Sykepleier/vernepleiers rolle i pasientforløpet Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme

Transkript

1 Sykepleier/vernepleiers rolle i pasientforløpet

2 Disposisjon Sykepleier/vernepleierrollen Arbeidsmodell, 3 fasemodellen Hvilke pasienter trenger ekstra tiltak? Eksempler på kartleggingsverktøy Erfaringer med 3 fasemodellen

3 Tverrfaglighet ved SSE Sykepl./ Vernepl. Lege/ Nevrolog Nevro / Psykolog Sosionom Pasient Nevrofys. Fysio/Ergo Ernæringsfysiolog Spes.Ped.

4 Sykepleier/vernepleiers ansvarsområde Planlegge, tilrettelegge og koordinere pasientforløpet ved SSE Observere og dokumentere anfall, virkning og evt. bivirkning av medisinsk behandling Foreslå miljømessige tiltak/endringer, samt observere effekt Gi individuelt tilpasset informasjon og opplæring til pasient, pårørende og lokalt hjelpeapparat

5 En sårbar pasientgruppe

6 Bakgrunn for arbeidsmodellen Pasienter med kompleks, behandlingskrevende epilepsi og autisme Hensikt med innleggelse: Optimalisere medisinsk behandling, foreslå oppfølging og tiltak lokalt etter behov 3 fasemodell basert på samarbeid mellom kompetansesenteret, pasient, foreldre, andre nærpersoner og lokale tjenesteytere

7 3-fasemodellen Kartleggings fase Hospitaliseringsfase Oppfølgingsfasen Kartlegging Informasjonsutveksling Forberedelser Tilrettelegging Avklare forventninger Behandlingsplan Mottagelse Undersøkelser Observasjoner Diagnostisering/ anfallsklassifisering Dialog/undervisning Dokumentasjon Utskriving Evaluering Bidra til: Kompetanseoverføring Kunnskap og forståelse mellom ulike aktører Fokus på IP og IOP Videre plan for behandling

8 Kartleggingsfasen Kartlegging og informasjonsutveksling gjennom telefonintervju og sjekklister Forberedelse av undersøkelser hjemme Individuell tilrettelegging i avdelingen Avklare forventninger Behandlingsplan

9 Hospitaliseringsfasen Mottakelse i avdelingen Gjennomføring av planlagte undersøkelser, som for eksempel EEG, LTM og blodprøver Ulike observasjoner, undersøkelser og tester Utprøving av tiltak Systematisk dokumentasjon

10 Hospitaliseringsfasen forts. Bruk av ulike kartleggingsverktøy Diagnostisering anfallsklassifisering og evt. justering av medisiner Dialog med nærpersoner og lokalt hjelpeapparatundervisning/ukentlige samtaler

11 Hospitaliseringsfasen forts. Evaluere tiltak og medisinsk behandling Utskrive med konklusjoner/anbefalinger, epikrise og rapporter Henvise til videre utredning lokalt ved behov Avsluttende tverrfaglig møte med pasientens nærpersoner

12 Oppfølgingsfasen Kompetanseoverføring/videokonferanse med nærpersoner og lokalt hjelpeapparat Undervisning og veiledning Dialog om mulige tiltak forankret i IOP/IP Felles vurdering av anbefalte tiltak Evaluering og videre plan

13 Hvilke pasienter trenger ekstra tiltak? Forventede vansker i forhold til innleggelse og gjennomføring av nødvendige undersøkelser Behov for bistand i lokalt hjelpeapparat i forhold til behandling og tiltak (IP, ansvarsgruppe, sosiale stønader etc) Pasient, pårørende og/eller lokalt hjelpeapparat uttrykker et behov for hjelp til å håndtere spesielle situasjoner

14 For eksempel behov for veiledning i forhold til å differensiere mellom symptomer på epilepsi og autisme opplæring i åhåndtere og behandle epileptiske anfall hjelp til å vurdere bruk av akutt anfallstoppende medisin, medisinering hjelp til forslag om tiltak i miljø, et epilepsivennlig miljø

15 Kartlegger og observerer anfall Anfallsobservasjon/ funksjonell analyse Fører anfallskalender Evt. Døgnklokke Observasjonskamera

16 Døgnklokke Hensikt: få et best mulig inntrykk av forholdet aktivitet/hvile/anfall Markering av epianfall/suspekte episoder med rød pil SLIK BRUKES KLOKKA Bruk farger som markering på ytterste felt. HVIT: søvn GUL: oppvåkning ROSA: morgen/kveldsstell GRØNN: måltider BLÅ: aktiv, deltar i arbeid/aktivitet LILLA: passiv, hviler i stol/seng Vis med egne individuelle symboler type aktivitet. Eks. Fysisk aktivitet Skole/arbeid Hobby Ev. spesifiser aktivitet i indre sirkel Eks. + Ludo

17 Funksjonell analyse av anfall Dato: Tid Foranledning Hva skjedde før anfallet? Anfallsbeskrivelse Gitt eventuell medikasjon? Konsekvenser Hva skjedde etter anfallet?

18 Erfaringer med tre fase modellen EEG registreringer vellykket gjennomført, bare unntaksvis avbrutt Færre reinnleggelser for å skille atferd/epileptiske anfall ved hjelp av EEG Økt kunnskap hos personalet ved SSE til beste for flere pasienter

19 Alt henger sammen Økt forståelse i forhold til dobbeltdiagnosen epilepsi og ASD Anfall Psykiske faktorer Miljøbetingelser

20 Nærpersoners tilbakemeldinger Økt kunnskap - har gjort at nærpersoner lettere ser hvordan miljøfaktorer påvirker anfallsfrekvensen til pasienten - har bedret forståelsen for kompleksiteten i pasientens situasjon - har ført til endringer i pasientens dagsplan og individuelle plan

21 Tilbakemeldinger forts. Endringer i dagsplanen opplevdes positivt for pasienten ting går lettere Nærpersoner fikk økt kunnskap om hvordan epileptisk aktivitet kan påvirke pasientens dagsform (f.eks. nedsatt konsentrasjonsnivå, evne til å lære) Større trygghet i forhold til å håndtere epileptiske anfall

22 FAKTA Happiness is a very powerful anticonvulsant Fenwick 1990