Vedtakssaker. Godkjenning av innkalling og saksliste 3. Godkjenning av protokoll fra /17 14/ Evaluering av omorganiseringen 4

Transkript

1 MØTEINNKALLING Høgskolestyret Dato: kl. 8:30 Sted: Møterom 1 A-194 Arkivsak: 14/01139 Arkivkode: 011 Mulige forfall meldes snarest til post@himolde.no SAKSKART Side 1/17 2/17 14/ / Vedtakssaker Godkjenning av innkalling og saksliste 3 Godkjenning av protokoll fra /17 14/ Evaluering av omorganiseringen 4 4/17 16/ Årsregnskap /17 17/ Årsrapport ( ) 10 6/17 15/ Tildelingsbrev /17 14/ Overtakelse av NTNU sin eierpost i Høgskolesenteret i Kristiansund AS 13 8/17 16/ Nye sentralt fastsatte satser for styregodtgjørelse 15 9/17 15/ Revidert budsjett /17 16/ Tilsetting som professor i sykepleievitenskap/ helsefag 22 11/17 16/ Personlig opprykk til professor i transportøkonomi 24 12/17 16/ Orientering om studiebarometeret

2 13/17 14/ Eventuelt 26 Orienteringssaker 1/17 17/ Orientering til styret 26 2

3 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 011 Saksbehandler Merete Ludviksen Saksgang Møtedato Høgskolestyret GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE Forslag til vedtak/innstilling: Innkalling og saksliste godkjennes. 1

4 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 011 Saksbehandler Merete Ludviksen Saksgang Møtedato Høgskolestyret GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA Forslag til vedtak/innstilling: Protokollen fra møtet i høgskolestyret godkjennes. Vedlegg: Protokoll fra

5 MØTEPROTOKOLL Høgskolestyret Dato: kl. 10:00-14:40 Sted: Møterom 1 A-194 Arkivsak: 14/01139 Tilstede: Hallgeir Gammelsæter, Solfrid Vatne, Elin Mordal, Anette Kristin Myrstad, Harald Martin Hjelle, Terje Dyrseth, Berit Matilde Brendskag Lied, Arne Jakobsen, Berit Rokne, Mikkel Eine Furuset, Agnes Louise Katarina Jensvoll, Gerd Marit Langøy Protokollfører: Merete Ludviksen SAKSKART Side Vedtakssaker 64/16 65/16 66/16 67/16 14/ / / / Godkjenning av innkalling og saksliste 2 Godkjenning av protokoll fra Årsrapport om studiekvalitet for studieåret 2015/16 3 Rapport fra Læringsmiljøutvalget for studieåret 2015/ /16 16/ Studieprogram for studieåret 2017/ /16 15/ Budsjett /16 16/ /16 16/ /16 16/ Styringssystem for informasjonssikkerhet (Ledelsessystem) - styrende del Tilsetting i åremål som dekan for Avdeling for helse- og sosialfag Lokale lønnsforhandlinger Unntatt etter offentlighetsloven Offl 13 jfr Fvl

6 73/16 15/ Evaluering av styrets arbeid 7 74/16 75/16 14/ / Styrets møteplan Eventuelt 8 Orienteringssaker 64/16 Godkjenning av innkalling og saksliste Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /16 Møtebehandling Arne Jakobsen fremmet forslag om at styret burde behandle sak 73/16 Evaluering av styrets arbeid tidlig i møtet. Vedtak Innkallingen ble godkjent. Saklisten ble endret: sak 73/16 Evaluering av styrets arbeid ble flyttet og behandlet etter sak 65/16 Godkjenning av protokoll. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 65/16 Godkjenning av protokoll fra Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /16 Vedtak Protokollen fra møtet i høgskolestyret den ble godkjent. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 2

7 66/16 Årsrapport om studiekvalitet for studieåret 2015/16 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /16 Møtebehandling Studiesjef Sissel Anne Waagbø oppsummerte årsrapport om studiekvalitet 2015/16 for styret. Hun orienterte deretter om tiltakene som er satt i verk for å forbedre studiekvaliteten. Vedtak Oppsummering av rapport om studiekvalitet for studieåret 2015/16 tas til orientering. For studieåret 2016/17 må høgskolen arbeide med følgende tiltak: For å få bedre kjennskap til hvordan ordningen med kvalitetsteam fungerer skal dette utredes med mål å få noen felles rammer for gjennomføring, tilbakemelding og oppfølging av tiltak. Det er vesentlig å dele erfaringer og lære av hverandre. Arbeidet med å innføre karakterkriterier på masteroppgaver skal fortsette. Det bør vurderes å endre ordningen med at veileder deltar i sensurarbeidet. Revisjon av kvalitetssystemet på grunnlag av foreslåtte endringer i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling og Forskrift om tilsyn med studiekvaliteten. Utarbeide ny mal for årsrapport om studiekvalitet, og særlig ta tak i områder som studenters læringsutbytte, internasjonalisering og arbeidslivsrelevans. Økt fokus på pedagogisk tiltak for fagansatte. Både arrangere lavterskel møteplasser hvor pedagogikk diskuteres (utfordringer og deling av ideer) og større arrangement for å gi fagansatte påfyll og motivasjon. Tiltaket med å gi studentene påfyll med ulike tema innen studieteknikk vil videreføres. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 67/16 Rapport fra Læringsmiljøutvalget for studieåret 2015/16 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /16 Møtebehandling Studiesjef Sissel Anne Waagbø orienterte styret om arbeidet til Læringsmiljøutvalget i studieåret 2015/16 og tiltak for neste år. Dialogknappen som et lavterskeltilbud ble spesielt trukket frem. Vedtak Årsrapport fra Læringsmiljøutvalget for studieåret 2015/16 tas til etterretning. 3

8 [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 68/16 Studieprogram for studieåret 2017/18 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /16 Møtebehandling Studiesjef Sissel Anne Waagbø informerte styret om endringer i studieprogrammet for neste år. Årsstudium i IT blir nettbasert og tilbys nettstudenter over hele landet. Styret diskuterte utfordringene rundt oppstart av bachelorstudium i marin logistikk og økonomi i Kristiansund, og endret innstillingen til vedtak i siste avsnitt som omhandler det nye logistikkstudiet i Kristiansund: Endret forslag til vedtak: Styret støtter avdeling for logistikks arbeid med å utrede et nytt bachelorstudium i marin logistikk og økonomi. Styret er positive til oppstart av dette studiet høst 2017, gitt at det er faglig og økonomisk forsvarlig. Måltallet er 30. Votering Enstemmig Vedtak Følgende studier lyses ut for opptak av nye studenter høsten 2017: Avdeling for helse- og sosialfag Varighet Type studium Opptak/måltall Sykepleierutdanning (180 stp) 3 år Bachelor 120 Vernepleierutdanning (180 stp) 3 år Bachelor 35 Doktorgradsstudium i Helse- og sosialfag: Vilkår for profesjonsutøving 3 år Ph.d. fellesgrad med HVO Løpende opptak Avdeling for logistikk Logistikk: Petroleumslogistikk (180 stp) 3 år Bachelor 30 Kristiansund Logistikk og Supply chain man(180 stp) 3 år Bachelor 30 Logistics (120 stp) 2 år MSc 30 Logistikk (90 stp) 1 ½ år Erf.basert master 15 Petroleum Logistics (120 stp) 2 år MSc 25 Doktorgradsstudium i logistikk 3 år Ph.d. Løpende opptak IT: IT (60 stp) 1 år Årsstudium 20 IT (60 stp) 1 år Årstudium nettbasert Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap Økonomi: Varighet Type studium Opptak/måltall Bedriftsøkonomi (60 stp) 1 år Årsstudium 30 4

9 EUV Økonomi og administrasjon (180 stp) 3 år Bachelor 60 Regnskap og revisjon (180 stp) 3 år Bachelor 30 Økonomi og administrasjon (120 stp) 2 år Master 25 Jus og samfunnsfag: Statsvitenskap (60 stp) 1 år Årsstudium 30 Juss (60 stp) 1 år Årsstudium 30 Juss og administrasjon (180 stp) 3 år Bachelor 30 Samfunnsendring, org. og ledelse (120stp) 2 år Master 20 Idrett: Idrett og adventure (60 stp) 1 år Årsstudium 20 Sport Management (180 stp) 3 år Bachelor 30 Sport Management (120 stp) 2 år MSc 25 Offentlige anskaffelser (60 stp) 2 år Årsstudium 25 Beredskapsledelse (60 stp) 2 år Årsstudium 25 Styret støtter avdeling for logistikks arbeid med å utrede et nytt bachelorstudium i marin logistikk og økonomi. Styret er positive til oppstart av dette studiet høst 2017, gitt at det er faglig og økonomisk forsvarlig. Måltallet er 30. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 69/16 Budsjett 2017 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /16 Møtebehandling Høgskoledirektør Gerd Marit Langøy og spesialrådgiver Randi Gammelsæter orienterte styret om budsjettet for 2017 Vedtak Høgskolestyret slutter seg til høgskoledirektørens forslag til budsjett for 2017, slik det framkommer i saksutredningen med tabeller. Rammen for driftsbudsjettet fastsettes til Stillingsrammene vedtas som foreslått i saksutredningen. Det avsettes kr til investeringer. Avsetningsnivået skal være på minst 7% av bevilgning. Styret gir høgskoledirektøren fullmakt til å gjøre endringer i budsjettet i kurante saker, herunder endringer i oppgavefordeling mellom avdelinger/enheter. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 5

10 70/16 Styringssystem for informasjonssikkerhet (Ledelsessystem) - styrende del Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /16 Møtebehandling Høgskoledirektør Gerd Marit Langøy presenterte arbeidet som er gjort så langt med å lage et styringssystem for informasjonssikkerhet. Styret var spesielt opptatt av forskningsprosjektene og institusjonsansvaret høgskolen har. Vedtak Høgskolestyret vedtar Styringssystem for informasjonssikkerhet (Ledelsessystem) styrende del, i tråd med vedlagte forslag. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 71/16 Tilsetting i åremål som dekan for Avdeling for helse- og sosialfag Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /16 Møtebehandling Høgskoledirektør Gerd Marit Langøy orienterte styret om prosessen rundt tilsetting som dekan på avdeling for helse- og sosialfag. Vedtak Heidi Haavardsen tilsettes i åremål som dekan for Avdeling for helse- og sosialfag i perioden 1. januar desember Dersom Haavardsen takker nei til stillingen lyses den ut på nytt. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 72/16 Lokale lønnsforhandlinger 2016 Unntatt etter offentlighetsloven Offl 13 jfr Fvl 13.1 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /16 Møtebehandling Høgskoledirektør Gerd Marit Langøy forlot møtet under behandling av denne saken. Komitéen, bestående av Berit Brendskag Lied og Gunnar Bendixen har i samarbeid med seniorrådgiver Jørn Gustad sett på avlønning av direktør på andre høgskoler. 6

11 Komitéen har også sett på måloppnåelse og kvalitet i arbeidet høgskoledirektøren har utført og kommet med en anbefaling til styret der høgskoledirektørens lønn justeres fra ltr. 85 til ltr. 88 med virkning fom. juli 2016 Votering Enstemmig Vedtak Høgskoledirektørens lønn justeres fra ltr. 85 til ltr. 88 med virkning fom. juli [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 73/16 Evaluering av styrets arbeid Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /16 Møtebehandling Styret besluttet at behandlingen av denne saken skulle være lukket, med hjemmel i UH-loven 9-6 (6) Høgskoledirektør Gerd Marit Langøy presenterte svarene som hadde kommet inn i spørreundersøkelsen der styremedlemmene evaluerte styrets arbeid. På bakgrunn av dette diskuterte styret arbeidsform og forbedringspotensial. Styremedlemmene ga uttrykk for at struktursaken hadde vært spesielt krevende. Votering Enstemmig Vedtak Styret har evaluert sitt eget arbeid, og tar med seg innspillene inn i det videre styrearbeidet. [Lagre] [Lagre endelig vedtak] 74/16 Styrets møteplan 2017 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /16 Vedtak Høgskolestyret diskuterte de foreslåtte møtedatoene for 2017, og ber om at det legges opp til styremøter følgende dager: 9. mars 3. og 4. mai 8. juni 21. september 9. november 13. desember 7

12 75/16 Eventuelt Behandlet av Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /16 Ingen saker under eventuelt Forslag til vedtak/innstilling: Skriv inn forslag til vedtak [Lagre endelig vedtak] 8

13 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 015 Saksbehandler Gerd Marit Langøy Saksgang Møtedato Høgskolestyret EVALUERING AV OMORGANISERINGEN Forslag til vedtak/innstilling: Høgskolestyret tar presentasjonen og evalueringsrapporten til orientering, og vil diskutere og realitetsbehandle de spørsmålene rapporten adresserer på styrets strategisamling 3.-4.mai, etter at organisasjonen har gitt sine innspill. Saksutredning I 2014 ble det gjennomført tre endringer i organisasjonen: 1. Tidligere avd ØIS ble delt i to nye avdelinger; Logistikk, og Økonomi og samfunnsvitenskap (ØS). De tidligere avdelingsrådene ble erstattet av avdelingsstyrer, med mandat gitt av styret. De to nye avdelingene fikk hver sin dekan i 50% stilling. 2. De fleste administrativt ansatte som jobbet mot studier og/eller faglige avdelinger ble samlet under studiesjefen i et nytt studiekontor: Avdelingsadministrasjonen for HS, avdelingsadministrasjonen for ØIS, avdelingsadministrasjonen for EUV, Studentservice og Studiesjefens kontor. Kun kontorsjefene ble igjen på de faglige avdelingene. Kontorsjef ØIS ble delt mellom de nye avdelingene Logistikk og ØS. 3. Forskningsledelsen ble omorganisert, bl.a. med opprettelsen av funksjonen viserektor for forskning, og endringer i forsknings-, formidlings- og doktorgradsutvalg. Det var knyttet krav om evaluering etter ca. 2 år. Høgskoledirektøren engasjerte Turid Aarseth, Inger Cecilie Frisvoll og Øivind Opdal til arbeidet med evaluering. Deres rapport ligger vedlagt (vedlegg 2). Som oppfølging av styrets vedtak i struktursaken (siste behandlet i høgskolestyret okt-2016) har høgskoledirektøren nå sendt «oppgaver» til avdelingsstyrene og 1

14 2 administrasjonen, der blant annet evalueringen bes drøftet. Bestillingen ligger vedlagt (vedlegg 1). Turid Aarseth vil presentere rapporten for styret på møtet 9.mars. Høgskoledirektøren har imidlertid ikke lagt opp til at styret realitetsbehandler rapporten før på strategisamlingen 3.-4.mai, etter at organisasjonen har behandlet rapporten og gitt sine innspill til styret. Vedlegg: 1. Høgskoledirektørens bestilling til avd.styrene og adm.plenum 2. Evalueringsrapport fra Aarseth, Frisvoll og Opdal

15 TIL : Avdelingsstyrene Log, ØS og HS v/dekanene og administrasjonen v/adm.plenum-leder FRA: Høgskoledirektøren Oppgaver til avdelingene og administrasjonen NIFU-rapport 2016:34 «Høgskolen i Molde i det nye institusjonslandskapet Fusjon eller fortsatt selvstendighet?» forelå medio november 2016, ei uke før styremøtet 22.november. Styret fikk rapporten utsendt umiddelbart. Olav Spilling fra NIFU presenterte også rapporten og dens konklusjoner/anbefalinger på styremøtet. Etter en grundig diskusjon vedtok høgskolestyret følgende: Styret tar NIFU sin presentasjon av «Høgskolen i Molde i det nye institusjonslandskapet - Fusjon eller fortsatt selvstendighet?» til etterretning. Styret viser til vedtak i styresak 13/16 om at man primært ikke skal velge alenegang og at man ser NTNU som den mest naturlige fusjonspartneren, og registrerer at NIFU-rapporten viser at det også er utreder sitt synspunkt. Styret anser imidlertid at en fusjon med NTNU er lite realistisk nå. Styret registrerer at NIFU-rapporten understreker behovet for en grundig gjennomgang av høgskolens interne prioriteringer og ressursbruk. Styret mener derfor at det er viktig å benytte den første tiden til en grundig strategiprosess hvor fokuset er rettet på konsoliderende tiltak med utgangspunkt i NIFUs analyse av styrker og svakheter relatert fagmiljøer, studier og avdelinger Den evalueringsprosessen som nå pågår knyttet til avdelingsstruktur, administrasjon og forskningsledelse En systematisk gjennomgang av alle studier med fokus på relaterte fagmiljøer, økonomi og studentrekruttering i lys av plausible scenarier for akkrediteringskriterier Prosessen legges opp slik at den har munnet ut i forslag til tiltak før det planlagte personalseminaret i mars/april Deretter legges saken fram for styret som bakgrunn for den videre prosess. Ad. tredje kulepunkt: Høsten 2016 satte rektor ned et utvalg som skal se på studieprogramprofilen frem til Hver faglig avdeling deltar med dekan og en faglig ansatt. I tillegg deltar studiesjefen. Rektor leder utvalget. Utvalget skal legge frem et forslag før den planlagte workshop en 8.mars. Plan for videre prosess: Utsendelse av forslag fra utvalget ca. 1.mars Workshop 8. mars, med følgende agenda: o : Presentasjon av forslag fra utvalget o : Gruppearbeid (blandet) med innlevering Avdelingsvis behandling: Avdelingsstyrene (HS, Log, ØS) og adm.plenum gir innspill til videre behandling, mars (før personalsamlingen) Ledermøtets behandling, april Høgskolestyrets behandling, 3.-4.mai

16 Ad. andre kulepunkt: Høgskoledirektøren oppfordret Turid Aarseth til å lede en evaluering av tre omorganiseringer/endringer fra 2014: 1. Deling av ØIS, to nye dekaner i 50% stilling og avd.råd som ble erstattet av avd.styrer. 2. Studieadministrative funksjoner ble samlet i nytt og større studiekontor 3. Utnevning av viserektor for forskning Høsten 2016 gjennomførte Aarseth evalueringen i samarbeid med Inger Cecilie Frisvoll og Øivind Opdal. Utkast til rapport forelå 18.januar. Rapporten ble lagt ut på Innsida. Den ble også grundig presentert på workshop 25.januar. Plan for videre behandling var skissert: Workshop 25. januar, med følgende agenda: o : Turid Aarseth presenterer rapporten i plenum o : Gruppearbeid (blandet) med innlevering Avdelingsvis behandling: Avdelingsstyrene (HS, Log, ØS) og adm.plenum gir innspill til videre behandling februar Ledermøtets behandling, mars Informasjon/drøfting/forhandling med fagforeningene (form avhengig av hva som blir foreslått), mars/april Høgskolestyrets behandling, 3.-4.mai Rapporten finnes som vedlegg på Innsida: (se side 2 sak fra 18.januar). Etter Turid sin presentasjon gjennomførte vi gruppearbeid i blandede grupper (på tvers av avdelinger). Innspillene fra gruppene (4 stk) finnes vedlagt. Oppgave Avdelingsstyrene og adm.plenum bes gjennomgå evalueringen og gi sine uttalelser og anbefalinger, gjerne i form av å besvare refleksjonene fra rapporten: 1. Hvordan videreutvikle/styrke avdelingsstyrene som beslutningsarena? 2. Hvilke fordeler og ulemper har delingen av ØIS? I hvilken grad vil de problemene en erfarer bli løst ved en gjenforening av LOG og ØS? Forventninger til dekanrollen og støtteapparatet rundt 3. Hvordan styrke samarbeidet mellom Studiekontoret og fagavdelingene? 4. Hva fungerer godt med dagens ordning med VVF i 50%? Hvilke altenative modeller for forskningsledelse kan være aktuelle? 5. Andre kommentarer/forslag? Frist: 10. mars. Innspill sendes til høgskoledirektøren.

17 Ad. første kulepunkt og vedtakets siste avsnitt: NIFU-rapporten ( gir en nyttig bakgrunn for å vurdere styrker, svakheter og fremtidige utfordringer og muligheter for HiMolde. Sammen med de ansattes/avdelingens egen kunnskap og egne vurderinger, samt rapporter i de to prosessene nevnt ovenfor, bes det om at veivalg og tiltak for HiMolde diskuteres i avdelingene/administrasjonen i forkant av personalsamlingen slik at vi kan få innspill på samlingen. Oppgave Avdelingsstyrene og adm.plenum bes forberede innspill til tiltak som kan presenteres på personalsamlingen. Frist: 30.mars. Forslag til tiltak presenteres på personalseminaret 31.mars. Lykke til med det videre arbeidet. Ta kontakt ved spørsmål! GML/15.feb-17

18 EVALUERING AV OMORGANISERINGENE I 2014 UTKAST TIL RAPPORT Inger Cecilie Frisvoll Turid Aarseth Øivind Opdal

19 Innhold Innledning... 2 Bakgrunnen for omorganiseringene i Organisasjonsendringer og evalueringsutfordringer... 4 Datagrunnlag... 5 Dokumentgjennomgang... 6 Åpne intervju... 6 Spørreundersøkelse... 6 Vurdering av datamaterialet... 8 Noen utviklingstrekk ved HS, LOG og ØS i perioden Utvikling i antall ansatte... 8 Utvikling i studentantall og studietilbud... 9 Utvikling i forskning og publisering Ulik utvikling i de tre fagavdelingene Opprettelse av avdelingsstyrer Deling av ØIS Opprettelse av Studiekontoret Opprettelse av viserektor for forskning (VFF) Avslutning Endring til avdelingsstyrer og deling av ØIS Opprettelse av Studiekontoret Opprettelse av viserektor for forskning Oversikt over dokumenter

20 Innledning I 2014 ble det iverksatt flere endringer i den interne strukturen ved Høgskolen i Molde (HiM): 1. Tidligere Avdeling for økonomi, informatikk og samfunnsfag (ØIS) ble delt i to nye avdelinger, Logistikk (LOG) og Økonomi og samfunnsvitenskap (ØS). De tidligere avdelingsrådene ble erstattet av avdelingsstyrer. Høgskolestyret vedtok instruks for avdelingsstyrene. De to nye avdelingene fikk hver sin dekan i 50% stilling. 2. De fleste administrativt ansatte som jobbet mot studier og/eller faglige avdelinger, ble samlet under studiesjefen i et nytt studiekontor. I den nye enheten inngikk avdelingsadministrasjonene ved Avdeling for helse- og sosialfag (HS) og tidligere ØIS, administrativt ansatt ved Enhet for utadrettet virksomhet (EUV), Studentservice og Studiesjefens kontor. Kun kontorsjefene ble igjen på fagavdelingene. Tidligere kontorsjefstilling ved ØIS ble delt mellom LOG og ØS. 3. Forskningsledelsen ble omorganisert, blant annet med opprettelsen av funksjonen viserektor for forskning og endringer i forsknings-, formidlings- og doktorgradsutvalg. Høgskolestyret knyttet krav om evaluering til endringsvedtakene 1, og denne rapporten tar sikte på å belyse erfaringer med de nye strukturene etter vel to år. I arbeidet har vi lagt vekt på å få fram hvordan ansatte i ulike deler av organisasjonen tolker utviklingen. Vi håper leserne både vil kjenne igjen egne synspunkter og få mer innsikt i hvordan situasjonen ses fra andre utsiktsposter. Samlet sett kan det gi grunnlag for læring og identifisering av handlingsrom for videre utvikling av høgskolen. Vi har underveis formulert spørsmål som kan være relevante i den sammenheng. Bakgrunnen for omorganiseringene i 2014 I arbeidsmiljøundersøkelsene (AMU) i 2006 og 2009 uttrykte spesielt de faglig ansatte misnøye med den faglige organiseringen ved høgskolen. Misnøyen gjaldt særlig ØIS som gjennomgående skåret lavere enn HS og administrativt ansatte (ADM) når det gjaldt tilfredshet med struktur og ledelse, i opplevelsen av tilgjengelige ressurser og støtte, og mulighet til å påvirke egen arbeidsmengde. Arbeidsmiljøundersøkelsen i 2012 bekreftet det samme bildet, og viste at forskjellene mellom ØIS og HS/ADM hadde økt. 1 Evalueringskravet ble knyttet til omorganiseringen av fagavdelingene og samlingen av Studiekontoret. Vi har ikke funnet tilsvarende krav når det gjelder omorganisering av forskningsledelsen. 2

21 I 2010 fikk en arbeidsgruppe i mandat å evaluere ledelse og struktur på avdelingsnivå (vedtak i høgskolestyret i sak 10/69). Arbeidsgruppen leverte «Forslag til faglig organisering for Høgskolen i Molde» til høring 12.mars Rapporten skisserte et alternativ med seks mindre institutt som skulle ha direkte tilgang til rektors bord. Hvert institutt skulle ha tilsatt leder. Rapporten ble behandlet i høgskolestyret (sak 12/13), der det ble besluttet å gå videre med arbeidet mot omorganisering med bakgrunn i arbeidsgruppens forslag. Styrevedtaket ble bekreftet med nytt vedtak (sak 12/26), med sikte på å innføre ny struktur fra Det ble gjennomført dialogmøter med de potensielt nye instituttene, og det kom høringsuttalelser fra fagmiljøene og fagforeninger. Saken kom på nytt opp i høgskolestyret (sak 12/46). Høgskoledirektøren hadde da endret sin tilråding til innstilling på bakgrunn av høringsuttalelsene og dialogmøtene gjennomført samme måned. I tillegg ble det lagt vekt på at det ble for kort tid til vedtatt innføring av ny struktur. Vedtaket fra høgskolestyret i sak 12/46 annullerte vedtaket fra , og gikk inn for å utrede 0+-alternativet mer inngående, altså å beholde en variant av eksisterende struktur med to avdelinger. Det ble opprettet to arbeidsgrupper for å utrede 0+-alternativet, en på HS og en på ØIS. 2 I overgangen ble det skifte av høgskoledirektør. Videre fulgte valg på rektor i mai 2013, med tiltredelse august samme år. Før valget var nyvalgt rektor tydelig på at han ønsket å lande omorganiseringsprosessen. Han ønsket å dele ØIS i to avdelinger. I følge orienteringssak 13/16 (behandlet under sak 13/47 i høgskolestyret ) ble det at rektor ble valgt, med sine tydelige synspunkter, tatt til inntekt for at de ansatte og studentene ønsket denne endringen. Rapporten fra arbeidsgruppen (0+-gruppen) på ØIS ble behandlet i høgskolestyret , under sak 13/62 vedrørende deling av ØIS i to nye avdelinger med iverksetting Tidsfastsettelsen var begrunnet i at man manglet dekan på ØIS fra samme dato. I sakspapirene er det fortsatt avdelingsråd som omtales, med noe utvidet funksjonsområde og dekanen som leder. Styret besluttet utsettelse, og omorganiseringen ble vedtatt i høgskolestyrets sak 13/75, , med iverksetting fra Avdeling ØIS ble da delt i Avdeling for logistikk (LOG) og Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap (ØS), 2 Vi har ikke funnet noe vedtak på at disse gruppene skulle opprettes, heller ikke rapport fra HS-gruppen. 3

22 med hver sin dekan i 50 %. Det ble samtidig besluttet at avdelingene skulle ha avdelingsstyrer med dekanen som leder. Det ble, på rektors initiativ, tatt med et ekstra punkt i vedtaket om at omorganiseringen skulle evalueres høst 2015 / vår Omorganiseringen av studieadministrasjonen var initiert av nytilsatt direktør, med henvisning til den vedtatte omorganiseringen av fagavdelingene og tidligere prosesser og utredninger. Studieadministrasjonen ved HS hadde noen år tidligere fysisk flyttet sammen med studieadministrasjonen på ØIS og Studiesjefens kontor. Som følge av at ØIS ble delt i to avdelinger, måtte det finnes en løsning på hvordan administrasjonen best kunne organiseres for å ivareta to avdelinger istedenfor en. Saken ble fremmet for høgskolestyret , i sak 32/14. Styret vedtok å samle alle administrativt ansatte ved studieadministrasjon HS, studieadministrasjon ØIS, Studiesjefens kontor og administrativt ansatt ved EUV. Kontoret fikk navnet Studiekontoret, skulle ledes av studiesjefen og endringen skulle trå i kraft , med økonomisk virkning fra Avdeling HS beholdt sin kontorsjef, mens tidligere stillingsressurs ved ØIS ble delt mellom de to nye avdelingene, med 50 % til hver. Høgskolestyret vedtok i tillegg at denne endringen skulle evalueres samtidig som omorganiseringen av fagavdelingene. Opprettelsen av viserektor for forskning (VFF) ble behandlet av høgskolestyret , under sak 25/14: Eventuelt. Rektor fremmet saken og fikk enstemmig vedtak på at saken skulle utredes og behandles på neste styremøte. Høgskolestyret vedtok , i sak 33/14, at funksjonen skulle opprettes i 50 %, i første omgang for to år, gjeldende fra Viserektor for forskning ble utpekt av rektor. 3 Organisasjonsendringer og evalueringsutfordringer Samlet sett synes endringsbehovene å ha sitt utspring i kritiske tilbakemeldinger i arbeidsmiljøundersøkelser fra 2006 og framover. Misnøyen var særlig lokalisert i ØIS, mens HS-miljøet og administrativt ansatte i større grad ga uttrykk for tilfredshet. Målene for og innholdet i de tre endringsgrepene som her skal evalueres, framstår som sekvensielt tilpasset historikk, situasjoner og sentrale aktørers vurderinger. Det er i første rekke tidspunktet for iverksetting, , som er fellesnevneren. 3 Vi har ikke funnet styrevedtak på videreføring av funksjonen utover

23 Samtidig med organisasjonsendringene ble majoriteten av ledelsen fornyet. Det ble valgt ny rektor i 2013, ny direktør ble tilsatt, dekanen på HS var ny i 2013 og det kom to nye dekaner på ØS og LOG i Alle personskiftene vanskeliggjør evalueringen av omorganiseringene, da mye av endringene like gjerne kan tilskrives de personene som nå innehar disse stillingene og vervene. Særlig framstår nyvalgt rektor som sentral når det gjelder deling av ØIS og opprettelse av VFF, og tilsvarende nytilsatt direktør når det gjaldt etablering av et felles studiekontor. Å skulle måle og vurdere konsekvenser av interne organisasjonsendringer er spesielt krevende i en tid der ytre faktorer har preget livet på høgskolen på kraftfulle måter. Nye akkrediteringskrav, fusjonsspørsmål og sviktende rekruttering til enkelte studier, har satt dagorden både i 2015 og Her kan en selvsagt snu spørsmålet til å dreie seg om hvordan vi med de nye strukturene har evnet å møte nye utfordringer? Men et slik spørsmål er kontrafaktisk, da vi ikke kan vite hvordan tidligere eller en annen strukturell utforming ville ha fungert. Vel to år er kort tid for å kunne belyse hvilken betydning endringene har hatt. Reaksjoner på endringer går gjerne gjennom ulike faser, og det kan være grunn til å anta at på evalueringstidspunktet har kostnadene heller enn gevinstene ved organisasjonsendringene vært mer synlige for de involverte. De tre endringene som her gjøres til gjenstand for evaluering, burde ideelt sett vært vurdert i lys av en mer helhetlig organisasjonsanalyse av HiM: Hva kjennetegner den strukturelle utformingen av høgskolen som helhet? Har vi gjennom de endringene som ble gjennomført i 2014 beveget oss i retning av sentralisering eller desentralisering? Økt pluralisme eller mer likhet/standardisering? Løsere eller tettere koblinger? Med de begrensninger evalueringen har vært underlagt, kan vi bare indirekte antyde i hvilke retninger høgskolen som helhet synes å bevege seg. Datagrunnlag Datainnsamlingen ble i hovedsak gjennomført i oktober og november 2016 og har vært tredelt: Gjennomgang av dokumenter, individuelle intervju av sentrale aktører og spørreundersøkelse blant alle ansatte 5

24 Dokumentgjennomgang Innledningsvis leste vi alle relevante styrepapirer for perioden 2010 til november 2016 fra høgskolestyret, avdelingsrådene og avdelingsstyrene. Videre ble arbeidsmiljøundersøkelsene (AMU) fra 2006, 2009 og 2012 gjennomgått. Underveis i evalueringsprosessen ble resultatet fra AMU for 2016 presentert for de ansatte, både ved gjennomgang på allmøte og avdelingsvise dialogmøter. Disse rapportene og møtene ble tatt med i evalueringsarbeidet. I november 2016 kom rapporten fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) angående eventuell fusjon mellom HiM og andre høgskoler/universiteter (NIFU 2016:34). Rapporten tar i liten grad opp spørsmål om intern organisering, men har situasjonsbeskrivelser som er relevante i evalueringssammenheng. Her må det nevnes at samtidigheten i NIFUs arbeid og vår datainnsamling må ses som noe uheldig. Det skyldes både at sentrale aktører fikk to «forskningslag» å forholde seg til, og at oppmerksomheten til de ansatte høsten 2016 nok i større grad var rettet mot NIFUs arbeid og fusjonsspørsmål enn mot intern organisasjonsstruktur. Det ble innhentet tallmateriale fra administrasjonen om utvikling i antall studenter og årsverk i de tre fagavdelingene ØS, LOG og HS. Åpne intervju Vi intervjuet i alt ni personer i nøkkelposisjoner i organisasjonen: Rektor, de tre dekanene og de to kontorsjefene, studiesjefen, personal- og økonomidirektøren og VFF. Vi stilte spørsmål om hvordan de oppfattet målene og bakgrunnen for omorganiseringen i 2014, og hvilke vurderinger de hadde av utviklingen etter to år med nye strukturer. I tillegg ba vi om innspill til spørsmål som skulle stilles til alle ansatte. Spørreundersøkelse I november 2016 fikk alle ansatte invitasjon til å delta i en spørreundersøkelse. Spørsmålene var delt inn i tre hovedkategorier tilsvarende de tre fokusområdene for evalueringen (Vedlegg 1). Det ble også åpnet for forslag til endringer innen de tre områdene, i tillegg til generell tilbakemelding på dagens organisering og ledelse. Et uttalt mål for spørreundersøkelsen var at den skulle være enkel og rask å gjennomføre. Tidsvinduet siden arbeidsmiljøundersøkelsen var lite og vi antok at det kunne være et visst nivå av «survey-trøtthet». Undersøkelsen gikk derfor ikke like dypt inn i alle temaene, men bruk av fritekstfelt ga anledning til å uttrykke egne vurderinger. Det ble sendt ut 182 skjema, og svarprosenten ble på 48 %. 6

25 Respondentene fikk anledning til å svare på alle spørsmålene uavhengig av hvor de organisatorisk hører til. Svaralternativet «ingen mening» ble derfor lagt inn og kunne benyttes i de tilfellene respondentene vurderte spørsmålet som lite relevant for dem (Vedlegg 2). Siden spørsmålene er retrospektive, er «ingen mening» et særlig relevant og mye brukt svaralternativ for ansatte med kort fartstid ved høgskolen. Responsratene varierer noe mellom ulike deler av høgskolen (Diagram 1). LOG, ØS og ADM er svakt overrepresentert i materialet, mens det omvendte er tilfelle for HS. Sistnevnte mottok 35 % av de utsendte skjemaene (N= 182), men utgjør bare 26 % av innkomne svar. Responsrate i prosent HS LOG ØS Adm og øvrige ansatte Utsendte skjema Innkomne svar Diagram 1 Økonomi- og personalavdelingen (ØP) og «øvrige ansatte» blir i presentasjonen av resultatene slått sammen til en gruppe, omtalt som «øvrige ansatte». Det var forholdsvis få respondenter fra hver gruppe og en høy andel «ingen mening»-svar og sammenslåingen er blant annet begrunnet i muligheter for anonymisering. «Ingen mening» ble også hyppig brukt av ansatte ved Studiekontoret, med unntak av delen som omhandler samlingen av studieadministrasjonen (Vedlegg 2). Tilhørigheten til dem som svarer «ingen mening», synes å gi en god pekepinn på hvor berørt den enkelte er av organisasjonsendringene. Bruken av fritekstfeltene tyder imidlertid på at også selve utformingen av spørreskjemaet har hatt betydning. Vi ser mange kombinasjoner av «ingen mening» og fyldige svar på de åpne spørsmålene, særlig i gruppen «øvrige ansatte». Respondentene ble bedt om å gradere svarene sine på en skala fra -2 til +2 (Vedlegg 1). Svarene for de tre fagavdelingene og Studiekontoret ble omgjort til en snittskår som tilsvarer 7

26 gjennomsnittet av svarene fra -2 til +2. Kategorien «ingen mening» er utelatt i beregningen av snittskåren. Det er ikke regnet ut snittskår for ØP og øvrige ansatte, da de, etter at svarkategorien «ingen mening» er utelatt, har få svar (N=0-5). De er derimot tatt med i beregningen av snittskår totalt for organisasjonen. Vurdering av datamaterialet I evalueringsarbeidet har vi lagt vekt på å fange opp fortolkninger og vurderinger i ulike deler av organisasjonen. Samtidig har vi innen de ressursmessige begrensningene måtte gjøre visse valg. Samlet sett kan særlig den kvalitative delen av datamaterialet framstå som topptung, ved at det i første rekke er ledere som har blitt intervjuet. I en bredere anlagt studie ville vi ha inkludert medlemmer i avdelingsstyrene og gått nærmere inn på hvordan beslutninger fattes i den nye strukturen. En svarprosent på 48 kan tolkes på ulike måter, og trolig er det snakk om samspill mellom flere faktorer og forhold. For det første kan AMU-undersøkelsen og andre parallelle prosesser knyttet til NIFU-rapporten, ha svekket motivasjonen til å fylle ut «nok et skjema». For det andre kan det være mangel på kunnskap om og/eller interesse for intern organisasjonsstruktur ved høgskolen. Mange kan dessuten ha opplevd at de var lite berørt av endringene som skulle evalueres. En tredje mulighet er rett og slett at invitasjonen gikk «hus forbi». Noen utviklingstrekk ved HS, LOG og ØS i perioden Fra gikk HiM fra to til tre avdelinger. HS fortsatte som før, mens tidligere ØIS ble delt i to relativt jevnstore avdelinger (målt i antall ansatte). Vi skal i det følgende se nærmere på noen avdelingsvise utviklingstrekk i perioden Utvikling i antall ansatte I antall årsverk er HS den desidert største av de tre avdelingene ved HiM (Diagram 2). HS har i perioden økt fra 43,5 til 49,6 årsverk 4 og har dermed passert de to andre avdelingene sett under ett (Diagram 3). Samtidig må en minne om at komtanseprofilen er ulik ved de tre avdelingene; 91 % av LOG-ansatte har professor/førstekompetanse, 74 % ved ØS og 43 % ved HS (Vedlegg 4). I tillegg til årsverkene som inngår i diagrammene under, var det i alt 18 stipendiater ved HiM høsten 2016: 1 ved ØS, 10 ved LOG og 7 ved HS. 4 Det er i perioden lagt inn to ekstra stillinger på HS utover rammen. Stillingene er ikke en reell økning i bevilgningen til HS, men et grep for å imøtekomme problemer med langvarige sykefravær. 8

27 Diagram 2 Antall årsverk pr , 2015 og HS 43, ,6 LOG 23,1 23,9 24,8 ØS 23,67 24,15 24, Diagram 3 Antall årsverk pr , 2015 og HS 43, ,6 ØS/LOG 46,77 48,05 48,85 Utvikling i studentantall og studietilbud Ved HS er ingen studier nedlagt i perioden, følgende nye studietilbud er etablert: Videreutdanning / 1. år master i miljøarbeid og tverrprofesjonalitet (60 st.p.) oppstart høsten Bachelorutdanning i sykepleie deltid oppstart høsten Videreutdanning i avansert klinisk sykepleie (60 st.p.) oppstart høsten Videreutdanning i innovasjon og tjenestedesign (15 st.p.). Videreutdanning i trygg legemiddelhåndtering (15 st.p.). Videreutdanning i klinisk bruk av HCR-20-Versjon 3 (Vivo III). 9

28 I tillegg ble doktorgradstudiet i helse- og sosialfag som er en fellesgrad med Høgskulen i Volda, igangsatt høsten Fellesgraden innebærer en deling av ansvar, ressursbehov og publiseringspoeng. HS har størst vekst i antall studenter (Tabell 1-3), høsten 2016 var over halvparten av studentene deltidsstudenter (Tabell 3). Alle videre- og masterutdanningene gis på deltid med opptak annet hvert år, fra høsten 2016 tilbys masterløpet også på fulltid. Det tilbys bachelorutdanning på deltid både i vernepleie og sykepleie. LOG har hatt en liten nedgang i studenttallet de siste to årene. Avdelingen har startet et nytt masterstudium i petroleumslogistikk. I samme periode er masterstudiet i Event Management lagt ned og samarbeidet med Høgskolen i Ålesund/NTNU i internasjonal logistikk avviklet. Deltidsstudentene ved LOG hører til på de erfaringsbaserte masterutdanningene. ØS er den avdelingen som samlet sett har flest studenter. I evalueringsperioden har det ikke vært startet eller avviklet studietilbud. Ved ØS er det kun Ledelse i helse- og sosialtjenesten (LIHS) som er deltidstilbud. Dette er et samarbeid mellom HiM, NTNU Ålesund og Høgskulen i Volda. Ansvaret rullerer mellom de tre institusjonene, og forklarer noe av svingningene i studenttallet ved ØS. Ved delingen av ØIS ble det besluttet at alle internasjonale studenter skulle registreres ved LOG og alle emnestudenter skulle registreres ved ØS. Det var en praktisk begrunnet administrativ beslutning, og det er derfor internasjonale studenter som tar emner både ved LOG og ØS, og emnestudenter som krysser grensene mellom ØS og LOG. Høst 2014 HS LOG ØS Sum Bachelor Master Sum Av disse: Deltid Emnestud Tabell 1: Antall studenter i absolutte tall. Høst 2015 HS LOG ØS Sum Bachelor Master Sum Av disse: Deltid Emnestud Tabell 2: Antall studenter i absolutte tall. 10

29 Høst 2016 HS LOG ØS Sum Bachelor Master Sum Av disse: Deltid Emnestud Tabell 3: Antall studenter i absolutte tall. 900 Studenttall avdelingsvis høst Master Bachelor 0 HS LOG ØS Diagram 4 Utvikling i forskning og publisering To år er altfor kort tid til å identifisere klare utviklingstendenser i forskningsaktiviteten, og publiseringstallene er heller ikke direkte sammenlignbare fra år til år på grunn av omlegging av beregningssystemet (Tabell 4). Men igjen er det HS som framstår med «vind i seilene». Avdelingen har høsten forskningsgrupper og ser ut til å få økning i publiseringspoeng også i Ved ØS er det i perioden to aktive forskningsgrupper, og avdelingen ligger an til en nedgang i publiseringspoeng fra 2015 til Det samme skjer sannsynligvis ved LOG, som har 10 forskningsgrupper. Det må presiseres at de endelige tallene for 2016 ikke er klare før i mars * HS ØIS 40 LOG ØS Tabell 4: Publiseringspoeng fordelt på avdeling. *Tall per

30 Ulik utvikling i de tre fagavdelingene Perioden preges av ekspansjon ved HS både når det gjelder antall årsverk, studenter, studietilbud og publiseringsaktivitet. Ved LOG er det stort sett status quo når det gjelder stillinger og studietilbud, og en liten nedgang i studenttall (og muligens også når det gjelder publiseringsaktivitet i 2016). Ved ØS er det bølgedaler både når det gjelder studenttall og publiseringsaktivitet, og ingen endringer i studietilbud eller stillinger. De forskjellene som kommer fram når det gjelder situasjonen i de tre fagavdelingene, stemmer langt på vei med NIFUs beskrivelser, og da særlig påpekningen av at ØS er i en ressursmessig «skvis» i forhold til de to andre avdelingene. ØS har det høyeste antall studenter, stor bredde i studieprogram og det laveste antall ansatte. Samtidig vil LOG og HS stadig ha behov for tilførsel av ressurser for å sikre doktorgradstilbudene (NIFU 2016: 34, s 56). Utviklingen i de tre avdelingene er også i overensstemmelse med resultatene fra AMUundersøkelsen høsten 2016, som viser at HS gjennomgående kommer best ut. Underveis og i etterkant av undersøkelsen ble det reist en del kritikk mot utformingen av spørreskjemaet, noe som også gjenspeilte seg i dialogen på de avdelingsvise oppfølgingsmøtene. 5 På møtene trakk ansatte ved ØS og LOG fram autonomien i arbeidssituasjonen sin som et bevaringsområde, og mente at lite tilbakemelding fra ledelsen ikke nødvendigvis skulle tolkes negativt, de fikk tilstrekkelig tilbakemelding fra kollegaer, studenter og fagfellevurderinger. HS-ansatte framhevet at det å bli sett av ledelsen har stor betydning for arbeidsinnsatsen, og trakk fram manglende tilbakemelding fra ledelsen som et forbedringsområde. HS-ansatte trakk fram arbeidsmiljøet som bevaringsområde, det er lav terskel for både å spørre og hjelpe. De viste også til at de opplever stor grad av innflytelse, de får være med å uttale seg om avgjørelser som vedrører avdelingen. Arbeidsmiljøet ble ikke nevnt ved de to andre avdelingene, utover at det fra ØS ble etterlyst en felles kultur i avdelingen, noe de selv delvis forklarte med at de er en heterogen gruppe med flere fagmiljø, i tillegg til at de fysisk har tilhold i to separate bygninger og derfor opplever at de mangler felles møtepunkt. Under forbedringsområder trakk LOG fram mangel på engasjement, for eksempel var det bare 6 oppmøtte på gjeldende møte, i en avdeling der det ble sendt ut 35 spørreskjema (det var ikke 5 Vi deltok som observatører på disse møtene. 12

31 forventet at stipendiatene møtte opp). Det ble også etterlyst mer kollektiv innstilling mot studieprogrammene og mer samarbeid mellom de forskjellige foreleserne. Opprettelse av avdelingsstyrer Overgang fra avdelingsråd til avdelingsstyre var i første rekke begrunnet i et ønske om desentralisering av beslutningsmyndighet. Avdelingsstyret er avdelingens øverste organ og har ansvar for at den faglige virksomhet ved avdelingen holder høy kvalitet og videreutvikles. Styret ledes av dekanen og består ellers av fire representanter valgt av og blant undervisnings- og forskningspersonalet, en ansatt valgt av og blant administrativt ansatte, og to studenter. 6 Som vi tidligere har påpekt, hadde nyvalgt rektor en sentral rolle når det gjaldt endringene på avdelingsnivå. I utgangspunktet så han for seg tre avdelinger med hver sin ansatte dekan og avdelingsstyrer med valgte ledere. På denne måten mente han at avdelingene, gjennom avdelingsstyrene, ville få større autonomi. Modellen som ble gjennomført, der dekanene er ledere av avdelingsstyrene, blir av rektor omtalt som en hybridmodell som ikke har samme potensiale når det gjelder autonomi og engasjement på avdelingsnivå. Samtidig ser rektor at en ordning med valgt styreleder kan gi økt byråkratisering ved at styreleder vil ha behov for administrativ støtte. I de åpne intervjuene ble endringen fra avdelingsråd til avdelingsstyre gjennomgående vurdert som positiv. Spesielt ble det framhevet at det innen HS hadde ført til en vitalisering og aktivisering for å sikre representasjon og påvirkning. Spørreundersøkelsen bekrefter vurderingene, det er overvekt av respondenter som anser endringen fra avdelingsråd til avdelingsstyrer som positiv, da spesielt på HS med snittskår på 0,9 mot ØS og studieadministrasjonen på 0,4 (Diagram 5). Dekanen ved HS opplever avdelingsstyret som velfungerende og en viktig beslutningsarena og ser at det kan bli økt konkurranse innad i avdelingen om representasjon. Intervjuene og kommentarer i spørreskjemaet særlig fra ansatte ved LOG og ØS nyanserer bildet noe mer. Det blir vist til mangelfull informasjon om arbeidet i avdelingsstyrene og at de som ikke er representert faller utenfor. Dekanen ved LOG påpekte i intervjuet at endringen til avdelingsstyre kan ha økt engasjementet hos styremedlemmene, men at det i liten grad har 6 Se for nærmere redegjørelse for mandat og funksjon. 13

32 ført til økt engasjement utover det. Dekanen ved ØS sier han er usikker på om avdelingsstyrene har mer reell makt enn det tidligere avdelingsrådet. Forventningen var at dekanen, sammen med kontorsjefen, skulle utrede saker og legge dem fram for avdelingsstyret. Den viktigste grunnen til å gå fra råd til styre var, slik dekanen ser det, at beslutningene skulle bli med videre til høgskolestyret. Det skjer i liten grad, da det er sjelden avdelingsstyret får tid og mulighet til å engasjere seg i saker som skal opp i høgskolestyret. Dette skyldes blant annet saksbehandlingstid i direktørens stab, og en endring ville kreve at dekanen hadde et underlag til saksbehandling minst en måned før møtet i høgskolestyret. Kommentarer både fra ØS og LOG viser ønske om at avdelingsstyrene skal bli brukt mer aktivt og det kommer fram misnøye over manglende informasjon fra ledelsen. Dokumentgjennomgangen tyder på at møtehyppigheten ved LOG og ØS er lavere enn det som er forventet i instruksen og at sakene er lite utredet. Både i intervjuene og i spørreskjemaets kommentarfelt pekes det på at 50 %-dekan og -kontorsjef begrenser kvalitet på saksforberedelsen og at sakene sendes ut kort tid før møtene. Kontorsjefen (som også var kontorsjef ved ØIS) opplever at det i stor grad er samme type saker som nå går til avdelingsstyrene som det avdelingsrådene fikk tidligere. Det er sjelden det kommer saker fra de ansatte inn til styrebehandling. Samlet sett kan en derfor stille spørsmål ved om det demokratiske potensialet er realisert ved den måten avdelingsstyrene så langt har fungerer ved ØS og LOG. I spørreundersøkelsen kom det fram at respondentene opplever at endringene har hatt en positiv betydning i forhold til desentralisering av myndighet, samtidig har det vært en negativ utvikling i kontakten mellom avdelingene og rektoratet. En opplevd svakere relasjon kan tenkes å være uttrykk for reell desentralisering i form av frikobling og autonomi. Sett i sammenheng med de andre svarene, er det imidlertid lite som taler for en slik tolkning. Heller synes mindre kontakt med rektor å være knyttet til manglende aksess, en opplevelse som står særlig sterkt blant ansatte ved HS. Her må det tas med i beregningen at det har vært flere parallelle prosesser i organisasjonen, samt endringer i rektoratet, noe som kan påvirke respondentenes opplevelse av kontakt mellom avdeling og rektorat. 14

33 Avdelingsstyrer og desentralisering av myndighet Endring fra avdelingsråd til avdelingsstyrer Desentralisering av myndighet Kontakt mellom avdeling og rektorat Kontakt mellom avdeling og rektorat -2-1,5-1 -0,5 0 0,5 1 1,5 2 Desentralisering av myndighet Endring fra avdelingsråd til avdelingsstyrer HS -0,5 0 0,9 LOG -0,4 0,1 0,6 ØS 0,1 0,1 0,4 St.adm 0 0,1 0,4 Total -0,2 0,1 0,5 Diagram 5 7 Til refleksjon Hvordan videreutvikle/styrke avdelingsstyrene som beslutningsarena? - Informasjon - Valgt eller ansatt leder - Sammensetning/rekruttering - Saksforberedelse/administrativ og faglig kapasitet - Kobling til beslutninger i høgskolestyret Deling av ØIS På samme måte som for opprettelsen av avdelingsstyrene, var delingen av ØIS motivert av nyvalgt rektors ønske om å fremme desentralisering og faglig engasjement i avdelingene. Rektor ser ordningen med dekaner i 50 % stilling som et uttrykk for flat struktur, med en ledelse som har god kontakt med den operative kjernen i organisasjonen. At dekanen får mulighet til å beholde kontakten med fagfeltet og selv være fagperson blir av rektor vurdert som verdifullt. Han erkjenner at dekanen ved ØS sannsynligvis har større utfordringer med å holde kontakt med alle delene i sin avdeling, både fordi ØS er den mest heterogene 7 Der det ikke er samsvar mellom snittskår total og snittet av de fire enhetene oppgitt i diagrammene, kommer det av at kategoriene «øvrige ansatte» og ØP ikke blir oppgitt med egen snittskår, men likevel blir regnet med i snittskår totalt. 15

34 gruppen med tanke på de ulike fagfeltene, men også på grunn av at de ansatte fysisk befinner seg i to forskjellige bygg. I intervjuene med de to 50 %-dekanene kommer det fram at mye av dekantiden blir spist opp av tilstedeværelse i møter, utvalg og prosjekter. De opplever at det blir en del «dobbelt» når dekanene både ved LOG og ØS forventes å delta på de samme møtene, da mye er likt på tvers av avdelingene. Dekanen ved ØS beskriver det som å konstant «være på hælene» og at det ikke blir tid til å stoppe opp og tenke om ting kunne vært gjort annerledes. Siden så mye av tiden spises opp av møtevirksomhet, blir det lite rom for andre oppgaver som for eksempel medarbeidersamtaler og strategitenkning. Samtidig viser de til at egenarten i akademiske organisasjoner har betydning for hvordan lederrollen bør utformes. Dekanen ved LOG sier at han ser det som vanskelig å være leder uten selv å ha vært gjennom løpet med doktorgrad og erfaring med publisering. Videre ser han at han er satt som leder for en gruppe som i utgangspunktet ikke vil bli ledet, de setter pris på sin uavhengighet og ønsker å få være i fred og holde på med sitt. Denne vurderingen deles av kontorsjefen som ser visse forskjeller mellom de to avdelingene og som har betydning for forventningene til dekanene. De ansatte på LOG er svært «selvgående». De merkes ikke så mye, de vil egentlig ikke styres. Så lenge de får svar på det de lurer på er de fornøyde. På avdeling ØS er det litt mer forskjellig og vanskeligere å få en helhet. Mangfoldet forsterkes av at de ansatte innen samfunnsvitenskap og juss ikke fysisk er lokalisert sammen med de andre. Dekanene ved ØS og LOG opplever at det var noe tilfeldig hvor grensene i det tidligere ØIS ble trukket opp, og at noen av de ansatte like gjerne kunne hatt tilhørighet på begge avdelingene. Dette ser de ikke på som noe problem, de samarbeider godt, og mye på tvers av avdelingsgrensene, og den organisatoriske tilhørigheten til hver ansatt blir da underordnet. De ser derimot at det på sikt kan by på problemer dersom nyansatte som kommer inn har en annen tilnærming til avdelingstilhørighet og samarbeid på tvers. I beskrivelsen av kapasitetsproblemer hos dekanene må det også legges til at dekanen ved HS opplever en presset arbeidssituasjon preget av forventninger om at «alt skal gjennom dekanen». I vårt materiale kom det også klart fram at kontorsjefene har svært ulike oppgaver. I tillegg til økonomi, saksbehandling og drift arbeider kontorsjefen ved HS mye med personalsaker. Kontorsjefen ved ØS/LOG har mindre personalsaker og et mer studie- og studentrettet arbeidsfelt, og opplever en sterk økning i henvendelser direkte fra studenter. Det 16

35 kan derfor være grunn til å vurdere dekanrollene og det administrative støtteapparatet på et noe bredere grunnlag enn de spesifikke utfordringene knyttet til delingen av ØIS. Når det gjelder den administrative kapasiteten i de to nye avdelingene, ser rektor at det potensielt kan være problematisk at ØS og LOG i fellesskap disponerer en kontorsjef. Han begrunner ordningen blant annet med at dersom de to avdelingene skulle fått kontorsjefstillingene utvidet til 100 % hver, ville det medført opprettelse av en ny stilling, med alt det innebærer i forhold til ressursfordeling innad i organisasjonen. Begge dekanene uttrykker behov for å øke kontorsjefressursen, selv om de understreker konfliktfritt og godt samarbeid. Stilt overfor valget om de ville øke dekan- eller kontorsjefstillingen, svarer begge at de ville prioritere administrativ støtte. Den direkte konsekvensen for kontorsjefen, er at hun nå har to dekaner å forholde seg til. Hun ser at dekanene er med på de samme møtene og de samme sakene må utredes for begge avdelingene. Kontorsjefen opplever at det blir en del dobbeltarbeid også på henne, spesielt i forhold til forberedelse og gjennomføring av avdelingsstyremøter og avdelingsmøter. Til tross for at avdelingene nå er mindre, er det de samme oppgavene som må utføres hos begge, og hun ser at det er tiden som ikke strekker til for dekanene. Etter hennes vurdering er det behov for å øke dekanstillingene, det er den faglige ledelsen av avdelingene som må styrkes. Selv opplever hun at hun har de ressursene og den støtten hun har behov for, hun ga dessuten fra seg store oppgaver i omorganiseringsprosessen og det merarbeidet hun har fått, dreier seg om dupliseringen av oppgavene som følge av at ØIS gikk fra å være én til to avdelinger. Tilbakemeldingene i spørreundersøkelsen er gjennomgående negative når det gjelder delingen av ØIS. Flere respondenter skriver i fritekstfeltene at de ønsker at ØS og LOG blir slått sammen igjen, og med unntak av HS har alle negativ snittskår både på spørsmålet angående delingen av ØIS og det å ta to dekaner i 50 % stilling (Diagram 6). Hovedargumentasjonen går på at de ikke ser noen gevinst av delingen når det gjelder det å øke engasjementet blant de ansatte. Kontrollspennet til dekanen oppleves heller ikke å ha blitt mindre. Da dette var oppfattet som to av de tydeligste argumentene for å dele ØIS i utgangspunktet, vurderes det til at intensjonene for endringen ikke har blitt imøtekommet. I tillegg kommer det at dekanene har en del sammenfallende oppgaver, og det oppleves da å være en unødvendig ressursbruk å ha to til å gjøre den samme jobben hver sin gang. Det nevnes også at én kontorsjef delt på to virker som en lite gunstig ordning. 17

36 Deling av ØIS og dekanstilling Deling av ØIS To dekaner i 50 % stilling -2-1,5-1 -0,5 0 0,5 1 1,5 2 To dekaner i 50 % stilling Deling av ØIS HS 0,4 0,2 LOG -0,3-0,8 ØS -1,1-1 STUD ADM -0,7-0,4 Total -0,6-0,5 Diagram 6 Et ytterligere argument imot å beholde de ØS og LOG delt, er at opplevelsen av samarbeid på tvers av avdelingene har blitt skadelidende (Diagram 7). At det samarbeidet som allerede eksisterte skulle kontinueres og videreutvikles, var et av momentene som ble framhevet i prosessen fram til omorganiseringen i Samarbeidsambisjonene omfattet både de to nye avdelingene, ØS og LOG, og HS. Respondentene opplever derimot at omorganiseringene har hatt negativ effekt på samarbeidet mellom avdelingene, alle de tre fagavdelingene har negativ snittskår på de tre samarbeidsmarkørene. Forholdet mellom fagavdelingene Kommunikasjon/informasjon mellom avdelingene Samarbeid mellom avdelingene Forståelse for hverandres situasjon mellom avdelingene Diagram 7 Forståelse for hverandres situasjon mellom avdelingene -2-1,5-1 -0,5 0 0,5 1 1,5 2 Samarbeid mellom avdelingene Kommunikasjon/informasjon mellom avdelingene HS -0,3-0,1-0,2 LOG -0,5-0,8-0,7 ØS -0,7-0,9-1,1 HS-ansatte synes i noe mindre grad å oppleve at samarbeid og kommunikasjon på tvers av avdelingene har forverret seg. På grunn av at HS ikke ble direkte berørt av delingen av ØIS, kan det forventes at de har merket mindre til eventuelt endret samarbeid og forståelse på tvers 18

37 av avdelingsgrensene. Det samarbeidet som var tidligere har sannsynligvis ikke blitt påvirket av avdelingsdelingen på samme måte som innad i tidligere ØIS, der de fagansatte nå må forholde seg til at de er delt i to separate avdelinger med hver sin ledelse. I kommentarene blir det nevnt at de nye avdelingene ikke bare skilte lag, de fikk også ny ledelse, med to nye dekaner og endring fra avdelingsråd til -styre, noe som må tas med i betraktningen. Det er ikke gitt at selve delingen av ØIS kan forklare hele endringen. Dekanen og kontorsjefen på HS gir uttrykk for at de fortsatt opplever at det i praksis er to avdelinger ved høgskolen, HS og LOG/ØS. De ser lite endring i styrkeforholdet mellom HS og tidligere ØIS nå i forhold til før ØIS ble delt. Dette samsvarer også med resultatene fra spørreundersøkelsen, der HS har minst utslag på sin snittskår (Diagram 7). Dekanen på HS påpeker derimot at hun opplever at styrkeforholdet mellom ØS og LOG har endret seg, og at ØS kommer mer uheldig ut enn LOG i en del sammenhenger. Dette samsvarer både med kommentarer gitt fra ansatte ved flere avdelinger, og med det NIFU kommenterte i sin rapport (NIFU 2016:34). Mange respondenter fra ØS og LOG er tydelige på at de ønsker sammenslåing til én avdeling. Noen går så langt at de omtaler delingen som en «katastrofe». Ett av hovedargumentene for reversering er at det er vanskelig å fylle rollen som dekan i 50 % på en god måte, til det er oppgavene for mange og tiden og ressursene for knappe i 50 %. Det nevnes også at det er vanskelig å utføre dekanrollen på en god måte til tross for 100 % stilling, og at det kanskje må vurderes en form for visedekan eller lignende for å avlaste dekanen. Det vises til at dekanene har visse oppgaver som må gjennomføres uavhengig av størrelsen på avdelingene, og at det fører til unødvendig tidsbruk med flere små avdelinger sammenlignet med færre og større. Andre forslag er å tilbakeføre flere administrative ressurser til avdelingene for å avlaste kontorsjefene, slik at man gjennom det igjen avlaster dekanene. Et annet argument som nevnes for å gå tilbake på delingen av ØIS, er at det oppleves som vanskeligere med faglig samarbeid på tvers av de to nye avdelingene. En respondent poengterer at hovedmotivasjonen for deling var at kontrollspennet til dekanen skulle bli mindre. Dette har ikke skjedd, og isteden har det samordnede fokuset gått tapt. En annen skriver at delingen utløste forventning om styrket profilering av ØS-fagene, men at opplevelsen er at det tvert om har blitt mindre. Informasjonen på tvers av avdelingene oppleves også som dårligere. 19

38 Både LOG- og ØS-ansatte er tydelige i kommentarene på at de ønsker sammenslåing av avdelingene. En av respondentene undrer seg likevel over om det er verdt jobben, og påpeker at en viktig avveining må være om det er lettere å rekruttere én dekan for en samlet avdeling eller to dekaner til dagens to avdelinger. Til refleksjon - Hvilke fordeler og ulemper har delingen av ØIS? - I hvilken grad vil de problemene en erfarer bli løst ved en gjenforening av LOG og ØS? - Forventninger til dekanrollen og støtteapparatet rundt Opprettelse av Studiekontoret Studiekontoret som ble opprettet , omfattet de fleste administrativt ansatte som jobbet mot studier og/eller faglige avdelinger. I den nye enheten inngikk avdelingsadministrasjonene ved HS og tidligere ØIS, administrativt ansatt ved EUV, Studentservice og Studiesjefens kontor. Kontoret ledes av studiesjefen. Antall årsverk var i ,2 og ved årsskiftet 2016/17, 19,8. Studiekontoret har ansvar for administrative oppgaver i forbindelse med opptak, studiegjennomføring og eksamen. Arbeidet er organisert i fem team: opptak, eksamen, romplan, saksbehandling og studentservice. I tillegg har studiekontoret ansvar for internasjonalisering, rapportering, praksiskoordinering, kvalitetssikring og studieadministrative IT-systemer. Studiekontoret gir administrativ støtte til avdelingene i studieadministrative saker, blant annet i forbindelse med studieplanarbeidet, og er sekretær for Studieutvalget og Læringsmiljøutvalget. Opprettelsen av Studiekontoret hadde bakgrunn i tidligere utredninger og prosesser knyttet til administrativ organisering. Løsningen som ble valgt i 2014 var aktualisert av delingen av ØIS og realisert av nytilsatt direktør. Det synes ikke å ha vært vurdert alternativer til den valgte modellen (funksjonsbasert sentralisering). Studiesjefen opplevde at det var lite dramatikk i endringene, mye lå allerede til rette gjennom tidligere gjennomført samlokalisering. Før omorganiseringen sorterte flere medarbeidere under fagavdelingene, noe som medførte at studiesjefen hadde ansvar for oppgavene, men ikke for personene som utførte dem. Ansatte kunne oppleve at de fikk mange «sjefer» med ulike forventninger. Sett fra studiesjefens utsiktspost gir en samling i ett kontor bedre 20

39 ressursutnyttelse enn den tidligere modellen der de samme ressursene ble spredt på tre avdelinger. Videre er en mindre sårbare og kan i større grad sikre lik behandling av alle studenter ved høgskolen. Inndeling i team har ført til at ansatte får god kompetanse på mer avgrensede felt og at ansvarsforholdene blir klarere. Selv om studiesjefen gjennomgående opplever at opprettelsen av et eget studiekontor har fungert godt, mener hun å observere at avstanden til fagavdelingene har økt. Særlig savnes informasjonsutveksling knyttet til tidligere møteplasser, som studieledermøtene på ØIS. Svarene i spørreundersøkelsen tyder på at de ansatte ved Studiekontoret er fornøyde med omorganiseringen, med unntak av en negativ utvikling i samarbeid og kommunikasjon mellom administrasjonen og de faglige avdelingene (Diagram 8). Denne opplevelsen deles av de andre ansatte ved HiM; avstanden har blitt større. I fritekstfeltene er det flere ansatte ved Studiekontoret som har utdypet hva som har gått tapt i forholdet mellom Studiekontoret og avdelingene. De viser til at kontakten nå i større grad skjer på ledernivå, og at administrativt ansatte ikke tas med på samme måte som tidligere (f.eks. på studieledermøter). Noen opplever at det er uklart hvilke kanaler som skal brukes for å sikre god informasjonsflyt mellom Studiekontoret og fagavdelingene. Videre gir de åpne svarene støtte til teamorganiseringen og arbeidet med økt standardisering. Samtidig er det noen som er bekymret for oppgaver som faller utenfor teamene, og at det kan bli for mye båstenkning. Studiekontorets egne ansatte opplever at de har blitt bedre på fleksibilitet, mens de tre fagavdelingene har negativ snittskår, fra -0,2 til -0,5. Noen fagansatte erfarer mer rigid regelstyring og mindre dialog mellom fagansatte og administrasjon. Samtidig nevnes spesielt økt likebehandling som positivt, og at teamorganisering reduserer sårbarheten ved eventuelt fravær av enkeltpersoner. En høy andel av ansatte ved LOG og ØS har «ingen mening» når det gjelder vurdering av Studiekontoret (Vedlegg 2). Blant de som har svart, er det visse forskjeller mellom de tre fagavdelingene. LOG har en negativ snittskår på alle parameterne, ØS ser positive endringer, men vurderer fleksibiliteten til å ha blitt mindre. HS ligger mer inn mot null i snittskår («ingen betydning»), men det er samtidig HS som i de åpne svarene uttrykker størst grad av negativ utvikling i forhold til samarbeid og kommunikasjon mellom administrasjon og fagavdeling. 21

40 Opprettelse av Studiekontoret Klargjøring av ansvarsområder gjennom team Samarbeid mellom studieadministrasjon og avdelinger Kommunikasjon/informasjon mellom avdeling og administrasjon Likebehandling av saker (standardisering) Helhetlig vurdering av særtilfeller (fleksibilitet) Helhetlig vurdering av særtilfeller (fleksibilitet) Likebehandling av saker (standardisering) -2-1,5-1 -0,5 0 0,5 1 1,5 2 Kommunikasjon/info rmasjon mellom avdeling og administrasjon Samarbeid mellom studieadministrasjon og avdelinger Klargjøring av ansvarsområder gjennom team HS -0,2 0,1-0,7-0,7-0,1 LOG -0,5-0,1-0,3-0,2-0,3 ØS -0,4 0,7-0,4-0,3 0,6 STUD ADM 0,3 0,9-0,7-0,3 1,2 Total 0 0,6-0,4-0,3 0,4 Diagram 8 I intervjuene kommer det fram at en på HS har sine «faste personer» på Studiekontoret, men at en savner den løpende kontakten ved å ha disse personene på avdelingen. Dekanen stiller spørsmål ved om dagens modell egentlig er mindre sårbar, og ønsker bedre styring og koordinering av HS-relaterte oppgaver. Flere ansatte ved HS kommenterer at de opplever at avdelingen får for lite administrativ støtte, og det ytres ønske om at det øremerkes flere ansatte til å bistå avdelingen. Det synes å være en generell uklarhet rundt den organisatoriske tilhørigheten til den administrativt ansatte fra Studiekontoret som fysisk er plassert på ØS/LOG, noe hun selv også bekrefter. Det råder en allmenn oppfatning av at hun «tilhører» LOG/ØS, noe som ikke stemmer i forhold til organisasjonsstrukturen. Hun har studiesjefen som sin nærmeste overordnede, men har en rekke oppgaver direkte fra avdelingene, noe som gjør at hun i praksis har like mye, om ikke mer direkte kontakt med kontorsjefen og dekanene på avdelingene LOG og ØS. Arbeidsoppgavene hun utfører for ØS/LOG er i stor grad oppgaver som naturlig ligger under ØP. Hun utfører altså arbeidsoppgaver tilhørende ØP, ligger 22

41 organisatorisk under Studiekontoret og server ØS/LOG. I intervjuene blir denne «hybridløsningen» opplevd som nødvendig og positiv av dekaner og kontorsjef ved ØS/LOG, mens personal- og økonomidirektøren ser ordningen som et uheldig avvik i forhold til den organisasjonsmodellen som er valgt. Det er samme problemstilling knyttet til avvik fra organisasjonsmodellen i forhold til en ansatt med tilnærmet samme funksjon overfor HS, forskjellen er at den ansatte ikke har fysisk plassering inne i HS-avdelingen. Til refleksjon - Hvordan styrke samarbeidet mellom Studiekontor og fagavdelinger? Opprettelse av viserektor for forskning (VFF) Opprettelsen av VFF var rektors initiativ. Han begrunner behovet ut fra en opplevelse av at den delingen det var lagt opp til tidligere, at rektor skulle lede forskningsutvalget og prorektor studieutvalget, var en lite tilfredsstillende ordning. Han så at dette var oppgaver og funksjoner som lett kunne bli nedprioritert, og som ikke nødvendigvis samsvarte med rektors- og prorektors hovedengasjement. Han ønsket en ordning der forskningen ble løftet opp og fram, og ved å utpeke en person som hadde engasjement for forskning, kunne dette sikres på en bedre måte. Høgskolens første VFF, som fikk avsatt 50 % av stillingen sin til funksjonen fra , opplevde stor frihet i utformingen av rollen som VFF. Han har prioritert arbeidet med å lage systemer for å fremme og håndtere forskningsaktiviteten ved HiM. Blant annet er det etablert et godt samarbeid med prosjektgruppa på ØP som også har fått en god kompetanseheving knyttet til prosjektadministrasjon. Det er opprettet en prosjektdatabase for oppdrags- og bidragsprosjekter. Det er etablert et forskningslederforum to ganger i året og det er utviklet nye websider for forskningsgruppene og nye ressurssider for forskning. VFF leder og forbereder saker for Forskningsutvalget. I tillegg inngår arbeidet med Forskingsdagene, ledelse av Formidlingsutvalget og observatørrolle i begge doktorgradsutvalgene, samt i Tilsettingsutvalget. Det er etablert årlige rapporteringsrutiner for forskningsgruppene og en strategisk bruk av driftsmidler for disse knyttet til aktiviteter som kan stimulere til økt prosjektsøknadsvirksomhet og open access-publisering. 23

42 I likhet med de andre 50 %-lederne vi har intervjuet, opplever VFF at tiden lett spises opp av møtevirksomhet. Han deltar av den grunn bare annen hver uke på ledermøter. Når det gjelder relasjonen til de rundt 20 forskningsgruppene ved HiM, har han primært kontakt med forskningslederne, men møter i gruppene etter invitasjon. Hans utgangspunkt er at initiativ og forskning utvikles nedenfra, og at VFF skal fungere som støttespiller. I tillegg har han en rolle i å gjøre forskningen synlig både i og utenfor organisasjonen. VFF er bevisst på at han kommer fra et fagmiljø, og er fortsatt del av det, og at han derfor må tilstrebe å tilegne seg mest kunnskap om de fagområdene han er minst kjent med. For hans del har det derfor vært naturlig å fokusere ekstra på avdeling HS og deres fagområder. Opprettelse av VFF kan ut fra svarene i spørreskjemaundersøkelsen 8 tolkes til å være nesten udelt positivt mottatt blant de ansatte (Diagram 9). I de åpne kommentarene nyanseres bildet noe mer. Flere ansatte stusser over tittelen, at det ble en utvidelse av rektoratet og med det en sentralisering. Det nevnes også at dette er en funksjon som heller burde ivaretas av dekan eller egne forskningsledere på avdelingsnivå. Disse synspunktene er særlig utbredt ved HS, der flere ønsker seg en egen forskningsleder underlagt dekanen. Det blir også nevnt at forskningsaktivitet ved HS har blitt underkommunisert av VFF. VFF oppleves som usynlig i fagmiljøene, særlig ved HS. Flere av respondentene uttrykker at de ikke kan se at behovet tilsvarer 50 % stilling, og det blir etterlyst mer synliggjøring og mer forskningsstøtte til avdelingene. Det etterlyses også systemer for å registrere forskningsaktivitet ved de forskjellige avdelingene. Mye av det som kommer fram i intervjuene og i kommentarene i spørreundersøkelsen er oppgaver VFF jobber med og stadig har fokus på. At organisasjonen kan oppleve VFF som usynlig samsvarer med VFF egen forståelse og prioriteringer av å utvikle systemer. Forestillingene i organisasjonen rundt VFF-funksjonen virker likevel noe avvikende i forhold til slik VFF selv beskriver sin rolle og oppgave. Det kan synes som om det VFF jobber med å få på plass, og langt på vei har fått på plass, blant annet en del systemer og registre, blir underkommunisert til de ansatte, det er ikke synliggjort i organisasjonen. 8 En høy andel blant administrativt ansatte har «ingen mening» på spørsmål om VFF (se vedlegg 2). 24

43 Viserektor for forskning Strategisk forskningsledelse Administrativ støtte til forskningsprosjekter Samordning av rutiner og systemer rundt forskning Synliggjøring av forskning ved HiMolde Arbeid med søknader om ekstern finansiering Stimulering til økt forskningsinnsats Stimulering til økt forskningsinnsats Arbeid med søknader om ekstern finansiering 0,1-2 -1,5-1 -0,5 0 0,5 1 1,5 2 Synliggjøring av forskning ved HiMolde Samordning av rutiner og systemer rundt forskning Administrativ støtte til Strategisk forskningsprosje forskningsledelse kter 0,3 HS 0 0,2 0,4-0,3 LOG 0,1 0,2 0,1 0,3 0,3 0,2 ØS 0,7 0,5 0,9 1 0,7 0,9 STUD ADM 1, ,8 0,2 1,1 Total 0,5 0,4 0,6 0,7 0,5 0,5 Diagram 9 Dekanene på LOG og ØS ser at opprettelsen av VFF møtte et behov i organisasjonen. Selv om slike verv tar ressurser fra andre oppgaver, har de tro på en modell der én person får ha fokus på den spesifikke oppgaven for å løfte fram og synliggjøre forskning ved HiM, spesielt med bakgrunn i de kravene som nå blir stilt i forhold til publisering og økende fokus på ekstern finansiering. HiM blir målt samlet på forskningsaktivitet, ikke avdelingsvis. Et alternativ som ble nevnt var at det allerede er ansatt studiesjef, kunne det vært ansatt en forskningssjef? Det ble samtidig sagt av det er høyst usikkert om de ansatte i så fall ville likt å bli styrt i hva de skulle forske på. ØS er ifølge snittskåren mest fornøyd med opprettelsen av VFF. LOG og HS har snittskår nærmere null («Ingen betydning»). I kommentarene blir det nevnt at det er vanskelig å se behovet for en egen stilling som VFF. Det begrunnes med at det er vanskelig å se at dagens utforming av funksjonen kan forsvare en 50 % stilling, det pekes også på at dekanene kan ivareta oppgavene VFF nå utfører. ØP og «øvrige ansatte» har en annen vinkling i sine kommentarer. Det påpekes at aktiviteten har økt i forhold til søknadsprosesser, det er også positive erfaringer i forhold til bedre koordinering, rutiner og fokus på intern motivering i forhold til søknader. ØP ønsker seg flere 25

44 ressurser på området, for eksempel en forskningsadministrator med et koordinerende ansvar for de administrative prosessene på dette feltet. Det framheves også hvor viktig det er å synliggjøre forskningen som foregår, både med tanke på studentrekruttering og eksterne samarbeidspartnere. Generelt virker det som om rollen VFF har i organisasjonen er lite kommunisert til de ansatte. Det kan ha medført manglende forståelse av behovet for og innholdet i funksjonen som VFF. Organiseringen, med at rektor utpeker VFF, kan nok problematiseres i forhold til at det blir oppfattet som en utvidelse av toppledelsen og med det en sentralisering av beslutningsmyndighet. Det kan også tenkes at en annen tittel kunne ført til at funksjonen hadde fått en annen mottakelse i organisasjonen Tittelen som nå brukes, med rektorbegrepet, bidrar til opplevelsen av sentralisering. Delingen av ØIS og innføring av avdelingsstyrer med beslutningsmyndighet, ble fremmet som desentraliseringsreformer og iverksatt på samme tid som VFF ble opprettet. Til tross for at disse endringene i utgangspunktet ikke er direkte koblet sammen, blir de likevel oppfattet slik i deler av organisasjonen. Til refleksjon - Hva fungerer godt med dagens ordning med VFF i 50 % stilling? - Hvilke alternative modeller for forskningsledelse kan være aktuelle? Avslutning Med alle de begrensinger og forbehold som ligger til grunn for evalueringsarbeidet, vil vi avslutningsvis sette hovedfunnene på spissen gjennom en punktvis oppsummering. Endring til avdelingsstyrer og deling av ØIS 1. Avdelingsstyreordningen blir positivt vurdert, men har trolig hatt begrenset betydning når det gjelder desentralisering av beslutningsmyndighet og engasjement blant de ansatte. Ordningen framstår mer velfungerende ved HS enn ved ØS/LOG. 2. Delingen av ØIS blir gjennomgående negativt vurdert og en opplever økt avstand / mindre samarbeid mellom fagavdelingene. Opprettelse av Studiekontoret 1. Samling av ressurser og teamorganisering blir gjennomgående positivt vurdert særlig av Studiekontorets egne ansatte. 26

45 2. Avstanden mellom Studiekontoret og fagavdelingene har økt, og særlig HS etterspør mer bistand direkte til avdelingen. Opprettelse av viserektor for forskning 1. Ordningen med VFF gis gjennomgående positive vurderinger. 2. Kritiske spørsmål til ordningen går på legitimitet, synlighet og ressursbruk. 27

46 Oversikt over dokumenter Høgskolestyret 2010: Sak 10/69: Mandat og gruppe for evaluering av ledelse og struktur på avdelingsnivå. 2012: Sak 12/13: Til drøfting - Faglig organisering Sak 12/26: Til drøfting - forslag til faglig organisering etter dialogmøter Sak 12/46: Faglig organisering 2013: Sak 13/47: Orienteringssaker OS 13/16 Orienteringssak - faglig organisering Sak 13/62: Faglig organisering - deling av ØIS Sak 13/75: Faglig organisering - deling av ØIS 2014: Sak 32/14: Studieadministrativ omorganisering Sak 25/14: Eventuelt Sak 33/14: Styrking av forskningsledelsen - viserektor for forskning Rapporter 9 Arbeidsmiljøundersøkelser: 2009: Dokument nr 06/ : Dokument nr 06/ : 10 «Forslag til faglig organisering for Høgskolen i Molde», sendt ut på høring 12.mars 2012 og behandlet i høgskolestyret under sak 12/13: Til drøfting - Faglig organisering, dokument nr 10/ «Rapport om faglig omorganisering fra ØIS sin arbeidsgruppe» (0+-gruppen), behandlet i høgskolestyret i 2013, sak 13/62: Faglig organisering - deling av ØIS, dokument nr 10/ «Høgskolen i Molde i det nye institusjonslandskapet Fusjon eller fortsatt selvstendighet?», NIFU 2016:34, behandlet i høgskolestyret i 2016, sak 57/16, dokument nr 14/ Dokumentnummer refererer til HiMs arkivsystem Public Vi finner ikke dokumentet i P360, kun saksnr: 15/

47 Vedlegg 1 Evaluering av omorganiseringer Høgskolen i Molde Del 1: Bakgrunnsinformasjon (undersøkelsen er anonym) Hvor lenge har du vært ansatt: under 2 år 2-5år 6-10år over 10 år Hvor arbeider du: Avdeling for helse og sosialfag Avdeling for logistikk Avdeling for økonomi og samf.vit. Studieadministrasjonen Økonomi- og personal Øvrige ansatte Del 2: Deling av avdeling ØIS og opprettelse av avdelingsstyrer ble avdeling ØIS delt i to avdelinger, Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap (ØS) og Avdeling for logistikk (LOG). HiM fikk da tre avdelinger, Avdeling for helse- og sosialfag (HS), ØS og LOG. De to nye avdelingene ble ledet av hver sin dekan i 50 % og kontorsjefen ble delt mellom avdelingene med 50 % til hver. HS beholdt sin dekan og kontorsjef i 100 % stillinger. Samtidig ble avdelingsrådene, rådgivende organ for dekanene, endret til avdelingsstyrer, med beslutningsmyndighet og dekanene som ledere. Hvilken betydning mener du organisasjonsendringene på avdelingsnivå har hatt når det gjelder: (Sett ett kryss for hver linje.) Negativ Ingen Positiv betydning -2-1 betyd ning +1 betydning +2 Ingen mening Endring fra avdelingsråd til avdelingsstyre Deling av ØIS To dekaner i 50 % stilling Kommunikasjon/informasjon internt i hver avdeling Kommunikasjon/informasjon mellom avdelingene Samarbeid internt i hver avdeling Samarbeid mellom avdelingene Samarbeid mellom avdeling og administrasjon Forståelse for hverandres situasjon på tvers av avdelingene Administrativ støtte til avdelingene Kontakt mellom avdeling og rektorat Desentralisering av myndighet Hvilke konsekvenser av omorganiseringen på avdelingsnivå positive og/eller negative ser du som de viktigste: 29

48 Del 3: Opprettelse av en samlet studieadministrasjon, Studiekontoret Avdelingsadministrasjonene på ØIS, HS og EUV ble innlemmet i en felles administrativ enhet, Studiekontoret. Studiekontoret har organisert en del av oppgavene i team, og består av ca 20 ansatte. Hvilken betydning mener du endringene har hatt når det gjelder: (Sett ett kryss for hver linje.) Negativ Ingen betydning betyd -2-1 ning +1 Klargjøring av ansvarsområder gjennom team Samarbeid mellom studieadministrasjon og avdelinger Kommunikasjon/informasjon mellom avdeling og administrasjon Likebehandling av saker (standardisering) Helhetlig vurdering av særtilfeller (fleksibilitet) Positiv betydning +2 Ingen mening Hvilke konsekvenser av opprettelsen av en samlet studieadministrasjon positive og/eller negative ser du som de viktigste: Del 4: Opprettelse av viserektor for forskning (50 % stilling) Viserektor for forskning ble opprettet på initiativ fra rektor, med bakgrunn i at det var et uttalt behov for å styrke forskningen og forskningsledelsen. Hvilken betydning mener du endringen har hatt når det gjelder: (Sett ett kryss for hver linje.) Negativ betydning Ingen betyd -2-1 ning +1 Positiv betydning +2 Ingen mening Strategisk forskningsledelse Administrativ støtte til forskningsprosjekter Samordning av rutiner og systemer rundt forskning Synliggjøring av forskning ved HiMolde Arbeid med søknader om ekstern finansiering Stimulering til økt forskningsinnsats 30

49 Hvilke konsekvenser av opprettelsen av viserektor for forskning positive og/eller negative ser du som de viktigste: Del 5: Endringsforslag Har du forslag til endringer på de områdene evalueringen omfatter? Avdelingsorganisasjon og -ledelse Studiekontoret: Forskningsledelsen: Del 6: Spørsmål kun til vitenskapelig ansatte Samlet sett, hvordan opplever du utviklingen siden , når det gjelder: (Sett ett kryss for hver linje.) Negativ Ingen -2 endri -1 ng +1 Nærhet mellom rektor og ditt fagmiljø Nærhet mellom dekan og ditt fagmiljø Positiv +2 Ingen mening Tydelig fagledelse Faglig autonomi Opplevd innflytelse på beslutninger i eget fagfelt Andre forhold som påvirker din oppfattelse av dagens situasjon når det gjelder organisering og ledelse ved HiM? Takk for hjelpen! 31

50 Vedlegg 2 Prosentandel som svarte «Ingen mening» fordelt på avdelingene. Del 2: Deling av avdeling ØIS og opprettelse av avdelingsstyrer Hvilken betydning mener du organisasjonsendringene på avdelingsnivå har hatt når det gjelder: HS LOG ØS STUD ADM Øvrige Total Endring fra avdelingsråd til avdelingsstyre Deling av ØIS To dekaner i 50 % stilling Kommunikasjon/informasjon internt i hver avdeling Kommunikasjon/informasjon mellom avdelingene Samarbeid internt i hver avdeling Samarbeid mellom avdelingene Samarbeid mellom avdeling og administrasjon Forståelse for hverandres situasjon på tvers av avdelingene Administrativ støtte til avdelingene Kontakt mellom avdeling og rektorat Desentralisering av myndighet N= Del 3: Opprettelse av en samlet studieadministrasjon, Studiekontoret Hvilken betydning mener du endringene har hatt når det gjelder: HS LOG ØS STUD ADM Øvrige Total Klargjøring av ansvarsområder gjennom team Samarbeid mellom studieadministrasjon og avdelinger Kommunikasjon/informasjon mellom avdeling og administrasjon Likebehandling av saker (standardisering) Helhetlig vurdering av særtilfeller (fleksibilitet) N=

51 Del 4: Opprettelse av viserektor for forskning (50 % stilling) Hvilken betydning mener du endringen har hatt når det gjelder: HS LOG ØS STUD ADM Øvrige Total Strategisk forskningsledelse Administrativ støtte til forskningsprosjekter Samordning av rutiner og systemer rundt forskning Synliggjøring av forskning ved HiMolde Arbeid med søknader om ekstern finansiering Stimulering til økt forskningsinnsats N= Del 6: Spørsmål kun til vitenskapelig ansatte Samlet sett, hvordan opplever du utviklingen siden , når det gjelder: HS LOG ØS Total Nærhet mellom rektor og ditt fagmiljø Nærhet mellom dekan og ditt fagmiljø Tydelig fagledelse Faglig autonomi Opplevd innflytelse på beslutninger i eget fagfelt N=

52 Vedlegg 3 Snittskår fordelt på avdeling (Svarprosent: 88 av 182 = 48%) Del 1: Bakgrunnsinformasjon (undersøkelsen er anonym) Hvor lenge har du vært ansatt? (N=87) 9% under 2 år 18% 2-5 år 18% 6-10 år 54% over 10 år Hvor arbeider du? Svar Populasjon Avdeling for helse og sosialfag 26% 35% Avdeling for logistikk 19% 16% Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap 17% 15% Studieadministrasjonen 21% Økonomi- og personal 6% 34% Øvrige ansatte 11% 100% (N=88) 100% (N=182) De fleste spørsmålene skulle besvares på en skala fra -2 til +2 (se ovenfor). I resultattabellene nedenfor er det beregnet en snittskår for fire av avdelingene som var med i undersøkelsen. Det er ikke beregnet snittskår for avdelingen «Økonomi- og personal» og «Øvrige ansatte» pga. få svar, men de er inkludert i kolonnen «Total». Svaralternativet «Ingen mening» er ikke inkludert når snittskåren beregnes. Del 2: Deling av avdeling ØIS og opprettelse av avdelingsstyrer Hvilken betydning mener du organisasjonsendringene på avdelingsnivå har hatt når det gjelder: HS LOG ØS STUD ADM Total Endring fra avdelingsråd til avdelingsstyre 0,8 0,6 0,4 0,4 0,5 Deling av ØIS 0,2-0,8-1,0-0,4-0,5 To dekaner i 50 % stilling 0,4* -0,3-1,1-0,7-0,6 Kommunikasjon/informasjon internt i hver avdeling 0,4-0,4-0,6-0,3-0,2 Kommunikasjon/informasjon mellom avdelingene -0,3-0,7-1,1-1,0-0,6 Samarbeid internt i hver avdeling 0,3-0,2-0,2 0,4 0,1 Samarbeid mellom avdelingene -0,1-0,8-0,9-0,3-0,5 Samarbeid mellom avdeling og administrasjon -0,1-0,1-0,3-0,5-0,1 Forståelse for hverandres situasjon på tvers av avdelingene -0,3-0,5-0,7-0,5-0,5 Administrativ støtte til avdelingene -0,1 0,0-0,1-0,2 0,0 Kontakt mellom avdeling og rektorat -0,5-0,4 0,1 0,0** -0,2 Desentralisering av myndighet -0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 N= N=48-66 * N=7 **N=5 Del 3: Opprettelse av en samlet studieadministrasjon, Studiekontoret 34

53 Hvilken betydning mener du endringene har hatt når det gjelder: HS LOG ØS STUD ADM Total Klargjøring av ansvarsområder gjennom team -0,1-0,3 0,6 1,2 0,4 Samarbeid mellom studieadministrasjon og avdelinger -0,7-0,2-0,3-0,3-0,3 Kommunikasjon/informasjon mellom avdeling og administrasjon -0,7-0,3-0,4-0,7-0,4 Likebehandling av saker (standardisering) 0,1-0,1 0,7 0,9 0,6 Helhetlig vurdering av særtilfeller (fleksibilitet) -0,2-0,5-0,4 0,3 0,0 N= Del 4: Opprettelse av viserektor for forskning (50 % stilling) Hvilken betydning mener du endringen har hatt når det gjelder: HS LOG ØS STUD ADM Total Strategisk forskningsledelse -0,3 0,2 0,9 1,1 0,5 Administrativ støtte til forskningsprosjekter 0,3 0,3 0,7 0,2 0,5 Samordning av rutiner og systemer rundt forskning 0,4 0,3 1,0 0,8 0,7 Synliggjøring av forskning ved HiMolde 0,2 0,1 0,9 1,0 0,6 Arbeid med søknader om ekstern finansiering 0,1 0,2 0,5 1,0 0,4 Stimulering til økt forskningsinnsats 0,0 0,1 0,7 1,3 0,5 N= Del 6: Spørsmål kun til vitenskapelig ansatte Samlet sett, hvordan opplever du utviklingen siden , når det gjelder: HS LOG ØS Total Nærhet mellom rektor og ditt fagmiljø -0,7-0,5 0,2-0,4 Nærhet mellom dekan og ditt fagmiljø 0,5 0,5-0,5 0,2 Tydelig fagledelse 0,1-0,4-0,1-0,1 Faglig autonomi 0,5-0,1 0,1 0,2 Opplevd innflytelse på beslutninger i eget fagfelt 0,4 0,1-0,1 0,1 N=

54 Vedlegg 4 Personalressurser avdelingsvis i absolutte tall, pr 1.10 hvert år. Rektor, dekaner, kontorsjefer, timelærere og stipendiater er ikke med i tallene. HS Årsverk Hoder Årsverk Hoder Årsverk Hoder , , , ,5 6 4,6 6 7, ,7 10 9,9 15 9, ,1 8 4, Sum 43, ,6 65 LOG Årsverk Hoder Årsverk Hoder Årsverk Hoder ,2 3 1,9 3 1, ,2 1 0, , , , , , ,9 16 Sum 23, , ,8 37 ØS Årsverk Hoder Årsverk Hoder Årsverk Hoder ,3 1 0,3 1 0, ,57 7 5,7 6 4, , , , ,3 6 2,45 7 3,15 9 Sum 23, , , : Høgskolelærer 1008: Høgskolelektor 1010: Amanuensis 1198: Førstelektor 1011: Førsteamanuensis 1013: Professor 36

55 Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. 131 Saksbehandler Grete Rødal Saksgang Møtedato Høgskolestyret ÅRSREGNSKAP 2016 Forslag til vedtak/innstilling: 1) Årsregnskap 2016 for HiMolde godkjennes og signeres av styret 2) Budsjettoppfølgingsrapporten tas til etterretning Saksutredning HiMolde legger frem regnskap med ledelseskommentarer for 2016 i henhold til oppstillingsmal fra Kunndskapsdepartementet (KD). Foreløpig regnskap ble administrativt avlagt og signert av høyskoledirektør innen fristen 10. februar. Frist for levering av endelig regnskap er 15. mars. Det er forutsatt av KD at det foreløpige regnskapet skal være det endelige, og eventuelle endringer må godkjennes av KD og Riksrevisjonen. Regnskapet viser et resultat av periodens aktiviteter på 6.115, mot i Det gir en nedgang i resultatet på i forhold til fjoråret. I resultatet ligger et overskudd på avsluttede oppdragsprosjekter på 74 mot 28 i Overskuddet er tilført virksomhetskapital som etter dette utgjør 739 (herav innskutt og bunden virksomhetskapital 351 ). Årsregnskap med ledelseskommentarer er vedlagt. Det gjøres oppmerksom på at årsregnskapet også inkluderer regnskapsmessig resultat av BOA samt avksrivninger/investeringer som følge av forpliktelsesmodellen. Årsregnskapet er derfor ikke direkte sammenlignbart med driftsregnskapet eller budsjettoppfølgingsrapporten som er nærmere omtalt under. 1

56 2 Driftsregnskap 2016 Inntekter: Budsjett 2016 Totalt 2016 Herav utsatt aktivitet Regnskap 2016 eks. utsatt aktivitet Avvik Budsjettildeling KD Egne inntekter BOA netto inndekning SUM inntekter Utgifter: Driftskostnader Investeringer SUM utgifter Resultat Tabellen viser en sammenligning av budsjett for 2016 mot regnskap knyttet til budsjettposter for Kolonnen Totalt 2016 viser fullstendige regnskapstall for I 2015 var det imidlertid relativt store poster i utsatt aktivitet og investeringer (totalt 8 mill), og en del av forbruket i 2016 relaterer seg til at en del av disse aktivitetene er gjennomført i For å gi en mer korrekt sammenligning mot budsjettet for 2016 er dette derfor trukket ut, og avviks-kolonnen viser avvik mellom budsjett for 2016 og det korrigerte regnskapet for Tabellen viser merinntekter på 6,5 millioner. Disse består i hovedsak av netto inndekning på BOA-aktivitet som ikke er budsjettert, samt merinntekter som i stor grad er knyttet til EUV. De sistnevnte inntektene har også en kostnadsside som heller ikke er budsjettert, sånn at netto resultat av ikke-budsjetterte EUV-aktiviteter ikke er like høyt. Utgifter viser et mindreforbruk på driftskostnader og et merforbruk på investeringer. Mindreforbruket på kostnader fordeler seg over flere poster, og avvik er nærmere kommentert i ledelseskommentaren. Når det gjelder investeringer er det et merforbruk på over 1,7 millioner. Ca 0,5 millioner skyldes investeringer som er gjort med budsjettmidler fra driftsbudsjettet, og er sånn sett kun et teknisk avvik som går mot driftsbudsjettet. Så er det noen av IT-investeringene som har blitt dyrere enn forventet, meråpent bibliotek ble dyrere enn budsjettert samt at makuleringsmaskinen havarerte og måtte erstattes. Budsjettoppfølgingsrapport Vedlagte budsjettoppfølgingsrapport viser en sammenstilling av budsjettet for 2016 mot faktisk forbruk for hver enkelt enhet. Budsjettoppfølgingsrapporten viser nettotall hvor inntekter er inkludert for de enheter som ikke har sentralt budsjetterte inntekter. Det må også påpekes at regnskapstallene inneholder forbruk knyttet til utsatt aktivitet fra tidligere år, og må derfor ses i sammenheng med endring (reduksjon) i utsatt aktivitet.

57 3 Budsjettoppfølgingsrapporten viser et totalt forbruk på mot budsjett på Totalt sett ligger altså forbruket under budsjett. I tillegg har det vært en reduksjon i utsatt aktivitet på Det er i 2016 for første gang satt av for opptjent ikke utbetalt flexi-tid, overtid samt ferie. Dette til sammen utgjør ca 1,8 mill som fremstår som en ikke-budsjettert førstegangskostnad i Senere vil kun endringen komme inn som kostnad eller kostnadsreduksjon. Etter noen år med stadige mindreforbruk i forhold til budsjett og også bevilgning fra KD har HiMolde i 2016 klart å snu trenden noe. Det er fortsatt mindreforbruk i forhold til budsjett, men mye av den utsatte aktiviteten fra tidligere år er tatt igjen, og årets forbruk er større enn bevilgningen fra KD i Dette fører til at avsetning til styrets disposisjoner er redusert, noe som også var intensjonen i det det er budsjettert med et merforbruk i forhold til bevilging. Det planlegges for og forventes at aktivitetsnivået i 2017 også vil være høyt, sånn at styrets avsetninger vil bli ytterligere redusert som forutsatt i budsjettet. Avsetninger Nedenstående tabell viser endringene i avsetninger og virksomhetskapital fra 2015 til Avsetninger er splittet opp i utsatt aktivitet, strategiske fond og styrets disposisjon, hvor de to første igjen består av flere underposter. Utsatt aktivitet fordeler seg med til drift og til investeringer. De to største postene knyttet til drift gjelder stipendiater (sykefravær og permisjoner) og kompetansehevingsmidler/kartlegging av vitenskapelig personale. For investeringer er det i hovedsak midler til IT-investeringer. Godt over halvparten av strategiske fond består av FoU-fondet. Pr Avregninger og disponeringer 2016 Pr Utsatt aktivitet Strategiske fond Styrets disposisjon Sum avsetninger Virksomhetskapital Vedlegg: Årsregnskap 2016 Budsjettoppfølgingsrapport

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84

85

86

87

88

89

90 Arkivsak-dok. 17/ Arkivkode. Saksbehandler Kari Gagnat Saksgang Høgskolestyret Møtedato ÅRSRAPPORT ( ) Forslag til vedtak/innstilling: Styret vedtar «Styrets beretning» i Årsrapport ( ). Høgskoledirektøren gis fullmakt til å ferdigstille øvrige deler av Årsrapport ( ), i tråd med de innspill som har framkommet i styremøtet. Saksutredning Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars sende inn dokumentet «Årsrapport ( ) til KD. Vedlagt følger utkast til årsrapport for HiMolde. Årsrapporten er bygd opp etter fastsatte rapporteringskrav og har følgende innhold: 1. Styrets beretning 2. Introduksjon til virksomheten og hovedtall 3. Årets aktiviteter og resultater 4. Styring og kontroll i virksomheten 5. Vurdering av framtidsutsikter 6. Årsregnskap Rapporteringskravene er detaljerte og vi finner de hovedsakelig i dokumentet «Rapporteringskrav for årsrapport ( ) og i «Universiteter og høyskoler dataspesifikasjon for styringsparametere for rapportering for 2016». I tillegg kommer krav satt i tildelingsbrev og i oppfølging fra etatsstyringsmøte. Vår rapportering er videre basert på HiMoldes egen strategiplan og egne virksomhetsmål. Fra 2016 ble de nasjonale sektormåla og de nasjonale styringsparameterne endret. Hovedgrepet som er gjort er å gå bort fra kvalitative styringsparametere og over til kvantitative parametere, der alt datagrunnlag skal være tilgjengelig i nasjonale databaser eller gjennom nasjonale undersøkelser. Departementet forventer at institusjonene vurderer sine resultater og ambisjoner på de nasjonale styringsparameterne. 1

91 2 Utarbeiding og ferdigstilling av rapporten Det er innhentet innspill til årsrapporten fra rundt om i organisasjonen. Utkastet til årsrapport er fortsatt under arbeid, fram mot leveringsfristen og styrets behandling. Høgskoledirektøren mener likevel at dokumentet slik det foreligger, gir styret et godt nok grunnlag til å vurdere og kommentere resultatene for 2016 og planene for Styret bes særskilt om å vurdere «Styrets beretning» som innleder årsrapporten. Denne skal signeres av hele styret og skal inneholde Styrets overordnede vurdering av de samlede resultater, ressursbruk og måloppnåelse for 2016 Kort omtale av de sentrale forhold, interne og eksterne, som har hatt betydelig innvirkning på oppnådde resultater En overordnet framstilling av de viktigste prioriteringer for 2017 Styrets overordnede vurdering av institusjonens muligheter og utfordringer fremover Vedlegg: Utkast til Årsrapport ( )

92 Foto: Georg Panzer / Panorama ÅRSRAPPORT

93 Årsrapport ( ) Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Innhold I. Styrets beretning... 3 II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall... 6 III. Årets aktiviteter og resultater... 9 Sektormål 1: Høy kvalitet i utdanning og forskning... 9 Virksomhetsmål 1: Virksomhetsmål 2: Virksomhetsmål 3: Virksomhetsmål 4: Virksomhetsmål 5: Virksomhetsmål 6: Sektormål 2: Forsking og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling Virksomhetsmål 7: Virksomhetsmål 8: Sektormål 3: God tilgang til utdanning Virksomhetsmål 9: Sektormål 4: Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem Virksomhetsmål 10: Virksomhetsmål 11: Virksomhetsmål 12: Virksomhetsmål 13: Midler til samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåinger IV. Styring og kontroll i virksomheten Overordnet rapportering Tiltak for avbyråkratisering og effektivisering Sikkerhet og beredskap Lærlinger Brukerorientering Likestilling, diskriminering og tilgjengelighet V. Vurdering av framtidsutsikter Overordnet risikovurdering og ev. tiltak Planer med virksomhetsmål og styringsparametere for Sektormål 1: Høy kvalitet i utdanning og forskning Virksomhetsmål 1: Virksomhetsmål 2: Virksomhetsmål 3: Virksomhetsmål 4: Virksomhetsmål 5: Virksomhetsmål 6: Sektormål 2: Forskning og utdanning for velferd, verdiskapning og omstilling Virksomhetsmål 7: Virksomhetsmål 8: Sektormål 3: God tilgang til utdanning Virksomhetsmål 9: Sektormål 4: Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem Virksomhetsmål 10: Virksomhetsmål 11: Virksomhetsmål 12: Virksomhetsmål 13: Budsjett for V. Årsregnskap Side 2 av 40

94 Årsrapport ( ) Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk I. Styrets beretning Innledning Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk (HiMolde) er en statlig, vitenskapelig høgskole med totalt studenter i De faglige satsingsområdene er logistikk, helse- og sosialfag og sport management, samt fagområder som skal støtte den faglige spissingen. HiMolde sin oppgave er å utføre samfunnsoppdraget; utdanning, forskning, formidling og samhandling med omgivelsene. Styrets vurdering av resultater, ressursbruk og måloppnåelse for 2016 Det er styrets oppfatning at HiMolde har fylt samfunnsoppdraget på en god måte også i 2016, et år der HiMolde for tiende år på rad arrangerte gradsseremoni. I løpet av denne tiden har vi uteksaminert 40 doktorer i logistikk og 800 masterkandidater. Våren 2016 kunne vi dele ut diplomer til 5 nye doktorer og 127 nye mastere. Samtidig er styret godt fornøyd med at HiMolde også raskt kan imøtekomme ønsker fra omgivelsene våre. I 2016 realiserte vi et ønske fra Sunndal kommune om å starte et desentralt deltidsstudium i sykepleie. Tilbudet viste seg etterspurt og startet opp med 48 nye studenter. Disse kom i tillegg til de ordinære 120 nye sykepleiestudentene. Blant nyvinningene i 2016 var også etterutdanningsprogrammet «Industrielt internett» som HiMolde tilbyr i nært samarbeid ikuben og ProtoMore Kunnskapspark. Programmet, som er unikt i Norge, skal løfte kompetansen til næringslivet i regionen innenfor innovasjonsledelse og industrielt internett for å styrke den internasjonale konkurransekraften. Det er seminarbasert og tilpasset studenter i jobb. Årsregnskapet for 2016 viste et resultat på - 6,1 millioner kroner, mot + 4,7 millioner kroner året før. Det var budsjettert med et underskudd i 2016 på ca. 7,3 millioner kroner. Styrets vurdering er at det økonomiske resultatet er tilfredsstillende. Fra tidligere år har man opparbeidet et godt avsetningsnivå som har gjort det mulig å øke satsingen på flere områder, bl.a. på II er-stillinger, stipendiater, helselogistikk, IT-investeringer og årlig opptak i Sport Management. Studenttallet ved HiMolde har sunket med ca. 400 studenter over de siste to årene. Dette skyldes hovedsakelig to forhold; vi har ikke tatt opp studenter på bachelor i rettsvitenskap i Trondheim siden høsten 2014 (studiet er under avvikling) og vi opplever sterk nedgang på studiet i petroleumslogistikk (Kristiansund). I 2016 har vi økt inntektene fra Forskningsrådet betydelig i forhold til foregående år. Dette skyldes i hovedsak at prosjekter vunnet i 2015 har fått budsjettmessig effekt i Siden dette mest dreier seg om 3-årige ph.d.-stipender vil denne effekten også gjelde for de kommende år. I 2016 har vi også fått tilslag på ett slikt stipend noe som vil bedre resultatet ytterligere. Vi har også fått finansiert stipender fra andre kilder, så vårt fokus på slike forskningsmidler har effekt. I 2016 har vi gjentatt de sterke publiseringstallene fra 2015, med den forskjell at vi nå har en liten nedgang i antall publikasjoner, men en økning i andel nivå-2 publikasjoner (høyeste kvalitetsnivå). Det gjør at vi har samme poengnivå. Vi opplever et sterkere engasjement i organisasjonen for å sende søknader om eksterne forskningsprosjekter, ikke minst fra avdeling HS, - som også fikk gjennom sitt første EU-prosjekt i 2016 (MSCA-RISE prosjektet CO-LAB). Forhold som har hatt betydelig innvirkning på oppnådde resultater Det er svært mange forhold som ligger bak resultatet i 2016, men aller viktigst er den store innsatsen HiMolde sine ansatte har lagt ned i løpet av året. De ansatte i både faglige og administrative stillinger jobber hardt for å gi HiMoldes studenter et godt tilbud. HiMolde opplever generelt god søkning til ledige stillinger, både på de faglige avdelingene og i administrasjonen. Høgskolen holder et godt faglig nivå, og andelen med førstekompetanse er stigende. Innenfor helse- og sosialfag har andelen med førstekompetanse tradisjonelt ligget lavest, men vi ser hvert år en gledelig forbedring. Vi har i 2016 fortsatt arbeidet med å styrke vår oppmerksomhet mot forskningsadministrasjon og presentasjon av forskningen vår. Vi har fått opp nye oppdaterte presentasjoner av forskningsgruppene og vi har fått laget nye interne ressurs-sider for forskning. Vår interne prosjektdatabase for forskningsprosjekter er operativ. Styret har i 2016 prioritert midler til en sterkere satsing på helselogistikk-forskning gjennom øremerking av stillinger til helselogistikk. På grunn av nedgang i antall studenter på petroleumslogistikk fikk HiMolde også en nedgang på studiepoengproduksjonen for egenfinansiert aktivitet på 1,8 prosent i Året før opplevde vi en Side 3 av 40

95 Årsrapport ( ) Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk oppgang i produksjonen på 4 prosent. Til tross for den lille nedgangen i antall produserte poeng uteksaminerte vi 400 studenter med fullført bachelorgrad. Det siste året har HiMolde ytterligere forsterket satsingen på HiMoldeX, vår åpne kursplattform med mottoet «når som helst - hvor som helst» på nett. HiMoldeX tilbyr nå 87 emner på nett, hvorav 50 ligger åpne for alle. Det gir studentene større fleksibilitet, og de opplever dette som et godt supplement. Styret har støttet studentenes ønske om mer fleksible studieformer og har bevilget mer penger til både mer videoutstyr og hjelpelærere. Styret er opptatt av at undervisningen må styrkes, og har derfor bevilget midler til en viserektor for undervisning (VFU). VFU ble utnevnt av rektor høsten 2016 og er nå godt i gang med det viktige arbeidet. Styret er godt fornøyd med at Kunnskapsdepartementet har tildelt finansiering av mange nye studentboliger til SiMolde de siste årene. Ved studiestart høsten 2016 sto de siste 89 studentleilighetene klar for innflytting. Nå er det totalt ca. 250 studentboliger på campus. Satsingen styrker både SiMolde, HiMolde og Molde Campus. De viktigste prioriteringene for 2017 HiMolde skal fortsatt jobbe med tiltak som fremmer kvalitet i utdanning og forskning. Til tross for at styret er godt fornøyd med året 2016 står HiMolde også overfor store utfordringer, hovedsakelig knyttet til studenttilgangen, studentenes karaktersnitt ved inntak og gjennomføring på bachelorprogrammene. De ansatte jobber aktivt med ulike tiltak, og styret er glad for at Studiebarometeret viste forbedring i Oppfølging av Stortingsmelding 16 «Kultur for kvalitet» vil være en viktig oppgave for VFU og resten av organisasjonen. Styret ser også viktigheten av at HiMolde jobber videre med å løfte forsknings- og publiseringsaktiviteten ytterligere. Samarbeidet med arbeidslivet (næringsliv og offentlig sektor) i regionen skal utvikles og styrkes videre. HiMolde ønsker å styrke Molde campus ytterligere, både hva gjelder samarbeid og fasiliteter. Aktørene på campus jobber nå med et felles forprosjekt som på sikt kan ende opp med et nytt bygg. Bygget skal gjerne også inneholde et treningstilbud for studentene. HiMolde deltar også i arbeidet med Campus Kristiansund. Arbeidet finansieres og ledes av Møre og Romsdal fylkeskommune. HiMolde har signalisert vilje til å jobbe frem nye studietilbud i Kristiansund, under forutsetning av at det bevilges tilstrekkelig og varig finansiering av tilbudet. For styret vil den viktigste oppgaven i 2017 være å «lande» struktursaken. Styret har uttalt at man primært ikke skal velge alenegang, og at man ser NTNU som det mest naturlige alternativet, men et endelig vedtak om høgskolen plassering i det nye universitets- og høgskolelandskapet er ennå ikke avklart. Vinter/vår 2017 brukes til en intern strategiprosess blant de ansatte. Blant annet jobber et utvalg med profilen på fremtidens studieprogramportefølje. Forslaget skal til høring blant de ansatte før det havner på styrets bord på strategisamlingen i mai. Inntil da avventer styret den videre strukturdebatten. HiMoldes muligheter og utfordringer fremover Uansett om Molde campus fremstår som en egen høgskole eller blir en del av et stort universitet i fremtiden vil det være viktig for regionen at man fortsatt kan tilby studier og forskning som er orientert mot organisering, ledelse og profesjonsutøvelse innen verdikjeder, verdinettverk og velferdstjenester på organisasjons- og samfunnsnivå. Høgskolens logistikkmiljø holder et internasjonalt nivå, og styret mener at en fortsatt satsing på logistikkfaget er viktig og innehar store muligheter. Kompetanse i logistikk kan anvendes i bred forstand innen mange fagområder, og er viktig for samfunnet. Avslutning Høgskolestyret vil takke alle studenter, ansatte og våre samarbeidspartnere for innsatsen i 2016, og ønske lykke til med innsatsen i Side 4 av 40

96 Årsrapport ( ) Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Molde 9. mars 2017 Hallgeir Gammelsæter Heidi Hogset Terje Dyrseth Styreleder/Rektor Nestleder/Prorektor Styremedlem (ekstern) Berit Brendskad Lied Arne Jacobsen Hilde Aspås Styremedlem (ekstern) Styremedlem (ekstern) Styremedlem (ekstern) Mikkel Eines Furuset Agnes Louise Jensvoll Anette Kristin Myrstad Styremedlem (student) Styremedlem (student) Styremedlem (tekn.adm) Elin Mordal Styremedlem (faglig) Harald Martin Hjelle Styremedlem (faglig) Side 5 av 40

97 Årsrapport ( ) Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall Omtale av virksomheten herunder virksomhetens departementstilhørighet og tilknytningsform, og samfunnsoppdrag Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk (HiMolde) er opprinnelig et resultat av en fusjon i 1994 da sykepleierhøgskolen og distriktshøgskolen gikk sammen til Høgskolen i Molde. Logistikk har lenge vært HiMolde sin spydspiss, og man kunne tilby ph.d.-utdanning i logistikk allerede fra HiMolde fikk status som vitenskapelig høgskole i I 2014 fikk HiMolde sitt andre doktorgradsprogram, da man i samarbeid med Høgskulen i Volda fikk godkjent en ph.d.-utdanning i helse- og sosialfag. Studier Nedenfor vises en oversikt over HiMolde sin studieportefølje: Ph.d Logistics Helse- og sosialfag: Vilkår for profesjonsutøving Master Master of Science in Logistics Master of Science in Petroleum Logistics Erfaringsbsert master i logistikk Master of Science in Sport Management Master i økonomi og administrasjon Master i samfunnsendring, org. og ledelse Master i helse- og sosialfag Videreutdanning Ledelse i helse- og sosialtjenesten Avansert klinisk sykepleie i kom.helsetjenesten Miljøarbeid og tverrprofesjonalitet Psykisk helsearbeid Psykososialt arbeid med barn og unge Bachelor Logistikk og Suply Chain Management Petroleumslogistikk Regnskap og revisjon Økonomi og administrasjon Juss og administrasjon Sport Management Sykepleie Vernepleie Årsstudier Beredskapsledelse (deltid) Offentlig anskaffelse (deltid) IT Bedriftsøkonomi Juss Statsvitenskap Idrett Figur 1: HiMoldes studieportefølje. Omtale av lokalisering, toppledelsen og organisasjonsstruktur HiMolde er delt i tre faglige avdelinger: Helse og sosialfag (rosa) Økonomi og samfunnsvitenskap (blå) Logistikk (grønn) Organisering HiMolde har todelt ledelse, med valgt rektor som også er styrets leder og fast ansatt høgskoledirektør. Hver av de tre faglige avdelingene ledes av en dekan, som rapporterer faglig til rektor og administrativt til direktør. Den administrative staben rapporterer til direktør. Organisasjonen kan skisseres slik: Side 6 av 40

98 Årsrapport ( ) Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Figur 2: Organisasjonskart. Hovedtall Blant de mest sentrale nøkkeltallene for HiMolde kan nevnes: Antall studenter totalt derav egenfinansierte Antall uteksaminerte bachelorkandidater Antall uteksaminerte masterkandidater Antall uteksaminerte doktorgradskandidater på egen ph.d Totale inntekter (tall i tusen) derav statlige bevilgninger (tall i tusen) Antall årsverk Tabell 1: Sentrale nøkkeltall for HiMolde. Søkere til grunnstudiene HiMolde hadde en jevn stigning i søkertallet til grunnstudiene fra 2007 til 2013, men opplevde en nedgang i 2014 og I 2016 hadde vi omtrent samme tilgangen på søkere som året før, men vi ser en markert dreining i hvilke studier som er førstevalgene til søkerne. Som grafen viser har vi en markert nedgang i søkere til logistikk. Det skyldes den store nedgangen i søkertallet til bachelor i petroleumslogistikk som HiMolde tilbyr i Kristiansund. Mens det i 2013 var 182 primærsøkere til studiet var det kun 23 i Tilgangen på studenter til dette studiet lider nok under den generelle nedgangen i petroleumsnæringen. Derimot ser vi svært stor økning av søkere til studiene i helse og sosialfag. Siden 2013 har antall søkere til heltidsutdanningene i disse fagene doblet seg. I tillegg kommer et stort antall søkere til det nye desentrale deltidsstudiet i sykepleie. Disse ble behandlet i lokalt opptak og er ikke med i grafen nedenfor. Side 7 av 40

99 Årsrapport ( ) Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Figur 3. Primærtall samordna opptak Flere nøkkeltall og utdypende statistikk finner man på DBH, «Database for statistikk om høyere utdanning». Side 8 av 40

100 Årsrapport ( ) Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk III. Årets aktiviteter og resultater Hovedkapitlet i årsrapporten, skal hovedsakelig inneholde resultatrapportering på virksomhetsmål og nasjonale styringsparametere. Resultater på styringsparametere (nasjonale og institusjonens egne) Vurderinger av resultatene Vurdering av måloppnåelse Hovedfunn i gjennomførte evalueringer skal omtales SAKS-midler: rapport om resultat og måloppnåelse Sektormål 1: Høy kvalitet i utdanning og forskning Resultatene på nasjonale styringsparametere En samlet framstilling av HiMoldes resultat på de enkelte nasjonale styringsparametere. Nærmere vurderinger rundt måloppnåelse på hvert enkelt styringsparameter finner en igjen under det aktuelle virksomhetsmål. Resultat 2015 Resultat 2016 Mål Mål Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning og forskning Andel bachelorkandidater som gjennomfører på normert tid 52,5 49, ,4 Andel mastergradskandidater som gjennomfører på normert tid 69,4 65, ,6 Andel Ph. d.-kandidater som gjennomfører innen seks år Skår på hvordan studentene oppfatter studiekvaliteten 3,7 3,9 4,1 4,1 Faglig tidsbruk (timer) per uke blant heltidsstudenter 35,1 35, timer timer Antall publikasjonspoeng per faglig årsverk 0,78 0,9 0,9 Verdien av Horisont kontrakter per FoU-årsverk Andel utreisende utvekslingsstudenter på Erasmus+ av totalt antall studenter 0,19 0,33 Sektormål 2 Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling Andel mastergradskandidater sysselsatt i relevant arbeid et halvt år etter fullført utdanning 78% - (har ikke tall) Bidragsinntekter fra Forskningsrådet per faglig årsverk , ,- Andre bidrags- og oppdragsinntekter per faglig ,- - - årsverk Andel forskningsinnsats i MNT-fag Sektormål 4 Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem 1 Kun for dem som har satt opp et måltall 2 Kun for dem som har satt opp et måltall Side 9 av 40

101 Årsrapport ( ) Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Antall studiepoeng per faglig 747,14 årsverk Andel kvinner i dosent- og professorstillinger 21% 21% - - Andel midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstillinger - 23% 20% Tabell 2: HiMoldes resultat ift nasjonale styringsparametere. Virksomhetsmål 1: HiMolde skal tilby forskningsbasert utdanning av internasjonal kvalitet både innenfor satsningsområdene logistikk, helse/sosialfag og sport, og innenfor fagområder som skal støtte den faglige spissingen. HiMolde skal kritisk vurdere sitt studietilbud og utvikle nye fleksible studier rettet inn mot samfunnets behov. Verdt å nevne: Etter initiativ fra Sunndal kommune startet HiMolde høsten 2016 en desentralisert deltidsutdanning i sykepleie på Sunndalsøra. Studiet startet opp med 47 studenter fra regionen. Det benyttes fleksible undervisningsmetoder og lokale samlinger, og deler av undervisningen blir samkjørt med heltidsutdanningen. HiMolde fikk 10 nye studieplasser i deltid vernepleie tildelt i Dette sikrer stabilitet i deltidsstudiet, og det planlegges nå fast opptak til studiet hvert fjerde år. Våren 2016 ble det uteksaminert 43 vernepleiere. Høsten 2016 ble det tatt opp 58 nye studenter på deltidsutdanningen. Bachelorstudium i petroleumslogistikk med studiested Kristiansund har over flere år hatt god rekruttering fra hele landet, men etter nedbemanningen i oljesektoren har søkningen til studiet gått dramatisk ned. HiMolde ønsker å tilby studier med god rekruttering i Kristiansund, og vil fremover følge utviklingen nøye. HiMolde tilbyr også fleksible, deltidsstudier av kortere varighet. I 2016 var det opptak til årsstudium i offentlig anskaffelser (60 stp) og en videreutdanning i industrielt internett (30 stp). Studiene er lagt opp med samlinger, og rettes mot arbeidslivet. Resultater på styringsparametere Ingen styringsparametere under dette virksomhetsmålet. Virksomhetsmål 2: HiMolde skal tilstrebe god rekruttering av nasjonale og internasjonale studenter, og øke studentutvekslingen med utenlandske institusjoner. Verdt å nevne: Høsten 2016 var det 2365 registrerte studenter ved HiMolde (mot 2498 høsten 2015). Den langsiktige tendensen en økning i antallet egenfinansierte studenter. Dette framgår av tabell III.1. Antall heltidsekvivalenter på internt finansierte studier er det høyeste for HiMolde noen gang. Derimot er det en nedgang i heltidsekvivalenter de tre siste årene. Reduksjonen i registrerte studenter og heltidsekvivalenter skyldes svak søkning til bachelor i petroleumslogistikk og at det ikke lenger tas tatt opp nye studenter til bachelorstudiet i rettsvitenskap i Trondheim Heltidsekvivalenter 1494,2 1492,1 1607,8 1695,9 1994,7 1994,3 2296,5 2070, totalt Egenfinansierte 1469,1 1484,6 1592,7 1674,8 1662,3 1662,9 1813,3 1748, Avdeling HS 545,8 539,1 580,8 545,8 512,3 525,9 572,5 560,1 642 Avdeling for ØIS 948, ,1 1482,4 1468, (inkl. emnestudenter og EUV): Side 10 av 40

102 Årsrapport ( ) Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Avdeling LOG 510,0 441 Avdeling ØS 682,1 747 EUV 318,4 127 Tabell 3: Studenttall (heltidsekvivalenter) ved HiMolde Tabellen viser en jevn økning i søkertallet per studieplass i Samordna opptak fra 2007 til Fra 2013 har det vært en stabilisering på et høyere nivå enn i årene Avdeling HS 1,35 1,03 1,02 1 0,97 0,88 1,08 1,2 1,4 2,2 Avdeling for ØIS 0,64 0,79 0,89 0,99 1,07 1,37 1,64 1,6 Avdeling LOG 2,0 1,5 Avdeling ØS 1,2 1,1 Sum HiMolde 0,76 0,84 0,92 0,99 1,05 1,24 1,47 1,4 1,4 1,5 Tabell 4: Antall kvalifiserte primærsøkere per studieplass (NOM-opptaket). Andel utreisende utvekslingsstudenter på Erasmus+ av totalt antall studenter (nasjonalt styringsparameter) I 2016 dro 42 studenter på utvekslingsopphold ved utenlandsk lærested. Dette er 5 flere enn i 2015 og 15 flere enn i 2014, og er det høyeste årlige antallet HiMolde har hatt. HiMolde har som mål at studenter skal reise på utveksling hvert år. Andel internasjonale studier HiMolde hadde i 2016 opptak til følgende gradsprogrammer der vi rekrutterer internasjonale studenter: o Ph.d. in Logistics o MSc in Logistics o MSc in Sport Management o MSc in Petroleum Logistics Dette betyr at ett av to ph.d.-program og tre av sju masterprogram undervises på engelsk. Studiene rekrutterer både norsk og internasjonal studenter. Andel internasjonale studenter HiMolde har som mål at om lag 10 prosent av studentene er internasjonale. Andelen studenter med utenlandsk nasjonalitet var 8,1 % høsten Tilsvarende var andelen 8,7 % i 2015 og 8,3 % i Internasjonale studenter ved studieprogram på engelsk Totalt i 2016 hadde HiMolde totalt 173 internasjonale gradsstudenter, hvorav 127 ved årets begynnelse. 46 av disse ble uteksaminert i juni 2016, mens 81 fortsatte sine studier høsten Høsten 2016 startet 46 nye internasjonale MSc gradsstudenter. Om lag 20 av totalantallet ble rekruttert som kvotestudenter, gjennom Samarbeidsprogrammet med Russland eller under Eurasiaprogrammet. Internasjonale studenter på ph.d.-programmet i logistikk På ph.d.-programmet i logistikk var det høsten 2016 registrert 24 studenter. Av disse var 17 internasjonale, hvorav to på kvotestipend. 12 av de internasjonale studentene hadde stipendiatstilling ved HiMolde, mens 2 var stipendiater ved annen institusjon. Av de 7 norske doktorgradsstudentene var 4 stipendiater ved HiMolde høsten Av 5 doktorgradskandidater som disputerte våren 2016 var 4 internasjonale. Internasjonale utvekslingsstudenter HiMolde mottok 60 utvekslingsstudenter i 2016, 17 flere enn i Av disse var 42 på bachelornivå (26 i 2015) og 18 på masternivå (17 i 2015). Side 11 av 40

103 Årsrapport ( ) Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Vurdering av resultat Hovedfunn i gjennomførte evalueringer SiU har gjennomført en undersøkelse blant internasjonale studenter i Norge. 23 av HiMoldes internasjonale studenter besvarte undersøkelsen. Av disse var 40 % utvekslingsstudenter og 60% gradsstudenter. Disse studentene valgte å studere i Molde/Norge for å forbedre sine karrieremuligheter i hjemlandet, de kunne gå på et engelskspråklig studieprogram, nyte norsk natur og et fredelig og trygt samfunn uten studieavgifter. Studentene valgte Molde fordi deres hjemmeinstitusjon har en samarbeidsavtale med HiMolde. Halvparten hadde fått anbefalt HiMolde fra tidligere studenter. Studentene er gjennomgående fornøyd med undervisningen og tilbakemeldingen fra faglærere. De er svært førnøyde med faglæreres evne til å undervise på engelsk. De er også svært fornøyde med studie- og læringsmiljøet, og er særlig fornøyd med mottakelsen de opplevde som nye studenter. Mange studenter oppgir at det var lettere å bli kjent med nordmenn enn de forventet, og deres inntrykk av Norge har forbedret seg etter at de kom til landet. 85% av studentene planlegger ikke å bli i Norge etter studietiden. Virksomhetsmål 3: HiMolde skal tilstrebe et godt lærings- og studentmiljø, slik at flest mulig gjennomfører sine studier på normert tid. Verdt å nevne: Høsten 2016 fikk HiMolde en svarprosent på 61 (50% i 2015) på Studiebarometeret. På de fleste parametere har HiMolde bedre skåre enn i 2015, bl.a. på hovedområdet «studie- og læringsmiljø» som øker fra 3,6 til 3,8 og er nå på nasjonalt snitt. Selv om endringer og forskjeller mellom programmer og institusjoner i mange tilfeller ikke er statistisk signifikante og derfor ikke skal overdrives, skaper barometeret en viktig anledning for avdelingene og studieprogrammene til å gjennomgå sine kurs og program. HiMolde og studentsamskipnaden (SiMolde) ansatte våren 2016 en studiemiljøkoordinator som skal arbeide tett sammen med studentene om utvikling av studiemiljøet og bidra til kontinuitet i studentenes arrangementer og aktiviteter. Tiltaket har så langt hatt en svært positiv effekt på studentengasjementet. Flere utvalg har blitt etablert, og langt flere studenter tar på seg verv. HiMolde har også satt i gang kurs for studenttillitsvalgte for å klargjøre muligheter og forventninger til rollen. I tillegg har studiemiljøkoordinatoren og studierådgiver utvidet tilbudet med ulike kurs i studieteknikk. Rektor utpekte en viserektor for utdanning (VFU) høsten VFU skal ha hovedansvar for utdanningsledelse og utdanningskvalitet. VFU er leder for Studieutvalget og møter i LMU og tilsettingsutvalget. HiMoldes ledelse har sammen med direktør i samskipnaden jevnlige møter med ledere av Tinget, istudent og ulike utvalg. På disse møtene blir det utvekslet informasjon om studentaktivitetene og diskutert mulige forbedringer og tilrettelegginger. Møtene er også viktige for å fange opp problemstillinger og utfordringer i studentmiljøene, og bidrar til at studenttillitsvalgte har lavere terskel til å ta kontakt med ledelsen ved behov. Læringsmiljøutvalget (LMU) har det siste året hatt fokus på universell utforming av læringsmiljø og bygninger, rekruttering av studenter til studentverv, alkohol- og ruspolitikk, dialogknappen, forsinket sensur og pedagogisk tilrettelegging av undervisning for å hindre frafall. LMU har jevnlige møter og rapporterer årlig til styret. Biblioteket spiller en økende rolle i læringsmiljøet og har i høst innført meråpent bibliotek. Dette betyr at studentene kan bruke biblioteket hver dag fra kl , også i helgene. Så langt er erfaringene svært gode, og tilbudet blir særlig mye brukt i eksamensperioder. Studentene trives med å sitte å studere i biblioteket, og det arbeides kontinuerlig med å tilrettelegge for flere egnede arbeidsplasser. Resultater på styringsparametere Andel bachelorkandidater i et kull som gjennomfører på normert tid (nasjonalt styringsparameter) Tabell III.3 viser at gjennomføring på normert tid har sunket fra 52,5 % i 2015 til 49,1 % i Andelen bachelorkandidater som fullførte på normert var likevel høyere i 2016 enn i 2013 og Gjennomføringsgraden er noe høyere enn for statlig sektor totalt, og omtrent som de statlige vitenskapelige institusjonene. Side 12 av 40

104 Årsrapport ( ) Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Andel masterkandidater i et kull som gjennomfører på normert tid (nasjonalt styringsparameter) På masternivå fullførte 65,3 % på normert tid i Selv om tallet er lavere enn i foregående år ligger HiMolde fremdeles langt over andelen for de statlige institusjonene, og tilnærmet lik andelen for de statlige vitenskapelige institusjonene sett under ett (vi gjør oppmerksom på at det gjennomføringsprosenten for de vitenskapelige høgskolene i statlig sektor i tabellen ikke er justert for etterrapportering etter rapporteringsfristen 1. februar.) HiMolde Vit. Høgskole 2016 Gj.snitt statl.sektor 2016 Andel studenter på 45,9 46,4 52,5 49,1 50,3 45,2 bachelorutdanning som gjennomførte på normert tid (%) Andel studenter på masterutdanning som gjennomførte på normert tid (%) 67,1 76,6 69,4 65,3 66,0 43,7 Tabell 4: Gjennomføring på normert tid, andeler. Andel bachelorkandidater som gjennomfører på normert tid (sektoranalysen). Merknad: Opptatt 3 år tidligere på bachelorstudier og 2 år tidligere på masterstudier Faglig tidsbruk (timer) per uke blant heltidsstudenter (nasjonalt styringsparameter) HiMoldes studenter svarer gjennom Studiebarometeret at de i gjennomsnitt bruker 19,3 timer per uke (16,3 i 2015) på læringsaktiviteter organisert av institusjonen, og 16,1 timer på egenstudier (17,7 i 2015). Det er betydelige forskjeller på studieprogrammene, og særlig studenter på masterprogrammene i logistikk og petroleumslogistikk drar opp gjennomsnittet på tidsbruken (oppgir ca. 50 timer per uke). Nasjonalt svarer studentene at de bruker 17 timer på læringsaktiviteter organisert av institusjonen og 18,3 timer på egenstudier. Totalt arbeider HiMoldes studenter i snitt 35,4 timer per uke (34 timer i 2015), dvs. omtrent som det nasjonale gjennomsnittet på 35.3 (34,7 timer i 2015). Studentenes opplevelse studiekvaliteten (nasjonalt styringsparameter) HiMoldes studenter svarer i gjennomsnitt 3,9 på utsagnet «Jeg er, alt i alt, tilfreds med studieprogrammet jeg går på». Dette er bedre ene HiMoldes resultat i 2015 (3,7). På spørsmål om studentene går på det studieprogrammet de ønsker er gjennomsnittet 4,3 (4,4 i 2015). Inntakskvalitet (skole-/konkurransepoeng) HiMolde har hatt som mål å ha en gjennomsnittlig inntakskvalitet på 39 karakterpoeng. Tabell III.10 viser at nye studenter i 2016 hadde i snitt 37,5 mot 37,2 i Gjennomsnittet i UHsektoren er på 41,9, og for de vitenskapelige høgskolene er snittet på 42,5. Tross små forskjeller fra år til år er mønsteret stort sett det uforandret, noe som nok kan forklares strukturelt Gjennomsnitt alle institusjoner 41,4 41,5 41,7 41,9 Gjennomsnitt vitenskapelige høgskoler 43,5 43,3 43,3 42,5 HiMolde 37,6 37,9 37,2 37,5 HS 36,8 37,1 37,6 40,1 ØIS 37,8 38,2 LOG 36,7 35,8 ØS 37,2 36,7 Side 13 av 40

105 Årsrapport ( ) Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Tabell 5. Inntakskvalitet (karakterpoeng). Vurdering av resultat xxx Vurdering av måloppnåelse xxx Hovedfunn i gjennomførte evalueringer Høsten 2016 ble det gjennomført en studiestartundersøkelse blant nye studenter. Formålet var å kartlegge hvordan nye studenter fikk kjennskap til HiMolde og om de er fornøyd med opplegget rundt studiestart. Undersøkelsen omfattet alle førsteårsstudenter på års-, bachelor- og masterstudier. 206 studenter svarte. 57% av de som besvarte undersøkelsen er fra Møre og Romsdal. HiMoldes nettsider og informasjon fra nåværende eller tidligere studenter er de viktigste informasjonskildene. Deretter kommer søkerhåndboka til Samordna opptak, sosiale medier, utdanningsmesser, besøk ved HiMolde og brosjyrer fra HiMolde. 65% av studentene deltok på fadderordningen, og 72% av disse var totalt sett tilfreds med fadderordningen. Riktig faglig tilbud, høyt faglig nivå, studiestedets omdømme og kort vei hjem er de viktigste faktorene for valg av studiested. 79% av studentene hadde HiMolde som førstevalg eller eneste valg. 89% av studentene vil anbefale HiMolde og 93% vil anbefale studiet til andre. Virksomhetsmål 4: HiMoldes forskerutdanning skal holde høyt internasjonalt nivå og bidra til at HiMolde kan rekruttere høyt kvalifisert vitenskapelig personell. Verdt å nevne: HiMoldes har drevet doktorgradsutdanning i logistikk i 15 år, og har uteksaminert 40 kandidater. I 2016 ble det gjennomført 5 disputaser og tilsvarende antall ventes for Per er det 24 aktive studenter på programmet. HiMolde arbeider målbevisst med å øke gjennomstrømningen på studiet, og særlig gjennom tettere oppfølging av studenter med lav progresjon. Doktorgradsstudiet "Vilkår for profesjonsutøving" i helse- og sosialfag, en fellesgrad med Høgskulen i Volda, er nå god etablert. Det er nå 16 studenter på studiet, fordelt med 10 på HiMolde og 6 på HiVolda. Studentene og veilederne har jevnlige samlinger, og studentene har gitt tilbakemelding om at de har gode arbeidsforhold. Resultater på styringsparametere Andel ph.d.-kandidater som gjennomfører innen seks år (nasjonalt styringsparameter) HiMolde tok bare opp en ny doktorgradsstudent til logistikkprogrammet i Denne studenten har ikke avsluttet studiet ennå. Gjennomføringsandelen er dermed på 0. Vurdering av måloppnåelse xxx Hovedfunn i gjennomførte evalueringer xxx Virksomhetsmål 5: HiMolde skal tilstrebe å gi et utvidet undervisningstilbud. Verdt å nevne: HiMolde har gjennom flere år satset på opptak av forelesninger gjennom HiMoldeX. I 2016 inngikk HiMolde et samarbeid med Studiesenteret.no om ekstern eksamensavvikling i to emner. Forsøket skal evalueres før det vurderes om det skal utvides til flere emner. Side 14 av 40

106 Årsrapport ( ) Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk HiMolde har siden 2015 arbeidet med gjennomføring av digital eksamen. Høsten 2016 hadde 50% av alle eksamenskandidatene digital eksamen. Antall emner med video Omkring halvparten av alle emner ved avdelingene ØS og LOG tas opp på video og legges tilgjengelig på HiMoldeX. Ved avdeling HS tas det i liten grad opp video av vanlige forelesninger, men det brukes en del kortere instruksjonsvideoer. Antall emner med øvingsopplegg Avdelingene ØS og Log har 25 emner hvor det er øvingsopplegg med hjelpelærer. Det utgjør omkring 20% av alle emner. Ved avdeling HS er det 2 emner med øvingsopplegg med hjelpelærere. Hovedfunn i gjennomførte evalueringer Studentenes bruk av HiMolde. Våren 2016 ble det gjennomført en undersøkelse om studenters bruk og nytte av videoforelesninger. Undersøkelsen omfatter studenter som avla eksamen i emnene ADM100 og MAT100 høsten Svarprosent var hhv 68 og % av studentene på ADM100 og 41% av studentene på MAT100 møtte i stor grad kun på forelesningene og så ikke på videoopptakene. Hhv 18 og 19% så derimot i stor grad bare på videoopptakene. I ADM 100 brukte 51% i noen eller stor grad video i tillegg til forelesningene, mens på MAT100 var det 68%. 36% av studentene på ADM100 og 54% av studentene i MAT100 sier at det stemmer helt eller delvis at de så samme video flere ganger. På spørsmålene om tilbudet om video gjorde at studenten fikk mindre faglig/sosial kontakt med medstudenter, mener hhv 79% (faglig)/85 %(sosial) og 82 (faglig)/79 (sosial) av studentene at dette ikke stemmer. 79% på ADM100 og 87% på MAT100 ønsker at det var tilbud om videoforelesninger i alle emner. Studentene er jevnt over fornøyd med lyd, bilde og brukervennligheten til HiMoldeX. Studentene sier de i liten grad er påvirket av at forelesningene tas opp på video mht å stille spørsmål, dialog og mener at det ikke gir mindre faglig utbytte. Studentene oppgir at de har noe bedre konsentrasjonsevne når de ser på video enn når de er på forelesning på skolen. 53% av studentene på ADM100 og 77% på MAT100 mener tilbudet om video var totalt sett er svært viktig for dem. Ansattes bruk av HiMoldeX. To faglige ansatte har gjennomført en undersøkelse om «hvordan stiller undervisere ved HiMolde i Molde seg til bruken av HiMoldeX i undervisningen?». Undersøkelsen ble sendt til 171 faglige ansatte, og ga 61 svar (svarprosent på 35,7). Av de som svarte var det 22 (36%) som brukte og 39 (64%) som ikke brukte HiMoldeX i undervisningen. Nesten alle foreleserne som bruker HiMoldeX (19 respondenter) opplever at studentene setter pris på at forelesningene blir filmet. De fleste av disse opplever at studentkontakten forringes dersom videoforelesningene brukes alternativt til forelesninger, og 9 mente de opplevde redusert oppmøte til forelesningene. De fleste oppga at de ikke brukte mer tid på forberedelser selv om de brukte videoopptak. 12 ansatte oppga at undervisningsopplegget var det samme som før selv om det ble filmet. Omtrent alle mente at det å se forelesningen på nett ikke kan erstatte opplevelsen av å være fysisk tilstede. På spørsmålet om HiMoldeX fremmer studentenes læring var 7 enig, 5 uenig, mens 8 svarte vet ikke. 19 av de ansatte som ikke brukte HiMoldeX mente at undervisningen deres ikke passer for formatet. 10 fryktet at studentene ikke vil møte til forelesning, og like mange var redde for at videoopptak gjør studentene mindre aktive i klasserommet. 7 mente at HiMoldeX ikke fremmer studentenes læring. Mange (19) oppga at de ville bruke HiMoldeX dersom de ble overbevist om at det ville fremme studentenes læring og 11 ville gjøre det dersom de fikk mer innsikt i de pedagogiske mulighetene HiMoldeX gir. Virksomhetsmål 6: HiMolde skal tilstrebe et volum og kvalitet i forskning som er minst på nivå med institusjoner med samme fagprofil. Resultater på styringsparametere Antall publikasjonspoeng per faglig årsverk (nasjonalt styringsparameter) Side 15 av 40

107 Årsrapport ( ) Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Foreløpige tall per viser at HiMolde produserte 96,5 publikasjonspoeng totalt i 2016, mot 98,1 poeng i Det er grunn til å tro at tallet vil øke litt innen rapporteringsfristen til Cristin. Foreløpig utgjør dette i ,78 poeng per UoH-stilling for institusjonen som helhet. Tilsvarende tall avdelingsvis er 0,44 for avdeling HS, 0,75 for avdeling ØS og 1,32 for avdeling LOG. Figur 4: Utvikling i NVI-indekserte publiseringer registrert i Cristin for HiMolde Verdien av Horisont 2020-kontrakter per FoU-årsverk (nasjonalt styringsparameter) I 2016 hadde HiMolde H2020-relaterte inntekter på 437 tusen kroner. Dette utgjør ca. 4 tusen kroner per FoU-årsverk. Det er et klart økende fokus på å få fram gode EU-søknader. Hittil har det i hovedsak prosjekter som finansierer nettverksbyggende aktiviteter (COST, MSCA RISE etc.) som har gått inn, men dette er et nødvendig første steg på vegen mot større søknadsløp for de fleste gruppene. Mottatte forskningsmidler i % av totalbudsjettet I alt hadde HiMolde i tusen kroner i bidrags- og oppdragsinntekter knyttet til forskning i Dette utgjorde 2,8% av totalbudsjettet. Dette er en vesentlig økning fra året før, da slike inntekter utgjorde 1,6% i fjor. Dette skyldes i hovedsak at vi i fjor fikk gjennomslag for et par større Forskningsrådsprosjekter som inneholdt stipendiat-finansiering. Generelt er søknadsaktiviteten fra forskningsgruppene økende. Knapt halvparten av våre 20 forskningsgrupper har nå eksternt finansiert prosjektvirksomhet og det er et klart mål å øke slik aktivitet i tiden som kommer. Som kjent er gjennomsnittlig sannsynlighet for å få gjennom søknader hos Forskningsrådet og EU relativt lav. Det betyr at det brukes mye ressurser på søknader som ender opp med å få avslag. Dette kan virke demotiverende på som legger ned mye arbeid i slike søknader, men de fleste opplever vel at arbeidet ikke nødvendigvis er forgjeves da deler av det ofte kan benyttes i andre søknadssammenhenger. Aktiv bruk av forskningsledelse, forskningsgrupper og incentivordninger Det er satt i gang flere initiativer for å bedre forskningsadministrasjonen og incentivstrukturen. De siste par årene har mye fokus vært lagt på etableringen av gode strukturer som skal ligge i bunn for økt forskningsinnsats. Her kan det nevnes kvalifisering av både administrativt og faglig personale, opprettelse av funksjon som viserektor for forskning, Etablering av halvårlige forskningslederforum. Bedre rapporteringsrutiner, opprettelse av intern prosjektdatabase, nye og oppdaterte hjemmesider for forskningsgruppene etc. Interne midler er prioritert innrettet mot økt søknadsvirksomhet mot EUprosjekter, OA-publisering og kapasitetsbyggende (stipendiatfinansierende) søknader. Side 16 av 40

108 Årsrapport ( ) Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Godt samspill med Møreforsking Møreforsking Molde AS (MFM) er 49% direkte eid av HiMolde og HiMolde har samlet sett en majoritetspost i MFM når en tar med vår 18% eierandel i Møreforsking AS som eier de resterende 51% av MFM. HiMolde har styreleder i MFM. MFM har bygd opp en betydelig oppdragsvirksomhet innen fagområdene næringsutvikling, transportøkonomi og logistikk og helse, utdanning og samfunn. Dette er en fagportefølje som i stor grad samsvarer med HiMoldes satsingsområder. Nettoinntektene for MFM har økt med over 50 prosent over de siste 6-7 årene, og foreløpig regnskap for 2016 viser en omsetning på om lag 17 millioner kroner (netto). Det er et tett faglig samarbeid mellom ansatte ved MFM og ansatte ved HiMolde gjennom felles forskningsgrupper, felles prosjekter og gjennom rekruttering som går begge veier. MFM kan lettere tilsette personer som går ut med mastergrad fra høgskolen. Etter noen år som oppdragsforskere har flere av dem kommet tilbake til høgskolen som PhD-stipendiater. Etter endt stipendperiode får noen jobb ved MFM, noen ved HiMolde og noen andre steder. Samlet sett har HiMolde og MFM oppdrags- og bidragsinntekter på omtrent 26 millioner kroner i Dette tilsvarer ca. 12,4 prosent av HiMoldes totale inntekter. I flere prosjekter som er igangsatt og omsøkt inngår både HiMolde og MFM som prosjektpartnere. Vurdering av resultat Fagprofilen for våre tre faglige avdelinger er temmelig ulik. Det er naturlig å sammenligne avdeling HS med andre enheter som først og fremst tilbyr profesjonsutdanninger innen helse- og sosialfag. Her ligger vår avdeling HS meget godt an når det gjelder publiseringsfrekvens per FoU-stilling (0,44). Eksempelvis hadde tilsvarende avdelinger ved høgskolene i Ålesund, Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane og Bergen frekvenser på 0.21, 0,30, 0,29 og 0,43 i For avdeling ØS og LOG er det ikke like lett å finne relevante avdelinger som sammenligningsgrunnlag når det gjelder publiseringsfrekvens. Her oppnådde vi altså henholdsvis 0.75 og NHH hadde i , og BI hadde Statlige høgskoler Når det gjelder ekstern finansiert forskningsvirksomhet har vi altså hatt en klar økning. Dette sammen med det faktum at vårt forskningsinstitutt (MFM) har en betydelig slik virksomhet gjør at vi også på dette området hevder oss bra. Vi har fortsatt en liten andel EU-finansiering og jobber målrettet med å få inn flere søknader som forhåpentligvis kan bedre dette etter hvert. Vurdering av måloppnåelse Vi har ikke helt nådd vår ambisiøse målsetting om 0,9 publikasjonspoeng per FoU-stilling i Vi ligger likevel betydelig foran gjennomsnittet for statlige høgskoler, men også betydelig bak frekvensen for statlige vitenskapelige høgskoler i 2015 (1,23). Vi ligger noe bak NHH og omtrent på nivå med BIs 2015-tall som institusjon. Vi har hatt en god økning i midler fra Forskningsrådet, men liten effekt på EU-relatert finansiering. Generelt har BOA-inntektene hatt en god økning. Hovedfunn i gjennomførte evalueringer Opprettelsen av funksjonen som viserektor for forskning ble evaluert i samband med en større evaluering av ulike organisatoriske omlegginger sent i I hovedsak fikk dette grepet en positiv evaluering (se figur). Noen stilte likevel spørsmål ved legitimiteten og ressursbruken knyttet til funksjonen. Det ble også påpekt at funksjonen er lite synlig i organisasjonen. Side 17 av 40

109 Årsrapport ( ) Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Figur 5: Resultater av intern evaluering av opprettelsen av funksjonen som viserektor for forskning. Vår forskningsvirksomhet har ikke vært gjennom eksterne evalueringer i det siste, men vi er nå med i Forskningsrådets evaluering av samfunnsvitenskapelig forskning i Norge (SAMEVAL). Her har vi nominert to av våre forskningsgrupper: "Samfunn, organisasjon og ledelse" og "Transport Reserach Group", og vi sender p.t. inn omfattende dokumentajon av produksjon og samfunnsvirkninger til denne prosessen. Side 18 av 40

110 Årsrapport ( ) Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Sektormål 2: Forsking og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling Virksomhetsmål 7: HiMolde skal bidra til kunnskapsutvikling, innovasjon og verdiskapning gjennom formidling, utdanning, faglig utviklingsarbeid og forskning. Resultater på styringsparametere Bidragsinntekter fra Forskningsrådet pr faglig årsverk (nasjonalt styringsparameter) HiMoldes inntekter fra Forskningsrådet i 2016 utgjorde tusen kroner, hvilket utgjorde 1.7% av HiMoldes totalbudsjett. Regnet per faglig årsverk utgjør dette 29 tusen per FoU-årsverk. En vesentlig del av dette er stipender finansiert gjennom prosjekter. Andre bidrags- og oppdragsinntekter utenom EU og Forskningsrådet pr faglig årsverk (nasjonalt styringsparameter) Andre BOA-inntekter utenom EU og Forskningsrådet utgjorde i , eller 2,3% av HiMoldes totalbudsjett. Regnet per FoU-årsverk utgjorde dette 39 tusen per FoU-årsverk. HiMoldes totale BOA-inntekter har økt fra tusen i 2015 til tusen, altså en økning på 34%. Dette kommer på toppen av bidrags- og oppdragsinntektene til Møreforsking Molde AS. Andel forskningsinnsats i MNT-fag (nasjonalt styringsparameter) Ved HiMolde er det hovedsakelig forskningen ved avdeling HS som faller under denne kategorien (profesjonsfag). Enkelte publiseringer ved LOG (innen matematisk logistikk og optimering) vil kunne kategoriseres som MNT-fag. Målt i andel av HiMoldes publikasjonspoeng, står avdeling HS for ca. 28 prosent. I tillegg kommer altså en del av avdeling LOGs publiseringer innen denne kategorien. Basert på dette anslår vi at MNT-fag-andelen ligger på omtrent 35%. Forskningsaktiviteten ved avdeling HS har vært stigende. Satsingen på kvalifiseringsløp for faglig ansatte har vært betydelig, og andelen av de ansatte som har forskerkompetanse har økt. PhDprogrammet i helse- og sosialfag i samarbeid med Høgskulen i Volda har allerede en betydelig aktivitet. 17 studenter er i gang med studiet, og ytterligere 2 er nylig er tatt opp. 6 av disse er tilsatt ved Høgskulen i Volda, de resterende 11 ved Høgskolen i Molde. Avdeling HS har i 2016 økt publiseringsaktiviteten ytterligere (ut over en meget sterk vekst i fjor), og dette er før man kan se den forventede effekten av det nye doktorgradsprogrammet. Inngåtte samarbeids- /partnerskapsavtaler for å realiserer HiMoldes mål og samfunnets behov For HiMolde er slike avtaler særlig sentrale innenfor helse- og sosialfag. Dette er spesielt sentralt når det gjelder avtaler om praksisplasser i kommunene og i Møre og Romsdal HF. HiMolde har også en samarbeidsavtale med Norges Fotballforbund, hovedsakelig om utplassering og undervisning/kursing. HiMolde deltar i industrikompetanseklyngen ikuben, Forskningsforum Møre, Virkemiddel for regional innovasjon (VRI) og Rådet for samarbeid i arbeidslivet. HiMolde møter også i medlemsmøtene til Romsdal regionråd (ROR). HiMolde er også deltaker i det NFR-finansierte regionale nettverket "EUnettverk Horisont Nordvest". Side 19 av 40

111 Årsrapport ( ) Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Antall kronikker og medieoppslag Figur 6: Antall medieoppslag hvor HiMolde er nevnt i 2015 og 2016 (Kilde: Retriever). Antall medieoppslag hvor HiMolde er nevnt hadde en betydelig økning (165 prosent) fra 2014 til 2015, noe vi tilskriver først og fremst to tiltak: Tilsetting av en ekstra person som i hovesak bidrar med økt synlighet i sosiale medier, i tillegg til etableringen av den uavhengige nettavisen Panorama som lager saker som ofte blir fanget opp av den andre medier. Ansatte har også blitt mer aktive når det gjelder forskningsformidling gjennom kronikker. Utviklingen fra 2015 til 2016 har vært omtrent stabil med hensyn til antall medieoppslag. Typisk sett har vi mellom 50 og 150 oppslag per måned i media. Noen måneder har vi naturlig nok saker som fanger større regional eller nasjonal interesse enn normalt. Vurdering av resultat HiMolde har økt sin tilstedeværelse i media betydelig de siste år, blant annet som en bevisst satsing på slik synlighet gjennom økt ressursbruk. Vi deltar også på viktige regionale og nasjonale arenaer som er relevante for våre fagområder - spesielt innen helse- og sosialsektoren, innen idrettsledelse og innen transportøkonomi og logistikk. Vår forskningsformidling er i størst grad rettet mot akademiske arenaer gjennom publiseringer og konferansebidrag, men vi bidrar også aktivt til å spre vår forskningsbaserte kunnskap gjennom faglige areaner som kurstilbud, deltakelse på fagsamlinger og i andre arenaer som er viktige for nærings- og arbeidsliv. I 2016 har vi fått opp gode presentasjoner av våre forskningsgrupper på nettsidene våre. Disse innholder også lett tilgjengelig kontaktinformasjon som gjør at eksterne interessenter lettere kommer i kontakt med våre forskningsmiljøer. Vurdering av måloppnåelse Generelt ønsker høgskolen å være synlig i samfunnet, og også i media. Det er tydelig at de tiltakene vi har gjort, har gitt effekt. Vi har en økende aktivitet på oppdragsprosjekt, og vi har en klart økende forskningsaktivitet innen MNT-fagene. Dette fokuset vil bare øke ettersom resultatene av mye god forskning knyttet til vår nye doktorgrad i helse- og sosialfag blir synlige. Dette programmet har fått en veldig solid oppstart i og med at man allerede har 17 kandidater på programmet bare halvannet år etter oppstarten. Den første disputasen forventes gjennomført i Hovedfunn i gjennomførte evalueringer Ingen relevante evalueringer er gjennomført i Virksomhetsmål 8: HiMolde skal bidra til økt verdiskaping i regionen og nasjonalt. Side 20 av 40

112 Årsrapport ( ) Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Verdt å nevne: Høsten 2016 satte HiMolde i gang et utdanningsprogram i Industrielt internett rettet mot arbeidslivet. Studiet rekrutterte over 20 deltakere til første del og over 30 til andre del. Studiet skal bidra til å gjøre industrien bedre i stand til å forstå og håndtere de nye digitale utfordringene og mulighetene. Studietilbudet består av to selvstendige emner, hver på 15 studiepoeng. Disse kan tas hver for seg eller samlet. Det første kurset, Innovasjon og ledelse, retter oppmerksomheten mot emner som ledelse og strategi, innovative organisasjoner, tjenesteinnovasjon, rapid prototyping, forretningsmodeller og fasilitering av innovasjonsprosesser. Det inkluderer også en studietur til San Francisco Bay Area der noen av verdens ledende miljøer innen innovasjon og nyskaping er lokalisert. Tema for det andre kurset er Industrial Internet of Things (IIOT), internet of service, industrielt internett og Big data (data mining). Fokuset er på hvordan disse teknologiene kan brukes i framtidenes produksjon og nye tjenester for produksjonsbedriftene. Resultater på styringsparametere Andel masterkandidater sysselsatt i relevant arbeid et halvt år etter fullført utdanning (nasjonalt styringsparameter) HiMolde gjennomførte en kandidatundersøkelse i januar/februar 2016 blant norske kandidater uteksaminert våren På masternivå utgjorde dette 30 kandidater. Undersøkelsen fikk en svarandel på 87% (26) blant masterkandidatene. Denne undersøkelsen viser at 65% var i lønnet arbeid på undersøkelsestidspunktet. 27 prosent var arbeidssøkende. Delta aktivt i Møreforsking Molde AS, Molde Kunnskapspark AS, andre randsoneselskap og gjennom utvikling av tematiske FoU-sentere Delta i regionale utviklingsprosjekt HiMolde skal inngå samarbeids-/ partnerskapsavtaler når det er vesentlig for å realisere HiMoldes mål og samfunnets behov Vurdering av resultat xxx Vurdering av måloppnåelse xxx Hovedfunn i gjennomførte evalueringer xxx Sektormål 3: God tilgang til utdanning Virksomhetsmål 9: HiMolde skal sammen med regionale partnere videreutvikle Molde Campus som møteplass for kunnskapsutvikling, forsterke HiMoldes identitet og attraktivitet, og bidra til at Molde videreutvikles som studentby. Verdt å nevne: I samarbeid med Statsbygg har HiMolde de siste årene satset aktivt på ombygging og modernisering av felleslokalene for å skape større trivsel og flere møte- og arbeidsplasser for studenter, gjester og ansatte. Det er satser på å utnytte arealene bedre, og skape rom som både er trivelige og egnet for studentarbeidsplasser og studentaktivitet. Effekten er større trafikk og flere arrangementer for studenter og arbeidslivet på campus. Denne effekten dokumenteres også gjennom en sterk salgsøkning i studentsamskipnadens kantine. Biblioteket ble høsten 2016 tilrettelagt som mer-åpent bibliotek. Dette betyr at det er tilgjengelig for studenter hver dag i tidsrommet Studentene har satt stor pris på tiltaket, særlig i eksamensperiodene. Side 21 av 40

113 Årsrapport ( ) Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Kandidattall på helseutdanningene (nasjonalt styringsparameter) I 2016 ble det uteksaminert 83 studenter fra sykepleierutdanningen og 74 fra vernepleierutdanningen. 42 av de 74 uteksaminerte i vernepleie kom fra deltidsstudiet, dvs. at de startet høsten På grunn av deltidsutdanningen ble kandidattallet på 38 overoppfylt for 2016, men fordi deltidsutdanningen bare har opptak hvert fjerde år, må også resultatet fordeles over fire år. Kandidattall på helseutdanninger Mål 2016 Resultat 2016 Helseutdanningene: Sykepleieutdanning Vernepleieutdanning Tabell 6: Kandidattall på helseutdanninger. Antall studentboliger ift. studenttall SiMolde har i dag ca 370 boliger, fordelt på Kvam, Glombo og Molde Campus. 250 av boligene ligger på campus, og det siste byggetrinnet med 89 boliger sto ferdig til studiestart HiMolde har en dekning på studentboliger i forhold til studenttall på omkring 20 prosent i Molde. Våre om lag 120 heltidsstudenter i Kristiansund har ikke tilbud om studentboliger. HiMolde garanterer bolig til internasjonale studenter, noe som tidligere har medført at mange norske studenter ikke har fått tilbud om studentbolig. Med de nye studentboligene fra høsten 2016 er denne situasjonen forbedret. Side 22 av 40

114 Årsrapport ( ) Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Sektormål 4: Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem Virksomhetsmål 10: HiMolde skal tilstrebe og øke det økonomiske handlingsrommet gjennom rasjonell drift, økt resultatbasert tildeling og økte eksterne inntekter. Resultater på styringsparametere Antall studiepoeng per faglig årsverk (nasjonalt styringsparameter) Produksjonsår Antall 60 stp.enh Antall faglige årsverk 60 stp.enh pr årsverk ,15 101,05 11, ,81 101,60 11, ,72 105,37 10, ,72 108,95 11, ,67 115,70 10, ,25 120,10 10, ,53 114,05 11, ,44 112,10 12, ,04 108,97 13, ,00 116,05 12,1 1) ,84 124,49 11,4 Tabell 7: Antall studiepoeng per faglig årsverk (nasjonalt styringsparameter). 1) Produksjonstallet for 2015 er snitt for årene Vurdering av resultat Tallet på studiepoeng som våre studenter tok i 2016 avviker bare i liten grad fra gjennomsnittet de tre siste åra. Likevel viser antallet studiepoeng per faglig årsverk en nedgang, sammenlignet med de fire forutgående år. Dette skyldes økning i tallet på faglige årsverk. Økningen i årsverk de siste to åra har flere årsaker, de viktigste er: - Forskingssatsing gjennom flere bistillinger i en toårsperiode - Omlegging av interne rutiner for avlønning slik at flere av våre timelærere nå kommer med i oversikten over faglige årsverk - Oppretting av nytt studietilbud i deltid sykepleie - Prosjektsatsing på helselogistikk - Tilsetting i to faste stillinger som «vikar» for å dekke opp ved sykefravær og annet fravær ved Avdeling for helsefag. Vurdering av måloppnåelse De siste års økning i årsverk og satsinger bør resultere i økt produksjon i form av studiepoeng og kandidater de neste årene. Økning i tallet på årsverk har blant annet vært nødvendig for å få til satsing på nye fagområde og for å kunne tilby desentralisert utdanning i sykepleie. Økt resultatbasert tildeling Vurdering av resultat Uttelling utdanningsinsentiver (beløp i 1000 kr) Produksjonsår Studiepoeng Utveksling Endring i uttelling , , , Side 23 av 40

115 Årsrapport ( ) Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk , , , , , , ) , ) , ) For 2017 har ikke departementet skilt mellom uttelling utdanningsinsentiver og uttelling forskningsinsentiver. Tallet utgjør differansen mellom uttrekk og uttelling som følge av endringer i finansieringssystemet. Produksjonstallene for 2015 er snitt for årene ) Tallene er ikke sammenlignbare,- da det er 1 ny indikator (kandidater) og 1 er flyttet fra forskning til utdanning (dr.grader). Tabellen viser en økning på 4.963' men den er ikke reell. Motsatt virker nemlig en tilbakejustering i 2018 på ' (halvering av budsjetteffekt endringene i finansieringssystemet) samt noe redusert uttelling i forskningskomponenten (der dr.grader er tatt ut og satsen for publisering er kr Tabell 8: Uttelling for utdanningsinsentiver (beløp i kr). 1) For 2017 har ikke departementet skilt mellom uttelling utdanningsinsentiver og uttelling forskningsinsentiver. Tallet utgjør differansen mellom uttrekk og uttelling som følge av endringer i finansieringssystemet. Produksjonstallene for 2015 er snitt for årene ) Tallene er ikke sammenlignbare, da det er en ny indikator (kandidater) og en er flyttet fra forskning til utdanning (dr.grader). Tabellen viser en økning på 4.963, men den er ikke reell. Motsatt virker nemlig en tilbakejustering i 2018 på (halvering av budsjetteffekten av endringene i finansieringssystemet), samt noe redusert uttelling i forskningskomponenten (der dr.grader er tatt ut og satsen for publisering er kraftig redusert). Tabell 9:?? På grunn av endring i finansieringssystemet fra 2017, vil det være uhensiktsmessig å sammenligne uttelling på resultatbaserte kriterier etter gammelt finansieringssystemet med uttelling på resultatbaserte kriterier etter nytt finansieringssystem. Inntil vi har sammenlignbare tall, vil det være mer hensiktsmessig å se på hvordan vi kommer ut når det gjelder resultater innenfor de enkelte kriteriene. Studiepoengproduksjonen har vært stabil de siste tre årene, mens tallet på utvekslingsstudenter har økt betydelig de siste to årene. I 2016 økte tildelte EU-midler med over 500, sammenlignet med gjennomsnittet de tre forutgående åra. Vi har også i 2016 klart å videreføre det gode resultatet innenfor publisering som vi hadde i 2015 og tilsvarende når det gjelder inntekter fra BOA. En stabil produksjon og innføring av resultatkriteriet kandidatproduksjon fra 2016, vil gi økt resultatbasert uttelling for HiMolde i Vår uttelling blir likevel redusert ved at budsjetteffekten ved innføring av nytt finansieringssystem blir halvert de to første årene, før nytt finansieringssystem deretter gis full effekt fra Side 24 av 40

116 Årsrapport ( ) Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk HiMolde må hele tiden tilstrebe en drift som er optimal både med tanke på økonomiske og kvalitative mål. Derfor er det viktig at vi er oppmerksomme på faktorer som påvirker gjennomstrømmingen og at vi opprettholder en stabil og helst økende produksjon. Økte eksterne inntekter Vurdering av resultat Se rapportering under virksomhetsmål 7. Vurdering av måloppnåelse HiMoldes totale BOA-inntekter har økt med med mer enn 30% fra 2015 til Dette er en svært positiv utvikling og det blir viktig å holde aktiviteten oppe framover. På bakgrunn av stabilt høyere BOA-aktivitet budsjetterer vi igjen fra 2017 med inntekter fra denne. Virksomhetsmål 11: HiMolde skal gjennom ansvarlig ledelse og gjensidig respekt skape til god og effektiv kommunikasjon og dialog internt i organisasjonen. Ansatte og studenter skal anerkjennes for sine bidrag til HiMoldes virksomhet og utvikling. Resultater på styringsparametere Jevnlige arbeidsmiljøundersøkelser Vurdering av resultat Vi gjennomførte arbeidsmiljøundersøkelse blant alle våre medarbeidere høsten 2016, der vi oppnådde en svarprosent på hele 89. Kort tid etter svarfristen ble det gjennomført arbeidsmøter på alle avdelinger, der resultatet for hver avdeling ble presentert og der arbeidet med å følge opp undersøkelsen startet. Alle avdelinger har deretter som en del av høgskolens systematiske arbeid med å sikre et godt arbeidsmiljø, utarbeidet handlingsplaner for å opprettholde og forbedre sitt arbeidsmiljø. De områdene som fikk dårligst score i undersøkelsen var «Kvantitative arbeidskrav» (ujevn arbeidsbelastning, for mye å gjøre og behov for å arbeide i høyt tempo) og «Tilbakemelding» på arbeid og jobbutførelse. De områdene som fikk best score var «Meningsfylt arbeid» og «Medarbeiderskap». Vurdering av måloppnåelse Arbeidsmiljøet ved HiMolde vurderes samla sett som godt, noe også svar på spørsmålet «Jeg sier til mine venner at dette er en god organisasjon å arbeide i», viser. På dette spørsmålet fikk vi en score på 82 (av maksimalt 100) Å forbedre og utvikle arenaer for medvirkning og informasjon er likevel ønsket fra medarbeiderne. Dette oppleves spesielt viktig i en periode der organisasjonen står midt oppe i viktige diskusjoner om struktur, organisering og kvalitet. Det gjennomføres jevnlige informasjons- og drøftingsmøter mellom ledelse og tillitsvalgte, blant annet i forkant av alle styremøter. Det gjennomføres også månedlige allmøter der alle medarbeidere er invitert. Det er kort avstand både fysisk og formelt mellom medarbeidere og ledelse. Andel midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstillinger (nasjonalt styringsparameter) Jf. Nøkkeltall for statlige universiteter og høyskoler 2015 (side 19) for kategorien undervisnings- og forskerstillinger. Prosentandelen midlertidige tilsatte beregnes ut fra totalt antall årsverk i denne stillingskategorien. Kjønnsdelt statistikk over arbeidstid UF-stillinger (uten stipendiater) - i årsverk, per 1. oktober 2016 Heltid Deltid Fast 37,00 40,00 4,90 1,70 Midlertidig 11,00 1,00 4,05 8,94 Side 25 av 40

117 Årsrapport ( ) Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Tabell 10: Kjønnsdelt statistikk over arbeidstid for undervisnings- og forskerstillinger (eksl. Stipendiater). Tallene er i årsverk per 1. oktober Gjør oppmerksom på at i talla for deltid er også professor II-stillingene våre med, mens stipendiater er dratt ut. Vurdering av resultat Vi har hatt en klar økning av midlertidige ansatte i undervisnings- og forskerstillinger siste år. 23% av våre fagansatte er midlertidig ansatte. Dette skyldes bl.a. at vi de siste to åra har opprettet flere professor II-stillinger som en del av vår forskningssatsing. Vi har også startet opp et desentralisert tilbud i deltid sykepleie som i utgangspunktet er et engangstiltak. Vi har også andre prosjektsatsinger, blant annet innen helselogistikk. Videre har vi vikarbehov knyttet til ansatte som gis permisjon for å ta doktorgrad, har langvarig sykefravær eller andre lønnede permisjoner. Vurdering av måloppnåelse Vi ønsker en større andel faste tilsatte enn det situasjonen viser pr 1. oktober En vedvarende situasjon med såpass stor andel midlertidige tilsatte kan gi utfordringer for kontinuiteten, muligheten for faglig utviklingsarbeid og større arbeidspress på våre faste medarbeidere. Virksomhetsmål 12: HiMolde skal gi rom for djerve ideer, involvere ansatte i dynamiske fagutviklingsprosesser, legge til rette for utvikling av ny kunnskap og kompetanse, og bidra til å maksimere den menneskelige og intellektuelle ressursen i organisasjonen. Resultater på styringsparametere Utvikling av innovative utdanningstilbud og -former HiMolde skal stimulere til eksperimentering rundt både utdanningstilbud og utdanningsformer. Dette er et langsiktig og løpende arbeid. Blant tiltakene i 2016 kan følgende nevnes spesielt: HiMolde har prioritert en ny funksjon som viserektor for utdanning (VFU). Funksjonen som VFU er beregnet til 50 %, og vedkommende har vært i funksjon siden august VFU har blant annet tatt initiativ til «pedagogisk slang». Dette er et litt uhøytidelig treff der de fagansatte diskuterer pedagogikk og utveksler erfaringer, metoder og tanker. Pedagogisk slang har vært godt mottatt blant de fagansatte, og er en god måte å sette diskusjon rundt kvalitet i undervisningen på agendaen. HiMolde har fortsatt satsingen på HiMoldeX (kommentert lenger opp). HiMolde vektlegger også et forbedret samarbeid med studentene i Kvalitetsteamene. For å gi studentene større trygghet i vervet de påtar seg i teamene har rektor og direktør gitt kurs for tillitsvalgte studenter. Etterutdanningstilbudet «Industrielt internett» er et godt eksempel på en ny type innovativt utdanningstilbud, spesielt tilpasset næringslivet. Utvikling av innovative formidlings- og FoU-prosjekter HiMolde vil stimulere, utvikle og støtte den enkelte forsker til økt innsats innenfor prioriterte områder. Dette foregår løpende, men fra arbeidet i 2016 kan følgende nevnes spesielt: HiMolde innførte funksjonen som viserektor for forskning (VFF) i 2014, i 50%. Det har gitt gode resultater, spesielt hva gjelder struktur, synliggjøring og støtteapparat for forskervirksomheten. VFF har stått i bresjen for å videreutvikle Forskerdagene. I samarbeid med Romsdals Budstikke ble det publisert kronikker fra våre forskere hver dag hele uka, og det var lunsjarrangement med «forskerstandup» hver dag i kantina. Blant innovative FoU-prosjekter kan nevnes vårt største prosjekt hittil, BIA-prosjektet Manufactoring Network 4.0, et forskningsprosjekt i samarbeid med 6 bedriftspartenere, i tillegg til NTNU, Sintef og Møreforsking Molde. Virksomhetsmål 13: HiMolde skal tilstrebe god kjønnsbalanse på ledernivå og på alle nivå av faglige stillinger. Resultater på styringsparametere Andel kvinner i dosent- og professorstillinger (nasjonalt styringsparameter) Side 26 av 40

118 Årsrapport ( ) Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Vurdering av resultat Ved HiMolde er 21% av professorene i hovedstilling kvinner (se tabellen under neste virksomhetsmål). Andelen kvinnelige professorer er tilnærmet uendret de siste åra. Vi ligger litt under gjennomsnittet i UH-sektoren. Vurdering av måloppnåelse Vi er ikke fornøyde med en såpass lav andel kvinner i professorstillinger eller med å ligge under gjennomsnittet i UH-sektoren. Andel kvinner på ledernivå (topp- og avdelingsledelse) og ulike faglige stillingskategorier Vurdering av resultat Kjønnsbalanse totalt i institusjonen fordelt på ulike stillingskategorier Tabell 11: Kjønnsbalanse totalt i institusjonen, fordelt på ulike stillingskategorier. Vi ser at selv om vi har en jevn fordeling av kvinner og menn blant de våre faglige ansatte, blir bildet annerledes dersom vi ser på de forskjellige stillingsgruppene. Vi har flere menn i de høyeste fagstillingene og flere kvinner i stillinger som høgskolelektor/ amanuensis/ høgskolelærer. HiMoldes rektor var i 2016 mann. Høgskoledirektøren var kvinne. Blant HiMoldes åtte avdelingsledere var fem menn og tre kvinner. Vurdering av måloppnåelse HiMolde vil tilstrebe en jevnere fordeling av kvinner og menn innenfor de forskjellige stillingskategoriene, og også en større andel kvinner i de høyeste fagstillingene. Vi har satt inn tiltak som støtter opp om egne medarbeidere som er i et løp mot førstekompetanse. Foreløpig har ikke disse tiltaka gitt seg utslag i en jevnere kjønnsbalanse blant medarbeidere i førstestillinger. Midler til samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåinger HiMolde fikk i juni 2016 etter søknad, en ekstra tildeling på kr ,-, for å gjennomføre en ekstern utredning av høgskolens plassering i det nye universitets- og høyskolelandskapet. Formålet med å utredningen var å skaffe til veie et så godt beslutningsgrunnlag som mulig i den krevende struktursaken. Hovedspørsmålet var hvilke muligheter som ligger i å fortsette som selvstendig institusjon sammenlignet med å fusjonere med andre institusjoner. NIFU leverte i november 2016 rapporten «Høgskolen i Molde i det nye institusjonslandskapet Fusjon eller fortsatt selvstendighet?». I tillegg til å omhandle struktursaken, understreket rapporten behovet for en grundig gjennomgang av høgskolens interne prioriteringer og ressursbruk. Funn i rapporten blir nå brukt i en grundig strategiprosess, der det blant annet ses på hvilke studieprogram høgskolen bør tilby i fremtiden. Side 27 av 40

119 Årsrapport ( ) Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk IV. Styring og kontroll i virksomheten Overordnet rapportering HiMolde retter seg etter reglene om styring og kontroll i Reglement for Økonomistyring i staten 4 og 14 og Bestemmelser om økonomistyring i staten pkt. 2.4 om intern kontroll. Institusjonen har et fungerende og dokumentert internkontrollsystem tilpasset virksomhetens egenart samt risiko og vesentlighet. Det er gjennom den interne kontrollen etablert systemer og rutiner som skal sikre blant annet effektiv og forsvarlig forvaltning innenfor gitte rammer, god måloppnåelse, pålitelig og nøyaktig regnskap og rapportering, god økonomistyring og forebygging av misligheter og økonomisk kriminalitet. Oppdatering av rutiner og rutinebeskrivelser skjer løpende eller etter behov. Det har ikke skjedd spesielle ting eller vært iverksatt særskilte undersøkelser i Tiltak for avbyråkratisering og effektivisering HiMolde fikk i budsjettildelingen for 2016 et trekk på 1.4 mill kr, som et tiltak for avbyråkratisering og effektivisering. I 2016 har vi fortsatt arbeidet med digitalisering av arbeidsprosesser, ikke bare som et effektiviseringstiltak, men også for å kunne tilby nye og bedre tjenester internt i organisasjonen og til våre studenter. Sentrale tiltak vi har gjennomført siste år: - Digital eksamen, antallet eksamener som gjennomføres digitalt er betydelig utvidet. Høsten 2016 hadde 50% av eksamenskandidatene digital eksamen. Digital eksamen oppleves positivt av studentene og har gitt en merkbar effektiviseringsgevinst når det gjelder behov for administrative ressurser for å gjennomføre eksamener. - IT-løsninger som forenkler arbeidet rundt HiMoldeX, opptak og publisering av forelesninger - Digitalisering av interne lønnsrutiner. Vi tar fortløpende i bruk løsninger som tilbys av DFØ og som gjør at vi kan digitalisere flere arbeidsprosesser og innføre elektronisk arbeidsflyt. I fjor la vi om våre interne rutiner for variabel lønn og digitaliserte denne arbeidsprosessen for de fleste av våre mottakere av variabel lønn. Sikkerhet og beredskap ROS-analyse HiMolde gjennomførte i 2016 en enkel ROS-analyse rundt temaet fysisk sikring av bygg og verdier. ROS-analysen danner grunnlag for tiltak som vil bli gjennomført i Kriseøvelse HiMoldes beredskapsgruppe gjennomførte i desember 2016 kriseøvelse i form av en skrivebordsøvelse. En lignende øvelse ble gjennomført i 2015, mens vi i 2014 gjennomførte en større kriseøvelse i samarbeid med utrykningsetatene. Vi tar igjen sikte på å gjennomføre en større kriseøvelse i løpet av Oppfølging av de fem tiltaksområdene i Handlingsplan for informasjonssikkerhet i statsforvaltningen Tiltaksområde: Styring og kontroll HiMolde har innført styringssystem for informasjonssikkerhet. Styret vedtok i 2016 den overordnede, styrende del av styringssystemet, mens vi i 2017 vil oppdatere, og innføre mangelfulle deler av, den utførende og kontrollerende delen av systemet. Arbeidet har høy prioritet i 2017, og skjer under veiledning av UNINETT. Styringssystemet vårt er basert på anerkjente standarder for statsforvaltningen og når det i løpet av 2017 er fullstendig og oppdatert ivaretar det de krav som lovverket stiller til slike ledelsessystemer. HiMolde har et system for avviksmelding i kvalitetssystemet vårt. Dette omfatter også avvik knyttet til informasjonssikkerhet. Vi har ikke en egen rutine rundt melding av avvik og sikkerhetsbrudd som gjelder informasjonssikkerhet. Innen utgangen av 3. kvartal 2017 vil vi også ha fått på plass og oppdatert utførende og kontrollerende del, herunder rutine for melding av avvik og sikkerhetsbrudd. Side 28 av 40

120 Årsrapport ( ) Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Tiltaksområde: Sikkerhet i digitale tjenester xxx Tiltaksområde: Digital beredskap xxx Tiltaksområde: Sikkerhet i nasjonale felleskomponenter xxx Tiltaksområde: Kunnskap, kompetanse og kultur HiMolde er i den heldige situasjon at vi har god kompetanse internt i organisasjonen når det gjelder drift, utvikling og sikring av våre IT-system. Som mange andre organisasjoner har vi likevel et forbedringspotensial når det gjelder medarbeidernes generelle forståelse for og kunnskap om god sikkerhetskultur. Lærlinger I 2014 økte HiMolde antallet lærlinger fra en til to. Begge lærlingene våre får opplæring innafor IKTfaget. HiMolde har ikke funnet å kunne øke antallet lærlinger i Brukerorientering Viser til tidligere omtale av studiebarometer, kandidatundersøkelser, studiestartundersøkelse og andre evalueringer omtalt under virksomhetsmål 2,3 og 5. Likestilling, diskriminering og tilgjengelighet HiMolde presenterer følgende rapporter: Kjønnsbalanse totalt i institusjonen fordelt på ulike stillingskategorier. Se rapportering under virksomhetsmål 13. Kjønnsdelt statistikk over arbeidstid (heltid/deltid, fast/midlertidig). Se rapportering under virksomhetsmål 10. Kjønnsdelt statistikk over sykefravær og fravær grunnet sykt barn Kjønnsdelt statistikk over sykefravær og fravær grunnet sykt barn Fravær pga syke barn Sykefravær - egenmeldt Sykefravær - legemeldt Antall fraværsdager Antall fraværsdager Fraværsprosent * Antall fraværsdager Fraværsprosent * Undervisnings-, forsker- og formidlingsstillinger Teknisk-/adm. personale Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn ,31 0, ,16 1, ,28 0, ,81 2, ,69 2, ,33 1, ,48 1, ,61 4,57 Totalt ,80 0, ,00 1, ,73 0, ,48 3,26 Tabell 12: Kjønnsdelt statistikk over sykefravær og fravær grunnet sykt barn. Fraværsprosent er målt som antall fraværsdager*100/mulige dagsverk. Vi ser at kvinner har flere fraværsdager enn menn knyttet til syke barn. Noe av denne forskjellen kan likevel forklares ved at kvinnene har en lavere gjennomsnittsalder. Vi kjenner også igjen det samme mønster som i arbeidslivet generelt med et høyere sykefravær hos kvinner enn hos menn. Samlet sett har HiMolde et lavt sykefravær, som er klart innenfor målsettingen om å ligge under gjennomsnittet for sektoren. Side 29 av 40

121 Årsrapport ( ) Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Høgskolen i Molde skal gjennom vår personalpolitikk legge til rette for et godt arbeidsmiljø preget av inkludering, mangfold og likestilling. Ved høgskolen har vi et likestillingsutvalg, som har i oppgave å følge opp og være en pådriver for arbeidet med likestilling og mangfold. Utvalget vil i 2017 revidere høgskolens plan for likestilling, inkludering og mangfold. Vi strekker oss også langt for å tilrettelegge arbeidssituasjonen, arbeidstid og arbeidsplass slik at medarbeidere kan fortsette å stå i arbeid, gjennom forskjellige livsfaser og også om det skulle oppstå helsemessige utfordringer. Vi legger videre stor vekt på at det i bygga våre ikke skal finnes hindringer som begrenser enkelte grupper sin tilgang til og bruk av bygga. Statsbygg har som byggeier, de siste par årene hatt en grundig gjennomgang av UU i bygga våre, og i 2016 ble gjennomgangen fulgt opp av en rekke tiltak. Tiltaka er retta mot alle som bruker bygga våre, studenter, tilsatte og besøkende. V. Vurdering av framtidsutsikter Overordnet risikovurdering og ev. tiltak XXX Planer med virksomhetsmål og styringsparametere for 2017 Sektormål 1: Høy kvalitet i utdanning og forskning Virksomhetsmål 1: HiMolde skal tilby forskningsbasert utdanning av internasjonal kvalitet både innenfor satsningsområdene logistikk, helse/sosialfag og sport management, og innenfor fagområder som skal støtte den faglige spissingen. HiMolde skal kritisk vurdere sitt studietilbud og utvikle nye fleksible studier rettet inn mot samfunnets behov. HiMolde har en løpende vurdering av studietilbudene, noe som også gir seg utslag i endringer. Blant annet er to tilbud på masternivå avviklet de siste årene, mens MSc in Sport Management som har hatt opptak annet hvert år og rekrutterer internasjonalt går over til årlig opptak fra Sommeren 2016 ble det også etablert en gruppe som gjennomgår hele programporteføljen ifht nye krav og institusjonens ressurser. Gruppen legger fram sine forslag våren 2017 og det er ventet programendringer som følge av prosessen. Høsten 2016 startet HiMolde sykepleie deltid i samarbeid med Sunndal kommune. I ettertid har Kristiansund kommune kontaktet HiMolde med forespørsel om mulighet for å etablere tilsvarende desentralisert deltidsutdanning i helsefag med studiested Kristiansund. Kommunen opplever det som krevende å rekruttere kvalifiserte helsearbeidere, og ser at et deltidstilbud kan bidra til kompetanseheving av ansatte. HiMolde er fortsatt positiv til slike henvendelser, men må også vurdere fundamentet for slike tilbud. En flaskehals innenfor helse- og sosialfaglige utdanninger er tilgangen på praksisplasser. Om dette kan løses vil HiMolde trolig kunne komme med en søknad om studieplasser utenfor rammen for Departementet er gjennom dialog med HiMolde gjort kjent med prosjektet Campus Kristiansund og vår rolle i det. Forutsatt finansiering er HiMolde positiv til å arbeide med nye studieprogram i Kristiansund og til å organisere en avdeling i Campus Kristiansund. Virksomhetsmål 2: HiMolde skal tilstrebe god rekruttering av nasjonale og internasjonale studenter, og øke studentutvekslingen med utenlandske institusjoner. Styringsparametere Andel utreisende utvekslingsstudenter på Erasmus+ av totalt antall studenter (nasjonalt styringsparameter) HiMolde har hatt et ambisjonsnivå på utreisende studenter på utveksling per år. Målet har også vært at en tredjedel benytter Erasmus+. Det arbeides stadig for å øke antallet, bl.a. gjennom flere avtaler med utenlandske universitet, og siden det i 2016 var over 40 utreisende studenter er det ønskelig å heve ambisjonsnivået til 50 per år. Side 30 av 40

122 Årsrapport ( ) Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Overordnet risikovurdering Norske studenters ønske om å jobbe ved siden av studiene er et hinder for at studentene kan ta et semester i utlandet. Dessuten ser vi at lokale studenter er mindre tilbøyelige til å reise ut enn de som er rekruttert nasjonalt. Måloppnåelse er derfor noe avhengig av vår evne til å rekruttere nasjonalt. Erasmus+ oppleves som noe byråkratisk for studentene, og studentene ønsker ofte studietilbud i engelskspråklige land. Tiltak Arbeide med å utvikle konkrete utvekslingsmuligheter og forbedre informasjonen til studentene. Vi må i større grad benytte ordningen med mobilitetsmidler til faglige og administrativ ansatte, for å få bedre kjennskap og kontakt med våre partnere. Andel internasjonale studier HiMolde vil i 2017 ha opptak til tre masterstudier som tilbys både norske og internasjonale studenter, i tillegg til ph.d.-studiet i logistikk. Overordnet risikovurdering Dersom for mange emner på et norsk bachelorstudium undervises på engelsk vil det kunne virke negativt på rekrutteringen av norske studenter. Tiltak Motivere norske studenter til å følge emner som tilbys på engelsk. Andel internasjonale studenter Ambisjonsnivå xxx Overordnet risikovurdering xxx Tiltak xxx Virksomhetsmål 3: HiMolde skal tilstrebe et godt lærings- og studentmiljø, slik at flest mulig gjennomfører sine studier på normert tid. Styringsparametere Andel bachelorkandidater i et kull som gjennomfører på normert tid (nasjonalt styringsparameter) Ambisjonsnivå Gjennomføring på normert tid på nivå med gjennomsnittet i sektoren. Overordnet risikovurdering Lav gjennomstrømning på studiene gir dårlig studiepoengsuttelling og kan bidra til negativt omdømme. Tiltak Fortsatt fokus på utdanningsledelse ved blant annet å klargjøre krav og forventninger til studentene. Særlig fokus på bachelorstudiet i sykepleie med hensyn til gjennomstrømning Mer bruk av sosiale/faglige samlinger/turer, særlig i innledningen av studiene. Fokus på studieteknikk og eksamensmestring. Andel masterkandidater i et kull som gjennomfører på normert tid (nasjonalt styringsparameter) Ambisjonsnivå Opprettholde høyt nivå på gjennomføring på normert tid for masterstudenter. Side 31 av 40

123 Årsrapport ( ) Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Overordnet risikovurdering Lav gjennomstrømning på studiene gir dårlig studiepoengsuttelling og kan bidra til negativt omdømme Tiltak Sette klare forventninger til studenter og ha frist for innlevering av masteroppgaven. Faglig tidsbruk (timer) per uke blant heltidsstudenter (nasjonalt styringsparameter) Ambisjonsnivå Faglig tidsbruk per uke blant heltidsstudenter på nivå med gjennomsnittet i sektoren. Overordnet risikovurdering Studenter som bruker lite tid på studiene vil redusere gjennomstrømningen og kan bidra til et dårligere læringsmiljø. Tiltak Konkrete tiltak som bidrar til økt studieinnsats, økt andel emner med øvingstimer og hjelpelærere. Skår på hvordan studentene oppfatter studiekvaliteten (nasjonalt styringsparameter) Ambisjonsnivå Minst på gjennomsnittet i sektoren Overordnet risikovurdering Lav skår på studentens tilfredshet kan medføre dårlig omdømme, og lavere rekruttering til våre studier. Tiltak Overordnet bevisstgjøring av ansatte om å møte studenter med respekt og engasjement. Tydeliggjøre krav og forventninger til studenter. Inntakskvalitet (skole-/konkurransepoeng) Ambisjonsnivå HiMolde har som ambisjon å øke gjennomsnittlig inntakskvalitet (karakterpoeng) til 39. Overordnet risikovurdering Studenter med dårlige forutsetninger vil redusere gjennomstrømningen og medføre økt ressursbruk til tiltak for å forhindre frafall. Tiltak HiMolde må konkurrere bedre nasjonalt på faglig kvalitet og studie- og læringsmiljø. Veien til bedre inntakskvalitet går gjennom flere søkere/større konkurranse, og dermed bedre arbeid med kvaliteten i programmene og i studie- og læringsmiljøet ved HiMolde. Virksomhetsmål 4: HiMoldes forskerutdanning skal holde høyt internasjonalt nivå og bidra til at HiMolde kan rekruttere høyt kvalifisert vitenskapelig personell. Styringsparametere Andel ph.d.-kandidater som gjennomfører innen seks år nasjonalt styringsparameter Ambisjonsnivå 67 prosent av kandidatene har disputert innen seks år. Overordnet risikovurdering Utilstrekkelig finansiering kan føre til at ph.d.-kandidater må avbryte studiet eller bruke lengre tid. Tiltak Fortsatt fokus på veilederrollen ved å gjennomføre årlig veilederseminar hvor ulike problemstillinger i veilederrollen drøftes. Ha særlig oppfølging av nye veiledere. Arbeide for å få flere stipendiatstillinger. Side 32 av 40

124 Årsrapport ( ) Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Virksomhetsmål 5: HiMolde skal tilstrebe å gi et utvidet undervisningstilbud Styringsparametere Antall emner med video og med øvingsopplegg HiMolde har i dag omkring 50 emner som gjør opptak av forelesninger. Dette er bra, men det trengs mer erfaring med ulike former for slik bruk og hvordan det påvirker studentene til å bruke mer tid på studiene. Budsjettmidler til hjelpelærer er styrket slik at bruk av øvingsundervisningen kan økes. Formålet er å få studentene til å bruke mer tid på studiene. Det må fortsatt være fokus på å utvikle varierte undervisningsformer og studentaktive metoder. Det skal arrangeres pedagogiske forum hvor varierte undervisningsformer er tema. Virksomhetsmål 6: HiMolde skal tilstrebe et volum og kvalitet i forskning som er minst på nivå med institusjoner med samme fagprofil. Styringsparametere Antall publikasjonspoeng per faglig årsverk (nasjonalt styringsparameter) Ambisjonsnivå HiMolde har ikke nådd sitt ambisiøse mål for 2016, som var på 0.9 poeng per FoU-årsverk.Vi ser ut til å oppnå litt i underkant av 0.8. Antall publiseringspoeng ser ut til å bli omtrent som i fjor, men antall FoU-årsverk har økt noe, derfor synker også frekvensen litt i forhold til i fjor. Vi velger å gjenta vår målsetting for 2016 i 2017 og håper å oppnå 0.9 poeng per FoU-årsverk. Vi er ikke langt fra det nivået i 2016, og regner med at PhD-programmet i helse- og sosialfag etter hvert vil bidra en del her også. Overordnet risikovurdering Det nye PhD-programmet i helse- og sosialfag vil sannsynligvis ikke bidra veldig mye til publiseringsstatistikken for 2017, siden de første kandidatene ble rekruttert til programmet høsten 2015, men vi forventer at dette skal slå ut i større grad fra og med Tiltak Flere av forskningsgruppene vil arrangere skriveseminarer i løpet av 2017, med henblikk på å få med flere i aktiv vitenskapelig publisering. Vi har også iverksatt tiltak for å synliggjøre publiseringsaktiviteten bedre gjennom nyhetssaker til aktuelle publiseringer, og vi har opprettet et eget Open Access publiseringsfond for finansiering av publiseringsavgifter. Vi søker også støtte til dette via Forskningsrådets STIM-OA program. Verdien av Horisont 2020-kontrakter per FoU-årsverk (nasjonalt styringsparameter) Ambisjonsnivå Høgskolen fikk i 2016 gjennomslag for en søknad knyttet til H2020-programmet, innenfor Marie S. Curie-programmet, et RISE-prosjekt (CO-LAB) med UiS som hovedsøker. Vi har også aktivitet innen FP7 og ERA-NET. I tillegg har vi sendt inn søknader til COST-programmet. Vårt ambisjonsnivå for 2017 er å få sendt minst 4 søknader til H2020-relaterte programmer i Overordnet risikovurdering Lav tilslagsprosent på H2020-utlysninger gjør at det kan være demotiverende å bruke mye tid på slike søknader for fagmiljøene. De som har fått god score på søknaden vil likevel vanligvis jobbe videre med nye søknader. Tiltak Vi involverer Møre og Romsdals H2020-rådgiver, slik at vi kan finne de mest relevante utlysningene for den enkelte forskningsgruppe, - og håper å finne utlysninger hvor sannsynligheten for suksess er noe større. Det nyetablerte regionale mobiliserende prosjektet EU Horisont Nordvest vil også kunne bidra til dette. Prosjekter som i hovedsak er nettverksbyggende (for eksempel RISE) vil ha stor nytte av støttende prosjekter som også er kapasitetsfinansierende. Vi vil derfor ha fokus på å få til slike støttende prosjekter. Mottatte forskningsmidler i % av totalbudsjettet Ambisjonsnivå Side 33 av 40

125 Årsrapport ( ) Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Våre forskningsinntekter utgjorde i ,8 prosent av totalinntektene. HiMolde eier også 49 prosent av Møreforsking Molde AS, og dersom vi tar med deres nettoinntekter tilsvarer summen om lag 12 prosent av totalbudsjettet. Vi har som høgskole spesielt fokus på å få fram EU-søknader og søknader som kan finansiere stipendiater. Vi fikk i 2015 tilslag på et par slike prosjekter, som bidro inn i budsjettet for Vi har også fått inn slike prosjekter på tampen av 2016, og øker derfor ambisjonsnivået til 3,5 prosent for Overordnet risikovurdering Det er krevende å lede større forskningsprosjekter, og høgskolen er avhengig av å finne gode ordninger for å avlaste prosjektledere for andre oppgaver om man skal få flere til å søke prosjekter. Tiltak Det jobbes med søknadsskrivings-seminarer og informasjon om EU-prosjekter. Forskningsgruppene oppfordres til å invitere Forskningsrådets NCP'er for å øke kunnskapen om relevante utlysninger. Avdelingene er sentrale aktører gjennom sine arbeidsavtaler når det gjelder å legge til rette for at prosjektledere får gode arbeidsvilkår. Vi vil også fortsette arbeidet med å profesjonalisere vår prosjektadministrasjon. Vi vil i 2017 spesielt jobbe for at vi kan benytte ressurser finansiert via Forskningsrådets PES-midler til avlastning for fagpersoner som involveres i søknadsskriving. Aktiv bruk av forskningsledelse, forskningsgrupper og incentivordninger Ambisjonsnivå HiMolde har i de senere årene prioritert forskningsledelse, dels gjennom opprettingen av funksjonen som viserektor for forskning, og dels gjennom mer aktiv dialog med forskningsgruppene og deres ledere. Vi vil legge bedre til rette for de som jobber med prosjekter i form av avlastning for andre oppgaver. I tillegg er det etablert gruppeorienterte incentivordninger for "open access"-publisering, skriving av EU-søknader og skriving av søknader som finansierer stipendier. Det er vår ambisjon at dette skal bidra til økt aktivitet både når det gjelder publisering og prosjektarbeid. Overordnet risikovurdering Dersom vi ikke klarer å legge til rette for at de som jobber med prosjekter får gode arbeidsvilkår, vil økningen i søknadsaktiviteten bremse opp. Tiltak Det arrangeres søknadsskrivingsseminar og møtepunkter med H2020-rådgiver og Forskningsrådets NCP'er for å stimulere til slike søknader. Vi vil fortsette å holde et høyt fokus på publisering og prosjektarbeid gjennom dialog med forskningsledere og forskningsgrupper. Godt samspill med Møreforsking Ambisjonsnivå HiMolde har i mange år hatt et meget godt samspill med Møreforskning Molde AS. Dette betyr at det er deltakere fra MFM og HiMolde i forskningsgruppene, og det betyr at noen HiMolde-ansatte er engasjert i MFM-prosjekter, - enten i form av bistillinger eller med særskilte kontrakter. HiMolde ønsker fortsatt å samspille godt med MFM gjennom å frambringe forskningssøknader som inkluderer begge fagmiljøene. Vi ønsker også å styrke den gjensidige flyten av fagpersoner mellom høgskolen og MFM. Ofte har den form av at gode masterkandidater blir ansatt ved MFM og at disse senere kan være aktuelle for stipendiatstillinger knyttet til høgskolens doktorprogrammer. Ferdige PhD-kandidater kan da også være aktuelle for både HiMolde og for MFM, i tillegg til andre arbeidsgivere. Overordnet risikovurdering Det foregår også en betydelig omstrukturering blant de regionale forskningsinstituttene. MFM må finne sin plass i dette bildet, uten at det går ut over det gode samarbeidet med høgskolen. Tiltak HiMolde vil fortsatt stimulere til at det samarbeides på tvers av institusjonene, både i form av felles søknader og prosjekter, og i forskningsgruppene. Side 34 av 40

126 Årsrapport ( ) Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Sektormål 2: Forskning og utdanning for velferd, verdiskapning og omstilling Virksomhetsmål 7: HiMolde skal bidra til kunnskapsutvikling, innovasjon og verdiskapning gjennom formidling, utdanning, faglig utviklingsarbeid og forskning. Styringsparametere Bidragsinntekter fra Forskningsrådet pr faglig årsverk (DBH) Våre bidragsinntekter fra Forskningsrådet i 2016 var 3,6 millioner kroner. Dette utgjorde ca 29 tusen kroner per FoU-årsverk. Ambisjonsnivå Vi ønsker å øke vår prosjektfinansiering fra Forskningsrådet, og har klart dette i 2016 relatert til tidligere år. Vi øker likevel ambisjonsnivået til 35 tusen kroner per FoU-årsverk i Overordnet risikovurdering Vi har økt fokuset på skriving av søknader, og håper det gir effekt også når det gjelder Forskningsrådsfinansiert forskning. Imidlertid ønsker vi også å få gjennomslag i H2020-prosjekter, noe som kan gå ut over søknadsaktiviteten mot Forskningsrådet. Tiltak Forskningsgruppene stimuleres til søknadsvirksomhet gjennom incentivordninger og ledelsesfokus. Andre bidrags- og oppdragsinntekter utenom EU og Forskningsrådet pr faglig årsverk (DBH) I 2015 utgjorde våre bidrags- og oppdragsinntekter utenom EU og Forskningsrådet 4,8 millioner kroner, eller 39 tusen kroner per FoU-årsverk. Ambisjonsnivå Vår hovedinnsats vil ligge mot Forskningsrådsfinansiering og EU-finansiering framover. Imidlertid vil vi også utvikle søknader mot andre kilder, - ikke minst internasjonale programmer utenom EUprogrammene (Nordiske og andre), og mot regionale helseforetak. Vi finner det likevel ikke naturlig å sette en konkret målsetting på dette i form av kroner per FoU-årsverk. Overordnet risikovurdering Vårt hovedfokus vil være finansiering mot Forskningsrådet og EU-finansiering. Det kan gå ut over aktiviteten mot andre finansieringskilder. Tiltak Forskningsgruppene stimuleres til søknadsvirksomhet gjennom incentivordninger og ledelsesfokus. Andel forskningsinnsats i MNT-fag (NIFU/FoU-statistikken) Ambisjonsnivå Utviklingen i forskningsaktiviteten innen helse- og sosialfag har vært meget god. Dette gjelder både når en ser på publiseringsaktiviteten og på engasjementet i form av prosjektsøknader. Oppnåelsen av dette har gått parallelt med etableringen av et doktorgradsprogram i samarbeid med Høgskulen i Volda, som allrede har et betydelig aktivitetsnivå. Vi forventer at dette også gir seg utslag i enda bedre publiseringstall i årene som kommer. Vår forskningsgruppe innen matematisk optimering og beslutningsstøtte har vært aktivt inne i flere søknader i det siste, og fikk rett før nyttår tilslag på et NTNU-ledet prosjekt i Forskningsrådet. Dette vil finansiere ett stipendiat ved vårt PhD Logistics-program og ytterligere styrke vår innsats innen MNTfag. Overordnet risikovurdering Økt behov for veilederinnsats knyttet til vårt nye PhD-program i helse- og sosialfag, kan begrense kapasiteten til å drive forskningsprosjekt, men i den grad prosjekter inneholder stipendiatfinansiering bør det være mulig å få til begge deler. Tiltak Side 35 av 40

127 Årsrapport ( ) Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Forskningsgruppene stimuleres til søknadsvirksomhet gjennom incentivordninger og ledelsesfokus. Det kommuniseres klart til miljøene rundt begge våre ph.d.-programmer at det må jobbes med søknader som inneholder stipendiatfinansiering. Inngåtte samarbeids- /partnerskapsavtaler for å realiserer HiMoldes mål og samfunnets behov Ambisjonsnivå Ett tett samarbeid med regionalt og nasjonalt arbeids- og næringsliv er sentralt for høgskolen. Vi har allerede gode og tette relasjoner spesielt innen helse- og sosialsektoren, innen idretten og med transport- og logistikknæringen spesielt. Vi ønsker å videreutvikle våre samarbeidsarenaer både knyttet til utdanning/praksis-feltet og knyttet til vår forskningsvirksomhet. Overordnet risikovurdering Alle høgskolens faggrupperinger bør ha godt fokus på sin kontakt og relevans for omgivelsene. Incentivene i forskningsverden gjør det ikke alltid attraktivt å dyrke slike relasjoner kanskje på bekostning av akademiske meritterende arbeid. Det kreves derfor ekstra ledelsesfokus på at slike relasjoner bygges for å sikre at dette skjer i alle sammenhenger. Tiltak Vi vil videreutvikle dialogen med relevante næringsklynger, med lokale, regionale og nasjonale myndigheter og med aktører i helse- og sosialsektoren. Dette gjøres gjennom aktivt tilstedeværelse i sentrale og egnede organ og fora. Antall kronikker og medieoppslag Ambisjonsnivå Vi har hatt en betydelig økning av synligheten i nettbaserte og tradisjonelle medier de siste årene. Dette ser vi som et resultat av en bevisst satsing på økt tilstedeværelse i sosiale medier og på etableringen av den uavhengige nettavisen Panorama som lager saker som ofte blir fanget opp av den andre medier. Vi ønsker å opprettholde en god synlighet i våre omgivelser, og å stimulere våre forskere til ytterligere formidlingsvirksomhet. Overordnet risikovurdering Generelt ønsker høgskolen å være synlig i samfunnet, og også i media. Det er tydelig at de tiltakene som er gjort har gitt effekt. Imidlertid er faglig formidlingsarbeid tidkrevende for den enkelte, og dette arbeidet konkurrerer med undervisning og forskning for fagpersonene. Tiltak De ekstra ressursene vi har satt inn mot synlighet i media vil bli opprettholdt. Vi vil ha høyt fokus på å ha oppdatert informasjon om våre forskningsgrupper på våre nettsider. Vi har etablert en formidlingspris, og vi legger ned en større innsats knyttet til Forskningsdagene hvert år. Virksomhetsmål 8: HiMolde skal bidra til økt verdiskaping i regionen og nasjonalt. Styringsparametere Andel masterkandidater sysselsatt i relevant arbeid et halvt år etter fullført utdanning (nasjonalt styringsparameter) Delta aktivt i Møreforsking Molde AS, Molde Kunnskapspark AS, andre randsoneselskap og gjennom utvikling av tematiske FoU-sentere Delta i regionale utviklingsprosjekt HiMolde skal inngå samarbeids-/ partnerskapsavtaler når det er vesentlig for å realisere HiMoldes mål og samfunnets behov Ambisjonsnivå xxx Overordnet risikovurdering xxx Tiltak Side 36 av 40

128 Årsrapport ( ) Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk xxx Sektormål 3: God tilgang til utdanning Virksomhetsmål 9: HiMolde skal sammen med regionale partnere videreutvikle Molde Campus som møteplass for kunnskapsutvikling, forsterke HiMoldes identitet og attraktivitet, og bidra til at Molde videreutvikles som studentby. Styringsparametre Kandidattall på helse- og lærerutdanningene HiMolde forventer å oppfylle kandidatmåltallene for sykepleie, men ikke for vernepleie i På sykepleie er kandidatmåltallet 79, og det er forventet at rundt 80 studenter gjennomfører studiet våren For vernepleie er kandidatmåltallet 38, mens det forventes at bare 25 studenter gjennomfører våren Som tidligere nevnt må oppfyllelse av måltallet ses over fire år pga deltidsutdanningen med opptak hvert fjerde år. Antall studentboliger ift. studenttall Ambisjonsnivå Om lag 20% av studenter som følger studietilbud ved campus i Molde får i dag tilbud om studentbolig. Overordnet risikovurdering Vi opplever at boligsituasjonen for våre studenter i Molde er tilfredsstillende. Dersom HiMolde skal ha økt aktivitet med heltidsstudier i Kristiansund bør det vurderes om samskipnadens tilbud bør økes. Sektormål 4: Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem Virksomhetsmål 10: HiMolde skal tilstrebe og øke det økonomiske handlingsrommet gjennom rasjonell drift, økt resultatbasert tildeling og økte eksterne inntekter. Styringsparametere Antall studiepoeng per faglig årsverk (nasjonalt styringsparameter) Ambisjonsnivå Dette er et nytt nasjonalt styringsparameter fra Når det gjelder tallet på studenter per faglige årsverk som var det styringsparameteret vi tidligere rapporterte på lå HiMolde høyt både sammenlignet med de vitenskapelige høgskolene og sammenlignet med de øvrige statlige høgskolene. Det bør derfor være et mål at vi også har en studiepoengproduksjon per faglig årsverk som er over gjennomsnittet for de statlige høgskolene. Overordnet risikovurdering Risikoen er knyttet til rekruttering til våre studietilbud og forutsigbare økonomiske rammebetingelser. Tiltak Årlig evaluering av våre rekrutteringstiltak. Studieprofil 2025, et arbeid igangsatt ved årsskiftet 2016/17, der vi kartlegger programmene våre, ressursene vi trenger og bruker og kvalitetskravene vi skal tilfredsstille. Økt resultatbasert tildeling Ambisjonsnivå Vår ambisjon er å øke studiepoengproduksjonen sammenlignet med 2016, opprettholde en god gjennomstrømming på linje med gjennomsnittet i sektoren, øke bidragsinntektene fra Forskningsrådet, samt oppnå 0.9 publiseringspoeng per FoU-årsverk. Side 37 av 40

129 Årsrapport ( ) Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Dette temaet er omhandlet under andre virksomhetsmål, så for nærmere informasjon om ambisjonsnivå, risikovurdering og tiltak, vises det til vurderingene under virksomhetsmål 3 og 7. Økte eksterne inntekter Se informasjon under virksomhetsmål 7. Virksomhetsmål 11: HiMolde skal gjennom ansvarlig ledelse og gjensidig respekt skape til god og effektiv kommunikasjon og dialog internt i organisasjonen. Ansatte og studenter skal anerkjennes for sine bidrag til HiMoldes virksomhet og utvikling. Styringsparametre Jevnlige arbeidsmiljøundersøkelser Ambisjonsnivå Det er et mål å gjennomføre arbeidsmiljøundersøkelser minst hvert tredje år, og at undersøkelsen følges opp med enkle handlingsplaner for godt arbeidsmiljø på hver enkelt avdeling. Overordnet risikovurdering Det er avgjørende at resultatet av slike undersøkelser følges opp med tiltak. Dersom man ikke klarer det vil deltakelse, engasjement og tiltro til resultatene bli tilsvarende dårlig. Tiltak I 2017 vektlegges å følge opp arbeidet med gjennomføring av tiltak i tråd med det som ble fastsatt i handlingsplanene for hver enkelt avdeling, utarbeidet etter arbeidsmiljøundersøkelse som vi gjennomførte høsten Andel midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstillinger (nasjonalt styringsparameter) Ambisjonsnivå Målsettingen er å opprettholde god oversikt over bruk av midlertidige ansatte og redusere denne noe sammenlignet med Overordnet risikovurdering Økt sykefravær er den mest sentrale risikofaktoren som gir behov for tilsatte i vikariat. Videre gir også prosjektorganisering og oppretting av midlertidige studietilbud behov for midlertidige tilsatte. Tiltak Forløpende vurdere utforming av IA-tiltak med sikte på å forebygge sykefravær. Gode oversikter og fortløpende vurderinger rundt bruk av midlertidige tilsatte. Virksomhetsmål 12: HiMolde skal gi rom for djerve ideer, involvere ansatte i dynamiske fagutviklingsprosesser, legge til rette for utvikling av ny kunnskap og kompetanse, og bidra til å maksimere den menneskelige og intellektuelle ressursen i organisasjonen. Styringsparametere Utvikling av innovative utdanningstilbud og -former HiMolde skal stimulere til eksperimentering rundt både utdanningstilbud og utdanningsformer. Dette er et langsiktig og løpende arbeid. Blant tiltakene HiMolde vil prioritere i 2017 vil vi nevne: Viserektor for utdanning (VFU) vil lede arbeidet med HiMoldes lokale tilpasning til Kvalitetsmeldingen. Gjøre en vurdering av om vi har riktig organisering av studieprogramledelsen. I dag går dette arbeide til dels «på omgang» blant fagpersonalet. Det bør vurderes om ikke arbeidet skal legges permanent til en faglig leder. Videreutvikle «Pedagogisk slang» som en arena for gode diskusjoner om pedagogiske metoder. Side 38 av 40

130 Årsrapport ( ) Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Utvikling av innovative formidlings- og FoU-prosjekter HiMolde vil stimulere, utvikle og støtte den enkelte forsker til økt innsats innenfor prioriterte områder. Dette foregår løpende. Blant planlagte tiltak i 2017 kan vi nevne: Evaluering av funksjonen som viserektor for forskning (VFF) viser at ordningen har fungert godt, og at den bør videreføres. Administrativ hjelp og støtte for forskerne skal videreutvikles, herunder støtte i søknadsprosesser. Det skal jobbes med flere søknader til EU-prosjekter og NFR-prosjekter, der prosjekt som involverer samarbeid med arbeidslivet skal prioriteres. Virksomhetsmål 13: HiMolde skal tilstrebe god kjønnsbalanse på ledernivå og på alle nivå av faglige stillinger. Andel kvinner på ledernivå (topp- og avdelingsledelse) og ulike faglige stillingskategorier Andel kvinner i dosent- og professorstillinger (nasjonalt styringsparameter) Ambisjonsnivå HiMolde har som mål en jevnere fordeling av kvinner og menn innenfor de forskjellige stillingskategoriene, og også en større andel kvinner i de høyeste fagstillingene. På kort sikt vil vi satse på å støtte opp om egne medarbeidere som er i et løp mot førstekompetanse. Overordnet risikovurdering Innenfor en del av våre fagområder er det utfordrende å rekruttere riktig kompetanse. Vi har sjelden muligheten til å prioritere underrepresentert kjønn ved ansettelser da det forutsetter kompetanselikhet blant søkerne og også søkere av begge kjønn. Tiltak Oppdaterte kompetanseplaner Støtte opp under og legge til rette for medarbeidere som ønsker å øke sin kompetanse Bevisst rekruttering Budsjett for 2017 Styrets vedtatte budsjett skal presenteres. Budsjettvirkning av overordnede prioriteringer må synliggjøres. Side 39 av 40

131 Årsrapport ( ) Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk V. Årsregnskap Side 40 av 40

132 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Gerd Marit Langøy Saksgang Møtedato Høgskolestyret TILDELINGSBREV 2017 Forslag til vedtak/innstilling: Tildelingsbrevet for 2017 tas til etterretning. Saksutredning Høgskolen har mottatt endelig tildelingsbrev for 2017, datert 22.desember Tildelingsbrevet er Kunnskapsdepartementets årlige styringsdokument, og gir mange viktige prioriteringer og forventninger til både sektoren generelt og HiMolde spesielt. Det er viktig at styrets medlemmer er kjent med disse. Høgskoledirektøren ber styret merke seg at HiMolde ikke skal ha etatsstyringsmøte i 2017, da disse nå gjennomføres annethvert år og vi hadde i Vedlegg: Statsbudsjettet for 2017 kap.260 Tildelingsbrev for Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk. Brev datert

133 Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Postboks MOLDE Deres ref Vår ref Dato 16/ Statsbudsjettet for 2017 kap Tildelingsbrev for Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk På bakgrunn av Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2017 sender Kunnskapsdepartementet med dette tildelingsbrev til institusjonen. Tildelingsbrevet er Kunnskapsdepartementets årlige styringsdokument og skal distribueres til alle medlemmer av institusjonens styre. Eventuelle endringer eller ytterligere tildelinger blir formidlet gjennom supplerende tildelingsbrev i løpet av Departementet gjør oppmerksom på at tildelingsbrevet skal publiseres på institusjonens nettsider så snart det er mottatt, jf. økonomiregelverket, bestemmelsene Tildelingsbrevet for 2017 består av følgende deler: 1. Regjeringens prioriteringer Mål Budsjett for Andre forutsetninger og krav Rapportering og resultatoppfølging Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo postmottak@kd.dep.no Kontoradresse Kirkeg Telefon * Org no Universitets- og høyskoleavdelingen Saksbehandler Mai-Lin Hofsøy

134 Tildelingsbrev 2017 Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk 1. REGJERINGENS PRIORITERINGER 1.1 Kunnskapssamfunnet Kunnskap og kompetanse er de viktigste faktorene for å møte de store samfunnsutfordringene, utvikle og ta i bruk nye teknologier, øke norsk produktivitet og konkurransekraft og for å utvikle den enkelte. Regjeringen vil skape morgendagens jobber gjennom å satse på kunnskap, forskning og innovasjon. Da trenger vi sterke universiteter og høyskoler som holder høy kvalitet. En forutsetning for høy kvalitet er utdanning og forskning som er åpen og inkluderende, for både kvinner og menn, innvandrere og deres etterkommere. Høy kvalitet i forskning og høyere utdanning legger grunnlaget for omstilling og fremtidig velferd og verdiskaping. Mye er bra i norsk høyere utdanning. Både Studiebarometeret og kandidatundersøkelsene viser at studentene stort sett er fornøyde med kvaliteten på studieprogrammene. De fleste kandidatene klarer seg godt på arbeidsmarkedet. Likevel er det mye som må bli bedre, ikke minst for å forberede studentene på et samfunn og et arbeidsliv i omstilling. Over nyttår legger regjeringen frem en melding til Stortinget om kvalitet i høyere utdanning. Der kommer vi med konkrete tiltak for å forbedre utdanningskvaliteten. Et av målene er at fremragende undervisning skal fremme karrieren til de beste formidlerne. Den viktigste jobben må imidlertid gjøres på universitetene og høyskolene. Regjeringen skal bidra ved å lage gode og forutsigbare rammevilkår, stille høye krav og stimulere til videre utvikling. Det er viktig at universiteter og høyskoler legger til rette for gode overganger for studenter og for samarbeid med fagskolesektoren. Vi har også klare forventninger om at universitetene og høyskolene deltar i arbeidet med å utforme regionale kompetanseplaner. Det vil gi nye folkevalgte regioner et godt utgangspunkt for tettere samarbeid. Ordningen Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) vil bli evaluert, i lys av større utdanningsinstitusjoner og større folkevalgte regioner. Fra nyttår gjennomføres ytterligere tre fusjoner i universitets- og høyskolesektoren. Dermed faller noen av de siste brikkene på plass i det som er den største reformen i universitets- og høyskolesektoren på over 20 år. Med færre og sterkere institusjoner er grunnlaget lagt for økt kvalitet i høyere utdanning og forskning. Dette er helt avgjørende for at Norge skal klare omstillingen som kreves de neste årene. I forlengelsen av strukturreformen prøver nå departementet ut utviklingsavtaler som et virkemiddel for å heve kvaliteten i utdanning og forskning. De skal videre bidra til at institusjonene styrker og rendyrker profilene sine, slik at det på lenger sikt blir en bedre arbeidsdeling i sektoren. Det blir et viktig lederansvar å følge opp utviklingsavtalene og bidra til at de blir et effektivt styringsverktøy. Et annet viktig lederansvar er å sørge for at ressursene brukes effektivt og i størst mulig grad på kjerneoppgavene. Regjeringen har innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE-reformen), som blant annet medfører reduserte bevilgninger til driftsutgifter, tilsvarende 0,8 prosent i Departementet forventer at reduksjonen i bevilgningene fører til effektivisering, og ikke til redusert kvalitet i tjenesteproduksjonen. Regjeringen vil skape en skole der elevene lærer mer. Da trenger vi lærere med solid faglig tyngde. Derfor innfører vi fra høsten 2017 femårige grunnskolelærerutdanninger på Side 2

135 Tildelingsbrev 2017 Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk mastergradsnivå. Det skal også bidra til å heve læreryrkets status. Regjeringen forventer at ledelsen ved institusjonene som tilbyr lærerutdanning, setter dette øverst på agendaen. Blant annet er det viktig å opprettholde den særskilte innsatsen for å rekruttere kvalifiserte søkere til lærerutdanning. Regjeringen har en EU-strategi med et uttalt mål om at norske universiteter og høyskoler skal delta mer i EUs forskningsprogrammer, og at det utvikles flere forsknings- og utdanningsmiljøer som hevder seg i toppsjiktet internasjonalt. For å kunne lykkes på de mest prestisjetunge arenaene, må universitetene og høyskolene spisse innsatsen og konsentrere seg om å hevde seg på områder der forutsetningene er gode. Den justerte finansieringsordningen for universiteter og høyskoler skal blant annet bygge opp under dette. 1.2 Prioriteringer i statsbudsjettet for 2017 I statsbudsjettet for 2017 er det følgende hovedprioriteringer over programkategori 07.60: 252 mill. kroner til innføring av femårige grunnskolelærerutdanninger 68 mill. kroner for å styrke fagskolesektoren 67 mill. kroner til videreføring og opptrapping av studieplasser for å følge opp revidert nasjonalbudsjett for mill. kroner til 145 nye rekrutteringsstillinger 24 mill. kroner til 575 nye studieplasser i mill. kroner til tilsagn om tilskudd til 300 nye studentboliger, noe som gir en økning av nivået fra 2016 til nye tilsagn om tilskudd i mill. kroner til utvikling av kompletterende utdanningstilbud og 60 nye studieplasser til kompletterende utdanning for flyktninger med utenlandsk høyere utdanning videreføring av 175 mill. kroner til samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing videreføring av ordningen med 75 mill. kroner til oppgradering av bygg ved de statlige selvforvaltende institusjonene Endringer i den resultatbaserte delen av finansieringssystemet for universiteter og høyskoler innføres med budsjetteffekt fra 2017, en kompensasjon på 45 mill. kroner og med innfasing over tre år. For en mer utfyllende omtale av satsingene viser vi til Innst. 12 S ( ) og Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet. For øvrig viser vi til bevilgninger til universitets- og høyskolebygg over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, jf. oversikt i vedlagte Orientering om statsbudsjettet 2017 for universitet og høgskolar. Side 3

136 Tildelingsbrev 2017 Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk 2. MÅL 2.1 Om målstrukturen Departementet har fastsatt overordnede og langsiktige mål for utdannings- og forskningssektoren. Statlige universiteter og høyskoler skal selv fastsette egne virksomhetsmål og relevante styringsparametere som gjenspeiler institusjonens profil og utviklingsstrategi. Virksomhetsmålene skal bidra til å nå sektormålene, jf. Prop. 1 S ( ): 1. Høy kvalitet i utdanning og forskning Regjeringen vil at alle utdannings- og forskningsmiljø i Norge skal holde høy kvalitet som kan møte utfordringene samfunnet står overfor, og at flere miljøer skal hevde seg internasjonalt. 2. Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling Grunnlaget for fremtidig verdiskaping og velferd i Norge er å realisere kunnskapssamfunnet. Norge trenger forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, kunnskapsdeling og kandidater som bidrar til nødvendig omstilling, innovasjon og verdiskaping i offentlig og privat sektor. Regjeringen vil at Norge skal være et av de mest innovative landene i Europa. 3. God tilgang til utdanning Regjeringen vil at alle skal ha tilgang til høyere utdanning, og at det skal være mulig for alle å ta høyere utdanning, uavhengig av kjønn, etnisk, sosial og økonomisk bakgrunn og bosted. Livslang læring er viktig for å legge til rette for nødvendig omstilling og fornying for den enkelte og for samfunns- og arbeidsliv. 4. Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem Regjeringen vil at universitets- og høyskolesektoren skal være en differensiert sektor med høy kvalitet og som møter behovene på ulike områder i samfunnet og som kan hevde seg internasjonalt. Det vil fortsatt være behov for samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon i universitets- og høyskolesektoren etter at strukturreformen er gjennomført. Sektormål 4 er tverrgående. De tre første sektormålene vil dermed også si noe om måloppnåelsen for dette målet. Departementet har fastsatt nasjonale styringsparametre på resultatområder som har særlig oppmerksomhet i styringen av sektoren. Dette omfatter følgende områder: Gjennomføring av utdanning, studieinnsats og tilfredshet, vitenskapelig publisering, EU-samarbeid, utdanningenes relevans, innovasjon, MNT-fag (matematikk, naturvitenskap og teknologi), dimensjonering av utdanning, effektivitet, likestilling, midlertidighet og universitetsmuseene. Departementet forventer at institusjonen vurderer egne resultater og ambisjoner på de nasjonale styringsparametrene. Se nærmere omtale av sektormålene og de nasjonale styringsparameterne i Orientering om statsbudsjettet 2017 for universitet og høgskolar. Side 4

137 Tildelingsbrev 2017 Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Sektormål 1: Høy kvalitet i utdanning og forskning andel bachelorkandidater som gjennomfører på normert tid andel mastergradskandidater som gjennomfører på normert tid andel ph.d.-kandidater som gjennomfører innen seks år skår på hvordan studentene oppfatter studiekvaliteten faglig tidsbruk (timer) per uke blant heltidsstudenter antall publikasjonspoeng per faglig årsverk verdien av Horisont kontrakter per FoU-årsverk andel utreisende utvekslingsstudenter på Erasmus+ av totalt antall studenter Sektormål 2: Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling andel mastergradskandidater sysselsatt i relevant arbeid et halvt år etter fullført utdanning bidragsinntekter fra Forskningsrådet per faglig årsverk andre bidrags- og oppdragsinntekter per faglig årsverk andel forskningsinnsats i MNT-fag Sektormål 3: God tilgang til utdanning kandidattall på helse- og lærerutdanningene 1 Sektormål 4: Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem antall studiepoeng per faglig årsverk 2 andel kvinner i dosent- og professorstillinger andel midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstillinger andel av samlingene og objektene ved universitetsmuseene som er tilstrekkelig sikret og bevart Se Database for statistikk om høgre utdannings (DBH) nettside for dataspesifikasjon. 2.2 Om prøveordningen med utviklingsavtaler Departementet prøver ut en ordning med flerårige utviklingsavtaler mellom departementet og den enkelte institusjon (universitet/statlig høyskole). I 2016 har det vært dialog om avtaler med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Sørøst-Norge og Høgskolen i Østfold. Departementet vil utvide prøveordningen og vil ha dialog om avtaler med ytterligere fem institusjoner i 2017: Nord universitet, Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet, Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Innlandet. Hensikten med utviklingsavtalene er at institusjonene får en tydeligere profil, og at det på sikt blir en bedre arbeidsdeling i universitets- og høyskolesektoren. Kvalitet i utdanning og forskning er det overordnede målet. Innholdet i avtalene utarbeides i hovedsak etter initiativ fra institusjonen, men departementet kan også ta initiativ til at enkelte forhold drøftes. En forutsetning for utviklingsavtalen er at 1 Kandidatmåltall fremgår av Orientering om statsbudsjettet 2017 for universitet og høgskolar. 2 Sammen med de andre styringsparametrene under sektormål 1 og 2, gir denne styringsparameteren indikasjoner på utviklingen i effektiviteten ved den enkelte institusjonen. Side 5

138 Tildelingsbrev 2017 Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk departementet og institusjonen er enige om innholdet. Departementet tar sikte på at avtalene skal vare i 3-4 år, og at vurdering av måloppnåelse vil skje gjennom måleparametre eller på annen måte som institusjonen og departementet er blitt enige om som del av avtalen. Målene i utviklingsavtalen må være operasjonaliserbare og etterprøvbare og skal være en integrert del av eller samordnes med institusjonens øvrige målstruktur. Utviklingsavtalene skal bidra til den faglige utviklingen ved institusjonene, og de skal være til støtte for styret. Utviklingsavtalene har ikke som formål at departementet skal lenger inn i virksomhetsstyringen til institusjonene. Avtalene rokker ikke ved det ansvaret styret har for planer, strategier og forvaltning. Avtalene kan imidlertid tjene som instrument for å løfte saker eller områder hvor institusjonenes styre og ledelse ser behov for å ha særlig trykk på gjennomføring. Prøveordningen skal legge grunnlaget for at utviklingsavtaler kan bli en fast del av styringsdialogen for alle de statlige institusjonene. Departementet vil i den forbindelse også vurdere behovet for forenklinger i målstrukturen for sektoren, i dialog med institusjonene. Departementet tar sikte på at alle de statlige institusjonene skal ha utviklingsavtaler fra Det innebærer at departementet tar sikte på dialog om utviklingsavtaler med de resterende elleve institusjonene i Departementet mener at utviklingsavtalene får større effekt ved å knytte økonomiske virkemiddel til dem, og tar sikte på å legge frem forslag til dette i Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet. 2.3 Overordnede sentrale forventninger til Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Departementet viser til den skriftlige tilbakemeldingen til institusjonen våren Høyskolen bør ha oppmerksomhet på tiltak som fremmer kvalitet i utdanning og forskning, og en satsing på digitalisering som del av rekrutteringsstrategien er positivt. Departementet ser dette som viktig for å møte høyskolens utfordringer. Departementet oppfordrer høyskolen til å øke andelen eksterne inntekter, og utreisende studenter på Erasmus+. Departementet er kjent med høyskolens foreløpige vurderinger av NIFU-rapporten om alternativer for fremtidig struktur for høyskolen. Departementet ser frem til de videre vurderingene og hvordan alternativene gagner regionen og sektoren som helhet. 3. BUDSJETT FOR 2017 Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2017, jf. Innst. 12 S ( ) og Prop. 1 S ( ). Vi ber institusjonen merke seg de føringer og forventninger som er gitt av komiteen i innstillingen. Side 6

139 Tildelingsbrev 2017 Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk 3.1 Budsjettvedtak kap. 260 post 50 Stortinget har bevilget totalt 33,1 mrd. kroner over kap. 260 post 50 i 2017 til universiteter og statlige høyskoler. Kunnskapsdepartementet tildeler med dette kroner til Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk. Tabellen nedenfor viser saldert budsjett for 2016, endringene i budsjettrammen fra 2016 til 2017 og saldert budsjett for 2017, jf. Innst. 12 S ( ). Tabell 1 Beløp Saldert budsjett Konsekvensjustering Justering for pris- og lønnsøkning Andre budsjettendringer Uttrekk som følge av endringer i finansieringssystemet Uttelling som følge av endringer i finansieringssystemet Saldert budsjett Saldert budsjett 2016 inkluderer midler til nye rekrutteringsstillinger tildelt i løpet av For en forklaring av de enkelte endringene vises det til Orientering om statsbudsjettet 2017 for universitet og høgskolar. Departementet kommer i supplerende tildelingsbrev tilbake til fordeling av midler til femårige grunnskolelærerutdanninger, midler for å stimulere til samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåinger, samt midler til utvikling av kompletterende utdanningstilbud og til nye studieplasser i kompletterende utdanning for flyktninger. 3.2 Budsjettvedtak kap. 281 post 01 Stortinget har bevilget totalt 248,9 mill. kroner over kap. 281 post 01 i 2017 til felles tiltak for universiteter og høyskoler. 3.3 Budsjettvedtak kap. 281 post 45 Stortinget har bevilget totalt 13,4 mill. kroner over kap. 281 post 45 i 2017 til investeringer i utstyr og vedlikehold i universitets- og høyskolesektoren. 3.4 Fullmakter Stortinget har gitt de statlige universitetene og høyskolene særskilte fullmakter som fornyes for ett år av gangen i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet. I tillegg har departementet delegert en rekke administrative fullmakter til institusjonene. En fullstendig oversikt over delegerte fullmakter finnes vedlagt. Side 7

140 Tildelingsbrev 2017 Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk 4. ANDRE FORUTSETNINGER OG KRAV 4.1 Effektivisering Institusjonen skal arbeide systematisk med å utnytte tildelte ressurser bedre og øke produktiviteten. Digitalisering av arbeidsprosesser og tjenester (digitalt førstevalg) er et sentralt virkemiddel i dette arbeidet, sammen med for eksempel omorganisering, prosessforbedring og annen bruk av teknologi. I årsrapporten skal institusjonen gjøre rede for iverksatte og planlagte effektiviseringstiltak. Det skal her fremgå at tiltak som inneholder digitalisering av arbeidsprosesser og tjenester, er særlig vurdert. Det skal også gjøres rede for hvordan effektiviseringsgevinstene av tiltakene hentes ut, slik at de kan omdisponeres til prioriterte områder. 4.2 Lærlinger For å sikre det fremtidige behovet for faglært arbeidskraft og gi ungdom muligheter til å gjennomføre videregående opplæring, må den statlige forvaltningen gjøre en større innsats for å skape flere læreplasser. Regjeringen og partene i arbeidslivet signerte våren 2016 en ny samfunnskontrakt for flere læreplasser for perioden Målet med den nye kontrakten er å sørge for at alle kvalifiserte elever som ønsker det, skal få tilbud om læreplass. Se mer informasjon på nettsiden lærlingløftet.no. Vi viser også til Statens personalhåndbok, kapittel 9.10 Særavtale om lønns- og arbeidsvilkår for lærlinger og lærekandidater i staten. I tildelingsbrevet for 2015 satte Kunnskapsdepartementet et krav om at universitetene og de statlige høyskolene skulle øke antall lærlinger med 50 prosent fra 2014 til Pr. november 2016 var dette delmålet nådd for institusjonene samlet, men det er fortsatt flere av de store institusjonene som har få lærlinger i forhold til totalt antall administrativt tilsatte. Departementet viser til samfunnskontrakten mellom regjeringen og partene i arbeidslivet for perioden og forventer at alle institusjoner bidrar til fortsatt økning av antallet lærlinger frem til Alle statlige virksomheter skal knytte seg til opplæringskontoret OK Stat eller et annet opplæringskontor. 4.3 Samfunnssikkerhet og beredskap Styringsdokument for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren (revidert oktober 2016) skal ligge til grunn for institusjonens arbeid på dette feltet. Institusjonen skal utføre virksomhetstilpassede risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) minimum annet hvert år, ha oppdaterte krise- og beredskapsplaner og gjennomføre årlige kriseøvelser. Disse kravene til samfunnssikkerhet og beredskap omfatter også informasjonssikkerhetsarbeidet. Institusjonen skal påse at informasjonssikkerhetsarbeidet er i samsvar med eforvaltningsforskriften og de fem tiltaksområdene i Kommunal- og moderniseringsdepartementets Handlingsplan for informasjonssikkerhet i statsforvaltningen Vi viser til UNINETTs veiledning til ledelsessystem for informasjonssikkerhet, Nasjonal sikkerhetsmyndighets anbefalte tiltak mot dataangrep og Veiledning i beredskapsplanlegging utarbeidet av Utdanningsdirektoratet og Politidirektoratet (revidert desember 2015). Institusjonen har ansvaret for å tilrettelegge for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap ved virksomheter den/det har ansvar for, herunder overfor organer og eventuelle Side 8

141 Tildelingsbrev 2017 Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk institutter i utlandet. Institusjonen bør vurdere tilrettelegging av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap overfor aksjeselskaper hvor institusjonen har over 50 prosent eierskap i. Med utgangspunkt i tidligere årsrapportering fra universiteter og statlige høyskoler samt andre undersøkelser, har departementet særskilt oppmerksomhet om samfunnssikkerhet og beredskap, herunder også informasjonssikkerhet. 3 Det forventes at styret tillegger dette arbeidet samme viktighet. Institusjonen skal rapportere om sikkerhets- og beredskapsarbeidet i årsrapporten for 2017, se vedlagte rapporteringskrav. 4.4 Bygg og infrastruktur Bygg og infrastruktur er viktige strategiske virkemidler for høyere kvalitet i utdanning og forskning. Styret har ansvar for å sikre arealeffektive, miljøvennlige og fremtidsrettede løsninger som legger til rette for moderne arbeids- og læringsformer. Kunnskapsdepartementet forutsetter at nye private leiekontrakter inneholder klausul om fremleie. Klausul om oppsigelse skal vurderes i hvert enkelt tilfelle. Departementet har satt samfunns- og effektmål for større bygge- og rehabiliteringsprosjekt i sektoren. Institusjonene må ta hensyn til disse målene i styringen av og planene for virksomheten. 4.5 Overgang mellom fagskoleutdanning og universitets- og høyskoleutdanning Regjeringen har nylig lagt frem Meld. St. 9 ( ) Fagfolk for fremtiden fagskoleutdanning. Regjeringen mener at det er viktig å legge til rette for gode og forutsigbare overganger mellom fagskoleutdanning og universitets- og høyskoleutdanning og for at det gis en rimelig avkortning (fritak) der utdanningens læringsutbytte tilsier det. Fritaksvurderinger foretas på grunnlag av søknader fra enkeltstudenter som mener at de har en faglig bakgrunn som tilsvarer læringsutbyttet i ett eller flere emner ved det aktuelle studieprogrammet. Vedtak i slike saker er å regne som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, med de rettigheter som utløses av dette etter forvaltningsloven kapittel VI, jf. lov om universiteter og høyskoler 7-6 annet ledd. Grundige vurderinger om fritak for fagskoleutdanning ved universiteter og høyskoler, og omvendt, må basere seg på det fastsatte læringsutbyttet for de ulike utdanningene. 4.6 Samarbeid med studentsamskipnaden Godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjonen og studentsamskipnaden er viktig for å fremme et godt studiemiljø og et helhetlig velferdstilbud for studentene. Flere studentsamskipnader opplever utfordringer knyttet til boliger for studenter med kortere studieopphold, og som ikke nødvendigvis vil ha behov for bolig gjennom et helt semester. Dette medfører at en del studenthybler i kortere perioder ikke brukes til tross for stor etterspørsel fra studentene. 3 Se blant annet Riksrevisjonens Dokument 1 ( ) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2015 og forskningsrapporten Styring av informasjonssikkerheten i universiteter og høyskoler Side 9

142 Tildelingsbrev 2017 Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Departementet oppfordrer institusjonene til å ha et tett samarbeid med studentsamskipnadene, slik at belegget i studentboligene blir så jevnt som mulig gjennom året. 4.7 Åpen forskning Åpen tilgang til forskningsresultater og tilgjengeliggjøring og deling av data er viktig for bedre kvalitet i forskningen og er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Regjeringen vil følge opp forslagene fra rapporten Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater og tar sikte på å legge frem nasjonale retningslinjer for tilgang til forskningsresultater i løpet av Som oppfølging av Meld. St. 27 ( ) Digital agenda for Norge IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet, vil regjeringen i 2017 også utarbeide en strategi/handlingsplan for økt tilgjengeliggjøring av forskningsdata. Universitetene og høyskolene har en avgjørende rolle i arbeidet med å skape økt åpenhet i forskningen. Departementet ber institusjonen om å følge opp dette arbeidet ved å vurdere om The San Francisco Declaration on Research Assessment (DORA) kan være en mulig tilnærming for den enkelte institusjon. 4.8 Kommersialisering av offentlig finansiert forskning Lovendringene i 2003 ga universitetene og høyskolene et tydeligere samfunnsoppdrag for kommersialisering og har bidratt til større likevekt mellom partene i forhandlinger om eierrettigheter. 4 Loven forutsetter at det skal være en rimelig godtgjørelse i det enkelte tilfellet, men utover dette er det ikke lovfestet en konkret fordelingsnøkkel mellom aktører i en kommersialiseringsprosess. I forarbeidene til loven vises det til at dette gir aktørene fleksibilitet. Det har blitt reist en diskusjon om fordelingsnøkkelen mellom oppfinner (forsker), næringsaktør og universitet. Departementet forutsetter at institusjonene selv vurderer hensiktsmessig fordeling av inntekter Mangfold i akademia Utdanning og forskning skal være åpen og inkluderende for begge kjønn, for innvandrere og deres etterkommere. Dette er også en forutsetning for høy kvalitet i institusjonenes virksomhet. Universiteter og høyskoler må lykkes med å rekruttere og beholde talenter og skape gode vilkår for ansatte uansett kjønn og bakgrunn. Departementet forventer at institusjonene legger til rette for et mer mangfoldig akademia. Institusjonene kan søke bistand og råd fra Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning. 4 Ot. prp. nr. 67 ( ) Om lov om endringer i lov av 17. april 1970 nr. 21 om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere 5 Internasjonalt finnes det eksempler på 1/3-1/3-1/3, men også alternative modeller. Ved universitetet i Oxford har de for eksempel utviklet en fordelingsnøkkel som varierer utfra størrelsen på inntekter (Regulations for the Administration of the University's Intellectual property Policy, University of Oxford 2002). Side 10

143 Tildelingsbrev 2017 Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk 5. RAPPORTERING OG RESULTATOPPFØLGING 5.1 Rapportering om resultater og planer Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2017 sende dokumentet Årsrapport ( ) til postmottak@kd.dep.no, med kopi til Riksrevisjonen. Årsrapport ( ) skal sendes inn innen 15. mars Departementet gjør oppmerksom på at årsrapporten skal publiseres på virksomhetens nettside innen 1. mai, jf. økonomiregelverket, bestemmelsene kapittel Årsrapporten skal gi et dekkende bilde av virksomhetens resultater og gi departementet grunnlag for å vurdere måloppnåelse og ressursbruk. Årsrapporten skal også inneholde planer og budsjett. Nærmere krav til årsrapportene fremgår av dokumentet Rapporteringskrav for årsrapport ( ) i Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) og vedlagte dokument Rapporteringskrav for årsrapport ( ). Vi minner om at institusjoner som har mottatt SAKS-midler i 2016, må beskrive resultater og måloppnåelse for midlene i Årsrapport ( ), jf. supplerende tildelingsbrev. Universiteter og høyskoler skal rapportere data til DBH. Krav til datarapporteringen og fristene gjennom året finnes på DBHs nettsider: I tillegg til gjeldende rapportering av arealer og leiekostnader skal alle institusjonene rapportere utløpstidspunkt for inngåtte leiekontrakter til DBH. Krav til årsregnskapet for 2016 fremgår av vedlagte brev til institusjonene datert 15. desember Det skal avlegges delårsregnskap pr. 1. og 2. tertial 2017 med frist henholdsvis 1. juni og 1. oktober. Departementet vil i egne brev angi hvilke oppstillinger delårsregnskapene for 2017 skal omfatte. Departementet viser til Finansdepartementets rundskriv R-10/2016 når det gjelder rapportering av regnskapsopplysninger til statsregnskapet i En oversikt over hovedtrekkene i styringsdialogen mellom departementet og institusjonene er vedlagt. 5.2 Budsjettforslag for 2019 Institusjonene skal utarbeide budsjettforslag, dvs. satsingsforslag utenfor rammen. Departementet bruker satsingsforslagene til å identifisere de viktigste behovene i universitets- og høyskolesektoren. Frist for innsendelse av budsjettforslag for 2019 er 1. november Forslagene sendes til postmottak@kd.dep.no. Se vedlegget Veiledning for fremstilling av budsjettforslag for Departementet gjør oppmerksom på at utredningsinstruksen er revidert med virkning fra 1. mars Side 11

144 Tildelingsbrev 2017 Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk 5.3 Styringsdialogen i 2017 Departementet tar sikte på at det blir holdt etatsstyringsmøter med universiteter og statlige høyskoler annethvert år. Alle institusjonene får skriftlig tilbakemelding fra departementet hvert år. Institusjonene som ikke hadde etatsstyringsmøte i 2016, blir innkalt til etatsstyringsmøte i I tillegg innkalles de nye institusjonene i prøveordningen med utviklingsavtaler. Etatsstyringsmøtene skal være en strategisk dialog mellom departementet og institusjonens styre om institusjonens utvikling. Sentrale tema i møtene vil være profil, ambisjoner, strategiske prioriteringer og utfordringer, sett i lys av nasjonale mål og prioriteringer, samt institusjonens resultater og rammebetingelser. En del av denne dialogen vil ta utgangspunkt i målstrukturen og bruk av denne som styringsverktøy. For de nye institusjonene i prøveordningen med utviklingsavtaler, vil etatsstyringsmøtene også brukes til en dialog om målene som skal inngå i avtalen med den enkelte institusjonen. Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk blir ikke innkalt til etatsstyringsmøte i 2017, men får en skriftlig tilbakemelding fra departementet i løpet av 1. halvår 2017 på bakgrunn av Årsrapport ( ), tilstandsrapporten for universitets- og høyskolesektoren 2017 og resultatrapporteringen til DBH. Med hilsen Toril Johansson (e.f.) ekspedisjonssjef Lars Vasbotten avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Vedlegg oppgitt nedenfor finnes på departementets nettside: /id / - Orientering om statsbudsjettet 2017 for universitet og høgskolar - Fullmakter - Hovedtrekk styringsdialogen - Rapporteringskrav for årsrapport ( ) - Veiledning for fremstilling av budsjettforslag for Brev av 15. desember 2016 om regnskap Kopi: Riksrevisjonen Fylkesmannen i Møre og Romsdal Studentsamskipnaden i Molde Norsk senter for forskningsdata Side 12

145 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 083 Saksbehandler Gerd Marit Langøy Saksgang Møtedato Høgskolestyret OVERTAKELSE AV NTNU SIN EIERPOST I HØGSKOLESENTERET I KRISTIANSUND AS Forslag til vedtak/innstilling: Høgskolestyret takker ja til NTNU sitt tilbud om å overta 10 aksjer i Høgskolesenteret i Kristiansund AS vederlagsfritt. Dersom tilsvarende tilbud skulle komme fra Høgskulen i Volda gis høgskoledirektøren fullmakt til å akseptere tilbudet Saksutredning Høgskolesenteret i Kristiansund AS (HiKsu) har følgende eiersammensetning: Aksjonærer Antall aksjer Aksjeandel Kristiansund og Nordmøre Næringsforum 40 36,4 % Kristiansund Kommune 20 18,2 % Møre og Romsdal Fylkeskommune 20 18,2 % Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk 10 9,1 % NTNU 10 9,1 % Høgskulen i Volda 10 9,1 % SUM ,00 % Høgskoledirektøren ved HiMolde representerer utdanningsinstitusjonene i styret. Vi har hatt en viss dialog rundt eierskapet med både NTNU og Høgskulen i Volda, blant annet p ået felles møte med Kunnskapsdepartmentet 9.januar I den forbindelse har vi mottatt brev fra NTNU (ref. vedlegg). De ønsker å overføre sin aksjepost i HiKsu til HiMolde. Brevet gir en god redegjørelse for saken, og konkluderer med at staten må ansees som en eier og at forvaltningen av statens aksjer kan overføres fra en statlig institusjon til en annen. Sett i lys av at HiMolde er den eneste av utdanningsinstitusjonene ovenfor som tilbyr utdanning i Kristiansund, og er den som i praksis følger opp statens eierskap, mener høgskoledirektøren det er naturlig å anbefale styret ved HiMolde å takke ja til dette tilbudet. Dersom samme tilbud skulle komme fra Høgskulen i Volda (HiVolda) så ber høgskoledirektøren om styrets fullmakt til å kunne godkjenne å overta deres andel av aksjene i HiKsu. Vedlegg: NTNUs eierpost i Høgskolesenteret i Kristiansund AS (brev av ) 1

146

147

148 Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. 232 Saksbehandler Kari Gagnat Saksgang Høgskolestyret Møtedato NYE SENTRALT FASTSATTE SATSER FOR STYREGODTGJØRELSE Forslag til vedtak/innstilling: HiMolde følger med virkning fra , KDs satser og retningslinjer for styregodtgjørelse. Med samme virkningsdato faller de tidligere lokalt fastsatte satser for godtgjørelse bort. Saksutredning KD varslet i fjor at de ville fastsette satser for styrehonorar i UH-sektoren. Tidligere har styret ved den enkelte institusjon selv fastsatt sine godtgjørelser. Etter en runde med kartlegging av eksisterende ordninger i sektoren, mottok vi i desember 2016, underretting fra KD om nye satser for styregodtgjørelse gjeldende fra Styregodtgjørelsen er fastsatt med hjemmel i universitets- og høyskoleloven 9-3 femte ledd. KD grunngir i brevet de nye felles satsene for styrehonorarer slik: «Universiteter og høyskoler har et stort og viktig samfunnsoppdrag. Departementet mener at dette ansvaret bør gjenspeiles i nivået på styrets godtgjørelse. Departementet har lagt vekt på at godtgjørelsen til styremedlemmene i utgangspunktet ikke bør variere stort fra institusjon til institusjon. Godtgjørelsen bør samtidig reflektere styrets tidsbruk og virksomhetens kompleksitet.» Oversikt over tidligere lokalt fastsatte satser for styregodtgjørelse ved HiMolde: Studentrepresentanter og eksterne styremedlemmer har fått betalt for faktisk medgått møtetid. I tillegg har de fått 2 timer forberedelse pr møtetime. Timesatsen har vært hentet fra veiledende satser for utvalgsgodtgjøring i staten, som årlig blir fastsatt av KMD. Gjeldende fra var satsen satt til kr 439,- pr time for medlemmer, mens for selvstendig næringsdrivende var satsen for arbeid i møter satt til kr 1.210,- pr time og møteforberedelser kr 439,- pr time. 1

149 2 I tillegg har det vært gitt godtgjørelse for reisetid for eksterne styremedlemmer og studentrepresentanter for reisetid fra bopel til møtested. Godtgjørelsen for reisetid ble i sak 16/15, satt til kr 350,- pr time. Vi budsjetterte for 2017 med kr ,- til styregodtgjørelse. Oversikt over nye satser for styregodtgjørelse ved HiMolde, fastsatt av KD (gjeldende fra ) Departementet har lagt til grunn at den samlede godtgjørelsen skal bestå av en årlig grunngodtgjørelse og en godtgjørelse pr møte. Godtgjørelsen skal dekke styrearbeidet, herunder deltagelse i styremøter og forberedelser til disse. Styremedlemmer får kr i årlig grunngodtgjørelse. I tillegg får styremedlemmer kr pr. styremøte inntil fire timer og kr pr. styremøte over fire timer. Varamedlemmer får kr pr. styremøte inntil fire timer og kr pr. styremøte over fire timer. Alle styremedlemmer får samme godtgjørelse. Rektor som styrets leder får godtgjørelse for styreledervervet i sin samlede godtgjørelse og er ikke omfattet av denne ordningen. Det gis normalt ikke egen godtgjørelse for møter avholdt på ekstraordinært vis, for eksempel telefon- eller skriftlig møte. Deltagelse i og forberedelse til slike møter forutsettes dekket av grunngodtgjørelsen. Det samme gjelder i utgangspunktet deltakelse på andre arrangementer eller kortere møter i egenskap av å være styremedlem. Styret kan selv bestemme om det skal gis godtgjørelse etter de fastsatte satsene for deltakelse på andre arrangementer enn styremøter og seminarer. KD har ikke differensiert mellom institusjonene, slik at det er forslått de samme satser for alle uavhengig av størrelse (med ett unntak for styreleder for NTNU). De nye satsene vil dersom høgskolestyret ikke avviker fra dem, og forutsatt samme møtefrekvens som i 2016, gi en økning av budsjettposten til styregodtgjørelser på om lag 1,1 mill kr. Særlige ordninger Selv om KD i utgangspunktet legger til grunn at alle styremedlemmer får samme godtgjørelse, åpnes det for at styret kan fastsette eller videreføre særlige ordninger. Høgskolen kan selv bestemme om styremedlemmer valgt blant de ansatte skal kunne bruke arbeidstiden til styrearbeid. Ved HiMolde har det vært aksept for og sett på som naturlig at ansattrepresentantene har kunnet bruke arbeidstid til styrearbeid. Dette har vært hovedgrunnen til at våre ansattrepresentanter tidligere ikke har vært gitt godtgjørelse for vervet.

150 3 Styret kan også selv vurdere egne ordninger for styremedlemmer valgt av studenter og midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstillinger. Departementet skriver videre at de har registrert at institusjonene har ulike løsninger for fast og midlertidig ansatte og studenter i styret. Departementet legger til grunn at slike ordninger er en sak mellom institusjonen og det enkelte styremedlemmet, og at institusjonen selv tar stilling til eventuell videreføring eller innføring av slike ordninger i tillegg til den ordinære godtgjørelsen. Studenter er valgt for ett år. De studenter som sitter i styret med særskilte godtgjørelser eller lignende pr. 1. januar 2017 skal beholde ordningen ut inneværende valgperiode. Det åpnes altså for at styret dersom det ønsker det, kan differensiere noe mellom de forskjellige typer styremedlemmer når det gjelder godtgjørelse, selv om KD i utgangspunktet har fastsett en lik godtgjørelse for alle styremedlemmer. Regulering av styregodtgjørelsene Forutsatt at rammene for styrevervet ikke endrer seg vesentlig, tar departementet sikte på at nivået på godtgjørelsen bør være stabilt over tid. Det vil si at det normalt bør reguleres for lønns- og prisvekst. Departementet vil evt. komme tilbake til regulering av godtgjørelsen for Vedlegg: Brev fra KD, datert

151 Høgskolen i Molde vitenskapelig høgskole i logistikk Postboks MOLDE Deres ref Vår ref Dato 16/ Fastsettelse av styregodtgjørelse HiM Kunnskapsdepartementet skal fastsette statlige høyere utdanningsinstitusjoners styregodtgjørelse, se universitets- og høyskoleloven (uhl.) 9-3 femte ledd. Universiteter og høyskoler har et stort og viktig samfunnsoppdrag. Departementet mener at dette ansvaret bør gjenspeiles i nivået på styrets godtgjørelse. Departementet har lagt vekt på at godtgjørelsen til styremedlemmene i utgangspunktet ikke bør variere stort fra institusjon til institusjon. Godtgjørelsen bør samtidig reflektere styrets tidsbruk og virksomhetens kompleksitet. Alle styremedlemmer får samme godtgjørelse. Rektor som styrets leder får godtgjørelse for styreledervervet i sin samlede godtgjørelse og er ikke omfattet av denne ordningen. Samlet styregodtgjørelse Departementet har lagt til grunn at den samlede godtgjørelsen skal bestå av en årlig grunngodtgjørelse og en godtgjørelse pr. møte. Godtgjørelsen skal dekke styrearbeidet, herunder deltagelse i styremøter og forberedelser til disse. Departementet fastsetter følgende godtgjørelse for Høgskolen i Molde vitenskapelig høgskole i logistikk (HiM), jf. uhl. 9-3 femte ledd: Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * høyskoleavdelingen Kasper Aunan 0032 Oslo Org no. postmottak@kd.dep.no

152 Styremedlemmer får kr i årlig grunngodtgjørelse. I tillegg får styremedlemmer kr pr. styremøte inntil fire timer og kr pr. styremøte over fire timer. Varamedlemmer får kr pr. styremøte inntil fire timer og kr pr. styremøte over fire timer. Satsene gjelder fra 1. januar Det gis normalt ikke egen godtgjørelse for møter avholdt på ekstraordinært vis, for eksempel telefon- eller skriftlig møte. Deltagelse i og forberedelse til slike møter forutsettes dekket av grunngodtgjørelsen. Det samme gjelder i utgangspunktet deltakelse på andre arrangementer eller kortere møter i egenskap av å være styremedlem. HiM kan selv bestemme om det skal gis godtgjørelse etter de fastsatt satsene for deltakelse på andre arrangementer enn styremøter og seminarer. Særlige ordninger HiM kan selv bestemme om styremedlemmer valgt blant de ansatte skal kunne bruke arbeidstiden til styrearbeid. HiM kan også selv vurdere egne ordninger for styremedlemmer valgt av studenter og midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstillinger. Departementet har registrert at institusjonene har ulike løsninger for fast og midlertidig ansatte og studenter i styret. Departementet legger til grunn at slike ordninger er en sak mellom institusjonen og det enkelte styremedlemmet, og at institusjonen selv tar stilling til eventuell videreføring eller innføring av slike ordninger i tillegg til den ordinære godtgjørelsen. Studenter er valgt for ett år. De studenter som sitter i styret med særskilte godtgjørelser eller lignende pr. 1. januar 2017 skal beholde ordningen ut inneværende valgperiode. Regulering av styregodtgjørelsene Forutsatt at rammene for styrevervet ikke endrer seg vesentlig, tar departementet sikte på at nivået på godtgjørelsen bør være stabilt over tid. Det vil si at det normalt bør reguleres for lønns- og prisvekst. Departementet vil evt. komme tilbake til regulering av godtgjørelsen for Departementet vil legge en samlet oversikt over godtgjørelsene til styremedlemmer ved samtlige statlige universiteter og høyskoler på departementets nettsider på Med hilsen Toril Johansson (e.f.) ekspedisjonssjef Kasper Aunan rådgiver Side 2

153 Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 3

154 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Randi Gammelsæter Saksgang Møtedato Høgskolestyret REVIDERT BUDSJETT 2017 Forslag til vedtak/innstilling: Skriv inn forslag til vedtak Revidert utgiftsramme for 2017 settes til , derav til driftsbudsjettet og til investeringer. Dette innbefatter at netto merforbruk i forhold til årets inntekter øker med i forhold til opprinnelig budsjett, noe som dekkes inn ved bruk av styrets avsetninger. Styret gir høyskoledirektøren fullmakt til å gjøre endringer i budsjettet i kurante saker. Saksutredning Referanse: Styresak 69/16. Budsjettramme Opprinnelig budsjettildeling jf orientering om forslag til statsbudsjett i oktober var på Etter vedtak i Stortinget ble tildelingen økt med 818 til Dette skyldes delvis at det ble kompensert noe mer for endringene som følge av det nye finansieringssystemet. Samtidig ble effektivitetskravet økt fra 0,5% til 0,8% knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Rev budsjett Budsjett 2017 Inntekter Endring +/- Budsjettildeling KD Egne inntekter SUM inntekter Utgifter Lønn* Drift/enheter Netto inndekning BOA Sum driftsbudsjettet Avsatt til investeringer SUM utgifter Resultat * 1,3 mill til lønnsoppgjøret 2017 er fordelt forholdsmessig på budsjettenhetene. Dette utgjør 2% lønnsøkning med halvårsvirkning. Rev budsjett Budsjett 2017 Endring +/- Bruk av styrets avsetninger (jf egen oversikt)

155 Investeringer Høyskolens bygninger er fra 1994 og 2003 og inventaret mer eller mindre likeså. Det er utført løpende supplering/utskifting av utrangert inventar opp gjennom årene, men behovet for total utskifting er etter hvert blitt iøynefallende. Behovet kommer både av generell slitasje og dels av endrede funksjoner. Mye er allerede utført i løpet av de siste to årene, med hovedfokus på kantine og flere studentarbeidsplasser i både A og B, men det er fortsatt noen områder som gjenstår. Det foreslås å øke inventarposten med 460 jf tabell under. Investeringer Kort kommentar Studiekontoret - nye møbler fellesareal Fungerer som venteområde for studenter. Statsbygg har nettopp skiftet golvbelegg og malt vegger Administrasjonen - nye møbler fellesareal Dette er høyskolens hovedadkomst for gjester ved Studentservice Studentrådgiver - samtalesofa-/stol Behov for mer funksjonell og trivelig mottak av studenter for samtale Stipendiatkontor B-bygget - telefonboks Felleskontor med 8 arbeidsplasser og problem med støy ved telefonbruk Stipendiatkontor B-bygget - skillevegger og hev/senk-bord Mer funksjonelt kontorfellesskap Biblioteket - nye lesesalsplasser Videreutvikling av biblioteket og erstatning for ombygd lesesal Biblioteket - nye kontorstolar til PC-rom Biblioteteket - ny sofa i pause-/møterom Flytting av ansatte fra B til A, div inventar HS trenger flere kontor i B som løses ved at noen ansatte tilhørende ØS flytter fra B til A Utemøbler - terrassen/kantina Statsbygg har renovert uteplassen foran kantina og møblene er shabby Supplering av møbler til klasserom, kontor mv Diverse innkjøp og erstatning av utrangert utstyr Allerede bevilget i budsjettet jf sak 69/ Sum møbler Institusjoner i UH-sektoren skal innføre ny læringsplattform LMS Learning Management System. HiMolde har benyttet Fronter som læringsplattform i mange år. I henhold til statlig innkjøpspraksis, har Uninett gjennomført ny anbudskonkurranse på vegne av sektoren, og HiMolde har valgt å gå for det prefererte systemet (Canvas fra Instructure), i likhet med veldig mange andre institusjoner i sektoren. Det er etablert et internt prosjekt med hovedmål å implementere og sikre videre drift for LMS. Læringsplattformens primæroppgave er å bidra til studentenes læring, og det er en vesentlig suksessfaktor at alle faglærere tar systemet i bruk. Det er økt fokus på pedagogisk læringsmiljø, studentmedvirkning og faglig tilbakemelding til studentene. LMS vil være et godt verktøy for å lykkes med dette. Kostnadene for innføringsprosjektet er beregnet til fordelt over to år, (1.050 ) og 2018 (700 ). Budsjettet for 2017 fordeles med 650 på investeringer, der 300 allerede er bevilget av styret, og 400 til prosjektledelse (se driftsbudsjettet under). Investeringene for LMS er beregnet slik: LMS Learning Management System Systemlisenser Integrasjoner (FEIDE, FS, plagiat) Gjennomføring Opplæring Reise Allerede bevilget i budsjettet jf sak 69/ Sum LMS Til sammen innebærer dette en total økning av investeringsbudsjettet på 810. Driftsbudsjettet Det foreslås endringer i driftsbudsjettet med til sammen 2.614, jf tabeller under. 2

156 3 Prosjektleder 50% LMS Learning Management System Honorarøkning høyskolestyret Forprosjekt Campusplan Sum fellesdrift Innføring av nytt LMS krever frikjøp av arbeidskraft og kronetillegg for prosjektlederfunksjon. Til frikjøp av arbeidskraft for prosjektlederfunksjonen foreslås avsatt tilsvarende 50 prosent stillingsressurs i to år ( ). Prosjektlederfunksjonen tildeles en av de ansatte. Departementet har fastsatt retningslinjer for godtgjøring til styremedlemmer i UH-sektoren og kostnaden for HiMolde vil komme på ca I budsjettet ble det avsatt 220 og posten må dermed økes med Det vises til egen styresak. Det er viktig at vi jobber for å utvikle Molde campus videre. Molde Kunnskapspark Eiendom AS sine eiendommer var et godt tilskudd til campus, og dette bidro til fysisk nærhet til både ProtoMore AS (tild. Molde Kunnskapspark AS) og Møreforsking Molde AS. Fysisk nærhet gir grobunn for et godt samarbeid. De senere år har også ikuben kommet til som en viktig samarbeidspartner. SiMolde har siden 2013 oppført 3 studentblokker med totalt ca. 250 hybler på campus. Dette bidrar til et levende campus, også utenfor normal arbeidstid. Ledelsen for HiMolde, SiMolde, ProtoMore og Møreforsking Molde deltar i et uformelt «Molde campus-forum» som møtes et par ganger i året og diskuterer felles tiltak. Dette forumet diskuterer nå videre planer for campus. Både ProtoMore og SiMolde har behov for lokaler, til henholdsvis næringsbygg og treningshall (for studenter). HiMolde kan ha et behov for å leie flere kontorer. Andre leietakere kan også være aktuelle. Molde campus-forum har vært på «studietur» til Sogndal, og hatt møte med et Molde-basert selskap som driver rådgivning innen eiendom for eiendomsbesittere, -utviklere og investorer. De har blant annet jobbet med utvikling av Ålesund campus, og andre store campusprosjekt. Det kan være ønskelig å få hjelp til et forprosjekt, der man jobber med planer, leietakere, finansiering mm. Selskapet har antydet at et forprosjekt vil kunne koste mellom 1 million og 1,5 million. Vi ønsker at et slikt forprosjekt skal være et «spleiselag» mellom aktørene på campus, men også der andre samfunns- og utviklingsaktører kan bidra med finansiering av forprosjektet. Prosjektet er foreløpig prematurt, men det er ønskelig å sette av noe penger fra HiMolde som evt kan gå inn i et forprosjekt. Det avsettes i første omgang 300 til forprosjektet. Avdeling HS Avdelingen har hatt en betydelig økning i studenttall de siste par årene, fra 749 i 2014 til 841 i 2016 (dbh). Flere studenter gir økte kostnader til eksamen og ikke minst flere reiser for å veilede studenter i praksis. Basert på merforbruk på postene sensorer og reiser i undervisningen i 2016 er det rimelig å anta at disse postene er underbudsjettert, se tabell under. Postene foreslås økt med til sammen 300. Budsjett 2016 Forbruk 2016 Merforbruk 2016 Opprinnelig budsjett 2017 Forslag revidert budsjett 2017 Økning Sensorer Reiser i undervisningen Sum I 2015 vedtok styret å tildele avdelingene til sammen 10 bistillinger over 2 år (2 årsverk), fordelt på HS 0,7, LOG 0,5 og ØS 0,8. I løpet av våren 2017 utgår de siste arbeidsavtalene. Det er et ønske å videreføre noen av stillingene og det foreslås avsatt 823 til 1,1 bistillinger i ett år, dvs 514 i 2017 og 309 i 2018.

157 4 Bistillinger HS 1 år 0,5 stilling Bistillinger LOG 1 år 0,2 stilling Bistillinger ØS 1 år 0,4 stilling Sum Avsetninger Den økonomiske effekten av budsjettrevisjonen er altså totalt 2.606, dvs til nye tiltak inklusiv økningen fra KD på 818. I teorien vil da totalt av «styrets frie pott» på være disponert i årets budsjett. Det står etter dette igjen , som fortsatt er over vårt måltall. Det er likevel viktig å merke seg at med dette vil vi være under minstenivået på avsetninger (2017: 14,5 mill) innen 2019, da flere tiltak har virkning ut over Tall i 1000 kr Styrets pott pr Saksnr Vedtatt bruk av potten fom 2017: Sum disponert 7/15 Bistillinger (10 a 20%) /15 Husleie tilleggsavtale /15 Postdoc olje 50% 4 år /15 2-årig prosjektstilling Helselog /16 Viserektor for undervisning /16 3 stipendiatstillinger /16 Budsjett 2017 Investeringer x/17 Revidert budsjett, møbler x/17 Revidert budsjett, LMS x/17 Revidert budsjett, Campusplan x/17 Revidert budsjett, styrehonorar x/17 Revidert budsjett, bistillinger x/17 Revidert budsjett, drift HS Sum Status pr Vedlegg: Skriv inn vedlegg her

158 Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. 212 Saksbehandler Jørn Roger Gustad Saksgang Møtedato Høgskolestyret TILSETTING SOM PROFESSOR I SYKEPLEIEVITENSKAP/ HELSEFAG Forslag til vedtak/innstilling: I stilling som professor i sykepleievitenskap/helsefag tilsettes: Sanne Angel, i inntil 50 prosent stilling Else Lykkeslet, i 80 prosent stilling Hvis noen av kandidatene takker nei til stilling så lyses stillingen ut på nytt. Saksutredning Det ble lyst ut 1,5 stilling som professor i sykepleievitenskap/helsefag 29. april med søknadsfrist 1. juni, som siden ble forlenget til 1. august 2016 (se vedlegg 1). Ved søknadsfristens utløp var det fire søkere som ble vurdert av et sakkyndig utvalg (se vedlegg 2). Utvalget rangert følgende kandidater som professorkompetent: 1) Ursula Småland Goth 2) Sanne Angel 3) Else Lykkeslet Ingen av kandidater har kommet med innsigelser eller merknader, men Goth har meddelt at hun ikke lenger er aktuell for stillingen. Sanne Angel har videre meddelt at hun kan akseptere inntil 50 prosent stilling. Avdelingen har derfor i sin innstilling satt opp følgende prioritering: 1) Sanne Angel i inntil 50 prosent stilling 2) Else Lykkeslet i 80 prosent stilling Vedlegg: 1) Kunngjøring 2) Bedømmelse 3) Innstilling 1

159 Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk (HiMolde) har 200 ansatte og studenter. Høgskolen har bachelor- og masterstudier innen helse- og sosialfag, logistikk, Sport Management, IT, økonomi og juss og samfunnsvitenskap, i tillegg til doktorgradsutdanning innen logistikk og helse- og sosialfag. Høgskolen holder til i moderne lokaler på Molde Campus, hvor en også finner Møreforsking Molde AS og Molde Kunnskapspark. Professor i sykepleiervitenskap/helsefag (to stillinger, inntil 1,5 årsverk) Ved Høgskolen i Molde er det ledig to stillinger som professor i sykepleievitenskap/helsefag. Stillingene tar sikte på å styrke sykepleierfaget ved avdelingen. En ønsker særlig å styrke forskningsaktiviteten. Sentrale temaer i denne sammenheng er forskning knyttet til profesjonsutøvelse og brukererfaring innen kommune- og spesialhelsetjenesten. De som tilsettes må følgelig ha forskningskompetanse innenfor ett av disse områdene. Videre ønsker høyskolen med tilsettingen en person som har praksisnær og kvalitativ forskningserfaring. Vedkommende skal initiere og lede forskning, legge til rette for forskning og delta i undervisning av studenter. Det vil derfor bli lagt vekt på erfaring fra forskningsledelse og forskningsveiledning tilknyttet master- og doktorgradsutdanning samt internasjonalt samarbeid. Den som tilsettes må ha doktorgrad eller tilsvarende, fortrinnsvis innen sykepleievitenskap/helsefag, og faglig bakgrunn som er relevant i forhold til avdelingens master- og doktorgradsprogram ( og satsningsområder. Klinisk erfaring vil tillegges vekt. Søkerne må ha undervisnings- og veiledererfaring på master -og doktorgradsnivå, og det forventes at den som tilsettes tar faglig ansvar for gjennomføring og utvikling av utdanningsprogrammene. Stillingen medfører forskningsveiledning, tilrettelegging av forskningsaktivitet, samt bidrag til å videreutvikle nasjonale og internasjonale nettverk. Vi har en klar målsetting om å videreutvikle samarbeidet med lokalsamfunnet og det regionale helseforetaket. Det vil blant annet være muligheter for å utvikle slikt faglig samarbeid gjennom bruk av bistillinger. Det stilles krav om dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. Søkere uten dokumentert praktisk-pedagogisk utdanning kan bli pålagt å gjennomføre dette innen to år. Den som tilsettes må kunne undervise på norsk (eller et annet skandinavisk språk). Søkerens personlige egenskaper og kompetanse vil bli vektlagt. Her vektlegges både evnen til selvstendighet, samarbeid i team og med studenter, kolleger og andre aktuelle samarbeidspartnere. Omstillings- og endringskompetanse vil også bli vektlagt. For tiden er 45 prosent av arbeidstiden øremerket forskning, utvikling, innovasjon, samfunnskontakt og formidling. Stillingene lønnes i statens lønnsregulativ som professor i ltr (for tiden ). For spesielt kvalifisert søker kan høyere avlønning avtales. Tilsetting skjer på vanlige statlige vilkår, og den som tilsettes må rette seg etter de lover, forskrifter og avtaler som til enhver tid gjelder for stillingen. Fra lønnen går et lovfestet innskudd i Statens Pensjonskasse. Nærmere opplysninger fås ved å henvende seg til dekan Heidi V. Haavardsen, på tlf og professor Solfrid Vatne, tlf Se også Høgskolen i Molde benytter elektronisk søknadsbehandling. Vi ber våre søkere om å registrere sin søknad på Her legges også CV, attester, vitnemål og vitenskapelige publikasjoner ved. Bøker mv sendes per post med henvisning til elektronisk søknad til: Høgskolen i Molde, Postboks 2110, 6402 Molde. Søknadsfrist: 1. august 2016 Vi gjør oppmerksom på at søkerlisten kan bli gjort offentlig selv om søker ber om anonymitet, jf. offentlighetsloven 25, 2. ledd. Anmodningen om unntak fra offentlighet må begrunnes. Stillingsbetenkning for professor i sykepleievitenskap/helsefag Høgskolen i Molde har 178 årsverk og studenter og tilbyr over et bredt faglig spekter innenfor hovedområdene økonomisk/administrative fag, transport og logistikk, informatikk, matematikk, statsvitenskap/offentlig administrasjon og i helse- og sosialfag. Høyskolen har en omfattende forskningsaktivitet med transport, økonomi og logistikk som fremste satsningsområde og er gitt status som nasjonalt knutepunkt på dette feltet. Høyskolen tilbyr et bredt studieprogram bestående av årsstudier, bachelorgradsstudier, videreutdanninger og mastergradsstudier innenfor alle faglige hovedområder. Høyskolen tilbyr videre doktorgradsstudium i logistikk. Høyskolen har faglig samarbeid med andre institusjoner i inn- og utland og deltar i internasjonale nettverk. Ved Høgskolen i Molde er det ledig to stillinger (inntil 1,5 årsverk) som professor i sykepleiervitenskap/helsefag. Stillingene er knyttet til Avdeling for helse- og sosialfag. Avdelingen har 56 fagstillinger (årsverk) og ca. 780 studenter. Avdelingen tilbyr bachelorstudier (180 sp.) i sykepleie og vernepleie. Videre tilbys fire videreutdanninger som gir 60 studiepoeng (kan inngå som første året i master): 1) avansert klinisk sykepleie i kommune- og spesialisthelsetjenesten (med spesialiseringer i a) demensomsorg, b) palliativ omsorg, c) omsorg til pasienter med komplekse somatiske sykdomstilstander), 2) miljøarbeid og tverrprofesjonalitet, 3) psykisk helsearbeid, og 4) psykososialt arbeid for barn og unge. I tillegg tilbys fire tverrfaglige videreutdanninger av Utlysningstekst (125329).pdf - Generert fra Jobbnorge.no den 3. august 2016 kl. 09:56

160 mindre omfang: 1) kognitiv rådgivning (30 sp.), 2) kunnskapsbasert praksis (15 sp.), 3) trygg legemiddelhåndtering (15 sp.) og 4) praksisveiledning (10 sp.). Avdelingen samarbeider med Oslo Universitetssykehus om å tilby tverrfaglig videreutdanninger i voldsrisikovurdering (15 sp.) og i voldsrisikohåndtering (15 sp.) av pasienter med psykiske lidelser. Avdelingen tilbyr i tillegg et tverrfaglig mastergradsstudium i helse- og sosialfag med hovedvekt på kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper. Studieprogrammet er bygd opp som andre året i et masterforløp, der første året kan være én av videreutdanningene som gir 60 studiepoeng, eller tilsvarende videreutdanning fra annen høgskole. Påbygningsåret gir ytterligere teoretisk, forskningsmetodisk og praktisk fordypning med henblikk på den kliniske hjelperelasjonen. I samarbeid med Høgskulen i Volda tilbyr avdelingen et doktorgradsprogram i helse- og sosialfag - vilkår for profesjonsutøving. Studiet er tverrprofesjonelt og tverrfaglig i og med at det retter seg mot alle profesjoner i helse- og sosialsektoren, og fokuserer på hvordan endringer av rammevilkår får implikasjoner for profesjonsutøvelsen. Avdelingen har som mål å styrke forskningsaktiviteten generelt og vi arbeider målrettet med sikte på å trekke flere ansatte med i forskningsrelaterte arbeidsoppgaver. Professoratene skal støtte opp under målene om å styrke forskningsvirksomheten innen avdelingens fagområder. Sentrale arbeidsoppgaver vil være forskningsveiledning og generell tilrettelegging for økt forskningsaktivitet. Det forventes at den som tilsettes tar et særlig ansvar for å bygge opp kompetanse knyttet til vitenskapelig publisering samt arbeide aktivt med internasjonal nettverksbygging i forhold til relevante fagområder og -miljøer. De nyansatte må påregne en del arbeidsoppgaver både knyttet til veiledning av kolleger som er inne i strukturerte utdanningsløp (stipendiater, førstelektorprogram) og til ansatte som engasjerer seg i ulike FoU-prosjekter. I tillegg forventes det at den som tilsettes deltar i utviklingen av og gjennomføringen av de utdanningsprogrammene som avdelingen har ansvar for, og bl.a. tar ansvar for å veilede studenter i videreutdanningen, masterstudiet og i doktorgradsprogrammet. Stillingene skal inngå i et arbeidsteam med ansatte, sammensatt med ulik faglig bakgrunn og som i dag hovedsakelig har sine arbeidsoppgaver knyttet til utdanningene, master- og doktorgradsprogrammet. Avdeling for helse- og sosialfag har tradisjon for å arbeide nært praksisfeltet og har generelt gode samarbeidsrelasjoner med helse- og sosialsektoren i regionen. Vi samarbeider bl.a. tett med det lokale og regionale helseforetaket om ulike utdanningstilbud og i forskningsog utviklingsprosjekter. Høyskolen har som mål å utvikle dette samarbeidet videre, og det er gode muligheter for å etablere faglig samarbeid. Helse Midt-Norge har forskning som ett av sine viktigste satsningsområder, og har avsatt betydelige beløp til forskningsaktiviteter. Dette skulle gi gode muligheter for å søke finansiering av felles forskningsprosjekt mellom det lokale/regionale helseforetaket og Høgskolen i Molde. Avdelingen vektlegger den kliniske orienteringen både i studieprogrammenes profil og ved nyrekruttering av fagpersonale. Søkere må ha en faglig bakgrunn som er relevant i forhold til avdelingens utdanningsprogrammer. De må i tillegg ha relevant klinisk erfaring og/eller relevant erfaring fra klinisk forskning. Den som tilsettes må kunne dokumentere vitenskapelige kvalifikasjoner på høyt nivå. Det vil videre bli lagt vekt på at søkere har erfaringer fra forskningsledelse og forskningsveiledning, kan vise til samarbeid med internasjonalt anerkjente fagmiljø og har fokus på interaksjon og kommunikasjon i helsetjenesten. Søkere må ha undervisnings- og veiledererfaring fra høyere nivå. Søkere som mangler formell pedagogisk utdanning, vil få tilbud om å delta i opplæringsprogram for pedagogisk kvalifisering. Jobbnorge-ID: , Søknadsfrist: , Intern ID: 15/00287 Utlysningstekst (125329).pdf - Generert fra Jobbnorge.no den 3. august 2016 kl. 09:56

161 Denne filen er unntatt offentlighet. Tittel: Bedømmelse.pdf Tilgangskode: Unntatt offentlighet Paragraf: Offl 13 jfr Fvl 13.1

162 Denne filen er unntatt offentlighet. Tittel: Innstilling fra HS Tilgangskode: Unntatt offentlighet Paragraf: Offl 13 jfr Fvl 13.1

163 Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. 221 Saksbehandler Jørn Roger Gustad Saksgang Møtedato Høgskolestyret PERSONLIG OPPRYKK TIL PROFESSOR I TRANSPORTØKONOMI Forslag til vedtak/innstilling: Bedømmelsen av Edoardo Marcucci av 4. januar 2017 som professor i transportøkonomi godkjennes. Edoardo Marcucci tildeles på denne bakgrunn personlig opprykk til professor i transportøkonomi med virkning fom 6. september Saksutredning Edoardo Marcucci tiltrådte 100 prosent fast stilling som førsteamanuensis 1. september og søkte 6. september 2016 om personlig opprykk til professor. Tilsettingsutvalget har oppnevnt følgende komité til å foreta en bedømmelse av opprykkssøknaden: Forsker I Rune Elvik (koordinator/leder) Professor Aura Reggiani Professor Odd Ingolf Larsen Marcucci ble enstemmig funnet kvalifisert til professor i transportøkonomi i bedømmelse av 4. januar 2017 (se vedlegg 1). Bedømmelsen er oversendt Marcucci for kommentar, jf forskriftens ledd 1, og han har ikke innsigelser eller merknader til bedømmelsen. Samme paragrafs ledd sier videre: «På bakgrunn av bedømmelseskomiteens vurdering og eventuelle innsigelser og tilleggsmerknader fatter institusjonens ansettelsesmyndighet for professorer, vedtak om godkjennelse av bedømmelsen, og tildeler opprykk på grunnlag av denne. Bedømmelseskomiteen må enstemmig erklære søkeren utvilsomt professorkompetent for at opprykk skal gis. Departementet kan gi nærmere regler om saksbehandlingen.» «Opprykk både etter (11) og (13) gjelder fra søknadsfrist dersom dette er fastsatt og fra søknaden er mottatt, dersom det ikke foreligger søknadsfrist.» Vedlegg: 1) Evaluation of associate professor Edoardo Marcucci for promotion to full professor of transport economics, Molde University College, Norway 1 1

164 Denne filen er unntatt offentlighet. Tittel: Bedømmelse.pdf _1_1.pdf Tilgangskode: Unntatt offentlighet Paragraf: Offl 13 jfr Fvl 13.1

165 Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. 504 Saksbehandler Gerd Marit Langøy Saksgang Møtedato Høgskolestyret ORIENTERING OM STUDIEBAROMETERET 2016 Forslag til vedtak/innstilling: Høgskolestyret tar informasjonen om Studiebarometeret til orientering, og ber om at den følges opp med konkrete tiltak. Styret vil påpeke at det er viktig å trekke studentene med i oppfølgingsarbeidet. Saksutredning Studiebarometeret er en nasjonal studentundersøkelse om studentenes opplevelse av studiekvalitet, og blir utført av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Resultatet ble offentliggjort 6. februar. Svarprosent for høgskolen i Molde var 61,2 %. Dette var godt over nasjonal svarprosenten på 45 %. Totalt har studenter i landet svart. Undersøkelsen retter seg mot andre års studenter på bachelorutdanningene og mot 5. års studenter på master/videreutdanninger. Undersøkelsen og resultatet skal hjelpe institusjonen i kvalitetsarbeidet. Undersøkelsen tar for seg ulike sider av studiekvalitet, i tillegg til spørsmål om engasjement, motivasjon og tidsbruk. Hovedområdene er undervisning/veiledning, studie- og læringsmiljø, medvirkning, studieprogrammets evne til å inspirere, relevans for arbeidslivet, eksamens- og vurderingsformer, eget læringsutbytte, eget engasjement, forventinger og praksis. Undersøkelsen ble i 2016 gjennomført for 3. gang. Ved HiMolde har vi engasjert tidligere dekan Ottar Ohren til å bearbeide og presentere undersøkelsen for ansatte. Han presenterte undersøkelsen for studieutvalget 8.februar. Den 15.februar presenterte han resultatene på et åpent møte for alle ansatte og studenter. Denne presentasjonen ble etterfulgt av et gruppearbeid der tiltak ble diskutert. På styremøtet vil Ottar Ohren presentere resultatene fra undersøkelsen. Det vektlegges å sammenligne HiMoldes resultater fra 2016 både mot landet for øvrig og mot HiMoldes resultater fra

166 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 011 Saksbehandler Merete Ludviksen Saksgang Møtedato Høgskolestyret EVENTUELT Forslag til vedtak/innstilling: Skriv inn forslag til vedtak 1