Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Transkript

1 Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

2 Andre forhold når pasienten har epilepsi

3 Forhold som kan påvirke anfallstendensen Mange faktorer kan ha innvirkning på anfallstendensen Hva som virker anfallsutløsende er individuelt

4 Forhold som kan påvirke anfallstendensen Ved åkartlegge og redusere anfallsutløsende faktorer, kan anfall forebygges

5 Verktøy for kartlegging av anfall og Funksjonell analyse anfallsutløsende faktorer Døgnklokke Strukturert samtale

6 Funksjonell analyse av anfall Dato: Tid Foranledning Hva skjedde før anfallet? Anfallsbeskrivel se Gitt eventuell medikasjon? Konsekvenser Hva skjedde etter anfallet?

7 Døgnklokke Hensikt: få et best mulig inntrykk av forholdet aktivitet/hvile/anfall Markering av epianfall/suspekte episoder med rød pil SLIK BRUKES KLOKKA Bruk farger som markering på ytterste felt. HVIT: søvn GUL: oppvåkning ROSA: morgen/kveldsstell GRØNN: måltider BLÅ: aktiv, deltar i arbeid/aktivitet LILLA: passiv, hviler i stol/seng Vis med egne individuelle symboler type aktivitet. Eks. Fysisk aktivitet Skole/arbeid Hobby Ev. spesifiser aktivitet i indre sirkel Eks. + Ludo

8 Anfallsutløsende faktorer Stress Uregelmessig medikamentinntak Uregelmessig livsførsel Mangel påsøvn Feber Hormoner Obstipasjon Fysisk aktivitet Alkohol Spesifikke sansestimuli

9 Stress Både positivt og negativt stress kan utløse anfall

10 Et regelmessig liv Åutføre daglige aktiviteter til omtrent samme tid hver dag, kan forebygge anfall

11 Søvn og hvile Mangel påsøvn kan fremprovosere anfall Epileptisk aktivitet kan forstyrre søvnen

12 Menstruasjon og hormoner Enkelte kvinner med epilepsi kan få anfallsøkning i forbindelse med menstruasjon, eggløsning, graviditet, eller ved overgangsalder

13 Fysisk aktivitet En god balanse mellom aktivitet og hvile kan forebygge anfall

14 Skadeforebyggingog trygghetstiltak Noen anfall medfører økt skaderisiko. Skade kan forebygges ved hjelp av: - Beskyttelsesutstyr - Tilrettelegging av fysiske omgivelser - Etablere nye rutiner Anfallsvarsling kan gi økt trygghet og frihet i hverdagen.

15 Epilepsi og vannaktiviteter Det måtas spesielle hensyn når det gjelder personer med epilepsi og aktivitet i vann

16 Overbeskyttelse Personer med epilepsi har økt risiko for åbli overbeskyttet av sine omsorgspersoner Dette medfører ofte unødvendige begrensninger

17 Tilstander som kan forveksles med epilepsi Mange tilstander kan være vanskelig åskille fra epilepsi Mistolking av ikkeepileptiske anfall kan føre til feilbehandling

18 Tilstander som kan forveksles med PNES (psychogenic nonepileptic seizures) Autisme Refluks Spasmer Bivirkninger Selvstimulering Migrene Psykiske lidelser epilepsi

19 PNES Epilepsiliknende anfall uten epileptiske forstyrrelser påeeg Anfallene kan likne alle typer epileptiske anfall

20 Autismespekterforstyrrelse (ASD) 30-40% av personer med ASD har også epilepsi Autistisk atferd kan se ut som epileptiske anfall og omvendt

21 Refluks Magesyre strømmer tilbake til spiserøret og gir sterke smerter og smerteatferd som kan se ut som toniske anfall

22 Spasmer Ufrivillige bevegelser i kroppen, for eksempel en spastisk tilstivning kan forveksles med et tonisk anfall Ufrivillige rykk kan se ut som myoklonier

23 Bivirkninger Feil valg av AEDskan gi økt anfallshyppighet (paradoksal effekt) Bivirkninger som sløvhet, atferdsendringer og skjelvinger kan forveksles med et fokalt anfall med automatismer, absenser eller myoklonier

24 Selvstimulering Repeterende, selvstimulerende bevegelser kan forveksles med et fokalt anfall med automatismereller med atypiske absenser

25 Migrene Noen former for migreneanfall kan forveksles med epileptiske anfall

26 Følelsemessige tilstander Panikkangst Depresjon Sinneutbrudd

27 Spørsmål til gruppearbeid Diskuter hva dere tror kan virke anfallsutløsende for den dere kjenner med epilepsi. Hvilke tiltak kan være aktuelle for å forebygge anfall? Diskuter hvordan tempoet i daglige gjøremål kan virke inn på personens mestringsfølelse. Kan dette tas hensyn til i hverdagen? Er dere noen ganger i tvil om personen har anfall, eller om atferden skylles andre ting? Hva kan dere i såfall gjøre for åfinne ut av om det er anfall?