Hva er epilepsi? HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? Hva er årsaken til epilepsi?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva er epilepsi? HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? Hva er årsaken til epilepsi?"

Transkript

1 W Barn med epilepsi

2 HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: Mail: BETJENT Mandag og Tirsdag ( ) Torsdag ( ) FORFATTERE Bearbeidet til norsk ved Norsk Epilepsiforbund Astrid Nustad (overlege), Ingunn Malmberg (sykepleier) ISBN REVIDERT Februar 2014 Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet. Kontakt EpiFon1 for å få noen å prate med. Her finner du trenede likemenn som selv har diagnosen eller er pårørende til noen med epilepsi. Alle likemenn har tausehetsplikt. Det er godt å være foreldre, men det kan også være anstrengende og fylt med utfordringer. Vi deler våre barns gleder, men også deres sorger og bekymringer. Dette gjelder ikke minst når barna våre blir syke da er det spesielt viktig ar foreldrene kan trå til og støtte barnet. Dette gjelder også når det dreier seg om epilepsi. Hensikten med denne brosjyren er å gi foreldrene mer kunnskap om epilepsi, slik at de kan hjelpe barna sine å leve med epilepsien. Det skal helst være familien som kontrollerer epilepsien, og ikke epilepsien som kontrollerer familien. «Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv. Jeg hørte bråk fra Katrines soverom, jeg tror klokken var tre om natten. Vi gikk inn til henne, og hun var blå i ansiktet, pustet ikke og rykket i hele kroppen. Vi trodde begge to at hun holdt på å dø. Ingen av oss hadde sett et krampeanfall før, og ante ikke hva det var. Da ambulansen kom, sov hun rolig.» Slik opplever mange foreldre sitt barns første anfall. Ofte tar det lang tid før angsten slipper taket. Når det første sjokket har lagt seg, er det mange spørsmål om sykdommen, hverdagen og fremtiden som presser på: Hvorfor har han fått epilepsi? Er det min skyld? Vil han klare seg normalt i skolen? Kan han få en utdannelse? Kan han dø av et anfall? Kan vi kontrollere anfallene? Kan han sove på eget rom? Vil det komme flere anfall? Kan hun fortsette å ri? Hvordan vil familien reagere? Hva vil vennene hennes si? Dette er noen av de mange spørsmålene foreldrene, barnet og den unge stiller seg, og i denne brosjyren forsøker vi å svare på noen av dem. Hva er epilepsi? Epilepsi viser seg ved spontane og gjentatte anfall som oppstår på grunn av plutselig, forbigående forstyrrelse i en større eller mindre del av hjernen. Anfallene kan opptre forskjelllig fra person til person, og samme person kan ha mer enn én anfallstype. Anfallene kan påvirke bevisstheten i større eller mindre grad. I hjernen er det mange milliarder nerveceller, og disse formidler impulser til og fra hjernen, slik at vi blir i stand til å motta, forstå og handle. Nerveimpulser er svake, elektriske impulser som føres fra en nervecelle til en annen. Overføringen av impulser skjer ved hjelp av noen kjemiske stoffer, såkalte signalstoffer. Noen signalstoffer er hemmende og bremsende, andre er fremmende og aktiverende. Dersom det oppstår ubalanse mellom de hemmende og de fremmende signalstoffene, kan det resultere i et epileptisk anfall. Et epileptisk anfall kan sammenlignes med en liten elektrisk storm i hjernen, som fremkaller en kraftig elektrisk utladning. Denne utladningen kan omfatte en større eller mindre del av hjernen det er derfor anfallene er forskjellige. Hva er årsaken til epilepsi? Det er mange forskjellige barneepilepsier, og de kan ha flere årsaker: Epilepsien kan skyldes arvelige forhold som for eksempel ved absense-epilepsi, juvenil myoklon epilepsi eller Rolandisk epilepsi. I disse tilfellene er alle undersøkelser av hjernen normale, bortsett fra EEG-undersøkelsen. I andre tilfeller finner man forandringer i hjernen som kan forklare 1

3 epilepsien: medfødte bygningsfeil, arr som er dannet på grunn av surstoffmangel eller hjerneblødning i spedbarnsperioden, arr etter hjernehinnebetennelse (meningitt), alvorlig hjernerystelse, stoffskiftesykdommer og andre hjernesykdommer. Det er likevel viktig å understreke at i ni av ti tilfeller viser alle undersøkelser at hjernen til barnet er helt normal bortsett fra at EEGundersøkelsen kan vise tegn til epilepsi. Hvordan er barn med epilepsi? Barn med epilepsi er like forskjellige som alle andre barn. Det eneste de har felles, er at de har epilepsi. Men epilepsien opptrer på mange måter og påvirker det enkelte barn vidt forskjellig. Selv om det er noen fellestrekk, kan det være vanskelig å generalisere. Hvilken form for epilepsi har barnet mitt? Epileptiske anfall deles hovedsakelig i to grupper: Generaliserte anfall ser ut til å starte i hele hjernen samtidig. Fokale anfall starter i et avgrenset område i hjernen (fokus). Hvilke undersøkelser og behandling som blir aktuelt, er avhengig av om barnet har fokal eller generalisert epilepsi. Ved å gi en god beskrivelse av anfallene, kan foreldrene hjelpe legen med å klassifisere dem. Generaliserte anfall ABSENSER Svært kortvarige episoder med bevissthetstap. Barnet stopper opp i det han eller hun holder på med, får et tomt, stirrende blikk og svarer ikke på tiltale. Anfallene kommer uten forvarsel, og går over etter få sekunder. Absensene opptrer gjerne mange ganger om dagen, og barnet er ofte ikke klar over at det har hatt et anfall. Noen barn kan få absenser som varer litt lengre, og kan få lette rykninger i munnvikene eller øyelokkene, eller hodet kan sige litt ned. Oftest opptrer absenser hos barn mellom 4-10 år, og de kan lett få problemer på skolen, fordi de mister tråden i undervisningen. GENERALISERTE TONISK-KLONISKE ANFALL (GTK) Krampeanfaller, den anfallsformen folk stort sett forbinder med epilepsi. Anfallet starter vanligvis med at barnet mister bevisstheten og alle muskler blir stive (tonisk fase). Ut av munnen kan det komme fråde. Barnet kan utstøte en rar/ulende lyd. Det skjer når luften blir presset ut av lungene og opp gjennom stemmebåndene. Dette er altså en ren mekanisk påvirkning. Barnet merker ingenting. I denne fasen slutter barnet å puste, og blir gusten, grå og senere blåaktig, i ansiktet. Etter sekunder avløses stivheten av rytmiske krampetrekninger i ben og armer (klonisk fase). Barnet begynner å puste igjen.. Ufrivillig avgang av urin og avføring kan forekomme. Når anfallet er over, kan barnet være forvirret og uklar i noen minutter. Mange har hodepine og føler seg utilpass i flere timer. Barnet vil gjerne sove etter et GTK-anfall. Enkelte barn har anfall som bare inne holder den toniske eller kloniske fasen. Da kalles anfallene «toniske» eller «kloniske». MYOKLONE ANFALL Karakteristisk er kortvarige rykninger i armene og skuldrene, av og til også i bena. Rykningene kan komme enkeltvis eller i serier. ATONISKE ANFALL Barnet mister kraften i kroppen og faller overende. Fokale anfall FOKALE ANFALL MED BEVART BEVISSTHET Anfallene varierer svært i utforming avhengig av i hvilken del av hjernen de starter. Barnet kan få rykninger i arm eller ben. Det kan få anfall med rar lukt eller smak, sug i magen eller ufrivillig vannlating. Noen kan også få anfall med psykiske symptomer som angst, frykt eller merkelige synsopplevelser. Barnet er bevisst under hele anfallet, og kan huske det som skjedde. FOKALE ANFALL MED NEDSATT BEVISSTHET Barnet har nedsatt bevissthet under anfallet. Det reagerer ikke på tiltale, og de aller fleste har såkalte automatismer det vil si at de for eksempel kan plukke på tøyet sitt, smatte, svelge, lage grimaser eller repeterer om og om igjen det de holdt på med. Andre vandrer planløst rundt. De kan også sitte stille og stirre tomt ut i luften. Enkelte barn reagerer uforutsett og voldsomt hvis de blir forstyrret under anfallet. Anfallene varer sjelden mer enn 3-4 minutter. Barnet kommer langsomt til seg selv igjen og vil ofte være trett. FOKALE ANFALL SOM GENERALISERES Både fokale anfall med og uten nedsatt bevissthet kan gå over i et generalisert anfall, oftest et GTK-anfall. Det fokale anfallet vil da gi barnet et forvarsel, også kalt en «aura». En aura arter seg for eksempel som sug i magen, angst eller nummenhet i kroppen. Vi kjenner en rekke karakteristiske barneepilepsier. De har forskjellige typer anfall, har forskjellige EEG-forandringer og prognose. Både undersøkelser og behandling avhenger av epilepsiformen. I enkelte tilfeller kan barnets epilepsi være vanskelig å klassifisere korrekt. Ikke alle kramper er epilepsi Mange barn får bare ett stort krampeanfall i livet sitt, og de har ikke epilepsi. Det er blant annet derfor man nesten aldri starter behandling etter første anfall. Mange anfallssykdommer i barnealderen kan ligne mer eller mindre på epilepsi, men er det ikke, og da skal de naturligvis ikke behandles som epilepsi. Det gjelder for eksempel besvimelsesanfall med eller uten kramper de såkalte affektanfall hos småbarn migrene, svimmelhetsanfall, uregelmessig hjertevirksomhet og «stresskramper». Noen av disse tilstandene kan til forveksling ligne epilepsi. I de aller fleste tilfeller kan det avgjøres om barnet har epilepsi eller ikke, men en sjelden gang kan selv erfarne leger være i tvil. Er en god beskrivelse av barnets anfall viktig? Til tross for at vi i dag rår over mange verdifulle undersøkelser, er en grundig sykehistorie det viktigste for at legen skal kunne avkrefte eller bekrefte diagnosen epilepsi. Det er derfor svært viktig at man gir legene så presise opplysninger som mulig, både om selve anfallet og om hva som skjedde før og etter. Lette epilepsiformer hos barn Her vil vi ta for oss Rolandisk epilepsi, absenceepilepsi, juvenil myoklon epilepsi med oppvåkningsanfall og refleksepilepsi. ROLANDISK EPILEPSI I barnealderen er Rolandisk epilepsi den hyppigste epilepsiformen. Den starter ofte i begynnelsen av skolealderen og enkelte barn får bare noen ganske få anfall i livet sitt. Barnet har fokale anfall med eller uten generalisering. Epilepsiformen er godartet, og forsvinner ofte etter 2-3 år og senest i puberteten. 2 3

4 Anfallene ved Rolandisk epilepsi er karakteristiske. De har en tendens til å opptre om natten og starter med prikking og stikking i den ene munnviken og i tungen, etterfulgt av rykninger i munnviken. Barnet er som regel våkent under anfallet, det gurgler og smatter, men kan ikke snakke. Anfallet er som regel kortvarig og varer i 1-2 minutter. Av og til får barnet rykninger i den ene siden av kroppen og gå over i et generelt krampeanfall. Barnet mister bevisstheten og blir blålig i ansiktet. Hvor hyppig anfallene opptrer, varierer fra barn til barn. Noen har ganske få anfall, andre mange, og hos noen kommer de periodevis. Diagnosen bekreftes ved karakteristiske EEG-forandringer som sees tydelig under søvn. Epilepsien skyldes elektriske utladninger som er lokalisert til sentrale deler av temporallappen. Området er på størrelse med en ert og heter det Rolandiske området. Barna utvikler seg normalt. Ca. halvparten av de barna som har Rolandisk epilepsi har lettere lærevansker. Ved Rolandisk epilepsi finner man aldri tegn på feil i hjernen, og det er sjelden grunn til å ta CT eller MR-undersøkelser. De fleste tilfellene er antakelig arvelige, også om man ikke kjenner til at andre i familien har eller har hatt diagnosen. Får barnet få og lette anfall, er det ikke nødvendig med behandling, men ved hyppige anfall gir man medisiner. ABSENSEEPILEPSI Absenceepilepsi er en generalisert barneepilepsi med absenser. Anfallene kan debutere når som helst i barneårene, men oftest i 4-8 års alderen. Barna utvikler seg normalt, og man kan ikke påvise forandringer i hjernen. Anfallene varer noen få sekunder. De begynner og slutter plutselig, som når man tenner og slukker en lampe. Barnet blir fjernt med tomt blikk, kan få små rykninger rundt øynene eller trekninger ved munnen og man får ikke kontakt med vedkommende. Hyppigheten varierer fra få anfall per uke til mange hundre om dagen, og de kan provoseres av tretthet, stress, sterkt lys og skolearbeide som barnet synes er vanskelig. I sjeldne tilfeller er anfallene langvarige, og halvparten av barna med absenseepilepsi får også GTK-anfall. Forløpet er godartet. De fleste barna blir anfallsfrie ved behandling med medikamenter, og mange forblir anfallsfrie etter avsluttet medikasjon. Noen av barna med absenseepilepsi har lettere lærevansker, men de fleste klarer seg normalt i skolen. JUVENIL MYOKLONISK EPILEPSI (JME) JME er en generalisert epilepsi som starter i ungdomsårene. Tendens til slike anfall kan gå igjen i enkelte familier. Symptomene er såkalte myoklonier i forbindelse med oppvåkningen, GTK anfall, og kanskje typiske absenser. Oppvåkningsmyokloniene er meget karakteristiske for diagnosen. Ofte venner barna seg så meget til symptomene at de glemmer å opplyse om dem. Det typiske er voldsomme rykninger i den ene eller begge armene, eventuelt i korte serier. De kan være så voldsomme at tannbørste, kopp eller lignende slynges ut av hånden. De kan også være usynlige og føles da som elektriske støt. JME starter vanligvis mellom år, og anfallene provoseres av manglende søvn eller av alkohol. Oftest starter tilstanden med myoklonier, og senere kommer GTK-anfallene. I de fleste tilfellene er medisinsk behandling effektiv. Det betyr at man forholdsvis lett får anfallene under kontroll. For de fleste er risikoen for å få anfall hvis de slutter med medisinen så stor at legen anbefaler at behandlingen fortsetter i årevis kanskje hele livet. Skolegangen kan være vanskelig for en som har JME, og det er viktig at foreldre, skole og lege samarbeider. Den unges utdannelsesmuligheter bør man diskutere på et tidlig tidspunkt. Man må ta hensyn til den unges lyst og evner, og man på vurdere hvilke risiko epilepsien vil kunne medføre. 4 5

5 MYOKLON ASTATISK EPILEPSI (DEN GODARTEDE FORMEN) Epilepsiform hos småbarn som oftest starter mellom 1-6 år. Barna har to typer anfall. Dels får de myoklonier, det vil si enkeltrykninger i hode og lemmer, dels astatiske anfall der barnet blir slapt som en filledukke, synker sammen eller nikker med hodet. EEG er ofte normalt, men kan vise epileptiske forandringer. De fleste tilfellene er godartede og forsvinner etter 1-2 år, men mindre godartede varianter finnes. Behandlingen kan være vanskelig. REFLEKSEPILEPSI Anfallene utløses av ytre fysiske, kjemiske eller psykiske påvirkninger. Barna får fokale anfall med eller uten generalisering på stranden der solen glitrer i vannet, i bilen når man kjører gjennom en allé med solglimt i trærne eller på toget som passerer lysmaster i sterk, lav sol, på diskotek.dette er en godartet barneepilepsi som ofte forsvinner med alderen. For å unngå anfall, må man forsøke å holde barnet unna de provoserende situasjonene. I kraftig sollys anbefales polaroide solbriller. I lette tilfeller er det ikke nødvendig med behandling. Vanskelige epilepsiformer hos barn Ved alvorlig epilepsi mener man de tilfellene der anfallene ikke umiddelbart kan kontrolleres med medisin og/eller de epilepsiformer der man erfaringsmessig vet at det er stor risiko for utviklingsforstyrrelser og lærevansker i skolen. Hos barn som er forsinket i utviklingen kan epilepsien være årsak til forsinkelsen. I andre tilfeller har barnet en hjerneskade som både gir forsinkelse i utviklingen og epileptiske anfall. INFANTILE SPASMER/WEST SYNDROM Anfallene starter i 3-9 måneders alder. De består av kortvarige rykninger (spasmer) i musklene. Hvis barnet ligger, løfter det hodet, armene og bena. Disse spasmene kommer i serier hvert 5. sekund i et par minutter. Ved EEG finner man typiske forandringer, og ut fra disse kan man stille diagnosen infantile spasmer. I mange tilfeller kommer anfallene igjen etter et halvt til et år. Da er anfallene vanskelige å behandle, og barna vil i 85% av tilfellene få en utviklingshemming. Årsaken til infantile spasmer er som regel medfødt hjerneskade eller fødselsskade. I enkelte tilfeller er barna forsinket i utviklingen allerede før epilepsien starter. MYOKLON ASTATISK EPILEPSI: Anfallene starter i 1-5 års alder. Barnet slår ut med armene, eller sparker med bena og blir deretter fullstendig slapt (astatiske anfall). Barnet mister hodet, nikker eller faller overende. I tillegg kan man se fjernhet og krampeanfall (GTK). EEG-undersøkelsen kan bidra til å stille diagnosen. Barna er oftest normalt utviklet når anfallene starter. Hos ca halvparten vil man se at barnets utvikling stopper opp, de blir forsinket i utviklingen og utviklingshemmet. Til tross for medisinsk behandling vil disse barna ofte fortsatte å ha anfall i noen år og vil sannsynligvis bare få lettere senfølger i form av lærevansker. Vanligvis må man bruke flere medisiner for å holde anfallene i sjakk. Anfallene stanser ofte i skolealder. LENNOX-GASTAUT SYNDROM Lennox Gastaut syndrom er en epilepsiform som ligner myoklonastatisk epilepsi. Barnet mister all kraft i muskulaturen, mister bevisstheten et kort øyeblikk og faller om (atoniske anfall). Noen barn får kraftige rykninger men våkner ganske raskt. Anfallene kan komme i serier. Som regel ser man tilbakegang av ferdigheter, stagnasjon i utvikling og adferdsforstyrrelser. Anfallene fortsetter inn i voksen alder. SYMPTOMATISK FOKAL EPILEPSI Denne epilepsitypen kan starte i alle aldersgrupper, men i de vanskeligste tilfellene starter de allerede i første levemåned. Anfallene er oftest små, og kan være vanskelige å oppdage. I noen tilfeller stanser barnet bare opp en kort stund, stivner og får et fjernt blikk. Noen får smatte- eller tyggebevegelser, andre rykninger i den ene armen eller benet, eller i en del av ansiktet. EEG viser som regel at epilepsien utløses fra ett bestemt sted i hjernen. I begynnelsen kan EEG være normalt. Anfallene kommer hyppig, det vil si daglig. Som regle må barnet behandles med flere medikamenter. Barna vil oftest være normalt utviklet, men får man ikke anfallene under kontroll kan de langsomt bli forsinket i utviklingen i forhold til sine jevnaldrende og få betydelige lærevansker. Ved en MR-undersøkelse kan man ofte påvise en forandring som kan være ne utviklingsforstyrrelse i en del av den grå hjernesubstansen. Noen få av disse barna kan opereres og bli anfallsfrie. Kan barnet merke anfallene? Små barn gråter ofte etter at anfallet er over. Vi vet ikke hvorfor de gråter, men det er ingen grunn til å tro at det er fordi det gjør vondt. Uansett om anfallene er små eller store, kan de føles ubehagelige. Mange anfall er forbundet med opplevelser som bare barnet kjenner. Det kan for eksempel være angst eller forstyrrende sanseopplevelser. Barn som har hyppige myoklonier kan oppleve at de mister ting de holder i hendene. Det er svært forskjellig hvordan barn reagerer etter anfallet. Noen kan ikke huske at de har hatt anfall, andre føler seg trette, har hodepine og er ømme i kroppen. Hvis et barn har mange små anfall i løpet av en dag, blir dagen «klipt» i stykker, og det blir vanskelig å følge med. Det kan resultere i at barnet blir oppgitt og lei seg. Aktuelle undersøkelser NEVROLOGISK UNDERSØKELSE Alle barna går gjennom en nevrologisk undersøkelse for å finne ut om det er tegn på en annen sykdom i hjernen. Dette er en vanlig, utvidet legeundersøkelse som ikke gjør vondt. Nerver, reflekser, muskler, barnets motoriske ferdigheter og koordinasjon undersøkes. Barnet blir bedt om å utføre forskjellige handlinger som for eksempel å løpe, hinke, stå på ett ben, kaste og gripe en ball, Refleksene undersøkes ved at man «slår» på armer og ben med en liten hammer. Det gjør ikke vondt. EEG-UNDERSØKELSE Ved en EEG-undersøkelse måles de elektriske hjernesvingningene, det vil si hjernens elektriske aktivitet. Undersøkelsen gjør ikke vondt, men noen synes likevel det er ubehagelig. Barnet ligger under undersøkelsen som tar ½ time. Det blir satt elektroder på hodebunnen, og EEG-maskinen tegner utslagene på papir. Mange barn synes det verste er klisteret i håret, men det fjernes ved alminnelig hårvask. I løpet av undersøkelsen forsøker man å gjøre forandringene på EEG tydeligere ved å påvirke barnet på forskjellige måter: med en lampe som blinker foran øynene, ved at barnet hyperventilerer et par minutter, eller ved søvn. Noen ganger forsøker man på forhånd å sørge for at undersøkelsen foretas på et tidspunkt når barnet vanligvis er trett. 6 7

6 En del barn har normal våken EEG-kurve, og de forandringene man ser ved epilepsi kommer først under søvn. Andre barn har bare forandringer i forbindelse med anfall. Resultatet av EEG-undersøkelsen kan være vanskelig å tolke, fordi barn med epilepsi kan ha normalt EEG, og barn som ikke har epilepsi kan ha epileptiske forandringer. I noen tilfeller kan man supplere den rutinemessige EEG-undersøkelsen med video eller 24-timers EEG. Ved video-eeg filmer man barnet for å se om det skjer noe med det når det er forandringer på EEG. Ved 24-timers EEG får barnet elektroder på hodet, og disse kobles til en båndopptaker på størrelse med en walkman. Båndopptakeren festes til et belte eller en vest beregnet til formålet. Barnet skal sove med elektrodene på. CT-UNDERSØKELSE Cerebral computertomografi (CT) er en røntgenundersøkelse av hjernen som gir en liten stråledose. Med denne undersøkelsen er det mulig å fremstille snittbilder av hjernen i ulike plan. MAGNETTOMOGRAFI (MR) Her benyttes ikke røntgenstråler, men et kraftig magnetfelt og radiobølger for å fremstille bilder. I de fleste tilfeller vil man velge MRundersøkelsen fordi oppløsningen er langt bedre enn ved CT, slik at selv svært små forandringer kan påvises. MR-undersøkelsen gjør ikke vondt, men barnet må ligge helt stille i minutter. I enkelte tilfeller sprøyter man inn et kontraststoff i blodårene for ytterligere å øke metodens følsomhet. Det gjør man også noen ganger ved CTundersøkelser. Dette er ikke vondere enn en vanlig blodprøve, men de fleste barn synes likevel det er ubehagelig. MR-maskinen bråker ganske mye, og noen barn synes det er vemmelig å ligge i «røret» som fotograferingen foregår i. Derfor kan det være nødvendig med en lettere bedøvelse til mindre barn. UNDERSØKELSE AV ØYNENE Øynene er en fremskutt hjernedel og et slags vindu til hjernen. Derfor får mange barn en rutinemessig undersøkelse av området bak øynene. Man kan blant annet se om trykket i hjernen er normalt, og om netthinnen og nervene til øynene er normale. Skal barnet behandles for epilepsi? Når barnet er undersøkt, kan legen som regel bekrefte eller avkrefte diagnosen epilepsi. Deretter legger foreldre, legen og eventuelt barnet en handlingsplan. Man vil alltid avveie fordeler og ulemper barnet vil ha av medisinsk behandling. Man begynner nesten aldri behandling etter første anfall. Mange barn får bare ett enkelt anfall i livet sitt. Andre får ganske få anfall med års intervall, og i slike tilfeller kan man også unnlate medisinsk behandling. Generelt kan man si at ved de mildeste former av de godartede barneepilepsiene gir man ingen behandling, eller man observerer barnet i en periode før man tar stilling til behandling. Hvilken epilepsimedisin skal barnet ha? Vi får stadig flere og mer effektive epilepsimedisiner med færre og færre bivirkninger. Noen medikamenter virker særlig godt på et bestemt epileptisk syndrom, og noen kan forverre epilepsien. Blant annet derfor er det viktig å få stilt riktig syndromdiagnose. Som førstevalgspreparat velges generelt de medikamenter som man har mest erfaring med og som man vet gir færrest bivirkninger. Viser det seg at dette medikamentet ikke virker etter hensikten eller gir bivirkninger, skifter man til et annet preparat. Noen ganger prøver man to, tre eller flere preparater før man finner det med best effekt og færrest bivirknigner. Valget av medisin er alltid basert på erfaringer man har fra andre barn med lignende epilepsi. Enkelte foreldre har inntrykk av at man eksperimenterer med forskjellige medikamenter på deres barn, men det er altså en veloverveid begrunnelse for den rekkefølgen man velger medisinen i. Behandlingen starter alltid som monoterapi, det vil si behandling med bare ett preparat i små doser. Deretter øker man langsomt til man får effekt uten bivirkninger. Hvis ett preparat ikke er tilstrekkelig, kombinerer man to medikamenter. Noen går godt sammen, andre ikke. Har medisinen bivirkninger? Mange barn får ingen bivirkninger, og noen har «bare» bivirkninger som tretthet og uopplagthet en kort periode etter behandlingsstart til de har vent seg til medisinen. Ved lavere doser er bivirkninger sjelden et problem. Noen bivirkninger avhenger av dosen, det vil si at man kan minske eller fjerne bivirkningene ved å redusere dosen. Disse doseavhengige bivirkningene viser seg oftest som tretthet, uopplagthet, svimmelhet og hodepine. Andre bivirkninger er uavhengige av doser, Det betyr at man er nødt til å holde opp med medisinen for å bli kvitt bivirkningene som for eksempel kan være vektøkning eller utslett. Det er meget sjelden man opplever mer alvorlige bivirkninger. Skal barnet gå til kontroll? Ja! Er barnet under behandling for epilepsi, skal det gå til kontroller. I begynnelsen vil det ofte være med måneders mellomrom, senere kanskje bare en eller to ganger i året. For å kunne følge med på hvor ofte barnet har anfall, og for å vurdere om medisinen hjelper, bør man føre anfallskalender som man får hos legen, og denne leveres tilbake utfylt ved hver kontroll. Ved kontrollen diskuteres blant annet: Hvordan barnets livskvalitet er generelt. Kan det gjøres noe for å bedre den? Hvordan håndterer barnet selv epilepsien, påvirker anfallene barnets hverdag? Hvordan håndterer familien barnets epilepsi? Er det behov for ytterligere undersøkelser? Har barnet faglige eller sosiale problemer på skolen? Er det problemer hjemme? Får barnet riktig medikament og riktig dose? Får barnet bivirkninger av medisinen og hvilke? Hva kan gjøres med det? Kan behandlingen endres? Skal det tas blodprøver, og skal medisinmengden i blodet måles? Hvor ofte har barnet anfall? Er anfallene som før, er de blitt mildere eller kraftigere? Har barnet eller foreldrene spesielle spørsmål de ønsker å drøfte? Skal medisinen i blodet kontrolleres? «Hva er det korrekte medisinnivået i blodet for barnet mitt?» Det korrekte nivå i blodet er den mengde stoff som skal til for å kontrollere anfallet. Man tilstreber den laveste mengde medisin i blodet som kontrollerer anfallene og som ikke gir bivirkninger. Er barnet anfallsfri, behøver man ikke øke dosen selv om konsentrasjonen i blodet er lav. Hvis blodnivået er høyt og barnet ikke har noen bivirkninger, er det heller ingen grunn til å gjøre noe. 8 9

7 Når kan man måle medisinen i blodet? Man kan først måle medisinen i blodet én til to uker etter at medisinen er trappet opp til full dose. For å være sikker på å få et svar man kan bruke, skal blodprøven tas om morgenen før barnet får morgenmedisinen sin. Måling av medisin i blodet er spesielt viktig: hvis barnet har anfall på tross av behandling hvis barnet plutselig får anfall etter en anfallsfri periode hvis baret får flere typer medisin hos helt små barn Kan medisinen skade hjernen? Nei, vi har ingen holdepunkter for at moderne epilepsimedisiner i normale doser skader hjernen. Praktisk om epilepsimedisiner Dersom medisinene glemmes er den generelle regelen at man skal ta de med det samme man oppdager at man har glemt den, eventuelt sammen med neste dose. Glemmer man for eksempel å ta medisinen pm kvelden, bør man ta den neste morgen sammen med den nye dosen, Tar man medisin bare hver kveld, altså én gang i døgnet, tar man den neste morgen i stedet. Dersom legen har særskilte instrukser i forhold til dette, skal selvsagt disse følges. Dersom barnet kaster opp innenfor ½time etter at det har fått medisin, må man gjenta dosen. I noen tilfeller kan medisinen tas som stikkpiller. Er man i tvil, bør man snakke med legen. Ved diaré gir man medisinen som vanlig. Fortsetter diareen, kan det bli nødvendig å gi ekstra væske eller lignende, og da skal man henvende seg til legen. Behandling av epilepsi med medisiner er forebyggende, det vil si at man skal ta medisin for å unngå anfall. Ved de alvorlige epilepsiformer vil det ofte være nødvendig å fortsette med medisin hele livet. Praktiske råd vedrørende medisinen 1. Medisinen skal stå i et skap utilgjengelig for mindre barn. 2. Gi medisinen til samme tid hver dag, helst på tidspunkter som passer inn i familiens rytme, for eksempel ved tannpuss eller i forbindelse med måltidene. Da er det lettere å huske. 3. Bruk doseringseske. Den kan fylles med 1 eller 2 ukers forbruk. Da kan man alltid se om man har husket medisinen. 4. Husk at barnet skal drikke vann eller lignende til medisinen. 5. Husk å ta med medisinen på turer eller ferier. 6. Ikke endre dosen uten å spørre legen. 7. Det kan være risikabelt å slutte med medisinen uten videre. 8. Ikke ta morgendosen før det skal tas blodprøve. 9. Snakk med legen hvis du får mistanke om bivirkninger. Å leve med epilepsi i hverdagen Fortell sannheten på en enkel måte som barnet kan forstå. Til det lille barnet kan man for eksempel si: «Du hadde anfall og kunne ikke snakke i noen minutter. Mamma og pappa ringte etter legen, men han sier at alt er i orden med deg.». Små barn merker lett at foreldrene er usikre eller redde. De kan tro at de er veldig syke, eller at det er deres 10 11

8 skyld at de har fått epilepsi. De kan også bli sinte over at foreldrene ikke kan få anfallene til å forsvinne. Det er helt naturlig at små barn reagerer slik. For større barn har anfallene stor betydning for hvordan de oppfatter seg selv i forhold til vennene. De kan ha overdrevne forestillinger om hvor dramatiske anfallene ser ut, og være redde for å være sammen med andre. Andre klarer ikke å akseptere epilepsien sin, og derfor forstår de ikke hvorfor det må tas spesielle hensyn til dem. Disse barna må ha en utdypende forklaring og en mulighet for å snakke med andre unge som har epilepsi. Det kan også være en god hjelp å se en film om epilepsi. Når ens barn får epilepsi kan foreldrene kan reagere med frykt, sorg og kanskje sinne når de får vite at barnet deres har epilepsi. Mange vil også bebreide seg selv og lete etter en forklaring på hva de har gjort galt. Å reagere kraftig følelsesmessig i denne situasjonen er helt normalt. Det er viktig at man har noen å dele sin engstelse og bekymring med sykehuspersonalet, ektefelle, familie eller gode venner. Det viktigste rådet til barnets foreldre, er at barnet skal leve så normalt som mulig og at man ikke overbeskytter det. Barnet bør fortsette med sine vanlige fritidsaktiviteter enten det gjelder fotball, sykling, ridning eller annet. Barnet kan naturligvis også være med på utflukter ned skole eller barnehage. Det er viktig at familien fortsetter livet sitt som vanlig med fellesaktiviteter, feriereiser og lignende. Barn med epilepsi kan i fritids- og idrettsaktiviteter. Barnet vil være en del av fellesskapet, og derfor er det viktig at man ikke hindrer det i å delta i fritidsaktiviteter som de andre driver med. Dessuten kan god kondisjon være med på å senke anfallshyppigheten. Dessuten får barn som er konsentrert om en oppgave sjeldnere anfall enn når man ikke er konsentrert.. Barn med epilepsi kan stort sett drive med de samme sportsaktiviteter som alle andre. Barnet må selv velge hva det har lyst til, og så får foreldrene være med på å tilpasse treningen ut fra barnets anfallssituasjon. Viser det seg at barnet får flere anfall av å drive med én form for idrett, kan man kanskje forsøke en annen. Ved store krampeanfall kan all form for vann være farlig. Barnet bør ikke bade i badekar, svømme, surfe, fiske eller drive med annen form for lek i vann uten tilsyn. Svømmelærer skal ha beskjed om barnets epilepsi, vite hvordan barnets anfall er og vite hva som skal gjøres i tilfelle anfall. Ved vannaktiviteter i forbindelse med skole/barnehage skal barnet ha entil-en tilsyn fra en voksen som har avlagt livredningsprøve. Enkelte barn får anfall i spesielle situasjoner eller anfallene blir fremkalt av spesielle forhold. Forventninger foran en bestem situasjon kan fremkalle flere anfall i en periode. Søvnmangel, hyperventilering og blinkende lys kan provosere frem anfall. Hvis barnet har søsken Naturligvis vil foreldrene gi mye oppmerksomhet til det barnet i søskenflokken som får epilepsi, men det er viktig at de andre barna også får sin del av oppmerksomheten, De skal vite hvilken diagnose deres bror eller søster har, at det ikke er farlig og forsikres om at det ikke er noens «skyld». Er barna store nok, skal de også vite hva som skal gjøres i tilfelle anfall. Åpenhet og dialog Åpenhet om diagnosen er svært viktig. Det er naturlig at man informerer den nærmeste familien, omgangskretsen, naboer og venner, barnehage og skole. Det er viktig at støttepersoner i institusjoner er godt informert om epilepsien, behandlingen og eventuelle forholdsregler. Jo bedre informert personalet i barnehage, skoler og SFO er, jo bedre er de i stand til å ta vare på barnet. Barnets lekekamerater og venner bør også informeres. Hvis barnet er i barnehage og de andre barna ikke har sett et anfall, er det ikke nødvendig å fortelle dem om epilepsi. Barn i skolealder kan derimot godt forstå informasjon om anfall de ikke har sett. Det er en god idé å sørge for at denne informasjonen blir gitt i samarbeide med barnet selv og med utgangspunkt i den aktuelle situasjonen. Norsk Epilepsiforbund kan stille opp med informatører til å fortelle om epilepsi i skolen/barnehagen. Mange barn med epilepsi vil være flaue og redde for å snakke om anfallene. Av hensyn til barnas fremtidige forhold til seg selv, kameratene og epilepsien sin, er det likevel viktig å motivere dem til å være med på å informere kameratene sine. Det fleste barn med epilepsi går i helt ordinær skole sammen med sine jevnaldrene. Noen kan av forskjellige grunner ha lærevanskeligheter. Det kan skyldes epilepsien som sådan, konsentrasjons- og oppmerksomhetsproblemer, bivirkninger av medisinen eller psykologiske eller sosiale faktorer. Man må være oppmerksom på om barnet har problemer av faglig eller sosial karakter i skolen, slik at man kan gripe inn i tide og finne en løsning på problemet. Det gjøres best i et effektivt samarbeid mellom foreldre, barn, skole og lege. En del barn må ha ekstra støttetimer eller annen form for spesialundervisning. Dersom det er spørsmål knyttet til hvorvidt barnet har særskilte utfordringer i skolen, kan det være aktuelt å ta kontakt med PPtjenesten

9 A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W VÅRE BROSJYRER: Norsk Epilepsiforbund Kort om epilepsi Epileptiske anfall og epilepsisyndromer Epilepsi hos barnehage og skolebarn Epilepsi og utdanning Epilepsi og sosiale rettigheter Epilepsi og fysisk aktivitet Epilepsi og autisme Epilepsi og utviklingshemming Epilepsi og førerkort Epilepsi og alkohol Epilepsi og graviditet Plutselig uventet død ved epilepsi Epilepsi hos eldre Epilepsi hos menn Epilepsi hos kvinner Psykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES) Epilepsi og ansettelse Epilepsi og tannhelse For deg som er taxi- eller buss-sjåfør Epilepsi og samliv Epilepsi og svømming Barn med epilepsi Epilepsi og medisiner W Barn med epilepsi Avsender: Norsk Epilepsiforbund Karl Johans gate 7, 0154 Oslo ,

For deg som er taxi- eller buss-sjåfør

For deg som er taxi- eller buss-sjåfør T HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Stine Jakobsson Strømsø, generalsekretær, Norsk Epilepsiforbund

Detaljer

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?

HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? B Kort om epilepsi HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi

Detaljer

K Epilepsi og alkohol

K Epilepsi og alkohol K HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Epilepsi og fysisk aktivitet

Epilepsi og fysisk aktivitet G HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET

EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Til deg som er KROPPSØVINGSLÆRER Informasjon om EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Denne brosjyren er til deg som underviser i kroppsøving for barn/ungdom der noen kan ha epilepsi. NEFU Denne brosjyren er til

Detaljer

EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET

EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Til deg som er KROPPSØVINGSLÆRER Informasjon om EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Denne brosjyren er til deg som underviser i kroppsøving for barn/ungdom der noen kan ha epilepsi. NEFU Denne brosjyren er til

Detaljer

Plutselig uventet død ved epilepsi

Plutselig uventet død ved epilepsi M HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dag Aurlien, overlege, Stavanger universitetssykehus,

Detaljer

V Epilepsi og svømming

V Epilepsi og svømming V HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Stine Jakobsson Strømsø, Norsk Epilepsiforbund Takk

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Epilepsi - kjønnsspesifikke problemstillinger HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?

Epilepsi - kjønnsspesifikke problemstillinger HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? O Epilepsi - kjønnsspesifikke problemstillinger HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål

Detaljer

Epileptiske anfall og epilepsisyndromer

Epileptiske anfall og epilepsisyndromer C Epileptiske anfall og epilepsisyndromer HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker

Detaljer

Epilepsi og ansettelse

Epilepsi og ansettelse R HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Seniorrådgiver Eva H. Johnsen ISBN 978-82-93215-11-0

Detaljer

EPILEPSI. Takling og observasjon av anfall. -takling -observasjon -dokumentasjon

EPILEPSI. Takling og observasjon av anfall. -takling -observasjon -dokumentasjon EPILEPSI Takling og observasjon av anfall -takling -observasjon -dokumentasjon Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen Anfallsklassifisering Partielle anfall

Detaljer

Psykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES)

Psykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES) Q HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Epilepsi og tannhelse

Epilepsi og tannhelse S HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Spesialtannlege dr. odont Kari Stohaug,TAKO senteret

Detaljer

Nektet adgang på restauranter,kino,teater i USA frem til 1970 Ektesakpsforbud i england frem til 1970

Nektet adgang på restauranter,kino,teater i USA frem til 1970 Ektesakpsforbud i england frem til 1970 Epilepsi Generelt om epilepsi Anfallsklassifisering Akuttbehandling Status epilepticus Behandling Differensialdiagnoser Barn og epilepsi Anfallsutløsende faktorer Epilepsiens historie Epilepsi - Gresk

Detaljer

Epilepsiundervisning. Generelt om epilepsi og anfall. Thorsten Gerstner MD Barnesenteret SSA

Epilepsiundervisning. Generelt om epilepsi og anfall. Thorsten Gerstner MD Barnesenteret SSA Epilepsiundervisning Generelt om epilepsi og anfall Thorsten Gerstner MD Barnesenteret SSA 2 Outlines definisjon epilepsi 3 Outlines definisjon epilepsi definisjon anfall 4 Outlines definisjon epilepsi

Detaljer

Epilepsi og førerkort

Epilepsi og førerkort J HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dr. med. Torkel Steen ISBN 978-82-93215-03-5 REVIDERT

Detaljer

Epilepsi og graviditet

Epilepsi og graviditet L HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Karl Otto Nakken, Avdeling for kompleks epilepsi

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

Epilepsi og utviklingshemming

Epilepsi og utviklingshemming I HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

U Epilepsi og samliv

U Epilepsi og samliv U HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Seniorrådgiver Eva H. Johnsen Gestaltterapeut, Sigvor

Detaljer

Epilepsi og sosiale rettigheter

Epilepsi og sosiale rettigheter F HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Kristin Moskvil, sosionom, Avdeling for kompleks

Detaljer

Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings

Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings * Disse helse- og sikkerhetsadvarslene oppdateres jevnlig for å forsikre at de er nøyaktige og fullstendige. Du finner den nyeste versjonen på oculus.com/warnings.

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Epilepsi og utdanning

Epilepsi og utdanning E HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

H Epilepsi og autisme

H Epilepsi og autisme H HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Iren Larsen, vernepleier og koordinator Merete Kleiven,

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi SSE

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi SSE Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

HODEPINE HOS BARN. Utarbeidet av: Spesialist i barnesykdommer Johan H. Hagelsteen, Oslo

HODEPINE HOS BARN. Utarbeidet av: Spesialist i barnesykdommer Johan H. Hagelsteen, Oslo HODEPINE HOS BARN HODEPINE HOS BARN Utarbeidet av: Spesialist i barnesykdommer Johan H. Hagelsteen, Oslo Utgitt av GlaxoSmithKline AS januar 2003 3 HODEPINE Hodepine er et vanlig symptom i barnealderen.

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

P Epilepsi hos kvinner

P Epilepsi hos kvinner P HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Epilepsi hos barn Utredning og behandling

Epilepsi hos barn Utredning og behandling Epilepsi hos barn Utredning og behandling Overlege Gertraud Leitner, seksjon for habilitering for barn og unge Barneavd. Sørlandet sykehus Kristiansand HF 25.10.07 Epilepsi - utredning Sykehistoriet Observasjoner

Detaljer

Har du slått hodet ditt? Informasjon til BARN om lette hodeskader

Har du slått hodet ditt? Informasjon til BARN om lette hodeskader Har du slått hodet ditt? Informasjon til BARN om lette hodeskader Dette heftet er oversatt og bearbeidet av prosjektdeltakerne i prosjektet Eleven med ervervet hjerneskade ved Øverby kompetansesenter etter

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER

Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER «Epilepsi handler om mye mer enn bare anfall» starter Inga Marie Tyskeberg med å fortelle i filmen. Kognitiv svikt er en ekstra

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Epilepsi hos barn - anfallsklassifisering. Overlege Viggo Lütcherath Barneavdelingen Sørlandet Sykehus HF Kristiansand

Epilepsi hos barn - anfallsklassifisering. Overlege Viggo Lütcherath Barneavdelingen Sørlandet Sykehus HF Kristiansand Epilepsi hos barn - anfallsklassifisering Overlege Viggo Lütcherath Barneavdelingen Sørlandet Sykehus HF Kristiansand Epilepsi Største diagnosegruppe innenfor de nevrologiske lidelsene Nye undersøkelsesmetoder

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall Panikkanfall Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Oktober 2013 Forskjellig måte å være redd. Eg blei redde Eg hadde panikk Eg blei livredde Eg va fulle av angst Eg hadde panikkanfall Panikk anfall Panikkanfall

Detaljer

Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn. epilepsisenteret - SSE

Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn. epilepsisenteret - SSE Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn epilepsisenteret - SSE Innhold Utredning for en eventuell operasjon... s. 3 Operasjonsmetoder... s. 5 Etter operasjonen... s. 5 Senere epilepsiutredning... s.

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert RAADS-R Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert Det kommer til å ta en halv til en time å besvare spørsmålene i spørreskjemaet. Ta en pause om du blir sliten og fortsett når du har hvilt deg litt.

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Epilepsi hos barnehage og skolebarn

Epilepsi hos barnehage og skolebarn D Epilepsi hos barnehage og skolebarn HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Silje Systad

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Allergi og Hyposensibilisering

Allergi og Hyposensibilisering Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en

Detaljer

Foto: PhotoDisc, illustrasjonsfoto. Om epileptiske syndromer hos barn for helsepersonell

Foto: PhotoDisc, illustrasjonsfoto. Om epileptiske syndromer hos barn for helsepersonell Foto: PhotoDisc, illustrasjonsfoto Om epileptiske syndromer hos barn for helsepersonell Foto: PhotoDisc, illustrasjonsfoto Om epileptiske syndromer hos barn E pilepsi hos barn ytrer seg noe annerledes

Detaljer

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R Skåringsnøkkel for SCL-90-R Kroppslige plager (Somatization) Gjenspeiler rapportering av symptomer som matthet, svimmelhet, kvalme, urolig mave, muskelsmerter, varme-/kuldetokter, nummenhet/prikking/svakhet

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Behandling av Hodepine hos barn. Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015

Behandling av Hodepine hos barn. Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015 Behandling av Hodepine hos barn Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015 NB Problematisk tilbakevendende hodepine (HP) hos barn er OFTEST MIGRENE 7-10% ca Barn tåler innigranskauen mye! Slutter relativt

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

Kirurgisk behandling av epilepsi hos voksne. epilepsisenteret - SSE

Kirurgisk behandling av epilepsi hos voksne. epilepsisenteret - SSE Kirurgisk behandling av epilepsi hos voksne epilepsisenteret - SSE Foto: Rikshospitalet, illustrasjonsfoto Målgruppe Voksne med epilepsi Utgiver Epilepsisenteret - SSE / Nevroklinikken, Rikshospitalet

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA)

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) Versjon av 2016 1. HVA ER PFAPA 1.1 Hva er det? PFAPA står for Periodic Fever Adenitis Pharyngitis Aphthosis.

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud Alltid litt sterkere Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud De fleste spørsmål vi må ta stilling til i hverdagen er lette. Kan du kjøpe melk? Når kommer du hjem i dag? Hver dag tar vi stilling til de små

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

Ombudets uttalelse i sak 12/641

Ombudets uttalelse i sak 12/641 Vår ref.: Dato: 12/641 23.01.2014 Ombudets uttalelse i sak 12/641 Saksnummer: 12/641 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2008) 4 Dato for uttalelse:4. november 2013 Sammendrag melding

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi SSE.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Til deg som bruker antidepressiva

Til deg som bruker antidepressiva Til deg som bruker antidepressiva Myter og fakta om antidepressive legemidler ved behandling av angst og depresjon Lars Tanum, overlege dr. med. Desember 2003 Om heftet Depresjon og angst er blant de hyppigste

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose SØ-109025 Til deg som er barn og skal ha narkose Til foreldre/foresatte Dette heftet er en veiledning til barnet og foreldre/foresatte. Del én inneholder informasjon til de voksne. Den vil gjøre dere forberedt

Detaljer

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 1 SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 2 Søvnhygiene er betegnelsen på gode og enkle søvnvaner. Disse grunnleggende vanene har man gjennom vitenskapelige undersøkelser fått dokumentert virker positivt inn

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris)

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris) Allergivaksinasjon Allergivaksinasjon 3 Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med allergivaksinasjon, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer