ÅRSRAPPORT dnbnor.com. Årsrapport DnB NOR-konsernet 2008

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2008 dnbnor.com Årsrapport DnB NOR-konsernet 2008 Returadresse: DnB NOR NO Oslo

2 ÅRSRAPPORT

3 Innholdsfortegnelse DnB NOR i korte trekk 3 Dette er DnB NOR DnB NORs strategi Viktige hendelser i 2008 Hovedtall Forretningsområder Nøkkeltall DnB NOR-aksjen Markedsandeler i Norge DnB NOR internasjonalt Redegjørelse fra konsernsjefen Finansmarkedet i Forretningsområder 19 Inndeling og styring av virksomheten Bedriftsmarked og betalingstjenester Personmarked DnB NOR Markets Liv og kapitalforvaltning DnB NORD Støtteområder Konsernstaber Styring i DnB NOR 41 Konsernledelsen Styret Styrende organer i DnB NOR ASA Eierstyring og selskapsledelse Risikostyring og internkontroll Kapitalstyring og risikokategorier DnB NOR-aksjen Samfunnsansvar 73 Medarbeidere 79 Redegjørelse for driften og finansielle resultater 85 Styrets årsberetning 86 Årsregnskap 97 Revisjonsberetning 186 Kontrollkomiteens uttalelse 187 Nøkkeltall 188 Kontaktinformasjon 190 Finanskalender 2009 Generalforsamling: 21. april 1. kvartal: 6. mai 2. kvartal: 10. juli 3. kvartal: 22. oktober

4 Din dag Å gjøre hverdagen enklere for kundene er viktig for DnB NOR. Stadig flere kunder velger å utføre banktjenester på mobiltelefonen, og banken er ledende på SMS-tjenester i Norden.

5 DnB NOR i korte trekk Dette er DnB NOR DnB NORs strategi Viktige hendelser i 2008 Hovedtall Forretningsområder Nøkkeltall DnB NOR-aksjen Markedsandeler i Norge DnB NOR internasjonalt Redegjørelse fra konsernsjefen

6 Dette er DnB NOR DnB NOR er Norges største finanskonsern med en forvaltet kapital på milliarder kroner. Konsernet har blant annet sterke merkenavn som DnB NOR, Vital, Nordlands banken, Cresco, Postbanken, DnB NORD og Carlson. Norges ledende finanskonsern og det mest internasjonale 2,3 millioner personkunder Over bedriftskunder Norges største nettbanker, dnbnor.no og postbanken.no, med over 1,5 millioner brukere Representert på over 200 steder i Norge Tilbyr bantjenester i dagligvarebutikker og postkontorer over hele landet Norges største livs- og pensjonsforsikringsselskap med rundt 1 million kunder Norges største kapitalforvaltningsselskap med rundt fondskunder i Norge og 283 institusjonelle kunder i Norge og Sverige Norges største verdipapirforetak Norges ledende eiendomsmegler årsverk Partner for norsk næringsliv i utlandet og for store utenlandske selskaper i Norge Internasjonalt nettverk med 13 filialer og representasjonskontorer En av verdens ledende shippingbanker En betydelig internasjonal aktør innenfor energisektoren Norges ledende valutabank Etablert i Sverige med blant annet bankvirksomhet, kapitalforvaltningsvirksomhet, bilfinansiering, eiendomsmegling gjennom Svensk Fastighetsförmedling og distribusjon av finansprodukter gjennom SalusAnsvar Virksomhet i Danmark, Finland, Polen og Baltikum gjennom DnB NORD Virksomhet i Nordvest-Russland gjennom DnB NOR Monchebank Private banking i Luxembourg Internasjonal tilstedeværelse Sverige København Helsingfors London Murmansk Luxembourg Hamburg Baltikum Polen Athen 4 DnB NOR i korte trekk New York Houston Santiago Rio de Janeiro Shanghai Singapore Hong Kong Chennai Mumbai

7 DnB NORs strategi Uroen som vokste frem i finansmarkedene i løpet av 2008, endret langt på vei de makro økonomiske forutsetningene som var lagt til grunn da DnB NOR høsten 2007 presenterte sin vekststrategi for årene De langsiktige ambisjonene ligger likevel fast, selv om de er nedtonet noe på kort sikt, ikke minst internasjonalt. Forretningsidé DnB NOR skal være kundenes beste finansielle samarbeids partner og dekke deres behov for finansielle løsninger. DnB NORs styrke er nærheten til kundene og bredden i produktspekteret. DnB NOR har en unik plattform i det norske markedet: høye markedsandeler i alle segmenter den største kundebasen det mest omfattende distribusjonsnettet Felles verdigrunnlag og kultur Lagånd, enkelhet, verdiskaping DnB NORs felles verdier beskriver hva som skal kjennetegne organisasjonen og arbeidsprosessene både internt og overfor kundene. Strategi I 2009 vil DnB NORs hovedprioritet være å sikre kvaliteten i virksomheten og redusere omfanget av nedskrivninger som følge av nedgangskonjunkturen. Likevel vil det være rom for stor aktivitet innen enkelte produkt- og markeds områder, særlig i personmarkedet og blant små og mellom store bedrifter. Samtidig vil gjennomføringen av ulike effektiviser ings tiltak, blant annet konsernets kostnads program, ha høy prioritet. Vekst i hjemmemarkedet DnB NOR vil bygge og videreutvikle langsiktige relasjoner med gode kunder. Nye produkter og tjenester, effektiv distribusjon og økt kryssalg i Norge vil være prioriterte områder. lansere nye produkter og tjenester styrke distribusjon og markedsposisjoner utnytte bredden i produktspekteret Kostnadseffektivisering i Norge Kostnadseffektivisering vil ha høy prioritet: optimalisere kundeprosesser og distribusjon strømlinjeforme IT reorganisere driftsprosesser Internasjonal vekst Tidligere kommuniserte ambisjoner om internasjonal vekst innenfor definerte bransjer og geografiske nærområder er fortsatt en del av konsernets langsiktige strategi. På kort sikt vil imidlertid de internasjonale vekstambisjonene bli nedtonet. DnB NOR vil prioritere utvalgte bransjer basert på kjerne kompetanse: shipping energi fiskeri og havbruk Finansielle mål DnB NORs finansielle måltall ble fastsatt i 2007 under forutsetning av et fortsatt positivt makrobilde. Som følge av svekkede konjunkturutsikter i verden vil det kunne bli vanskelig å innfri alle målene i kommende år. Økende nedskrivninger på utlån vil kunne gi press på egenkapitalavkast ningen på kort sikt. Resultat før ned skrivninger og skatt er imidlertid målsatt til å være over 20 milliarder kroner i 2010 og ventes opprettholdt på et høyt nivå. DnB NOR vil således ha god evne til å absorbere økte nedskrivninger. Gjennomføring av kostnadsprogrammet og øvrige effektiviseringstiltak vil ha høy prioritet. Det er et mål å gjennom føre kostnadsreduserende tiltak innen utgangen av 2010 som skal gi årlige besparelser på 1,4 milliarder kroner. Ytterligere tiltak er under utforming og ventes å gi økte besparelser i senere år. DnB NOR vil legge vekt på å styrke kapitaldekningen og har fastsatt som nytt mål at kjernekapitaldekningen skal utgjøre minimum 8 prosent innen utgangen av Innenfor rammen av kapital målsettingen vil konsernet opprettholde målet om å oppnå en konkurransedyktig avkastning og utdeling til aksjonærene. DnB NOR i korte trekk 5

8 Viktige hendelser i kvartal Det ble bokført store urealiserte kurstap på konsernets likviditetsportfølje. DnB NOR bidro i et garantikonsortium som stilte garanti for Eksportfinans obligasjonsportefølje. Bjørn Erik Næss tiltrådte som finansdirektør. 2. kvartal DnB NOR Bank ble oppgradert til en langsiktig rating på AA- av ratingbyrået Standard & Poor s. DnB NOR inngikk avtale med Oslo S Utvikling om leie av lokaler til nytt hovedkontor i Bjørvika, som etter planen skal stå ferdig i Finansdepartementet ga konsesjon til etablering av DnB NOR Skadeforsikring. Anne Carine Tanum ble ny styreleder i konsernet. 3. kvartal Lehman Brothers søkte konkursbeskyttelse, deretter fikk flere andre finansinstitusjoner problemer. Islandske banker gikk konkurs, og deres virksomhet i Norge ble overtatt av andre aktører. Den sterke finansuroen begynte å få konsekvenser for den norske realøkonomien, blant annet i form av økende arbeidsledighet og flere konkurser i næringslivet. Likviditetsporteføljen ble reklassifisert fra handelsportefølje til holde-til-forfall-kategorien. Tidligere nedskrivninger blir reversert over porteføljens gjenværende løpetid. 4. kvartal Den sterke finansuroen hadde ytterligere negative konsekvenser for realøkonomien. Det var en markert økning i nedskrivninger på utlån i konsernet, særlig i DnB NORD. Myndighetene vedtok tiltak som bidrar vesentlig til langsiktig finansiering av norske banker. Regjeringen vedtok en tiltakspakke som sikrer at Eksportfinans kan fortsette å gi nye eksportkreditter. DnB NOR Skadeforsikring ble etablert. 6 DnB NOR i korte trekk

9 Hovedtall Resultatregnskap Beløp i millioner kroner Netto renteinntekter Netto andre driftsinntekter Ordinære driftskostnader (258) 137 Andre kostnader Driftsresultat før nedskrivninger og skatt Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler Nedskrivninger på utlån og garantier Skattekostnad Driftsresultat før skatt Resultat for regnskapsåret Resultat per aksje (kroner) 6,91 11,08 8,74 7,59 Balanser Sum eiendeler Beløp i millioner kroner Utlån til kunder Innskudd fra kunder Gjennomsnittlig forvaltningskapital for året Forvaltet kapital ved utgangen av året Nøkkeltall 1) Egenkapitalavkastning (%) 12,4 22,0 19,5 18,8 Utbytte per aksje (kroner) 0,00 4,50 4,00 3,50 6,7 7,2 6,7 7,4 Kjernekapitaldekning ved utgangen av perioden (%) Kapitaldekning ved utgangen av perioden (%) Periodens nedskrivninger i prosent av netto utlån til kunder (%) Sum rentemarginer (%) Sluttkurs ved utgangen av perioden (kroner) Pris/bokført verdi (P/B) 9,5 9,6 10,0 10,2 0,33 0,02 (0,03) 0,02 1,04 1,00 1,08 1,19 27,00 83,00 88,50 72,00 0,47 1,51 1,84 1,68 1) For detaljert nøkkeltalloppstilling, se side 188. DnB NOR i korte trekk 7

10 Forretningsområder Bedriftsmarked og betalingstjenester Bedriftsmarked og betalingstjenester tilbyr et bredt spekter av finansielle tjenester til aktører innen norsk og internasjonalt næringsliv. Området samarbeider nært med konsernets produktområder for å sikre at kundene får gode løsninger tilpasset sine behov. Bedriftsmarked og betalingstjenester vil bygge videre på sterke, langsiktige og lønnsomme relasjoner til kunder både i hjemmemarkedet og internasjonalt innen shipping, energi og fiskeri og havbruk. I 2009 vil betjening av små og mellomstore bedrifter i Norge være prioritert, mens området vil ha en mer avventende holdning til internasjonal vekst. Personmarked Personmarked har som mål å oppnå bedre kundetilfredshet ved å gjøre tjenestene mer tilgjengelige og ved å gi kundene god personlig rådgivning. DnB NOR satser på å effektivisere distribusjonen gjennom økt bruk av internett, mobiltelefon og Bank i Butikk til enkle banktjenester. Undersøkelser fastslår at DnB NOR har Norges mest brukervennlige nettbank, og konsernet har tatt en ledende posisjon i Norden innenfor banktjenester med mobiltelefon. DnB NOR Markets DnB NOR Markets er Norges største verdipapirforetak og betjener kundene fra hovedkontoret i Oslo, 13 regionale meglerbord i Norge, kontorer i Stockholm, London, New York, Houston, Singapore og Shanghai samt gjennom elektroniske kanaler. DnB NOR Markets skal være den beste samarbeidspartneren for norske kunder innenfor investeringsbank- og verdipapirtjenester og for uten landske kunder innen tjenester relatert til Norge og norske kroner. Kundeaktiviteter skal være hovedvirksom heten, mens egenhandelsvirksomheten skal støtte kunde betjeningen med produkter og priser. Nøkkeltall per Driftsresultat før skatt Utlån Innskudd Kostnadsgrad Kapitalavkastning BIS Antall årsverk mill. kr 629,8 mrd. kr 335,1 mrd. kr 31,4% 16,6% Nøkkeltall per Driftsresultat før skatt Utlån Innskudd Kostnadsgrad Kapitalavkastning BIS Antall årsverk mill. kr 471,4 mrd. kr 247,7 mrd. kr 63,5% 38,8% Nøkkeltall per Driftsresultat før skatt Kostnadsgrad Kapitalavkastning BIS Antall årsverk mill. kr 30,3% 46,7% 655 DnB NOR Bedriftsmarked og betalings tjenester DnB NORD 8 DnB NOR i korte trekk Personmarked DnB NOR Markets Liv og kapital forvaltning

11 Liv og kapitalforvaltning Forretningsområdet Liv og kapitalforvaltning består av Vital For sikring og DnB NOR Kapitalforvaltning. Vital er Norges største tilbyder av individuell og kollektiv livsforsikring og pensjonssparing. Vital forsikret over én million personer og hadde kollektive avtaler med ca bedrifter ved utgangen av DnB NOR Kapitalforvaltning er landets største tilbyder av verdipapirfond og diskresjonær formuesforvaltning, med i underkant av personkunder og en ledende posisjon i det institusjonelle markedet i Norge og Sverige. DnB NORD DnB NORD, som er eiet med 51 prosent av DnB NOR, hadde ved utgangen av 2008 et filialnett på 180 kontorer i seks land, Danmark, Finland, Estland, Latvia, Litauen og Polen. Banken tilbyr et bredt produktspekter til både bedrifter og personkunder. DnB NORD satser på å bygge et sterkt merkenavn som en fullservicebank med gode løsninger for effektiv betjening av kunder på tvers av landegrensene. DnB NORD fikk merke effektene av den sterke finansuroen i Spesielt de baltiske økonomiene gjennomgikk en kraftig nedkjøling, som ventes å fortsette inn i DnB NORD vil i 2009 konsentrere seg om å konsolidere virksomheten og bedre kostnadseffektiviteten. Nøkkeltall per Driftsresultat før skatt - Vital - Kapitalforvaltning Forvaltet kapital Kostnadsgrad Egenkapitalavkastning Antall årsverk 953 mill. kr 644 mill. kr 309 mill. kr 533,4 mrd. kr 69,3% 8,5% Nøkkeltall per Driftsresultat før skatt Utlån Innskudd Kostnadsgrad Kapitalavkastning BIS Antall årsverk (637 mill. kr) 99,1 mrd. kr 24,5 mrd. kr 70,0% (8,8%) Driftsresultat før nedskrivninger og skatt Millioner kroner Bedriftsmarked og betalingstjenester Personmarked DnB NOR Markets Liv og kapitalforvaltning 732 DnB NORD DnB NOR i korte trekk 9

12 Nøkkeltall DnB NOR-aksjen DnB NOR var ved utgangen av 2008 det femte største selskapet på Oslo Børs med en markedsverdi på 36 milliarder kroner, eller 4 prosent av verdien av selskapene notert på Oslo Børs. Totalavkastning per 31. desember 2008 Totalavkastning p.a. (%) Siste år Siste to år Siste tre år DnB NOR (62,0) (36,7) (18,5) Nordisk gjennomsnitt 1) (55,9) (35,9) (19,7) Utbytte for regnskapsåret 2008 (forslag) ,00 kroner 4,50 kroner 4,00 kroner 3,50 kroner 2,50 kroner Kursutvikling i 2008 Justert for utbytte falt DnB NOR-aksjen med 62 prosent i løpet av Dette var noe svakere enn et uvektet gjennomsnitt av nordiske konkurrenter 1), som falt med 56 prosent. DnB NOR sammenlignet med nordiske finanskonsern DnB NOR-konsernets markedsverdi 1) Milliarder kroner 31. desember 2007 = 100 DnB NOR Lokal valuta Nordiske finanskonsern des des ) Uvektet gjennomsnitt i lokal valuta av Danske Bank, Swedbank, Nordea, SEB og Handelsbanken. 10 DnB NOR i korte trekk 31. des des des. 2008

13 Markedsandeler i Norge Personmarkedet Utlån per Innskudd per % Forsikringsfond per % Midler forvaltet i fond per % 38 % Næringslivet Utlån 1) per Innskudd per % Forsikringsfond per % Midler forvaltet i fond per % 21 % 1) Andelen av kreditt fra innenlandske kilder var 23 prosent. Andelen av utlån fra forretnings og sparebanker var 33 prosent. DnB NOR internasjonalt Inntekter i DnB NORs internasjonale enheter Andel inntekter i internasjonale enheter 2008 Utlån i DnB NORs internasjonale enheter Andel utlån i internasjonale enheter per 31. des % 7% 9% Øvrige internasjonale enheter % 77 % % DnB NORD Norske enheter DnB NOR i korte trekk 11

14 Vi tror at Norge relativt sett er bedre stilt enn de fleste andre land til å redusere de realøkonomiske konsekvensene av finansuroen.

15 Redegjørelse fra konsernsjefen 2008 ble et turbulent år i finansmarkedene. Veksten i økonomien avtok raskt, tap og nedskrivninger økte, og kapital ble et stadig større knapphetsgode ble likevel et tilfredsstillende år for DnB NOR, med et årsresultat på 8,9 milliarder kroner. Den internasjonale finansuroen preget nyhetsbildet i økende grad gjennom Den 15. september søkte Lehman Brothers om konkursbeskyttelse, og frysepunktet i kapitalmarkedet ble nådd i kjølvannet av dette. Krisen nådde for alvor Europa og Norden. Året ble utfordrende for DnB NOR, ikke minst på grunn av den ekstreme volatiliteten i markedene. Mot slutten av året økte tapene i deler av konsernet, særlig knyttet til næringseiendomsporteføljen i den danske delen av DnB NORD. I tillegg fikk flere krevende saker knyttet til DnB NOR stor oppmerksomhet i norske medier utover høsten. Til tross for utfordringene viste inntjeningen en god utvikling. Renteinntektene økte med over 20 prosent i løpet av året. DnB NOR Markets oppnådde et rekordresultat, mye på grunn av de mulighetene som oppstod i et volatilt valuta-, rente- og råvaremarked. Sett i lys av de rådende forholdene presenterte vi sunne finansielle nøkkeltall for året. En imponerende arbeidsinnsats er lagt ned i alle deler av konsernet, og jeg takker alle medarbeiderne for den jobben som ble gjort i Mer enn 80 prosent av konsernets inntekter kommer fra Norge. Vi tror at Norge relativt sett er bedre stilt enn de fleste andre land til å redusere de realøkonomiske konsekvensene av finansuroen, ikke minst gitt myndighetenes handlingsrom som følge av oljeformuen landet er i besittelse av. Myndighetene har da også reagert med hensiktsmessige tiltak, både gjennom å tilby ordninger som sikrer bankene langsiktig finansiering, og, tidlig i 2009, med tiltak som på sikt kan bidra til å styrke bankenes evne til å yte kreditt til solide bedrifters bærekraftige investeringer. Vår sterke kredittkompetanse utnyttes nå til fulle, både gjennom tett oppfølging av tapsutsatte engasjementer og gjennom utøving av solid kreditthåndverk i vurderinger av refinansieringer og nye engasjementer. Konsolidering er et nøkkelord for vår internasjonale virksomhet i Samtidig vil jeg understreke at vår vekststrategi ligger fast, selv om bremsene er satt på i den fasen vi er inne i. Langsiktig lønnsomhet er imidlertid et viktig prinsipp i mitt virke som konsernsjef. Kostnadseffektivitet er en nødvendig forutsetning for å oppnå ønsket resultatutvikling fremover. Kostnadsprogrammet, som skal gi årlige kostnadsreduksjoner på 1,4 milli arder kroner innen utgangen av 2010, er i rute. Et program for reduksjon av anskaffelseskostnader er nylig iverksatt, og effektiviseringstiltak er også på trappene innenfor konsern ets stabs- og støtteområder og produksjons- og kunde miljøer. Vi har potensial for å drive konsernet mer effektivt. DnB NOR er helt avhengig av stor felles innsats fra motiverte medarbeidere for å innfri sine langsiktige ambisjoner, og vi jobber for å videreutvikle en prestasjons- og resultat orientert kultur. Jeg føler meg trygg på at DnB NORs medarbeidere og ledere gjennom målrettet innsats vil sørge for at DnB NOR lykkes i Jeg ser frem til et spennende og arbeidskrevende år. Rune Bjerke Konsernsjef DnB NOR i korte trekk 13

16 Tøffe tider 2008 var preget av finansuro, børsfall, redusert tilgang på kreditt og store utfordringer for både privatpersoner og næringsliv. På tross av dette ble det et resultatmessig godt år for DnB NOR.

17 Finansmarkedet Finansmarkedet i 2008 Bankenes rentesetting 16 17

18 Finansmarkedet i 2008 Finanskrisen har vart i over ett år og er blitt stadig dypere og mer omfattende. Økonomien i de fleste land i verden er i større eller mindre grad berørt. Myndighetene, særlig i USA, men også i mange andre land, har satt i gang omfattende redningsaksjoner for å hindre sammenbrudd i det finansielle systemet som ville kunne fått katastrofale konsekvenser for næringsliv og privatpersoner over hele verden. Uroen i finansmarkedene startet i USA i august En rekke finansinstitusjoner i USA og Europa har tapt store beløp, og flere er kjøpt opp av andre eller har måttet hente ny kapital for å kunne drive videre. Myndighetene har grepet inn overfor flere store institusjoner for å sikre videre drift og stabilisere markedene. Myndighetene i både USA og andre land har også gjennomført andre tiltak for å dempe problemene. Langt raskere og sterkere enn forventet har finanskrisen smittet over på realøkonomien, og mange spår den kraftigste og mest langvarige nedgangen i internasjonal økonomi siden 1930-årene. Som en følge av dette har sentralbankene i de fleste land foretatt kraftige rentekutt, og myndighetene har lansert finanspolitiske pakker for å stimulere den økonomiske utviklingen. I etterkant av at IT-boblen sprakk og terroranslaget 11. sep tember 2001 satte Federal Reserve ned sin styringsrente til én prosent i løpet av to år samtidig som den sørget for god likviditetstilførsel for å holde hjulene i økonomien i sving. Lavrentepolitikken førte til svært lav avkasting på sikre investeringer og fikk investorer til å øke risikoeksponeringen. Den lave renten gjorde også at husholdninger som tidligere ikke hadde råd til å kjøpe egen bolig, fikk mulighet til det. At svært mange av de nye låntagerne egentlig ikke var kredittverdige, var skjult så lenge boligprisene gikk opp. Hvis man fikk problemer med å betjene gjelden, kunne man få en ny, høyere takst på boligen som grunnlag for ytterlig ere lån, eller man kunne selge boligen og innfri lånet. Da boligprisene først flatet ut og deretter tok til å falle samtidig som rentekostnadene økte, gikk omfanget av misligholdte boliglån og tap for långivere i dette markedet markert opp. Et utviklingstrekk som skiller seg fra tidligere, er den fremtredende plassen verdipapirisering og utvikling av nye spareprodukter har fått i det amerikanske finansmarkedet. Verdipapirisering innebærer at lån blir pakket sammen og videresolgt til boliglånsinstitusjoner eller andre investorer. Dette har betydd at risiko er blitt spredt fra banker til andre finansinstitusjoner og investorer. En slik spredning av risiko 16 Finansmarkedet ble i utgangspunktet vurdert å gjøre både bankene og det finansielle systemet som helhet mer robust mot finansielle kriser. I ettertid er det imidlertid klart at denne utviklingen har bidratt betydelig til de problemene man nå observerer. Salg og videresalg til investorer både i og utenfor USA av til dels kompliserte strukturerte spareprodukter gjorde det vanskelig å finne ut hvilke verdipapirer som var tapsutsatte, hvilke institusjoner som var eksponert mot slike verdipapirer, og hvilken verdsettelse en burde legge til grunn. Usikkerheten som bredte seg, førte til at slike verdipapirer ble vanskelige å omsette. I tillegg ble banker tilbakeholdne med å låne penger til andre banker og finansinstitusjoner. Dette ledet til en svært anstrengt likviditetssituasjon i pengemarkedene. Den premien banker må betale for likviditetsrisikoen knyttet til lån i pengemarkedet, har økt markert, og flere banker har i perioder hatt store problemer med å refinansiere utestående gjeld. Sentralbanker i en rekke land har tilført markedet ekstra likviditet, til dels med lengre løpetid enn vanlig. Samtidig er det åpnet for flere motparter, og det er akseptert et bredere spekter av sikkerheter for lån. Flere av de største sentralbankene har i flere omganger gjennomført koordinerte tiltak for å tilføre interbankmarkedene dollarlikviditet. På denne måten har sentralbankene bidratt til mer stabile finansmarkeder. Flere institusjoner tok store nedskrivninger på utlån i 2008, og i enkelte tilfeller har myndighetene grepet inn for å forhindre en mer omfattende krise. Situasjonen tok en dramatisk vending etter at Lehman Brothers, USAs fjerde største investeringsbank, søkte om konkursbeskyttelse 15. september. Søknaden bidro til svekket tillit mellom aktørene i finansmarkedene, som nesten sluttet å fungere. 17. september måtte AIG, USA største forsikringsselskap, få nødlån fra den amerikanske sentralbanken. Selskapet hadde en sentral rolle i markedet for å forsikre kredittrisiko. En rekke andre finansinstitusjoner i USA og Europa har hatt store vanskeligheter. Banker i Belgia, Danmark, Frankrike, Nederland, Storbritannia, Sverige, Island og Tyskland har blitt tatt over av staten eller av andre finansinstitusjoner.

19 DnB NOR og andre norske banker har først og fremst merket uroen gjennom økte innlånskostnader og vanskeligere tilgang på langsiktig finansiering. Høy innskuddsdekning, vekt på god likviditetsstyring og gode resultater de siste årene har gitt norske banker et bedre utgangspunkt til å møte finansiell uro enn banker i mange andre land. Bankenes rentesetting I Norge ble 2008 preget av perioder med høye pengemarkedsrenter, selv om sentralbanken senket sin styringsrente. Dette bidro til økt medieoppmerksomhet rundt bankenes rentesetting. plasseringer i utlandet fører også til behov for veksling mellom kroner og dollar. Fordi rentedannelsen i NIBOR-markedet baserer seg på at man eliminerer valutarisiko ved å inngå swapavtaler som involverer dollar, vil prisen på et lån i norske kroner avhenge av to faktorer. Den første er prisen på å låne dollar, LIBORrenten. Den andre er differansen mellom prisen på å bytte dollar til norske kroner ved lånets inngåelse og å bytte tilbake til dollar igjen ved lånets forfall. Denne differansen kalles termintillegget. NIBOR-rente = LIBOR-rente + termintillegg Pengemarkedsrenten er viktig fordi den direkte bestemmer prisen på en vesentlig del av bankenes innlån. Dette gjelder pengemarkedsinnskudd og kortsiktig og langsiktig opplån ing fra det norske markedet, samt opplåning i internasjonale markeder som er konvertert til norske kroner for utlån i Norge. Derfor endrer bankene sine utlåns- og innskuddsrenter på basis av utviklingen i pengemarkedsrenten. Rentene i det norske pengemarkedet dannes via dollar Det innenlandske norske penge- og kapitalmarkedet er ganske lite. Dette fører blant annet til at forsikringsselskapene plasserer en betydelig del av norske sparemidler i utenlandske markeder. Denne kapitalen blir i stor grad ført tilbake til Norge ved at de største norske bankene og virksomhetene må hente en betydelig andel av sin finansiering fra penge- og kapitalmarkeder i utlandet. Årsakene til at det norske markedet er lite er dels direkte regulering av markedet til ut på 1980-tallet og dels at Norge har et begrenset antall virksomheter som er så store at de naturlig finansierer seg ved utstedelse av sertifikater og obligasjoner. Det har ikke vært tradisjon for at boligfinansieringen skjer i verdipapirmarkedet, slik som for eksempel i Danmark, Tyskland og USA. På grunn av de store overskuddene fra oljevirksomheten har heller ikke den norske staten hatt noe egentlig behov for å finansiere seg i verdipapirmarkedet, samtidig som overskuddene er plassert i utenlandske markeder gjennom Statens pensjonsfond - utland. På grunn av de betydelige finansielle transaksjonene mellom norske og utenlandske penge- og kapitalmarkeder skjer prisingen av lån i det norske pengemarkedet via dollar, slik at dollarrenter får direkte betydning for renter i kronemarkedet. Teknisk sett er dette innrettet slik at den norske pengemarkedsrenten, NIBOR, dannes i det såkalte valutaswapmarkedet, hvor det inngås avtaler om bytte av valutaer for en bestemt periode til en avtalt pris. Prisen reflekterer forskjellene i rentenivåer for de aktuelle valutaene. Dette markedet blir benyttet for å eliminere valutarisikoen ved lån mellom norske og utenlandske banker. Valutaswapmarkedet er svært stort med en daglig omsetning på mange titalls milliarder kroner. Aktiviteten i dette markedet blir også understøttet av store kommersielle behov for veksling mellom dollar og kroner. For eksempel må oljeselskapene veksle dollarinntekter til kroner for å betale oljeskatten. Forsikringsselskapenes Under normale forhold har denne måten å fastsette rentene i pengemarkedet på ingen særlig betydning for det norske rentenivået. Endrede forventninger til sentralbankenes styringsrenter i Norge eller USA vil slå ut i termintillegget. For eksempel vil bevegelser i LIBOR-renten som skyldes endrede forventninger til den amerikanske styringsrenten, normalt motsvares av en tilsvarende endring i termintillegget. NIBORrenten vil i så fall ikke endres. Under normale markedsforhold har NIBOR-rentene gjerne ligget 0,2-0,3 prosentpoeng over sentralbankens forventede styringsrente. Styringsrenten danner rentegulvet i pengemarkedet. Økt differanse mellom pengemarkedsrenter og styringsrenter smitte til Norge Under finansuroen i 2008 steg forskjellen mellom pengemarkedsrentene og sentralbankenes styringsrente kraftig i mange land. Økningen skyldtes høyere risikopremier i pengemarkedet, og påslagene var spesielt store etter at Lehman Brothers måtte søke konkursbeskyttelse i midten av september. I USA var tremåneders pengemarkedsrente i perioder over 3 prosentpoeng høyere enn forventet styrings rente. Risikopåslagene økte også i land med pengemarkeder i egen valuta, som for eksempel Sverige. Ettersom renten på dollar inngår direkte i fastsettelsen av norske pengemarkedsrenter, ble imidlertid smitten over til norske renter både raskere og sterkere. Dette bidro i sin tur til en fortsatt oppgang i bankenes utlåns- og innskuddsrenter. Selv om Norges Bank kuttet styringsrenten utover i oktober, bidro de økte risikopåslagene til at pengemarkedsrenten holdt seg oppe. Bankene hadde således ikke noe grunnlag for å følge sentralbankens rentekutt, noe som forårsaket mye medieoppmerksomhet. Etter hvert begynte man imidlertid å se effekter av høstens massive tiltak internasjonalt for å støtte banksystemet og avhjelpe bankenes finansieringsproblemer ved å gi utvidet adgang til kortsiktig og langsiktig finansiering i sentralbankene. Tiltakene bidro til lavere risikopåslag i pengemarkedet. Sammen med betydelige kutt i sentralbankenes styringsrenter ga dette lavere pengemarkedsrenter også i Norge. Dermed var forutsetningene til stede for at også norske banker i løpet av november og desember kunne følge opp med å senke sine utlåns- og innskuddsrenter. Finansmarkedet 17

20 Former fremtiden DnB NOR ønsker å styrke samarbeidet mellom de ulike forretningsområdene i konsernet. Målet er å være en partner, bygge sterke relasjoner og finne gode løsninger for kundene.

21 Forretningsområder Inndeling og styring av virksomheten Bedriftsmarked og betalingstjenester Personmarked DnB NOR Markets Liv og kapitalforvaltning DnB NORD Støtteområder Konsernstaber

22 Inndeling og styring av virksomheten DnB NORs operasjonelle virksomhet bestod i 2008 av forretningsområdene Bedriftsmarked og betalingstjenester, Personmarked, DnB NOR Markets og Liv og kapitalforvaltning. Forretningsområdene er selvstendige resultatområder og har ansvar for betjening av alle konsernets kunder og for det totale tilbudet av produkter. DnB NORD følges også opp som et eget resultatområde. Stabs- og støtteområdene ivaretar felles driftsoppgaver og konsernoppgaver. Den operasjonelle inndelingen av DnB NOR avviker fra den juridiske strukturen ved at virksomheten i datterselskapene inngår i det forretningsområdet som er relevant i forhold til selskapets primære virksomhet. I noen tilfeller er virksom heten i et datterselskap delt mellom flere forretningsområder. Blant annet er Nordlandsbankens aktiviteter i bedriftskundemarkedet inkludert i Bedriftsmarked og betalingstjenester, mens personkundevirksomheten inngår i Personmarked. Forretningsområdene har fullt resultatansvar for sin virksomhet. I tillegg har de ansvar for kunderelasjonene, for betjening av definerte kundesegmenter og for at konsernets produkter er tilpasset markedets behov. Ansvaret omfatter markedsføring, kundepleie, distribusjon og risikovurdering samt produktutvikling, produksjon og prising av produktene. All virksomhet mot konsernets kunder er underlagt et forretningsområde, men noen virksomhetsområder av spesiell karakter rapporteres utenom forretningsområdene. Dette gjelder konsernets investeringer i egenkapitalinstrumenter, herunder det deleide selskapet Eksportfinans. Videre påvirkes ikke resultatet til Personmarked av urealiserte gevinster og tap som følge av endringer i kredittmarginer på obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av DnB NOR Boligkreditt. De sentrale stabs-, felles- og støtteområdene ivaretar infrastrukturoppgaver for de operative enhetene samt driftsoppgaver som kan ivaretas kostnadseffektivt for flere områder under ett. I tillegg ivaretas konsernoppgaver for styrende organer og konsernledelsen. Forretningsområdene kan påvirke stabs- og støtteområdene i konsernet gjennom endringer i etterspørsel og behov. Intern styring av virksomheten i 2008 Det er utarbeidet differensierte finansielle og operasjonelle mål for de ulike områdene som skal bidra til at 20 Forretningsområder DnB NOR-konsernet når sine mål. DnB NOR legger vekt på områdenes bidrag til verdiskaping i konsernet gjenn om å følge utviklingen i finansielt resultat, definert som områdets resultat etter nedskrivninger og skatt fratrukket en beregnet kapitalkostnad for virksomhetens kapitalbehov. Kapital avkastning, definert som oppnådd resultat etter skatt i forhold til kapital, er et av de viktigste finansielle målene for forretningsområdene. I den interne styringen av forretningsområdene er allokert kapital basert på DnB NORs modell for beregning av kapitalbehov knyttet til ulike risiko- former i virksomheten. Se nærmere beskrivelse under Kapital styring og risikokategorier på side 58. Samarbeid mellom forretningsområdene er et viktig ledd i DnB NORs strategi. Et bredt spekter av produkter, tjenester og distribusjonskanaler gjør at konsernet kan tilby løsninger for kundene på tvers av forretningsområdene. DnB NORs økonomiske styringsmodell og operasjonelle organisering legger til rette for salg av produkter og tjenester mellom forretningsområder. For de fleste typer transak sjoner mellom forretningsområdene er prissetting en regulert gjennom interne avtaler, hvor prinsippet er markedsmessige vilkår. Enkelte transaksjoner gir imidlertid grunnlag for inntektsføring i flere forretnings områder. I situasjoner hvor gjennomføring av transaksjoner er avhengig av utstrakt samarbeid mellom flere enheter og hvor det er vanskelig å kvantifisere de enkelte enhetenes bidrag, blir netto inntekter fra transaksjonen ført i sin helhet hos de samarbeidende enhetene. Tjenester fra stabs- og støtteområdene dimensjoneres i forhold til forretningsområdenes etterspørsel, og interne tjenester belastes etter forbruk. Kostnader knyttet til konsernets strategiske tiltak, direkte aksjonærrettede kostnader og kostnader relatert til konsernets styrende organer fordeles ikke til forretningsområdene.

23 Operasjonell organisering i 2008 Konsernledelsen DnB NOR-konsernet Kommunikasjon Bedriftsmarked og betalings tjenester Personmarked DnB NOR Markets Liv og kapitalforvaltning Forretningsområder/resultatområder Corporate Centre Operations HR IT Konsern finans og risikostyring DnB NORD DnB NOR startet i februar 2009 et arbeid for å vurdere organiseringen av konsernets virksomhet i regionnettet i Norge. Hensikten er at aktivitetene i Personmarked og divisjonene Kyst og Øst i Bedriftsmarked og betalings tjenester skal samles i ett forretningsområde, Retail Norge, i løpet av året. Omorganiseringen skal gi enda bedre utnyt- telse av konsernets bredde og spisskompetanse gjennom å koordinere aktivitetene i lokalmarkedene. Målet er å styrke relasjonen til kundene i alle segmenter i det norske markedet. Videre vil omorganiseringen gjøre det mulig å utnytte konsernets størrelse ved å samle og effektivisere driften. Finansiell utvikling Bedriftsmarked og betalingstjenester Resultat i millioner kroner Sum inntekter Sum driftskostnader Driftsresultat før nedskrivninger Netto gevinster varige driftsmidler Netto nedskrivninger utlån Driftsresultat før skatt Personmarked DnB NOR Markets Liv og kapitalforvaltning DnB NORD (1) (2) (637) 469 Gjennomsnittlige balanseposter i milliarder kroner Netto utlån til kunder 1) Innskudd fra kunder 1) Midler til forvaltning (utgangen av perioden) ,0 69,5 29,4 39, ,3 49,6 Nøkkeltall i prosent Kostnadsgrad 31,4 33,7 63,5 58,9 Innskuddsdekning 58,2 69,5 51,8 51,4 Kapitalavkastning 2) 3) 16,6 18,9 38,8 23,3 30,3 46,7 46,1 33,0 3,9 38,1 (8,8) 8,5 1) Nominelle verdier. Inkluderer henholdsvis utlån til og innskudd fra kredittinstitusjoner. 2) Kapitalavkastning er beregnet med utgangspunkt i beregnet BIS-kapital (6,5 prosent av risikovektet volum) for Bedriftsmarked og betalingstjenester, Personmarked, DnB NOR Markets og DnB NORD. Regnskapsført egenkapital er benyttet for Liv og kapital forvaltning. 3) Kapitalavkastning er beregnet av resultat etter skatt. Det er benyttet en forventet skattesats på 28 prosent for Bedriftsmarked og betalingstjenester, Personmarked og DnB NOR Markets, 20 prosent for DnB NORD, mens for Liv og kapitalforvaltning er det benyttet 28 prosent for kapitalforvaltningsvirksomheten og regnskapsført skatt for Vital. Forretningsområder 21

24 Leif Teksum konserndirektør Bedriftsmarked og betalingstjenester DnB NOR er den ledende finansinstitusjonen i Norge, og konsernets brede spekter av finansielle tjenester tilbys aktører innen norsk og internasjonalt næringsliv. Bedriftsmarked og betalingstjenester skal bistå konsernets bedriftskunder med gode løsninger i et ut fordrende marked og bygge relasjoner for fremtiden. Driftsresultat før skatt ble millioner kroner i 2008, som var en økning på 19 prosent fra Den betydelige volumveksten ble avdempet mot slutten av året. Finansiell utvikling Endring Netto renteinntekter Resultat i millioner kroner Andre driftsinntekter Sum inntekter Driftskostnader Driftsresultat før nedskrivninger Netto gevinster varige driftsmidler Netto nedskrivninger utlån Driftsresultat før skatt Netto utlån til kunder 537,9 412,6 125,2 Innskudd fra kunder 312,9 286,8 26,1 Kapitalavkastning BIS 16,6 18,9 Avkastning på risikojustert kapital 18,2 19,9 Kostnadsgrad 31,4 33,7 Innskuddsdekning 58,2 69,5 Gjennomsnittlige balanseposter i milliarder kroner Nøkkeltall i prosent Utlånsvekst, økning i allokert kapital og et høyere rentenivå enn året før bidro til økningen i netto renteinntekter fra Utlånsmarginene målt mot pengemarkedsrenten økte innenfor alle bransjer gjennom Marginøkningen var nødvendig for å dekke inn høyere finansieringskostnader i konsernet og høyere avgift til Bankenes sikringsfond. Utlånsmarginen økte med 0,12 prosentpoeng på gjennom snittsbasis fra 2007 til Innskuddsmarginen ble redusert med 0,11 prosentpoeng sammenlignet med 2007, og samtlige segmenter viste en reduksjon. 22 Forretningsområder Utlån til kunder viste en sterk økning på gjennomsnitts basis fra 2007 til 2008, men den underliggende veksttakten ble redusert mot slutten av året. Veksten var størst innen shipping, energi og i den svenske delen av virksomheten, i all hovedsak innenfor konsernets strategiske satsings om råder. Lån til små og mellomstore kunder i regionene i Norge viste også betydelig vekst i første halvdel av DnB NORs strategi om å holde en lav risikoprofil i porte føljen var førende i kredittgivningen.

25 Divisjoner ) Resultat i millioner kroner Netto renteinntekter Andre driftsinntekter Sum inntekter Driftskostnader Driftsresultat før nedskrivninger og skatt Netto gevinst varige driftsmidler Sum InterShipping, nasjonale offshore og konsernlogistikk kunder Nordiske konsern- Divisjon kunder Øst Divisjon Kyst Divisjon Sverige Divisjon Nord- DnB NOR Europa Finans Øvrige Netto nedskrivninger på utlån Driftsresultat før skatt (1) (271) 26 (78) 156 Gjennomsnittlige balanseposter i milliarder kroner Netto utlån til kunder Netto innskudd fra kunder (1) 9 1) Resultatet for Bedriftsmarked og betalingstjenester inkluderer renter av BIS-kapital. Resultatet for divisjonene inkluderer renter av risikojustert kapital. Differansen er lagt til Øvrige. Innskudd fra kunder viste beskjeden vekst på gjennomsnittsbasis, men innskuddsutviklingen var positiv mot slutten av året. Regnet fra utgangen av 2007 til utgangen av 2008 var økningen på 18,2 prosent. Den største økningen kom i storkundesegmentene som et resultat av satsing på innskudd som et plasseringsalternativ. Inntekter fra betalingsformidling viste en stabil utvikling fra 2007 til DnB NOR Finans overtok den norske og svenske delen av SkandiaBanken Bilfinans i begynnelsen av året, noe som bidro til økte inntekter. Et bredt produktspekter er avgjørende i betjeningen av bedriftskundene. Kryssalget viste en positiv utvikling i 2008 og bidro til millioner kroner i netto inntekter til Bedriftsmarked og betalingstjenester. Driftskostnadene økte som følge av oppbygging av konsernets internasjonale virksomhet og videre satsing i regionnettet i Norge. Strengere prioritering av tilgjengelige ressurser medførte redusert veksttakt i den internasjonale virksom heten i løpet av sommeren Utvidet virksomhet i DnB NOR Finans var med på å øke kostnadene, samtidig som det la grunnlag for økt inntjening og kryssalg. Veksten i operasjonell leasing i DnB NOR Finans medførte avskrivninger på 335 millioner kroner i 2008, sammenlignet med 144 millioner i Nivået på netto nedskrivninger på utlån viste en økning fra Målt i forhold til gjennomsnittlig utlånsvolum utgjorde nedskrivningene 0,19 prosent, sammenlignet med 0,02 prosent i 2007 og et normalisert nivå på 0,38 prosent i forhold til utlån ved utgangen av Veksten i utlånsporteføljen i 2008 var i henhold til konsernets strategi og risikoprofil. Kvaliteten på porteføljen var tilfreds stillende innenfor alle bransjer, selv om de generelle markeds forholdene medførte en negativ utvikling siste del av året. Et større antall av forretningsområdets kunder fikk problemer i 2008 enn året før, og omfanget av problem engasjementer økte mot slutten av året. Risikoklassifisering av porteføljen Milliarder kroner ) PD 0,01 % - 0,75 % PD 0,75 % - 2,0 % 49 2 PD 2,0 % - 3 Netto misligholdte og nedskrevne engasjementer 1) Basert på DnB NORs risikoklassifiseringssystem. Volumet repre senterer forventet utestående beløp ved mislighold. PD står for "probability of default", som er forventet misligholdsfrekvens. Forretningsområder 23

26 Virksomheten Bedriftsmarked og betalingstjenester skal bygge videre på sin solide fagkompetanse og bistå konsernets kunder med gode løsninger, tett oppfølging og god støtte gjennom de konjunktursvingninger som verden nå står overfor. DnB NOR vil prioritere sterke, langsiktige og lønnsomme kunderelasjoner både i hjemmemarkedet og internasjonalt innen sine strategiske satsingsområder, shipping, energi og fiskeri og havbruk. Bredt produktspekter og distribusjonsnett Bedriftsmarked og betalingstjenester tilbyr et bredt spekter av finansielle produkter og tjenester i samarbeid med flere av konsernets produktområder. Kundene tilbys blant annet ulike typer finansiering, innskudd og plasseringer, forsikring, e-handelsprodukter, næringsmegling, valuta, rente produkter, trade finance og corporate finance-tjenester. DnB NOR tilbyr bedriftskunder i alle deler av landet lokal kunnskap og betjening gjennom finanssentre, datterselskapet Nordlandsbanken, telefonbank og internettbetjening. Forretningsområdet har ansvar for konsernets betalingstjenester, herunder cash management-tjenester og infrastrukturløsninger for alle kunder i Norge og ved konsernets internasjonale enheter. Enkle løsninger og global tilgjengelighet er viktig for kundene. DnB NOR har etablert felles løsninger i de internasjonale filialene, noe som gir gjenkjennelighet, forutsigbarhet og enkelhet for kundene uavhengig av geografisk plassering. DnB NOR Online, en multinasjonal nettbank for bedriftskunder, ble gjort tilgjengelig for kunder i Sverige i Datterselskapet DnB NOR Finans er Norges største finansieringsselskap. I tillegg har selskapet virksomhet i både Sverige og Danmark. Hovedproduktene er leasing, utleie av IKT-utstyr, factoring, bilfinansiering og biladmini strasjon under merkenavnet Autolease. Datterselskapet DnB NOR Næringsmegling er Norges største rådgiver og megler innenfor næringseiendom. Konsernet tilbyr et bredt produktspekter til bedriftskunder internasjonalt gjennom kontorer i New York, Houston, London, Singapore, Shanghai, København, Hamburg, Helsingfors, Stockholm, Gøteborg og Malmø. DnB NOR åpnet en fullservice filial for bedriftskunder i Santiago, Chile, i januar 2009, og bemanningen ved representasjonskontoret i Mumbai ble styrket i løpet av DnB NOR er representert i Murmansk i Russland med datterselskapet DnB NOR Monchebank, som har lisens til å drive bankdrift i hele Russland. Økende grad av selvbetjening Bruk av elektroniske tjenester er økende i små og mellomstore bedrifter. I 2008 foretok bedrifter mer enn 100 millioner transaksjoner i DnB NORs nettbank for bedrifter. I nettbanken tilbys tjenester som lønnsutbetalinger og betalinger til og fra bedriftene, som bidrar til å forenkle bedriftskundenes daglige rutiner. I tillegg kan nettbanken 24 Forretningsområder knyttes opp mot bedriftenes egne systemer og gi integrerte løsninger, blant annet innen økonomi og risikovurdering. Det er også lagt til rette for at kundene kan sende og motta e-fakturaer i norske kroner og valuta via DnB NOR. Videre tilbyr DnB NOR bank- og betalingstjenester på mobiltelefon for bedriftskunder og deltar i internasjonale fora for å videreutvikle slike løsninger. BankID tas i bruk av stadig flere bedriftskunder i Norge. 117 nettbanker og 44 nettsteder i privat og offentlig sektor hadde tatt i bruk BankID ved utgangen av året. BankID er en elektronisk legitimasjons- og signaturtjeneste som tilbys av bankene i Norge. En utvidelse av BankID med en multisignaturløsning som forbedrer tilbudet til kundene, er under utvikling og vil bli lansert første halvår Multisignatur er en løsning som er nødvendig for å oppfylle kravene i fullmaktsreglene i mange bedrifter, som krever at flere enn én person må signere et dokument. Sterk markedsposisjon og tilfredse kunder DnB NOR har en sterk posisjon i alle deler av norsk næringsliv. Konsernet hadde en markedsandel på 15,9 prosent av totale utlån til norske bedriftskunder ved ut gangen av desember 2008, som var en økning på 0,7 prosent poeng fra desember Sett i forhold til utlån fra forretnings- og sparebanker var markedsandelen 32,8 prosent. Markeds andelen på innskudd fra norske bedrifter var 36,6 prosent ved utgangen av desember 2008, sammenlignet med 35,6 prosent ved utgangen av desember DnB NOR er anerkjent for god kompetanse på komplekse internasjonale transaksjoner og er en av verdens ledende shippingbanker. Konsernets og forretningsområdets langsiktige strategi innen shipping ligger fast, men det er ventet at veksten vil stagnere en periode fremover. God kundetilfredshet er et viktig konkurransefortrinn, og Bedriftsmarked og betalingstjenester arbeider for å oppnå fornøyde kunder innen alle segmenter. Det gjennomføres jevnlig kundetilfredshetsmålinger blant DnB NORs bedriftskunder i Norge. De store bedriftskundenes tilfredshet med konsernet har gjennomgående vært høy, mens bildet har vært noe mer nyansert blant små og mellomstore bedrifter. Bedriftskundenes tilfredshet med telefonbanken var på et stabilt høyt nivå gjennom Kundene uttrykte også god tilfredshet med nettbanken for bedriftskunder, som er en stadig viktigere betjeningskanal. DnB NORs ambisjon er å opprettholde den høye tilfredsheten blant de største kundene og å oppnå en positiv utvikling for de øvrige kundesegmentene. Medarbeidere med høy kompetanse Kompetente og motiverte medarbeidere er den viktigste betingelsen for å lykkes i markedet, ikke minst i utfordrende perioder, der god fagkunnskap og erfaring er avgjørende. Medarbeiderne i Bedriftsmarked og betalingstjenester har betydelig kunnskap om lokal næringsvirksomhet, spesielle bransjer, risikoforhold og konsernets brede produkttilbud. Sammen med god kunnskap om kundenes situasjon

27 utgjør dette et konkurransemessig fortrinn, både i forhold til kunder i det norske markedet og innenfor DnB NORs satsingsområder internasjonalt. Kompetanseutvikling prioriteres høyt, og det legges spesiell vekt på kontinuerlig kompetansebygging innen kredittvurdering, risikoanalyse og lønnsomhetsvurdering. SMB-akademiet for medarbeidere som betjener små og mellomstore bedrifter, er et viktig ledd i en målrettet opplæring for å betjene SMB-segmentet. DnB NOR har klare retningslinjer for etikk i kredittvirksomheten. Retningslinjene innebærer at risiko knyttet til miljø og sosiale forhold skal vurderes på lik linje med andre risikofaktorer. Selskaper som medvirker til miljøødeleggelser, korrupsjon eller brudd på menneske- eller arbeidstagerrettigheter, skal ikke innvilges kreditt. Fremtidsutsikter Finansmarkedene var ved inngangen til 2009 preget av uro, noe som påvirker virksomheten både i Norge og internasjonalt. Det er ventet at markedsutviklingen og finansuroen vil kunne få negative konsekvenser for enkelte av Bedriftsmarked og betalingstjenesters kunder. Det ventes derfor at omfanget av kunder som får kortvarige eller langvarige problemer med å betjene sine engasjementer, vil øke i Virksomheten i 2009 vil være begrenset av markedsmulighetene og konsernets finansielle kapasitet. Dette vil innebære en prioritering av små og mellomstore bedrifter i den norske delen av virksomheten og en mer avventende holdning til vekst internasjonalt. Bedriftsmarked og betalings tjenester vil imidlertid opprettholde sin strategiske satsing på shipping, energi og fiskeri og havbruk og vil videreføre sin aktivitet under de rådende markedsforholdene. Antall årsverk i Bedriftsmarked og betalingstjenester var ved utgangen av 2008, hvorav årsverk i Norge og 729 i utlandet. Datterselskapene i forretningsområdet hadde til sammen 650 årsverk. Forretningsområder 25

28 Jarle Mortensen konstituert konserndirektør Personmarked DnB NOR er med vel to millioner personkunder markedsleder i det norske markedet. Personmarked har som mål å oppnå bedre kundetilfredshet ved å gjøre tjenestene mer tilgjengelige og ved å gi kundene god personlig rådgivning. Driftsresultat før skatt ble millioner kroner i 2008, som var en reduksjon på 663 millioner fra Resultatnedgangen skyldtes blant annet økte finansierings kostnader og sikringsfondsavgift, kostnader relatert til internasjonal satsing og høyere netto nedskrivninger på utlån. Finansiell utvikling Resultat i millioner kroner Endring Netto renteinntekter Andre driftsinntekter Sum inntekter Driftskostnader Driftsresultat før nedskrivninger (460) Netto gevinster varige driftsmidler 44 (46) (663) Netto utlån til kunder 455,4 425,8 29,6 Innskudd fra kunder 235,9 218,9 17,0 Kapitalavkastning BIS 38,8 23,3 Avkastning på risikojustert kapital 36,4 40,1 Kostnadsgrad 63,5 58,9 Innskuddsdekning 51,8 51,4 Netto nedskrivninger utlån Driftsresultat før skatt (2) Gjennomsnittlige balanseposter i milliarder kroner Nøkkeltall i prosent Netto renteinntekter var i 2008 på samme nivå som året før. Kraftig rentefall gjennom fjerde kvartal 2008 ga en økning i netto renteinntekter av ordinær virksomhet, mens implementeringen av Basel II medførte lavere kapitalbehov for boliglån og en reduksjon i beregnet rente på allokert kapital. Vektet rentemargin, definert som sum margini nn tekter på utlån og innskudd i forhold til gjennomsnittlige utlån og innskudd, utgjorde 1,05 prosent i 2008, sammenlignet med 1,00 prosent året før. Innskuddsdekningen var stabil gjennom året. Utlånsveksten avtok mot slutten av året som følge av at etterspørselen etter boliglån ble redusert. 26 Forretningsområder Utviklingen i andre driftsinntekter var påvirket av uroen i finans markedene, med nedgang i salg av fonds- og forsikringsprodukter og reduserte inntekter fra eiendoms meglings virksomheten i Norge. Inn tekter fra betalingsformidling og fra virksomheten i Sverige bidro positivt til utviklingen fra 2007 til Driftskostnadene økte som følge av IT-utvikling og nye aktiviteter i Sverige. Goodwill knyttet til Svensk Fastighetsförmedling ble skrevet ned med 116 millioner svenske kroner, tilsvarende 104 millioner norske kroner, som følge av at finansuroen ventes å gi redusert boligomsetning og lavere etterspørsel etter boliglån. Det er god kontroll

29 på utviklingen i underliggende kostnader som følge av kostnadstiltak og bemanningsreduksjoner i den norske virksomheten. Netto nedskrivninger på utlån og garantier økte fra 0,06 prosent av gjennomsnittlige utlån i 2007 til 0,09 prosent i Målt kredittrisiko i utlånsporteføljen var stabil gjennom Misligholdt utlånsvolum økte i løpet av andre halvår I lys av fortsatt negativ utvikling i arbeids- og boligmarkedet ventes det at økningen i misligholdte utlån vil vedvare inn i Personmarked har økt ressursinnsatsen for å sikre utsatte engasjementer, og det er iverksatt tiltak for å gi god oppfølging av kunder som sliter med å møte sine forpliktelser. Virksomheten DnB NORs virksomhet i det norske personmarkedet er basert på tre merkevarer. DnB NOR tilbyr individuelle kundeløsninger, profesjonelle råd og nærhet til kunden. Postbanken ønsker å fremstå som kundevennlig, enkel og rettferdig. Nordlandsbanken skal være en lokalbank med storbankens muligheter. I tillegg til disse merkevarene selges kredittkort gjennom eksterne samarbeidspartnere under merkenavnet Cresco. Personmarked har en stor kundebase bestående av over to millioner kunder i Norge. Antall kunder med kundeprogrammer i DnB NOR utgjorde ved utgangen av 2008, mens Postbanken-kunder hadde produktpakken Leve. Gebyrene for kunde program i DnB NOR ble fjernet 1. mai 2008, og antall kunder med program økte med om lag fra mai til utgangen av året. Dette innebærer at en stadig større andel av kundene velger å benytte flere av konsernets produkter. Personmarked er markedsleder i det norske markedet og hadde gjennomsnittlig 455 milliarder kroner i utlån og 236 milliarder i innskudd i Markedsandelen i totalmarkedet for utlån til lønnstagere var på ca. 28,2 prosent ved utgangen av desember, mens markedsandelen for sparing fra lønnstagere utgjorde ca. 35,5 prosent på samme tidspunkt. Sterk konkurranse om både utlån og sparing ga noe reduserte markedsandeler i løpet av Høsten 2008 var preget av et negativt mediebilde, noe som også ble reflektert i ulike kundetilfredshetsmålinger. DnB NOR tar omdømmeutfordringene på alvor og arbeider for å bedre bildet. Innenfor økonomisk forsvarlige rammer vil banken tilby konkurransedyktige priser og utvikle nye og attraktive løsninger, spesielt gjennom elektroniske kanaler og personlig rådgivning. Effektive tjenester DnB NOR-konsernet ønsker å oppnå bedre kundetilfredshet og styrke sin markedsposisjon ved å gjøre tjenestene mer tilgjengelige og ved å gi kundene god personlig rådgivning. Effektivisering av dagligbanktjenestene og kontornettet pågår kontinuerlig. I 2008 ble 40 bankkontorer omgjort til rene rådgivningskontorer, samtidig som Bank i Butikk ble innført på 870 steder. Personmarked har et mål om at antall manuelle transaksjoner i kontornettet skal reduseres med 75 prosent sammenlignet med nivået i 2007 innen utgangen av Utviklingen i 2008 var i henhold til målene, med en reduksjon på 15 prosent. I løpet av 2009 lanseres Multisignering, som er en videreutvikling av BankID. Det er en ny, elektronisk signeringsløsning hvor flere kan signere samme dokument, for eksempel lånedokumenter som krever signatur fra begge ektefeller. Personmarked forventer omfattende bruk av den nye løsningen, noe som vil føre til raskere behandlingstid og m er effektive arbeidsprosesser. Personmarked har gjennom konsernets kostnadsprogram et mål om å redusere kostnadene med totalt 410 millioner kroner innen utgangen av 2010, hvorav 180 millioner skal realiseres i løpet av Personmarked gjennomførte kostnadseffektiviserende tiltak med en årlig effekt på 120 millioner kroner i 2008 og lå ved årsskiftet foran planen. Omfattende distribusjonsnett Distribusjonskraften i personmarkedet representerer en viktig styrke for konsernet. Kundenes behov for rådgivning, tilgjengelighet, produkter og tjenester ble i 2008 dekket gjennom 171 DnB NOR bankkontorer, 35 SAGA investeringssentre, DnB NOR Private Banking, telefon- og nettbankene, mobilbanktjenester samt Bank i Butikk på 870 steder. Nordlandsbanken hadde 16 bankkontorer. Postbanken hadde 41 kundesentre og betjente i tillegg kundene gjennom 268 postkontorer og salgssteder innenfor Post i Butikk. Mobiltelefonen er DnB NORs raskest voksende distribusjonskanal, og konsernet har tatt en ledende posisjon i Norden innenfor banktjenester med mobiltelefon. I desember ble det mottatt ca. 1,9 millioner SMS, hvorav saldoforespørsler var mest benyttet og stod for ca. 90 prosent a v meldingene. Undersøkelser fastslår at DnB NOR har Norges mest brukervennlige nettbank, og lanseringen av en nettbank på engelsk har gitt mange fornøyde fremmedspråklige kunder. Personkundene utførte til sammen 59 millioner nettbanktransaksjoner i 2008, hvorav 41 millioner i DnB NOR, 15 millioner i Postbanken og 2 millioner i Nordlandsbanken. Eiendomsmegling er en viktig kanal for formidling av boliglån og spareprodukter. DnB NOR Eiendom var ved årsskiftet lokalisert på 97 steder i Norge, mens Post banken Eiendom hadde 32 kontorer. Svensk Fastighetsförmedling hadde 209 kontorer i Sverige ved utgangen av Kjøpet av Svensk Fastighetsförmedling gjorde DnB NOR til Nordens største eiendomsmeglerforetak og bidro til at DnB NOR fikk en kanal for distribusjon av boliglån til svenske bankkunder. SalusAnsvar, som Forretningsområder 27

30 distri buerer finansprodukter til medlemmer av interesse organisa sjoner i Sverige, er også en del av satsingen i det svenske personmarkedet. Private Banking er en viktig del av konsernets internasjonale strategi. Fra DnB NORs heleide datterselskap i Luxembourg tilbys helhetlig og tilpasset rådgivning, og tjenester for velstående skandinaver i utlandet vil bli videreutviklet. DnB NOR Kort har konsernansvar for kredittkort- og forbruksfinansieringstjenester i DnB NOR-konsernet. I tillegg har DnB NOR Kort lisens for å utstede American Express personkundekort i Norge. Personmarked har et utstrakt samarbeid med andre enheter i konsernet. Gjennom områdets omfattende distribusjonsnett får kundene tilgang til et bredt sammensatt produktspekter, herunder fondsprodukter, livs- og pensjonsforsikring fra Liv og kapitalforvaltning samt bilfinansiering fra DnB NOR Finans. DnB NOR Boligkreditt hadde en utlånsportefølje på 198,5 milliarder kroner ved utgangen av Selskapet er et viktig verktøy for å sikre konsernet tilgang til langsiktig finansiering gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. Kredittvurderingsbyråene har gitt AAA-rating til obligasjonslånene utstedt av DnB NOR Boligkreditt, og obligasjonslån på til sammen 133 milliarder kroner ble utstedt i Under normale markedsforhold vil den gode klassifiseringen sikre banken tilgang til rimeligere finansiering og dermed gi økt konkurransekraft. Den globale finansuroen har imidlertid medført at tilgangen på finansiering fra markedet er blitt kraftig redusert. Boligkreditts betydning som finansieringskilde ble på den annen side forsterket gjennom myndighetenes tiltakspakke, introdusert i oktober 2008, som gjør det mulig å skaffe langsiktig finansiering gjennom en bytteordning med Norges Bank. Utvidet virksomhet i Norge DnB NOR Skadeforsikring ble etablert i november Selskapet vil tilby produkter som er spesielt tilpasset personkunder og små og mellomstore bedrifter. Målet er en markedsandel i privatmarkedet på 12 prosent i DnB NOR Skadeforsikring vil videreføre forsikringene som i dag ligger i Vital Skade, slik at alle som er kunder i Vital Skade, vil nyte godt av tilbudene og tjenestene i det nye selskapet etter hvert som forsikringene fornyes ved forfall. 28 Forretningsområder Fra 1. januar 2009 er DnB NOR ansvarlig for alle bank tjenester på Gardermoen. Avtalen gjelder for fem år. Med 20 mil lioner passasjerer årlig gir dette DnB NOR et godt grunnlag for økt markedsaktivitet. Tilfredse medarbeidere DnB NOR gjennomfører årlig måling av medarbeidernes tilfredshet. Undersøkelsen viser at det er høy tilfredshet med arbeidsplassen blant de ansatte i Personmarked. Personmarked har siden høsten 2006 gjennomført et sertifiseringsprogram for rådgivere og ledere for å øke kompetansen og sikre at rådgivning skjer i henhold til lovkrav og god rådgivningsskikk. I løpet av 2008 ble det sertifisert 824 rådgivere, og ved årsskiftet var over 568 i gang med sertifisering. Fra 2009 er det innført en nasjonal autorisasjonsordning for finansielle rådgivere, som vil erstatte den interne sertifiseringsordningen i DnB NOR. Se omtale på side 83. Antall årsverk i Personmarked var ved utgangen av desember 2008, inkludert 307 årsverk knyttet til virksomheten i Sverige. Pågående effektiviseringstiltak har gitt bemannings reduksjoner i virksomheten i Norge. Fremtidsutsikter Uroen i finansmarkedene har preget Personmarked på ulike måter. Stigende rentenivå gjennom første del av 2008 gjorde sparing i bank mer attraktivt og bedret innskuddsdekningen, mens salget av øvrige spareprodukter ble redusert. Høye innlånskostnader medførte press på utlånsmarginene, samtidig som etterspørselen etter boliglån var lavere. Netto nedskrivninger økte i andre halvår 2008, men lå likevel på et akseptabelt nivå. Det ventes at konjunkturnedgangen vil fortsette inn i 2009 og gi forretningsområdet lavere inntjening. Rentenedgang vil gi økt konkurranse om innskuddsmidlene og presse marginene. Boligmarkedet ventes å være svakt også i 2009 med hensyn til både boligpriser og boliginvesteringer, noe som sammen med stigende arbeidsledighet vil gi seg utslag i lavere utlånsvekst. Det ventes fortsatt negativ utvikling i misligholdte utlån i 2009.

31 Ottar Ertzeid konserndirektør DnB NOR Markets DnB NOR Markets er Norges største verdipapirforetak og betjener kundene fra hoved kontoret i Oslo, 13 regionale meglerbord i Norge, kontorer i Stockholm, London, New York, Houston, Singapore og Shanghai samt gjennom elektroniske kanaler. Driftsresultat før skatt utgjorde millioner kroner i 2008, en økning på millioner, tilsvarende 130 prosent, sammenlignet med Resultatveksten skyldtes høy aktivitet i et marked preget av uvanlig store svingninger i renter, valutakurser og råvarepriser. Finansiell utvikling Resultat i millioner kroner Netto renteinntekter Endring 700 Andre driftsinntekter Sum inntekter Driftskostnader Driftsresultat før nedskrivninger Netto gevinster varige driftsmidler 0 (1) 1 Netto nedskrivninger utlån 1 22 (21) Kapitalavkastning BIS Avkastning på risikojustert kapital 46,7 33,0 58,0 51,2 Kostnadsgrad 30,3 46,1 Driftsresultat før skatt Nøkkeltall i prosent Den gode utviklingen i DnB NOR Markets totale inntekter i 2008 skyldtes vekst i inntekter fra både kunde- og egenhandel. Kostnadsveksten kom som følge av ny virksomhet, nye produkter, økte resultatavhengige kostnader og økte IT-investeringer. DnB NOR Markets økte investeringstakten i IT-systemer med sikte på å oppnå høyere automatiserings grad, bedre risikostyring og effektiv håndtering av nye produkter. Sammenligninger med andre internasjonale verdipapirforetak bekreftet at forretnings området har god kostnadseffektivitet. Forretningsområder 29

32 Inntekter per produktområde Inntekter i millioner kroner Valuta, rente- og råvarederivater Investeringsprodukter (130) Corporate finance (186) Verdipapirtjenester Inntekter fra likviditetsporteføljen (1 333) (1 253) Inntekter fra annen egenhandel Sum inntekter fra egenhandel Sum kundeinntekter Renter av allokert kapital Sum inntekter God etterspørsel etter valuta-, rente- og råvaresikringsprodukter og uvanlig store svingninger i prisene på disse produktene bidro til den positive utviklingen i inntekter fra valuta, renter og råvarederivater. Både for valuta- og renteprodukter er det en fordel for DnB NOR Markets at Norge har egen valuta. Kundeinntekter fra omsetning av verdipapirer og andre investeringsprodukter viste en nedgang sammenlignet med Inntekter fra omsetning av aksjer ble redusert som følge av den generelle aksjemarkedsutviklingen, mens inntekter fra omsetning av aksjederivater, sertifikater og obligasjoner holdt seg på et tilfredsstillende nivå. Endrede rammebetingelser for alternative spareprodukter og investorenes ønske om å investere i produkter med lavere risiko bidro til at salg av denne type produkter ble vesentlig redusert sammenlignet med Merkbart lavere kapitalmarkedsaktivitet som følge av uro i finansmarkedene, spesielt for aksjeemisjoner og børsnoteringer, bidro til nedgangen i inntekter fra corporate finance-tjenester. Aktiviteter knyttet til finansiell rådgivning, verdivurdering, oppkjøp og fusjoner økte. I et krevende marked ga fremmedkapitalvirksomheten tilfredsstillende resultater. Kundeinntekter fra verdipapiradministrative tjenester ble redusert som følge av lavere aktivitet i aksje- og emisjonsmarkedet og reduserte priser. Inntekter fra market making og annen egenhandel økte, blant annet som følge av stor markedsvolatilitet innenfor DnB NOR Markets kjerneområder, herunder norske kroner. Inntekter fra likviditetsporteføljen ble påvirket av at verdi vurderingsprinsippet for obligasjonsporteføljen ble endret med virkning fra andre halvår Tidligere ble denne porteføljen vurdert til virkelig verdi, mens den med virkning fra 1. juli 2008 er klassifisert som holde-til-forfall obligasjoner og vurderes til amortisert kost over obligasjonenes løpetid. Den høye kredittkvaliteten i porteføljen ble opprettholdt, og andelen AAA-ratede papirer økte fra 98 prosent ved utgangen av 2007 til 99 prosent i Forretningsområder (153) Endring 604 (55) 233 (80) Virksomheten DnB NOR Markets skal være den beste samarbeidspartneren for norske kunder innenfor investeringsbank- og verdipapirtjenester og for utenlandske kunder innen tjenester relatert til Norge og norske kroner. Innen utvalgte områder og kundesegmenter som shipping, energi og fiskeri og havbruk satser DnB NOR Markets internasjonalt sammen med konsernet for øvrig. Den internasjonale virksomheten ble i 2008 styrket gjennom økt produktbredde og distribusjonskapasitet i Europa, Asia og Nord-Amerika. Forretningsområdets hovedvirksomhet er valuta, renteog råvareprodukter, verdipapirer og andre investeringsprodukter, fremmed- og egenkapitalfinansiering i kapitalmarkedene, analyse- og rådgivningstjenester samt verdipapiradministrative tjenester. DnB NOR Markets har ikke hatt verdipapirisering som satsingsområde og har således ikke opplevd tap eller inntektsbortfall som følge av den internasjonale kollapsen i disse markedene. DnB NOR Markets har som mål å oppnå konkurransedyktig avkastning og høy kostnadseffektivitet gjennom en diversifisert virksomhet med moderat risikoprofil. Vektlegger kundeaktiviteter Kundeaktiviteter skal være hovedvirksomheten. DnB NOR Markets skal videreutvikle betjeningskonsepter og finansiell rådgivning som gir verdi for kundene og som er tilpasset deres ulike behov. Forretningsområdets største kundegrupper er norske person- og bedriftskunder samt offentlig sektor. Andre viktige kundegrupper er DnB NORs utenlandske kunder og andre som etterspør finansielle tjenester i Norge eller tjenester relatert til norske kroner og produkter. I løpet av 2008 fikk enkelte aktører, som hedgefond og andre belånte investorer, betydelige utfordringer, noe DnB NOR Markets unngikk på grunn av sin vektlegging av kundehandel og tradisjonelle produkter. Ansatte med høy kompetanse, gode kunderelasjoner, et bredt distribusjonsapparat og produkter som er tilpasset kundenes behov er grunnlaget for verdiskapingen i DnB NOR Markets. Innenfor produktområder der forret-

33 ningsområdet har spesielle fortrinn, som produkter knyttet til Norge og norske kroner, utfører DnB NOR Markets både produktutvikling og produksjon selv. På produktområder som for eksempel internasjonal aksjehandel vektlegges innkontraktering, samarbeidsavtaler med andre banker og pakking av løsninger for å redusere kostnader, risiko og lanseringstid. Kontinuerlig utvikling av produkter og tjenester prioriteres. Egenhandelsvirksomheten skal støtte kundebetjeningen med produkter og priser. Nye produkter og tjenester introdusert av DnB NOR Markets i 2008 omfattet blant annet investeringsprodukter som de børshandlede derivatfondene DnB NOR OBX Derivat Bear og DnB NOR OBX Derivat Bull i samarbeid med DnB NOR Kapitalforvaltning, contracts for difference, CFD, og shippingfond. Tilbudet av råvareprodukter ble utvidet, og web-tv ble lansert som nytt informasjonstilbud til kundene i aksjehandel. Lokal og internasjonal betjening og kryssalg DnB NOR Markets vektlegger nærhet til kunden og det å kunne tilby et bredt spekter av produkter og tjenester gjennom både fysisk og elektronisk distribusjon. Kundebetjeningen ivaretas gjennom 13 regionale meglerbord i Norge, kontorer i Stockholm, London, New York, Houston, Singapore og Shanghai samt gjennom elektroniske kanaler. I februar 2008 knyttet DnB NOR seg opp mot Target 2, som er det nye clearingsystemet for euro mellom sentralbankene innen EU. I januar ble det etablert en corporate finance-enhet ved bankens filial i London, i mai ble det etablert en Debt Capital Markets-enhet ved filialen i New York, og i september ble det etablert en enhet for aksjeanalyse ved filialen i Singapore. Filialene i Singapore, London og Stockholm startet med råvaremegling i Samarbeid med øvrige forretningsområder er viktig for å avdekke og ivareta kundenes nåværende og fremtidige behov, og produkter selges i samarbeid med andre forretningsområder i konsernet. I tillegg selges enkelte produkter gjennom formidlingsbanker og andre verdipapirforetak. Betjening av store kunder, styring av risiko og støtte- og kontrollfunksjoner er sentralisert. Virksomheten drives som en del av DnB NOR Bank ASA, med unntak av virksomheten i USA, hvor verdipapirvirksomheten drives i et datter selskap, DnB NOR Markets Inc. på Oslo Børs innen obligasjoner og største tilrettelegger av både norske obligasjonslån og sertifikatlån. DnB NOR var kontofører for 54,6 prosent av selskapene i VPS. Kundetilfredshet måles og følges opp gjennom egne og eksterne undersøkelser og evalueringer fra blant andre Greenwich og Prospera. Målingene viser gjennomgående god kundetilfredshet. Målingene innen hvert produkt- og tjenesteområde benyttes i den interne styringen og oppfølgingen av virksomheten. Høy etisk standard og etterlevelse av konsernets prinsipper for samfunnsansvar vektlegges i alle deler av virksomheten. Rekruttering og kontinuerlig kompetanseheving innen vekstområder Antall årsverk i DnB NOR Markets var 655 ved utgangen av Det var en økning på 7,0 prosent fra året før som følge av etablering av nye internasjonale enheter, nye produkter og tjenester samt økt aktivitet. Forretningsområdet rekrutterer nyutdannede, høykompetente medarbeidere fra universiteter og høyskoler, som gjennomgår opplæring og utvikling internt. I tillegg ansettes erfarne medarbeidere på områder der de kan supplere organisasjonen med kompetanse og relasjoner. Det gjennomføres kontinuerlig tiltak for å styrke fag-, salgs-, presentasjons- og relasjonskompetanse i relevante miljøer. DnB NOR Markets vektlegger lederes veiledningsrolle og intern utvikling av ledere. Forretningsområdet er, i likhet med DnB NOR-konsernet for øvrig, opptatt av å bygge relasjoner til viktige utdanningsinstitusjoner. DnB NOR Markets har et godt merkenavn blant norske studenter, og dette gjør det mulig å rekruttere medarbeidere som ser muligheter for faglig og personlig utvikling. Fremtidsutsikter Utviklingen i aksje-, kreditt-, råvare-, valuta- og rentemarkedene vil være avgjørende for forretningsområdets resultater. Til tross for stor volatilitet i finansmarkedene vurderes utsiktene for valuta-, rente- og råvareprodukter som gode. DnB NOR Markets sterke markedsposisjon på disse produktområdene og i det norske markedet utgjør et godt utgangspunkt. Forretningsområdets diversifiserte virksomhet, med vektlegging av kundehandel, representerer også et fortrinn. Egen valuta i Norge forventes fortsatt å være en fordel for DnB NOR Markets. DnB NOR Markets har et stort team av aksje-, kreditt-, valuta-, råvare- og renteanalytikere som sammen med andre fageksperter er viktige i forretningsområdets rådgivning overfor kunder. Sterk markedsposisjon og høy kundetilfredshet I et år preget av stor turbulens i finansmarkedene styrket DnB NOR Markets sin markedsledende posisjon i Norge. DnB NOR Markets økte sin markedsandel innen aksje megling og var nest største meglerhus ved Oslo Børs og største derivatmegler i Markedsandelen på Oslo Børs innen aksjederivathandel med kunder var over 41 prosent. DnB NOR Markets var også i 2008 største meglerforetak Forretningsområder 31

34 Tom Rathke konserndirektør Liv og kapitalforvaltning Forretningsområdet Liv og kapitalforvaltning består av Vital og DnB NOR Kapitalforvaltning. Vital forsikret over én million personer og hadde kollektive avtaler med ca bedrifter ved utgangen av DnB NOR Kapitalforvaltning hadde i underkant av person kunder og en ledende posisjon i det institusjonelle markedet i Norge og Sverige. Driftsresultat før skatt i 2008 utgjorde 953 millioner kroner etter bruk av tilleggsavsetninger. Resultatet var preget av uroen i finansmarkedene, som ga redusert inntjening innen både livsforsikrings- og kapitalforvaltningsvirksomheten i Finansiell utvikling Resultat i millioner kroner Endring Sum inntekter Driftskostnader (163) (1 404) 533,4 592,7 (59,3) Egenkapitalavkastning 1) 3,9 38,1 Avkastning på risikojustert kapital 3,2 44,0 69,3 49,6 Driftsresultat før skatt (1 567) Balanse i milliarder kroner Forvaltet kapital per Nøkkeltall i prosent Kostnadsgrad 1) Beregnet på grunnlag av regnskapsført egenkapital. Liv og kapitalforvaltning har ansvar for livsforsikring, pensjonssparing samt kapitalforvaltning og skal være den mest attraktive leverandøren i Norge innenfor disse områdene. Et sentralt virkemiddel for å nå denne posisjonen er å videre- 32 Forretningsområder utvikle en kundeorientert og kostnadseffektiv organisasjon med sterk distribusjonskraft. Liv og kapitalforvaltning skal oppnå lønnsom vekst samtidig som eier og kunder skal motta konkurransedyktig avkastning på sine midler.

35 Finansiell utvikling i Vital Resultat i millioner kroner Endring Renteresultat - herav verdiendring eiendommer (2 623) (18 169) (2 395) (9 357) Tilleggsavsetninger (2 993) (5 993) Risikoresultat Avsetning for økt levealder Administrasjonsresultat Fortjeneste på risiko og rentegaranti (143) 437 (222) (275) Annet (68) Resultat til fordeling (6 837) (5 573) Midler tilført forsikringskunder Netto nedskrivning goodwill (43) 358 (4 436) (25) 0 22 (22) (1 242) Skatt 427 (2 074) Resultat etter skatt (3 743) 224,1 232,6 (8,5) Egenkapitalavkastning 1) 2,3 41,9 Avkastning på risikojustert kapital 1,2 44,0 Driftsresultat før skatt Balanse i milliarder kroner Totale eiendeler per Nøkkeltall i prosent 1) Beregnet på grunnlag av regnskapsført egenkapital. I et finansmarked som har vært det mest utfordrende på mange tiår, oppnådde Vital et resultat før skatt på 644 millioner kroner etter bruk av tilleggsavsetninger. Bokført avkastning på selskapets eiendeler ble 1,9 prosent, mens verdijustert avkastning ble 0,3 prosent for Ved inngangen til 2009 var 75 prosent av kundemidlene plassert i rentebærende instrumenter. Eiendomsporteføljen ga en avkastning på minus 2,2 prosent for 2008, inkludert en brutto verdiregulering på Vitals eiendommer på minus 3,2 milliarder kroner, tilsvarende 10,1 prosent. I andre kvartal ble eiendommer fisjonert ut i egne datterselskaper, og restrukturering av eiendoms porteføljen kompenserte for deler av verdiendringen og bedret verdien med 0,8 milliarder kroner. Risikoresultatet ble forbedret fra minus 222 millioner kroner i 2007 til 136 millioner i Hovedårsaken til forbedringen var engangskostnader i 2007 på 321 millioner kroner knyttet til porteføljesanering innenfor offentlig marked. Kostnadene i forbindelse med avviklingen av virksomheten i Sverige og i Baltikum belastet selskapets administrasjons resultat med 73 millioner kroner. Midler fra bedriftskunder utgjorde 50 prosent av totale eiendeler per 31. desember 2008, mens tilsvarende tall for personkunder og offentlige kunder var henholdsvis 40 og 10 prosent. Reduksjonen skyldtes lavere premieinntekter innenfor individuelle produkter. Det var et positivt flytteresultat på 535 millioner kroner i 2008, mens tilsvarende tall var minus millioner i Det positive flytteresultatet skyldtes hovedsakelig at to store kunder innen offentlig marked valgte å flytte til Vital i Samlede gjenkjøp, flyttinger av pensjonsmidler og utbetalinger til forsikrede ble millioner kroner i 2008, en nedgang fra millioner i Av totale gjenkjøp av individuelle produkter representerte 8,1 milliarder kroner produkter med rentegaranti og 2,2 milliarder produkter med investeringsvalg. Utbetalinger til forsikringstagere, eksklusive gjenkjøp, var på 9,4 milliarder kroner, mens tilsvarende tall for 2007 var 8,8 milliarder. Vitals samlede soliditetskapital var 17,0 milliarder kroner ved utgangen av Kursreguleringsfondet ble redusert med 3,3 milliarder kroner til null ved utgangen av Nedgangen i kursreguleringsfondet må sees i sammenheng med fallet i aksjemarkedet. Egenkapitalen økte med 218 millioner kroner. Virksomheten i Vital Vital er Norges største tilbyder av individuell og kollektiv livsforsikring og pensjonssparing. Vital tilbyr kollektiv pensjon i form av ytelses- og innskuddsordninger til bedriftskunder og offentlig sektor. Ved utgangen av 2008 var 96 prosent av kundefondene ytelsesbaserte og 4 prosent innskuddsbaserte. Ny ordning for individuell pensjons sparing, IPS, ble innført våren 2008, og Vital var blant de første aktørene som tilbød dette produktet i markedet. Resultatet for Vital ble IPS-avtaler i 2008 av et totalvolum på avtaler. Produktet vil bli markedsført aktivt også i Gjennom DnB NOR, eksterne samarbeidspartnere og egen salgsstyrke har Vital et sterkt distribusjonsnett som når ut til alle kundegrupper. I personmarkedet stod frittstående agenter for 1,3 milliarder kroner, tilsvarende 28 prosent av salget. Salg gjennom eget distribusjonsnett, det vil si egne assurandører, DnB NOR og interne kanaler, stod for 3,4 milliarder kroner, tilsvarende 72 prosent. I bedrifts markedet distribueres Vitals produkter hovedsakelig gjennom eget apparat og meglere, men DnB NOR er også et viktig kontaktpunkt for salg av Vitals produkter til dette markedet. Etter en helhetsvurdering av Vitals strategi, hvor det ble fastlagt at Norge skal ha hovedprioritet, besluttet Vital å legge ned virksomheten i Sverige og Baltikum i Arbeidet med å finne kjøpere til porteføljene i de aktuelle landene vil pågå i Vital hadde 882 årsverk per 31. desember Totale premieinntekter i 2008 ble millioner kroner, en reduksjon på 9 prosent sammenlignet med Forretningsområder 33

36 Sterk markedsposisjon Vital er markedsleder innen livsforsikring og pensjons sparing i Norge. Ved utgangen av 2008 hadde Vital over én million personkunder med individuelle og kollektive avtaler. Antall avtaler med bedrifter, kommuner og offentlige foretak var ca Markedsandeler Vital Prosent Totale kundemidler - Bedriftsmarked - Offentlig marked - Personmarked 30. sept ,8 42,1 10,4 53,9 31. des ,6 43,4 9,8 51,8 Innenfor ytelsespensjon inkludert fripoliser hadde Vital en markedsandel på 42,9 prosent ved utgangen av september Innenfor innskuddsområdet var markedsandelen 29,4 prosent. Ved utgangen av 2008 var 234 ytelsesordninger omdannet til innskuddsordninger. Denne utviklingen forventes å fortsette. Konkurransen om fripoliser var stor også i Det ventes sterk vekst i markedet, ikke minst som følge av omdanning fra ytelsespensjon til innskuddspensjon. Per 31. desember 2008 hadde Vital 59 kommuner og én fylkeskommune som kunder i tillegg til en rekke offentlige foretak. Økningen i markedsandelen fra 2007 til 2008 skyldtes hovedsakelig at to store kunder innenfor offentlig sektor valgte å flytte til Vital i Vital befestet sin posisjon som den største aktøren innenfor individuell pensjonssparing i Hovedproduktene er garanterte spareprodukter og fondssparing gjennom unit linked. Uroen i finansmarkedene og bedre betingelser for alternative spareformer førte til lavere salg og betydelig gjenkjøp. Etisk forvaltning Vital følger etiske retningslinjer i forvaltningen av kundenes pensjonsmidler. Anerkjente internasjonale prinsipper ligger til grunn for investeringene. Retningslinjene etablerer minimumsstandarder og er i tråd med DnB NORs policy for samfunnsansvar samt internasjonale prinsipper og konvensjoner som konsernet har sluttet seg til. Ved investeringer følger Vital prinsippene nedfelt i FNs Global Compact og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. I tillegg har Vital vedtatt spesifikke kriterier som utelukker investeringer i selskaper som produserer tobakk og pornografi, og selskaper som er involvert i produksjon eller distribusjon av komponenter til masseødeleggelses våpen, herunder landminer og klasevåpen. Ved utgangen av 2008 var 41 selskaper ekskludert fra investeringsporteføljen basert på kriterier fra konsernets regelverk knyttet til etisk forvaltning. Finansiell utvikling i DnB NOR Kapitalforvaltning Resultat i millioner kroner Netto renteinntekter Forvaltningsinntekter - fra personkunder - fra institusjonelle kunder Andre driftsinntekter Sum inntekter Driftskostnader Driftsresultat før nedskrivninger Balanse i milliarder kroner Kapital til forvaltning per Nøkkeltall i prosent Egenkapitalavkastning 1) Avkastning på risikojustert kapital Kostnadsgrad Endring (1) (252) (72) 25 (287) (125) (162) 478,3 541,2 (62,9) 12,3 18,7 25,9 68,4 44,5 62,7 1) Beregnet på grunnlag av regnskapsført egenkapital. Fallende finansmarkeder medførte lavere inntekter som følge av redusert forvaltningskapital og lavere avkastningsbaserte honorarer. Gjennomsnittlig kapital til forvaltning ble redusert med 8,2 prosent fra 2007 til Avkastningsbaserte forvaltningshonorarer utgjorde 12 millioner kroner i 2008, en nedgang fra 66 millioner i Som følge av usikkerhet rundt fremtidig markedsutvikling og varigheten av finansuroen ble det i DnB NOR-konsernets regnskap foretatt en nedskrivning av goodwill knyttet til kapital forvaltningsvirksomheten på 850 millioner kroner i Redusert bemanning og lavere resultatbasert lønn bidro til kostnadsreduksjonen fra Det er iverksatt tiltak for å redusere driftskostnadene og antall årsverk i virksomheten. Utviklingen i børskurser og rentenivå ga en reduksjon i forvaltet kapital fra utgangen av 2007 til utgangen av 2008 på 33,9 milliarder kroner. Svenske kroner ble noe styrket mot norske kroner mot slutten av 2008, noe som ga en positiv omregningseffekt for forvaltning av utenlandske papirer på 12,6 milliarder kroner. Netto avgang av midler utgjorde 41,6 milliarder kroner, mens tilsvarende tall for 2007 var 3,8 milliarder. Virksomheten i DnB NOR Kapitalforvaltning DnB NOR Kapitalforvaltning er landets største tilbyder av verdipapirfond og diskresjonær formuesforvaltning. Selskapet tilbyr privatpersoner og institusjoner i det norske og svenske sparemarkedet nasjonale og internasjonale kapitalforvaltningstjenester. I Norge drives virksomheten under merkenavnene DnB NOR og Postbanken. Merkenavnene Carlson og DnB NOR Asset Management benyttes i det svenske markedet. Gjennom DnB NOR, eksterne samarbeidspartnere og egen salgsstyrke har DnB NOR Kapitalforvaltning et sterkt distribusjonsnett som når ut til alle kundegrupper. Salget til 34 Forretningsområder

37 personkunder gjennom DnB NORs bankkontorer har vært høyt gjennom flere år. I tillegg til distribusjonen i Norge og Sverige har DnB NOR Kapitalforvaltning salgsaktiviteter fra Luxembourg rettet mot det tyske markedet. Salg via DnB NORDs distribusjonsapparat i Polen og Baltikum skal utvikles. Samarbeid med eksterne distributører i Norge er tillagt økende betydning og vil være et supplement til intern distribusjon via banken. Forvaltningen av DnB NOR Kapitalforvaltnings fond og porteføljer utføres av nærmere 100 forvaltere og analytikere. Hoveddelen av investeringsvirksomheten skjer ved kontorene i Norge og Sverige. Som en del av DnB NOR Kapitalforvaltnings satsing innenfor globale aksjer utføres deler av forvaltningen ved kontorene i London, New York, Hong Kong og Chennai. DnB NOR Kapitalforvaltning følger etiske retningslinjer i forvaltningen av områdets midler. Retningslinjene etablerer minimumsstandarder og er i tråd med DnB NORs policy for samfunnsansvar samt internasjonale prinsipper og konvensjoner som konsernet har sluttet seg til. negativ omtale av blant annet strukturerte produkter. Det ventes derfor økt interesse for tradisjonelle spareprodukter innen både fondsforvaltning og forsikring. Liv og kapitalforvaltning vil iverksette kostnadsreduserende tiltak i 2009 for å sikre at områdets produkter fremstår som attraktive og med rett pris i markedet. DnB NOR Kapital forvaltning reduserte bemanningen med ca. 15 prosent i 2008, og driften effektiviseres slik at selskapet står godt rustet til å levere attraktive produkter med konkurranse dyktig avkastning i tiden fremover. DnB NOR Kapitalforvaltning hadde 287 årsverk per 31. desember 2008, hvorav 144 utenfor Norge. Sterk markedsposisjon DnB NOR Kapitalforvaltning er en betydelig aktør innen kapitalforvaltning i både Norge og Sverige. I det institusjonelle markedet i Norge hadde DnB NOR Kapitalforvaltning en markedsandel på i overkant av 28 prosent ved utgangen av 2008, mens det tilsvarende tallet i Sverige var ca. 20 prosent. Antall institusjonelle kunder var 283 ved utgangen av DnB NOR Kapitalforvaltnings personkunder hadde ved utgangen av 2008 inngått spare avtaler med årlig avtalt sparebeløp på 2,9 milliarder kroner. Markedsandelen blant personkunder i Norge var 38,0 prosent ved utgangen av 2008, sammenlignet med 38,7 prosent året før. Fremtidsutsikter for Liv og kapitalforvaltning Liv og kapitalforvaltning legger til grunn at volatiliteten i finansmarkedene vil kunne vedvare, og 2009 ventes derfor å bli et utfordrende år. Vedvarende lave renter representerer en særlig utfordring for livbransjen, som har garantert en minimumsavkastning til en stor andel av sine kunder. Vital har en stor portefølje av anleggsobligasjoner som bidrar til å stabilisere inntjeningen. Selskapet har også en betydelig eksponering i form av omløpsobligasjoner som gir en avkastning utover pengemarkedsrenten. Disse forholdene, sammen med dynamisk risikostyring, bidrar til å øke sannsynligheten for at selskapet vil innfri den årlige rentegarantien. DnB NOR Kapitalforvaltnings inntjening berøres direkte av reduserte forvaltningsvolumer. Konkurransen fra alternative investeringsprodukter har avtatt betraktelig som følge av Forretningsområder 35

38 Thomas Bürkle leder av DnB NORD DnB NORD DnB NORD, som er eiet med 51 prosent av DnB NOR, hadde ved utgangen av 2008 et filialnett på 180 kontorer og ca kunder i seks land var et utfordrende år for DnB NORD, som fikk merke effektene av den globale finanskrisen. Driftsresultat før skatt utgjorde minus 637 millioner kroner i 2008, sammenlignet med et overskudd på 469 millioner året før. Finansiell utvikling Endring Netto renteinntekter Resultat i millioner kroner Andre driftsinntekter Sum inntekter Driftskostnader Driftsresultat før nedskrivninger Netto gevinster varige driftsmidler Netto nedskrivninger utlån Driftsresultat før skatt (1 106) (637) Gjennomsnittlige balanseposter i milliarder kroner Netto utlån til kunder 75,1 49,5 25,6 Innskudd fra kunder 22,1 19,5 2,6 Kapitalavkastning BIS (8,8) 8,5 Avkastning på risikojustert kapital (7,4) 9,1 Nøkkeltall i prosent Kostnadsgrad 70,0 69,5 Innskuddsdekning 29,4 39,4 Utlånsveksten var fortsatt sterk på gjennomsnittsbasis, noe som ga en økning i netto renteinntekter fra 2007 til tross for høyere finansieringskostnader. Utlånene viste sterk vekst i årets to første kvartaler. Den underliggende veksten i utlån ble imidlertid betydelig redusert i løpet av andre halvår i alle landene der DnB NORD er representert, og denne trenden ventes å fortsette inn i Markedet for kundeinnskudd var preget av sterk konkurranse og lave marginer, noe som resulterte i relativt svak innskuddsvekst. 36 Forretningsområder Andre driftsinntekter var påvirket av verdifall i obligasjonsporteføljen i løpet av 2008 på i alt 94 millioner kroner. DnB NORD har benyttet en mark-to-model -tilnærming i verdifastsettelsen. Kostnadsøkningen skyldtes primært høyere personal kostnader på grunn av økt bemanning ved nyetableringer. Antall årsverk økte med 361 i løpet av året, til ved utgangen av Videre ble goodwill knyttet til datter banken i Litauen nedskrevet med 15 millioner euro, til

39 svarende en resultateffekt på 133 millioner norske kroner i DnB NORDs resultat var preget av en sterk økning i nedskrivninger på utlån i andre halvår 2008, spesielt i den danske porteføljen av eiendomslån og i Latvia og Litauen. Netto nedskrivninger på utlån utgjorde 1,85 prosent av gjennomsnittlige utlån for året, en økning fra 0,24 prosent i Økningen skyldtes den generelle nedgangen i økonomien, og nedskrivningene ventes å holde seg på et relativt høyt nivå i en periode fremover. Nedskrivninger i Danmark, primært knyttet til eiendomslån, stod for 832 millioner kroner av de totale nedskrivningene, mens nedskrivninger i Latvia og Litauen utgjorde henholdsvis 218 og 241 millioner. Virksomheten DnB NORD ønsker å tilby sine kunder effektiv betjening og enkle og fleksible løsninger. DnB NORD har 180 filialer og kontorer i seks land, Danmark, Finland, Estland, Latvia, Litauen og Polen. Banken tilbyr et bredt produktspekter til både bedrifter og personkunder og satser på å bygge et sterkt merkenavn som en fullservicebank. DnB NORD åpnet til sammen ni nye kontorer i Baltikum og Polen i løpet av Datterbanken i Polen flyttet inn i nytt hovedkontor, og dette markerte at integrasjonen av BISE Bank, som ble kjøpt opp og innfusjonert i DnB NORD i 2007, var fullført. Ved utgangen av 2008 hadde DnB NORD om lag kunder, som var en økning på i løpet av året. DnB NORD var den tredje største banken i Litauen og nummer fire i Latvia i 2008 målt etter forvaltningskapital. I Estland var banken nummer fem målt etter totale utlån. I en utfordrende markedssituasjon og under intensiv konkurranse om innskudd lyktes DnB NORD med å øke innskuddene i Baltikum i Det ble gjennomført innskuddskampanjer i de forskjellige landene, som ga god effekt. DnB NORDs forretningsmodell og markedsposisjon og støtte fra solide eierbanker ble verdsatt av kundene. Tjenester på tvers av landegrensene DnB NORD legger vekt på å videreutvikle løsninger for effektiv betjening av kunder på tvers av landegrensene. DnB NORD og eierbankene etablerte i 2007 en avtale som gir kunder av de tre bankene adgang til å åpne brukskonti i Danmark, Norge, Sverige, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Polen og Tyskland fra sitt hjemland. av bankautomater i Tyskland og Polen og forhåndsgodkjent kreditt i DnB NORD Polen basert på garantier fra kundenes tyske sparebank. DnB NORDs prosjekt for å slå sammen de sentrale banksystemene i alle de seks landene der banken er representert, ble videreført i Prosjektet vil pågå gjennom 2009 og inn i Systemet vil forenkle kundebetjeningen og de juridiske aspektene ved å drive forretninger over landegrensene. Det vil videre styrke kundeoppfølgingen, øke det eksisterende produktutvalget innen områder som trade finance, internasjonale cash management-tjenester og elektroniske banktjenester og gi nye muligheter for fremtidig produktutvikling. Prosjektet tar sikte på å redusere både transaksjonskostnadene og kostnadsgraden til DnB NORDkonsernet. En flerkulturell organisasjon Ved utgangen av 2008 hadde DnB NORD årsverk. DnB NORD er en flerkulturell organisasjon, og hovedkontoret i København hadde ansatte fra 18 forskjellige nasjoner. I 2008 ble DnB NORD-akademiet, et bredt faglig utviklingsprogram for ansatte, etablert. I programmet legges det vekt på kompetansedeling på tvers av landegrensene, og i løpet av året bidro en rekke sentrale ansatte fra DnB NOR i opplæringen. Fremtidsutsikter Etter flere år med sterk økonomisk vekst langt over gjennomsnittet i EU-området gjennomgikk de baltiske økonomiene en kraftig nedkjøling i løpet av 2008, og det ventes at denne utviklingen vil fortsette inn i DnB NORD vil i 2009 konsentrere seg om å konsolidere virksomheten og bedre kostnadseffektiviteten. På lengre sikt venter DnB NORD at veksten i regionen igjen vil overstige gjennomsnittet for Europa for øvrig. Så langt har finanskrisen hatt relativt mindre effekt i Polen, og DnB NORD vil fortsette arbeidet med å utvikle nye produkter og tjenester for personkunder, kombinert med utbygging av filialnettet. DnB NORD venter høye nedskrivninger på utlån også i 2009, med en økende trend i Baltikum, mens nedskrivninger i den danske virksomheten ventes å bli på et lavere nivå enn i fjerde kvartal i I november 2008 undertegnet DnB NORD i Polen en tilsvarende samarbeidsavtale med den øst-tyske Sparebankforeningen. Avtalen medfører at DnB NORD blir den foretrukne samarbeidspartneren når kunder av øst-tyske sparebanker skal gjøre forretninger i Polen. Det er lagt til rette for å dekke en rekke konkrete behov disse kundene har når de etablerer virksomhet i Polen, herunder åpning av konti, fri bruk Forretningsområder 37

40 Støtteområder Operations Operations skal bidra til varige konkurransefortrinn for DnB NOR gjennom sin rolle som leverandør av kostnadseffektive produksjons- og fellesfunksjoner i konsernet. Området hadde høy aktivitet gjennom 2008 og oppnådde en sterk økning i produktiviteten. Operations består av produksjonsmiljøer som depot og kredittadministrasjon, kontoadministrasjon og betalingsformidlingsproduksjon for bankvirksomheten i Norge. Området består videre av eiendomstjenester, anskaffelser og ulike driftsfunksjoner som er felles for konsernet. I fjerde kvartal 2008 ble også enkelte av produksjonsfunksjonene i bankvirksomheten i Sverige underlagt Operations. Området skal være etterspørselsdrevet og vil tilpasse sin produksjons kapasitet til avtalte kjøp. Gjennomføring av aktiviteter i tilknytning til konsernets kostnadsprogram var en prioritert oppgave for Operations i Det ble tidlig på året besluttet å redusere antall geografiske driftsenheter i Norge fra 14 til fem. Gjennomfør ingen har gått raskere enn planlagt, og ved utløpet av 2008 foregikk produksjonen på til sammen elleve steder. Videre har området gjennomført effektivisering av viktige prosesser med gode resultater, og erfaringene fra dette arbeidet vil legge grunnlaget for ytterligere tiltak. Effektiviseringen i 2008 medførte en vesentlig reduksjon i antall årsverk i Operations. Ved utgangen av året var det til sammen årsverk, som var en reduksjon på 140 sammenlignet med utgangen av IT IT har ansvar for å utarbeide konsernets IT-strategi basert på DnB NORs overordnede forretningsstrategi. Området har også ansvar for å anskaffe, utvikle og følge opp konsernets IT-tjenester på en forretningsorientert og konkurransedyktig måte. IT legger stor vekt på å utvikle systemer som understøtter konsernets ambisjoner om effektiv og stabil drift. Behov for nye løsninger skal møtes dels ved å dra nytte av invester inger som er gjort i eksisterende systemer, og dels ved å velge standardløsninger der det er mulig. 38 Forretningsområder IT bidro i 2008 med en rekke vellykkede leveranser i forhold til både myndighetspålagte krav og pågående forretningsutvikling. Gjennom videreutvikling av eksisterende internett baserte løsninger har DnB NOR og Postbanken kunnet lansere nye, innovative mobilbanktjenester til personkundene. Videre har nettbank bedrift blitt tilpasset bruk i internasjonale markeder, og det har vært gjennomført et omfattende arbeid for å tilrettelegge løsninger for Basel II, Single Euro Payment Area, SEPA, og Anti Money Laundring, AML. I tillegg har et flerårig standardiserings- og moderniseringsprosjekt for IT i konsernet hatt høy prioritet. Arbeidet skal legge grunnen for sikker og stabil drift, smidigere nyutvikling og en mer stabil og effektiv arbeidsplattform for konsernets medarbeidere. Samordning og forenkling av løsninger, kombinert med en konsernbasert etterspørsel- og leverandøroppfølging, skal til bidra bedre styring av IT-ressurser og -kostnader. Konsernet hadde totalt 750 årsverk innen IT-området ved utgangen av 2008, hvorav 433 årsverk i den sentrale ITenheten. HR Human Resources, HR, skal bidra til utvikling av organisasjonen, medarbeidere og ledere ved å delta i forretningsog støtteområdenes strategiarbeid. HR har et faglig ansvar i konsernet knyttet til viktige personalpolitiske temaer som arbeidsgiverstrategi, helse, miljø og sikkerhet, ledelses- og kompetansestrategi, måling av medarbeidertilfredshet og personalsystemer. Videre bistår HR konsernets forretnings- og støtteområder med blant annet å identifisere ressursbehov, tiltrekke, rekruttere og ivareta nye medarbeidere samt utvikle og beholde medarbeidere. Behov for kompetanseutvikling og økt mobilitet var viktige utfordringer for HR i Talent- og ledelsesutvikling var også sentrale satsingsområder i tillegg til arbeidet med omstilling. HR hadde 124 årsverk ved utgangen av 2008.

41 Konsernstaber Konsern finans og risikostyring (KFR) Corporate Centre KFR ivaretar konsern- og fellesoppgaver innenfor fagom rådene investorrelasjoner, kapitalanskaffelse, økonomi- og regnskapsrapportering, risikostyring, juridiske tjenester og overordnet konsernsikkerhet. Området har ansvar for utvikling av konsernets modeller og prosesser for måling og styring av risiko samt for analyser og rapportering av risikobildet. KFR har ansvar for kredittprosessen i konsernet. Corporate Centre er en viktig bidragsyter i konsernovergripende prosjekter og skal arbeide for å fremme riktige strategiske valg for konsernet. Sentrale konsernprosjekter initiert i 2008 var knyttet til prosess- og kostnadseffektivisering. KFR omfatter også Investeringsdivisjonen, som har ansvar for forvaltning av konsernets egenkapitalinvesteringer. Porteføljen består av noterte og unoterte selskaper, Private Equity-investeringer, ulike fond, strategiske datterselskaper og strategiske finansinvesteringer. Avkastningen i porteføljen har vært påvirket av utviklingen i finans- og verdipapirmarkedene og var negativ i Bjørn Erik Næss begynte som ny CFO og leder av KFR i mars Området hadde 185 årsverk ved utgangen av Coporate Centre består av enhetene Strukturell Vekst, M&A, DnB NOR Consulting og Konsernsekretariatet. M&A har det operasjonelle ansvaret i konsernet for kjøp og salg av virksomhetsområder og er en sentral enhet i konsernets arbeid med strukturstrategiske spørsmål. DnB NOR Consulting er konsernets interne konsulentenhet som leverer tjenester innen strategisk rådgivning og prosjektgjennomføring og kombinerer sterk bransjekompetanse med inngående kunnskap om DnB NOR. Konsernsekretariatet er sekretariat for de styrende organer i DnB NOR-konsernet og sørger for effektiv og rasjonell saksforberedelse. Corporate Centre hadde 31 årsverk ved utgangen av Kommunikasjon Kommunikasjon er leverandør og premissgiver for hele konsernet i kommunikasjonsfaglige spørsmål. Intern og ekstern kommunikasjon i DnB NOR skal være kjennetegnet av åpenhet, tilgjengelighet og tydelighet. Enheten har et overordnet ansvar for kontakt med mediene og samfunnet for øvrig, arbeid med konsernets samfunnsansvar, merkevare, sponsing og translatørtjenester samt kommunikasjon på internett. Kommunikasjon har også ansvar for DnB NORs interne intranett, som er tilgjengelig for alle konsernets ansatte. Kommunikasjon hadde 32 årsverk ved utgangen av I løpet av våren 2009 vil alle markedsfunksjoner i konsernet samordnes og inkluderes i enheten, som da vil få navnet Marked og kommunikasjon. Enheten vil etter samordningen få totalansvar for all markeds kommunikasjon i DnB NOR-konsernet. Forretningsområder 39

42 Ett lag DnB NOR har styringssystemer som skal ivareta uavhengighet, likebehandling av aksjonærer, internkontroll og risiko- og kapitalstyring. Målet er å redusere risikoen for tap av tillit og et svekket omdømme.

43 Styring i DnB NOR Konsernledelsen Styret Styrende organer i DnB NOR ASA Eierstyring og selskapsledelse Risikostyring og internkontroll Kapitalstyring og risikokategorier DnB NOR-aksjen

44 Konsernledelsen Fra venstre: Leif Teksum (født 1952) Konserndirektør Bedriftsmarked og betalingstjenester Teksum har ledet Bedriftsmarked og betalingstjenester siden fusjonen i Han har bakgrunn fra oljeindustrien og fra ulike lederstillinger i DnB og Bergen Bank. I konsernet har han blant annet hatt ansvar for DnB Markets, Kapitalforvaltning, IT og stabsfunksjoner. Teksum er utdannet siviløkonom ved NHH. Cathrine Klouman (født 1962) Konserndirektør IT Klouman har ledet IT siden juni Tidligere har hun vært divisjonsdirektør for Forretningsutvikling i Personmarked i DnB NOR, leder for Divisjon telefon- og nettbanker i Personmarked og har hatt lederstillinger i Gjensidige NOR Sparebank, ICA Banken, BankAxept og IBM. Klouman er utdannet M. Sc. i business administration ved Handelshøyskolen BI. Tom Rathke (født 1956) Konserndirektør Liv og kapitalforvaltning Rathke har ledet Liv og kapitalforvaltning siden april Han er administrerende direktør i DnB NORs datterselskap Vital Forsikring og styreformann i DnB NOR Kapitalforvaltning Holding. Han har tidligere vært administrerende direktør i Gjensidige NORs fondsselskap Avanse og hatt lederstillinger i Vesta og If Skadeforsikring. Rathke har også erfaring fra SAS og Dyno. Han er utdannet siviløkonom ved BI, har en Master of Business Administration fra University of Wisconsin og et Advanced Management Programme fra Harvard. Kari Olrud Moen (født 1969) Konserndirektør HR (konstituert) Olrud Moen tiltrådte stillingen som konstituert konserndirektør for HR i oktober Olrud Moen er samtidig leder av Corporate Centre. Hun har hatt denne stillingen siden juni Tidligere har hun vært prosjektleder i Finans/konsernstaber og senior trainee i DnB NOR. Hun har også vært statssekretær i Finansdepartementet ( ) og har hatt stillinger i McKinsey & Co og for Høyres Stortingsgruppe. Olrud Moen er utdannet siviløkonom ved NHH og har en Master of Business Administration fra University of California at Berkeley. Rune Bjerke (født 1960) Konsernsjef Bjerke tiltrådte som konsernsjef i DnB NOR i januar Han var tidligere konsernsjef i Hafslund ASA og har blant annet vært administrerende direktør i Scancem International. Bjerke har hatt en rekke styreverv i større selskaper og har tidligere vært finansbyråd i Oslo kommune og politisk rådgiver i Olje- og energidepartementet. Han er utdannet i sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo og har en Master i Public Administration fra Harvard University. 42 Styring i DnB NOR

45 Bjørn Erik Næss (født 1954) Finansdirektør Næss tiltrådte stillingen som finansdirektør i mars Han kom fra stillingen som finansdirektør i Aker Kværner ASA. Før det har han hatt tilsvarende stillinger i Orkla og Carlsberg (Danmark). Næss har bred erfaring fra ledende stillinger både i Norge og internasjonalt gjennom de siste 25 år. Han er utdannet siviløkonom ved NHH og har i tillegg et executive program fra Darden Business School, USA. Trond Bentestuen (født 1970) Konserndirektør Kommunikasjon, møterett i konsernledelsen Bentestuen har vært kommunikasjonsdirektør siden januar Han kom til DnB NOR fra stillingen som markeds- og kommunikasjonsdirektør i Expert og har tidligere vært presseansvarlig og informasjonsrådgiver i Telenor. Bentestuen har en Bachelor of Arts in Journalism and Political Science fra Temple University, USA, og utdanning fra Forsvaret. Jarle Mortensen (født 1963) Konserndirektør Personmarked (konstituert fra 15. februar 2009) Mortensen er konstituert i stillingen som konserndirektør for Personmarked fra 15. februar Han har ledet Divisjon Postbanken i Personmarked siden Mortensen innehar også flere styreverv internt i DnB NOR-konsernet. Han har ledet arbeidet med etableringen av DnB NOR Skadeforsikring. Mortensen er utdannet diplomøkonom ved Handelshøyskolen BI. Ottar Ertzeid (født 1965) Konserndirektør DnB NOR Markets Ertzeid har ledet DnB NOR Markets siden fusjonen i Han har tidligere vært leder og nestleder for DnB Markets og hatt ulike stillinger innenfor valuta- og kapitalmarkedsområdet i DnB. Han har også vært økonomi- og finansdirektør i DnB Boligkreditt og finanssjef i Realkreditt. Ertzeid er utdannet siviløkonom ved BI. Liv Fiksdahl (født 1965) Konserndirektør Operations Fiksdahl har ledet Operations siden juni Hun har tidligere vært divisjonsdirektør for Bankproduksjon i Bedriftsmarked og betalingstjenester. Fiksdahl har også bakgrunn fra kunderettede stillinger i Gjensidige NOR Sparebank, Handelsbanken og Fokus Bank. Hun har utdannelse fra Trondheim Økonomiske Høgskole. Styring i DnB NOR 43

46 Styret Anne Carine Tanum (født 1954) Styreleder i DnB NOR og DnB NOR Bank (styremedlem siden 1999) Tidligere styremedlem i DnB Holding, Den norske Bank og Vital Forsikring. Styreleder i Stiftelsen Litteraturhuset. Styremedlem i Helse Sør-Øst RHF, Cappelen Damm AS, Try AS, Henie Onstad Kunstsenter, IRIS og WWF. Tidligere styreleder i NRK, nestleder i Den norske Opera og mangeårig administrerende direktør og eier av Tanum AS. Utdannet cand. jur. ved Universitetet i Oslo. Bjørn Sund (født 1945) Nestleder i styret i DnB NOR (styremedlem siden 1999) Ansvarlig for byggingen av det nye Universitetssykehuset i Akershus. Administrerende direktør og styreleder i Advansia, et selskap som står for prosjekt- og byggeledelse av store og komplekse prosjekter. Styremedlem i Gassnova SF. Tidligere styreleder i Gjensidige NOR og styremedlem i Gjensidige NOR Sparebank. Ledet gjennomføringen av OLprosjektene på Lillehammer, flyplassprosjektet på Gardermoen og Telenor-prosjektet på Fornebu. Utdannet sivilingeniør ved Norges Tekniske Høgskole i Trondheim. Per Hoffmann (født 1951) Ansattvalgt styremedlem i DnB NOR og DnB NOR Bank (styremedlem siden 1999) Tillitsvalgt i DnB NOR Bank. Tidligere styremedlem i DnB Holding og Den norske Bank. Jørn O. Kvilhaug (født 1951) Ansattvalgt styremedlem i DnB NOR og Vital Forsikring (styremedlem siden 1999) Tillitsvalgt på heltid siden Hovedtillitsvalgt i Vital Forsikring. Tidligere styremedlem i DnB Holding og har jobbet som assurandør innen Bedrift Salg Øst i Vital Forsikring. Bent Pedersen (født 1942) Styremedlem i DnB NOR og nestleder i styret i DnB NOR Bank (styremedlem siden 1999) Har en rekke styreverv i danske selskaper. Tidligere styremedlem i DnB Holding og nestleder i styret i Den norske Bank. Administrerende direktør i KIRKBI A/S i Billund i Danmark i perioden Har hatt ledende stillinger i Privatbanken i Danmark og var medlem av konsernledelsen i Unibank i Danmark. Cand.merc. fra Handels højskolen i København. 44 Styring i DnB NOR

47 Tore Olaf Rimmereid (født 1962) Styremedlem i DnB NOR (styremedlem siden 2008) Tidligere styremedlem i DnB NOR Bank. Administrasjons- og finansdirektør i NRK. Tidligere konserndirektør økonomi og finans i SpareBank 1 Gruppen AS og diverse stillinger i Kreditkassen. Tidligere politisk rådgiver for Høyres Stortingsgruppe. Styreleder i E-CO Energi AS og NRK Aktivum AS. Styremedlem i Norges televisjon AS og RiksTV AS. Utdannet siviløkonom og autorisert finansanalytiker ved NHH. Trine Sæther Romuld (født 1968) Styremedlem i DnB NOR (styremedlem siden 2007) Konserndirektør i Aker ASA fra 12. januar Tidligere finansdirektør i Aker Drilling ASA. Fire års erfaring som finansdirektør i Pan Fish ASA og Marine Harvest ASA. Ni års erfaring fra Arthur Andersen & Co og Ernst & Young. Har i tillegg erfaring fra riggbransjen i perioden Tidligere styremedlem i EMGS ASA og Technor ASA. Utdannet statsautorisert revisor ved NHH. Ingjerd Skjeldrum (født 1957) Ansattvalgt styremedlem i DnB NOR og DnB NOR Bank (styremedlem siden 2002) Tillitsvalgt på heltid siden sammenslåingen til Sparebanken NOR, konsernhovedtillitsvalgt for sparebanken siden 1. februar 2000 og konserntillitsvalgt i DnB NOR siden Medlem av Finansforbundets forbundsstyre. Tidligere styremedlem i Sparebanken NOR og Gjensidige NOR og har tidligere arbeidet innen personmarkedet i Gjensidige NOR. Siri Pettersen Strandenes (født 1949) Styremedlem i DnB NOR (styremedlem siden 2007) Styremedlem i Vital Forsikring siden Før det var hun nestleder i kontrollkomiteen i DnB i flere år. Styreerfaring fra blant annet TFDS ASA, Bergshav Shipholding AS, Forretningsbankenes Sikringsfond, Garantiinstituttet for eksportkreditt og hovedstyret i Norges Bank. Leder av programstyret for maritim virksomhet og offshore operasjoner i Norges Forskningsråd og medlem av bedriftsforsamlingen i Telenor ASA. Professor i samfunn s økonomi ved NHH, spesialisering innen internasjonal økonomi, luftfartsøkonomi og shipping. Utdannet siviløkonom ved NHH. Styring i DnB NOR 45

48 Styrende organer i DnB NOR ASA Representantskap Medlemmer valgt av aksjonærene Nils Halvard Bastiansen, Bærum (0) Jan-Erik Dyvi, Oslo (27 664) Toril Eidesvik, Bergen (0) Anne Cathrine Frøstrup, Hønefoss (424) Elisabeth Grændsen, Lillehammer (200) Herbjørn Hansson, Sandefjord (40 000) Knut Hartvig Johannson, Snarøya (10 000) Erik Sture Larre sr., Oslo ( ) Tomas Leire, Kristiansand (1 200) Ole-Eirik Lerøy, Bergen (nestleder) (0) Eldbjørg Løwer, Kongsberg (0) Dag J. Opedal, Oslo (1 395) Gudrun B. Rollefsen, Hammerfest (0) Benedicte Berg Schilbred, Tromsø (leder) (4 001) Merethe Smith, Oslo (0) Birger Solberg, Oslo (4 000) Arthur Sletteberg, Stabekk (2 000) Tove Storrødvann, Ski (209) Gine Wang, Stavanger (0) Hanne Rigmor Egenæss Wiig, Halden (1 705) Varamedlemmer valgt av aksjonærene Lisbeth Berg-Hansen, Bindalseidet (0) Erik Buchmann, Oslo (310) Turid Dankertsen, Oslo (1 767) Rolf Domstein, Måløy (0) Harriet Hagan, Alta (200) Bente Hagem, Ås (0) Rolf Hodne, Stavanger (0) Leif O. Høegh, London (0) Liv Johannson, Oslo (2 480) Herman Mehren, Nevlunghamn (10) Aage Møst, Bærum (22 000) Gry Nilsen, Drammen (0) Einar Nistad, Rådal (1 000) Asbjørn Olsen, Skedsmo (1 075) Oddbjørn Paulsen, Bodø (10) Anne Bjørg Thoen, Oslo (341) Lars Wenaas, Måndalen ( ) 46 Styring i DnB NOR Medlemmer valgt av de ansatte Else Carlsen, Bødalen (1 291) Bente H. Espenes, Oslo (379) Yvonne Fjellvang, Oslo (408) Svein Ove Kvalheim, Bergen (1 000) Carl A. Løvvik, Bergen (95) Marit Pettersvold, Oslo (88) Anne Liv Reistad, Nesoddtangen (569) Eli Solhaug, Oslo (293) Marianne Steinsbu, Oslo (2 705) Berit Ur, Sandnes (3 869) Varamedlemmer valgt av de ansatte Tore Müller Andresen, Bergen (0) Terje Bakken, Alta (198) Rune André Bernbo, Ås (0) Morten Christoffersen, Oslo (749) Lillian Hattrem, Oslo (1 078) Bjørn Hennum, Drammen (882) Erlend Brox Linge, Oslo (0) Einar Pedersen, Kristiansund (1 069) Kjell R. Rønningen, Dokka (0) Siri Enger Stensrud, Oslo (1 179) Astrid Waaler, Oslo (0) Kontrollkomité Medlemmer Svein Norvald Eriksen, Oslo (0) Ingebjørg Harto, Oslo (0) Frode Hassel, Trondheim (leder) (0) Thorstein Øverland, Oslo (0) Varamedlemmer Svein Brustad, Hvalstad (0) Merete Smith, Oslo (0) Ekstern revisor Erik Mamelund (0)

49 Styre Konsernledelse Medlemmer Per Hoffmann, Oslo (1 492) 1) Jørn O. Kvilhaug, Hokksund (563) 1) Bent Pedersen, Stenløse (12 701) Tore Olaf Rimmereid, Oslo (5 000) Trine Sæther Romuld, Sandnes (0) Ingjerd Skjeldrum, Drammen (4 434) 1) Siri Pettersen Strandenes, Bergen (101) Bjørn Sund, Lysaker (nestleder) (25 524) Anne Carine Tanum, Rømskog (leder) ( ) Konsernsjef Rune Bjerke (10 371) Varamedlemmer for de ansattes representanter Sverre Finstad, Moelv (5 778) 1) Jorunn Løvås, Fjell (0) 1) Tor M. Nordvold, Skedsmokorset (1 911) 1) Valgkomité Eldbjørg Løwer, Kongsberg (0) Per Otterdahl Møller, Skien (0) Benedicte Berg Schilbred, Tromsø (leder) (4 001) Arthur Sletteberg, Stabekk (2 000) Reier Søberg, Oslo (observatør) (0) Revisjonsutvalg Bent Pedersen, Stenløse (12 701) Bjørn Sund, Lysaker (leder) (25 524) Trine Sæther Romuld, Sandnes (0) Siri Pettersen Strandenes, Bergen (101) Finansdirektør Bjørn Erik Næss (10 278) Konserndirektør Bedriftsmarked og betalingstjenester Leif Teksum (26 363) Konserndirektør Personmarked Jarle Mortensen (3 578) (konstituert fra 15. februar 2009) Åsmund Skår (6 541) (til 15. februar 2009) Konserndirektør DnB NOR Markets Ottar Ertzeid (50 273) Konserndirektør Liv og kapitalforvaltning Tom Rathke (1 120) Konserndirektør HR Kari Olrud Moen (konstituert) (371) Konserndirektør Operations Liv Fiksdahl (598) Konserndirektør IT Cathrine Klouman (3 565) Kompensasjonsutvalg Anne Carine Tanum, Rømskog (leder) ( ) Bjørn Sund, Lysaker (25 524) Tore Olaf Rimmereid, Oslo (5 000) Konsernrevisjon Harald Jægtnes (4 610) 1) Ikke uavhengige, se s. 51 om eierstyring og selskapsledelse. Tallene i parentes gir en oversikt over hvor mange aksjer vedkommende eide i DnB NOR ASA per 31. desember Det er også tatt med aksjer tilhørende den nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse, jfr. Lov om årsregnskap m.v Styring i DnB NOR 47

50 Eierstyring og selskapsledelse Ledelsen og styret i DnB NOR vurderer årlig prinsippene for eierstyring og selskapsledelse og hvordan de fungerer i konsernet. DnB NOR følger den norske anbefalingen 1) for eierstyring og selskapsledelse av 4. desember Beskrivelsen nedenfor redegjør for hvordan de 15 punktene i anbefalingen er fulgt opp i DnB NOR. Konsernrevisjonen Generalforsamlingen Ekstern revisor Representantskapet Kontrollkomiteen Styret Revisjonsutvalget Kompensasjonsutvalget Konsernsjef Konsernledelsen Pkt. 1 Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Det foreligger ingen vesentlige avvik mellom anbefalingen og implementeringen i DnB NOR. Det er redegjort for ett avvik i teksten nedenfor. I sin virksomhet hensyntar DnB NOR også forslagene til prinsipper for selskaps styring fra den europeiske banktilsynskomiteen, Committee of European Banking Supervisors, CEBS, i forbindelse med nytt internasjonalt regelverk for kapitaldekning og tilsyn med finansinstitusjoner. Regelverket omhandler styrets ansvar for å fastsette konsernets risikoprofil, godkjenne organiseringen av virksomheten, fordele ansvarsområder og myndighet og stille krav til rapportering og intern kontroll. DnB NOR ønsker å medvirke til bærekraftig samfunnsutvikling gjennom ansvarlig forretningsdrift. Det innebærer først og fremst å ivareta hensynet til etikk, miljø og sosiale forhold ved investeringer og kredittgiving. DnB NOR har derfor utarbeidet egne retningslinjer for samfunnsansvar i kapitalforvaltnings- og kredittvirksomheten. I tillegg settes krav til DnB NORs leverandører gjennom bruk av egenerklæringer. Samfunnsansvar handler også om å kontrollere forretningsmessig risiko, holde miljømessig orden i eget hus og å være en attraktiv arbeidsplass. DnB NOR ønsker også å være en samarbeidspartner for organisasjoner, kultur og idrett. Det vises til eget kapittel om samfunnsansvar i årsrapporten og egne nettsider om samfunnsansvar på dnbnor.com/ samfunnsansvar. 1) Den norske anbefalingen, utgitt av Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse, er tilgjengelig på nues.no. 48 Styring i DnB NOR Compliance konsern

51 Som finansinstitusjon er DnB NOR opptatt av å redusere risikoen for negativt omdømme og risikoen for tap av tillit. Høy etisk standard blant medarbeidere og tillitsvalgte skal bidra til at DnB NOR forsterker den tillit omverdenen har til konsernet. kende, godt operasjonalisert og lettfattelige for de ansatte. Alle vesentlige retningslinjer er tilgjengelige for de ansatte via DnB NORs intranett. Avvik fra anbefalingen: Ingen DnB NORs etikkregler omhandler habilitet, interesse konflikter, forhold til kunder og leverandører, forhold til medier, verdipapirhandel, innsidehandel og relevante privat økonomiske forhold. Regelverket gjelder for alle ansatte og tillitsvalgte i styrende organer. Pkt. 3 Selskapskapital og utbytte Ansatte og tillitsvalgte i DnB NOR-konsernet er i henhold til konsernets retningslinjer for informasjonsbehandling pålagt taushetsplikt om den informasjon de i sitt arbeid får kjennskap til om konsernets eller kunders forhold. Taushetsplikten gjelder ikke bare overfor utenforstående, men også i forhold til kolleger som ikke har behov for de aktuelle opplysningene i sitt arbeid. Reglene gjelder også opplysninger om konsernets strategi- og markedsplaner og andre forhold av konkurransemessig betydning. De enkelte ansatte eller tillitsvalgte er selv ansvarlige for å holde seg orientert om de generelle og spesielle reglene om taushetsplikt som gjelder innenfor deres arbeidsområde. Videre skal ingen medarbeider i DnB NOR, via datasystemene eller på annen måte, aktivt søke opplysninger om andre medarbeidere, kunder eller utenforstående når det ikke er nødvendig for vedkommendes arbeid i selskapet. Konsernets etikkregler slår fast at en medarbeider straks skal informere sin overordnede eller konserndirektør revisjon dersom han eller hun får kunnskap om forhold som er i strid med gjeldende regelverk fastsatt av myndighetene eller vesentlige brudd på interne bestemmelser. Ansatte som på en forsvarlig måte varsler om kritikkverdige forhold i samsvar med dette punkt, skal ikke utsettes for belastninger som følge av varslingen. Brudd på etikkreglene kan medføre konsekvenser for ansettelsesforholdet. Reglene finnes i sin helhet på konsernets nettside, dnbnor.com. Avvik fra anbefalingen: Ingen Pkt. 2 Virksomhet DnB NORs formål er å drive bank-, forsikrings- eller finansieringsvirksomhet og tilknyttet virksomhet innenfor rammen av den til enhver tid gjeldende lovgivning. Vedtektene finnes i sin helhet på konsernets nettside. Styrets årsberetning inneholder en redegjørelse for konsernets mål og strategier, og markedet oppdateres gjennom investorpresentasjoner i forbindelse med de kvartalsvise regnskapsavleggelsene og egne temapresentasjoner. I de årlige strategiprosessene vurderer styret om de mål og retningslinjer som følger av strategiene, er entydige, dek- DnB NOR hadde per 31. desember 2008 en egenkapital på 81,6 milliarder kroner. I henhold til fastsatte beregningsregler for kapitaldekning for finansinstitusjoner hadde konsernet en samlet kapitaldekning på 9,5 prosent av risikovektet volum og en kjernekapitaldekning på 6,7 prosent. Myndighetenes minstekrav til slik kapitaldekning er henholdsvis åtte prosent og fire prosent. Styret foretar løpende en vurdering av kapitalsituasjonen i lys av selskapets mål, strategi og ønsket risikoprofil. Det legges til grunn at det vil være behov for å bygge opp en kjerne kapitaldekning på over 8 prosent innen utgangen av DnB NOR vil vurdere ulike tiltak for å styrke konsernets kapitalgrunnlag, herunder opp bygging av kapital over driften. Konsernet vil også vurdere de tiltak for styrking av kapital i finansnæringen som staten introduserte i sin tiltakspakke 8. februar Det vil gi grunnlag for en fortsatt robust balanse og et godt utgangspunkt for å håndtere de utfordringene som nedgangen i økonomien gir. For nærmere omtale av reglene om kapitaldekning samt hvilke prinsipper DnB NOR legger til grunn for å vurdere kapitalbehovet, henvises til årsrapportens kapittel om kapitalstyring og risikokategorier. Utbytte DnB NORs mål er å forvalte konsernets ressurser slik at aksjonærene oppnår en avkastning i form av utbytte og kursstigning som er konkurransedyktig i forhold til sammenlignbare plasseringer. DnB NOR legger til grunn at opp til halvparten av konsernets overskudd utbetales som utbytte, forutsatt at soliditeten er på et tilfredsstillende nivå. Ved fastsettelse av utbyttet blir det tatt hensyn til forventet resultatutvikling i en normalisert markedssituasjon, eksterne rammebetingelser og behov for kjernekapital. Tilbakekjøp av aksjer For å ha fleksibilitet i kapitalstyringen har styret i DnB NOR ASA de senere år bedt generalforsamlingen om fullmakt til å kjøpe tilbake egne aksjer. I henhold til gjeldende fullmakt kan styret kjøpe egne aksjer for inntil ti prosent av aksjekapitalen. Aksjene kan kjøpes i markedet over børs. Hver aksje kan kjøpes til kurser mellom 10 og 150 kroner. Fullmakten er gyldig i 12 måneder fra vedtaket ble fattet på generalforsamlingen 30. april Ervervede aksjer skal innløses i henhold til reglene om kapitalnedsettelse. Det er inngått avtale med staten ved Nærings- og handelsdepartementet som innebærer at det ved innløsning av ervervede aksjer skal foretas en forholdsmessig innløsning av aksjer tilhørende staten, slik at statens eierandel holdes konstant. Styring i DnB NOR 49

52 Per 31. desember 2008 var fullmakten ikke benyttet. Styret i DnB NOR ASA vil be generalforsamlingen 21. april 2009 om fornyet fullmakt til å kunne kjøpe tilbake inntil 10 prosent av aksjekapitalen. Fullmakten vil inneholde samme vilkår som fullmakten av 30. april formålet om å være en stabil, langsiktig og aktiv eier av DnB NOR ASA har stiftelsen et finansielt mål om å oppnå høyest mulig risikojustert avkastning for å skaffe midler til stiftelsens ideelle formål. Mer informasjon finnes på sparebankstiftelsen.no. Kapitalforhøyelse Det foreligger ved årsskiftet ingen styrefullmakt til å foreta kapitalforhøyelse i DnB NOR ASA. Avvik fra anbefalingen: Ingen Transaksjoner med nærstående Styreinstruksen i DnB NOR ASA slår fast at et styremedlem ikke må delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik betydning for egen del eller for noen nærstående at medlemmet må anses for direkte eller indirekte å ha personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Det samme følger av konsernets etikkregler. Den enkelte plikter selv å påse at han eller hun ikke er inhabil i behandlingen av en sak. Styret skal godkjenne avtaler mellom selskapet og styremedlemmer eller konsernsjef. Styret skal også godkjenne avtaler mellom selskapet og tredjepart der et styremedlem eller konsernsjefen må antas å ha en særlig interesse. Pkt. 4 Likebehandling av aksjonærer og transaksjoner med nærstående DnB NOR har én aksjeklasse. Vedtektene, styret og ledelsen legger vekt på at alle aksjonærer skal likebehandles og ha samme mulighet for innflytelse. Alle aksjer har lik stemmerett. Ved aksjekapitalforhøyelser skal eksisterende aksjonærer gis fortrinnsrett, med mindre særskilte forhold tilsier at dette fravikes. Slik fravikelse vil i så fall bli begrunnet. Eventuell utøvelse av styrets fullmakt til tilbakekjøp av egne aksjer vil skje i markedet over børs eller på annen måte til børskurs. Største aksjonærer Staten ved Nærings- og handelsdepartementet er DnB NORs største aksjonær med en eierandel på 34 prosent av aksjene. I henhold til Statens eierskaps melding (Stortingsmelding nr ) er formålet med statens eierskap i DnB NOR ASA å sikre at konsernet har hovedkontor i Norge og at selskapet skal være en partner for norske selskaper innenlands og på eksportmarkedet. Det gir næringslivet tilgang til et stort norskbasert finanskonsern med høy kompetanse. I eierskapsmeldingen stadfestes at statens eierandel på 34 prosent i DnB NOR opprettholdes slik Stortinget forutsatte i Innstilling til Stortinget nr. 212 ( ). Forvaltningen av aksjene hos departementet skjer gjennom eierskapsavdelingen. Forvaltningen er underlagt spesielle retningslinjer som blant annet fastslår at staten ikke kan ha representanter i styret eller representantskapet i finansins titusjoner, men skal gjennom deltagelse i valgkomiteen sikre at selskapets organer får en sammensetning som representerer alle aksjonærgrupper. Retningslinjene stiller blant annet krav om at departementet skal opptre på en måte som bidrar til likebehandling av DnB NORs aksjonærer. Retningslinjene stiller videre krav om at departementet ikke skal instruere DnB NOR om utførelsen av virksomheten. Sparebankstiftelsen DnB NOR er nest største aksjonær med en eierandel på 11,4 prosent. Stiftelsen ble etablert høsten 2002 da tidligere Gjensidige NOR Sparebank ble omdannet til aksjeselskap. Norske myndigheter har stilt krav om at stiftelsen til enhver tid skal eie minst 10 prosent av aksjene i konsernet, og stiftelsen har satt som mål at eierandelen skal være mellom 10 og 12 prosent. Utover 50 Styring i DnB NOR Styrets medlemmer skal melde fra til styret dersom de direkte har en vesentlig interesse i en avtale som inngås av selskapet eller annet selskap i DnB NOR-konsernet. Det samme gjelder om avtalen inngås av et selskap utenfor DnB NOR-konsernet hvor styremedlemmet er eier, styremedlem eller ledende ansatt. Melding skal gis til styrets leder med kopi til Konsernsekretariatet. Styrets medlemmer, eller selskaper som de er tilknyttet, bør ikke påta seg særskilte oppgaver for selskaper i DnB NORkonsernet utover styrevervet. Dersom de likevel gjør det, skal hele styret informeres. Honorar for slike oppgaver skal godkjennes av styret. For konsernets øvrige tillitsvalgte og ansatte er transaksjoner med nærstående utførlig behandlet i og regulert av konsernets etikkregler. Generelt er en ansatt eller tillitsvalgt definert som inhabil dersom det foreligger omstendigheter som kan føre til at han eller hun av andre kan oppfattes å legge vekt på annet enn DnB NOR-konsernets interesser. Ved ikke uvesentlige transaksjoner mellom DnB NORkonsernet og nærstående vil styret, med mindre det gjelder saker som behandles av generalforsamlingen etter reglene i allmennaksjeloven, sørge for at det foreligger verdivurdering fra uavhengig tredjepart. Dette gjelder også ved eventuelle transaksjoner mellom selskaper i DnB NOR-konsernet der det er minoritetsaksjonærer. Avvik fra anbefalingen: Ingen Pkt. 5 Fri omsettelighet Aksjene er notert på Oslo Børs og er fritt omsettelige. Vedtektene inneholder ingen begrensninger for omsetteligheten. Avvik fra anbefalingen: Ingen

53 Pkt. 6 Generalforsamling og kontrollkomité Ordinær generalforsamling skal i henhold til vedtektene avholdes innen utgangen av april måned hvert år. Innkalling og saksdokumenter i forbindelse med generalforsamlingen sendes aksjonærene senest to uker før generalforsamlingen holdes. Det er mulig for aksjonærene å gi fullmakt til andre. Saksliste, innkalling og påmeldingsskjema publiseres på konsernets nettside senest 21 dager før generalforsamlingsdatoen. Prosedyre for stemmegivning og for å fremsette forslag er angitt i innkallingen. I henhold til vedtektene er representantskapets leder møteleder for generalforsamlingen. På generalforsamlingen deltar styret, minst én representant fra valgkomiteen og ekstern revisor. Fra administrasjonen deltar konsernsjef, finansdirektør, konserndirektør revisjon og fagspesialister. Generalforsamlingsprotokoll er tilgjengelig på konsernets nettside, dnbnor.com. Generalforsamlingen velger en valgkomité som avgir begrunnet innstilling om forslag til aksjonærvalgte medlemmer av representantskapet, styret og kontrollkomiteen. Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med at konsernet drives på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lover, forskrifter og retningslinjer. Komiteen skal også føre tilsyn med at styret og konsernsjefen har tilstrekkelig tilsyn og kontroll med datterselskapene. I den utstrekning den finner det påkrevet skal komiteen undersøke konsernets protokoller, bøker, korrespondanse og beholdninger, såvel konsernets egne som deponerte. Kontrollkomiteen består av fire medlemmer og to varamedlemmer som er valgt av generalforsamlingen. Generelt fattes beslutninger med alminnelig flertall. Beslutninger om avhendelse av aksjer, fusjon, fisjon, avhendelse av en vesentlig del av DnB NOR Bank ASAs virksomhet eller utstedelse av aksjer i banken til andre enn DnB NOR ASA, krever tilslutning fra minst to tredeler av både de avgitte stemmene og av aksjekapitalen som er representert på generalforsamlingen. Avstemningsopplegget gir mulighet for å stemme separat på hvert enkelt medlem av de ulike organene. Avvik fra anbefalingen: Ingen Pkt. 7 Valgkomité Generalforsamling og representantskap har i samsvar med DnB NORs vedtekter etablert en valgkomité som består av fem medlemmer. Medlemmene skal være aksjeeiere eller representanter for aksjeeiere. Ingen styremedlemmer eller representanter for ledelsen er medlem av valgkomiteen. Komiteen ledes av representantskapets leder, og medlemmene velges av generalforsamlingen for to år av gangen. Valgkomiteen avgir innstilling til generalforsamlingen for valg av representantskapets og kontrollkomiteens medlemmer. Videre avgir valgkomiteen innstilling til representantskapet for valg av styrets medlemmer. Innstillingen skal gi relevant informasjon om kandidatenes bakgrunn og uavhengighet. Valgkomiteen foreslår også honorar for styrets og representantskapets medlemmer. Informasjon om valgkomiteen og frister for å gi innspill finnes på konsernets nettside, dnbnor.com. Avvik fra anbefalingen: Ingen Pkt. 8 Representantskap og styre, sammensetning og uavhengighet Representantskapets hovedoppgave er å føre tilsyn med styrets og konsernsjefens forvaltning av selskapet. Representantskapet har 30 medlemmer, hvorav 20 er aksjonærvalgte medlemmer som velges av generalforsamlingen. Det legges vekt på bred representasjon fra selskapets aksjonærer. Videre velges ti representanter av og blant de ansatte. Valget skjer under ledelse av et valgstyre som oppnevnes av styret. Styret har inntil tolv medlemmer, hvorav inntil åtte aksjonærvalgte representanter og fire ansatterepresentanter. Medlemmene velges for inntil to år av gangen. Per 31. des ember 2008 hadde styret ni medlemmer, hvorav seks aksjonærvalgte og tre ansattevalgte representanter. Fire av styrets medlemmer var kvinner, hvorav tre var aksjonærvalgte representanter og én var ansatterepresentant. De enkelte styremedlemmers bakgrunn er beskrevet i årsrapporten og på konsernets nettside. Styret vurderer medlemmenes uavhengighet, og konklusjonen er anmerket i oversikten over styrende organer. Oversikten angir også hvor mange aksjer i DnB NOR-konsernet som var eid av medlemmene av styrende organer per 31. desember Avvik fra anbefalingen: Ingen Pkt. 9 Styrets arbeid Styrets oppgaver Styret har vedtatt en styreinstruks som gir regler for styrets arbeid og saksbehandling, herunder hvilke saker som skal styrebehandles, konsernsjefens arbeidsoppgaver og plikter overfor styret og regler for innkalling og møtebehandling. Styret utarbeider en årlig plan for sitt arbeid som dekker oppgaver som er fastsatt i lover, forskrifter, myndighetsvedtak, vedtekter og vedtak i generalforsamlingen og representantskapet. Styret har også fastsatt instruks for konsernsjefen. Styret foretar en årlig evaluering av sitt arbeid og sin arbeids form som gir grunnlag for endringer og tiltak. I tillegg foretas en evaluering av styrets kompetanse, samlet og for hvert enkelt styremedlem. Styring i DnB NOR 51

54 Styret har det overordnede ansvar for forvaltningen av DnB NOR og skal gjennom konsernsjef sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Styret skal blant annet fastsette planer og budsjetter for virksomheten samt holde seg orientert om DnB NORs økonomiske stilling og utvikling. Herunder hører DnB NORs årlige planprosess med fastsettelse av overordnede mål og strategiske valg for konsernet samt finansielle treårsplaner, budsjetter og prognoser for konsernet og forretningsområdene. Styret skal videre påse at virksomheten er gjenstand for betryggende kontroll og at konsernets kapitalsituasjon er forsvarlig ut fra omfanget av og risikoen ved virksomheten. Styrets ansvar, gjennomgang og rapportering av risikostyring og intern kontroll er beskrevet på side 55. Til styret er det valgt en nestleder som fungerer som møteleder i tilfeller der styreleder ikke kan eller bør lede styrets arbeid. Revisjonsutvalg Styret i DnB NOR ASA har et revisjonsutvalg som skal bestå av inntil fire av styrets medlemmer, og som normalt møtes syv til åtte ganger årlig. Medlemmene velges for to år, og leder oppnevnes årlig. Minst ett av utvalgets medlemmer må ha relevant regnskaps- eller revisjonsmessig kompetanse. Revisjonsutvalgets formål, oppgaver og funksjoner er fastsatt i samsvar med internasjonale regler og standarder og er også i samsvar med lovforslaget som følge av implementering av EUs revisjonsdirektiv. Revisjonsutvalget gjennomgår blant annet utkastene til kvartals- og årsregnskaper før behandling i styret. I sin gjennomgang av regnskapene har utvalget diskusjoner med ledelsen, konsernrevisjonen og ekstern revisor. En av revisjonsutvalgets oppgaver er å påse at konsernet har uavhengig og effektiv intern og ekstern revisjon. Minst en gang i året har utvalget møte med ekstern revisor og intern revisor hver for seg uten tilstedeværelse fra admin istrasjonen. Pkt. 10 og pkt. 13 Risikostyring og intern kontroll samt Informasjon og kommunikasjon Styret gjennomgår kvartalsvis konsernets utvikling innenfor de viktigste risikoområder og foretar årlig en gjennomgang av intern kontroll. Se side 55 for en beskrivelse av styrets ansvar, gjennomføring og oppfølging av dette. Fastsettelse av retningslinjer for finansiell rapportering Styret i DnB NOR ASA har gitt retningslinjer som skal sikre pålitelig, relevant, tidsriktig og lik informasjon til aksjonærer og andre aktører i verdipapirmarkedet i samsvar med relevante krav, i det følgende benevnt finansiell rapportering. Retningslinjene omfatter også konsernets kontakt med investorer utenom generalforsamlingen og er til g jengelige på konsernets nettside, dnbnor.com. Styret fastsetter konsernets overordnede mål for kapitalavkastning, som danner grunnlag for konsernsjefens avkastningsmål for forretningsområdene. Målene baseres på den risikojusterte kapitalen områdene legger beslag på. Konsern finans og risikostyring, KFR, ledes av finansdirektør og er organisert uavhengig av forretningsområdene. Staben fastsetter retningslinjer for månedlig, kvartalsvis og årlig innrapportering fra forretningsområder og datterselskaper på bakgrunn av interne og eksterne krav. Forretningsområdene har ansvar for månedlig finansiell Hovedelementer i internkontroll og risikostyringssystemer knyttet til finansiell rapportering Fastsette retningslinjer for rapportering Kompensasjonsutvalg Styret i DnB NOR ASA har et kompensasjonsutvalg som består av tre medlemmer av selskapets styre, og som normalt møtes tre til fire ganger årlig. Utvalget forbereder og anbefaler forslag til styret om kompensasjon til konsernsjef og er samtidig rådgiver for konsernsjef vedrørende kompensasjon og andre vesentlige personalrelaterte forhold for konsernledelsen og eventuelt andre som rapporterer til konsernsjef. Møtestruktur Konsernsjefen forbereder saker som skal behandles av styret i samråd med styrets leder. Det legges vekt på at sakene forberedes og fremlegges slik at styret har et tilfredsstillende behandlingsgrunnlag. Styrebehandlingen ledes av styrets leder. Dersom verken styrets leder eller nestleder er til stede, velger styret en leder for styrebehandlingen. Avvik fra anbefalingen: Ingen 52 Styring i DnB NOR Rapportere Bearbeide og behandle Revisjon Behandle i styret og revisjonsutvalget Tilsynsmyndigheter Informasjon til markedet

55 oppfølging og rapportering. Alle forretningsområder har egne ledergrupper og økonomifunksjoner tilpasset sin organisasjon og virksomhet. Alle områder i konsernet evaluerer årlig hvorvidt etablerte kontrollaktiviteter fungerer hensiktsmessig. Bearbeiding og behandling KFR utarbeider finansiell rapportering for DnB NORkonsernet og påser at rapporteringen skjer i samsvar med gjeldende lovgivning, regnskapsstandarder, fastsatte regnskapsprinsipper og styrets retningslinjer. Det er etablert en rekke kontrolltiltak i forbindelse med ferdigstillelsen av denne informasjonen. Tiltakene omfatter både generelle rimelighets- og sannsynlighetskontroller og detaljerte avstemmingskontroller. KFR har etablert prosesser som sørger for at regnskapsrapporteringen kvalitetssikres og at eventuelle feil og mangler følges opp og rettes. Konsernledermøtet gjennomgår månedlig finansiell rapportering, herunder utvikling i resultat- og balansestørrelser, status mot lovkrav, resultat for juridiske enheter og analyse av og kommentarer til resultater i forretningsområder og støtteområder. Finansdirektør vurderer løpende forretnings- og støtteområdenes finansielle resultater og måloppnåelse, kritiske forhold og hendelser som påvirker fremtidig utvikling og optimal ressursutnyttelse. En omfattende gjennomgang av blant annet disse temaene gjennomføres med de enkelte forretnings- og støtteområdene minimum hvert kvartal. Revisjon Finansiell rapportering for DnB NOR-konsernet, DnB NOR Bank-konsernet og Vital Forsikring ASA revideres kvartalsvis av internrevisjonen. Årsregnskaper for alle selskaper i DnB NOR-konsernet revideres av ekstern revisor, som delvis også bygger på arbeid utført av internrevisjonen for de største selskapene. Internrevisjonen utfører operasjonell og finansiell revisjon av enheter i DnB NOR-konsernet. Det utarbeides en revisjonsplan som diskuteres med konsernledelsen, behandles i revisjonsutvalget og godkjennes av styret. Revisjonens risikovurderinger ligger til grunn for hvilke områder som skal prioriteres i revisjonsarbeidet. Det utarbeides særskilte revisjonsrapporter som inneholder resultatene av revisjonen, redegjørelse for eventuelle feil, forslag til tiltak og identifisering av ansvarlig person og fastsettelse av tidsfrister. Revisjonsrapportene sendes til ansvarlig leder og i sammendrag til styret i det aktuelle selskap. Et sammendrag med revisjonens vurdering av alle enhetene i DnB NOR-konsernet rapporteres hvert halvår til styret i DnB NOR ASA. Styret i DnB NOR Bank ASA mottar månedlig et sammendrag av revisjonsrapportene for enhetene i DnB NOR Bank-konsernet. Styrene i Vital Forsikring ASA og DnB NOR Kapitalforvaltning Holding AS mottar kvartalsvise sammendrag av revisjonsrapporter for sine respektive enheter. Resultatene av finansiell revisjon for DnB NOR-konsernet, DnB NOR Bank-konsernet og Vital Forsikring ASA rapporteres til revisjonsutvalget hvert kvartal. Behandling i styret og revisjonsutvalget Revisjonsutvalget gjennomgår kvartalsvis finansiell rapportering for DnB NOR-konsernet og avgir innstilling til styret. Utvalget foretar en grundig gjennomgang av skjønnsmessige vurderinger og estimater i tillegg til eventuelle endringer i regnskapspraksis. Styrene i DnB NOR ASA og DnB NOR Bank ASA behandler kvartalsregnskap og forslag til årsregnskap for de respektive selskapene etter behandling i admin istrasjonen og revisjonsutvalget. Årsregnskapene fastsettes av generalforsamlingen. Styret i Vital Forsikring behandler kvartalsregnskap og forslag til årsregnskap, som besluttes av generalforsamlingen. Informasjon til markedet Konsernet gir markedet i Norge og internasjonalt omfattende analytisk informasjon i tilknytning til regnskapsavleggelser hvert kvartal og ved egne temapresentasjoner. Informasjonen gjøres samtidig tilgjengelig for alle interesserte på Oslo Børs og konsernets nettside. Tilsynsmyndigheter DnB NOR-konsernets virksomhet er underlagt tilsyn av Kredittilsynet. Tilsynet gjennomgår blant annet års- og delårsregnskaper. Styret tilstreber en åpen og konstruktiv dialog med Kredittilsynet. Avvik fra anbefalingen: Ingen Pkt. 11 Godtgjørelse til styret Styrehonorarene, som innstilles av valgkomiteen og fastsettes av representantskapet, er ikke resultatavhengige eller knyttet til opsjoner i DnB NOR ASA. Styret skal godkjenne eventuell annen godtgjørelse enn styrehonorar, revisjonsutvalgshonorar og kompensasjonsutvalgshonorar fra selskapet til medlemmer av styret. Representantskapet skal orienteres i slike saker. Note 52 til årsregnskapet for DnB NOR-konsernet viser godtgjørelser til ledende ansatte og tillitsvalgte i DnB NOR ASA. Avvik fra anbefalingen: Ingen Pkt. 12 Godtgjørelse til ledende ansatte Konsernsjefen fastsetter godtgjørelse til ledende ansatte på bakgrunn av styrets retningslinjer, se også omtale av styrets kompensasjonsutvalg under pkt. 9. Det kan gis ekstraordinær godtgjørelse på diskresjonær basis til ledende ansatte i DnB NOR-konsernet. Kriteriene for slike tildelinger er knyttet til oppnådde resultater og fastsettes i samsvar med vanlige kompensasjonsordninger for de ulike områdene. Ordningene skal gjøre konsernet konkurranse- Styring i DnB NOR 53

56 dyktig i det aktuelle arbeidsmarkedet. Ordningene skal fremme konsernets lønnsomhet, herunder ønsket inntektsog kostnadsutvikling og risikonivå, samt samarbeid og lagånd på tvers av organisasjonen. Det er et mål at ordning ene er resultatavhengige uten å være risiko drivende og at ordningene ikke er egnet til å skade DnB NORs omdømme. Det er for tiden ingen utestående tegningsrettigheter eller lignende til noen ansatte i DnB NOR-konsernet. Note 52 til årsregnskapet for DnB NOR-konsernet viser godtgjørelser til ledende ansatte og tillitsvalgte i DnB NOR. Avvik fra anbefalingen: Ingen Pkt. 14 Selskapsovertagelse Styret i DnB NOR vil håndtere eventuelle overtagelsestilbud i samsvar med prinsippet om likebehandling av aksjonærer. Samtidig vil styret bidra til at aksjonærene får mest mulig fyllestgjørende informasjon i alle situasjoner som påvirker aksjonærenes interesser. Se for øvrig under pkt. 4, hvor det er redegjort for at staten vil opprettholde eierandelen på 34 prosent i DnB NOR slik Stortinget har forutsatt. Avvik fra anbefalingen: Styret har foreløpig ikke valgt å utarbeide eksplisitte hovedprinsipper for håndtering av overtagelsestilbud, men slutter seg for øvrig til anbefalingens formuleringer på dette punkt. Pkt. 15 Revisor Ekstern revisor presenterer årlig en plan for revisjonsarbeidet for revisjonsutvalget og kontrollkomiteen. Det er utarbeidet retningslinjer for forholdet til ekstern revisor, herunder begrensninger på hvilket tilleggsarbeid som kan utføres, godkjennelse av honorarer og policy om å innhente tilbud på ekstern revisjon minimum hvert femte år. Retningslinjene finnes på konsernets nettside. Revisjonsutvalget avholder minst ett årlig møte med revisor uten at daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen er til stede. Revisjonsutvalget innstiller til styret på valg av ekstern revisor og godkjennelse av ekstern revisors honorar. Styret fremlegger forslagene til honorar for generalforsamlingen til godkjennelse, mens forslag til valg av revisor fremlegges for representantskapet, som innstiller til generalforsamlingen. Avvik fra anbefalingen: Ingen 54 Styring i DnB NOR

57 Risikostyring og internkontroll Finansiell virksomhet innebærer et behov for styring og forvaltning av risiko. God risikostyring er i DnB NOR et strategisk virkemiddel for å øke verdiskapingen. Internkontroll skal bidra til å sikre effektiv drift og forsvarlig håndtering av risikoer av betydning for oppnåelse av konsernets forretningsmessige mål. Konsernets arbeid med risikostyring og internkontroll bygger på prinsippene i rammeverket fra Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission, COSO. Intern og ekstern rapportering skal ha høy kvalitet, og konsernet skal operere i samsvar med relevante lover, forskrifter og interne retningslinjer for virksomheten, herunder konsernets verdigrunnlag og etikkregler. Organiseringen av DnB NOR tar sikte på å sikre uavhengighet i risikorapporteringen. og se etter at konsernets internkontroll, herunder intern revisjon og risikostyringssystemer, fungerer effektivt. Revisjonsutvalget rapporterer resultatet av sine vurderinger til holdingstyret. DnB NORs lønnsomhet er blant annet avhengig av konsernets evne til å identifisere, styre og prise risiko som oppstår i forbindelse med finansielle tjenester. Styret i DnB NOR ASA har et uttalt mål om en lav risikoprofil. Bankkonsernet skal opprettholde en rating på langsiktige ordinære innlån tilsvarende Aa-nivå. Konsernets risiko tallfestes i form av risikojustert kapitalbehov, som beregnes for hovedkategorier av risiko og for alle forretningsområder i konsernet. En nærmere beskrivelse av kapitalstyring og risikokategorier i konsernet er omtalt i kapitlet Kapitalstyring og risikokategorier. Risiko følges også opp gjennom supplerende risikomål som er tilpasset virksomheten i de enkelte forretningsområdene, for eksempel måling av eksponering mot rammer, nøkkeltall og porteføljerisikomål. Gjennomføring og oppfølging Holdingstyret gjennomgår årlig konsernets viktigste risikoområder og internkontroll. Gjennomgangen, som bygger på konsernsjefens rapportering, tar sikte på å dokumentere kvaliteten på arbeidet i de viktigste risikoområdene og avdekke eventuelle svakheter og forbedringsbehov. Gjennomgangen skal sikre at endringer i risikobildet identifiseres slik at nødvendige forbedringstiltak kan iverksettes. Revisjonsutvalget vurderer også kvaliteten på internrevisjonens arbeid. Styrene i DnB NOR Bank ASA, Vital Forsikring ASA og øvrige vesentlige datterselskaper evaluerer årlig selskapenes viktigste risikoområder og internkontroll. Styrene Organisering og ansvar Styret i DnB NOR ASA, holdingstyret, er konsernets øverste ansvarlige organ for forretningsdriften, inklusive all løpende styring og kontroll. Styret har vedtatt etikkregler som skal bidra til bevisstgjøring og etterlevelse av den etiske standarden som kreves i konsernet. Holdingstyret har ansvar for å påse at konsernet har en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten og for å sørge for at kapitalkrav som følger av lover og forskrifter, blir overholdt. Det er også fastsatt policyer for internkontroll og styring av operasjonell risiko på konsernnivå. Revisjonsutvalget skal føre tilsyn med utarbeidelsen av regnskapet, gjennomgå utkast til regnskapsrapporteringer Overordnet kredittpolitikk og kredittstrategier fastsettes av styret i DnB NOR Bank ASA. Styret fastsetter årlig rammer for likviditetsrisiko og markedsrisiko for bankkonsernet. Markedsrisiko er knyttet til aksje-, valuta-, rente- og råvareeksponeringer. Styrene i de øvrige operative selskapene, for eksempel Vital Forsikring ASA, fastsetter rammer for relevante risikoer innenfor sin virksomhet. Revisjonsutvalget og holdingstyret mottar hvert kvartal rapport om utviklingen i risikokategorier i konsernet. Bankstyret mottar hvert kvartal rapport om utviklingen i bankkonsernets kredittrisiko. Styret i Vital Forsikring mottar periodisk rapport med vurdering av selskapets risikosituasjon. Det gis informasjon om konsernets risikosituasjon til markedet, aksjonærer og myndigheter gjennom kvartalsvis rapportering. Videre redegjøres det for DnB NORs tilpasninger til og oppfyllelse av regelverket om kapitalkrav, herunder opplysninger om prosesser, modeller og kvantitativ informasjon om ulike risikotyper. Informasjonen publiseres på konsernets nettside dnbnor.com. Holdingstyret har vedtatt en kapitaliseringspolicy som skal sikre at konsernets egenkapital er optimal i forhold til virksomhetens omfang og risikoprofil. Denne bygger på Styring i DnB NOR 55

58 myndighetenes krav til kapitaldekning og DnB NORs interne vurdering av behovet for kapital. Styret foretar løpende en vurdering av konsernets kapitalsituasjon. Konsernsjef og lederfora Organisering og ansvar Konsernsjefen har ansvar for å iverksette risikostyring som bidrar til å oppfylle de målene holdingstyret setter for virksomheten, herunder effektive styringssystemer og internkontroll. Konsernledermøtet er konsernsjefens kollegium for den overordnede ledelse. Alle vesentlige beslutninger som gjelder risiko og kapitalstyring, vil normalt fattes i samråd med konsernledelsen. I konsernledermøtet deltar konserndirektørene i forretningsområder, støtte- og stabsområder. Det er etablert flere rådgivende organer som skal bistå med beslutningsgrunnlag, oppfølging og kontroll innenfor ulike fagområder: Balansestyringsutvalget, Asset and Liability Committee, ALCO, er et rådgivende organ for finansdirektør som behandler saker knyttet til styring av markeds- og finansieringsrisiko, risikomodellering, kapitalstruktur og avkastningsmål. Konsernkredittutvalget beslutter kredittsaker innen gitte fullmakter og rådgir konsernsjefen og styret ved behandling av større enkeltengasjementer og andre kredittsaker av spesiell karakter. Utvalget er sentralt ved utforming av konsernets kredittpolicy, kredittstrategier, kredittregelverk og vurderinger av porteføljerisiko. Investeringsutvalget er et rådgivende organ for konsernets erverv og avhendelse av egenkapitalinstrumenter i bank ens strategiske og finansielle aksjeporteføljer. Beslutninger om kjøp og salg er delegert med beløpsfullmakter og handlerammer. Beslutninger over 250 millioner kroner skal forelegges styret. Forum for operasjonell risiko skal bidra til at oppfølging og rapportering av operasjonell risiko skjer på en effektiv og konsistent måte i hele konsernet. En viktig oppgave er å påse at konsernets rutiner knyttet til internkontroll og kvalitetsarbeid utformes slik at det gir merverdi i forhold til den operative driften. Konsernsikkerhet, som er organisert uavhengig av forretningsområdene, arbeider spesielt med rådgivning og forebyggende tiltak og er en viktig bidragsyter i innrapportering og måling av operasjonell risiko. Gjennomføring og oppfølging Utgangspunktet for risikostyringen i DnB NOR er at den enkelte leder i konsernet skal sørge for å ha kunnskap om all vesentlig risiko innenfor eget ansvarsområde, slik at denne kan forvaltes på en økonomisk og administrativt forsvarlig måte. Konsernsjefen har gitt nærmere retningslinjer for gjennomføringen av overordnet kredittpolitikk og -strategier. Hvert 56 Styring i DnB NOR enkelt forretningsområde styrer sine egne kredittprosesser etter slike retningslinjer. Risiko i Vital Forsikring følges opp ved måling av det samlede verditap Vital kan dekke og samtidig overholde lovkrav til kapital. Alle områder i konsernet foretar årlig en risikogjennomgang som omfatter: Kommentarer til eget arbeid med internkontroll Risikovurderinger Vurdering av egen etterlevelse av eksternt og internt regelverk Planlagte forbedringstiltak Rapporteringen skjer på avdelingsnivå og gir grunnlag for samlede rapporter for forretningsområder og støtteområder som inngår i konsernsjefens rapportering til holdingstyret. Der vurderingen viser spesielt alvorlige risikoer, skal disse rapporteres sammen med en angivelse av aktuelle forbedringstiltak. Enhetene skal vurdere maksimalt tapspotensial for konsernet. Konsern finans og risikostyring Organisering og ansvar Konsern finans og risikostyring, KFR, har overordnet ansvar for risikostyring, internkontroll og for å vurdere og rapportere konsernets samlede risikobilde. Gjennomføring og oppfølging KFR ved Risikoanalyse konsern utarbeider hvert kvartal en rapport til holdingstyret vedrørende utviklingen i risikokategorier samt en rapport til styret i DnB NOR Bank ASA vedrørende utviklingen i bankkonsernets kredittrisiko. Konsernets risiko tallfestes i form av risikojustert kapitalbehov. Beregning av behov for kapital til konsernets forretningsområder er basert på konsernets interne risikomodell. Se kapitlet Kapitalstyring og risikokategorier. Avkastning på risikojustert kapital inngår i prising av produkter, resultatmåling og oppfølging av forretningsområdene. Compliance konsern Organisering og ansvar DnB NOR skal etterleve alle lover og regler som gjelder virksomheten, heretter kalt compliance. Styret har fastsatt en policy for compliance som beskriver hovedprinsippene for compliance-ansvaret og organiseringen av compliancefunksjonen. Compliance-funksjonen er en uavhengig funksjon som identifiserer, vurderer, gir råd om, overvåker og rapporterer konsernets compliance-risiko. I alle forretnings- og støtteområder samt i større datterselskaper og internasjonale kontorer er det utpekt compliance-ansvarlige som skal sikre at aktuelt regelverk blir etterlevd. Gjennomføring og oppfølging Group Compliance Officer, GCO, har ansvaret for konsernets overordnede kontroll med og rapportering av compliance-risiko og eventuelle brudd på regelverk som konsernet

59 er underlagt. GCO rapporterer til styret gjennom konsernsjef minimum årlig. Compliance-ansvarlige i forretnings- og støtte områdene rapporterer periodisk om status og eventuelle brudd på regelverk til leder for den respektive enhet. Revisjon Organisering og ansvar Uavhengig og effektiv revisjon skal bidra til hensiktsmessig internkontroll og pålitelighet i den finansielle rapporteringen. Konsernrevisjonen har sin instruks fra holdingstyret, som også godkjenner revisjonens årlige planer og budsjetter. Gjennomføring og oppfølging Som en kvalitetssikring av at styrets forutsetninger etterleves, gjennomfører Konsernrevisjonen uavhengige risikovurderinger og etterprøvinger av konsernets aktiviteter. Resultatene av revisjonsaktivitetene blir rapportert til styrene i relevante selskaper i DnB NOR-konsernet, holdingstyret, revisjonsutvalget og konsernledelsen. Konsernrevisjonens rapporter blir også presentert for kontrollkomiteen og ekstern revisor. Resultatet av finansiell revisjon rapporteres kvartalsvis til revisjons utvalget. Konsernrevisjonen følger opp at nødvendige tiltak blir iverksatt og gjennomført. Styring i DnB NOR 57

60 Kapitalstyring og risikokategorier Basel II og IRB-systemet Basel II-reglene trådte i kraft 1. januar Regelverket om kapitalkrav er et EU-direktiv som samtidig ble innført i Norge gjennom EØS-avtalen. Regelverket medfører at det blir større samsvar mellom hvordan myndighetene setter krav til kapitaldekning i finansinstitusjonene og den metodikken finansinstitusjonene selv benytter når de beregner sitt kapitalbehov. Regelverket er et tredelt system inndelt i såkalte pilarer: 1. minstekrav til kapital, 2. bankenes egenvurdering av risikoprofil og kapitalbehov og 3. krav om offentliggjøring av finansiell informasjon. IRB-systemet i DnB NOR DnB NOR-konsernet har tillatelse til å anvende IRBmetoden (IRB, Internal Ratings Based) for kreditt risiko ved kapitaldekningsberegningene for den delen av porteføljen som er IRB-godkjent. Godkjennelsen innebærer at konsernets egne klassifikasjonssystemer legges til grunn for målingen. Til sammen utgjorde porteføljen som er godkjent for IRB-rapportering, 43 prosent av D nb NORs utlåns volum ved utgangen av Reduksjonen i risikovektet volum er for denne porte føljen 59 prosent, sammenlignet med risikovektet volum rapportert etter Basel I-regelverket. Det kan ikke påregnes en tilsvarende kapitallettelse, ettersom rammeverket også tar hensyn til andre forhold, se omtalen av Pilar 2 under. Bruk av konsernets egne klassifikasjonssystemer for kapitaldekningsrapportering er en del av IRB-systemet, som defineres som de modeller, arbeids- og beslutningsprosesser, kontrollmekanismer, IT-systemer og interne retningslinjer og rutiner som er knyttet til klassifisering og kvantifisering av kredittrisiko. IRB-systemet griper dermed inn i en betydelig del av konsernets virksomhet, også på tvers av forretningsområder og staber. Implementering av IRB-systemet er krevende. Det er gjennomført et betydelig arbeid over mange år for å etablere systemet. Dette kommer i tillegg til konsernets lange og omfattende erfaring med bruk av risikomodeller og -systemer, samt en etablert og god kredittkontroll. Innføring av IRB-systemet har bidratt til bedre kreditt risikostyring gjennom forbedrede oppfølgingssystemer. 58 Styring i DnB NOR Pilar 1 Pilar 1 omhandler minimumkrav til kapitaldekning for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. For kredittrisiko er det etablert en innføringsplan for hvilke porteføljer som skal rapporteres etter IRB-metoden. Per 31. desember 2008 inkluderte IRB-porteføljen lån til små og mellomstore bedrifter og lån med pant i fast eiendom. For 2009 ble det søkt om IRB-godkjennelse for kortkreditter til personkunder i DnB NOR Kort samt en portefølje i DnB NOR Finans som inkluderer leasing og utlån i Norge med unntak for porteføljen fra SkandiaBanken Bilfinans. Når Kredittilsynets godkjennelse foreligger, vil denne porteføljen bli rapportert etter avansert IRB-metode. For 2009 ble det også søkt om adgang til å benytte avansert IRB-metode for kredittrisiko for små og mellomstore bedriftskunder i regionene, i stedet for grunnleggende IRB-metode, som ble benyttet i Søknaden er til behandling hos Kredittilsynet. En godkjennelse vil innebære at bankens modeller for tapsgrad og kreditteksponering, i tillegg til egne klassifikasjonssystemer, vil bli lagt til grunn for rapporteringsformål. For operasjonell risiko rapporterte DnB NOR Bank ASA i 2008 etter sjablongmetoden, mens noen av datterselskap ene brukte basismetoden. Overgang til den mest avanserte rapporteringsmetoden AMA, Advanced Measurement Approaches, vil bli vurdert på et senere tidspunkt. Behandlingen av markedsrisiko er mindre påvirket av overgangen fra Basel I til Basel II. DnB NOR rapporterer markedsrisiko etter standardisert metode. Det forventes en betydelig reduksjon i beregningsgrunnlaget for kapitaldekning ved innføring av IRB-systemet for alle porteføljer. For 2009 kan beregningsgrunnlaget i kapitaldekningsrapporten maksimalt reduseres til 80 prosent av kravene i Basel I, men den faktiske nedgangen vil være bestemt av det målte beregningsgrunnlaget ved årsskiftet. Minstekravet til kapitaldekning er fortsatt åtte prosent av beregningsgrunnlaget, hvor kjernekapitalen skal utgjøre minst halvparten. Det faktiske kapitalbehovet vil være høyere, se beskrivelsen nedenfor vedrørende konsernets egenvurdering i Pilar 2.

61 Rapporteringsmetoder for kapitaldekning per 31. desember Massemarked pant i fast eiendom, DnB NOR Bank og i DnB NOR Boligkreditt x Foretak, små og mellomstore bedrifter i DnB NOR Bank IRB avansert IRB grunnleggende Standard x x x x Massemarked rullerende kreditter, DnB NOR Kort x x x Foretak, leasing og utlån i Norge i DnB NOR Finans eksklusiv porteføljen fra SkandiaBanken Bilfinans x x x Foretak, factoring og store kunder i Norge i DnB NOR Finans samt bilporteføljen i Sverige x x x Foretak, store næringslivskunder i Norge i DnB NOR Bank x x x Foretak, øvrige næringslivskunder i DnB NOR Bank x x x Institusjoner, banker og finansinstitusjoner x x x Massemarked pant i fast eiendom, foretak, øvrige porteføljer, Nordlandsbanken x x x Godkjente unntak: engasjementer med stater, kommuner, egenkapitalposisjoner, verdipapiriseringsposisjoner x x x Midlertidige unntak: DnB NORD, DnB NOR Luxembourg, Monchebank og diverse mindre porteføljer x x x Tabellen over viser tidsplanen for hvilke porteføljeføler som skal rapporteres etter IRB frem til og med De porteføljene som ikke er godkjent som IRB-porteføljer, rapporteres etter standardmetoden. Pilar 2 Pilar 2 stiller krav til at konsernet skal ha en prosess for å vurdere samlet kapitalbehov i forhold til risikoprofil, samt en strategi for å vedlikeholde kapitalnivået. Pilar 2 beskriver også Kredittilsynets vurderingsprosess og oppfølging. DnB NORs risiko- og kapitalvurderingsprosess omfatter konsernet og datterselskap og ender opp med en egenvurdering av kapitalnivået. DnB NORs egenvurdering rapporteres til Kredittilsynet. Egenvurderingen inneholder blant annet en vurdering av kapitalbehov for risikoer x 2010 IRB avansert IRB grunnleggende Standard 2009 IRB avansert Porteføljer/rapporteringsmetode IRB grunnleggende Standard 2008 som ikke dekkes av minstekravet i Pilar 1, kapitalbehov for fremtidig vekst og en samlet vurdering av kapital dekningen. Kredittilsynet utarbeider som ledd i tilsynsprosessen en årlig samlet risikovurdering for konsernet. I vurderingen gis det en tilbakemelding om konsernets kapitalisering. Vurderingen er sentral for hvilken faktisk endring i kapitaliseringskravet overgangen til nytt kapitaldekningsregelverk gir. Pilar 3 Pilar 3 stiller spesifikke krav om offentliggjøring av finansiell informasjon. DnB NORs tilpasninger til og oppfyllelse av kapitalkravforskriften er tilgjengelig på DnB NORs nettside dnbnor.com. Styring i DnB NOR 59

62 Validering Validering (etterprøving) er en sentral del av kvalitets sikringen av IRB-systemet og kan deles opp i kvantitativ og kvalitativ validering. Den kvantitative valideringen etterprøver risikomodellene, mens den kvalitative valideringen etterprøver IRB-systemets utforming og tester om IRB systemet brukes som forutsatt. Styret skal minst én gang i året forelegges en valideringsrapport som skal gi grunnlag for å vurdere om klassifiseringen og kvantifiseringen av konsernets kredittrisiko er forsvarlig. Ansvaret for all validering er tillagt finansdirektør, mens Kredittstyring konsern har det utførende ansvaret for valideringsprosessen. I 2008 mottok Kredittilsynet valideringsrapporter for porteføljene som er IRB-godkjent, og for de porteføljene det er søkt om IRBgodkjenning for. Revisjon Revisjonen skal minst årlig revidere IRB-systemet og bruken av det, herunder etterlevelsen av kapitalkravforskriften. Kapitalstyring Risikokategorier For risikostyringsformål skiller DnB NOR mellom følgende risikokategorier: Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at konsernets motparter eller kunder ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor DnB NOR-konsernet. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på motparter eller kunder, i hovedsak utlån, men også ansvar i henhold til utstedte kreditter, garantier, leasing, factoring, rentebærende verdipapirer, innvilgede, ikke trukkede kreditter samt motpartsrisiko som oppstår gjennom derivater og valutakontrakter. Oppgjørsrisiko, som oppstår i forbindelse med betalingsformidling som et resultat av at ikke alle transaksjonene skjer i realtid, medfører også kredittrisiko. Markedsrisiko oppstår som følge av bankens usikrede transaksjoner og eksponering i valuta-, rente-, råvareog egenkapitalmarkedene. Risikoen er knyttet til resultatvariasjoner som følge av endringer i markedspriser eller -kurser. Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke kan overholde sine betalingsforpliktelser. Risiko i Vital Forsikring ASA består av finansiell risiko og forsikringsrisiko, i tillegg til operasjonell risiko og forretningsrisiko. Finansiell risiko består av kreditt- og markedsrisiko, som er risikoen for at finansavkastningen ikke vil være tilstrekkelig til å dekke forpliktelsene selskapet har i avtalene med kundene. Forsikringsrisikoen er relatert til endringer i fremtidige utbetalinger på grunn av endringer i forventet levealder og uførhet. Operasjonell risiko er risikoen for tap som skyldes svakheter eller feil ved prosesser og systemer, feil begått av ansatte eller eksterne hendelser. Forretningsrisiko er risiko for tap på grunn av endringer i eksterne forhold som markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer. Omdømmerisiko inngår i forretningsrisiko. Risikomåling og risikojustert kapital DnB NOR måler risiko gjennom beregning av risikojustert kapital, som er et uttrykk for beregnet kapitalbehov i forhold til den tapsrisikoen som ulike forretningsaktiviteter medfører. Risikojustert kapital gjør det mulig å sammenligne risiko på tvers av risikoformer og forretningsområder. Statistiske metoder er lagt til grunn for beregning av risikojustert kapital. Beregningen forutsetter likevel bruk av noe skjønn og anslag. DnB NOR beregner risikojustert kapital for følgende risikokategorier: kredittrisiko, markedsrisiko, eierrisiko for Vital, operasjonell risiko og forretningsrisiko. Det oppstår Utvikling i risikojustert kapital Beløp i milliarder kroner Kredittrisiko 31. des des ,2 42,6 Markedsrisiko 4,2 3,6 Eierrisiko for Vital 7,1 8,5 Operasjonell risiko 6,7 5,2 Forretningsrisiko 3,7 2,5 Brutto risikojustert kapital Diversifikasjonseffekt 1) Netto risikojustert kapital Diversifikasjonseffekt i prosent av brutto risikojustert kapital 1) 81,0 62,4 (12,9) (13,6) 68,1 48,8 15,9 21,8 1) Diversifikasjonseffekten gjelder den risikoreduserende effekten konsernet oppnår ved å arbeide innen flere risikoområder som ikke kan påregnes å medføre uventede tap samtidig. 60 Styring i DnB NOR

63 en betydelig diversifikasjons- eller porteføljeeffekt når risikoene vurderes samlet, fordi det er usannsynlig at alle tapshendelser inntreffer samtidig. I en nedgangsperiode vil stort sett de fleste områder bli påvirket negativt av konjunkturen, men det er en diversifiseringseffekt ettersom ikke alle områder blir truffet like hardt. Diversifikasjonseffektene mellom risikokategorier og forretningsområder innebærer at konsernets risikojusterte kapital blir betydelig lavere enn om forretningsområdene hadde vært selvstendige selskaper. Risikojustert kapital for risikokategoriene beregnes hver for seg. Risikojustert kapital beregnes også isolert for alle forretningsområdene. Risikojustert kapital benyttes i lønnsomhetsmåling og som beslutningsstøtte for risikostyring. Gjennomsnittlige tap over en normal konjunktursyklus er en forventet kostnad som i hovedsak skal inndekkes gjennom korrekt prising. Risikojustert kapital skal dekke de uventede tapene. Kvantifiseringen er basert på statistiske sannsynlighetsfordelinger for de ulike risikoformene på bakgrunn av historiske data. Ettersom det er umulig å gardere seg mot alle tap, har DnB NOR fastsatt at risikojustert kapital skal tilsvare 99,97 prosent av mulige tap med en tidshorisont på ett år. Det er et nivå som samsvarer med målsettingen om en AA-gradering for ordinære langsiktige innlån. Policyen innebærer at konsernets kjernekapital som andel av beregningsgrunnlaget skal være minst 8 prosent ved full implementering av IRB-systemet. Ettersom beregningsgrunnlaget påvirkes av konjunkturene, innebærer målsettingen at kjernekapitaldekningen må være vesentlig over 8 prosent i gode økonomiske tider og minst 8 prosent i nedgangstider. Policyen operasjonaliseres ved at konsernets mål er å ha en kjernekapital over 8 prosent innen utgangen av Kapitaliseringspolicyen gjennomgås årlig som ledd i konsernets budsjett- og strategiprosess. Bruk i styring og oppfølging Risikojustert avkastning er en viktig økonomisk styringsparameter i den interne styringen av DnB NOR-konsernet. Risikojustert kapital per forretningsområde gjenspeiler risikoen i virksomheten. Det foretas løpende oppfølging av kapitalavkastningen. Fordeling av risikojustert kapitalbehov i konsernet per 31. desember 2008 Bedriftsmarked og betalingstjenester 58 % Beregnet risikonivå Tabellen nederst på side 60 viser utvikling i risikojustert kapital fra 2007 til Per 31. desember 2008 var risikojustert kapital for konsernet 68 milliarder kroner etter at det er tatt hensyn til diversifikasjonseffekter mellom risikoformer. Det var en økning gjennom året på 19 milliarder kroner, hvor utviklingen i kredittrisiko er en viktig forklaringsfaktor. Kredittveksten i 2008 var høy i første halvår, men ble avdempet mot slutten av året. På grunn av en vesentlig svekkelse av norske kroner i fjerde kvartal økte imidlertid kreditteksponeringen betydelig mot slutten av året. I tillegg økte risikojustert kapital som følge av svekket kredittkvalitet i andre halvår. Vurdering av risiko og kapitalbehov Det er etablert prosesser i DnB NOR for å vurdere kapitalbehovet i forhold til risikoprofil og kvalitet på etablerte risikostyrings- og kontrollsystemer. Utvikling i kapitalnivå er en sentral størrelse som hensyntas i den finansielle langtidsplanleggingen. Styret i DnB NOR ASA vedtok 20. januar 2009 en ny kapitaliseringspolicy for konsernet. Kapitaliseringspolicyen skal sikre at konsernet har en størrelse på egenkapitalen som medfører en effektiv og optimal egenkapitalbruk i forhold til virksomhetens omfang og risikoprofil. DnB NOR skal ha en egenkapital som medfører at konsernet kan oppnå en konkurransedyktig egenkapitalavkastning og ha konkurransedyktige vilkår i innlånsmarkedene. Egenkapitalen skal også sikre at konsernet kan utnytte vekstmuligheter enten organisk eller ved oppkjøp av virksomhet. Personmarked 9 % DnB NOR Markets 10 % Liv og kapitalforvaltning 11 % DnB NORD 10 % Investeringsdivisjonen 2 % Kredittrisiko Kredittrisiko representerer den største risikokategorien for konsernet og relatererer seg til alle fordringer på kunder, i hovedsak utlån. Styring av kredittrisiko Ifølge konsernets kredittpolitikk, som er vedtatt av styrene i DnB NOR ASA og DnB NOR Bank ASA, er det overordnede mål for kredittvirksomheten å ha engasjementsporteføljer med en kvalitet og sammensetning som sikrer konsernets lønnsomhet på kort og lang sikt. Kvaliteten i porteføljen skal være forenlig med DnB NORs mål om en lav risikoprofil. Det foreligger kredittstrategier for alle forretningsområder som yter kreditt. Strategiene er besluttet av styret og revurderes årlig. Kredittfullmaktene er personlige og er størrelsesmessig gradert etter kundens risikoklasse. For større kreditter er det en todelt beslutningsprosess hvor beslutningsfullmakt ligger i forretningsenhetene, mens gyldig bevilgning krever tilslutning fra Kredittstyring konsern. Alle bedriftsmarkedsengasjementer risikoklassifiseres og vurderes årlig. Styring i DnB NOR 61

64 Det er et siktemål å unngå større risikokonsentrasjoner, herunder store engasjementer med enkeltkunder eller kunde grupper og grupper av engasjementer innenfor høyere risikoklasser, bransjer og geografiske områder. Utviklingen i risikokonsentrasjoner følges nøye med hensyn til volum, klasse og allokert risikojustert kapital. Store kunder og kunde grupper følges opp etter risikoklasse og allokert risikojustert kapital. Risikoklassifiseringssystemene anvendes så vel for beslutningsstøtte som for løpende risikoovervåkning og rapportering. Forventet misligholdsfrekvens, forventede tap og allokert risikojustert kapital for enkeltengasjementer og porteføljer inngår som en integrert del av kredittprosessen og oppfølgingen, herunder også oppfølging av kredittstrategi ene. I Personmarked, hvor det er et stort antall kunder, er det et mål at de fleste sakene skal besluttes ved hjelp av automatiserte måle- og beslutningsstøttesystemer. DnB NOR eier 51 prosent av DnB NORD, som har hovedkontor i København og et nettverk av banker og filialer i Baltikum, Polen, Finland og Danmark. DnB NOR ivaretar sitt styringsbehov gjennom direkte deltagelse i styret for DnB NORD og i styrene for de enkelte datterbankene. På tilsvarende måte som i DnB NOR er kredittvirksomheten i DnB NORD regulert gjennom en kredittpolitikk for hele banken. I tillegg er det etablert kredittstrategier for DnB NORDs ulike forretningsområder. Det foreligger detaljerte regler for bruk og overvåking av sikkerhetsstillelser, inklusive retningslinjer for verdsettelse av ulike panteobjekter og av kausjoner. Verdsettelsene er en del av kredittbeslutningen og revurderes ved den årlige gjennomgangen av engasjementene. Det er etablert en rutine for periodisk kontroll av pantesikkerheter. Måling av kredittrisiko Konsernets kredittrisikomodeller gir grunnlag for statistisk baserte beregninger av forventede tap på lengre sikt og risikojustert kapital ut fra en porteføljeberegning. Beregningen er basert på flere sentrale risikoparametre, hvorav de viktigste er FMF, forventet misligholdsfrekvens (PD, probability of default), FEM, forventet engasjement ved mislighold (EAD, exposure at default), samt TGM, tap gitt mislighold (LGD, loss given default). Beregning av risikoparametre er basert på statistiske modeller. Data og analytiske verktøy er en integrert del av risikostyringen, og DnB NOR-konsernet har lang erfaring med klassifikasjonssystemer som støtte for kredittvurdering og kredittoppfølging. Klassifikasjonsmodellene for lån sikret med pant i fast eiendom og lån til norske små og mellomstore bedrifter er godkjent av Kredittilsynet og tilfredsstiller kravene til IRB-modeller. Storkundeengasjementene vil i løpet av 2009 klassifiseres ved bruk av reviderte modeller som søkes IRB-godkjent. 62 Styring i DnB NOR Forventet misligholdsfrekvens brukes som mål på kvalitet. Motparten, det vil si kunden, blir klassifisert i risikoklasse ut fra sannsynlighet for mislighold. Det er ti risikoklasser. I tillegg plasseres nedskrevne, ikke misligholdte engasjementer og misligholdte engasjementer for rapporteringsformål i henholdsvis klasse 11 og 12. Risikoklassene er definert ut fra skalaene som benyttes av internasjonale ratingselskaper. I tilfeller hvor ekstern rating foreligger, kan slik rating hensyntas ved klassifisering av enkelt engasjementer. Klassifisering av risiko tilknyttet land og institusjoner foretas med grunnlag i vurderinger fra eksterne ratingselskaper. DnB NORs modeller for risikoklassifisering av enkeltkunder er under kontinuerlig forbedring og etterprøving. Modellene er tilpasset bransjer og segmenter og oppdateres jevnlig for å sikre at faktorene i modellene til enhver tid har høy forklaringskraft, basert på vesentlige risikodrivere for de enkelte parametre som inngår i modellene. IRBmodellene implementeres etter hvert som de blir godkjent av Kredittilsynet. Forventet engasjement ved mislighold er en beregnet størrelse hvor trukket engasjement eller utlån og en andel av bevilgede, utrukne rammer inngår. Tap gitt mislighold angir hvor mye konsernet forventer å tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Modellene tar hensyn til sikkerhetene kunden har stilt og andre relevante faktorer. Modellenes beregninger av forventet misligholdsfrekvens skal vise sannsynlighet for mislighold som et gjennomsnitt for en konjunktursyklus. Imidlertid er ingen modeller helt konjunkturnøytrale. Derfor benyttes stresstesting for å vurdere økte krav til konsernets kapital i en lavkonjunktur. Stresstestene skal identifisere mulige fremtidige endringer i økonomiske forhold som kan ha negativ effekt på konsern ets kreditteksponeringer og evnen til å tåle slike endringer. Slike vurderinger inngår i konsernets risiko- og kapitalvurderingsprosess for å fastsette riktig kapitalnivå. Utvikling i kredittrisiko i 2008 Det var en betydelig økning i konsernets samlede kreditteksponering gjennom Veksten var spesielt kraftig i Bedriftsmarked og betalingstjenester og i DnB NORD. Kredittkvaliteten ble svekket i andre halvår på grunn av det sterke omslaget i verdensøkonomien. I løpet av året ble det arrangert syndikater for et et samlet volum på ca. 69 milliarder kroner. Av dette volumet er 30 milliarder kroner syndikert til andre banker, slik at DnB NOR sitter igjen med om lag 39 milliarder. Aktiviteten har vært særlig stor innenfor lån til shipping, offshore og maritim logistikk, hvor DnB NOR er en av verdens største tilretteleggere. Syndikeringsmarkedet var preget av den internasjonale finansuroen, og utover året stoppet aktiviteten nærmest opp.

65 Risikoeksponering (Value-at-Risk) Beløp i tusen kroner Valutarisiko Renterisiko Aksjerisiko Diversifikasjonseffekter 2) Totalt 1) 31. des Faktisk (32 430) Gjennomsnitt (11 618) Maksimum Minimum ) Value-at-Risk forteller hva som, med en sannsynlighet på 99 prosent, vil være det maksimale tap posisjonene innen tradingaktivitetene vil kunne gi fra en dag til den neste. 2) Diversifikasjonseffektene gjelder kun valuta- og renterisiko. Markedsrisiko Samlet sett representerer markedsrisiko en mindre del av konsernets risiko. Markedsrisiko oppstår som følge av handelsaktiviteter, bankvirksomhetens langsiktige investeringer i egenkapitalinstrumenter og kundeutlån og -innskudd. For sistnevnte er blant annet ulike rentebind ingstider for eiendeler og gjeld og valutaeksponering en kilde til markedsrisiko. Markedsrisiko i handelsporteføljen oppstår gjennom handelsaktiviteter i rente-, valuta-, råvare- og egenkapitalmarkedet. Risikoen kommer dels fra kunderettede aktiviteter, men det er også tilrettelagt for en moderat risikotagning i egenhandel med valuta og finansielle instrumenter. Posisjoner som oppstår, vil være generert av handel i balanseprodukter som obligasjoner og sertifikater samt finansielle derivater som rentebytteavtaler, opsjoner, terminer og fremtidige renteavtaler. Sikring av posisjoner i handelsporteføljen gjøres med slike instrumenter. Markedsrisiko som oppstår i Vital Forsikring ASA, er behandlet som eierrisiko for DnB NOR ASA. Styring av markedsrisiko Ansvaret for alle DnB NOR Bank-konsernets handelsakti viteter, med unntak av DnB NORD, tilligger DnB NOR Markets. Rammer for markedsrisiko gjennomgås minst årlig og fastsettes av bankens styre. Det er et hovedprinsipp at summen av tildelte rammer på lavere nivåer ikke skal overstige rammen på et høyere nivå. Rammene for valuta-, egenkapital- og råvarerisiko er fastsatt som nominelle posisjonsbeløp, mens rammene for renterisiko er fastsatt som verdiendring ved en renteendring på ett basispunkt. I tillegg er det definert sensitivitetsrammer for opsjoner. En egen enhet som er uavhengig av meglerne, kontrollerer daglig posisjoner og sammenholder disse med rammer og resultater. Treasuryfunksjonen i DnB NOR Bank-konsernet håndterer bankvirksomhetens renterisiko. Tilsvarende som for handelsaktivitetene vurderes rammene av bankens styre en gang hvert år. Prinsipper, metoder, rammestruktur og oppfølging følger også samme retningslinjer som handelsvirksomheten, med blant annet daglig måling av renterisiko. Rente- og valutarisiko i bankkonsernet er sentralisert ved at alle enheter i bankkonsernet, med unntak av DnB NORD og DnB NOR Monchebank, må avdekke sine posisjoner mot treasuryfunksjonen. DnB NORD og DnB NOR Monchebank har egne risikorammer. På denne måten sikres kvalitet og oversiktlighet i posisjonstagning både lokalt og i konsernet som helhet. Ansvaret for oppfølging og forvaltning av konsernets investeringsportefølje i egenkapitalinstrumenter er tillagt Investeringsdivisjonen, som inngår i stabsområdet Konsern finans og risikostyring, KFR. Rammer for egenkapitalinstrumenter fastsettes av styret i DnB NOR Bank ASA. Måling av markedsrisiko Markedsrisiko måles i form av risikojustert kapital. I tillegg benyttes stresscenarier, sensitivitetstester samt daglige Value-at-Risk -beregninger til operativ styring og kontroll i DnB NOR Markets. Utvikling i markedsrisiko i 2008 Risikojustert kapital for markedsrisiko økte fra 3,6 milliarder kroner ved utgangen av 2007 til 4,2 milliarder ved utgangen av 2008, i stor grad som følge av høyere eksponering i egenkapitalinstrumenter. Renterisikoen i DnB NOR Bankkonsernet eksklusive DnB NORD ved årsskiftet tilsvarte 2,8 millioner kroner i redusert verdi ved et parallelt skift i rentekurven på ett basispunkt i ugunstig retning i alle valutaer. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke kan overholde sine betalingsforpliktelser. Ut fra et bredere perspektiv kan likviditet defineres som konsernets evne til å finansiere økninger i eiendelene og innfri sine forpliktelser etter hvert som finansieringsbehovet øker. Styring av likviditetsrisiko Treasury-funksjonen er ansvarlig for den operasjonelle likviditetsstyringen. IR/kapitalanskaffelse har ansvar for Styring i DnB NOR 63

66 prinsipper og rammer for likviditetsstyringen samt for å skaffe til veie langsiktig innlåning. Enheten inngår i KFR. DnB NOR Bank-konsernet styrer sin likviditet samlet ved at DnB NOR Bank ASA har ansvar for finansieringen av datterselskaper som Nordlandsbanken og DnB NOR Finans samt filialer og datterbanker i utlandet. DnB NORD finansieres med en andel som tilsvarer DnB NOR-konsernets eierandel i banken. Likviditetsstyring i DnB NOR innebærer opprettholdelse av en bred innskuddsbase fra så vel person- som bedriftskunder samt en diversifisert finansiering av virksomheten for øvrig. Som ledd i dette er det etablert låneprogrammer i ulike markeder. DnB NOR har et sertifikatprogram i USA på 14 milliarder amerikanske dollar og et sertifikatprogram i Europa på 10 milliarder euro. De kortsiktige finansieringskildene ble i 2008 ytterligere diversifisert gjennom etablering av et såkalt Yankee CD program der lånesertifikater utstedes av DnB NORs filial i New York. Banken har også et European Medium Term Note-program på 35 milliarder euro samt et program på 8 milliarder amerikanske dollar for langsiktig opplåning i USA. Et viktig instrument for langsiktig opplåning er dessuten utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. Obligasjonene utstedes av bankens datterselskap DnB NOR Boligkreditt AS, hvor investorene gis sikkerhet i selskapets portefølje av boliglån. Gjennom finansuroen har dette vist seg som et mer robust og betydelig rimeligere innlånsinstrument enn ordinære obligasjonslån. I årene fremover vil DnB NOR derfor ta sikte på å dekke en stor andel av det langsiktige innlåningsbehovet gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. Som ledd i den løpende likviditetsstyringen har DnB NOR Bank behov for å disponere en beholdning av verdipapirer som kan benyttes på flere måter for å regulere konsernets behov for likviditet og som grunnlag for sikkerhetsstillelser for virksomhet i forskjellige land. Verdipapirene benyttes blant annet som sikkerhet for kortsiktige og langsiktige lån i en rekke sentralbanker og er grunnlag for likviditetsbuffere for oppfyllelse av regulatoriske krav. Banken har valgt å dekke behovet for likvide verdipapirer ved å investere i internasjonale obligasjoner av beste kvalitet. Ved utgangen av desember 2008 utgjorde likviditetsporteføljen i DnB NOR Markets 102 milliarder kroner, hvorav 99 prosent representerte verdipapirer med AAA-rating. Kun to verdipapirer har lavere rating enn AA, og disse utgjør 0,1 prosent av porteføljen. DnB NOR vektlegger å ha gode relasjoner til et stort antall internasjonale banker og å gjøre konsernet kjent i de internasjonale kapitalmarkedene. Måling av likviditetsrisiko Likviditetsrisiko blir styrt og målt ved hjelp av flere måle metoder. Styret har etablert rammer som legger begrensninger på bankens kortsiktige likviditetsforfall innenfor 64 Styring i DnB NOR ulike tidsperioder. I tillegg er det etablert rammer for strukturell likviditetsrisiko som blant annet innebærer at minimum 90 prosent av utlån til publikum skal finansieres ved innskudd fra kunder, langsiktige innlån og ansvarlig kapital. Likviditetsrisikostyringen inkluderer også stresstester der man simulerer likviditetseffekten av at bankens internasjonale kredittrating svekkes som følge av en eller flere negative hendelser. Resultatet av slike stresstester inngår i informasjonsgrunnlaget for bankkonsernets beredskapsplan for likviditetsstyring under en finansiell krise. Utvikling i likviditetsrisiko i 2008 Til tross for at året var preget av betydelig uro i de internasjonale finansmarkedene ble det i løpet av 2008 tatt opp langsiktige innlån tilsvarende 170 milliarder kroner, for en stor del i utenlandsk valuta. Av dette utgjorde ansvarlig lånekapital 8 milliarder kroner. Etter at Lehman Brothers søkte om konkursbeskyttelse 15. september ble finansuroen intensivert, og det var perioder da penge- og kapitalmarkedene sluttet å fungere. Etter koordinerte og svært omfattende offentlige tiltak internasjonalt, blant annet i form av garanti for interbanklån innen Euro-sonen, kapitalinnskudd i banker i Europa og USA, senking av sentralbankrenter samt ordninger som sikrer bankene tilgang på langsiktig likviditet, ble det en gradvis forbedring i pengemarkedene mot slutten av året. Et annet viktig tiltak var at amerikanske myndigheter før årsskiftet etablerte Money Market Investor Funding Facility, MMIFF. Fasiliteten er satt opp av Federal Reserve Bank of New York, FED, med hensikt å støtte likviditeten i pengemarkedet ved å gi pengemarkedsfond i USA en utvidet mulighet til å selge sine investeringer. DnB NOR var for øvrig med på listen over godkjente papirer under denne ordningen. Norske myndigheter innførte i fjerde kvartal en ordning for å tilføre langsiktig finansiering ved at staten bytter statspapirer mot obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av bankene og med sikkerhet i boliglån. Foruten tilførsel av likviditet i norske kroner og utenlandsk valuta, besto tiltakene av to-års F-lån rettet mot mindre banker og lemping av kravene til bankenes sikkerhetsstillelse for å kunne låne i Norges Bank. På bakgrunn av den betydelige opplåningen samt tiltak iverksatt av myndighetene, kan DnB NORs likviditetssituasjon ved utgangen av 2008 betegnes som god. Som følge av høyere kredittmarginer i finansmarkedene har imidlertid kostnadene knyttet til kapitalmarkedsinnlåningen økt. Gjennomsnittlig restløpetid på porteføljen av senior obligasjonsgjeld var ved årsskiftet 2,7 år, en økning fra 2,4 år ett år tidligere. DnB NOR tilstreber en god og jevn forfallsstruktur for innlån over den kommende femårs perioden.

67 Risiko i Vital Forsikring ASA livsforsikring For DnB NOR-konsernet betraktes risiko i Vital Forsikring ASA ut fra et eierperspektiv og måles som eierrisiko for Vital. Risiko i livsforsikringsselskap består av finansiell risiko, forsikringsrisiko, operasjonell risiko og forretningsrisiko. De to førstnevnte er spesielle i livsforsikring. Finansiell risiko består av kreditt- og markedsrisiko, som er risikoen for at finansavkastningen ikke vil være tilstrekkelig til å dekke forpliktelsene selskapet har i avtalene med kundene. Forsik ringsrisiko er relatert til endringer i fremtidige utbetalinger for økt levealder og uførhet. Rammevilkårene for livsforsikring i Norge innebærer at Vital bærer risikoen for å oppfylle de forpliktelser selskapet har i avtalene med kundene. Finansavkastningen må være stor nok til å møte den garanterte årlige avkastningen som selskapet har forpliktet seg til overfor kundene. I motsatt fall må den manglende avkastningen dekkes ved bruk av tilleggsavsetninger, som er en bufferkapital bygd opp gjennom tidligere års overskudd, eller ved at den manglende avkastningen belastes egenkapitalen. Styring av livsforsikringsrisiko Styring av Vitals risiko inngår som en del av selskapets strategi, som er vedtatt av Vitals styre. Risikosituasjonen i Vital blir sett i sammenheng med konsernets samlede risikoprofil gjennom jevnlig behandling i konsernets balansestyringsutvalg, ALCO. Vitals administrerende direktør og styre skal bidra til en hensiktsmessig koordinering mellom Vitals risikostyring og strategi og konsernets risikoprofil. Rammene for finansiell risiko fastsettes årlig av styret som nominelle beløp. For å ivareta hensynet til minimum diversifisering er det fastsatt rammer for hver aktivaklasse. I tillegg er det fastsatt rammer for konsentrasjonsrisiko mot en enkelt utsteder. Det er utarbeidet egne rammer for derivater. Vitals enhet for risikoanalyse og kontroll overvåker og følger opp rammer og retningslinjer. Styring av markedsrisiko ivaretas gjennom løpende tilpasning av porteføljen til selskapets kapital utover minstekrav til kapital fastsatt av Kredittilsynet. Analyser viser at dette vil bedre den risikojusterte avkastningen over tid. Sannsynligheten for et svært negativt utfall er redusert, samtidig som mulighetene for å delta i en oppgang i aksjemarkedene er gode. Kapitalforvaltningsstrategien har som mål å redusere variabilitet i inntjeningen. Måling av livsforsikringsrisiko I Vital har man utarbeidet en stresstest som inngår i målingen av selskapets risikotoleranse. Resultatet fra stresstesten er målt mot selskapets kapital utover minstekravet til kapital. Resultatet benyttes som grunnlag for risikomåling og fastsettelse av risikorammer i kapitalforvaltningen. Utvikling i livsforsikringsrisiko i 2008 Ved utgangen av 2008 var den gjennomsnittlige garanterte årlige avkastningen 3,5 prosent. Rentenivået på 10-års norske statsobligasjoner ble redusert fra 4,7 prosent ved utgangen av 2007 til 3,8 prosent ved årsslutt Det medførte at den samlede langsiktige finansielle risikoen i Vital økte noe. DnB NOR-konsernets risikojusterte kapital for eierrisiko knyttet til Vital var på 7,1 milliarder kroner ved utgangen av 2008, sammenlignet med 8,5 milliarder ved utgangen av En betydelig reduksjon i eksponeringen mot aksjemarkedet bidro til en reduksjon i risikojustert kapital. Anvendelse av kursreguleringsfond og tilleggsavsetninger i 2008 reduserte selskapets bufferkapital og risikoevne. Eierrisiko i Vital følges opp kvartalsvis. DnB NOR-konsernet allokerer 7,1 milliarder kroner for eierrisiko tilknyttet Vital, mens operasjonell risiko og forretningsrisiko utgjør henholdsvis 1,3 og 0,7 milliarder. Endringer i rammebetingelser Tariffen for individuell pensjon ble endret i 2008 for å reflektere lengre forventet levealder. Dette skaper et behov for å øke de forsikringsmessige avsetningene for individuell pensjon med i størrelsesorden 2,0 milliarder kroner. Bransjen er i dialog med myndighetene om hvordan denne oppreserveringen skal gjennomføres. Nye virksomhetsregler ble innført for livsforsikringsselskaper i Norge 1. januar Hovedhensikten med de nye virksomhetsreglene var å skille mellom kundenes og selskapets midler og å skape en klarere fordeling av risiko mellom kundenes og selskapets midler. Endringen medførte blant annet at buffere og forvaltning i større grad fordeles per kunde. Samtidig ble prisingen mer transparent, blant annet skal rentegarantien på kollektivporteføl jen og nye individuelle kontrakter, om lag halvparten av porteføljen, forhåndsprises. I sum innebar omleggingen en noe lavere risiko for DnB NOR-konsernet. Operasjonell risiko Operasjonell risiko er en konsekvens av DnB NORs virksomhet. Feil kan begås av ansatte, det kan fore komme svakheter i produkter, prosesser eller systemer, og DnB NOR kan påføres tap utenfra gjennom bedragerier, brann eller annet. Styring av operasjonell risiko Styret har fastsatt rammene for styringen av konsernets operasjonelle risiko. Operasjonell risiko skal være lav, og det er lagt klare føringer for både ansvar, organisering og arbeidsmetodikk i styringen av denne risikoen. Fundamentet er et entydig krav til alle ledere om å ha solid kunnskap om operasjonell risiko innenfor eget ansvarsområde. Dette sikres gjennom fortløpende risikovurderinger både av den løpende drift, av alle vesentlige endringer i virksomheten og av spesielt kritiske funksjoner. Når Styring i DnB NOR 65

68 vurderingene påviser behov for forbedringstiltak, blir disse fulgt opp spesielt. Inntrufne tapshendelser registreres i et hendelsesregister og utgjør en viktig erfaringsbase for operasjonell risiko. ta hensyn til DnB NORs risikotoleranse. Det er etablert en intern fordelingsnøkkel for risikojustert kapital som i større grad avspeiler forskjeller i det reelle risikobildet mellom de enkelte forretningsområdene. For å begrense konsekvensene av alvorlige hendelser, driftsstans etc. er det utarbeidet omfattende krise-, beredskaps- og kontinuitetsplaner. Disse blir jevnlig testet og oppdatert. Konsernet deltar i et forskningsprosjekt ved Universitetet i Stavanger som tar sikte på å utvikle en kapitalberegningsmodell for den norske finansnæringen som kan benyttes i den mer avanserte rapporteringsmetoden Advanced Measurement Approaches, AMA. I alle forretningsområdene er det etablert miljøer som skal støtte ledelsen i styringen av operasjonell risiko. Disse kontrollerer og rapporterer de risikoer som er identifisert, og bidrar til å forebygge tapstilfeller og utbedre områdets risikobilde. Funksjonen inngår i de respektive stabsmiljøer i områdene for å sikre uavhengighet i forhold til forretningsdriften. Arbeidet omfatter også tilrettelegging for å påse at virksomheten er i samsvar med alle lover og regler, compliance. All rapportering fra disse miljøene skjer todelt, både gjennom egen linjeorganisasjon og gjennom konsernets sentrale risikomiljø. Det sentrale arbeidet med styring av operasjonell risiko er organisert i en egen enhet innenfor stabsområdet KFR, mens konsernets sentrale compliancefunksjon inngår i Konsernjuridisk, som er en del av samme stabsområde. Styret holdes oppdatert på status for operasjonell risiko gjennom konsernets kvartalsvise risikorapport, ved løpende rapportering etter behov, samt gjennom en årlig, omfattende rapport som oppsummerer konserndirektørenes egne risikovurderinger. I tillegg til en presentasjon av de mest vesentlige risikoer med tilhørende forbedringstiltak, inneholder rapporten også en detaljert egenevaluering av status for de enkelte områdenes løpende styring og kontroll. Evalueringen inngår også i en beregning som påvirker risikojustert kapital for forretningsområdene. Implementeringen av konsernets felles kvalitetssystem, KRAFT, pågikk også gjennom KRAFT bygger på et prosessorientert databaseverktøy og gir en strukturert dokumentasjon av konsernets arbeidsprosesser og styring. KRAFT vil være et effektivt redskap i både kvalitets- og risikostyringen samt i det løpende effektiviserings- og for bedringsarbeidet i konsernet. Konsernet har et bredt anlagt forsikringsprogram som vil fange opp vesentlige deler av tapene ved større katastrofer som branner, alvorlig driftsstans, kriminelle anslag og lignende. Dekning av tap etter alvorlige erstatningssøksmål inngår også. Forsikringsprogrammene er meget kostnadseffektive og tar primært sikte på dekke større tapshendelser. Egenandelsrisikoen blir ivaretatt gjennom konsernets eget egenforsikringsselskap, captive, DnB NOR Reinsurance SA. Måling av operasjonell risiko Beregning av risikojustert kapital for operasjonell risiko tar utgangspunkt i eksterne kapitalkrav, men oppjusteres for å 66 Styring i DnB NOR Utvikling i operasjonell risiko i 2008 I 2008 ble det totalt registrert 530 operasjonelle tapshendel ser, med et samlet tap for konsernet på i underkant av 190 millioner kroner. Halvparten av disse hendelsene er karakterisert som prosess- og rutinefeil i tilknytning til konsernets produkter og tjenester. Gjennom 2008 ble stabiliteten i driften av konsernets IT-systemer vesentlig bedret. Ved utgangen av 2008 ble risikojusert kapital for operasjonell risiko beregnet til 6,7 milliarder kroner. I perioden lå de årlige tapskostnadene under 5 prosent av risikojustert kapital. Tapstallene viser således at DnB NOR har lav operasjonell risiko. Finans uroen og den sterke nedgangen i verdensøkonomien har likevel vist at svakheter i organisasjonen lettere kommer til overflaten i nedgangstider. Det har vært stor oppmerksomhet i media vedrørende salg av sammensatte spareprodukter med lånefinansiering. Banklagenemnda har i den sammenheng avgitt en uttalelse som gikk i disfavør av DnB NOR. På grunn av sakens prinsipp ielle betydning, ønsker DnB NOR å få avgjort saken etter en normal og grundig prøving i det ordinære rettsapparatet. Forretningsrisiko Uventede endringer i inntekter eller kostnader knyttet til eksterne faktorer medfører forretningsrisiko. Årsakene til forretningsrisiko kan være konkurranseforhold som fører til reduserte volumer og prispress, eller reguleringer som reduserer lønnsomheten gjennom enten bortfall av inn tekter eller økte kostnader. Tapene oppstår dersom konsern et ikke makter å tilpasse seg slike endringer. Endringer i omdømme kan være en konsekvens av andre risikoformer, men behandles i DnB NOR som forretnings risiko. Et svekket omdømme kan ramme alle forretnings områder, uavhengig av hvor i konsernet, eller finansbransjen for øvrig, den opprinnelige hendelsen oppsto. Styring av forretningsrisiko God strategisk planlegging er det viktigste verktøyet for å redusere forretningsrisikoen. Forretningsrisiko påvirkes også positivt gjennom at konsernet har et aktivt forhold til samfunnsansvar og det etiske regelverket for de ansatte.

69 Måling av forretningsrisiko Beregningen av risikojustert kapital for forretningsrisiko er basert på estimerte svingninger i inntekter og kostnader justert for effekter som kan knyttes til andre risikoformer. I tillegg til beregningene av risikojustert kapital er også overvåkning av medieomtale og markedsandeler en del av risikomålingen for forretningsrisiko. Forretningsrisiko i 2008 Risikojustert kapital for forretningsrisiko utgjorde 3,7 milliarder kroner ved utgangen av Styring i DnB NOR 67

70 DnB NOR-aksjen Som følge av uroen i finansmarkedene i 2008 ble det et svakt år for aksjemarkedene gene relt, og finansaksjer var ikke noe unntak. Morgan Stanleys MSCI European Financial Sector Indices falt med 60 prosent, og DJ Euro Stoxx TMI Financials falt med 59 prosent. Justert for utbytte falt DnB NOR-aksjen med 62 prosent i løpet av Dette var noe svakere enn et uvektet gjennomsnitt av nordiske konkurrenter, som falt med 56 prosent. DnB NOR hadde en markedsverdi på 36 milliarder kroner ved utgangen av 2008 og er femte største selskap notert på Oslo Børs. Ved utgangen av 2008 hadde DnB NOR 1 332,7 millioner aksjer fordelt på ca aksjonærer. DnB NOR-aksjen følges aktivt av 16 nordiske og 11 internasjonale meglerhus. Det er i DnB NORs interesse at det publiseres aksjeanalyser av høy kvalitet. DnB NOR legger stor vekt på å gi relevant, fullstendig og kvalitetssikret informasjon og på at alle analytikere, uansett hvilken vurdering de har av DnB NORaksjen, til enhver tid blir behandlet likt. Oversikt over analytikere som følger DnB NOR, ligger på dnbnor.com. Daglig kontakt med investorer og analytikere håndteres av divisjonen Investor Relations. For omtale av aksjonær- og utbyttepolitikk, se Eierstyring og selskapsledelse. Avkastning og omsetning DnB NOR-aksjen falt med 67,5 prosent i løpet av Inkludert utbytte ble totalavkastningen 1) minus 62 prosent. Styret foreslår at det ikke utbetales utbytte for Omsetningen i kroner for aksjene på Oslo Børs ble milliarder kroner i 2008, en reduksjon på 22 prosent i forhold til året før. Antall transaksjoner var 13,3 millioner, en økning på 56 prosent. DnB NOR-aksjen hadde et gjennomsnittlig omsetningsvolum på rundt 6,2 millioner aksjer per dag i 2008 (tabell 2), som utgjorde om lag 4 prosent av den samlede omsetningen på Oslo Børs. Ved inngangen til 2009 er DnB NOR-aksjen vektet i alle relevante indekser på Oslo Børs. I hoved-, total-, OBX- og fondsindeksen er vektene henholdsvis 4,8, 3,8, 5,3 og 4,5 prosent. DnB NOR er også representert i internasjonale indekser, men med en relativt lav vekt. Det er mulig å handle standardiserte derivatkontrakter for DnB NORaksjen, og det ble handlet DnB NOR-derivater på Oslo Børs på 231 av 252 handledager i Det ble omsatt kontrakter til en verdi av 117 millioner kroner. Utviklingen i aksjekurs i desember 2007 = 100 DnB NOR Handelsbanken Lokal valuta 120 Danske Bank Nordea SEB Swedbank ) Totalavkastning er definert som sluttkurs 2008 minus sluttkurs 2007, justert for utbytte utbetalt i 2008 og dividert på sluttkurs Styring i DnB NOR

71 Tabell 1: Totalavkastning per 31. desember 2008 Siste år Siste to år Siste tre år (62,0) (36,7) (18,5) (55,9) (35,9) (19,7) I kroner hvis ikke annet er oppgitt Totalavkastning p.a. (%) DnB NOR Nordisk gjennomsnitt 1) 1) Uvektet gjennomsnitt av Danske Bank, Swedbank, Nordea, SEB og Handelsbanken. Tabell 2: DnB NOR-aksjen i 2006, 2007 og 2008 Høyeste sluttkurs 84,00 94,70 91,50 Laveste sluttkurs 22,00 75,00 72,00 Sluttkurs per 31. desember 27,00 83,00 88, ,75 83,50 89,00 Markedsverdi per 31. desember (millioner kroner) Ligningsverdi per 1. januar året etter Utbytte for regnskapsåret 1) Antall omsatt per år (i 1 000) Antall omsatt i gjennomsnitt per dag (i 1 000) Omsatt per år (millioner kroner) Omsetningshastighet (%) 1) Forslag for ,00 4,50 4, Tabell 3: Største aksjonærer per 31. desember 2008 Prosentandel Aksjekapital og aksjonærsammensetning Ved utgangen av 2008 var aksjekapitalen millioner kroner fordelt på 1 332,7 millioner aksjer. DnB NOR har ca private og institusjonelle aksjonærer, der de største er staten v/nærings- og handelsdepartementet og Sparebankstiftelsen DnB NOR. For omtale av statens eierskap se Eierstyring og selskapsledelse, avsnitt Likebehandling av aksjonærer. Sparebankstiftelsens formål er å være langsiktig eier i DnB NOR og å understøtte DnB NOR i selskapets videre føring av sparebanktradisjoner. Stiftelsen kan benytte deler av sitt årlige overskudd til bidrag til allmennyttige formål. Stiftelsens øverste organ er en generalforsamling valgt blant bankens innskytere og av fylkesting i Østlandsområdet. Generalforsamlingen har valgt et styre på seks medlemmer. Staten v/nærings- og handelsdepartementet Sparebankstiftelsen DnB NOR Folketrygdfondet Capital Research/Capital International Barclays Global Investors Jupiter Asset Management DnB NOR Funds People's Bank of China Putnam Orkla ASA State of New Jersey Com Pension Fund Blackrock Funds Canada Life Funds Dexia Bank Neuberger Berman Deutsche Bank AG/DWS Investments State Street Global Advisors Inv. Danske Invest Frank Mohn AS L&G Legal and General Funds Øvrige aksjonærer Totalt Styring i DnB NOR 34,0 11,4 3,0 2,0 1,9 1,6 1,0 1,0 0,9 0,7 0,6 0,6 0,6 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,4 37,2 100,0 69

72 Eierandel fordelt på type investor Aksjonærer fordelt etter antall aksjer og eierandel per 31. desember 2008 per 31. desember 2008 Eierandel i prosent Antall aksjonærer Staten v/nærings- og handelsdepartementet 34,0 % Sparebankstiftelsen DnB NOR 11,4 % 63,3 % Andre norske 14,7 % Amerikanske 15,3 % Britiske 11,4 % Luxembourg og Tyskland 3,8 % 22,4 % 10,7 % Andre utenlandske 9,3 % 2,5 % 1,1 % Norske investorer utgjør: 60 % Utenlandske investorer utgjør: 40 % aksjer aksjer aksjer aksjer > 10 mill. aksjer Tabell 4: Antall aksjer 2006, 2007 og 2008 Antall aksjer Aksjer kansellert Emisjon (tegningsretter) Konverteringer Utestående per 1. januar Utestående per 31. desember Beholdning av egne aksjer Utestående per 31. desember inkl. beholdning av egne aksjer Antall tegningsretter utestående per 31. desember Utestående ved full utvanning Rating DnB NOR Bank ASA blir kredittvurdert av ratingselskapene Moody s Investors Service, Standard & Poor s og Dominion Bond Rating Service. Tabell 5: Kredittrating (DnB NOR Bank ASAs kredittverdighet er uthevet) Standard & Poor s Kortsiktig Standard & Poor s Langsiktig Moody s Kortsiktig Moody s Langsiktig Dominion Bond Rating Service Kortsiktig Dominion Bond Rating Service Langsiktig A-1+ AAA P-1 Aaa R-1 (high) AAA A-1 AA+ P-2 Aa1 R-1 (middle) AA (high) A-2 AA P-3 Aa2 R-1 (low) AA A-3 AA- Not prime Aa3 R-2 (high) AA (low) B A+ A1 R-2 (middle) A (high) C A A2 R-2 (low) A A- A3 R-3 A (low) BBB+ Baa1 R-4 BBB (high) Moody s justerte i november 2008 utsiktene for DnB NORs langsiktige rating Aa1 til negativ. Standard & Poor s justerte i januar 2009 utsiktene for DnB NORs langsiktige rating AA- til negativ. 70 Styring i DnB NOR

73 Aksjonærbeskatning Selskapsaksjonærer I 2004 ble fritaksmetoden innført for selskapsaksjonærer ved beskatning av aksjeinntekter. Det ble innført en ny regel fra 7. oktober 2008 som innebærer at 3 prosent av de aksjeinntekter som er fritatt for skatteplikt etter fritaksmetoden, likevel skal anses som skattepliktig inntekt, slik at 0,84 prosent av slike inntekter vil være skattepliktige. Ved beregningen av den skattepliktige inntekten på 3 pro sent vil samlede gevinster som omfattes av fritaksmetoden for inntektsåret 2008, bli avregnet mot samlede tap fra og med 7. oktober Utbytte og gevinst på aksjer mottatt forut for 7. oktober 2008 vil fortsatt være skattefrie for inntektsåret Utenlandske selskaper innenfor EØS som tilsvarer norske selskaper etter skattelovens 2-38, og som derfor er omfattet av fritaksmetoden, vil ikke være omfattet av de nye reglene. Tap ved realisasjon av aksjer vil fortsatt ikke være fradragsberettiget. Personlige norske skatteytere Fra og med 2006 ble aksjonærmodellen innført for personlige skattytere ved beskatning av aksjeinntekter. Aksjonærmodellen innebærer at utbytte på aksjer og gevinst ved salg av aksjer skal beskattes med 28 prosent ut over et skjermet beløp, med tilsvarende fradragsrett for tap. Hele aksjeinntekten skal dermed ikke tas til beskatning. Grunnlaget for beskatning er mottatt utbytte sammen med eventuell gevinst ved realisasjon av aksjen fratrukket et beløp som er skjermet for skatt, kalt skjermingsfradraget. Det skjermede beløpet skal tilsvare avkastningen på en alternativ risikofri plassering av kapitalen. Skjermings fradraget fremkommer ved å beregne et skjermings grunnlag som multipliseres med en skjermingsrente. Skjermingsgrunnlaget skal i utgangspunktet settes til det beløp aksjonæren har betalt for aksjen, tillagt eventuelle kostnader ved anskaffelse av aksjen. Videre skal eventuelt ubenyttet fremført skjermingsfradrag fra foregående år tillegges. For aksjer som ble ervervet før 1. januar 2006, skal RISK i eiertiden opp- eller nedregulere skjermingsgrunnlaget. Skjermingsgrunnlaget skal beregnes individuelt for den enkelte aksje. Dette kan medføre at skjermingsfradraget kan være ulikt for aksjer i samme aksjeklasse som er eiet av samme aksjonær, dersom disse er ervervet på ulike tidspunkter og til forskjellig verdi. Ved salg av aksjer er det FIFO-prinsippet som gjelder, som betyr at de først ervervede aksjene selges først (First In First Out). Skjermingsrenten skal gjenspeile avkastningen på en alternativ risikofri plassering av kapitalen. Den skal tilsvare gjennomsnittlig tre måneders rente på statskasseveksler etter skatt. Skattedirektoratet beregner og kunngjør renten for det enkelte inntektsår i januar/februar året etter inntektsåret. Skjermingsfradraget beregnes årlig og tilordnes den enkelte aksje 31. desember i inntektsåret. Skjermingsfradraget kan kreves fradratt i utbytte på aksjen eller i gevinst ved salg av aksjen. Fradraget beregnes for hver enkelt aksje, og skjermingen kan bare fradras i utbytte og gevinst fra samme aksje. En kan således ikke benytte ubenyttet skjermingsfradrag fra én aksje mot aksjeinntekter fra en annen aksje. Ubenyttet skjermingsfradrag kan fremføres til senere år og kreves fradratt i senere års utbytte eller gevinst på samme aksje. Ubenyttet skjermingsfradrag på aksjen legges altså til skjermingsgrunnlaget påfølgende år. Ubenyttet skjermingsfradrag kan ikke kreves fradratt dersom salg av aksjen har resultert i tap. Skatteetatens register over norske aksjeselskap og deres aksjer, kalt aksjonærregisteret, inneholder ovenstående opplysninger om aksjer i norske selskaper, herunder DnB NOR ASA. Registeret bygger på opplysninger fra VPS, fra DnB NOR ASA og fra aksjonæren selv. Oppgave fra registeret sendes årlig til alle norske aksjonærer i forbindelse med utarbeidelsen av selvangivelsen. Utenlandske aksjonærer Utbytte til utenlandske aksjonærer vil i utgangspunktet være gjenstand for norsk kildebeskatning etter en skattesats på 25 prosent. Dersom aksjonæren er hjemmehørende i en stat som har skatteavtale med Norge, vil kildeskattesatsen som oftest være redusert, normalt til 15 prosent. Utbytte vil normalt være skattepliktig til den stat aksjonæren er hjemmehørende i. Etter innføringen av fritaksmetoden vil utbytte som er inntjent av selskapsaksjonærer som er hjemmehørende i land innenfor EØS, i utgangspunktet være fritatt for kildeskatt. For personlige aksjonærer hjemmehørende i land innenfor EØS gjelder aksjonærmodellen. For disse aksjonærene vil det bli trukket kildeskatt på utbytte med i utgangspunktet 25 prosent. I skatteavtaler som Norge har inngått med EØSland, er kildeskatt imidlertid i mange tilfeller begrenset, normalt til 15 prosent. Skjerming blir ikke hensyntatt ved trekk av kildeskatt. Når trukket kildeskatt er høyere enn skatten som skal betales på utbyttet etter skjerming, kan aksjonæren fremme krav om å få tilbakebetalt for mye kildeskatt. Også i andre tilfeller der det trekkes for mye kildeskatt ved utbetaling av utbytte, kan den utenlandske aksjonæren anmode Sentralskattekontoret for utenlandssaker om refusjon av for mye betalt kildeskatt. Styring i DnB NOR 71

74 Snakker sammen DnB NOR søker å finne løsninger som ivaretar både mennesker og miljø. Konstruktiv dialog med kunder og samarbeidspartnere er viktig for å nå dette målet.

75 Samfunnsansvar DnB NORs samfunnsansvar 74 Fremmer bærekraft i maritim sektor 77

76 DnB NORs samfunnsansvar DnB NOR ønsker å medvirke til en bærekraftig samfunnsutvikling ved å legge vekt på miljø, etikk og sosiale forhold i sin virksomhet. Konsernets samfunnsrolle DnB NOR er Norges mest betydelige finansieringskilde for bedrifter og husholdninger, en rolle som er blitt ekstra synlig på grunn av den globale finanskrisen. I denne situasjonen har DnB NOR lagt vekt på å fortsatt dekke personkundenes finansielle behov og samtidig hjelpe små og store bedrifter landet rundt med å trygge arbeidsplasser og utvikle gode prosjekter. I tillegg til å yte kreditt har DnB NOR som oppgave å sørge for betalingsformidling og forvaltning av finansielle verdier. Konsernet arbeider også kontinuerlig med å utvikle og forbedre sin individuelt tilpassede rådgivning innen sparing og plassering. Hvordan finansnæringen fremover velger å forplikte seg i forhold til sine interessenter er avgjørende for hvordan tilliten til bransjen utvikler seg. Videreutvikling av konsernets samfunnsansvar er en del av en slik langsiktig forplikt else overfor kunder, medarbeidere, eiere og samfunnet for øvrig. Kunder og leverandører DnB NOR tiltrådte i mai 2008 Ekvatorprinsippene, som er frivillige retningslinjer knyttet til miljømessige og sosiale forhold ved prosjektfinansiering. Prinsippene ble utformet av banker fra privat sektor i 2003 og er basert på Verdensbankens miljøstandard og de sosiale retningslinjene til det Internasjonale finansieringsinstituttet, IFC. Alle utlån fra DnB NOR følger retningslinjer som innebærer at risiko knyttet til miljø, etikk og sosiale forhold skal vurderes på lik linje med andre risikofaktorer. I løpet av året ble retningslinjene for etikk i forvaltningen i DnB NOR revidert og samordnet. Retningslinjene bygger på FNs Global Compact, OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper, Ottawa-konvensjonen om antipersonellminer, FNs Principles for Responsible Investment og 74 Samfunnsansvar UNEP FIs prinsipper. I tillegg utelukkes produsenter og distributører av strategiske komponenter til masseødeleggelsesvåpen, antipersonellminer og klasevåpen fra investeringsporteføljen. Retningslinjene innebærer at DnB NOR ikke skal investere i selskaper som bryter med FNs Global Compact, OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper eller Ottawakonvensjonen om antipersonellminer. Datterselskapet Vital Forsikring investerer heller ikke i selskaper som produserer tobakk eller pornografi. I løpet av 2008 hadde DnB NOR som del av sin eierskapsstrategi dialog med 24 selskaper som mistenkes for å opptre i strid med konsernets etiske retningslinjer. DnB NOR satser på denne måten på å utøve aktivt eierskap for å påvirke selskaper i ønsket retning. DnB NORs etiske råd fører kontroll med investeringer og gir råd til lederne i Vital og DnB NOR Kapitalforvaltning om utelukkelser av selskaper fra investeringsporteføljen. Oversikt over antallet selskaper som er utelukket og hvilke kriterier som ligger til grunn, er tilgjengelig på dnbnor.com/samfunnsansvar. DnB NOR er med i investorsamarbeidet Bærekraftig verdiskaping, som søker å påvirke norske, børsnoterte selskaper til å skape både økonomiske, miljø- og samfunnsmessige verdier. En spørreundersøkelse utført i regi av investorsamarbeidet blant selskapene som inngår i Oslo Børs Hovedindeks, viser at det varierer hvor langt selskapene er kommet i arbeidet mot en ansvarlig og bærekraftig forretningsdrift, og at det er rom for forbedringer i alle selskapene. Det gjennomføres kundetilfredshetsmålinger blant DnB NORs bedrifts- og personkunder i Norge på jevnlig basis. I en måling foretatt i første halvår av 2008 var det blant bedriftskundene en positiv utvikling i kundetilfredsheten sammenlignet med året før. I fjerde kvartal falt imidlertid tilfredsheten markert. Blant personkundene var tilfredsheten med DnB NOR høsten 2008 på det

77 laveste nivået som er registrert siden fusjonen i Den negative utviklingen kan tilskrives både generelle forhold knyttet til finanskrisen og spesielle forhold knyttet til DnB NOR. Bidrag til samfunnet Fordeling av verdiskaping i ) DnB NOR ber leverandører av varer og tjenester til konsernet om å skrive under på at de ikke medvirker til brudd på menneske- og arbeidstagerrettigheter, miljøødeleggelser eller korrupsjon. Totalt var det registrert 523 slike egenerklæringer ved utgangen av Ansatte (35 %) Staten (18 %) Eiere (0 %) Tilbakeholdt resultat (47 %) Klimautfordringen Spørsmål som vedrører miljø og klimaendringer, hadde stor offentlig interesse i DnB NOR legger vekt på miljøkriterier ved både investeringer og utlån. DnB NOR møter klimautfordringen også ved å tilby produkter med miljøprofil. Konsernet tilbyr blant annet redusert utlånsrente til miljøbevisste bilkjøpere, og leasingkunder får mulighet til å klimanøytralisere biler og bilparker i form av FN-godkjente CO2-kvoter. DnB NOR tilbyr to aksjefond med miljøprofil i personmarkedet, Miljøinvest og Grønt Norden. Fornybar energi er et internasjonalt satsingsområde for DnB NOR, og konsernet har opprettet en egen enhet som betjener bedriftskunder innen kraft og fornybar energi. I 2008 deltok konsernet i to eksterne klimainitiativer, KlimaGevinst og Næringlivets Klimapanel. DnB NORs planlagte hovedkontor i Operakvarteret i Oslo skal ha et forbruk på mindre enn 120 kwh tilført energi per kvadratmeter, noe som tilsvarer energiklasse B i EUs bygningsenergidirektiv. Dette representerer en halvering i forhold til dagens gjennomsnittlige energiforbruk i DnB NOR. DnB NORs produkter og tjenester påvirker også miljøet mindre gjennom gradvis omlegging til elektronisk distribusjon av meldinger til kundene. Konsernet vil tilrettelegge for økt bruk av videokonferanseutstyr for å redusere reisevirksomheten blant medarbeiderne ytterligere ,9 62, , ,5 Gjenvinningsgrad for avfall (%) 1) Miljøfyrtårnsertifiserte bygg (antall) Innkjøpt papir (tonn) Flyreiser i Norge (1 000 km) Flyreiser utenlands (1 000 km) Konsernet har egne enheter som arbeider med forebygging og utredning av økonomisk kriminalitet, blant annet bedrageri, hvitvasking av utbytte fra kriminelle handlinger og finansiering av terrorisme. En viktig forebyggende aktivitet er å gi opplæring om ulike former for økonomisk kriminalitet til de kundeansvarlige i organisasjonen, og i 2008 fikk 676 medarbeidere slik skolering. I tillegg kommer e-læringsprogrammet Too hot to handle, som er obligatorisk for alle medarbeidere i konsernet som arbeider med kunder og sponsorater ogstøtte transaksjoner, samt deres ledere. Antall meldinger til Økokrim med mistanke om hvitvasking gikk ned med prosent fra 2007 til Millioner kroner DnB NORs myndighetskontakt har som mål å styrke relasjoner, dele kunnskap og påvirke saksinnhold og beslutnin20 ger til19 beste for konsernet og dets interessenter. DnB NOR har også et bredt kontaktfelt blant 07 frivillige organisasjoner. I hadde representanter for konsernet blant annet møter med Kultur representanter for Stortinget og Regjeringen, embetsidrett Humanitært Forskning verk, tilsynsmyndigheter og ulike frivillige organisasjoner. 1) 1) 2) 1) Korrigerte tall. (korrigert fra hva??) 2) Humanitært arbeid og andre samfunnsformål. Støtte og sponsorater Innkjøp og forbruk Energiforbruk (Gwh) 1) 1) Konsernets resultat før skatt i 2008 fordelt på lønn og sosiale kostnader, skatter og avgifter, utbytte til aksjonærene og midler tilbakeholdt i virksomheten for å styrke soliditeten og mulighetene for fremtidig vekst. Millioner kroner ,5 58,9 19,9 19,0 1) Gjelder bankkonsernets virksomhet i Norge, med unntak av Nordlandsbanken. 4,4 Kultur Idrett 1) 7,1 Humanitært arbeid 2,0 2) Forskning 1) Korrigert i forhold til tall i DnB NORs samfunnsrapport ) Humanitært arbeid og andre samfunnsformål. Samfunnsansvar 1) 75 2,0

78 Sparebankstiftelsen DnB NOR er nest største eier av DnB NOR-konsernet og kan bruke inntil 25 prosent av overskuddet til bidrag til allmennyttige formål. I 2008 delte stiftelsen ut 90 millioner kroner i gaver. Gjennom ulike mikrofinansinitiativ får fattige mennesker tilgang til finansielle tjenester. Som finansinstitusjon synes DnB NOR det er naturlig å støtte opp om mikrofinans og valgte å bidra på følgende måter i 2008: gjennom økonomisk støtte til humanitære organisasjoner involvert i mikrofinans ved å investere 75 millioner kroner i Norsk mikrofinans initiativ gjennom Vital Forsikring Mikrofinans engasjerer også konsernets medarbeidere. DnB NORs traineer inviterte i februar 2008 gjester fra landets største bedrifter til et kveldsseminar om mikrofinans og bedrifters samfunnsansvar. Deltageravgiften og overskuddet fra serveringen gikk uavkortet til CARE Norges mikrofinansprosjekt i Rwanda, til sammen rundt kroner. DnB NOR er opptatt av å utvikle produkter som øker tilgjengeligheten av finansielle tjenester. Konsernet har fra slutten av 2008 tilbudt, foreløpig i begrenset omfang, et bankkort som kan benyttes av personer som av ulike årsak er ikke har bankkonto. Kortet er begrenset til utbetaling av offentlig stønad, og kontoen som hører til kortet, blir ikke åpnet på betalingsmottager, men på utbetaler. Kortet kan benyttes til uttak av kontanter, til saldoforespørsler i minibanker og til betaling av varer og tjenester så lenge det er dekning på konto. DnB NORs innovasjonspris ble i 2008 utdelt for sjette år på rad. Konkurransen premierer de beste ideene innenfor kunnskapsbasert næringsutvikling og skal stimulere til nyskaping i norsk næringsliv og bidra til å synliggjøre gode ideer. Hovedprisen på én million kroner ble vunnet av Sub Sea Water AS med et konsept som gjør det mulig å påvise og utnytte store undersjøiske ferskvannsreservoarer til vannforsyning. Medarbeidere Medarbeiderrelaterte spørsmål står sentralt i utøvelsen av samfunnsansvar. DnB NOR ønsker å gi den enkelte medarbeider tilpassede utviklingsmuligheter. Konsernet tilstreber å forebygge skader som følge av ran og trusler gjennom omfattende sikkerhetsrutiner og opplæringstiltak. I 2008 ble det gjennomført 27 ranskurs. I tillegg deltok 113 medarbeidere i den norske delen av virksomheten på trusselkurs og 129 på sikkerhetskurs. Øvrige opplæringsaktiviteter beskrives i eget kapittel om konsernets medarbeidere. I 2008 byttet 129 medarbeidere jobb på tvers av juridiske enheter i konsernet, en nedgang på 22,8 prosent fra året før. Gjennomsnittlig pensjoneringsalder økte fra 61,3 år til 76 Samfunnsansvar 61,8 år. Målet er at gjennomsnittlig pensjoneringsalder skal være over 62 år. Andelen kvinner i ledende stillinger, det vil si andelen som innehar stillinger på nivå én til fem i organisasjonen, er 30 prosent, det samme som året før. Ambisjonen for 2009 er å holde andelen stabil. Gjennomsnittlig fastlønn for kvinner og menn i 2008 i den norske delen av virksom heten var henholdsvis og kroner. Medarbeidere i DnB NOR har uten unntak rett til å danne og slutte seg til politiske partier og de arbeidstagerorganisasjoner de selv måtte ønske. 63 prosent av konsernets medarbeidere i Norge er fagorganiserte. Åpenhet DnB NOR skal preges av høy etisk standard og legger vekt på åpenhet omkring forretningsvirksomheten og konsernets produkter og tjenester. Eierstyring og selskapsledelse skal følge internasjonalt anerkjente prinsipper. Konsernets arbeid med eierstyring og selskapsledelse beskrives i eget kapittel i årsrapporten. DnB NORs samfunnsansvar bygger på internasjonalt anerkjente retningslinjer, i første rekke FNs Global Compacts ti prinsipper for samfunnsansvar i næringslivet. Disse prinsippene dekker områdene menneskerettigheter, arbeidslivsstandarder, miljø og anti-korrupsjon. I tillegg bygger konsernets arbeid innenfor samfunnsansvar på OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, UNEP FIs prinsipper og FNs Principles for Responsible Investment. Rapporteringen innen samfunnsansvar tar utgangspunkt i den internasjonalt anerkjente rapporteringsstandarden Global Reporting Initiative. Konsernet er tilsluttet flere initiativ som innebærer årlig rapportering innen miljø- og samfunnsdimensjonen, blant annet Carbon Disclosure Project og FNs Global Compact. DnB NOR ga i 2008 ut en samfunnsrapport med resultater for 2007 og mål for perioden 2008 til Neste samfunnsrapport blir gitt ut våren Oppdatert informasjon om DnB NORs ut øvelse av samfunnsansvar er tilgjengelig på dnbnor.com/ samfunnsansvar. DnB NOR skal etterleve alle lover og regler som gjelder virksomheten, såkalt compliance. Les mer om compliancefunksjonen på side 56.

79 Evaluering av måloppnåelse i 2008 Gjennomført Gjennomføre en revisjon av styrende dokumenter knyttet til samfunnsansvar Under arbeid x Oppnå en score på 85 for kjennskap til konsernets etikkregler i medarbeiderundersøkelsen Fortsatt kvalifisere for opptak i FTSE4Good x x Kvalifisere for opptak i Dow Jones Sustainability Index x Være en av de fire største private bidragsyterne til Norsk Mikrofinansinitiativ x Dele ut DnB NORs årlige innovasjonspris regionalt og nasjonalt for 2008 x Sertifisere alle investerings- og finansrådgivere i Personmarked x 1) Innføre Ekvatorprinsippene for prosjektfinansiering x Fortsatt overvåke samtlige egenforvaltede investeringer i forhold til internasjonale standarder, samt utelukke kontroversielle våpen x Redusere mengden innkjøpt papir med 3 prosent fra 2007-nivå x Miljøfyrtårnsertifisere driften av ytterligere ni bygg - totalt 30 bygg x Innføre et system for måling av bruk av telefon, web- og videokonferanseutstyr Ha en medarbeidertilfredshet på over 70 poeng 1) x x Ha et gjennomsnittlig sykefravær på under 5 prosent 1) x Ha en gjennomsnittlig pensjoneringsalder på over 62 år x 1) For mer informasjon, se eget kapittel om konsernets medarbeidere. Fremmer bærekraft i maritim sektor DnB NOR ble i 2008 medlem av World Business Council for Sustainable Development, WBCSD, en sammenslutning av rundt 200 internasjonale selskaper som har en felles forpliktelse om bærekraftig utvikling gjennom økonomisk vekst, økologisk balanse og sosial utvikling. Som deltager i dette initiativet vil vi lære enda mer om sosiale og miljømessige forhold knyttet til en næring som er svært viktig for oss som konsern. Vi håper vår solide bransjekunnskap og internasjonale nettverk innen skipsfart vil komme initiativet til gode, sier Dag Arne Kristensen, som er direktør for samfunnskontakt i DnB NOR. Som en av verdens største tilretteleggere av syndikerte lån i markedet for skipsfinansiering har DnB NOR spesielt engasjert seg i WBCSDs maritime initiativ, som skal se på miljøutfordringer innen internasjonal skipsfart. Dag Arne Kristensen er direktør for samfunnskontakt i DnB NOR Noen av temaene som deltagerne i initiativet jobber med, er å utvikle en metode for å beregne utslipp fra maritim sektor og etablere rapporteringsrutiner og -parametre. Andre spørsmål er knyttet til skips livssyklus, bruk og deponering av vann og bunkerolje, biodiversitet og ivaretagelse av helse, miljø og sikkerhet for sjøfolk. Samfunnsansvar 77

80 Våre folk Som Norges største finanskonsern er DnB NOR opptatt av å tiltrekke seg og beholde de beste medarbeiderne. Gode utviklingsmuligheter, faglig styrke og personlige egenskaper setter medarbeiderne i stand til å skape verdier for kundene.

81 Medarbeidere DnB NORs medarbeidere 80 Ny, nasjonal autorisasjonsordning 83

82 DnB NORs medarbeidere DnB NOR har dyktige og handlekraftige medarbeidere, og konsernet fremstår som en attraktiv arbeidsplass. DnB NOR hevder seg i toppen blant Norges mest attraktive arbeidsgivere. I en undersøkelse foretatt av Universum i 2008 rangerte økonomistudentene DnB NOR som den fjerde mest attraktive arbeidsplassen, en fremgang fra femteplass i En slik posisjon er viktig for å tiltrekke de beste kandidatene til konsernet. Rekrutteringskampanjen Flink med folk var også i 2008 en suksess. Den resulterte i 59 nye medarbeidere med en gjennomsnittsalder på 28 år, hvorav 17 prosent har en ikke-norsk etnisk bakgrunn. I 2008 hadde konsernet søkere på ulike stillingsannonser, og totalt 835 eksterne søkere ble ansatt. Gjennom 2008 økte antall søkere per stilling. Økningen skyldtes blant annet utvidet bruk av digitale medier, som samtidig bidro til en reduksjon i annonsekostnadene. DnB NOR benytter intervjuer og evne- og ferdighetstester for å sikre at de riktige kandidatene blir ansatt. kvinneandelen 25 prosent i 2008, det vil si på samme nivå som i Når tallene for ledernivå fem inkluderes, var kvinneandelen på 30 prosent i 2008, som er på samme nivå som i Kjønnsfordeling per 31. desember ) Menn Kvinner 30 % 25 % 75 % 70 % De fem øverste ledernivåene De fire øverste ledernivåene 56 % 44 % Totalt for konsernet Utvikling av ledere og medarbeidere Utviklings- og karriereprogrammer skal bidra til å tiltrekke, utvikle og beholde gode medarbeidere. DnB NOR skal gi klare karrieremuligheter og tilrettelegge for faglig og personlig utvikling som bidrar til ønsket kompetanseheving og mobilitet. En ny lederutviklingsstrategi ble utarbeidet i Strategien skal sammen med konsernets ledelsesprinsipper bidra til å utvikle prestasjonsorienterte ledere som fremmer godt samspill på tvers i konsernet. I 2008 gjennomførte totalt 83 ledere hovedprogrammet LEV Lederskapet. Det ble i tillegg gjennomført en rekke programmer som bygger på konseptet Thinking Together. Konseptet skal bidra til god samtalekultur og utvidede nettverk på tvers i DnB NOR. Det ble også lagt vekt på utvikling av nye ledere i konsernet. Til sammen gjennomførte 16 ledere programmet Praktisk ledelse. Konsernet hadde fem deltagere på FNHs program for utvikling av kvinnelige ledertalenter innenfor finansnæringen, FUTURA. Kvinneandelen i konsernledelsen var en tredjedel ved utgangen av På de fire øverste ledernivåene var 80 Medarbeidere 1) Sammenlignbare tall for 2007 var på samme nivå. Talentprogrammet Vekst er konsernets satsing på spesielt dyktige medarbeidere innen ledelse, fag og prosjektarbeid. Basert på tidligere erfaringer er programmet videreutviklet for også å kunne omfatte deltagere fra DnB NORs internasjonale kontorer. Totalt har 109 deltagere fullført programmet siden det ble etablert i Nytt program ble igangsatt i januar Traineeprogrammet er en sentral del av talentutviklingen i konsernet. Programmet åpnet i 2007 for opphold i utlandet, som gir traineene verdifull erfaring. I 2008 ansatte konsernet syv traineer, og totalt har 159 medarbeidere gjennomført programmet. Konsernet gjennomførte i 2008 fire samlinger for 329 nyansatte i Norge og utlandet. Målet for samlingene er å gjøre nyansatte kjent med konsernet og DnB NORs verdigrunnlag. I 2008 gjennomførte ca deltagere ulike kompetansetiltak i konsernet, en økning på 6,4 prosent fra 2007.

83 Det ble lagt stor vekt på konsernets interne sertifisering av finans- og investeringsrådgivere. Totalt ble 824 rådgivere sertifisert i Sertifiseringsordningen representerer et betydelig kompetanseløft og bidrar til økt bevissthet om hvilke krav som stilles til rådgivningen. Fra 2009 er det innført en nasjonal autorisasjonsordning for finansielle rådgivere. Den nye ordningen erstatter den tidligere interne sertifiseringsordningen i DnB NOR. Høy etisk standard er viktig for DnB NOR. Et nytt e-læringskurs om hvitvasking ble lansert i Målgruppen for programmet er alle ansatte som arbeider med kunder. Medarbeidertilfredshet Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen i januar 2009 bekreftet at tilfredsheten er god i DnB NOR. Det var en fremgang fra 70 poeng i 2008 til 74 i Resultatene blir fulgt opp gjennom tiltak i hver enkelt enhet. Blant hovedtemaene i undersøkelsen var det vurderingen av nærmeste leder som kom best ut, med 79 poeng, mot 77 poeng i Undersøkelsen viste også at ledere som hadde deltatt på konsernets ledelsesutviklingsprogram, fikk en bedre score på lederskap enn de som ikke hadde deltatt. Medarbeiderundersøkelsen i 2009 viste at medarbeiderne tok et større medansvar for å bidra til forbedringer, endringer og resultater enn tidligere. Dette er meget positivt og i tråd med DnB NORs personalpolitikk. Resultatet fra undersøkelsen bekreftet at det er en nær kobling mellom oppnådde resultater og involvering av medarbeiderne i fastsettelse av mål for enheten og den enkelte medarbeider. Enheter som leverte svært gode resultater, kjennetegnes også av godt samarbeid. Undersøkelsen viste at medarbeiderne vektlegger å fremstå som gode ambassadører for konsernet. En slik holdning var spesielt viktig høsten 2008, som var preget av den globale finanskrisen, turbulens rundt rentesetting og negativ medieomtale. Det ble i denne perioden lagt vekt på å gi god og saklig informasjon internt som medarbeiderne kunne viderebringe til andre. DnB NORs ambisjon om å være en attraktiv arbeidsgiver som belønner adferd som underbygger gode resultater og en utvikling i samsvar med målene. Som en del av ny belønningspolicy ble det i 2008 etablert et konsept for variabel belønning. Variabel belønning skal som hovedprinsipp gis for prestasjoner ut over det som allerede er dekket av den enkeltes fastlønn. Variabel belønning skal gis på bakgrunn av en helhetlig vurdering av konsernets resultater, enhetens resultater og den enkelte medarbeiders bidrag til verdiskaping. Alle variable lønnssystemer skal inneholde en vurdering av konsekvens og risiko, inkludert omdømmerisiko. I 2008 ble det foretatt en evaluering av ansattegodene til DnB NORs medarbeidere. Dette resulterte i en beslutning om at konsernets pensjons- og personalforsikringsordninger og ansattebetingelser på finansielle produkter og tjenester skal være prioriterte ansattegoder i tillegg til de utviklingsog karriereprogrammene konsernet tilbyr. Internasjonalisering Veksten i DnB NORs aktiviteter utenfor Norge har resultert i en økende mengde internasjonale oppdrag av kortere eller lengre varighet for medarbeidere og ledere i konsernet. Flere utestasjonerte og økte krav fra internasjonale myndigheter om etterlevelse av lover og regler knyttet til blant annet arbeids- og oppholdstillatelse og skatt medførte behov for å styrke konsernets HR-kompetanse. Konsernet etablerte derfor en egen enhet som blant annet har ansvar for policy og retningslinjer for utestasjonering i konsernet. Enheten har også ansvar for rådgivning og praktisk bistand til ledere og medarbeidere som skal på kort- eller langtidsopphold til og fra Norge. Hovedformålet er å sørge for en profesjonell håndtering av internasjonale oppdrag og bidra til økt mobilitet i konsernet. Antall ansatte fordelt på land per 31. desember 2008 Norge: (66 %) Baltikum: (15 %) Polen: (9 %) Medarbeidernes lojalitet viste seg også i forbindelse med et internt nettmøte i oktober Konsernsjefen svarte da på spørsmål fra engasjerte medarbeidere og fikk en rekke tillitserklæringer og ros for måten han handlet på i denne vanskelige perioden. Sverige: 683 (5 %) Europa øvrig: 532 (4 %) Asia og USA: 204 (1 %) Belønning Det ble i januar 2008 vedtatt en ny belønningspolicy for ansatte i DnB NOR-konsernet. Den nye policyen skal bidra til en prestasjons- og resultatkultur og til samspill og mobilitet. Belønningspolicyen har som formål til enhver tid å understøtte gjeldende strategi og verdigrunnlag og bidra til at konsernet når fastsatte mål. Den skal også støtte opp under Økt internasjonal virksomhet stiller også konsernet overfor utfordringer innen ledelse, språk og kulturforståelse. Det ble i 2008 etablert tiltak for å møte disse utfordringene. Eksempler på slike tiltak er tilbud om opplæring i flerkulturell kommunikasjon for ansatte i konsernet og seminarer om forretningskultur i ulike land der DnB NOR er representert. Medarbeidere 81

84 Mobilitet og omstilling DnB NORs ledere har et ansvar for å oppmuntre til intern mobilitet og å ta opp jobbskifte som en del av medarbeider es personlige utviklings- og karriereplan. DnB NORs Karriereendringssenter er en aktiv støttespiller i dette arbeidet. Karriereendringssenteret bistår medarbeidere som ønsker nye utfordringer, med blant annet å utvikle individuelle karriereplaner og å bli bevisst egen kompetanse og personlige egenskaper. I 2008 var det en økning i antall medarbeidere som ønsket å utarbeide en plan for egen karriere i DnB NOR. Det ble i fjerde kvartal 2008 registrert økt pågang for bistand i forbindelse med omstilling. Arbeidet med interne endringer og nedbemanning vil fortsette i Av 164 kandidater som avsluttet sitt opphold i Karriereendringssenteret i 2008, fikk 42 ny stilling i konsernet, 49 fikk arbeid utenfor konsernet, og 59 gikk tilbake til sin tidligere stilling. I tillegg bistod Karriereendringssenteret 12 tidligere langtidssykmeldte i Noen av disse ønsket å teste ut arbeidsevne, mens andre ønsket bistand som følge av stillingsbortfall eller stillingsendring. Helse, miljø og sikkerhet Konsernet legger stor vekt på helse, miljø og sikkerhet, og tiltak på dette området skal gjennomføres i nært samarbeid mellom ledere og verneombud. I 2008 ble det etablert et krisemottak for pårørende og kolleger som vil bli operativt dersom en katastrofe eller ulykke skulle inntreffe. Hovedoppgavene til krisemottaket vil være å ivareta informasjonsbehovet til pårørende og kollegaer. Totalt er 25 medarbeidere kurset for å kunne ta de vanskelige samtalene ved en eventuell katastrofe eller ulykke der medarbeidere og/eller kunder er involvert. DnB NOR har et internt program for gjennomføring av lovpålagt arbeidsmiljøopplæring for ledere med personal ansvar, verneombud og medlemmer av arbeidsmiljø utvalgene. Hensikten med opplæringen er at den skal gi nødvendig innsikt og kunnskap til å oppfylle arbeidsmiljølovens og DnB NORs krav til helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. I 2008 gjennomførte 38 ledere og 22 verneombud denne opplæringen. Som et ledd i arbeidet med arbeidsmiljøopplæringen utviklet DnB NOR i 2008, i samarbeid med Nordea og Gyldendal, et elektronisk kurs tilpasset finansnæringen. E-læringskurset vil sammen med en egen samling tilfredsstille kravet til lovpålagt arbeidsmiljøopplæring. DnB NORs helse-, miljø- og sikkerhetspolicy omfatter tiltak for å motivere medarbeiderne til å ta ansvar for egen helse gjennom forebyggende aktiviteter. Arbeidet har vært prioritert i mange år, blant annet ved å tilby trimrom ved kontorer rundt om i Norge og aktive bedriftsidrettslag som tilbyr en rekke former for fysisk aktivitet. I 2008 ble også et landsomfattende samarbeid mellom DnB NOR og Norges 82 Medarbeidere Orienteringsforbund etablert. Resultatet ble DnB NORturen, som er over 200 tilrettelagte turer i flere byer og tettsteder i Norge. Trening i arbeidstiden i form av Friskverntrening og Energigym ble i 2008 gjennomført som forebyggende arbeidsmiljøtiltak for medarbeidere som er utsatt for belastningsplager. Tiltakene bidrar til å holde medarbeiderne motiverte og fører i tillegg til en nedgang i belastnings- og helseplager. Rundt 450 medarbeidere i konsernet deltar på disse tiltakene. Sykefraværet i DnB NOR-konsernet har de siste årene stabilisert seg og var 5,35 prosent i den norske delen av virksomheten i 2008 og 5,36 prosent i Dette er på nivå med finansnæringen for øvrig og anses som bra sett i forhold til at konsernet har gjennomgått omfattende endringer de siste årene. I 2008 ble det arbeidet med å informere medarbeiderne om hvordan DnB NORs helseforsikring kan benyttes for å komme raskere til behandling og dermed å redusere sykefraværet.

85 Ny, nasjonal autorisasjonsordning En samlet finansnæring innførte fra 2009 en ny nasjonal autorisasjonsordning for finansielle rådgivere. Autorisering er et kvalitetsstempel og har bidratt til betydelig kompetanseheving innen finansiell rådgivning, sier divisjonsdirektør Turid Ødegaard i DnB NOR. Med bakgrunn i erfaringer som er bygd opp gjennom flere år med egen sertifiseringsordning, har DnB NOR sittet i førersetet for utviklingen av den nye, nasjonale autorisasjonsordningen for finansrådgivere. Høsten 2008 pågikk det en større implementerings prosess der DnB NOR var en aktiv bidragsyter. Turid Ødegård er divisjons direktør i HR DnB NORs sertifisering av finansielle rådgivere har bidratt til å bedre kvaliteten på de råd som gis til kundene gjennom å sikre nødvendig kunnskap, ferdigheter og gode holdninger, sier Turid Ødegaard. DnB NORs sertifisering har vært et godt grunnlag for arbeidet med å utvikle en felles, nasjonal autorisasjonsordning. Den største endringen i forhold til DnB NORs tidligere ordning er at kontrollen legges til en nøytral tredjepart. En sentral autorisa sjonsnemnd skal sørge for tillit, legitimitet og troverdighet overfor publikum. En krevende gjennomføringsplan skal sikre at alle aktuelle medarbeidere fullfører opp læringen og blir autorisert i løpet av overgangsperioden på to år. Om lag 400 ledere og 550 investeringsog finansrådgivere i DnB NOR-konsernet vil bli autorisert i 2009, mens cirka vil bli autorisert i De første prøvene skal avholdes allerede i april 2009, og det ser vi frem til med spenning, avslutter Ødegaard. Kompetansekravene er stort sett i tråd med kravene i DnB NORs tidligere ordning, men det er gjort oppdateringer innenfor områdene personlig økonomi, lovverk, etikk og god rådgivningsskikk, sier Ødegaard, som har ledet den bransjeomfattende styringsgruppen. Medarbeidere 83

86 Skaper verdier Finansuroen i 2008 ga utfordringer, men også muligheter vil bli et krevende år, men konsernet har solid inntjening fra eksisterende virksomhet, god kostnadskontroll og et godt grunnlag for å møte utfordringene.

87 Redegjørelse for driften og finansielle resultater Styrets årsberetning Årsregnskap Revisjonsberetning Kontrollkomiteens uttalelse Nøkkeltall

88 Styrets årsberetning I samsvar med krav i norsk regnskapslovgivning bekrefter styret at betingelsene for å avlegge regnskapet ut fra forut setningen om fortsatt drift er til stede. DnB NOR driver finansiell virksomhet innen bank, forsikring og kapitalforvaltning. Virksomheten er i hovedsak knyttet til Norge, men konsernet omfatter også filialvirksomhet i viktige finanssentra utenfor Norge. DnB NOR avlegger i samsvar med regnskapslovens para graf 3-9 årsregnskap for konsernet i overensstemmelse med IFRS, International Financial Reporting Standards. DnB NOR ASAs selskapsregnskap avlegges etter forenklet IFRS. Virksomheten i 2008 DnB NOR-konsernet ble i 2008 sterkt preget av den ved v arende finansuroen. Uroen kulminerte da Lehman Brothers søkte om konkursbeskyttelse i september. Deretter fikk flere andre finansinstitusjoner problemer. Det ble iverksatt ekstraordinære tiltak for finansnæringen i mange land, inkludert i Norge. Konsernets resultat for 2008, som ble på millioner kroner, ned fra millioner i 2007, må betegnes som bra ut fra disse forutsetningene. Egenkapitalavkastningen var på 12,4 prosent, ned fra 22,0 prosent i Som en følge av finanskonkursene og den påfølgende mis tilliten i finansmarkedene var konsernet i deler av året i praksis uten tilgang til annet enn kortsiktig finansiering i de ordinære finansmarkedene, og de finansieringstrans aksjonene som ble gjennomført, hadde svært høye kostnader. De norske myndighetenes krisepakke til finansnæringen bidro positivt til å dekke behovet for lang siktig finansiering mot slutten av Overføringen av bolig lånsporteføljer i personmarkedet til DnB NOR Bolig kreditt AS var avgjørende som grunnlag for denne finansieringen. DnB NOR hadde god likviditet ved utgangen av Tiltakspakken som ble fremlagt av regjeringen 8. februar 2009, vil ventelig også bidra til å bedre utlånskapasiteten og kapitalsituasjonen i banknæringen og til å bedre situasjonen i det norske obligasjonsmarkedet. Den vanskelige finansieringssituasjonen i 2008 medførte 86 Styrets årsberetning økt konkurranse om innskudd og press på innskuddsmarginene. Utlånsvolumene vokste betydelig i årets tre første kvartaler, spesielt som følge av vekst i bedriftsmarkedet og valutakurseffekter, mens det var en avdempet vekst i fjerde kvartal. Utlånsmarginene økte samtidig i andre halvår. Samlet sett ble netto renteinntekter millioner kroner, opp fra millioner i Den sterke finansuroen påvirket realøkonomien og ga økte nedskrivninger mot slutten av året. Nedskrivningene økte spesielt i DnB NORDs virksomhet i Danmark, men det var også økte nedskrivninger blant små og mellomstore bedrifter i Norge og i DnB NOR Finans. Endrede konjunkturer ga en økning i resultatførte gruppenedskrivninger på millioner kroner fra 2007 til De samlede nedskrivningene for året var millioner kroner, hvorav millioner i fjerde kvartal. Uroen i finansmarkedet hadde stor påvirkning på konsernets øvrige driftsinntekter gjennom 2008, som samlet sett gikk ned fra millioner kroner i 2007 til millioner i Økte kredittrisikomarginer ga en negativ verdijustering av utlån som vurderes til virkelig verdi. Videre førte kursfall på obligasjons porteføljene til store regnskapsførte kurstap i første halvår. Fra og med regnskapet for tredje kvartal ble likviditetsporteføljen i DnB NOR Markets reklassifisert fra handelsportefølje til holde-til-forfall-kategorien. Det innebar at porteføljen i andre halvår ble regnskapsført til amortisert kost. Reklassifiseringen gir en regnskapsmessig behandling fremover som er bedre i samsvar med porteføljens karakter, idet den benyttes til deponering og sikkerhetsstillelse i sentralbanker, blant annet i forbindelse med verdipapiroppgjør. Samlede nedskrivninger til og med første halvår utgjorde millioner kroner, som vil bli reversert over porteføljens gjenværende løpetid på i gjennomsnitt tre år. Konsernets drift var solid gjennom Driftskostnadene fratrukket goodwillnedskrivninger i 2008 og tildeling til ansatte i 2007 viste en økning på 10,6 prosent fra 2007, spesielt som følge av sterk internasjonal ekspansjon i første halvdel av året. Konsernets kostnadsprogram bidro til å redusere kostnadene i 2008 med 241 millioner kroner. Den sterke volumveksten i årets tre første kvartaler medførte en reduksjon i kjernekapitaldekningen fra 7,2 prosent

89 Styret vil takke alle konsernets medarbeidere for stor innsatsvilje gjennom et år med mange og store utfordringer. Styret vil spesielt fremheve evnen til å stå sammen i pressede situasjoner som et svært godt grunnlag for å bringe konsernet gjennom vanskelige tider. ved utgangen av 2007 til 6,7 prosent ved utgangen av Valutakursendringer bidro sterkt til økt beregningsgrunnlag. Konsernet vurderes som godt kapitalisert i forhold til risiko nivået i utlånsporteføljene og virksomheten for øvrig, men finansuroen har medført høyere krav til kapitaldekning fra markedet, ratingbyråer og myndigheter. Konsernet har som mål å øke kapitaldekningen fremover. Mål og strategi På bakgrunn av reduksjonen i resultatet sammenlignet med 2007 og behovet for et økt kapitalgrunnlag fremover, vil styret foreslå at det ikke betales utbytte til aksjonærene for For 2007 ble det utbetalt 4,50 kroner i utbytte per aksje. Konsernets langsiktige utbyttepolitikk er ikke endret. Konsernet fikk i 2008 negativ omtale i media gjennom flere større saker. En rente økning ble varslet like før Norges Bank satte ned sin styringsrente, med planlagt virkningstidspunkt etter Norges Banks rentenedsettelse. Samtidig var konsernets inn lånskostnad i det turbulente, dårlig fungerende finansmarkedet mot slutten av 2008 betydelig høyere enn Norges Banks styringsrente. Det ga en stor kommunikasjonsmessig utfordring. På kort sikt vil konsernets hovedprioritet være å oppnå fortsatt god inntjening før nedskrivninger og begrense omfanget av nedskrivninger som følge av de nedgangskonjunkturene verden nå opplever. Konsernet innretter virksomheten mot fortsatt høy aktivitet i personmarkedet og blant små og mellomstore bedrifter. Samtidig vil konsernet arbeide med de effektiviseringstiltak som er definert blant annet i konsernets kostnadsprogram. Forenkling og effektivisering av produksjons- og støtte prosesser skal bidra til reduserte kostnader samt til å styrke konsernets kapitaldekning. Både investorer, ratingbyråer og myndig heter forventer høyere kapitaldekningsnivåer fremover. DnB NOR har fastsatt et mål om at kjernekapitaldekningen skal utgjøre minimum 8 prosent innen utgangen av DnB NORs ambisjon om å skape vekst gjennom å utvikle og styrke relasjonene til norske kunder står fast. Nye produkter og tjenester, effektiv distribusjon og økt kryssalg i Norge vil være prioriterte områder. Tidligere kommuniserte ambisjoner om internasjonal vekst innenfor definerte bransjer og geografiske områder vil fortsatt være en del av konsernets langsiktige strategi. Det var også stor oppmerksomhet i media vedrørende salg av sammensatte spareprodukter med lånefinansiering. Bankklagenemnda ga i den sammenheng en uttalelse som gikk i disfavør av DnB NOR. På grunn av sakens prinsipielle betydning ønsker DnB NOR å få avgjort saken etter en normal og grundig prøving i det ordinære rettsapparatet. Resultat per aksje utgjorde henholdsvis 6,91 og 11,08 kroner i 2008 og Kostnadsgraden eksklusive t ildeling til ansatte i 2007 og goodwillnedskrivninger i 2008 var 51,4 prosent i 2008 og 50,6 prosent i DnB NOR var ved utgangen av 2008 det femte største selskapet på Oslo Børs med en markedsverdi på 36 milliarder kroner. DnB NOR ble i andre kvartal oppgradert til en langsiktig rating på AA- av ratingbyrået Standard & Poor s. Anne Carine Tanum overtok som ny styreleder etter Olav Hytta med virkning fra 19. juni Redegjørelse for årsregnskapet Årsresultatet for 2008 DnB NOR-konsernets årsresultat for 2008 utgjorde millioner kroner, som var en reduksjon på millioner fra Finansuroen påvirket resultatet i negativ retning. Utlånsveksten fra 2007 til 2008 var på gjennomsnittsbasis 20,3 prosent og innskuddsveksten i samme periode 8,3 prosent. De samlede inntektene økte med 8,7 prosent, mens kostnadene økte med 13,8 prosent. Justert for goodwillnedskrivninger i 2008 og avsetninger til ansatte i 2007 økte kostnadene med 10,6 prosent. Konsernspissen, DnB NOR ASA, fikk et underskudd på 465 Resultatutvikling Kostnadsgrad og egenkapitalavkastning Resultat per aksje Millioner kroner Prosent Kroner ,6 Resultat per aksje Herav utbytteforslag ,08 51, ,91 22, ,4 4, Driftsresultat før nedskrivninger og skatt Resultat for perioden Kostnadsgrad 1) Egenkapitalavkastning ) Eksklusive tildeling til ansatte i 2007 og goodwillnedskrivninger i 2008 Styrets årsberetning 87

90 millioner kroner i 2008, mot et overskudd på millioner i Mottatt utbytte og konsernbidrag ble redusert fra til 179 millioner kroner, i første rekke fordi DnB NOR Bank ASA besluttet å holde tilbake overskuddet for å styrke kapitaldekningen i banken. Netto renteinntekter Beløp i millioner kroner Netto renteinntekter 2008 Endring Utlåns- og innskuddsvolum Utlåns- og innskuddsmarginer Amortiseringseffekter i likviditetsporteføljen 486 Valutakurseffekter (189) SIkringsfondsavgift (214) Andre netto renteinntekter 927 Netto andre driftsinntekter Netto finans- og risikoresultat fra Vital 1) Netto gevinst på valuta og renteinstrumenter 2) Aksjemarkedsrelaterte inntekter inklusive finansielle instrumenter Netto andre provisjoner og gebyrer Endring (1 294) (1 758) (2 582) 510 Eiendomsmegling (124) Endrede kredittmarginer 495 Øvrige driftsinntekter 50 1) Fratrukket garantert avkastning og tildeling til forsikringstagerne. 2) Eksklusive garantier. Netto renteinntekter utgjorde millioner kroner i 2008, som var en økning på 22,6 prosent fra Veksten skyldtes primært økningen i utlånsvolumer, som var spesielt stor i bedriftsmarkedet, men viste en markant ut flating mot slutten av året. De samlede marginene målt mot 3-måneders pengemarkedsrente viste en viss økning gjennom 2008, med en økning i utlånsmarginer og en nedgang i Utvikling i marginer innskuddsmarginer. Den reelle finansieringskostnaden var Prosent Sum rentemarginer - volumvekst imidlertid betydelig høyere enn det som fremkommer ved en002 sammenligning mot pengemarkedsrenten, fordi det som følge av den sterke finansuroen ikke001var mulig å få langsiktig finansiering til en slik pris. Basert på interne001krav til god likviditetsstruktur skulle banken finansiere minst 88001prosent av utlånene i 2008 med stabile innskudd og langsiktige innlån. Tilgangen på slike midler ble etter hvert meget begrenset og kostnadene høye. Kravet er for øvrig hevet til prosent i 2009 for ytterligere å 2003 styrke den langsiktige finansieringen. et resultat av kredittmarginendringer. Disse kurstapene representerte regnskapsmessige, ikke realiserte kursendringer som følge av uroen i finansmarkedet. Fra og med andre halvår ble likviditetsporteføljen i DnB NOR Markets, etter adgang gitt i nye retningslinjer fra Finansdepartementet, omklassifisert fra handelsportefølje til holde-til-forfallkategorien. Tidligere bokførte kurstap vil bli reversert over porteføljens gjenværende løpetid på tre år. Ved utgangen av 2008 hadde marginene på nye utlån økt vesentlig. Det innebar at en portefølje av utlån som vurderes til virkelig verdi i bankens balanse, fikk en negativ verdijustering på 292 millioner kroner. Det ble også foretatt en verdijustering på utlån i det tilknyttede selskapet Eksport finans av samme årsak. Netto andre driftsinntekter utgjorde 36,2 prosent av totale inntekter i 2008, sammenlignet med 43,5 prosent i Driftskostnader Konsernets driftskostnader utgjorde millioner kroner i 2008, som var en økning på millioner eller 13,8 prosent fra Fratrukket goodwillnedskrivninger i 2008 og tildeling til ansatte i 2007 var økningen på 10,6 prosent. Utvikling i marginer Prosent Sum rentemarginer - volumvektet 1,74 1,54 1,58 Beløp i millioner kroner 1,57 1,45 1,43 1,37 1,41 1,42 1,30 1,19 1,08 1, , Netto andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter utgjorde millioner kroner i 2008, en reduksjon fra 2007 på millioner. Andre driftsinntekter varierte betydelig på grunn av det turbulente finansmarkedet i 2008, som medførte både reelle inntektsendringer og midlertidige verdijusteringer på porteføljer. I første halvår ble det blant annet bokført betydelige kurstap på konsernets likviditetsporteføljer som 88 Styrets årsberetning Konsernet var i 2008 i startfasen av et kostnadsprogram som frem til utgangen av 2010 vil sørge for kostnadsreduksjoner med en samlet årseffekt på anslagsvis 1,4 milliarder kroner. Kostnadsprogrammet ga en regnskapsmessig kostnadsbesparelse i 2008 på 241 millioner kroner. Kostnadsnivået på årsbasis ved utgangen av 2008 var 456 millioner kroner lavere enn det ville vært uten kostnadsprogrammet. Restruktureringskostnadene i 2008 utgjorde samlet 144 millioner kroner. De viktigste faktorene bak kostnadsendringen fra 2007, foruten goodwillnedskrivninger og tildelinger til ansatte, var økt aktivitet både i utlandet og i Norge, et relativt kostbart lønnsoppgjør og økt satsing på modernisering av konsernets IT-løsninger. Antall årsverk i den norske virksomheten økte med 15 fra utgangen av 2007 til utgangen av 2008, mens det var en

91 Beløp i millioner kroner Driftskostnader Goodwillnedskrivninger og tildeling til ansatte Sum ordinære driftskostnader 2008 Endring Norske enheter 889 Herav: IT-kostnader 347 Lønnsoppgjør 204 Eiendommer 193 Operasjonell leasing 190 Kostnadsprogrammet (241) Restruktureringskostnader, kostnadsprogrammet Øvrige driftskostnader 144 Skatt DnB NOR-konsernets skattekostnad var millioner kroner for 2008, som tilsvarer en økning på 865 millioner fra I forhold til driftsresultat før skatt økte skatte prosenten fra 13,7 til 26,7 fra 2007 til 2008, blant annet som følge av ikke fradragsberettigede tap på aksjer og goodwillnedskrivninger. I 2007 var skattekostnaden millioner kroner. 53 Internasjonale enheter 799 Herav: DnB NORD 261 SalusAnsvar 197 Bankvirksomhet i Sverige 188 DnB NOR Finans i Sverige, ny virksomhet Andre enheter Balanse, likviditet og finansiering økning på 587 årsverk i den internasjonale virksomheten i samme periode. Netto gevinster på varige og immaterielle eiendeler Netto gevinster på varige og immaterielle eiendeler beløp seg til 52 millioner kroner i 2008 og millioner i Reduksjonen skyldtes primært at konsernets bankbygg ble solgt med en gevinst på 2,4 milliarder kroner i Nedskrivninger på engasjementer Finansuroen ga utslag i realøkonomien mot slutten av 2008 og medførte økte nedskrivninger. Det var spesielt store nedskrivninger i DnB NORDs virksomhet i Danmark, men det var også økning i nedskrivningene på engasjementer til små og mellomstore bedrifter i Norge og i DnB NOR Finans. Netto nedskrivninger på utlån og garantier var samlet på millioner kroner i 2008, sammenlignet med 220 millioner i Konjunktursituasjonen Netto misligholdte og nedskrevne engasjementer DnB NORD I prosent av netto utlån DnB NOR-konsernet ekskl. DnB NORD Prosent 1,50 1,04 0,99 0,70 0,61 0,45 0,42 0,43 0,44 Milliarder kroner DnB NOR-konsernet forvaltet totalt milliarder kroner ved utgangen av 2008, som var en økning på 307 milliarder eller 16,7 prosent fra Eiendelene i konsernets balanse utgjorde milliarder kroner ved utgangen av 2008 og var milliarder ett år tidligere. Vitals totale balanse utgjorde 224 milliarder kroner på samme tidspunkt, sammenlignet med 233 milliarder ett år tidligere. Konsernets likviditet var god i hele 2008, men likviditets risikoen økte i fjerde kvartal som følge av den sterke finansuroen. I likhet med de fleste andre finansinstitusjoner hadde konsernet i perioder begrenset tilgang til langsiktig finansiering i de ordinære finansmarkedene. De finansierings transaksjonene som ble gjennomført, hadde høye kostnader. De norske myndighetenes tiltak overfor finansnæringen bidro vesentlig til den langsiktige finansieringen av banken mot slutten av Tiltakene ga de norske bankene mulighet til å bytte godt sikrede boliglåns obligasjoner mot statspapirer. Statspapirene var omsettelige i de ordinære finansmarkedene og ga DnB NOR et betydelig forbedret finansieringsgrunnlag. Overføringen av boliglåns porteføljer fra Personmarked til DnB NOR Boligkreditt AS var avgjørende som grunnlag for disse transaksjonene. For å holde konsernets likviditetsrisiko på et lavt nivå blir utlån i hovedsak finansiert med innskudd fra kunder, langsiktig verdipapirgjeld og ansvarlig kapital. Konsernets selvpålagte ramme for langsiktig finansiering på 88 prosent lå fast gjennom hele 2008, men er med virkning fra 2009 hevet til 90 prosent. For den kortsiktige finansieringen er det satt konservative rammer for refinansieringsbehovet. Til tross for finansuroen holdt konsernet seg innenfor de målsatte likviditetsrammene gjennom ,9 8,4 6,9 6,0 4,9 3, ) og endrede makroforventninger medførte 830 millioner kroner i resultatførte gruppenedskrivninger i Av dette utgjorde gruppenedskrivningene i DnB NORD 210 millioner. I 2007 ble det tilbakeført 202 millioner kroner av de samlede gruppenedskrivningene. Det var en økning i balanseførte gruppenedskrivninger fra 712 millioner kroner ved utgangen av 2007 til millioner ved utgangen av ) , , , ) Proforma tall før Netto utlån til kunder økte med 221,1 milliarder kroner eller 22,8 prosent fra utgangen av 2007 til utgangen av Kundeinnskuddene økte med 59,1 milliarder kroner eller 11,0 prosent i samme periode. Den vanskelige finansierings situasjonen medførte økt konkurranse om innskudd og press på innskuddsmarginene. Innskudds- Styrets årsberetning 89

92 dekningen i konsernet, målt som kundeinnskudd i prosent av netto utlån til kunder, ble noe redusert, fra 55,5 prosent ved utgangen av 2007 til 50,1 prosent ved utgangen av Innskuddsdekningen i banken økte fra 66,9 prosent til 69,2 prosent i samme periode, blant annet som følge av overføring av lån fra banken til DnB NOR Boligkreditt for finansiering gjennom verdipapirmarkedet. I lys av finans uroen har konsernet et mål om at innskuddsdekningen skal økes fremover. Konsernets verdipapirgjeld økte med 234,4 milliarder kroner eller 63,1 prosent fra 2007 og utgjorde 606,2 milliarder ved utgangen av Eierstyring og selskapsledelse Styringen av DnB NOR bygger på prinsippene som er gitt i den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse. Implementeringen i DnB NOR-konsernet er i all hovedsak i samsvar med anbefalingen. I løpet av året avholdt styret 18 møter. Strategi, konsernets utvikling og struktur var sentrale saker i 2008, og styret la spesielt stor vekt på risikostyring og kapitalisering i lys av den sterke markedsuroen. Anne Carine Tanum overtok som ny styreleder etter Olav Hytta med virkning fra 19. juni Styret har to underutvalg. Revisjonsutvalget består av fire av styrets medlemmer og avholdt åtte møter i Ut valget gjennomgikk blant annet kvartals- og års regnskaper, risikorapporteringen og intern og ekstern revisors arbeid. Kompensasjonsutvalget består av tre av styrets medlemmer og avholdt fem møter i Utvalget forbereder og anbefaler blant annet forslag til styret om kompensasjon til konsernsjefen. Utvalget er også rådgiv ende organ for konsernsjefen vedrørende kompensasjon og andre vesentlige personalrelaterte saker for konsern ledelsen og andre som rapporterer til konsernsjefen. Utvikling i risikojustert kapital 31. des des ,2 42,6 4,2 3,6 Eierrisiko for Vital 7,1 8,5 Operasjonell risiko 6,7 5,2 Forretningsrisiko 3,7 2,5 81,0 62,4 Diversifikasjonseffekt 1) (12,9) (13,6) Netto risikojustert kapital Diversifikasjonseffekt i prosent av brutto risikojustert kapital 1) 68,1 48,8 15,9 21,8 Beløp i milliarder kroner Kredittrisiko Markedsrisiko Brutto risikojustert kapital 1) Diversifikasjonseffekten gjelder den risikoreduserende effekten konsernet oppnår ved å arbeide innen flere risikoområder som ikke kan påregnes å medføre uventede tap samtidig. engasjementene i Baltikum vurderes som mer utsatte. I slutten av 2008 var det sterk nedgang i fraktratene, særlig innen tørrlast- og containersegmentene. Selv om engasjementene i utgangspunktet har god kvalitet, innebærer det en gradvis økning i risiko så lenge ratene ligger på et slikt nivå. Fraktratene har økt noe i På grunn av synkende verdier på blant annet eiendom og skip har bruddene på lånevilkår knyttet til verdi av pant i forhold til lån økt. Dette er vilkår som er satt for å sikre banken en tidlig dialog med kundene slik at bankens interesser kan ivaretas før kundene får betalingsproblemer. I personmarkedet avtok volumveksten gjennom året. Kredittkvaliteten var gjennomgående stabil. Utviklingen i DnB NOR Kort, som yter forbruksfinansiering, er en viktig indikator på fremtidig utvikling for hele person markedet. Misligholdt volum i DnB NOR Kort var ved utgangen av 2008 på 4,4 prosent, sammenlignet med 3,6 prosent ved årets begynnelse. Veksten var sterkest i siste kvartal med en økning på 0,5 prosentpoeng. DnB NOR kvantifiserer risiko gjennom beregning av risikojustert kapital, som vil være veiledende for kapitalbehovet i virksomheten sett i forhold til finansiell risiko. Netto risikojustert kapital økte med 19,3 milliarder kroner til 68,1 milliarder fra utgangen av 2007 til utgangen av Økningen skyldtes i hovedsak volumvekst i kredittvirksomheten, men sterk inntektsvekst medførte også betydelig økning i målt operasjonell risiko og forretningsrisiko. Markedsrisikoen varierte betydelig gjennom året, særlig på grunn av endringer i konsernets egenkapitalposisjoner, herunder eierandel og garantistillelse i Eksportfinans. Konsernets rammer for egenkapital, valuta- og renteposisjoner var i hovedsak uendrede. Utnyttelsen av valuta- og renterammene var imidlertid høyere i andre halvår enn hva som har vært normalt. Risikoen knyttet til verdiendring på konsernets obligasjonsportefølje som holdes for å sikre kortsiktig låneadgang i Norges Bank og andre sentralbanker, eller som sikkerhet i valutaoppgjør, behandles som kredittrisiko. Porteføljen er klassifisert som holde-til-forfall, som inne bærer at kortsiktige verdiendringer ikke blir regnskapsført etter 1. juli Kredittveksten i 2008 var høy i første halvår, men ble sterkt avdempet mot slutten av året. På grunn av en vesentlig svekkelse av norske kroner mot dollar og euro i andre halvår økte imidlertid utlånene målt i norske kroner betydelig. Kredittkvaliteten svekket seg i andre halvår på grunn av det sterke omslaget i verdensøkonomien. Størst forverring var det for engasjementene i DnB NORD i Danmark, men også Eierrisikoen for Vital gikk ned gjennom året til tross for sterkt fall i aksjemarkedene. Bakgrunnen var en vellykket, dynamisk risikostyring hvor risikonivået kontinuerlig ble tilpasset Vitals bufferkapital. Frem til høsten ble betydelige deler av aksjeeksponeringen sikret mot store negative kursutslag. Senere ble aksjeandelen redusert gjennom direkte salg og utgjorde ved årsskiftet i overkant av 3 prosent. Fra utgangen av 2007 Eierstyring og selskapsledelse i DnB NOR er beskrevet nærmere i kapitlet Styring i DnB NOR. Risikoforhold og kapitalisering 90 Styrets årsberetning

93 er kursreguleringsfondet på 3,3 milliarder kroner anvendt i sin helhet, og i tillegg er 3,0 milliarder av tilleggsavsetningene brukt for å oppfylle rentegarantien overfor kundene. I 2008 ble det totalt registrert 530 operasjonelle tapshendelser, med et samlet nettotap for konsernet på i underkant av 190 millioner kroner. Halvparten av disse er karakterisert som prosess- og rutinefeil i tilknytning til konsernets produkter og tjenester. Operasjonelle feil i forbindelse med kredittap kommer i tillegg. Det var fortsatt tilfeller av ustabil drift på nettbanker og andre IT-systemer. Situasjonen bedret seg imidlertid betydelig gjennom Omdømmemessig var slutten av året krevende. Iverksettelsen av en renteforhøyelse som var varslet seks uker i forkant, falt sammen med at Norges Bank satte ned styringsrenten. Det medførte mye negativ oppmerksomhet. Konsernet har senere vært raskt ute med å offentliggjøre rentenedgang når utviklingen i pengemarkedsrenten har gitt grunnlag for det. De markedsmessige konsekvensene synes således å ha vært små. I forbindelse med myndighetenes tiltakspakke i oktober ble banken og to medarbeidere siktet for brudd på verdipapirhandellovens bestemmelser knyttet til salg av verdipapirer. Styret legger til grunn at alle fakta i saken skal avklares, men har ikke grunn til å tro at det foreligger straffbare handlinger. For øvrig avventes resultatet av den pågående etterforskningen. Likviditetsrisiko kvantifiseres ikke ved beregning av risikojustert kapital. I første halvår av 2008 tok DnB NOR opp store obligasjonslån både gjennom utstedelse av ordinære senior banklån og ved bruk av obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av DnB NOR Boligkreditt. Godt sikrede bolig lån er grunnlaget for slike obligasjoner. Konsernet hadde således et relativt godt utgangspunkt for finansiering av virksom heten da finanskrisen slo til for fullt etter at Lehman Brothers søkte konkursbeskyttelse 15. september Etter den tid er de internasjonale markedene for langsiktige, usikrede innlån til banker vesentlig redusert. Myndigheter i en rekke land har derfor etablert ulike ordninger med statsgaranti for å opprettholde finansieringen av bankene. I Norge ble det valgt en modell hvor bankene kan bytte obligasjoner med fortrinnsrett i statspapirer og på den måten skaffe seg finansiering for tre år. Ordningen har fungert tilfredsstillende for DnB NOR og sikrer konsernet refinansiering av obligasjonslånene som kommer til forfall i Ved utgangen av 2008 var andelen langsiktig, stabil finansiering av utlån på 93 prosent. Styret har vedtatt en ny kapitaliseringspolicy i forbindelse med overgangen til Basel II. Policyen fastsetter at kjernekapitalen som andel av risikovektet beregningsgrunnlag, etter fullført gjennomføring av IRB-systemet, skal utgjøre minst 8 prosent. Innen utgangen av 2010 vil det meste av IRB-systemet være på plass. Målet operasjonaliseres ved at konsernet skal ha en kjernekapitaldekning over 8 prosent innen utgangen av Konsernet skal ha et kapitaliseringsnivå som understøtter et mål om AA-rating på ordinære langsiktige innlån til banken. I forhold til dagens risikovektede volum, som er en blanding av standardmetode og IRB-metode, er det estimert at full IRB-måling ville gitt en reduksjon på om lag 30 prosent i beregningsgrunnlaget for kapitaldekningen ved utgangen av Syklikalitet i modellene basert på en ventet negativ konjunkturutvikling vil trolig gi en noe lavere reduksjon ved det planlagte inn føringstidspunktet. Styret vil fortløpende vurdere kapitaliseringsbehovet i lys av den internasjonale utviklingen. Beregningsgrunnlaget for den formelle kapitaldekningen var milliarder kroner ved utgangen av 2008, som var en økning på 21 prosent fra Overgangsreglene for Basel II angir maksimal reduksjon i beregningsgrunn laget ved overgang til IRB-måling fra Basel I og var 10 prosent i Beregningen av risikovektet volum ved Basel II ga en besparelse i kapitalbehovet i 2008 i forhold til Basel I på 8,3 prosent. Kjernekapitaldekningen utgjorde 6,7 prosent ved utgangen av 2008 og 7,2 prosent ved ut gangen av Total kapital dekning utgjorde 9,5 prosent ved utgangen av Forretningsområder DnB NORs virksomhet var ved utgangen av 2008 inndelt i forretningsområdene Bedriftsmarked og betalingstjenester, Personmarked, DnB NOR Markets og Liv og kapitalforvaltning. Forretningsområdene er selvstendige resultatområder og har ansvar for betjening av alle konsernets kunder og for det totale tilbudet av produkter. DnB NORD følges også opp som et eget resultatområde. Bedriftsmarked og betalingstjenester viste god resultat utvikling i Driftsresultat før skatt utgjorde millioner kroner, som var millioner høyere enn året før. Utlånene viste sterk vekst og økte med 30,3 prosent i gjennomsnitt sammenlignet med Den underliggende veksttakten ble redusert mot slutten av året, men en svekket norsk krone i forhold til euro og dollar førte til at kroneverdien av utlån i valuta viste sterk vekst. Utlånsmarginen målt mot pengemarkedsrenten økte i alle segmenter, og marginøkningen var nødvendig for å kompensere for økte finansieringskostnader og høyere sikringsfondsavgift. Innskuddene økte i gjennomsnitt med 9,1 prosent. Sterk konkurranse om innskuddsmidler medførte imidlertid fallende innskuddsmarginer. Kvaliteten i utlånsporteføljen var tilfredsstillende innenfor alle bransjer, men de generelle markedsforholdene medførte en negativ utvikling mot slutten av året. Netto nedskrivninger på utlån og garantier utgjorde millioner kroner i 2008, tilsvarende 0,19 pro sent av gjennomsnittlig utlånsvolum, sammenlignet med 76 millioner og 0,02 prosent året før. Kostnadsgraden gikk ned fra 33,7 prosent i 2007 til 31,4 prosent i Personmarked oppnådde et driftsresultat før skatt på millioner kroner, som var 663 millioner lavere enn i Netto renteinntekter utgjorde millioner kroner og var på samme nivå som i 2007 til tross for økte finansieringskostnader og sikringsfondsavgift. Netto renteinntekter var også påvirket av implementeringen av Basel II, som medførte lavere kapitalbehov for boliglån og en reduksjon i beregnet rente på allokert kapital. Kraftig rentefall gjennom Styrets årsberetning 91

94 fjerde kvartal ga en midlertidig økning i utlånsmarginene. Innskuddsdekningen var stabil gjennom året. Utlånsveksten avtok mot slutten av året som følge av redusert etterspørsel etter boliglån, og i gjennomsnitt økte utlånene med 7,0 pro sent fra Andre driftsinntekter var påvirket av uroen i finansmarkedene, med en reduksjon i inntekter fra salg av fonds- og forsikringsprodukter og i inntekter fra eiendomsmegling i Norge. Driftskostnadene økte med 528 millioner kroner som følge av IT-utvikling og ny aktivitet i Sverige. Kostnadstiltak i den norske virksomheten medførte redusert bemanning i Norge og ga god kontroll på kostnadene. DnB NOR Markets oppnådde et driftsresultat før skatt på millioner kroner i 2008, sammenlignet med millioner året før. Inntekter fra både kunde- og egenhandel økte i 2008, og totale inntekter utgjorde millioner kroner, som var en økning på 75 prosent fra Kundeinntektene økte med 7,2 prosent fra God etterspørsel etter valuta-, rente- og råvaresikringsprodukter og uvanlig volatilitet i prisene bidro til økningen i kundeinntekter, mens andre kundeområder ble negativt påvirket av finansuroen som følge av reduserte verdier og lavere kapitalmarkedsaktivitet. Stor markedsvolatilitet blant annet for norske kroner bidro til en sterk vekst i inntektene fra egenhandel. Kostnadene økte med 15,3 prosent fra 2007 som følge av ny virksomhet, nye produkter, høyere resultatavhengige kostnader og økt IT-utvikling. Kostnadsgraden utgjorde 30,3 prosent i 2008, sammenlignet med 46,1 prosent i Liv og kapitalforvaltning består av Vital Forsikring og DnB NOR Kapitalforvaltning. Resultatet var preget av uroen i finansmarkedene, som ga redusert inntjening i både livsforsikrings- og kapitalforvaltningsvirksomheten. Driftsresultat før skatt utgjorde 953 millioner kroner i 2008, en nedgang på millioner fra året før. Vitals driftsresultat før skatt utgjorde 644 millioner kroner i 2008, som var en reduksjon på millioner fra året før. Resultatet var preget av fallende markedsverdier og eiendomspriser, men en omfattende reallokering av aktiva fra aksjer til rentebærende papirer og et fallende rentenivå ga gode resultater i fjerde kvartal. Ved inngangen til 2009 var ca. 75 prosent av kundemidlene plassert i rente bærende instrumenter. Bokført og verdijustert avkastning ble henholdsvis 1,9 og 0,3 prosent for 2008, og med unntak av offensiv portefølje var bokført avkastning positiv i alle underporteføljer. Netto verdiendringer på eiendommer utgjorde minus millioner kroner i DnB NOR Kapitalforvaltning hadde et driftsresultat før skatt på 309 millioner kroner i 2008, som var 162 millioner lavere enn året før. Fallende finansmarkeder medførte lavere inntekter som følge av redusert kapital til forvaltning og lavere avkastningsbaserte honorarer. Det ble iverksatt tiltak for å redusere driftskostnadene og antall årsverk. Redusert bemanning og lavere resultatbaserte kostnader medførte en reduksjon i kostnadene på 15,8 prosent fra DnB NORD, som er eid med 51 prosent av DnB NOR, ble 92 Styrets årsberetning sterkt påvirket av finansuroen i Driftsresultat før skatt ble negativt med 637 millioner kroner, sammenlignet med et positivt resultat på 469 millioner i DnB NORD hadde utlån på 75,1 milliarder kroner i gjennomsnitt i 2008, som var en økning på 51,7 prosent i forhold til Utlånsveksten ble vesentlig dempet mot slutten av året. DnB NORDs resultat var preget av en sterk økning i nedskrivninger på utlån, spesielt i den danske porteføljen av eiendomslån samt i Latvia og Litauen. Netto nedskrivninger utgjorde millioner kroner, tilvarende 1,85 prosent av gjennomsnittlige utlån i 2008, en oppgang fra 0,24 prosent i De baltiske økonomiene gjennomgikk en kraftig nedkjøling i løpet av 2008, og det ventes at denne utviklingen vil fortsette inn i DnB NORD forventer høye nedskrivninger på utlån også i Selskapet vil fremover konsentrere seg om å konsolidere virksomheten og bedre kostnadseffektiviteten. Kostnadsgraden var 70,0 prosent i 2008, sammen lignet med 69,5 prosent året før. Kostnadsprogrammet DnB NOR-konsernets kostnadsprogram lå ved utgangen av 2008 noe foran planen. Målsettingen for programmet er en kostnadsbesparelse på helårsbasis på 1,4 milliarder kroner ved utgangen av Programmet består av en rekke prosjekter som skal redusere antall årsverk, antall kvadratmeter kontorareal, utsendelse av brev, IT-kostnader, anskaffelsesutgifter med videre. Programmet ble i tillegg mot slutten av 2008 utvidet til å omfatte et effektiviseringsprosjekt for stabs- og støttefunksjoner på tvers av konsernet. Ved utgangen av 2008 var det realisert 456 millioner kroner i årlige kostnadsreduksjoner, eller 32,6 prosent av den samlede målsettingen. Det ble brukt 144 millioner kroner i restruktureringsutgifter for å oppnå denne besparelsen. Programmet følges nøye opp og har ført til større oppmerksomhet rundt kostnader i organisasjonen. Samfunnsansvar DnB NOR er Norges mest betydelige finansieringskilde for bedrifter og husholdninger, en rolle som er blitt ekstra synlig på grunn av den globale finanskrisen. I tillegg har DnB NOR som oppgave å sørge for betalingsformidling og forvaltning av finansielle verdier. DnB NOR vil medvirke til en bære kraftig samfunns utvikling ved å legge vekt på miljø, etikk og sosiale forhold i sin virksomhet. DnB NORs samfunnsansvar bygger på internasjonalt anerkjente retningslinjer, i første rekke FNs Global Compacts ti prinsipper for samfunnsansvar i næringslivet. Disse prinsippene dekker områdene menneskerettigheter, arbeidslivsstandarder, miljø og antikorrupsjon. I tillegg bygger konsernets arbeid med samfunnsansvar på OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, UNEP FIs prin sipper og FNs Principles for Responsible Investment. Arbeidet med samfunnsansvar er nedfelt i en egen policy som ble revidert og oppdatert i Arbeidet skal i hen hold til policyen konsentreres om forholdet til kunder og

95 leverandører, klimautfordringen, åpenhet, bidrag til samfunnet og forholdet til medarbeiderne. DnB NOR tiltrådte i mai 2008 Ekvatorprinsippene, som er frivillige retningslinjer knyttet til miljømessige og sosiale forhold ved prosjektfinansiering. Alle utlån fra DnB NOR følger retningslinjer som innebærer at risiko knyttet til miljø, etikk og sosiale forhold skal vurderes på lik linje med andre risikofaktorer. I løpet av året ble retningslinjene for etikk i forvaltningen i DnB NOR revidert og samordnet. Retningslinjene innebærer at konsernet ikke skal investere i selskaper som bryter med FNs Global Compact, OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper eller Ottawa-konvensjonen om antipersonell miner. I tillegg utelukkes produsenter og distributører av strategiske komponenter til masseødeleggelsesvåpen, antipersonellminer og klasevåpen. I løpet av 2008 hadde DnB NOR som del av sin eierskapsstrategi dialog med 24 selskaper som mistenkes for å opptre i strid med konsernets etiske retningslinjer. Oversikt over antallet selskaper som er utelukket fra investeringsporteføljen til DnB NOR, og hvilke kriterier som ligger til grunn, er tilgjengelig på dnbnor.com/samfunnsansvar. DnB NOR ber leverandører av varer og tjenester til konsernet om å skrive under på at de ikke medvirker til brudd på menneske- og arbeidstagerrettigheter, miljøødeleggelser eller korrupsjon. Totalt var det registrert 523 slike egen erklæringer ved utgangen av Gjennom ulike mikrofinansinitiativ får mennesker i fattige land tilgang til finansielle tjenester. DnB NOR bidro til mikrofinansiering i 2008 gjennom økonomisk støtte til humanitære organisasjoner involvert i mikrofinans og ved å investere 75 millioner kroner i Norsk mikrofinansinitiativ gjennom Vital Forsikring. I 2008 ble det totalt utbetalt 88 millioner kroner til idrett, kultur, forskning, humanitære organisasjoner og som gaver til gode formål. Sparebankstiftelsen DnB NOR er nest største eier av DnB NOR og kan bruke inntil 25 prosent av overskuddet til bidrag til allmennyttige formål. I 2008 delte stiftelsen ut 90 millioner kroner i gaver. Ytre miljø DnB NOR påvirker miljøet direkte og indirekte. Den in direkte miljøpåvirkningen skjer gjennom utlån og investeringer og ivaretas gjennom retningslinjer for samfunnsansvar i kredittvirksomheten og kapitalforvaltningen. Den direkte påvirkningen skjer gjennom forbruk av papir og energi, avfallshåndtering samt innkjøp og bruk av transportmidler. DnB NORs forbruk av energi var 62,9 Gwh i Forbruk av papir var tonn. Konsernet arbeider kontinuerlig med intern miljø effektivitet. DnB NOR møter klimautfordringen også ved å tilby produkter med miljøprofil. Konsernet tilbyr blant annet redusert utlånsrente til miljøbevisste bilkjøpere, og leasingkunder får mulighet til å klimanøytralisere biler og bilparker i form av FN-godkjente CO2 -kvoter. DnB NOR tilbyr to aksjefond med miljøprofil i person markedet: DnB NOR Miljøinvest og DnB NOR Grønt Norden. I bedriftsmarkedet er fornybar energi et internasjonalt satsingsområde, og DnB NOR har opprettet en egen enhet som betjener kunder innen kraft og fornybar energi. I 2008 deltok konsernet i to eksterne klimainitiativer, KlimaGevinst og Næringslivets Klimapanel. Tiltak for å redusere utsending av papirbaserte meldinger til kundene gir en positiv miljøeffekt. Konsernet vil tilrettelegge for økt bruk av videokonferanseutstyr for å redusere reisevirksomheten blant medarbeiderne ytterligere. Medarbeidere og ledere DnB NOR er opptatt av å ha høy etisk standard og godt omdømme. Høy etisk standard hos den enkelte medarbeider er en forutsetning for å oppnå tillit hos omverdenen og langsiktig forretningsmessig suksess. Konsernets etikk regler gjelder alle medarbeidere og medlemmer av styrende organer og omfatter blant annet forhold knyttet til kunder og leverandører, taushetsplikt, habilitetsspørsmål, gaver og tjenester, handel med finansielle instrumenter og innsidehandel. Viktige virkemidler for å gjøre etikk til en integrert del av hverdagen er opplæring og trening i å håndtere etiske dilemmaer. I 2008 ble derfor et nytt e-læringskurs om hvitvasking lansert. Målgruppen for programmet er alle ansatte som arbeider med kunder og transaksjoner. I tillegg ble det i 2008 utviklet et nytt etikkprogram for ledere og medarbeidere som vil bli lansert i DnB NOR legger vekt på å være en attraktiv arbeidsplass. Konsernets personalpolitikk skal sikre mangfold og likestilling, nødvendige omstillingstiltak, kompetanseutvikling og godt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. I 2008 hadde konsernet søkere på ulike stillingsannonser, og totalt ble 835 eksterne søkere ansatt. Medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført i januar 2009, viste at medarbeidertilfredsheten er god i DnB NOR. Det var en fremgang fra 70 poeng i 2008 til 74 i Resultatene blir fulgt opp gjennom tiltak i hver enkelt enhet. Godt lederskap og utvikling av gode ledere og medarbeidere er strategisk viktig for DnB NOR. I 2008 gjennomførte 83 ledere opplæringsprogrammet LEV Lederskapet, som bygger på verdiene lagånd, enkelhet og verdiskaping. Programmet gir økt relasjons- og nettverksbygging blant ledere i konsernet. Det ble også lagt vekt på utvikling av nye ledere i konsernet. Til sammen gjennomførte 16 ledere programmet Praktisk ledelse i I tillegg ble det gjennomført fire introduksjonskurs for 329 nye medar- Styrets årsberetning 93

96 beidere i konsernet. Det var nærmere deltagere på ulike kompetansetiltak i konsernet i 2008, en økning på 6,4 prosent fra Helse, miljø og sikkerhet (HMS) DnB NORs helse-, miljø- og sikkerhetspolicy skal bidra til å motivere medarbeiderne til å ta ansvar for egen helse gjennom forebyggende aktiviteter. HMS-arbeid er en viktig del av konsernets verdier, leveregler og ledelsesprinsipper, og tiltak innenfor området skal gjennomføres i nært samarbeid mellom ledere og verneombud. Arbeidet med fysisk aktivitet har vært prioritert i mange år, blant annet i form av trimrom ved kontorer rundt om i Norge og aktive bedriftsidrettslag. DnB NORs funksjonærforeninger tilbyr også aktiviteter for å fremme fysisk aktivitet. I 2008 ble et landsomfattende samarbeid mellom DnB NOR og Norges Orienteringsforbund etablert. Resultatet ble DnB NORturen, som er over 200 tilrettelagte turer i flere byer og tettsteder i Norge. Trening i arbeidstiden ble i 2008 gjennomført som forebyggende arbeidsmiljøtiltak for medarbeidere som er utsatt for belastningsplager. Tiltakene bidrar til å holde medarbeiderne motiverte og til å redusere belastnings- og helseplager. Gjennom å legge til rette for og stimulere til fysisk aktivitet ønsker DnB NOR å styrke lagånd og kulturbygging på tvers av organisasjon og hierarki, skape et positivt arbeidsmiljø og forebygge sykefravær. Et eget ergonomiutvalg skal bistå i det forebyggende arbeidet for å redusere arbeidsrelaterte helseskader. Utvalget skal også sørge for at DnB NOR har funksjonelt og bruker vennlig utstyr etter krav nedfelt i arbeidsmiljøloven som også tilfredsstiller konsernets miljøkrav. Sykefravær og inkluderende arbeidsliv Sykefraværet i DnB NOR-konsernet var 5,35 prosent i den norske delen av virksomheten i 2008, mot 5,36 prosent i Konsernet er opptatt av at det legges til rette for forebyggende tiltak. Enheter der sykefraværet er høyt følges spesielt opp. DnB NORs mål er å redusere det gjennomsnittlige sykefraværet til under 5 prosent. Samtidig har DnB NOR et mål om å ivareta medarbeidere som av forskjellige årsaker ikke kan bidra like mye i perioder av sitt yrkesaktive liv. I 2008 ble det gitt omfattende informasjon om hvordan DnB NORs helseforsikring kan benyttes for å komme raskere til behandling og dermed redusere sykefraværet. Som inkluderende arbeidslivsbedrift legger DnB NOR i samarbeid med NAV vekt på tett oppfølging av medarbeidere med sykefravær og tilrettelegger for at sykefraværet skal bli kortest mulig for den enkelte. I arbeidet søkes det faglig støtte fra eksterne bedriftshelsetjenester. DnB NOR legger vekt på at medarbeidere skal ha mulighet for fleksibel tilpassing av arbeidstiden til ulike livsfaser og arbeidssituasjoner. HMS- og arbeidsmiljøopplæring DnB NOR tilstreber å forebygge skader som følge av ran 94 Styrets årsberetning og trusler gjennom omfattende sikkerhetsrutiner og opp læringstiltak. DnB NOR har et internt program for gjennomføring av lovpålagt arbeidsmiljøopplæring for ledere med personalansvar, verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalgene. Hensikten med opplæringen er at den skal gi nødvendig innsikt og kunnskap til å oppfylle arbeidsmiljølovens og DnB NORs krav til HMS-arbeid. I 2008 gjennomførte 38 ledere og 22 verneombud denne opplæringen. Ansatte og arbeidsmiljø Totalt ble 26 medarbeidere utsatt for trusler i 2008, men ingen som følge av ran. Flere av truslene var imidlertid svært alvorlige og medførte også fysiske skader. Det ble registrert 14 ulykker og skader som skjedde i arbeidstiden eller i forbindelse med reise til og fra arbeid. Det er utarbeidet flere opplæringsprogrammer for sikkerhet og ettervern. Det gjennomføres spesielle kurs og øvelser for å håndtere ranssituasjoner for ansatte i ekspedisjonsnettet inkludert eiendomsmeglere. De øvrige sikkerhetskursene tilpasses ulike målgrupper i DnB NOR. I 2008 ble det gjennomført 27 kurs for å håndtere ranssituasjoner. I tillegg deltok 71 medarbeidere på kurs for evakuerings ansvarlige, 113 medarbeidere på kurs i trusselhåndtering og 129 medarbeidere på sikkerhetskurs. Likestilling DnB NOR legger stor vekt på likestilling mellom kjønnene og på å gi de samme mulighetene for faglig og personlig utvikling, lønn, andre godtgjørelser og avansement. Konsernet har også fleksible ordninger som skal gjøre det lettere å kombinere karriere og familieliv. DnB NOR ønsker en jevnere kjønnsmessig sammensetting av ledergruppene. Styret har satt som mål for likestilling at det på de fire øverste ledernivåene i konsernet skal være minst 30 prosent kvinner innen utgangen av Ved utgangen av 2008 var det på de fire øverste ledernivåene 25 prosent kvinne representasjon, som var på samme nivå som i Når tallene for ledernivå fem inkluderes, var samlet kvinneandel på 30 prosent. Gjennomsnittlig fastlønn for kvinner og menn i den norske virksomheten i 2008 var henholdsvis og kroner. Ved utgangen av 2008 var det ansatt kvinner og menn i DnB NOR. Likestillingstiltak i DnB NOR: Kvinnelige søkere til lederstillinger prioriteres ved like kvalifikasjoner Beste kvinnelige kandidat skal vurderes til stillinger i enheter der kvinner er i mindretall Mangfold og likestilling tas opp som tema i leder utviklingsprogrammer Alle ledige stillinger utlyses internt Det gjennomføres egne utviklingsprogram for kvinner Makroøkonomisk utvikling Ved inngangen til 2008 var norsk økonomi fortsatt inne i en kraftig høykonjunktur etter fire år med hele 5 prosent

97 gjennomsnittlig årlig vekst i BNP for Fastlands-Norge. Høy inntektsvekst og flere år med lave renter ga sterk vekst i husholdningenes etterspørsel. Norsk økonomi fikk også sterke stimulanser gjennom en internasjonal høykonjunktur og økende oljeinvesteringer, blant annet som følge av høye og stigende oljepriser. Utover i 2008 viste imidlertid norsk økonomi tegn til lavere vekst. Omslaget startet med reduksjon i boligprisene og boliginvesteringene. Senere fulgte nedgang i kjøp av varige forbruksgoder og næringsinvesteringer. Selv om økonomien etter hvert vokste langsommere, var arbeidsmarkedet fortsatt stramt og resulterte i høy lønnsvekst ved forhandlingene i april-mai. Årslønnsveksten i 2008 anslås til 6,0 prosent, opp fra 5,4 prosent året før. Sammen med tiltagende inflasjon førte det til at Norges Bank satte opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 5,75 prosent med virkning fra 26. juni. Det var den sekstende renteøkningen siden mai 2005, da styringsrenten var nede i 1,75 prosent. I andre halvår kom det stadig klarere tegn på at den sterke internasjonale finansuroen begynte å smitte over på norsk økonomi. Utover høsten økte ledigheten markert. I desember var det sesongjustert registrerte helt ledige, en oppgang på siden august. Inflasjonspresset ble også kraftig redusert utover høsten, idet 12-måneders veksten i konsumprisindeksen falt fra 5,5 prosent i oktober til 2,1 prosent i desember. Mye av årsaken til nedgangen i inflasjonsraten var fallende bensin- og elektrisitets priser, men også prisutviklingen forøvrig viste en avtagende tendens. Sammen med stadig dystrere utsikter for den økonomiske utviklingen førte det til at Norges Bank satte ned styringsrenten med i alt 2,75 prosentpoeng i perioden oktober til desember, slik at denne renten lå på 3,0 prosent ved utgangen av Den økonomiske utviklingen fremover er preget av betydelig større usikkerhet enn på veldig mange år. Hvis aktørene tror at utviklingen blir svak, blir de mer forsiktige. De reduserer kjøp av varer og tjenester og utsetter eller avlyser investeringsplaner. Det reduserer samlet etterspørsel og forsterker nedgangskonjunkturen. Internasjonalt ser mange nå for seg det sterkeste konjunkturtilbakeslaget på 60 år. Det vil særlig påvirke store deler av norsk eksportnæring. Fremover forventes det også en svak utvikling i husholdningenes forbruk og investeringer, men kraftige rentekutt vil trolig forhindre en dyp nedgang. Husholdningenes kredittetterspørsel avtok markert mot slutten av Denne utviklingen vil trolig fortsette, til tross for lave renter. For bedriftene ventes det at investeringsnivået vil falle markert på grunn av mangel på gode prosjekter. Det vil redusere bedriftenes kredittetterspørsel fra fjorårets høye nivå. Enkelte investeringsprosjekter kan imidlertid også bli utsatt eller kansellert på grunn av manglede tilgang på egenkapital og lån. Redusert privat etterspørsel vil bli møtt med økte offentlige investeringer og andre finanspolitiske stimulanser. Likevel vil trolig brutto nasjonalproduktet falle og arbeidsledigheten stige. Fremtidsutsikter Gjennom 2008 gikk verdens finansmarkeder og den globale økonomien på rekordtid fra høy aktivitet og høykonjunktur til sterk finansuro og kraftig nedjustering. Omfanget av om slaget har vært meget stort, og det er betydelig usikkerhet knyttet til den videre utviklingen. Det gjelder også finansnæringen i Norge, selv om myndighetene har iverksatt en rekke tiltak som ventelig vil bidra til å løse de største utfordringene. Både i Norge og internasjonalt har myndighetene bidratt aktivt og i et stort omfang med tiltak som tar sikte på å stabilisere finansmarkedet og stimulere økonomien. Den nye tiltakspakken som ble fremlagt av den norske regjeringen 8. februar 2009, vil ventelig også bidra til å bedre utlånskapasiteten og kapitalsituasjonen i banknæringen og til å bedre situasjonen i det norske obligasjonsmarkedet. Bankpakkene antas samlet sett å få en dempende effekt på svekkelsen av den norske real økonomien. Norge er gjennom sin åpne økonomi i betydelig grad påvirket av forholdene internasjonalt. Det gjelder ikke minst eksportrettet industri, som i liten grad kan skjermes fra den internasjonale nedgangskonjunkturen. Oljesektoren og oljerelatert virksomhet er også utsatt for endringer i etterspørsel og prisnivåer. Stor volatilitet i valutamarkedet er samtidig en utfordring for norskbasert virksomhet. DnB NORs utvikling vil påvirkes av forholdene rundt konsernet, spesielt i Norge. Norsk økonomi og Norges finansielle handlekraft vil være en fordel i denne sammenheng. Det er imidlertid ventet en ikke ubetydelig økning i tap og nedskrivninger også i norsk virksomhet. På den annen side vil konsernet kunne øke aktiviteten overfor norske kunder som ønsker å sikre sine finansielle posisjoner og kontantstrømmer i en turbulent tid. Det er også grunn til å regne med at interessen for banksparing og forsikring vil være betydelig fremover. DnB NOR vil i året som kommer prioritere kredittgivning til norsk og norskrelatert virksomhet. Konsernet har kapasitet til normal vekst i kreditter i den norske kunde basen. Veksten i denne delen av virksomheten var betydelig også i Det kan imidlertid ikke utelukkes at tørken i de internasjonale finans- og obligasjonsmarkedene vil vedvare, slik at kunder som har benyttet finansierings kilder utenfor de norske bankene, kan få større utfordringer fremover. På grunn av svekkede konjunkturer og høyere volum av misligholdte engasjementer vil DnB NOR styrke opp følgingen av utsatte engasjementer og problemløsning i samarbeid med kundene. Det vil bli allokert mer ressurser til oppfølgingsarbeidet. Det forventes et fallende rentenivå i lys av redusert øko nomisk aktivitet og en viss normalisering i finansmarkedet. På kort sikt kan det gi visse kursgevinster og økte netto renteinntekter, men i et mer langsiktig perspektiv vil rentemarginen kunne komme under press. Det gjelder ikke minst innskuddsrenter, hvor kombinasjonen av sterk konkurranse om innskudd og et lavt rentenivå kan gjøre det krevende å Styrets årsberetning 95

98 opprettholde inntjeningen på samme nivå. Et vedvarende lavt rentenivå vil også kunne bli mer utfordrende for forsikringsbransjen. og resultatet fra den løpende driften ventes videreført på et høyt nivå. Gjennomføring av kostnadsprogrammet er et viktig bidrag i denne sammenhengen. DnB NOR vil møte utfordringene ved å gi kundene det beste totaltilbudet av finansielle tjenester. Den økonomiske situasjonen vil også kreve at det legges enda sterkere vekt på effektivisering, herunder gjennomføring av det pågående kostnadsprogrammet. Programmet skal gi en samlet årlig kostnadseffekt på 1,4 milliarder kroner innen ut gangen av 2010 og lå foran planen ved utgangen av Oppgraderingen av konsernets IT-systemer er kommet godt i gang, og det er oppnådd gode resultater når det gjelder å stabilisere driften. Det gjenstår imidlertid betydelige oppgaver som vil kreve omfattende investeringer også i de kommende årene. DnB NOR har i lys av utviklingen og økte forventninger fra myndigheter og marked definert et nytt mål for kapitalgrunnlaget som innebærer at kjernekapitaldekningen på sikt skal være godt over 8 prosent i oppgangstider og minimum 8 prosent i nedgangstider. Som en operasjonalisering av målsettingen skal kjernekapitaldekningen utgjøre minimum 8 prosent innen utgangen av Konsernet vil opprettholde målet om å gi en konkurransedyktig avkastning og utdeling til aksjonærene innenfor rammen av kapitalstrategien. I lys av den finansielle uroen og nedgangen i realøkonomien vil konsernets strategiske ambisjoner måtte tones noe ned på kort sikt. Det gjelder spesielt satsing på vekst utenfor Norge. Det vil likevel være rom for betydelig aktivitet ved de internasjonale kontorene via tjenester som ikke påvirker konsernets balanse. Veksten i DnB NORD ventes å bli redusert. På kort sikt vil konsernets mål være å styrke driften og begrense tap og nedskrivningsbehov gjennom et proaktivt konsolideringsarbeid. Det er stor usikkerhet knyttet til makrobildet fremover, men DnB NOR har ved inngangen til 2009 ikke grunn til å tro at nivået for nedskrivninger på utlån vil bli høyere enn det var i fjerde kvartal DnB NOR offentliggjorde finansielle måltall i oktober Det ble presisert at målene forutsatte fortsatt god økonomisk utvikling. I lys av det klare omslaget i norsk og internasjonal økonomi, har det vært behov for å justere målene noe. På kort sikt er det ventet at nedskrivninger på utlån vil utgjøre konsernets største utfordring. Imidlertid forventer konsernet også å ha en betydelig tapsabsorberende evne gjennom god løpende inntjening. Målet om et resultat før nedskrivninger og skatt på over 20 milliarder kroner i 2010 står derfor ved lag, Utbytte og disponeringer Konsernets kapitaldekning er blitt påvirket av økte nedskrivninger, betydelig volatilitet i finansmarkedet og svekkelse av norske kroner mot viktige utenlandske valutaer som amerikanske dollar og euro. På bakgrunn av reduksjonen i resultatet sammenlignet med 2007 og behovet for et økt kapitalgrunnlag fremover, vil styret foreslå at det ikke betales utbytte til aksjonærene for For 2007 ble det utbetalt 4,50 kroner i utbytte per aksje. Gjennom å ikke foreslå utbytte for 2008 vil kapital dekningen styrkes. DnB NOR vil løpende bygge opp kapital over driften og vil også vurdere andre tiltak for å styrke kapitalgrunnlaget. Konsernet vil vurdere de tiltak for styrking av kapital i finansnæringen som staten introduserte i sin tiltakspakke 8. februar Det vil kunne gi grunnlag for en fortsatt robust balanse og bidra til å skape et godt utgangspunkt for å håndtere de utfordringene som nedgangen i økonomien gir. Konsernets langsiktige utbyttepolitikk er ikke endret. Imidlertid vil konsernets behov for kapitalisering og vilkår knyttet til statens tiltakspakke påvirke utbyttetildelingen i de kommende årene. Oslo, 16. mars 2009 I styret for DnB NOR ASA Anne Carine Tanum (styreleder) Per Hoffmann Bjørn Sund (nestleder) Jørn O. Kvilhaug Trine Sæther Romuld Ingjerd Skjeldrum Bent Pedersen Tore Olaf Rimmereid Siri Pettersen Strandenes Rune Bjerke (konsernsjef) 96 Styrets årsberetning

99 Innholdsfortegnelse for årsregnskapet DnB NOR-konsernet Resultatregnskap...98 Balanser...99 Endring i egenkapital Kontantstrømoppstilling Noter til regnskapet Note 1 Regnskapsprinsipper Note 2 Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger Note 3 Endring i konsernstruktur Note 4 Segmenter Note 5 Liv og kapitalforvaltning Resultatregnskapet Note 6 Netto renteinntekter Note 7 Renter på enkelte balanseposter Note 8 Netto andre driftsinntekter Note 9 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi Note 10 Driftskostnader Note 11 Pensjoner Note 12 Antall ansatte/årsverk Note 13 Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler Note 14 Nedskrivninger på utlån og garantier Note 15 Nedskrivninger på utlån og garantier fordelt på kundegrupper Note 16 Skattekostnad Balanse Gjeld Note 37 Gjeld til kredittinstitusjoner Note 38 Innskudd fra kunder Note 39 Verdipapirgjeld Note 40 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån Note 41 Avsetninger Note 42 Annen gjeld Opplysninger om risiko Note 43 Kapitaldekning og kapitalstyring Note 44 Risikoforhold Note 45 Kredittrisiko Note 46 Sensitivitetsanalyse markedsrisiko Note 47 Rentefølsomhet Note 48 Valutaposisjoner Note 49 Finansielle derivater Note 50 Likviditetsrisiko Note 51 Forsikringsrisiko Øvrige opplysninger Note 52 Godtgjørelser og lignende Note 53 Opplysninger om nærstående parter Note 54 Resultat per aksje Note 55 Største aksjeeiere Note 56 Forretninger utenfor balansen, betingede utfall og hendelser etter balansedagen Balanse Eiendeler Note 17 Klassifikasjon av finansielle instrumenter Note 18 Opplysninger om virkelig verdi Note 19 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Note 20 Utlån til kunder Note 21 Engasjementer fordelt på kundegrupper Note 22 Utlån og garantier fordelt på geografiske områder Note 23 Utvikling i nedskrivninger på utlån og garantier Note 24 Misligholdte og nedskrevne engasjementer fordelt på kundegrupper Note 25 Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi Note 26 Aksjer Note 27 Investeringer i aksjer, andeler, fond og grunnfondsbevis Note 28 Finansielle eiendeler og forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen Note 29 Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall Note 30 Investeringseiendommer Note 31 Investering i tilknyttede selskaper Note 32 Immaterielle eiendeler Note 33 Vurderingsenheter for goodwill og immaterielle eiendeler med udefinert levetid Note 34 Varige driftsmidler Note 35 Leieavtaler Note 36 Andre eiendeler DnB NOR ASA Resultatregnskap Balanser Endring i egenkapital Kontantstrømoppstilling Noter til regnskapet Note 1 Overgang til IFRS og regnskapsprinsipper Note 2 Utbytte/konsernbidrag fra datterselskaper Note 3 Godtgjørelser og lignende Note 4 Skatt Note 5 Eierinteresser i konsernselskaper Note 6 Gjeld til kredittinstitusjoner Note 7 Aksjer i DnB NOR ASA eid av medlemmer av styrende organer og ledende ansatte Styrets underskrifter Erklæring i henhold til verdipapirhandelloven Årsregnskap DnB NOR-konsernet 97

100 Resultatregnskap 1) DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Note Sum renteinntekter Sum rentekostnader Netto renteinntekter Provisjonsinntekter m.v Provisjonskostnader m.v Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi 8, Netto gevinster på eiendeler i Vital 8 (701) Garantert avkastning og tildeling til forsikringstagere i Vital 8 (1 027) Premieinntekter m.v. som inngår i risikoresultatet i Vital Erstatninger m.v. som inngår i risikoresultatet i Vital Resultat investeringer etter egenkapitalmetoden Andre inntekter Netto andre driftsinntekter Sum inntekter Lønn og andre personalkostnader 10, Andre kostnader Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler Sum driftskostnader Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler Nedskrivninger på utlån og garantier 14, Driftsresultat før skatt Skattekostnad Resultat virksomhet som skal selges, etter skatt 0 0 Resultat for regnskapsåret Majoritetsandel av periodens resultat Minoritetsandel av periodens resultat (293) 242 Resultat per aksje (kroner) 2) 54 6,91 11,08 Resultat per aksje for virksomhet klassifisert som holdt for salg (kroner) 2) 0,00 0,00 1) Se note 5 for spesifikasjon av resultatposter i Vital. 2) DnB NOR har ikke utstedt opsjoner eller andre finansielle instrumenter som kan føre til utvanning av resultat per aksje. 98 Årsregnskap DnB NOR-konsernet

101 Balanser 1) DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Note Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 19, 21, Utlån til kunder 20, 21, Sertifikater og obligasjoner Aksjer 26, Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen Finansielle derivater Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall Investeringseiendommer Investering i tilknyttede selskaper Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Varige driftsmidler Virksomhet som skal selges 2) Andre eiendeler Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra kunder Finansielle derivater Verdipapirgjeld Forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen 28, Forpliktelser til forsikringstagere Betalbar skatt Utsatt skatt Annen gjeld Virksomhet som skal selges 0 0 Avsetninger Ansvarlig lånekapital Sum gjeld Minoritetsinteresser Aksjekapital Overkursfond Annen egenkapital Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital Forretninger utenfor balansen og betingede utfall 56 1) Se note 5 for spesifikasjon av balanseposter i Vital. Se note 17 og 18 for klassifikasjon og virkelig verdi av finansielle instrumenter. 2) Inkluderer anleggsmidler holdt for salg. Årsregnskap DnB NOR-konsernet 99

102 Endring i egenkapital DnB NOR-konsernet Annen Sum Minoritets- Aksje- Over- egen- egen- Beløp i millioner kroner interesser 1) kapital kursfond 2) kapital 1) 3) kapital 1) Balanse per 31. desember Netto endring i valutakursendringsreserve (72) (231) (303) Resultat for perioden Netto inntekter for perioden Utbetalt utbytte for 2006 (5 336) (5 336) Kapitalnedsettelse (14) (267) 173 (108) Minoritetsinteresser DnB NORD Øvrige minoritetsinteresser Balanse per 31. desember Netto endring i valutakursendringsreserve Resultat for perioden (293) Netto inntekter for perioden Utbetalt utbytte for 2007 (5 997) (5 997) Minoritetsinteresser DnB NORD Øvrige minoritetsinteresser (15) (15) Nye virksomhetsregler i livsforsikring Balanse per 31. desember ) Herav valutakursendringsreserve: Balanse per 31. desember (44) 0 Netto endring (72) (231) (303) Balanse per 31. desember 2007 (28) (275) (303) Justert valutakursreserve DnB NORD Netto endring Balanse per 31. desember ) Overkursfondet kan benyttes til dekning av tap. 3) Annen egenkapital kan anvendes i samsvar med allmennaksjelovens bestemmelser. Styret i DnB NOR ASA innstiller på at det ikke betales utbytte for Resultat per aksje i 2008 var 6,91 kroner. 100 Årsregnskap DnB NOR-konsernet

103 Kontantstrømoppstilling DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Operasjonelle aktiviteter Netto utbetaling av lån til kunder ( ) ( ) Netto innbetaling av innskudd fra kunder Innbetaling av renter fra kunder Utbetaling av renter til kunder (24 850) (17 733) Netto innbetaling/utbetaling ved salg/kjøp av finansielle eiendeler til investerings- eller tradingformål (7 563) Netto innbetaling av provisjonsinntekter Utbetaling til drift (14 005) (17 794) Betalt skatt (928) (3 980) Innbetaling av premier Netto innbetaling/utbetaling ved flytting av premiereserver (629) (1 937) Utbetaling av erstatninger (18 959) (19 621) Annen innbetaling Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter (83 793) (48 560) Investeringsaktiviteter Netto innbetaling/utbetaling ved salg/kjøp av varige driftsmidler (3 544) Innbetaling ved salg av langsiktige investeringer i aksjer Utbetaling ved kjøp av langsiktige investeringer i aksjer (2 724) (4 080) Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (5 981) (736) Finansieringsaktiviteter Netto innbetaling/utbetaling ved låneopptak til/fra kredittinstitusjoner Netto innbetaling/utbetaling av annen kortsiktig gjeld 996 (10 622) Netto innbetaling ved utstedelse av obligasjons- og sertifikatgjeld 1) Opptak av ansvarlig lånekapital Tilbakebetaling av ansvarlig lånekapital (3 196) (4 017) Tilbakekjøp av egne aksjer/utstedelse av nye aksjer 0 (108) Utbetaling av utbytte (5 997) (5 336) Netto utbetaling av renter på finansieringsaktiviteter (32 977) (20 420) Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Sum kontantstrøm (2 659) Kontanter per 1. januar Netto innbetaling av kontanter (2 659) Kontanter per 31. desember *) *) Herav: Kontanter og fordringer på sentralbanker Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsesfrist 2) ) En vesentlig del av virksomheten ble i 2007 og 2008 finansiert ved utstedelse av obligasjons- og sertifikatgjeld. 2) Balanseført som "Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner". Kontantstrømanalysen viser innbetalinger og utbetalinger av kontanter og kontantekvivalenter gjennom året. Analysen er utarbeidet i henhold til direktemetoden og justert for poster som ikke initierer kontantstrømmer, som avsetninger, avskrivninger samt nedskrivninger på utlån og garantier. Kontantstrømmene er klassifisert som operasjonelle aktiviteter, investeringsaktiviteter eller finansieringsaktiviteter. Balansepostene er justert for effekter av valutakursendringer. Kontanter er definert som kontanter og fordringer på sentralbanker, samt fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsesfrist. Årsregnskap DnB NOR-konsernet 101

104 Note 1 Regnskapsprinsipper INNHOLD 1. Selskapsinformasjon 2. Grunnlag for utarbeidelse av regnskapet 3. Endring i regnskapsprinsipper 4. Konsolidering og virksomhetssammenslutning - Forsikringsvirksomhet - Datterselskaper og tilknyttede selskaper - Omregning av transaksjoner i utenlandsk valuta 5. Inntektsføring 6. Balanseføring av eiendeler og forpliktelser 7. Finansielle instrumenter - Klassifikasjon av finansielle instrumenter - Verdivurdering - Presentasjon i balanse og resultatregnskap - Sikringsbokføring 8. Leieavtaler 9. Investeringseiendommer, egne bygg og andre varige driftsmidler 10. Immaterielle eiendeler - Goodwill - Utvikling av IT-systemer og programvare - Nedskrivning av materielle og immaterielle eiendeler 11. Pensjoner - Ytelsesbasert ordning - Innskuddsbasert ordning 12. Inntektsskatt - Skattekonsern 13. Forpliktelser til forsikringstagerne - Klassifisering av kontrakter - Tilstrekkelighetstest - Resultatføring av endring i forpliktelser til forsikringstagerne 14. Virksomhetsområder 15. Restrukturering 16. Kontantstrømoppstilling 17. Egenkapital og kapitaldekning - Foreslått utbytte - Kapitaldekning 18. Utstedte, ikke ikrafttrådte standarder - IASBs årlige forbedringsprosjekt 1. SELSKAPSINFORMASJON DnB NOR ASA er et norsk allmennaksjeselskap notert på Oslo Børs. Konsernregnskapet for 2008 ble godkjent av styret 16. mars Konsernets hovedkontor har besøksadresse Stranden 21, Oslo. 2. GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV REGNSKAPET DnB NOR avlegger konsernregnskap for 2008 i samsvar med IFRS, International Financial Reporting Standards, som er godkjent av EU. Konsernregnskapet er basert på historisk kost-prinsippet med unntak av: finansielle eiendeler tilgjengelige for salg, finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder finansielle derivater) vurdert til virkelig verdi over resultatet og investeringseiendommer. Konsernregnskapet er presentert i norske kroner. Om ikke annet er angitt, avrundes verdiene til nærmeste million. 3. ENDRING I REGNSKAPSPRINSIPPER I oktober 2008 vedtok International Accounting Standards Board, IASB, endringer i IAS 39 Finansielle instrumenter innregning og måling og IFRS 7 Finansielle Instrumenter opplysninger. Endringene ble godkjent av EU i oktober. Det ble etter endringene tillatt å reklassifisere visse finansielle eiendeler i kategoriene "til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet" og "tilgjengelig for salg" til andre kategorier for finansielle eiendeler. For å kunne reklassifisere må det foreligge en spesiell omstendighet, og IASB har uttalt at situasjonen i kredittmarkedene kan oppfattes som en slik spesiell omstendighet. Reklassifisering kunne gjøres med regnskapsmessig virkning fra 1. juli Konsernet har reklassifisert likviditetsporteføljen i DnB NOR Markets fra kategorien "til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet" til "holde til forfall". Porteføljen består av høyt ratede papirer og benyttes blant annet som sikkerhetsstillelse overfor sentralbanker. Ved første gangs regnskapsføring var likviditetsporteføljen notert i et aktivt marked og ble innregnet i kategorien "til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet". Obligasjonsmarkedene, med unntak av markedet for statspapirer, har under den pågående finansuroen gradvis blitt inaktive og illikvide, og konsernet hadde per 1. juli 2008 til hensikt å holde likviditetsporteføljen til forfall. Amortisert kost på reklassifiseringspunktet ble satt til virkelig verdi per 1. juli Endringene i IFRS 7 medfører krav om omtale av reklassifiseringen og at det må opplyses om verdien av likviditetsporteføljen etter de prinsippene som gjaldt før reklassifiseringen. Se note 29 Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall, for effekter av reklassifiseringen. IFRS 8 Driftssegmenter trådte i kraft 1. januar IFRS 8 erstatter IAS 14. Den nye standarden legger større vekt på ledelsens interne oppfølging av virksomheten. Konsernet har valgt tidlig anvendelse av IFRS 8 og tar i bruk standarden fra IFRS 8 har ikke medført endring i antall segmenter som presenteres. 4. KONSOLIDERING OG VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNINGER I konsernregnskapet for DnB NOR ASA ("DnB NOR") inngår DnB NOR Bank ASA, Vital Forsikring ASA, DnB NOR Kapitalforvaltning Holding AS, DnB NOR Skadeforsikring AS og Vital Skade AS, alle med datterselskaper og tilknyttede selskaper. Regnskapsprinsippene anvendes konsistent ved innarbeiding av eierinteresser i datterselskaper og tilknyttede selskaper og er basert på de samme rapporteringsperiodene som for morselskapet. Ved utarbeidelse av konsernregnskap elimineres konserninterne transaksjoner, balanser og urealiserte gevinster og tap på 102 Årsregnskap DnB NOR-konsernet

105 transaksjoner mellom enheter i konsernet. Ved overtagelse av virksomhet anvendes oppkjøpsmetoden. Anskaffelseskost måles til virkelig verdi av vederlaget, hensyntatt eventuelle utstedte egenkapitalinstrumenter i tillegg til direkte utgifter ved transaksjonen. Eventuelle emisjonsutgifter inngår ikke i anskaffelseskost, men føres til fradrag i egenkapitalen. Overtatte identifiserte materielle og immaterielle eiendeler og forpliktelser blir vurdert til virkelig verdi på tidspunktet for overtagelsen. Dersom anskaffelseskost overstiger verdien av identifiserte eiendeler og forpliktelser, regnskapsføres differansen som goodwill. Goodwill blir ikke avskrevet, men er underlagt nedskrivningstest årlig, eller hyppigere hvis det foreligger indikasjoner på verdifall. Dersom anskaffelseskost er lavere enn identifiserte eiendeler og forpliktelser, resultatføres differansen på transaksjonstidspunktet. Ved oppkjøp av mindre enn 100 prosent eierandel balanseføres 100 prosent av merverdier med unntak av goodwill, som bare medtas for DnB NORs andel. Forsikringsvirksomhet Vital Forsikring ASA med datterselskaper, heretter samlet kalt Vital, er fullkonsolidert i DnB NOR-konsernets regnskap og vises som en del av forretningsområdet Liv og kapitalforvaltning. Fra 1. januar 2008 ble det innført nye virksomhetsregler for livbransjen. De nye virksomhetsreglene skaper et klart skille mellom kundenes og selskapets midler, en tydelig deling av risiko mellom kunder og selskapet og en mer oversiktlig prising av livsforsikringsprodukter. De nye virksomhetsreglene innebærer at egenkapital og ansvarlig kapital forvaltes i en særskilt portefølje skilt fra kundemidlene. En annen viktig endring er at overskuddsdelingen erstattes av forhåndsprising av alle tjenester, herunder den årlige rentegarantien. Sistnevnte endring gjelder imidlertid ikke for fripoliser og kontrakter om individuelle produkter med avkastningsgaranti inngått før 1. januar 2008, hvor det fortsatt vil være ulike former for overskuddsdeling. Som en konsekvens av nye virksomhetsregler er den tidligere fellesporteføljen i Vital splittet opp i flere underporteføljer avhengig av overskuddsmodell og bufferkapitalsituasjon. Det nye regelverket medfører at omlag 50 prosent av Vitals kundefond videreføres med overskuddsdeling mellom kunder og eier. Det forventes at denne andelen vil bli redusert etter hvert som porteføljen med individuelle produkter med avkastningsgaranti fases ut. Det nye regelverket vil bidra til økt stabilitet i Vitals inntjening ved at den i mindre grad enn før vil avhenge av utviklingen i finansmarkedene. Se nærmere i note 5 Liv og kapitalforvaltning. Datterselskaper og tilknyttede selskaper Datterselskaper defineres som selskaper hvor DnB NOR har kontroll gjennom direkte eller indirekte eierinteresser eller andre forhold og en eierandel på mer enn 50 prosent av den stemmeberettigede aksjekapitalen eller ansvarskapitalen. Normalt antas DnB NOR å inneha kontroll når eierinteressene i et annet selskap er mer enn 50 prosent, men DnB NOR vurderer også hvorvidt konsernet har faktisk kontroll. For selskaper hvor eierandelen er under 50 prosent gjør DnB NOR en vurdering av om andre forhold tilsier at det foreligger faktisk kontroll. Datterselskaper konsolideres fra det tidspunkt kontroll er overført til konsernet. Solgte datterselskaper fullkonsolideres frem til dato for overføring av risiko og kontroll. Tilknyttede selskaper er selskaper der DnB NOR har betydelig innflytelse, dvs. kan påvirke finansielle og operasjonelle beslutninger i selskapet, men ikke har kontroll, alene eller sammen med andre, over selskapet. DnB NOR forutsettes å ha betydelig innflytelse i selskaper hvor konsernet har en investering med eierandel på mellom 20 og 50 prosent. Tilknyttede selskaper vurderes etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Investeringen innregnes til anskaffelseskost på kjøpstidspunktet og justeres for etterfølgende endringer i konsernets andel av egenkapitalen i det tilknyttede selskapet. Eventuell goodwill inngår i anskaffelseskost. Konsernets andel av over- eller underskudd resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringene sammen med andel av ikke resultatførte egenkapitalendringer. Konsernets andel av underskudd resultatføres ikke hvis balanseført verdi av investeringen blir negativ, med mindre konsernet har pådratt seg forpliktelser eller avgitt garantier for det tilknyttede selskapets forpliktelser. Konsernets andel av urealisert fortjeneste på transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper elimineres. Det samme gjelder for urealiserte tap med mindre transaksjonen tilsier en nedskrivning av den overførte eiendelen. Omregning av transaksjoner i utenlandsk valuta Konsernets presentasjonsvaluta er norske kroner. Konsernets største enhet, DnB NOR Bank ASA, har norske kroner som sin funksjonelle valuta. Utenlandske filialers og datterselskapers balanser omregnes til norske kroner etter valutakurs på balansedagen. Resultatene omregnes etter valutakurser på transaksjonstidspunktene. Endringer i netto eiendeler som følge av valutakursendringer regnskapsføres direkte mot egenkapitalen. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til kurs på balansedagen. Verdiendringer for slike poster som følge av endret kurs mellom transaksjons- og balansedag, resultatføres. 5. INNTEKTSFØRING Renteinntekter inntektsføres ved bruk av den effektive rentemetoden. Dette innebærer løpende inntektsføring av nominelle renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer. Etableringsgebyr justeres for direkte marginale etableringskostnader som for eksempel avgitte kredittformidlingsprovisjoner. Inntektsføring av renter etter den effektive rentemetoden benyttes både for balanseposter som vurderes til amortisert kost, og balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet. Renteinntekter på nedskrevne engasjementer beregnes som effektiv rente av nedskrevet verdi. Se også "Verdimåling til virkelig verdi", "Verdimåling til amortisert kost" og "Nedskrivninger av finansielle eiendeler" i punkt 7. Gebyrer og provisjoner resultatføres etter hvert som tjenesten ytes. Gebyrer for etablering av låneavtaler inngår i kontantstrømmene ved beregning av amortisert kost og inntektsføres under "Netto renteinntekter" etter den effektive rentemetoden. Gebyrer som inngår ved etablering av finansielle garantier, inngår i verdsettelse av garantiene og inntektsføres over løpetiden under "Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi". I "Netto andre driftsinntekter" inngår blant annet gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, kapitalforvaltning inklusive suksesshonorar, kredittformidling, eiendomsmegling, corporate finance, verdipapirtjenester, forsikring og leieinntekter fra investeringseiendommer. Resultatføring skjer når tjenestene er levert. Suksesshonorar resultatføres når honorarene med stor grad av sikkerhet er opptjente og kan måles på en pålitelig måte. Urealiserte gevinster og tap som oppstår på inngåtte rentesikringsforretninger ved endring i markedsrenter på innskudd med rentebinding og innlån i valuta, resultatføres under "Netto renteinntekter". Utbytte fra investeringer resultatføres på det tidspunktet utbyttet er vedtatt på generalforsamlingen. 6. BALANSEFØRING AV EIENDELER OG FORPLIKTELSER Eiendeler og forpliktelser balanseføres på det tidspunktet konsernet oppnår reell kontroll over rettighetene til eiendelene og påtar seg reelle forpliktelser. Årsregnskap DnB NOR-konsernet 103

106 Eiendeler føres ut av balansen på det tidspunktet reell risiko vedrørende eiendelene er overført og kontroll over rettighetene til eiendelene er bortfalt eller utløpt. For finansielle eiendeler hvor enten risiko, kontroll eller avkastning ikke er overført, foretas det en nærmere vurdering av om eiendelen skal føres ut av balansen eller ikke. Ved overføring av låneporteføljer hvor konsernet beholder det vesentligste av eksponeringen, blir ikke eiendelene ført ut av balansen. Eiendelene balanseføres til en verdi begrenset til det beløpet selskapet beholder risikoen for. Ved salg av eiendeler eller virksomhet som fortsatt benyttes i konsernet, for eksempel ved utkontraktering, vurderes resultateffekter ved transaksjonen og fremtidige inntekter og kostnader samlet. 7. FINANSIELLE INSTRUMENTER Klassifikasjon av finansielle instrumenter Ved første gangs regnskapsføring blir finansielle eiendeler klassifisert i en av de følgende kategorier avhengig av formålet med investeringen: Finansielle eiendeler holdt for tradingformål (tradingporteføljen) balanseført til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet Finansielle eiendeler bestemt regnskapført til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet Finansielle derivater klassifisert som sikringsinstrumenter Lån og fordringer, balanseført til amortisert kost Holde-til-forfall-investeringer, balanseført til amortisert kost Finansielle instrumenter tilgjengelige for salg vurdert til virkelig verdi med verdiendringer mot egenkapitalen Ved første gangs regnskapsføring blir finansielle forpliktelser klassifisert i en av de følgende kategorier: Finansielle forpliktelser holdt for tradingformål (tradingporteføljen) balanseført til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet Andre finansielle forpliktelser balanseført til amortisert kost Finansielle derivater klassifisert som sikringsinstrument Finansielle derivater som anvendes som sikringsinstrument for å styre renterisiko, inngår i denne kategorien. Utlån og fordringer balanseført til amortisert kost Kategorien utlån og fordringer omfatter i hovedsak utlån som ikke er notert i et aktivt marked, og som ikke er definert som eiendeler vurdert til virkelig verdi over resultatet eller finansielle eiendeler, tilgjengelige for salg. Holde-til-forfall-investeringer balanseført til amortisert kost Verdipapirer som holdes til forfall, vurderes til amortisert kost. Etter reklassifiseringen vurderes likviditetsporteføljen til amortisert kost. Langsiktige anleggsobligasjoner innen livsforsikring inngår også i denne kategorien. Finansielle instrumenter tilgjengelige for salg vurdert til virkelig verdi med verdiendringer mot egenkapitalen Eiendeler som ikke er klassifisert i øvrige kategorier klassifiseres som tilgjengelige for salg. Andre finansielle forpliktelser balanseført til amortisert kost Andre finansielle forpliktelser som ikke inngår i tradingporteføljen eller som er definert som forpliktelser til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet, balanseføres til amortisert kost. Verdivurdering Første gangs regnskapsføring av finansielle instrumenter Finansielle instrumenter balanseføres til virkelig verdi på handelsdagen. For finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet vil virkelig verdi på handelsdagen være transaksjonsprisen, med mindre gevinst eller tap er endelig innvunnet eller konstatert. Finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost innregnes til transaksjonsprisen med fradrag for direkte transaksjonskostnader. Etterfølgende verdimåling Retningslinjer for klassifikasjon i ulike porteføljer i DnB NORkonsernet fremkommer nedenfor. Finansielle eiendeler og forpliktelser i tradingporteføljen Tradingporteføljen karakteriseres av at instrumentene i porteføljen omsettes hyppig og at posisjoner etableres med mål om kortsiktig gevinst. Tradingporteføljen omfatter i hovedsak finansielle eiendeler i DnB NOR Markets, finansielle derivater eksklusive derivater som anvendes til sikringsformål og derivater som anvendes i Vital. Likviditetsporteføljen i DnB NOR Markets er reklassifisert fra tradingporteføljen til kategorien holde-til-forfall. I tillegg inneholder porteføljen verdipapirinnlån og innskudd der instrumentene benyttes aktivt i rente- og likviditetsstyringen og har kort gjenværende levetid. Finansielle eiendeler og forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet Dette er eiendeler og forpliktelser som ved første gangs innregning blir definert som vurdert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Nevnte porteføljer omfatter sertifikater og obligasjoner, aksjer, utlån med rentebinding utstedt i norske kroner, finansielle eiendeler der kunden bærer risikoen, finansielle omløpsmidler i livsforsikring, fastrente verdipapirer i norske kroner som aksjeindekserte obligasjonsinnlån (AIO), bankinnskudd med aksjeavkastning (BMA) og andre innlån med rentebinding i norske kroner og finansielle garantier. Verdimåling til virkelig verdi Virkelig verdi er det beløp en eiendel kan byttes i, eller en forpliktelse kan gjøres opp i, i en transaksjon mellom uavhengige parter. Ved beregningen legges forutsetningen om fortsatt drift til grunn, og avsetning for kredittrisiko i instrumentet blir inkludert ved verdsettelsen. Finansielle eiendeler og forpliktelser verdsettes til henholdsvis kjøps- og salgskurser. Derivater som vurderes netto, verdsettes til midtkurser på balansedagen. Børsnoterte finansielle egenkapitalinstrumenter som dekker forsikringsmessige forpliktelser, verdsettes til siste noterte transaksjonskurs. Instrumenter som omsettes i et aktivt marked De fleste finansielle derivater i DnB NOR-konsernet, som eksempelvis valutaterminforretninger, kontrakter som fastsetter en fremtidig rente, renteopsjoner, valutaopsjoner, renteswapper og rentefutures, handles i et aktivt marked. I tillegg handles enkelte investeringer i aksjer, sertifikater og obligasjoner i aktive markeder. Markedet er aktivt dersom det er mulig å fremskaffe eksterne observerbare priser, kurser eller volatiliteter og disse prisene representerer faktiske og hyppige markedstransaksjoner. For instrumenter som handles i et aktivt marked, benyttes den noterte prisen innhentet fra enten en børs, en megler eller et prissettingsbyrå. I den grad det ikke er notert priser for instrumentet, dekomponeres instrumentet, og verdsettes på bakgrunn av noterte priser på de enkelte komponentene. 104 Årsregnskap DnB NOR-konsernet

107 Instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked Finansielle instrumenter som ikke omsettes i aktive markeder verdsettes basert på ulike verdsettelsesteknikker og deles inn i to kategorier: Verdsettelse basert på observerbare markedsdata: nylig observerte transaksjoner i det aktuelle instrumentet mellom informerte, villige og uavhengige parter instrumenter handlet i et aktivt marked, som substansielt er likt det instrumentet som verdsettes andre verdsettelsesteknikker hvor de viktigste parametrene er basert på observerbare markedsdata Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata: kontantstrømmer vurdering av eiendeler og gjeld i selskaper modeller hvor vesentlige parametere ikke er basert på observerbare markedsdata eventuelle bransjestandarder Ved bruk av verdsettelsesteknikker justeres verdien for kreditt- og likviditetsrisiko. Prising av risiko for tilsvarende instrumenter legges til grunn for vurderingen. Se også Note 25 Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi og Note 26 Aksjer. Verdimåling til amortisert kost Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi, verdsettes til amortisert kost, og inntektene beregnes etter instrumentets effektive rente. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmen inkluderer etableringsgebyrer og direkte, marginale transaksjonskostnader som ikke direkte betales av kunden, samt eventuell restverdi ved utløpet av forventet løpetid. Amortisert kost er nåverdien av slike kontantstrømmer neddiskontert med den effektive renten. Nedskrivninger av finansielle eiendeler På hver balansedag vurderer konsernet om det foreligger objektive indikasjoner på at de finansielle eiendelene har vært utsatt for verdifall. En finansiell eiendel eller gruppe av finansielle eiendeler nedskrives hvis det foreligger objektive indikasjoner på verdifall. Objektive indikasjoner for verdifall omfatter vesentlige finansielle problemer hos debitor, betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd, tilfeller der det anses som sannsynlig at debitor vil innlede gjeldsforhandling eller andre konkrete forhold som har inntruffet. Nedskrivninger av andre finansielle eiendeler resultatføres der de etter sin art hører hjemme. Individuelle nedskrivninger på utlån og garantier Dersom objektive indikasjoner for verdifall kan identifiseres, beregnes nedskrivning på utlån som forskjellen mellom regnskapsført verdi i balansen og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med lånets effektive rente. Reforhandling av lånebetingelser for å underlette låntagers stilling regnes som en objektiv indikasjon på verdifall. I samsvar med IAS 39 legges beste estimat til grunn for vurdering av fremtidige kontantstrømmer. Den effektive rente som benyttes, er lånets effektive rente før objektive indikasjoner for verdifall ble identifisert. Den effektive rente som benyttes for neddiskontering blir ikke justert som følge av endring i lånets kredittrisiko og lånebetingelser som følge av at objektive indikasjoner på verdifall er identifisert. Individuelle nedskrivninger på utlån reduserer engasjementenes regnskapsførte verdi i balansen. Periodens endringer i vurdert verdi for utlån resultatføres under "Nedskrivninger på utlån og garantier". Renter beregnet etter den effektive rentemetoden på nedskrevet verdi av utlånet inngår i "Netto renteinntekter". Gruppenedskrivninger på utlån Utlån som ikke har vært gjenstand for individuelle vurderinger for verdifall, vurderes samlet i grupper. Utlån som er vurdert individuelt, men hvor nedskrivning ikke er foretatt, blir også vurdert i grupper. Vurderingen baseres på objektive indikasjoner for verdifall som har inntruffet på balansedagen og som kan knyttes til gruppen. Gruppene er definert som utlån med like risiko- og verdiegenskaper basert på inndeling av kundene etter hovedsektorer eller hovednæringer samt risikoklasse. Beregning av nedskrivningsbehov foretas per kundegruppe med utgangspunkt i estimater for konjunktursituasjonen samt tapserfaring for de respektive kundegruppene. Gruppenedskrivninger reduserer engasjementenes regnskapsførte verdi i balansen. For utlån resultatføres periodens endringer under "Nedskrivninger på utlån og garantier". Gruppenedskrivningene er, på samme måte som individuelle nedskrivninger, basert på neddiskonterte kontantstrømmer. Grunnlaget for neddiskonteringen er observerte erfaringstall fra individuelle nedskrivninger. Det beregnes renter på nedskrevne gruppevurderte engasjementer etter samme prinsipper og basert på samme erfaringsgrunnlag som for individuelt vurderte engasjementer. Overtagelse av eiendeler Eiendeler som overtas i forbindelse med oppfølging av misligholdte og nedskrevne engasjementer, verdsettes ved overtagelsen til virkelig verdi. Slike eiendeler klassifiseres i balansen etter sin art. Etterfølgende verdivurdering og klassifisering av resultateffekter følger prinsippene for den aktuelle balanseposten. Presentasjon i balanse og resultatregnskap Utlån Utlån balanseføres, avhengig av motpart, enten som utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner eller utlån til kunder, uavhengig av verdimålingsprinsipp. Renteinntekter på finansielle instrumenter klassifisert som utlån inkluderes på linjen for "Netto renteinntekter" ved bruk av den effektive rentemetoden, uavhengig av verdimålingsprinsipp. Den effektive rentemetoden er beskrevet under "Verdimåling til amortisert kost" ovenfor. Verdiendringer som kan knyttes til identifiserte objektive indikasjoner på verdifall på balansedagen for utlån som balanseføres til amortisert kost og for porteføljene av utlån med rentebinding vurdert til virkelig verdi, inngår i "Nedskrivninger på utlån og garantier". Øvrige verdiendringer på porteføljene av utlån med rentebinding vurdert til virkelig verdi og verdiendringer på utlån i tradingporteføljen inngår på linjen "Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi". Sertifikater og obligasjoner I denne kategorien inngår sertifikater og obligasjoner som DnB NOR-konsernet ikke har til hensikt å holde til forfall. Porteføljen omfatter både sertifikater og obligasjoner inkludert i tradingporteføljen og sertifikater og obligasjoner bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet. Verdiendringer på sertifikater og obligasjoner innen livsforsikring inngår i "Netto gevinster på eiendeler i Vital". Renteinntekter og -kostnader på andre porteføljer av sertifikater og obligasjoner inngår i "Netto renteinntekter" beregnet etter den effektive rentemetoden. Andre verdiendringer inngår i "Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi". Årsregnskap DnB NOR-konsernet 105

108 Aksjer Aksjer inkluderer aksjer både i tradingporteføljen og aksjer og aksjefond bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet. Verdiendringer på aksjer innen livsforsikring inngår i "Netto gevinster på eiendeler i Vital". Verdiendringer på andre aksjer inngår i "Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi". Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen Kategorien omfatter finansielle instrumenter innen virksomhet fra produkter med investeringsvalg. For slike eiendeler bærer kundene den finansielle risikoen. Verdiendringer for slike eiendeler inngår i "Netto gevinster på eiendeler i Vital". Finansielle derivater Finansielle derivater er klassifisert enten som finansielle derivater i tradingporteføljen eller som derivater anvendt for sikringsformål. Finansielle derivater presenteres som en eiendel dersom markedsverdien er positiv og som en forpliktelse dersom markedsverdien er negativ. Motregning foretas dersom konsernet har en juridisk bindende kontrakt med motparten til å motregne og har til hensikt å innfri med nettobeløpet eller realisere eiendelen og innfri forpliktelsen samtidig. Verdiendringer for derivater innen livsforsikring inngår i "Netto gevinster på eiendeler i Vital". Renteinntekter og -kostnader for andre finansielle derivater inngår i "Netto renteinntekter" basert på den effektive rentemetoden. Andre verdiendringer inngår i "Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi". Aksjer, tilgjengelige for salg Urealisert verdiendring i porteføljen tilgjengelig for salg føres mot egenkapitalen. Dersom en verdinedgang på balansedagen vurderes å være vesentlig i forhold til opprinnelig anskaffelseskost og ikke er forbigående, resultatføres mindreverdien. Når slike gevinster eller tap realiseres, regnskapsføres disse under "Netto realiserte gevinster finansielle instrumenter, tilgjengelige for salg". DnB NOR-konsernet hadde per 31. desember 2007 og 2008 ingen aksjer klassifisert som tilgjengelige for salg. Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall Porteføljen inneholder langsiktige verdipapirer som konsernet både har til hensikt og evner å holde til forfall. I kategorien inngår likviditetsporteføljen i DnB NOR Markets, som ble omklassifisert med virkning fra 1. juli Gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder Forpliktelser til kredittinstitusjoner og kunder er regnskapsført, avhengig av motpart, enten som gjeld til kredittinstitusjoner eller som innskudd fra kunder, uavhengig av verdimålingsprinsipp. Rentekostnader på instrumentene inngår i "Netto renteinntekter" basert på den effektive rentemetoden. Andre verdiendringer inngår i "Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi". Verdipapirgjeld og ansvarlig lånekapital Verdipapirgjeld og ansvarlig lånekapital omfatter utstedte sertifikater, obligasjoner, ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonsinnlån, uavhengig av verdimålingsprinsipp. Rentekostnader på instrumentene inngår i "Netto renteinntekter" basert på den effektive rentemetoden. Øvrige verdiendringer inngår i "Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi", og inkluderer verdiendringer som følge av endring i kredittmarginer. Utstedte finansielle garantier og låneforpliktelser Kontrakter som medfører at konsernet må godtgjøre innehaveren for et tap som følge av at en spesifikk debitor unnlater å betale i samsvar med betingelsene i et gjeldsinstrument, klassifiseres som utstedte finansielle garantier. Låneforpliktelser klassifiseres som finansielle forpliktelser dersom forpliktelsen kan omsettes eller har en vesentlig finansiell verdi. Låneforpliktelsene er knyttet opp til aktuell markedspris og kredittvurdering. Konsernet hadde ikke slike låneforpliktelser per 31. desember Endring i virkelig verdi på finansielle garantier inngår på linjen "Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi", bortsett fra verdiendring på garantier som inngår i engasjementer som er individuelt nedskrevet. Verdiendring for slike garantier er inkludert i "Netto nedskrivninger på utlån og garantier". Virkelig verdi av utstedte finansielle garantier er balanseført under "Avsetninger". Sikringsbokføring Konsernet benytter virkelig verdi-sikring for å styre renterisiko på langsiktige innlån og innskudd i utenlandsk valuta. Ved individuell sikring eksisterer det en entydig, direkte og dokumentert sammenheng mellom verdisvingninger på sikringsobjektet og verdisvingninger for det finansielle derivatet (sikringsinstrumentet). Ved inngåelse av transaksjonen dokumenteres sammenhengen mellom sikringsinstrumentet og -objektet. I tillegg dokumenteres mål og strategi for sikringstransaksjonen. Sammenhengen verifiseres i form av en test av sikringseffektivitet ved inngangen og utgangen av den aktuelle perioden. Sikringseffektivitet måles periodisk ved å vurdere om betingelsene på sikringsinstrument og -objekt er kongruente. Sikringsinstrumentene vurderes til virkelig verdi og inngår i "Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi" i resultatet. For sikringsforhold regnskapsføres endring i virkelig verdi knyttet til den sikrede risiko som et tillegg eller fradrag i finansiell gjeld og eiendeler. Verdiendringen inngår i "Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi" i resultatet. Dersom sikringsforholdet avbrytes eller tilstrekkelig sikringseffektivitet ikke kan verifiseres, amortiseres verdiendring tilknyttet sikringsobjektet over gjenværende løpetid. DnB NOR Bank ASA foretar en virkelig verdi-sikring av investeringer i datterselskaper for å eliminere valutarisiko på investert beløp. Sikringsforretningene gjøres gjennom valutaswapper eller lange innlån i valuta. For DnB NOR-konsernet gjøres kontantstrømsikringer av netto investeringer i datterselskaper med tilsvarende beløp. 8. LEIEAVTALER En leieavtale klassifiseres som finansiell leieavtale dersom den i det vesentlige overfører all risiko og avkastning forbundet med eierskap. Finansielle leieavtaler presenteres som utlån og verdien på oppstarttidspunktet settes lik nettoinvesteringen i leieavtalen. Nettoinvesteringen tilsvarer minimumsleie, ikke-garantert restverdi og utleiers eventuelle direkte utgifter til avtaleinngåelse neddiskontert med internrenten. Leieinntekter inntektsføres etter et annuitetsprisnipp, hvor renteelementet inngår i "Netto renteinntekter", mens avdrag reduserer balanseverdien av utlån. En leieavtale klassifiseres som operasjonell leieavtale dersom den ikke i det vesentlige overfører all risiko og avkastning forbundet med eierskap. Operasjonelle leieavtaler omfatter blant annet leieavtaler hvor DnB NOR garanterer restverdien overfor leietager ved utløpet av avtaleperioden. Driftsmidlene balanseføres som maskiner, inventar og transportmidler. Leieinntekt fra operasjonelle leieavtaler innregnes i inntekten på lineært grunnlag i leieperioden, med mindre et annet systematisk grunnlag gir et bedre uttrykk for hvordan leietagers nytte av eiendelen fordeler seg over tid. 106 Årsregnskap DnB NOR-konsernet

109 Regnskapsmessige avskrivninger klassifiseres som ordinære avskrivninger. 9. INVESTERINGSEIENDOMMER, EGNE BYGG OG ANDRE VARIGE DRIFTSMIDLER Bygg som er anskaffet med formål å leie ut til leietagere utenfor konsernet, er klassifisert som investeringseiendommer. Kombinerte bygg klassifiseres dels som investeringseiendom og dels som egne bygg dersom bygget kan seksjoneres og seksjonene kan selges hver for seg. Dersom bygget ikke kan deles opp, klassifiseres bygget som bygg til eget bruk, med mindre eget bruk utgjør en uvesentlig andel av eiendommen. Bygg til eget bruk som konsernet skal selge, er omklassifisert til "anleggsmidler holdt for salg". Øvrige materielle eiendeler klassifiseres som andre varige driftsmidler. Investeringseiendommer vurderes i utgangspunktet til kostpris og deretter til markedsverdi på balansedagen. Det foretas ikke årlige avskrivninger av investeringseiendommer. Det benyttes intern og ekstern eiendomsekspertise til verdivurdering. Det innhentes et utvalg av eksterne takster som sammenholdes med interne verdivurderinger. Det gjøres sensitivitetsvurderinger for ulike anslag på parameterverdier som inngår i en totalvurdering. Verdiendring for investeringseiendommer eksklusive eiendommer i Vital fremkommer på linjen "Andre inntekter" i resultatet. Verdiendring for investeringseiendommer innen livsforsikring resultatføres under "Netto gevinster på eiendeler i Vital". Bygg anskaffet for eget bruk og øvrige materielle eiendeler vurderes til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer utgifter direkte relatert til anskaffelsen av eiendelen. Etterfølgende utgifter aktiveres på relevante eiendeler når det er sannsynlig at det er knyttet fremtidige økonomiske fordeler til utgiften som tilfaller konsernet og disse kan måles pålitelig. Reparasjoner og vedlikehold kostnadsføres løpende i resultatregnskapet. Anleggsmidler holdt for salg måles til den laveste verdien av balanseført verdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. Tomter og kunst avskrives ikke. Med utgangspunkt i anskaffelseskost fratrukket eventuell restverdi avskrives øvrige eiendeler lineært over forventet brukstid innenfor følgende rammer: Bygg til eget bruk år Tekniske anlegg 10 år Maskiner 3-10 år Inventar etc år IT-utstyr 3-5 år Transportmidler 5-7 år Eiendelenes restverdier og brukstider revurderes årlig og justeres om nødvendig. Gevinst og tap ved salg av anleggsmidler inngår i "Netto gevinster på varige og immaterielle eiendeler". 10. IMMATERIELLE EIENDELER Goodwill For alle vurderingsenheter foretas en vurdering for å verifisere om verdien fortsatt er til stede. Valg av vurderingsenhet er gjort ut fra hensyn til hvor det er mulig å identifisere og skille ut kontantstrømmer knyttet til virksomheten. En vurderingsenhet kan omfatte goodwill fra flere transaksjoner, og nedskrivningstesten foretas på samlet balanseført goodwill i vurderingsenheten. Fremtidige kontantstrømmer tar utgangspunkt i historiske resultater samt budsjetter og plantall som er godkjent av ledelsen. Utover planperioden, som i de fleste tilfeller er tre år, er det lagt til grunn en utvikling i kontantstrøm i samsvar med markedsforventninger for den type virksomhet som inngår i vurderingsenheten. Avkastningskravet er basert på en vurdering av hva som er markedets avkastningskrav til den type virksomhet som inngår i vurderingsenheten. Dette avkastningskravet reflekterer risikoen i virksomheten. Goodwill knyttet til oppkjøp av virksomhet som genererer kontantstrømmer i utenlandsk valuta, omregnes til kurs på balansedagen. Utvikling av IT-systemer og programvare Kjøpt programvare balanseføres til anskaffelseskost med tillegg av utgifter for å gjøre programvaren klar til bruk. Identifiserbare utgifter til egenutviklet programvare, som kontrolleres av konsernet og der det er sannsynlig at økonomiske fordeler dekker utviklingsutgiftene på balansetidspunktet, balanseføres som immaterielle eiendeler. I vurdering av de balanseførte verdiene vurderes de økonomiske fordelene på bakgrunn av lønnsomhetsanalyser. Identifiserbare utgifter inkluderer utgifter til ansatte direkte involvert i programutviklingen, materiell og en andel av direkte henførbare fellesutgifter. Utgifter knyttet til vedlikehold av programvare og IT-systemer kostnadsføres løpende over resultatregnskapet. Balanseførte programvareutgifter avskrives lineært over forventet økonomisk levetid, som normalt er fem år. Vurdering av nedskrivningsbehov følger de samme prinsipper som beskrevet nedenfor. Nedskrivning av materielle og immaterielle eiendeler Ved hvert rapporteringstidspunkt og dersom det foreligger indikasjoner på fall i materielle og immaterielle eiendelers verdi, vil eiendelenes gjenvinnbare beløp estimeres for å beregne eventuell nedskrivning. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av eiendelens virkelige verdi med fratrekk av salgskostnader og bruksverdi. Eiendelenes balanseførte verdi nedskrives umiddelbart til gjenvinnbart beløp dersom balanseført verdi er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp. Se note 33 Vurderingsenheter for goodwill og immaterielle eiendeler med udefinert levetid, for nedskrivningstest. 11. PENSJONER Ytelsesbasert ordning I en ytelsesbasert ordning er arbeidsgiver forpliktet til å yte fremtidig pensjon av nærmere angitt størrelse. Utgangspunktet for beregning av pensjonskostnader er lineær fordeling av pensjonsopptjening mot sannsynlig akkumulert forpliktelse ved pensjoneringstidspunktet. Kostnadene beregnes ut fra årets påløpte pensjonsrettigheter fratrukket avkastning på midler avsatt til dekning av pensjoner. Pensjonsforpliktelser som administreres gjennom livsforsikringsselskap, vurderes mot pensjonsmidler i ordningen. Når samlede pensjonsmidler overstiger beregnet pensjonsforpliktelse på balansetidspunktet, klassifiseres nettoverdien som eiendel i balansen dersom det er sannsynlig at overfinansieringen kan benyttes mot fremtidige forpliktelser. Når pensjonsforpliktelsene overstiger pensjonsmidlene, klassifiseres nettoforpliktelsen som gjeld i balansen. Hver ordning vurderes for seg. Pensjonsforpliktelser som ikke administreres gjennom livsforsikringsselskap, oppføres som gjeld i balansen. Pensjonsforpliktelsene beregnes som nåverdien av de estimerte fremtidige pensjonsytelsene som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen. Ved beregning av pensjonsforpliktelsene benyttes aktuarmessige og økonomiske forutsetninger om blant annet levealder, lønnsvekst og førtidspensjonering. Forutsetningen om diskonteringsrente er fastsatt ut fra ti-års statsobligasjonsrente på balansedagen med et tillegg for å hensynta relevant løpetid for forpliktelsene. Estimatavvik blir regnskapsført over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid i den utstrekning avviket overstiger det høyeste av 10 prosent av pensjonsmidlene eller 10 prosent av Årsregnskap DnB NOR-konsernet 107

110 pensjonsforpliktelsene. Den økonomiske konsekvensen av endringer i pensjonsplaner inntektsføres eller kostnadsføres ved planendringstidspunktet, med mindre rettighetene etter den nye pensjonsplanen er betinget av at arbeidstageren blir værende i tjeneste en spesifisert periode. Pensjonskostnaden er basert på forutsetninger fastsatt ved periodens begynnelse. Kostnader i forbindelse med opptjening av pensjonsrettigheter klassifiseres som personalkostnader i regnskapet. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser inkluderer arbeidsgiveravgift. En vesentlig andel av konsernets pensjonsordninger i Norge administreres gjennom konsernets livsforsikringsselskap Vital Forsikring ASA. Det foretas ingen elimineringer vedrørende konsernets pensjonsforpliktelser og -midler i balansen eller for pensjonskostnader og premieinntekter i resultatregnskapet. Innskuddsbasert ordning Innskuddsbasert pensjonsordning innebærer at konsernet ikke gir løfte om fremtidig pensjon av en gitt størrelse, men betaler et årlig innskudd til de ansattes kollektive pensjonssparing. Den fremtidige pensjonen vil avhenge av størrelsen på tilskuddet og den årlige avkastningen på pensjonssparingen. Konsernet har ingen ytterligere forpliktelse knyttet til levert arbeidsinnsats etter at det årlige innskuddet er betalt. Det er ingen avsetning for påløpte pensjonsforpliktelser i slike ordninger. Innskuddsbaserte pensjonsordninger blir kostnadsført direkte. 12. INNTEKTSSKATT Årets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntektsåret, eventuell betalbar skatt for tidligere år, samt endring i utsatt skatt på midlertidige forskjeller. Midlertidige forskjeller er forskjeller mellom regnskapsført verdi i balansen av en eiendel eller en forpliktelse og eiendelens eller forpliktelsens skattemessige verdi. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skatteregler som gjelder på balansedagen eller som med overveiende sannsynlighet ventes vedtatt, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten skal gjøres opp. De viktigste midlertidige forskjellene gjelder pensjoner, avskrivninger på driftsmidler og eiendommer og verdiendring på enkelte finansielle eiendeler og gjeld. Utsatt skattefordel blir balanseført i den utstrekning det er sannsynlig at den vil kunne benyttes mot fremtidig skattepliktig inntekt. Utsatt skatt og utsatt skattefordel i skattekonsernet blir nettoført i DnB NORs balanse. Betalbar og utsatt skatt blir ført mot egenkapitalen dersom skatten gjelder poster som i samme eller tidligere perioder er ført mot egenkapitalen. Skattekonsern DnB NORs skattekonsern består av morselskapet DnB NOR ASA og norske datterselskaper der DnB NOR eier mer enn 90 prosent av aksjene samt har en tilsvarende andel av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen. Skatteposisjoner innenfor skattekonsernet vurderes samlet. Transaksjoner mellom norske enheter innenfor skattekonsernet vurderes på kontinuitetsbasis, slik at disse ikke påvirker skattekostnaden i resultatregnskapet. 13. FORPLIKTELSER TIL FORSIKRINGSTAGERNE Klassifisering av kontrakter Kontrakter der forsikringsrisikoen utgjør en signifikant del av produktets totalrisiko, er definert som forsikringskontrakter i regnskapet. Vitals produkter består av kollektiv pensjonsforsikring, kollektiv foreningsforsikring, individuell kapitalforsikring, individuell rente- og pensjonsforsikring, produkter med investeringsvalg og gruppelivsforsikring. Vital tilbyr også skadeforsikring innenfor personrisiko, hovedsakelig bestående av lovbestemt yrkesskade og tilhørende dekninger. Alle disse produktene var definert som forsikringskontrakter per 31. desember Innebygde derivater i forsikringskontrakter er ikke skilt ut eller verdivurdert separat. Kontrakter som ikke defineres som forsikringskontrakter, klassifiseres som investeringskontrakter og følger regelverket for slike. Forsikringstekniske avsetninger i henhold til Forsikringsloven består av premiereserve, tilleggsavsetninger, kursreguleringsfond, erstatningsavsetning, risikoutjevningsfond og andre tekniske avsetninger. I tillegg inngår premiefond, innskuddsfond og pensjonistenes overskuddsfond i de forsikringsmessige avsetningene. Foruten risikoutjevningsfondet er samtlige av de forsikringsmessige avsetningene klassifisert som kundeforpliktelse. Premiereserve er avsetning for å sikre fremtidige forsikringsmessige forpliktelser overfor forsikringstagerne og forsikrede. Premiereserven er beregnet som forsikringsteknisk kontantverdi, det vil si nåverdien av selskapets totale forsikringsforpliktelser inklusive kostnader, med fradrag av kontantverdien av fremtidig avtalt premie. Tilleggsavsetningene er en betinget kundetildelt avsetning hvor årets endring føres i resultatregnskapet. Kredittilsynet har gitt bestemmelser om maksimal tilleggsavsetning per kontrakt. Den maksimale avsetningen per kontrakt kan etter de nevnte bestemmelser ikke utgjøre mer enn 12 prosent av premiereserven for kontrakten. Den faktiske avsetningen for det enkelte år vurderes i forbindelse med årsoppgjørsdisposisjonene. Tilleggsavsetninger kan anvendes til dekning av renteunderskudd når årets avkastning er lavere enn den garanterte renten. Kursreguleringsfondet tilsvarer summen av urealiserte gevinster på finansielle omløpsmidler som inngår i kollektivporteføljen. Erstatningsavsetningen skal dekke selskapets forventede erstatningsutbetalinger for forsikringstilfeller som ved regnskapsårets utgang ikke er oppgjort av eller meldt til selskapet. Erstatningsavsetningen tilsvarer bare midler som ville ha kommet til utbetaling i regnskapsåret dersom erstatningstilfellet var ferdigbehandlet. Risikoutjevningsfond kan benyttes til å dekke underskudd på risikoresultat og styrking av premiereserve ved endring av demografiske forutsetninger i beregningsgrunnlaget. Hvert år kan det avsettes inntil 50 prosent av selskapets samlede risikoresultat til risikoutjevningsfondet. Den årlige avsetningen vurderes i forbindelse med årsoppgjørsdisposisjonene. Risikoutjevningsfondet klassifiseres som egenkapital i balansen. Premiefondet inneholder forskuddsbetalte premier fra forsikringstagerne i individuell og kollektiv pensjonsforsikring. Pensjonistenes overskuddsfond tilføres andel av årets overskudd og benyttes til styrking av premiereserven for pensjonister i forbindelse med regulering av pensjonsutbetalinger. Avsetninger knyttet til investeringsavtaler representerer markedsverdien av investerte kundemidler til enhver tid. Klassifisering av forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen Forsikringsforpliktelser der kunder bærer risikoen, representerer markedsverdien på investerte kundemidler i produkter med investeringsvalg, som styres av og tilordnes hver kunde. Vurdering av forpliktelser til forsikringstagere Forpliktelsene skal stå i rimelig forhold til den risiko som overtas. Dette sikres gjennom kontinuerlig oppfølging og overvåking av eksisterende bestand. Videre skal alle tariffer som selskapet utarbeider, meldes til Kredittilsynet, da Kredittilsynet har overordnet kontrollansvar for å påse at premiene som benyttes er tilstrekkelige. Det gjøres en løpende vurdering av beregningsgrunnlagene som benyttes. 108 Årsregnskap DnB NOR-konsernet

111 For kollektiv pensjonsforsikring ble grunnlaget for beregning av premiereserve endret 1. januar 2008 med nye forutsetninger om levealder og sivilstand. For eksisterende kontrakter av individuell pensjonsforsikring benyttes eldre beregningsgrunnlag for store deler av porteføljen. Grunnlagene for beregning av uførerisiko er av nyere dato og tar hensyn til den økning av uførhet som er observert i samfunnet generelt. Nye tariffer for kollektiv uførepensjon ble tatt i bruk i selskapet i For kommunale ordninger ble ny tariff innført fra 1. januar Grunnlagsrenten brukes til beregning av nåverdien av fremtidige premier, ytelser og forsikringsmessige avsetninger. Kredittilsynet setter til enhver tid høyeste nivå på grunnlagsrenten, vurdert med basis i langsiktige statsobligasjonsrenter. Fra 1. januar 2006 er maksimal grunnlagsrente for nye kontrakter 2,75 prosent. For kontrakter tegnet før 1. januar 2006 er grunnlagsrenten generelt mellom 3 og 4 prosent. Tilstrekkelighetstest Konsernet gjennomfører, i samsvar med IFRS 4, en årlig tilstrekkelighetstest for å kontrollere at nivå på premiereservene står i forhold til forpliktelsene ovenfor kundene. Testen er nærmere beskrevet i note 51 Forsikringsrisiko. Resultatføring av endring i forpliktelser til forsikringstagerne Forsikringspremier og erstatninger regnskapsføres med de beløp som opptjenes og påløper i året. Periodisering av opptjent premie ivaretas ved avsetning til premiereserve i forsikringsfondet. Regnskapsføring ved flytting av forsikringskontrakter skjer på det tidspunktet forsikringsrisikoen overføres. Ved overføring av risiko per 31. desember regnskapsføres dette i påfølgende år. Flyttebeløpene inkluderer kontraktenes andel av tilleggsavsetninger, kursreguleringsfond og årets resultat. I "Netto gevinster på eiendeler i Vital" inngår avkastning og gevinster, fratrukket alle tap, og justert for avsetning til eller oppløsning av kursreguleringsfond. I "Garantert avkastning og tildeling til forsikringstagere i Vital" inngår selskapets garanterte rente til kundene samt kundenes andel av overskudd inklusive tilleggsavsetninger. Premieinntekter og erstatninger inneholder de elementer som legges til grunn ved beregning av risikoresultatet. Den andelen av innbetalinger fra kundene som avsettes til forsikringsfondene, balanseføres. Kundene belastes administrasjonskostnader gjennom premieinnbetaling, avkastning og frigjøring av reserver. Samlet belastning av kundene inngår i "Provisjonsinntekter m.v.". Driftskostnader og provisjonskostnader inngår etter art i konsernets resultat. 14. VIRKSOMHETSOMRÅDER Rapporteringen av virksomhetsområder følger IFRS 8 Driftssegmenter og er basert på intern ledelsesrapportering og ressursallokering. Resultatregnskap og balanseoppstilling for virksomhetsområder er basert på en sammenstilling av intern finansiell rapportering for den funksjonelle organiseringen av DnB NORkonsernet i forretningsområder. Tallene for forretningsområdene baseres på DnB NORs styringsmodell og konsernets regnskapsprinsipper. Tallene bygger på en rekke forutsetninger, estimater og skjønnsmessige fordelinger. Se note 4 Segmenter. DnB NORs virksomhet er operasjonelt inndelt i fire forretningsområder og fire stabs- og støtteområder. DnB NORD blir fulgt opp som et separat resultatområde. Organiseringen i forretningsområder er innrettet etter de kundegruppene konsernet betjener og de produktene som tilbys. I henhold til styringsmodellen for DnB NOR har forretningsområdene fullstendig resultatansvar med tilhørende mål for avkastning i forhold til allokert kapital. Alle konsernets kunderettede aktiviteter er fordelt til forretningsområdene med tilhørende balanseposter, inntekter og kostnader. Over- eller underskuddslikviditet fra forretningsområdene plasseres i eller lånes fra konsernets likviditetsfunksjonen til markedsbetingelser, hvor rentevilkårene er tilpasset bindingstiden og konsernets finansieringssituasjon. Når forretningsområdene samarbeider om levering av finansielle tjenester til kunder, prises de interne leveransene til markedsvilkår eller simulerte markedsvilkår gjennom avtaler. I visse tilfeller der det er særlig vanskelig å finne relevante prinsipper og priser for fordeling mellom to samarbeidende forretningsområder, har DnB NOR valgt å vise nettobidraget fra slike transaksjoner i begge forretningsområdene. Resultateffekten av behandlingen av slike transaksjoner elimineres på konsernnivå. Tjenester levert fra fellesfunksjoner og staber belastes forretningsområdene ut fra leveranseavtaler. Felleskostnader som er indirekte knyttet til forretningsområdenes virksomhet, belastes forretningsområdenes regnskaper på bakgrunn av generelle fordelingsnøkler. En del sentrale funksjoner samt resultat av virksomhet som ikke er knyttet til forretningsområdenes strategiske oppgaver, er regnskapsmessig samlet i Konsernsenteret. Dette omfatter inntekter og kostnader ved konsernets likviditetsstyring, inntekter fra posisjonering i egenkapitalinstrumenter utenom handelsporteføljen og renteinntekter fra konsernets uallokerte kapital. Videre inngår blant annet eierrelaterte kostnader og forvaltningsresultatet fra bankens eiendomsportefølje i Konsernsenterets kostnader. Goodwill og identifiserte merverdier knyttet til konsernets overtagelse av aksjene i Vital, Postbanken, Skandia Asset Management, Nordlandsbanken, DnB NORD og fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR, er belastet Konsernsenteret. I note 4 Segmenter vises fordelingen av uallokert goodwill og merverdier per forretningsområde. Kapitalavkastning beregnes i forhold til kapitalbehov beregnet etter offisielle krav i henhold til Kredittilsynets forskrifter, med unntak av Vital og DnB NOR Kapitalforvaltning, der bokført egenkapital legges til grunn. Det beregnes også avkastning på risikojustert kapitalbehov for hvert område. Risikojustert kapitalbehov er et felles målebegrep for kredittrisiko, markedsrisiko, forretningsrisiko, operasjonell risiko samt eiers risiko i livsforsikringsvirksomhet. Note 4 Segmenter viser også en geografisk inndeling av virksomheten, herunder DnB NORD og øvrig internasjonal virksomhet. 15. RESTRUKTURERING Dersom det vedtas og kommuniseres planer for restrukturering som endrer omfanget av virksomheten eller måten virksomheten drives på, vurderes behov for avsetninger til omstillingstiltak. Hvis utgiftene til gjennomføring ikke forventes å bidra til senere perioders inntekter og de fremtidige utgiftene representerer reelle forpliktelser på balansedagen, kostnadsføres netto nåverdi av fremtidige kontantstrømmer og avsettes som forpliktelser i balansen. Avsetningene vurderes på hvert rapporteringstidspunkt og tilbakeføres etter hvert som utgiftene påløper. 16. KONTANTSTRØMOPPSTILLING Kontantstrømoppstillingene viser kontantstrømmene gruppert etter kilder og anvendelsesområder. Kontanter er definert som kontanter, fordringer på sentralbanker og fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsesfrist. Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter direktemetoden. Årsregnskap DnB NOR-konsernet 109

112 17. EGENKAPITAL OG KAPITALDEKNING Foreslått utbytte Foreslått utbytte inngår som del av egenkapitalen inntil det er besluttet på generalforsamlingen. Foreslått utbytte inngår ikke i beregning av kapitaldekningen. Kapitaldekning Beregningsregler for kapitalkrav, Basel II, trådte i kraft 1. januar For kapitaldekningsberegning gjelder egne konsolideringsregler regulert i Konsolideringsforskriften. Ansvarlig kapital og nominelle beløp benyttet ved beregning av risikovektet volum vil avvike fra DnB NOR-konsernets regnskap, idet tilknyttede selskaper som i regnskapet er presentert etter egenkapitalmetoden, inngår etter bruttometoden i kapitaldekningsberegningen. Vurderingsreglene i selskapsregnskapene ligger til grunn for konsolidering. 18. UTSTEDTE, IKKE IKRAFTTRÅDTE STANDARDER Endring til IAS 32 Finansielle instrumenter presentasjon og IAS 1 Presentasjon av finansregnskap "Puttable Financial Instruments" Endringen i IAS 32 innebærer at visse salgsopsjoner skal klassifiseres som egenkapital. IAS 1 inneholder endrede krav om tilhørende noteopplysninger. Konsernet planlegger å anvende endringen i IAS 32 og IAS 1 fra 1. januar Det er ikke forventet at endringene i standardene vil ha vesentlig innvirkning på konsernregnskapet. Endring til IAS 39 Finansielle instrumenter innregning og måling sikring av komponenter av risiko Endringene i IAS 39 klargjør reglene hvor et finansielt instrument er sikret med henhold på utvalgte risikoer eller komponenter av kontantstrømmer. De vedtatte endringene gir ytterligere retningslinjer for sikring av ensidig risiko og sikring av inflasjonsrisiko og klargjør retningslinjene om at de utpekte risikoene og kontantstrømmene må være identifiserbare og pålitelig målbare. Konsernet planlegger å anvende endringen i IAS 39 fra 1. januar Det er ikke forventet at endringene i standarden vil ha vesentlig innvirkning på konsernregnskapet. Endring til IFRS 2 Aksjebasert betaling inntjeningsbetingelser og kanselleringer Endringen i standarden klargjør hva som er innvinningsbetingelser og hva som ikke er det. Regnskapsføring av bortfalte rettigheter i opsjonsordninger som skyldes at andre betingelser enn innvinningsbetingelser ikke er oppfylt, reguleres i standarden. Konsernet vil anvende endringen fra 1. januar 2009, men endringen er ikke relevant da konsernet ikke har opsjonsordninger. IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger (revidert) Den reviderte standarden medfører enkelte endringer og presiseringer som gjelder anvendelsen av oppkjøpsmetoden. Konsernet planlegger å anvende IFRS 3 (R) fra 1. januar Det er ikke forventet at endringene i standarden vil ha vesentlig innvirkning på konsernregnskapet. IAS 1 Presentasjon av finansregnskap (revidert) Den reviderte standarden medfører endringer i oppstillingsplanene, særlig i egenkapitaloppstillingen, og innfører en oppstilling av ikke-eier-transaksjoner "Oppstilling over sum innregnede kostnader og inntekter". Konsernet vil anvende IAS 1 (R) fra 1. januar Det er ikke forventet at endringene i standarden vil ha vesentlig innvirkning på konsernregnskapet. IAS 23 Låneutgifter (revidert) I henhold til i IAS 23 (R) vil det ikke lenger være tillatt med løpende kostnadsføring av låneutgifter som relaterer seg til en kvalifiserende eiendel. Konsernet vil anvende IAS 23 (R) fra 1. januar 2009 men endringen er ikke relevant da konsernet ikke har kvalifiserende eiendeler. IAS 27 Konsernregnskap og separat finansregnskap (revidert) Den reviderte standarden gir mer veiledning knyttet til regnskapsføring av endret eierandel i datterselskap og ved fraregning av datterselskap. Videre endres dagens regler knyttet til fordeling av tap mellom majoritet og minoritet til at underskudd skal belastes minoritet selv om minoritetsandelen blir negativ. Konsernet planlegger å anvende IAS 27 (R) fra 1. januar Det er ikke forventet at endringene i standarden vil ha vesentlig innvirkning på konsernregnskapet. IFRIC 13 Loyalitetsprogrammer Fortolkningen omhandler hvordan lojalitetsprogrammer skal innregnes og måles. Konsernet vil anvende IFRIC 13 fra 1. januar Det er ikke forventet at fortolkningen vil ha vesentlig innvirkning på konsernregnskapet. IFRIC 14 IAS 19 "the Limit on a Defined Benefit Asset, Minimum Funding Requirements and their Interaction" Fortolkningen omhandler begrensninger i balanseføring av pensjonsmidler hvor lovpålagte eller kontraktsfestede minimumsbeløp som innbetales overstiger forpliktelsen. Fortolkningen hadde ikrafttredelsestidspunkt 1. januar 2008, men var på det tidspunktet ikke godkjent av EU. Fortolkningen er ennå ikke godkjent. EU har foreslått at ikrafttredelsestidspunkt settes til regnskapsår som begynner etter 31. desember Konsernet vil anvende tolkningen fra 1. januar Det er ikke forventet at endringene vil ha vesentlig innvirkning på konsernregnskapet. IFRIC 16 Sikringer av en nettoinvestering i en utenlandsk enhet Fortolkningen omhandler regnskapsføring av sikring av valutaeksponering knyttet til nettoinvestering i utenlandske enheter. Fortolkningen klargjør hvilke typer sikringer som vil kunne kvalifisere for sikringsvurdering og hvilke risikoer som vil kunne sikres. Konsernet vil anvende IFRIC 16 fra 1. januar Det er ikke forventet at fortolkningen vil ha vesentlig innvirkning på konsernregnskapet. IFRIC 17 "Distributions of Non-cash Assets to Owners" Fortolkningen omhandler regnskapsføring av utdelinger til eiere som gjøres opp i andre eiendeler enn kontanter. Konsernet vil anvende IFRIC 17 fra 1. januar Fortolkningen er ikke relevant for konsernet, da utdelinger til eiere ikke gjøres opp i andre eiendeler enn kontanter. IASBs årlige forbedringsprosjekt Det er vedtatt endringer i flere standarder med ikrafttredelse i løpet av Ingen av endringene vil medføre endring i konsernets anvendelse av regnskapsprinsipper eller noteopplysninger. IFRS 5 Anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet Ved planlagt salg av kontrollerende eierandel i datterselskap skal alle eiendeler og forpliktelser i datterselskapet klassifiseres som 110 Årsregnskap DnB NOR-konsernet

113 holdt for salg selv om foretaket har intensjon om å beholde en ikke-kontrollerende andel etter nedsalget. IAS 1 Presentasjon av finansregnskap Eiendeler og gjeld klassifisert som holdt for salg, i samsvar med IAS 39, klassifiseres ikke automatisk som kortsiktig i balansen. IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr Driftsmidler som innehas for utleie og som ved utløpet av leieperioden selges som del av ordinær drift, skal overføres til varelager. IAS 19 Ytelser til ansatte Endringer i definisjonen av begrepene kostnader ved tidligere perioders pensjonsopptjening, avkastning på pensjonsmidler, kortsiktig og andre langsiktige ytelser. Endringer i pensjonsplaner som reduserer ytelsene knyttet til framtidige opptjening behandles som avkorting. Referansen til IAS 37 vedrørende betingede forpliktelser tas bort. IAS 20 Regnskapsføring av offentlige tilskudd og opplysninger om offentlig støtte Framtidige lån fra det offentlige til en rente lavere enn markedsrente er ikke unntatt fra kravet om å finne en estimert rente. Forskjellen mellom mottatt lånebeløp og nåverdi skal regnskapsføres som offentlig tilskudd. IAS 36 Verdifall på eiendeler Det skal gis visse noteopplysninger i forbindelse med nedskrivningstester når diskonterte framtidige kontantstrømmer benyttes for å estimere virkelig verdi fratrukket salgskostnader. IAS 38 Immaterielle eiendeler Utgifter til annonsering og salgsfremmende tiltak skal kostnadsføres på det tidspunktet varen er tilgjengelig for selskapet eller når tjenesten er mottatt. IAS 39 Finansielle instrumenter innregning og måling Ved endret bruk av et derivat, enten ved utpeking av et derivat som et sikringsinstrument eller ved opphør av en sikring, skal den endrede bruken av derivatet ikke betraktes som en reklassifisering. Derivater kan derfor tas inn eller ut av kategorien "virkelig verdi med verdiendringer over resultatet" etter førstegangsinnregning. Ved rekalkulering av amortisert kost etter IAS 39. AG8 for et instrument som er eller har vært gjenstand for virkelig verdi-sikring, skal ikke opprinnelig effektiv rente benyttes, men en effektiv rente som hensyntar effekten av sikringen. Standardens henvisning til "segment" er fjernet i forhold til utpeking og dokumentasjon av sikringsforhold. IAS 40 Investeringseiendom Eiendom under bygging eller utvikling for framtidig bruk som investeringseiendom er innenfor virkeområdet til IAS 40. IAS 28 Investeringer i tilknyttet foretak og IAS 31 Andeler i felleskontrollert foretak Dersom slike investeringer er regnskapsført til virkelig verdi må visse noteopplysninger endres i henhold til IAS 39. Årsregnskap DnB NOR-konsernet 111

114 Note 2 Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger Utarbeidelse av konsernregnskapet medfører at ledelsen gjør estimater og skjønnsmessige vurderinger og tar forutsetninger som påvirker effekten av anvendelsen av regnskapsprinsipper. Dette vil derfor påvirke regnskapsførte beløp for eiendeler og forpliktelser, inntekter og kostnader. Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige på balansetidspunktet. Gjennom 2008 gikk verdens finansmarkeder og den globale økonomien på rekordtid fra høy aktivitet og høykonjunktur til finansuro og kraftig nedjustering. Omfanget av omslaget har vært meget stort, og det er stor usikkerhet knyttet til den videre utviklingen. Den pågående finansuroen øker usikkerheten rundt noen av forutsetningene og forventningene som ligger til grunn for utarbeidelsen av de ulike estimatene. Nedskrivninger på utlån Dersom objektive indikasjoner for verdifall kan identifiseres, beregnes nedskrivning på utlån som forskjellen mellom regnskapsført verdi i balansen og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med lånets effektive rente. Estimering av fremtidig kontantstrøm baseres på erfaringsmateriale og skjønn basert på de forhold som var inntrådt på balansedagen, både om fremtidig makroøkonomisk utvikling og utvikling for de utsatte engasjementene. Estimatene er et resultat av en prosess som involverer forretningsområdene og sentrale kredittmiljøer, og representerer beste skjønn. Ved vurdering av nedskrivning på utlån vil det hefte usikkerhet både ved identifisering av utlån hvor verdiene er svekket, estimering av beløp og tidspunkt for fremtidige kontantstrømmer, herunder verdivurdering av sikkerheter. Individuelle nedskrivninger Ved estimering av nedskrivning på enkeltkunder vurderes både aktuell og forventet fremtidig finansiell stilling, og for engasjementer i bedriftsmarkedet også markedssituasjonen for kunden, markedsforholdene innenfor aktuell bransje og generelle markedsforhold av betydning for engasjementet. Videre vurderes mulighetene for restrukturering, refinansiering og rekapitalisering. Samlet vurdering av disse forholdene legges til grunn for estimering av fremtidig kontantstrøm. Neddiskonteringsperioden estimeres individuelt eller baseres på erfaringsdata om perioden frem til en løsning på de forhold som har forårsaket at engasjementet er utsatt for verdifall. Gruppenedskrivninger Ved hvert balansetidspunkt estimeres verdifall for engasjementer som ikke er fanget opp av individuelle vurderinger. Engasjementer som er vurdert individuelt og hvor det ikke er foretatt individuell nedskrivning inngår også i denne kategorien. Engasjementene inndeles i kundegrupper hvor makroøkonomiske forhold i hovedsak antas å påvirke kundene likt. Forventet fremtidig kontantstrøm estimeres på bakgrunn av forventet tap og estimat for konjunktursituasjonen for de respektive kundegruppene. Forventet tap er basert på tapserfaring innenfor kundegruppene. Konjunktursituasjonen vurderes ved hjelp av en konjunkturindikator som beregnes for de enkelte kundegruppene basert på tilgjengelig informasjon om markedene. Det benyttes ulike parametere avhengig av kundegruppe. Sentrale parametere er produksjonsgap som er et mål på kapasitetsutnyttelse i økonomien, boligprisutvikling og fraktrater innenfor shipping. Konjunkturindikatorene som benyttes viser god korrelasjon med historiske nedskrivninger. For å beregne nåverdien av forventede fremtidige kontantstrømmer for engasjementene som er gjenstand for gruppenedskrivninger, benyttes observert neddiskonteringseffekt beregnet for de individuelt vurderte engasjementene. Estimert verdifall på goodwill Konsernet gjennomfører tester for å vurdere verdifall på goodwill årlig eller ved indikasjon på verdifall. Gjenvinnbart beløp fra kontantstrømgenererende enheter er fastsatt ved beregning av neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer. Kontantstrømmene er basert på finansielle planer godkjent av styret eller ledelsen i vurderingsenheten. Utarbeidelsen av de finansielle planene inkluderer ledelsens antagelser og estimater om svært usikre forhold. I planene som ble utarbeidet i siste del av 2008, blir det lagt til grunn en gradvis normalisering av finansmarkedene. Dersom den faktiske makroøkonomiske utviklingen avviker i vesentlig grad fra de makroøkonomiske forutsetningene som underbygger de finansielle planene, vil nedskrivningstestene kunne gi et annet resultat. Utfallet av nedskrivningstestene avhenger av anslag på avkastningskrav. Avkastningskravene er skjønnsmessig fastsatt på bakgrunn av tilgjengelig informasjon på balansedagen. Se note 32 Immaterielle eiendeler. Verdivurdering av eiendommer i Vital forsikring Eiendomsporteføljen i Vital Forsikring vurderes til virkelig verdi. Eiendomsmarkedet var i 2008 preget av lav likviditet og stor usikkerhet. Det har vært gjennomført få transaksjoner for sammenlignbare næringseiendommer i markedet som kan benyttes for verdsettelsesformål. Verdsettelsene er derfor i større grad basert på forutsetninger som konsernet forventer at markedet vil legge til grunn ved verdsettelse av investeringseiendommer. Eiendomsporteføljen i Norge er verdivurdert med Vital Forsikrings egen modell basert på nåverdi av forventede kontantstrømmer. Endring i antagelsene om avkastningskravet og nivå på fremtidig leieinntekt etter kontraktsutløp, kan føre til en vesentlig endring av eiendomsporteføljens verdi. Se note 30 Investeringseiendommer. Virkelig verdi på finansielle derivater og andre finansielle instrumenter Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked fastsettes ved å benytte ulike verdsettelsesteknikker. Konsernet vurderer og velger metoder og forutsetninger som så langt som mulig er basert på markedsforholdene på balansedagen. Ved verdsettelse av finansielle instrumenter hvor observerbare markedsdata ikke er tilgjengelig, vil konsernet gjøre antagelser om hva markedet vil legge til grunn ved verdsettelse av tilsvarende finansielle instrumenter. I verdsettelsene kreves det utstrakt bruk av skjønn ved beregning av likviditetsrisiko, kredittrisiko og volatilitet. En endring i de nevnte faktorene kan påvirke fastsatt virkelig verdi på konsernets finansielle instrumenter. Se også note 18 Opplysninger om virkelig verdi. Virkelig verdi av forpliktelsene i utstedte finansielle garantier verdsettes med teknikker som for nedskrivninger på utlån omtalt ovenfor. 112 Årsregnskap DnB NOR-konsernet

115 Note 2 Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger (forts.) Ved fastsettelse av virkelig verdi av Private Equity-fond, PE, benyttes bransjens anerkjente retningslinjer for verdsettelse av PE. Bransjestandarden er utarbeidet av European Private Equity & Venture Capital Association, EVCA. Metoden vurderes å representere beste estimat for virkelig verdi for investeringer i lite likvide egenkapitalinstrumenter. På balansedagen har ikke konsernet hatt tilgang til regnskapstall per 31. desember 2008 for de selskap som inngår i PE-fondene. Verdivurderingene er derfor basert på regnskapstall for tidligere perioder. Markedsbevegelsene i fjerde kvartal har vært betydelige og det er således usikkert om de innrapporterte verdiene representerer faktisk verdiutvikling i PE-fondene. Konsernet har korrigert for denne usikkerheten ved å gjennomføre en beregning av virkelig verdi basert på endringene i aksjekursene og tilhørende korrelasjon til PE-porteføljen. Dersom faktisk korrelasjon i verdivurderingene avviker fra antatt korrelasjon, vil verdien av PE-fondene i vesentlig grad påvirkes. Se note 27 Investeringer i aksjer, andeler, fond og grunnfondsbevis. Pensjonsforpliktelser Nåverdien av pensjonsforpliktelser avhenger av fastsettelse av økonomiske og aktuarmessige forutsetninger. Enhver endring i disse forutsetningene påvirker balanseført beløp for pensjonsforpliktelsen og pensjonskostnaden. Diskonteringsrenten er fastsatt med utgangspunkt i 10-års statsobligasjonsrente på balansedagen med et tillegg for å hensynta relevant løpetid for forpliktelsene. Forventet avkastning på pensjonsmidlene fastsettes ut fra hvordan pensjonsmidlene er investert og ut fra historisk avkastning. Den gjennomsnittlige avkastningen på pensjonsmidlene har historisk vært høyere enn risikofri rente da deler av pensjonsmidlene normalt er plassert i papirer med noe høyere risiko enn statsobligasjoner. Avkastningen forventes å være to prosentpoeng utover statsobligasjonsrente. Andre grunnleggende forutsetninger for pensjonsforpliktelsene er årlig lønnsvekst, årlig regulering av pensjoner, forventet G-regulering og uttakstilbøyelighet av AFP. Forutsetningene følger oppdatert veiledning om pensjonsforutsetninger fra Norsk Regnskapsstiftelse. Sensitivitetsanalyse er vist i note 11 Pensjoner. Inntektsskatt Konsernet skattlegges for inntekt innenfor mange jurisdiksjoner. Betydelig bruk av skjønn er påkrevd for å fastsette inntektsskatten i konsernregnskapet. For mange transaksjoner og beregninger vil det være usikkerhet knyttet til den endelige skatteforpliktelsen. Konsernet balansefører skatteforpliktelser knyttet til fremtidige avgjørelser i skatte- og tvistesaker basert på estimater for eventuell ytterligere inntektsskatt. Hvis det endelige utfall av sakene avviker fra opprinnelig avsatt beløp, vil avviket påvirke regnskapsført skattekostnad i den perioden avviket fastslås. Betingede utfall DnB NOR-konsernet vil, som en konsekvens av omfattende virksomhet i Norge og i utlandet, regelmessig være part i en rekke rettstvister. Eventuelle regnskapsmessige effekter vurderes i hvert enkelt tilfelle. Se note 56 Forretninger utenfor balansen, betingede utfall og hendelser etter balansedagen. Konsolidering Vital Forsikring Vital Forsikring er et heleid datterselskap av DnB NOR ASA som dermed har full kontroll over selskapet. Vital konsolideres fullt ut i DnB NORkonsernets regnskap. Det er et krav om full konsolidering av alle datterselskaper. IFRS tillater ikke at et datterselskap ekskluderes fra konsernet fordi dets forretningsvirksomhet er forskjellig fra den virksomhet som drives av andre foretak innenfor konsernet. DnB NOR har, som eier, hatt noe begrenset råderett over Vitals midler som følge av reglene for deling av resultat mellom kunder og eier. Nye virksomhetsregler gir imidlertid et klarere skille mellom kundenes og eierens midler innenfor selskapet. Egenkapital og ansvarlig kapital forvaltes blant annet etter nye regler i en særskilt portefølje skilt fra kundemidlene. Det er derfor konkludert med at konsolideringsplikt foreligger. Statens tiltakspakke I statens tiltakspakke til bankene bytter staten og bankene statspapirer mot obligasjoner med fortrinnsrett, OMF. DnB NOR Bank ASA har kjøpt obligasjoner fra DnB NOR Boligkreditt som er benyttet som sikkerhet for inngåtte bytteavtaler med Norges Bank. Verdiene av sikkerhetsstillelsen skal overstige verdien av mottatte statspapirer med en minste sikkerhetsmargin i hele avtaleperioden. Ved utløpet av avtaleperioden er banken forpliktet til å kjøpe tilbake OMF'ene til opprinnelig salgspris. Banken mottar rentene fra OMF'ene som om disse ikke var solgt. Regnskapsmessig vurderer konsernet at betingelsene for fraregning i IAS 39 ikke er oppfylt, da konsernet gjennom bytteavtalene beholder risikoen for verdiutviklingen på obligasjonene og de øvrige kontantstrømmene i form av renter. Overføring av låneporteføljer Ved overføring av låneporteføljer til blant annet Eksportfinans AS vil konsernet vurdere om kriteriene for fraregning er oppfylt i henhold til IAS 39. I de tilfeller konsernet beholder kredittrisiko og marginer knyttet til låneporteføljene, anses ikke risiko og avkastning å være overført til motpart og låneporteføljene beholdes i konsernets balanse. Per 31. desember 2008 utgjorde slike porteføljer 10 milliarder kroner. DnB NORD konsolidering Konsernet har en eierandel i Bank DnB NORD AS på 51 prosent. Bank DnB NORD AS er morselskap i DnB NORD-konsernet, og har filialer i Danmark, Finland og Estland og datterselskaper i Litauen, Latvia og Polen. Gjennom eierskap, aksjonæravtale og faktisk styring har DnB NOR kontroll og styring med virksomheten som medfører at Bank DnB NORD AS vurderes som et datterselskap. DnB NORD-konsernet er derfor fullkonsolidert i DnB NORs konsernregnskap. Årsregnskap DnB NOR-konsernet 113

116 Note 2 Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger (forts.) Styret for Bank DnB NORD AS ble opprettet med fire representanter for hver av eierne, hvorav DnB NOR har styrets leder og NORD L/B har styrets nestleder. DnB NOR har flertall av stemmene på generalforsamlingen. Styreleder i Bank DnB NORD AS har ved stemmelikhet dobbeltstemme. I visse saker er det likevel, i henhold til aksjonæravtalen, krav om samtykke fra både styrets leder og nestleder. I den forbindelse er det foretatt en vurdering av om gjeldende aksjonæravtale kan ha betydning for konsolideringsplikten. Etter en vurdering av vesentlige operasjonelle og driftsmessige forhold, er det konkludert med at konsolideringsplikten er gjeldende. Note 3 Endring i konsernstruktur SkandiaBanken Bilfinans For ytterligere å styrke markedsposisjonen kjøpte DnB NOR gjennom sitt datterselskap DnB NOR Finans i første kvartal 2008 SkandiaBanken Bilfinans i Norge og Sverige og ble med det en av Skandinavias største aktører innen bilfinansiering. Virksomheten i Norge ble overtatt med virkning fra 31. januar 2008, mens virksomheten i Sverige ble overtatt 29. februar Transaksjonen ble gjennomført som aksjekjøp med etterfølgende fusjon i Norge, mens virksomheten i Sverige ble overført til den svenske filialen gjennom overtagelse av eiendeler og gjeld i selskapet. Kjøpet innebar overtagelse av kundekontrakter, 120 medarbeidere og en kredittportefølje på ca. 11 milliarder kroner, likt fordelt mellom Norge og Sverige. Bilfinansiering for personer og bedrifter er kjernevirksomhet for DnB NOR Finans og et satsingsområde for DnB NOR. DnB NOR Finans tilbyr blant annet lån, leasing og biladministrasjon i Norge og Sverige og finansierer etter disse transaksjonene en portefølje på rundt biler. Markedsandelen innen bilfinansiering er på rundt 30 prosent i Norge og i underkant av 20 prosent i Sverige. Kostpris utgjorde millioner norske kroner for SkandiaBanken Bilfinans i Norge og millioner svenske kroner for SkandiaBanken Bilfinans i Sverige. Av kostprisen utgjorde transaksjonskostnadene 5,7 millioner kroner og bestod i hovedsak av honorarer til rådgivere samt provisjoner for bistand ved aksjekjøpene. Det ble ikke identifisert mer- eller mindreverdier knyttet til balanseførte eiendeler og gjeld i selskapene. I forbindelse med kjøpene ble det foretatt en gjennomgang av selskapene for å identifisere eventuelle ytterligere immaterielle eiendeler og forpliktelser. For SkandiaBanken Bilfinans i Norge er verdien av kundekontrakter og kundeforhold samt systemer vurdert til 118 millioner norske kroner. Merverdier i kundekontrakter og kundeforhold avskrives lineært over tre år, mens aktivert systemutvikling avskrives over fem år. Verdien av forhandlernettet er anslått til 79 millioner kroner og avskrives over ti år. Utsatt skatt på de immaterielle eiendelene utgjør 55 millioner kroner. For SkandiaBanken Bilfinans i Sverige er verdien av kundekontrakter og kundeforhold vurdert til 64 millioner svenske kroner. Merverdier i kundekontrakter og kundeforhold avskrives lineært over tre år. Verdien av forhandlernettet er anslått til 144 millioner svenske kroner som avskrives over ti år. Øvrige merverdier klassifiseres som goodwill og representerer verdien av økt distribusjonskraft til person- og bedriftsmarkedet i Norge og Sverige. Goodwill vil være gjenstand for årlige nedskrivningstester. Effekten av oppkjøpene i 2008 var økte driftsinntekter med 229 millioner kroner, økte kostnader med 198 millioner og et tilnærmet nullresultat etter avskrivning av merverdier. SkandiaBanken Bilfinans Norge Oppkjøpsanalyse SkandiaBanken Bilfinans - Norge DnB NOR-konsernet Beløp i millioner norske kroner 31. januar 2008 Merverdi utover bokførte verdier Kostpris Egenkapital 565 Merverdi 507 Allokering av merverdier Verdi av fagsystem, kundekontrakter og kundeforhold 118 Verdi av forhandlernett 79 Utsatt skatt 55 Identifisert merverdi 142 Goodwill 365 Merverdi Årsregnskap DnB NOR-konsernet

117 Note 3 Endring i konsernstruktur (forts.) Balanse DnB NOR-konsernet SkandiaBanken Balanseført verdi av Bilfinans - Norge SkandiaBanken Balanseført verdi Bilfinans - Norge på (etter IFRS) overtagelsestidspunktet umiddelbart før over- Beløp i millioner norske kroner 31. jan tagelsestidspunktet Eiendeler Utlån til kunder Immaterielle eiendeler, inklusive goodwill Andre eiendeler Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Gjeld til kredittinstitusjoner Utsatt skatt Annen gjeld Egenkapital Sum gjeld og egenkapital SkandiaBanken Bilfinans Sverige Oppkjøpsanalyse SkandiaBanken Bilfinans - Sverige Merverdi utover bokførte verdier DnB NOR-konsernet 29. februar februar 2008 Beløp i millioner Beløp i millioner svenske kroner norske kroner Kostpris Egenkapital Merverdi Allokering av merverdier Verdi av kundekontrakter og kundeforhold Forhandlernett Identifiserte merverdier Goodwill Merverdi Balanse DnB NOR-konsernet SkandiaBanken DnB NOR-konsernet SkandiaBanken Balanseført verdi av Bilfinans - Sverige Balanseført verdi av Bilfinans - Sverige Eiendeler SkandiaBanken Balanseført verdi SkandiaBanken Balanseført verdi Bilfinans - Sverige på (etter IFRS) Bilfinans - Sverige på (etter IFRS) overtagelsestids- umiddelbart før over- overtagelsestids- umiddelbart før overpunktet 29. feb tagelsestidspunktet punktet 29. feb tagelsestidspunktet Beløp i millioner Beløp i millioner Beløp i millioner Beløp i millioner svenske kroner svenske kroner norske kroner norske kroner Utlån til kunder Immaterielle eiendeler, inklusive goodwill Andre eiendeler Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Gjeld til kredittinstitusjoner Utsatt skatt Øvrig gjeld og avsetninger Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Svensk Fastighetsförmedling Kjøpet av Svensk Fastighetsförmedling ble gjennomført med regnskapsmessig virkning fra 30. juni Avtalen inneholdt en klausul om økt betaling for selskapet dersom 40 prosent eller mer av formidlede salg fører til lånesøknad til DnB NOR i de to første årene etter avtaleinngåelsen. På kjøpstidspunktet ble dette ikke vurdert å være et sannsynlig utfall basert på erfaringene fra lignende virksomhet i Norge. Resultatene ett år etter avtaleinngåelse viste imidlertid at dette målet ble nådd, noe som medførte en utbetaling på ytterligere 43 millioner svenske kroner i juli Goodwill knyttet til oppkjøpet har dermed økt med 43 millioner svenske kroner, tilsvarende 39 millioner kroner. Prisjusteringer og tilpasninger i det svenske markedet gjør at det ikke forventes ytterligere tilleggsutbetalinger. DnB NOR Skadeforsikring DnB NOR Skadeforsikring inngår i Personmarked og ble etablert i Selskapet startet sin virksomhet 1. januar Selskapet leverer skadeforsikringsprodukter til privatmarkedet. Distribusjonen vil primært skje gjennom øvrige konsernselskaper og internett. Selskapet viderefører ti års erfaring med skadeforsikring gjennom agentselskapet Vital Skade. Fra denne virksomheten vil selskapet bli tilført over forsikringskunder. Årsregnskap DnB NOR-konsernet 115

118 Note 4 Segmenter Forretningsområder DnB NORs virksomhet er operasjonelt inndelt i fire forretningsområder og fire stabs- og støtteområder. I tillegg følges DnB NORD opp som et eget resultatområde. Organiseringen i forretningsområder er innrettet etter de kundegruppene konsernet betjener og de produktene som tilbys. Oppfølgingen av forretningsområdene er i ledelsesrapporteringen basert på driftsresultat før skatt. Bedriftsmarked og betalingstjenester tilbyr et bredt spekter av finansielle produkter og tjenester i samarbeid med flere av konsernets produktområder. Kundene tilbys blant annet ulike typer finansiering, innskudd og plasseringer, forsikring, e-handelsprodukter, næringsmegling, valuta, renteprodukter, trade finance og corporate finance-tjenester. Gjennom flere merkevarer og et stor distribusjonsnett tilbyr Personmarked et bredt spekter av finansielle produkter og tjenester. I samarbeid med flere av konsernets produktområder tilbys kundene blant annet ulike typer finansiering, innskudd, plasseringer, forsikring, eiendomsmegling og rådgivningstjenester. I tillegg tilbys også et bredt spekter av tjenester innenfor dagligbankområdet gjennom nettbank, mobilbank, SMS-bank, bankkontorer, bank i butikk, post i butikk og Posten Norge. DnB NOR Markets hovedvirksomhet er valuta, rente- og råvareprodukter, verdipapirer og andre investeringsprodukter, fremmed- og egenkapitalfinansiering i kapitalmarkedene, analyse- og rådgivningstjenester samt verdipapiradministrative tjenester. Liv og kapitalforvaltning har ansvar for livsforsikring, pensjonssparing samt kapitalforvaltning. DnB NORD tilbyr et bredt produktspekter til både bedrifter og personkunder. Resultatregnskap og balanseoppstilling for forretningsområder er basert på en sammenstilling av intern finansiell rapportering for den funksjonelle organiseringen av DnB NOR-konsernet i forretningsområder. Tallene for forretningsområdene er basert på DnB NORs styringsmodell og konsernets regnskapsprinsipper. Tallene er omarbeidet i samsvar med konsernets gjeldende prinsipper for fordeling av kostnader mellom områdene og allokering av kapital og bygger på en rekke forutsetninger, estimater og skjønnsmessige fordelinger. Mellomregningsrenter mellom forretningsområdene fastsettes med basis i observerbare markedsrenter som for eksempel NIBOR. I tillegg til dette belastes områdene for merkostnader knyttet til konsernets langsiktige finansiering. Likviditetsstyringen for konsernet i 2008 forutsatte at 88 prosent av utlånene skulle finansieres med stabile innskudd og lange innlån. Merkostnadene knyttet til dette belastes forretningsområdene. Regnskapstallene for det tilknyttede selskapet Eksportfinans AS er ikke inkludert i Bedriftsmarked og betalingstjenester, men i Konsernsenter. Historikk er omarbeidet tilsvarende. DnB NOR Boligkreditts innlån i norske kroner vurderes til virkelig verdi. Økte kredittmarginer har gjennom 2008 gitt relativt store urealiserte gevinster på disse innlånene. Effektene er flyttet fra Personmarked til Konsernsenter. Historikk er omarbeidet tilsvarende. Resultatregnskap DnB NOR-konsernet DnB NOR- Øvrig Bedriftsmarked og DnB NOR Liv og virksomhet/ betalingstjenester Personmarked Markets kapitalforvaltning DnB NORD elimineringer 1) konsernet Beløp i millioner kroner Netto renteinntekter - ordinær virksomhet Renter av allokert kapital (3 801) (2 610) Netto renteinntekter (824) (797) Inntekter fra tilknyttede selskaper (1) (61) Andre driftsinntekter (3 091) (459) Netto andre driftsinntekter (2 521) (521) Driftskostnader *) Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler Sum driftskostnader Driftsresultat før nedskrivninger og skatt (4 709) (2 145) Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler (2) 44 0 (1) Nedskrivninger på utlån og garantier (266) Driftsresultat før skatt (637) 469 (5 343) Skattekostnad 2) (1 942) (127) 88 (1 949) Resultat for regnskapsåret (510) 381 (3 394) *) Herav konsernfordelte kostnader (325) (240) Balanser DnB NOR-konsernet Øvrig Bedriftsmarked og DnB NOR Liv og virksomhet/ DnB NOR- betalingstjenester Personmarked Markets kapitalforvaltning DnB NORD elimineringer konsernet Beløp i milliarder kroner Netto utlån til kunder 3) (7) (8) Investering i tilknyttede selskaper 4) Eiendeler, virksomhet som skal selges 0 0 Andre eiendeler (462) (326) Totale eiendeler (467) (332) Midler til forvaltning Sum forvaltede midler (467) (332) Innskudd fra kunder 3) (6) Gjeld, virksomhet som skal selges 0 0 Annen gjeld (463) (340) Sum gjeld (469) (338) Allokert kapital 5) Sum gjeld og egenkapital (467) (332) Årsregnskap DnB NOR-konsernet

119 Note 4 Segmenter (forts.) 1) Øvrig virksomhet/elimineringer: Eliminering av Andre dobbeltføringer elimineringer Konsernsenter *) Totalt Beløp i millioner kroner Netto renteinntekter - ordinær virksomhet 0 (14) (144) (141) Renter av allokert kapital 0 0 (3 801) (2 610) (3 801) (2 610) Netto renteinntekter 0 (14) (144) (141) (681) (642) (824) (797) Inntekter fra tilknyttede selskaper (61) 570 (61) Andre driftsinntekter (1 942) (1 651) (294) (265) (855) (3 091) (459) Netto andre driftsinntekter (1 942) (1 651) (294) (265) (285) (2 521) (521) Driftskostnader (438) (425) Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler Sum driftskostnader 0 0 (438) (425) Driftsresultat før nedskrivninger og skatt (1 942) (1 664) 0 18 (2 767) (499) (4 709) (2 145) Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler 0 (19) Nedskrivninger på utlån og garantier (266) 641 (266) Driftsresultat før skatt (1 942) (1 664) 0 0 (3 401) (5 343) 525 Elimineringene gjelder i stor grad interne tjenester fra støtteenhetene til forretningsområdene og mellom forretningsområdene. Videre elimineres mellomværende mellom selskaper som inngår i konsernet og gevinster og tap på transaksjoner mellom disse selskapene. Eliminering av dobbeltføringer gjelder hovedsakelig nettoresultat av kundeforretninger som utføres i samarbeid mellom DnB NOR Markets og kundeområdene, og som er inkludert i resultatet i begge områdene. Konsernsenteret omfatter Operations, HR, IT, Konsern finans og risikostyring, Kommunikasjon og Corporate Centre og det deleide selskapet Eksportfinans AS, samt investeringer i IT infrastruktur og aksjonærrelaterte kostnader. Konsernsenteret inneholder også den delen av konsernets egenkapital som ikke er allokert ut til forretningsområdene. *) Konsernsenter - driftsresultat før skatt i millioner kroner Eksportfinans AS 474 (121) Urealiserte gevinster DnB NOR Boligkreditt Uallokert Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler Individuelle nedskrivninger på utlån (21) 39 Tildeling til ansatte (22) (305) Finansieringskostnad goodwill (260) (222) Eierkostnader (kostnader vedrørende aksjonærforhold, investorrelasjoner, strategisk planlegging m.v.) (247) (211) Uallokerte nedskrivninger på utlån og garantier (661) 284 Porteføljesikring Treasury (1 215) (118) Goodwillnedskrivninger (826) 0 Inntekter fra egenkapitalinvesteringer (1 338) 523 Øvrig (150) (113) Driftsresultat før skatt (3 401) ) For Bedriftsmarked og betalingstjenester, Personmarked, DnB NOR Markets og DnB NOR Kapitalforvaltning er en skattesats på 28 prosent benyttet. For DnB NORD er det fra og med andre kvartal 2007 benyttet en skattesats på 20 prosent, tidligere perioder er 15 prosent benyttet. For Vital er regnskapsført skatt benyttet. 3) Netto utlån til kunder inkluderer utlån til kredittinstitusjoner med 12,9 milliarder kroner i 2008 og 20,3 milliarder i Kundeinnskudd inkluderer innskudd fra kredittinstitusjoner med 19,6 milliarder kroner i 2008 og 22,4 milliarder i Innskudd i og fra banker er ikke inkludert. 4) Se note 31 Investering i tilknyttede selskaper. 5) Allokert kapital for Bedriftsmarked og betalingstjenester, Personmarked, DnB NOR Markets og DnB NORD er satt til 6,5 prosent av risikovektet volum. For Liv og kapitalforvaltning benyttes bokført egenkapital. Nøkkeltall DnB NOR-konsernet Bedriftsmarked og DnB NOR Liv og Øvrig DnB NORbetalingstjenester Personmarked Markets kapitalforvaltning DnB NORD virksomhet konsernet Prosent Kostnadsgrad 1) 31,4 33,7 63,5 58,9 30,3 46,1 69,3 49,6 70,0 69,5 54,5 52,1 Innskuddsdekning per ) 53,2 59,6 52,6 50,5 24,7 37,2 51,2 56,6 Kapitalavkastning 3) 4) 16,6 18,9 38,8 23,3 46,7 33,0 3,9 38,1 (8,8) 10,6 12,9 22,0 Regnskapsført kapitalavkastning 4) 5) 18,2 19,9 36,4 40,1 58,0 51,2 3,2 44,0 (7,4) 10,1 15,5 31,9 Antall årsverk per ) 7) ) Sum driftskostnader dividert på sum inntekter. 2) Innskudd fra kunder dividert på netto utlån til kunder. Innskudd fra kunder og netto utlån til kunder inkluderer kredittinstitusjoner. 3) Kapitalavkastningen er beregnet på grunnlag av allokert kapital. Allokert kapital for Bedriftsmarked og betalingstjenester, Personmarked, DnB NOR Markets og DnB NORD er satt til 6,5 prosent av risikovektet volum. For Liv og kapitalforvaltning benyttes bokført egenkapital. 4) Beregning av kapitalavkastning er basert på resultat etter skatt. For Bedriftsmarked og betalingstjenester, Personmarked, DnB NOR Markets og DnB NOR Kapitalforvaltning er en skattesats på 28 prosent benyttet. For DnB NORD er det fra og med andre kvartal 2007 benyttet en skattesats på 20 prosent, mens i tidligere perioder er 15 prosent benyttet. For Vital er regnskapsført skatt benyttet. 5) Regnskapsført kapitalavkastning er definert som periodens resultat i forhold til risikojustert kapitalbehov. 6) Som en konsekvens av reorganiseringen av konsernet i juni 2007 har 405 og 444 årsverk blitt flyttet fra henholdsvis Bedriftsmarked og betalingstjenester og Personmarked til Konsernsenter. Effekten på driftskostnadene i forretningsområdene er begrenset fordi tjenestene kjøpes tilbake, og de presenterte tallene er derfor ikke justert. 7) Inkluderer 68 årsverk fra den norske delen av selskapet SkandiaBanken Bilfinans som ble overtatt 31. januar 2008 og 52 årsverk fra den svenske delen av selskapet som ble overtatt 29. mars Overtagelsen av SalusAnsvar i desember 2007 førte til en økning på 218 årsverk i Personmarked. Årsregnskap DnB NOR-konsernet 117

120 Note 4 Segmenter (forts.) Geografiske områder 1) Resultatregnskap DnB NOR-konsernet Øvrig internasjonal DnB NOR- DnB NORD virksomhet Norge konsernet Beløp i millioner kroner Netto renteinntekter Netto andre driftsinntekter Sum inntekter Balanser Øvrig internasjonal DnB NOR-konsernet Beløp i milliarder kroner Netto utlån til kunder 2) Sum eiendeler Garantier DnB NOR- DnB NORD virksomhet Norge konsernet 1) I lys av den finansielle uroen og nedgangen i realøkonomien vil konsernets strategiske ambisjoner måtte tones noe ned på kort sikt. Det gjelder spesielt satsing på vekst utenfor Norge. Det vil likevel være rom for betydelig aktivitet ved de internasjonale kontorene via tjenester som ikke påvirker konsernets balanse. Veksten i DnB NORD ventes å bli redusert. 2) Netto utlån til kunder inkluderer utlån til kredittinstitusjoner med 12,9 milliarder kroner i 2008 og 20,3 milliarder i Kundeinnskudd inkluderer også innskudd fra kredittinstitusjoner med 19,6 milliarder kroner i 2008 og 22,4 milliarder i Innskudd i og fra banker er ikke inkludert. Produktinformasjon Se note 6 Netto renteinntekter og note 8 Netto andre driftsinntekter for produktinformasjon. Note 5 Liv og kapitalforvaltning Forretningsområdet Liv og kapitalforvaltning i DnB NOR består av Vital Forsikring ASA og DnB NOR Kapitalforvaltning Holding AS, begge med datterselskaper. I tabellene nedenfor merket "Liv og kapitalforvaltning" fremkommer utvalgte resultatposter og nøkkeltall for området som helhet. Vital Forsikring ASA med datterselskaper, heretter kalt "Vital", er fullkonsolidert i DnB NOR-konsernets regnskap. Vitals virksomhet er livsforsikring og pensjonssparing. Resultatdelingen i livsforsikring mellom kunder og eier er beregnet med bakgrunn i særskilte regnskapsregler for slik virksomhet fastsatt av Finansdepartementet. Reglene for resultatdeling mellom forsikringstagere og eier gjør at DnB NOR-konsernet som eier delvis har begrenset råderett over midlene og resultatet fra livsforsikringsvirksomheten. Tabellene merket "Vital" nedenfor viser resultat og balanser for Vital slik disse inngår i DnB NOR-konsernets regnskap. Resultatregnskap Liv og kapitalforvaltning Beløp i millioner kroner Sum inntekter Sum driftskostnader Driftsresultat før skatt Skatt 513 (1 942) Resultat etter skatt Nøkkeltall Liv og kapitalforvaltning Midler til forvaltning ved utgangen av perioden (milliarder kroner) Egenkapitalavkastning (%) 1) 3,9 38,1 Regnskapsført kapitalavkastning (%) 2) 3,2 44,0 Kostnadsgrad (%) 69,3 49,6 Antall årsverk ved utgangen av perioden ) Beregnet på grunnlag av regnskapsført egenkapital. 2) Regnskapsført kapitalavkastning er definert som periodens resultat i forhold til risikojustert kapitalbehov. 118 Årsregnskap DnB NOR-konsernet

121 Note 5 Liv og kapitalforvaltning (forts.) Resultatregnskap 1) Vital Beløp i millioner kroner Sum renteinntekter Sum rentekostnader Netto renteinntekter Provisjonsinntekter m.v Provisjonskostnader m.v Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi Netto gevinster på eiendeler i Vital (813) Garantert avkastning og tildeling til forsikringstagere i Vital (1 027) Premieinntekter m.v. inkludert i risikoresultatet i Vital Erstatninger m.v. inkludert i risikoresultatet i Vital Netto realiserte gevinster på finansielle instrumenter, tilgjengelig for salg Resultat investeringer etter egenkapitalmetoden Andre inntekter Netto andre driftsinntekter Sum inntekter Lønn og andre personalkostnader Andre kostnader Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler Sum driftskostnader Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler Nedskrivninger på utlån og garantier Driftsresultat før skatt Skattekostnad 427 (2 074) Resultat virksomhet som skal selges, etter skatt Resultat for regnskapsåret 2) ) Tallene inkluderer Vital Forsikring ASA med datterselskaper slik de fremkommer i konsernregnskapet før eliminering av konserninterne transaksjoner og balanseposter. 2) Resultatregnskap etter hovedområder Vital Beløp i millioner kroner Renteresultat (2 623) Bruk av/(overføring til) tilleggsavsetninger (2 993) Risikoresultat 136 (4 658) Administrasjonsresultat (143) (275) Fortjeneste på risiko og rentegaranti 437 Inntektsført fra sikkerhetsfond (68) (43) Resultat til disponering innen Vital Midler overført til livsforsikringskunder Tilbakeføring av goodwillavskrivninger/-nedskrivninger 0 (22) Driftsresultat Vital Skatt 427 (2 074) Resultat for perioden i Vital Årsregnskap DnB NOR-konsernet 119

122 Note 5 Liv og kapitalforvaltning (forts.) Balanser 1) Vital Beløp i millioner kroner Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til kunder Sertifikater og obligasjoner 2) Aksjer 3) Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen 4) Finansielle derivater Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall 5) Investeringseiendommer 6) Investering i tilknyttede selskaper Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Varige driftsmidler Virksomhet som skal selges Andre eiendeler Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra kunder Finansielle derivater Verdipapirgjeld Forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen 4) 7) Forpliktelser til forsikringstagere 7) Betalbar skatt 28 Utsatt skatt 584 Annen gjeld Virksomhet som skal selges Avsetninger Ansvarlig lånekapital Sum gjeld Minoritetsinteresser Revalueringsreserve Aksjekapital Andre reserver og tilbakeholdt overskudd Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital ) Tallene inkluderer Vital Forsikring ASA med datterselskaper slik de fremkommer i konsernregnskapet før eliminering av konserninterne transaksjoner og balanseposter. 2) Sertifikater og obligasjoner i Vital utgjorde millioner kroner per 31. desember Sammensetningen av porteføljen er vist i tabellen nedenfor. Vital Prosent Stat/statsgarantert Statsforetak 2 0 Kommune/fylke 11 7 Finansinstitusjoner Andre utstedere/rentefond Sertifikater og obligasjoner Herav børsnoterte papirer ) Se note 27 Investeringer i aksjer, andeler, fond og grunnfondsbevis, for spesifikasjon av de største aksjeinvesteringene i Vital. Ved inngangen til året 2008 var aksjeeksponering i Vital Forsikring ASA, inkludert derivater og hedgefond, 25 prosent av den samlede balansen. Per 31. desember 2008 var aksjeeksponeringen 4 prosent, inkludert derivater og hedgefond. Vitals aksjeeksponering er fordelt mellom norske og internasjonale aksjer. Den norske porteføljen investerer i hovedsak i aksjer notert på Oslo Børs, med en samlet risiko tilsvarende Oslo Børs hovedindeks. Den internasjonale aksjeporteføljen er i hovedsak fordelt mellom de ulike regionene tilsvarende Morgan Stanley World All Index, med om lag 51 prosent i Nord-Amerika, 29 prosent i Europa, 14 prosent i Asia og 6 prosent i Emerging Markets. 4) Se note 28 Finansielle eiendeler og forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen. 5) Se note 29 Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall. 6) Se note 30 Investeringseiendommer. 7) Se note 51 Forsikringsrisiko. 120 Årsregnskap DnB NOR-konsernet

123 Note 5 Liv og kapitalforvaltning (forts.) Nøkkeltall Vital Prosent Bokført avkastning, eksklusive endringer i merverdi på finansielle instrumenter 1) 1,7 11,8 Verdijustert avkastning, eksklusive endringer i merverdi på sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall 1) 0,0 9,5 Verdijustert avkastning, inklusive endringer i merverdi på sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall, og merverdi omløpsmidler 1) 0,8 8,8 Kostnader i prosent av forsikringsmessige avsetninger 0,95 1,02 Kapitaldekning ved utgangen av perioden 2) 12,3 9,7 Kjernekapitaldekning ved utgangen av perioden 2) 9,8 7,6 Kundemidler fra produkter med garantert avkastning ved utgangen av perioden (milliarder kroner) Kundemidler fra produkter med investeringsvalg ved utgangen av perioden (milliarder kroner) Solvensmarginkapital i prosent av krav ved utgangen av perioden 2) 3) ) Gjelder kollektivporteføljen fra og med 1. januar Tallene før 1. januar 2008 gjelder samlet avkastning for Vital. 2) Kredittilsynet og Finansdepartementet har ikke tilpasset reglene for kapitaldekning eller solvensmarginkapital etter IFRS. 3) Solvensmarginkapitalen måles mot solvensmarginkravet, som er knyttet opp til selskapets forsikringsmessige forpliktelser. Kravet til livsforsikringsselskapenes solvensmarginkapital er regulert i forskrift fastsatt av Finansdepartementet 19. mai Note 6 Netto renteinntekter DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Renter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner, vurdert til virkelig verdi Renter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner, vurdert til amortisert kost Renter av utlån til kunder, vurdert til virkelig verdi Renter av utlån til kunder, vurdert til amortisert kost Renter av nedskrevne engasjementer Renter av sertifikater og obligasjoner, vurdert til virkelig verdi Renter av sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall Etableringsprovisjoner m.v Andre renteinntekter, poster vurdert til virkelig verdi Andre renteinntekter, poster vurdert til amortisert kost Sum renteinntekter Renter på gjeld til kredittinstitusjoner, vurdert til virkelig verdi Renter på gjeld til kredittinstitusjoner, vurdert til amortisert kost Renter på innskudd fra kunder, vurdert til virkelig verdi Renter på innskudd fra kunder, vurdert til amortisert kost Renter på verdipapirgjeld, vurdert til virkelig verdi Renter på verdipapirgjeld, vurdert til amortisert kost inkl. sikrede poster Renter på ansvarlig lånekapital, vurdert til virkelig verdi 62 0 Renter på ansvarlig lånekapital, vurdert til amortisert kost inkl. sikrede poster Andre rentekostnader, poster vurdert til virkelig verdi 1) Andre rentekostnader, poster vurdert til amortisert kost Sum rentekostnader Netto renteinntekter ) Andre rentekostnader inkluderer rentejusteringer som følge av inngåtte renteswapper. Derivater blir vurdert til virkelig verdi. Årsregnskap DnB NOR-konsernet 121

124 Note 7 Renter på enkelte balanseposter Eiendeler Gjennomsnittlig rente i prosent 2) DnB NOR-konsernet 1) Gjennomsnittlig volum i millioner kroner Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 3,23 4, Utlån til kunder 6,68 5, Sertifikater og obligasjoner 9,07 5, Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 4,32 4, Innskudd fra kunder 4,39 3, Verdipapirgjeld 5,21 4, ) Gjelder DnB NOR-konsernet eksklusive Vital. 2) Gjennomsnittlig rente er beregnet som rentebeløp i prosent av gjennomsnittlig kapital. Note 8 Netto andre driftsinntekter DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Provisjonsinntekter fra betalingsformidling Provisjonsinntekter fra fondsforvaltning Provisjonsinntekter fra verdipapirtjenester Provisjonsinntekter fra verdipapiromsetning Emisjonsinntekter Interbankprovisjoner Provisjonsinntekter fra kredittformidling Provisjonsinntekter fra salg av forsikringsprodukter Andre provisjonsinntekter fra banktjenester Sum provisjonsinntekter m.v Provisjonskostnader ved betalingsformidling Provisjonskostnader ved fondsforvaltning Provisjonskostnader ved verdipapirtjenester Interbankprovisjoner Provisjonskostnader ved kredittformidling Provisjonskostnader ved salg av forsikringsprodukter Andre provisjonskostnader ved banktjenester Sum provisjonskostnader m.v Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi Netto gevinster på eiendeler i Vital *) (701) Garantert avkastning og tildeling til forsikringstagere i Vital (1 027) Premieinntekter m.v. inkludert i risikoresultatet i Vital Erstatninger m.v. inkludert i risikoresultatet i Vital Resultat investeringer etter egenkapitalmetoden 1) Inntekter fra eide/leide lokaler Provisjonsinntekter fra eiendomsomsetning Netto urealiserte gevinster på investeringseiendommer 0 (2) Øvrige driftsinntekter Sum andre inntekter Netto andre driftsinntekter *) Herav: Finansielle instrumenter til virkelig verdi (5 238) Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall Lån og fordringer Investeringseiendommer (368) Annet (102) 0 1) Økte kredittmarginer har hatt en negativ effekt på Eksportfinans' likviditetsportefølje av obligasjoner. Selskapet har inngått en avtale med et syndikat bestående av de fleste av eierne i selskapet som med virkning fra 1. mars 2008 sikrer Eksportfinans mot ytterligere verdifall i porteføljen. 122 Årsregnskap DnB NOR-konsernet

125 Note 9 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Utbytte Netto gevinster på valuta og finansielle derivater Netto gevinster på sertifikater og obligasjoner (884) (1 242) Netto gevinster på aksjer (69) (41) Netto gevinster på andre finansielle eiendeler 39 (11) Netto gevinster på finansiell gjeld (891) (39) Netto rente av renteposisjoner Netto gevinster på finansielle instrumenter, trading Utbytte Netto gevinster på utlån til virkelig verdi (283) Netto gevinster på finansielle garantier Netto gevinster på sertifikater og obligasjoner Netto gevinster på aksjer (1 230) 556 Netto gevinster på finansiell gjeld (939) 101 Netto gevinster på finansielle instrumenter, bestemt regnskapsført til virkelig verdi (465) Netto gevinster på finansielle derivater, sikring Netto gevinster på finansielle eiendeler, sikret Netto gevinster på finansiell gjeld, sikret (9 008) (29) Netto gevinster sikrede poster 1) (127) 27 Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi ) DnB NOR-konsernet benytter sikringsbokføring for lange innlån i valuta i DnB NOR Boligkreditt og DnB NOR Bank ASA. Innlånene sikres 1:1 gjennom eksterne kontrakter hvor det er samsvar mellom valuta og rentestrømmen og sikringsforretningen. På låneopptakstidspunktet gjør DnB NOR Markets en vurdering av om det skal inngås en sikringsforretning for det aktuelle innlånet basert på konsernets valutaposisjoner, og den underliggende renteeksponeringer knyttet til lånet. Sikringsforretningene som inngås dokumenteres. Kronedelen av en sikringsforretning vil for bankens vedkommende ha en eksponering mot en 3-måneders rente, mens det for DnB NOR Boligkreditt gjøres sikringsforretninger som reduserer renterisikoen på kronedelen av sikringsforretningene ytterligere. I tabellen inngår renteeksponeringen på kronedelen av renteswappene i verdiendringen for sikringsinstrumentet. Note 10 Driftskostnader DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Ordinære lønnskostnader Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Tildeling til ansatte 1) Omstillingskostnader Andre personalkostnader Sum lønn og andre personalkostnader Honorarer EDB-kostnader Porto og telekommunikasjon Rekvisita Markedsføring og informasjon Reisekostnader Kompensasjon til Posten Norge for utførte tjenester Opplæring Driftskostnader eiendommer og lokaler 2) Driftskostnader maskiner, transportmidler og inventar Øvrige driftskostnader Sum andre kostnader Sum avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler Sum driftskostnader ) Tildeling til ansatte i 2007 omfatter en bonus på 181 millioner kroner inklusive arbeidsgiveravgift. Det er i tillegg gjort avsetninger knyttet til oppløsningen av ansattes fond med 295 millioner kroner. 2) Kostnader for leide lokaler utgjorde 998 millioner kroner i 2008 og 674 millioner i Årsregnskap DnB NOR-konsernet 123

126 Note 11 Pensjoner Beskrivelse av pensjonsordningene DnB NOR-konsernet har ytelsesbasert tjenestepensjon for alle ansatte i Norge i form av en kollektiv pensjonsforsikring dekket i Vital Forsikring. Pensjonsytelsene omfatter alderspensjon, uførepensjon, ektefelle- og barnepensjon og supplerer ytelsene fra Folketrygden. Full pensjon krever en opptjeningstid på 30 år og gir rett til alderspensjon på differansen mellom 70 prosent av lønn og beregnet ytelse fra Folketrygden. Ordningen oppfyller kravene i Lov om foretakspensjon. I tillegg til denne ordningen er om lag 650 ansatte fra tidligere Postbanken dekket gjennom en kollektiv pensjonsavtale i Statens Pensjonskasse. Ved fratreden gis det rett til fripolise knyttet til alderspensjonen. Uføre- og etterlattepensjon for de ansatte og etterlattepensjon for alderspensjonister er en risikodekning uten kapitaloppbygging. Den årlige premien for risikodekningen inngår i pensjonskostnadene. Konsernets norske selskaper er, med få unntak, med i ordningen om avtalefestet førtidspensjon, AFP, for bank- og finansnæringen. Det er i tillegg inngått avtale om AFP etter regler for statlig sektor for ansatte med medlemskap i Statens Pensjonskasse. Det er derfor gjort regnskapsmessige avsetninger i tilknytning til forventet fremtidig uttakstilbøyelighet vedrørende AFP. Ved fratreden med AFP forblir ansatte medlem av foretakspensjonsordningen med opptjening frem til ordinær pensjonsalder. Konsernet har også forpliktelser knyttet til lønn over 12G og avtaler om førtidspensjonering. Pensjonsforpliktelsene knyttet til lønn over 12G og førtidspensjonering finansieres over driften i selskapene. Topplønnspensjonsordningen ble lukket per 30. juni Ved annen førtidspensjonering enn AFP blir de ansatte meldt ut av foretakspensjonsordningen, men blir kompensert fra ordinær pensjonsalder for den reduserte opptjeningen. Pensjonskostnader og -forpliktelser inkluderer arbeidsgiveravgift. Det er ikke avsatt for arbeidsgiveravgift i pensjonsordninger der pensjonsmidlene overstiger pensjonsforpliktelsene. Datterselskaper og filialer utenfor Norge har egne ordninger for sine ansatte. Økonomiske forutsetninger som er benyttet ved beregning av pensjonskostnader og -forpliktelser: Økonomiske forutsetninger DnB NOR-konsernet Kostnader Forpliktelser Prosent Diskonteringsrente 1) 4,7 4,5 3,8 4,7 Forventet avkastning 2) 5,8 5,6 5,8 5,8 Forventet lønnsregulering 4,5 4,5 4,0 4,5 Forventet G-regulering 4,25 4,25 3,75 4,25 Forventet pensjonsregulering 2,25 2,25 2,00 2,25 Uttakstilbøyelighet AFP 35,0 35,0 35,0 35,0 Demografiske forutsetninger om dødelighet 3) K2005 K2005 K2005 K2005 1) Forutsetningen om diskonteringsrente er fastsatt ut fra 10-års statsobligasjonsrente på balansedagen med et tillegg for å hensynta relevant løpetid for forpliktelsene. 2) Den forventede avkastningen på pensjonsmidlene ble beregnet ved å vurdere forventet avkastning på eiendelene som inngår i nåværende investeringspolicy. Forventet gevinst på fastrenteinvesteringer er basert på brutto gevinst ved innløsning på balansedatoen. Forventet avkastning på egenkapital- og eiendomsinvesteringer reflekterer langsiktige realavkastninger forventet i de respektive markeder. 3) K2005 er et tariffgrunnlag for statistiske forutsetninger om befolkningsdødelighet. Tariffgrunnlaget inneholder to fremskrevne beregninger av befolkningsdødelighet basert på erfaringsgrunnlaget for årene 1996 til Det ene grunnlaget er fremskrevet til 2005, det andre er fremskrevet til Det er antatt at dødeligheten i år 2020 vil være lavere enn i år Ved beregning av pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser er det benyttet en kombinasjon av begge grunnlag. Pensjonskostnader DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Sikret Usikret Sum Sikret Usikret Sum Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen Forventet avkastning på pensjonsmidlene (484) (19) (502) (482) 0 (482) Planendring Amortisering av ikke-resultatførte estimatavvik Administrasjonskostnader Arbeidsgiveravgift Risikopremie Innskuddsordninger Netto pensjonskostnad Årsregnskap DnB NOR-konsernet

127 Note 11 Pensjoner (forts.) Pensjonsforpliktelser DnB NOR-konsernet 31. desember desember 2007 Beløp i millioner kroner Sikret Usikret Sum Sikret Usikret Sum Påløpte pensjonsforpliktelser Beregnet effekt av fremtidig lønnsregulering Sum pensjonforpliktelser Verdi av pensjonsmidlene (9 443) 0 (9 443) (8 831) 0 (8 831) Netto pensjonsforpliktelser Ikke-resultatførte estimatavvik (2 312) 34 (2 279) (2 234) 174 (2 060) Arbeidsgiveravgift Balanseførte pensjonsforpliktelser Pensjonsforpliktelser DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Inngående balanse Årets opptjening Årets rentekostnad Utbetaling til pensjonister (634) (563) Planendring 0 0 Ikke-resultatførte estimatavvik 84 (1 495) Utgående balanse Pensjonsmidler DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Inngående balanse Forventet avkastning Innbetaling premier Utbetaling pensjoner (378) (365) Planendring 0 0 Ikke-resultatførte estimatavvik (181) (543) Administrasjonskostnader (10) (32) Utgående balanse Premieoverføringer i 2009 anslås til 710 millioner kroner. Utbetalinger over drift forventes å utgjøre 270 millioner kroner. Historisk utvikling DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Brutto pensjonsforpliktelser 1) Brutto pensjonsmidler (9 443) (8 831) (8 853) (8 672) (9 285) Ikke-regnskapsførte forpliktelser (2 279) (2 060) (3 031) (2 537) (844) Netto balanseførte pensjonsforpliktelser ) Brutto pensjonsforpliktelser inkluderer arbeidsgiveravgift. Medlemmer DnB NOR-konsernet Antall personer som er med i pensjonsordningene herav aktive herav pensjonister og uføre Plassering av pensjonsmidlene Fra 1. januar 2008 ble det innført nye virksomhetsregler for livbransjen. Tallene for 2007 er ikke omarbeidet. Tabellen viser prosentvis plassering av pensjonsmidlene i de kollektive pensjonsordningene som administreres av Vital Forsikring. Bokført avkastning av eiendelene i kollektivporteføljen administrert av Vital Forsikring ble 1,7 prosent i Bokført avkastning for 2007 ble 11,8 prosent beregnet av totale eiendeler etter tidligere regler. DnB NOR-konsernet Prosent Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall Pengemarked 14 8 Aksjer 4 25 Eiendom Annet 7 3 Sum Årsregnskap DnB NOR-konsernet 125

128 Note 11 Pensjoner (forts.) Sensitivitetsanalyse pensjonsberegning Følgende estimater er basert på fakta og omstendigheter per 31. desember 2008, forutsatt at alle andre parametre er konstante. Faktiske resultater kan i vesentlig grad avvike fra disse estimatene. DnB NOR-konsernet Årlig lønnsvekst/ Årlig regulering Diskonteringsrente grunnbeløp av pensjoner Fratredelsesrate Endring i prosentpoeng +1% -1% +1% -1% +1% -1% +1% -1% Prosentvis endring i pensjon Pensjonsforpliktelse (PBO) Periodens netto pensjonskostnader Pensjonsforpliktelsen er spesielt sensitiv overfor endringer i diskonteringsrenten. En reduksjon i diskonteringsrenten vil isolert sett medføre en økning i pensjonsforpliktelsen. Ett prosentpoengs endring i diskonteringsrenten vil gi en endring i pensjonsforpliktelsen i størrelsesorden 15 til 17 prosent. En økning i lønnsregulering og regulering av pensjon, vil også medføre en økning i pensjonsforpliktelsen. En endring i lønnsvekst og G- regulering på ett prosentpoeng vil gi en forventet endring på rundt 9 til 11 prosent, mens en tilsvarende endring i pensjonsregulering vil gi en effekt på 11 til 13 prosent. Note 12 Antall ansatte/årsverk DnB NOR-konsernet ) ) Antall ansatte per 31. desember herav antall ansatte i utlandet Antall årsverk per 31. desember herav antall årsverk i utlandet Gjennomsnittlig antall ansatte Gjennomsnittlig antall årsverk ) Inkluderer 68 årsverk fra den norske delen av selskapet SkandiaBanken Bilfinans som ble overtatt 31. januar 2008 og 52 årsverk fra den svenske delen av selskapet som ble overtatt 29. februar ) Inkluderer 235 ansatte/218 årsverk fra selskapet SalusAnsvar som ble overtatt 31. desember Note 13 Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Aker Brygge, Oslo 865 Andre eiendommer Annet Netto gevinster varige og immaterielle eiendeler Årsregnskap DnB NOR-konsernet

129 Note 14 Nedskrivninger på utlån og garantier DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Utlån 1) Garantier Sum Utlån 1) Garantier Sum Kostnadsførte konstateringer Nye individuelle nedskrivninger Sum nye individuelle nedskrivninger Reduserte individuelle nedskrivninger Sum individuelle nedskrivninger Inngått på tidligere konstaterte nedskrivninger Endring i gruppenedskrivninger på utlån (202) - (202) Nedskrivninger på utlån og garantier Konstateringer som er dekket av tidligere års individuelle nedskrivninger ) Inklusive nedskrivninger på utlån til virkelig verdi, se note 19 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og note 20 Utlån til kunder. Note 15 Nedskrivninger på utlån og garantier fordelt på kundegrupper 1) DnB NOR-konsernet Nye Reduserte Inngått på tidl. Netto Nye Reduserte Inngått på tidl. Netto individuelle individuelle konstaterte ned- individuelle individuelle konstaterte ned- Beløp i millioner kroner nedskrivninger nedskrivninger nedskrivninger skrivninger nedskrivninger nedskrivninger nedskrivninger skrivninger Personmarkedet Shipping (utenriks sjøfart) (1) Eiendomsdrift (11) Industri (5) Tjenesteyting Handel Olje og gass Transport og kommunikasjon (13) Bygg og anleggsvirksomhet Kraft og vannforsyning Fiske og fangst Hotell og restaurant Jordbruk og skogbruk (2) Øvrige kundegrupper (19) Sum kunder Kredittinstitusjoner (5) Endring i gruppenedskrivninger på utlån (202) Nedskrivninger på utlån og garantier Herav individuelle nedskrivninger på garantier ) Inndelingen i kundegrupper er basert på Statistisk Sentralbyrås standard for sektor- og næringsgruppering. Innplasseringen av kundene er bestemt av kundens hovedvirksomhet. Årsregnskap DnB NOR-konsernet 127

130 Note 16 Skattekostnad Skattekostnad DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Betalbar skatt Utsatt skatt Sum skattekostnad Avstemming av skattekostnad mot ordinært resultat før skatt Beløp i millioner kroner Resultat før skatt Forventet inntektsskatt etter nominell sats (28 %) Skatteeffekt av utenlandsvirksomhet (43) (311) Skatteeffekt av gjeldsrentefordeling mot utenlandske filialer Skatteeffekt av skattefrie inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader 1) (403) (2 639) Skatt betalt i utlandet Andre estimatendringer (239) 0 Skatt vedrørende tidligere år (134) 0 Skattekostnad Effektiv skattesats 27 % 14 % Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) Det beregnes 28 prosent utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller (Norge) Beløp i millioner kroner Årets bevegelser i utsatt skattefordel/(utsatt skatt) Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 1. januar (1 858) (692) Endring ført mot resultat (3 185) (1 107) Andre endringer: Kjøp av selskaper (151) (59) Utsatt skattefordel/(utsatt skatt) per 31. desember (5 194) (1 858) Utsatt skattefordel og utsatt skatt i balansen vedrører følgende midlertidige forskjeller: Beløp i millioner kroner Utsatt skattefordel Netto forskuddsbetalte pensjonsrettigheter 10 0 Netto andre skattereduserende midlertidige forskjeller Fremførbart underskudd 38 0 Sum utsatt skattefordel Utsatt skatt Driftsmidler Netto pensjonsforpliktelser (1 110) (1 143) Finansielle instrumenter Vurderingsregler utlån Netto andre skatteøkende midlertidige forskjeller Fremførbart underskudd (6 971) (328) Sum utsatt skatt Utsatt skatt i resultatregnskapet vedrører følgende midlertidige forskjeller: Beløp i millioner kroner Driftsmidler (218) 46 Pensjoner 23 (87) Finansielle instrumenter Vurderingsregler utlån (120) (192) Andre midlertidige forskjeller (687) 606 Fremførbart underskudd (6 681) (328) Utsatt skatt ) Skattefrie inntekter og ikke fradragsberettigde kostnader skyldes blant annet sambeskatning med utlandet, skattefrie aksjeinntekter og goodwillavskrivninger. Utsatt skattefordel blir balanseført i den utstrekning det er sannsynlig at den vil kunne benyttes mot fremtidig skattepliktig inntekt. Utsatt skatt på midlertidige forskjeller innen samme skattekonsern blir utlignet og nettoført. Skattekonsern DnB NORs skattekonsern består av morselskapet DnB NOR ASA og de heleide norske datterselskapene DnB NOR Bank ASA, Vital Forsikring ASA, DnB NOR Kapitalforvaltning ASA og DnB NOR Skadeforsikring AS, alle med norske datterselskaper der DnB NOR eier mer enn 90 prosent av aksjene samt har en tilsvarende del av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen. Ved utgangen av 2008 var det balanseført netto utsatt skatt vedrørende skattekonsernet på millioner kroner, mot millioner i Årsregnskap DnB NOR-konsernet

131 Note 17 Klassifikasjon av finansielle instrumenter Per 31. desember 2008 DnB NOR-konsernet Finansielle instrumenter til Finansielle Finansielle virkelig verdi over resultatet derivater eiendeler og Finansielle Ikke- Bestemt regn- som gjeld vurdert investeringer finansielle skapsført til sikrings- til amortisert som holdes eiendeler Beløp i millioner kroner Trading virkelig verdi instrument kost 1) til forfall og gjeld Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til kunder Sertifikater og obligasjoner Aksjer Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen Finansielle derivater Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall Investeringseiendommer Investering i tilknyttede selskaper Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Varige driftsmidler Virksomhet som skal selges Andre eiendeler Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra kunder Finansielle derivater Verdipapirgjeld Forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen Forpliktelser til forsikringstagere Betalbar skatt Utsatt skatt Annen gjeld Virksomhet som skal selges 0 0 Avsetninger Ansvarlig lånekapital Sum gjeld Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital ) Inkluderer sikret gjeld. Årsregnskap DnB NOR-konsernet 129

132 Note 17 Klassifikasjon av finansielle instrumenter (forts.) Per 31. desember 2007 DnB NOR-konsernet Finansielle instrumenter til Finansielle Finansielle virkelig verdi over resultatet derivater eiendeler og Finansielle Ikke- Bestemt regn- som gjeld vurdert investeringer finansielle skapsført til sikrings- til amortisert som holdes eiendeler Beløp i millioner kroner Trading virkelig verdi instrument kost 1) til forfall og gjeld Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til kunder Sertifikater og obligasjoner Aksjer Finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen Finansielle derivater Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall Investeringseiendommer Investering i tilknyttede selskaper Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Varige driftsmidler Virksomhet som skal selges Andre eiendeler Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra kunder Finansielle derivater Verdipapirgjeld Forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen Forpliktelser til forsikringstagere Betalbar skatt Utsatt skatt Annen gjeld Virksomhet som skal selges 0 0 Avsetninger Ansvarlig lånekapital Sum gjeld Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital ) Inkluderer sikret gjeld. 130 Årsregnskap DnB NOR-konsernet

133 Note 18 Opplysninger om virkelig verdi Virkelig verdi av finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost DnB NOR-konsernet Balanseført Balanseført verdi Virkelig verdi verdi Virkelig verdi Beløp i millioner kroner Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til kunder Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall Sum finansielle eiendeler Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra kunder Verdipapirgjeld Ansvarlig lånekapital Sum finansiell gjeld Finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi i DnB NOR-konsernet Se beskrivelse i note 1 Regnskapsprinsipper. Finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost i DnB NOR-konsernet De fleste eiendels- og gjeldsposter i DnB NOR-konsernets balanse vurderes til amortisert kost i regnskapet. Det gjelder i første rekke utlån, innskudd og innlån i bankkonsernets balanse, men også investeringer i obligasjoner som holdes til forfall. Lange innlån i norske kroner vurderes til virkelig verdi, mens lange innlån i valuta vurderes til amortisert kost. Amortisert kost innebærer verdsetting av balansepostene etter opprinnelig avtalte kontantstrømmer, eventuelt justert for verdiforringelse. Slike verdivurderinger vil ikke alltid gi verdier som er i samsvar med markedets vurdering av de samme instrumenter. Avvik kan skyldes forskjellige oppfatninger om makroutsikter, markedsforhold, risikoforhold og avkastningskrav, samt avvik i tilgang på presis informasjon. Tabellen ovenfor gir en oversikt over beregnet virkelig verdi av poster som er bokført til amortisert kost. Verdien er beregnet med utgangspunkt i priser notert i aktive markeder der slik informasjon er tilgjengelig, interne modeller som beregner en teoretisk verdi når det ikke finnes aktive markeder, eller sammenligning mellom priser på instrumentene i porteføljen i forhold til siste tilgjengelige transaksjonspriser. I tilfeller hvor det ikke er relevant prisinformasjon tilgjengelig, er det benyttet et anslag basert på ledelsens skjønn. Verdsetting til virkelig verdi, er etter sin natur beheftet med betydelig usikkerhet. Verdsettingen er gjort med utgangspunkt i de enkelte instrumentenes egenskaper og verdier på balansetidspunktet. Disse verdiene omfatter imidlertid ikke de samlede verdier av kundeforhold, markedstilgang, merkevarer, organisasjon, medarbeidere og strukturkapital. Slike immaterielle eiendeler er i hovedsak ikke regnskapsførte. Videre vurderes og prises de fleste kundeforretninger i sammenheng for flere produkter under ett, hvor produkter på balansen ses i sammenheng med andre produkter og tjenester som kunden også benytter. De enkelte balanseførte eiendeler og gjeldsposter gir derfor ikke et dekkende uttrykk for den samlede verdien av konsernets virksomhet. Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og utlån til kunder Verdsettelse av utlån i et turbulent finansmarked gir store utfordringer. Markedet for kjøp og salg av utlånsporteføljer ved utgangen av 2008 var meget begrenset, og transaksjonene var preget av å være tvangssalg. Kredittmarginene økte gjennom 2008, spesielt i fjerde kvartal. I verdsettingen av utlån har utlånsporteføljen blitt delt inn i følgende kategorier: personkunder, shipping/offshore/logistics, oppkjøpsfinansiering, eiendom, internasjonale konsernkunder, nordiske konsernkunder, regionale bedriftskunder, kredittinstitusjoner, Sverige, DnB NOR Finans og Nordlandsbanken. I tillegg er det foretatt egne beregninger for DnB NORD. Vurderingen har tatt utgangspunkt i gjennomsnittsmarginene i desember, og disse er vurdert opp mot beste anslag på hva marginkravet ville vært ved utgangen av 2008 dersom lånene hadde vært gitt på det tidspunktet. Finansuroen har medført økt finansieringsbehov for en del av konsernets kunder, og det er også et økende antall brudd på betingelser som ligger til grunn for avtalene. Konsernet forventer derfor at tiden frem til reprising av eksisterende avtaler vil være vesentlig kortere enn i en normalsituasjon. Det er imidlertid svært vanskelig å anslå hva dette innebærer i form av redusert durasjon på lånene, og i beregningen av virkelig verdi er forretningsenhetenes estimater basert på empiri lagt til grunn. DnB NORD har spesielt store ufordringer i forhold til å anslå virkelig verdi på sine porteføljer. Løpetiden for utlån, spesielt i Litauen og Polen, er i gjennomsnitt relativt mye lenger enn for øvrige enheter i konsernet. Beregningene har tatt utgangpunkt i enhetenes beste anslag for marginkrav og durasjon. En tilleggsdimensjon i forhold til vurderingen av utlån i Baltikum og Polen, er at det foreligger en betydelig landrisiko knyttet til den økonomiske utviklingen. Det er liten aktivitet i obligasjonsmarkedene, slik at disse gir begrenset bakgrunnsinformasjon for å vurdere verdien av utlån. DnB NOR har derfor lagt til grunn at CDS-markedet ("Credit Default Swaps") for 5 års statsobligasjoner vil kunne gi et anslag for markedets vurdering av landsrisiko. I tabellen nedenfor er det gjort en beregning av hvilke effekter det ville ha for verdivurderingen av utlån dersom marginpåslaget for disse CDS'ene hadde blitt hensyntatt i beregningen av verdiene av lånene. Årsregnskap DnB NOR-konsernet 131

134 Note 18 Opplysninger om virkelig verdi (forts.) Virkelig verdi av utlån til amortisert kost, justert for endring i landrisiko 1) DnB NOR-konsernet Balanseført Justering for Justert verdi Virkelig verdi landrisiko virkelig verdi Beløp i millioner kroner Danmark, DnB NORD Latvia Litauen Polen Sum ) Marginpåslag på fem års CDS'er på statsobligasjoner i det enkelte land er lagt til grunn for vurderingen av landrisiko. Utlån i Vitals balanse utgjorde 2,6 milliarder kroner ved utgangen av 2008 og besto av lån garantert av Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK). Konsernet vurderer at det er samsvar mellom bokført og virkelig verdi for disse lånene. Det er meget sterk konkurranse i det norske personmarkedet. Varslede, ikke gjennomførte renteendringer som følge av redusert rentenivå, tilsier at det er merverdier i porteføljen, men ikke større beløp enn at dette er innenfor rammen av generell usikkerhet i beregning av virkelig verdi. Virkelig verdi av p.t.-prisede personmarkedslån og innskudd er derfor satt lik amortisert kost. For nedskrevne lån er det gjort en vurdering av sannsynlig kontantstrøm for lånene neddiskontert med effektiv rente justert for endringer i markedsvilkår for tilsvarende ikke nedskrevne lån. Lånerenten før avsetning ble foretatt tar høyde for den økte kredittrisikoen i engasjementet. Gitt den generelle usikkerhet som ligger i beregninger av virkelig verdi i markedssituasjonen ved utgangen av 2008, er det DnB NORs vurdering at nedskrevet verdi gir et godt bilde av virkelig verdi av disse utlånene. I mange tilfeller vil kunder benytte låneprodukter som dels vurderes til amortisert kost og dels til virkelig verdi. Lønnsomheten av kundeforretningene vurderes samlet, og prising skjer etter en samlet vurdering. Tilsvarende vurderes eventuell verdiforringelse av kundeforholdet under ett. Verdiforringelse og verdiendringer på produkter som vurderes til virkelig verdi vurderes etter forholdet mellom avtalt pris og tilsvarende pris på nye produkter på balansedagen. Eventuell verdiforringelse ut over det produktspesifikke som reflekteres ved prisendringene, inngår i samlet vurdering av kreditter i kundeforholdet. Eventuell verdiforringelse i det samlede kundeforholdet vurderes etter amortisert kost og rapporteres som nedskrivning på utlån. Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall (se note 29 Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall) Obligasjoner holdt til forfall viser en forholdsmessig større mindreverdi enn utlån. Hovedårsaken til dette er lengre durasjoner. Det forekommer fortsatt enkelte transaksjoner i markedet for de typer verdipapirer konsernet har i kategorien "holde til forfall". Dette er imidlertid ofte tvangssalg, som ikke representerer et godt utgangspunkt for vurdering av virkelig verdi. Det er derfor benyttet modeller for fastsettelse av verdiene på deler av obligasjonsporteføljene. Disse modellene tar utgangspunkt i tilgjengelige indekser som representerer kredittrisiko og likviditetsforhold. Prissettingen av obligasjoner er preget av avstand til det belånte objekt og låntager, som forårsaker en større rabatt for manglende tilgang på perfekt informasjon om underliggende kontantstrømmer og kundens forhold enn hva tilfellet er for direkte utlånsforhold. Dessuten vil ulik grad av nærhet og tilgang til kunderelasjonen ha betydning for prissettingen. Samlet gir dette lavere observerbar pris på obligasjoner enn for utlån. Gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder Virkelig verdi estimeres til balanseverdi for gjeld til kredittinstitusjoner. Innskudd fra kunder er vurdert til amortisert kost. Verdipapirgjeld og ansvarlig lånekapital Måling av virkelig verdi av verdipapirgjeld og ansvarlig lånekapital utstedt i valuta er basert på avtalt kontantstrøm og kredittrisiko på balansetidspunktet. Verdsettingen er basert på innhentet informasjon fra meglere ("broker quotes"). Verdi ved antatt nyutstedelse er lagt til grunn, på tilsvarende måte som for utlån. 132 Årsregnskap DnB NOR-konsernet

135 Note 19 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner, til virkelig verdi 1) Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner, til amortisert kost Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2) ) Herav: Kredittrisiko *) 6 4 Endring i kredittrisiko 2 (1) 2) Herav: Kontraktuell forpliktelse Gjenkjøpsavtaler *) Kredittrisiko hensyntatt ved måling av virkelig verdi er basert på normalisert tap og endring i normalisert tap i den aktuelle porteføljen. Note 20 Utlån til kunder DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Utlån til kunder, til virkelig verdi 1) Utlån til kunder, til amortisert kost Utlån til kunder 2) ) Herav: Kredittrisiko *) Endring i kredittrisiko ) Herav: Kontraktuell forpliktelse Gjenkjøpsavtaler *) Kredittrisiko hensyntatt ved måling av virkelig verdi er basert på normalisert tap og endring i normalisert tap i den aktuelle porteføljen. Note 21 Engasjementer fordelt på kundegrupper 1) DnB NOR-konsernet Utlån og fordringer Garantier Kommitterte rammer 2) Beløp i millioner kroner Personmarkedet Shipping (utenriks sjøfart) Eiendomsdrift Industri Tjenesteyting Handel Olje og gass Transport og kommunikasjon Bygg og anleggsvirksomhet Kraft og vannforsyning Fiske og fangst Hotell og restaurant Jordbruk og skogbruk Offentlig forvaltning Øvrige kundegrupper Sum kunder, nominell hovedstol etter individuelle nedskrivninger Gruppenedskrivninger, kunder Øvrige verdiendringer (76) (33) - - Utlån til kunder Kredittinstitusjoner, nominell hovestol etter individuelle nedskrivninger Øvrige verdiendringer 310 (58) Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner ) Inndelingen i kundegrupper er basert på Statistisk Sentralbyrås standard for sektor- og næringsgruppering. Innplasseringen av kundene er bestemt av kundens hovedvirksomhet. 2) Samlet kommittert ramme for kreditteksponering. Årsregnskap DnB NOR-konsernet 133

136 Note 22 Utlån og garantier fordelt på geografiske områder 1) DnB NOR-konsernet Utlån til og fordringer Utlån til kunder på kredittinstitusjoner Garantier Beløp i millioner kroner Oslo Østlandet og Sørlandet Vestlandet Nord-Norge og Midt-Norge Sum Norge Sverige Storbritannia Vest-Europa for øvrig Russland Estland Latvia Litauen Polen Øst-Europa for øvrig Sum Europa utenom Norge USA og Canada Bermuda og Panama 2) Latin-Amerika for øvrig Sum Amerika Singapore 2) Hong Kong Asia for øvrig Sum Asia Liberia 2) Afrika for øvrig Australia, New Zealand og Marshalløyene 2) Sum utlån og garantier 3) Individuelle nedskrivninger Gruppenedskrivninger Øvrige verdiendringer (58) (76) (33) Utlån og garantier ) Basert på kundens adresse. 2) Gjelder shippingengasjementer. 3) Alle beløp representerer henholdsvis utlån og garantier før fradrag for individuelle nedskrivninger. 134 Årsregnskap DnB NOR-konsernet

137 Note 23 Utvikling i nedskrivninger på utlån og garantier Utlån til Utlån til DnB NOR-konsernet 2007 kreditt- Utlån til kreditt- Utlån til Beløp i millioner kroner institusjoner kunder Garantier Sum institusjoner kunder Garantier Sum Nedskrivninger per 1. januar Nye nedskrivninger Økte nedskrivninger Reduksjon i nedskrivninger Konstateringer mot tidligere nedskrivninger Endring i individuelle nedskrivninger av periodiserte renter og amortisering (25) - (25) Endring i gruppenedskrivninger (202) - (202) Endring i konsernsammensetning Valutakursendring (1) (43) (3) (47) Nedskrivninger per 31. desember Herav: Individuelle nedskrivninger Individuelle nedskrivninger av periodiserte renter og amortisering Gruppenedskrivninger Note 24 Misligholdte og nedskrevne engasjementer fordelt på kundegrupper 1) DnB NOR-konsernet Brutto misligholdte og Samlede individuelle Netto misligholdte og nedskrevne engasjementer nedskrivninger nedskrevne engasjementer Beløp i millioner kroner Personmarkedet Shipping (utenriks sjøfart) Eiendomsdrift Industri Tjenesteyting Handel Olje og gass Transport og kommunikasjon Bygg og anleggsvirksomhet Kraft og vannforsyning Fiske og fangst Hotell og restaurant Jordbruk og skogbruk Offentlig forvaltning Øvrige kundegrupper Sum kunder Kredittinstitusjoner Totalt ) Inndelingen i kundegrupper er basert på Statistisk Sentralbyrås standard for sektor- og næringsgruppering. Innplasseringen av kundene er bestemt av kundens hovedvirksomhet. Årsregnskap DnB NOR-konsernet 135

138 Note 25 Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 1) DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked Verdsettelse basert på observerbare markedsdata Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata 2 0 Periodiserte renter Sertifikater og obligasjoner, trading 2) 3) Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked Verdsettelse basert på observerbare markedsdata Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata 4) Periodiserte renter Sertifikater og obligasjoner, bestemt regnskapsført til virkelig verdi Sertifikater og obligasjoner ) Tallene representerer maksimal kreditteksponering. 2) Inkluderer henholdsvis 139 og millioner kroner i obligasjoner der DnB NOR Markets har inngått gjenkjøpsavtaler, repos, per 31. desember 2008 og 31. desember ) Likviditetsporteføljen av sertifikater og obligasjoner i DnB NOR Markets ble reklassifisert fra kategorien "til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet" til "holde til forfall" med virkning fra 1. juli ) Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi i DnB NORD utgjorde millioner kroner ved utgangen av Obligasjonsmarkedene i Baltikum og Polen var i likhet med resten av Europa preget av finansuro. En verdsetting basert på observerbare priser i aktive markeder var derfor bare mulig for deler av porteføljen. DnB NORD har utviklet en modell for prising av verdipapirer i ikke aktive markeder. Modellen ligger til grunn for verdsettelsen av en portefølje på millioner kroner. Modellen er basert på forventede kontantstrømmer og en prising av risiko som øker med forskjellen mellom oppgitte priser i markedet og neddiskontert verdi av forventede kontantstrømmer. Dersom oppgitte markedskurser hadde blitt benyttet, ville porteføljens verdi blitt redusert med i overkant av 217 millioner kroner. Note 26 Aksjer 1) DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked Verdsettelse basert på observerbare markedsdata Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata Aksjer, trading Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked Verdsettelse basert på observerbare markedsdata Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata 2) Aksjer, bestemt regnskapsført til virkelig verdi Aksjer ) Investeringer i aksjer vurderes til virkelig verdi. Verdimåling til virkelig verdi er beskrevet i Note 1 Regnskapsprinsipper i årsregnskapet for Markedssituasjonen i fjerde kvartal har ført til større usikkerhet vedrørende fastsettelse av virkelig verdi, spesielt for aksjer som ikke er notert på børs. 2) Konsernets samlede investeringer i Private Equity, PE, og Management Buyout Funds utgjorde 2,8 milliarder kroner ved utgangen av 2008, hvorav 2,4 milliarder gjaldt PE-investeringer i Vital. Ved fastsettelse av virkelig verdi benyttes bransjens anerkjente retningslinjer for verdsettelse av PE. Bransjestandarden er utarbeidet av European Private Equity & Venture Capital Association, EVCA. Metoden vurderes å representere beste estimat for virkelig verdi for investeringer i lite likvide egenkapitalinstrumenter. Verdsettelsen per 31. desember 2008 hensyntar IASBs uttalelse av 3. oktober 2008 og dennes henvisning til uttalelse fra U.S. Securities and Exchange Commission, SEC, av 30. september 2008 som gir veiledning for fastsettelse av virkelig verdi i et illikvid marked. Verdsettelsene tar utgangspunkt i data per 30. september. Verdijusteringen i fjerde kvartal for PE og Management Buyout Funds er anslått til 70 prosent av verdinedgangen av en bredt sammensatt aksjeindeks etter å ha tatt ut effekten av børsfallet i finansbransjen, som ikke anses som representativt for de nevnte investeringene. Basert på denne vurderingen er det foretatt en nedjustering av verdien med 400 millioner kroner i Vital og 64 millioner i den øvrige porteføljen. Dersom korrelasjonen hadde vært 100 prosent ville dette ha gitt en ytterligere verdinedgang på 295 millioner kroner. 136 Årsregnskap DnB NOR-konsernet

139 Note 27 Investeringer i aksjer, andeler, fond og grunnfondsbevis DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Sum investeringer i aksjer, andeler, fond og grunnfondsbevis, ekskl. Vital Sum investeringer i aksjer, andeler, fond og grunnfondsbevis, Vital Sum investeringer i aksjer, andeler, fond og grunnfondsbevis Spesifikasjon av de største investeringene i aksjer, andeler, fond og grunnfondsbevis per 31. desember 2008 DnB NOR-konsernet ekskl. Vital Antall Eierandel Balanseført Balanseført verdi i tusen kroner aksjer i prosent 1) verdi Finansinstitusjoner Norske selskaper Aker Seafoods 2) , DOF Installer 2) , Hammerfest Næringsinvest , Høyteknologisenteret i Bergen , Intelligent Quality , IT Fornebu Eiendom Holding , Marine Harvest 2) , Norsk Hydro 2) , Odfjell ser. A 2) , Odfjell ser. B 2) , Orkla 2) , Oslo Børs VPS Holding , Renewable Energy Corporation 2) , StatoilHydro 2) , Telenor 2) , Vakt Service , Yara International 2) , Andre norske selskaper Norske selskaper totalt Utenlandske selskaper Arrow Energy 2) , Bidco , Calpine Corp. 2) , Cape Investment Corp , CH Offshore 2) , Deep Sea Supply 2) , Noble Corp. 2) , Pride International 2) , Scorpion Offshore 2) , Seadrill 2) , Ship Finance International 2) , Teekay Corp. 2) , Transocean 2) , Andre utenlandske selskaper Utenlandske selskaper totalt Aksjerelaterte derivater 2) Andeler i fond Rentefond Kombinasjonsfond Aksjefond Hedgefond Private equity-fond Øvrige fond Andeler i fond totalt Vital Antall Eierandel Balanseført Balanseført verdi i tusen kroner aksjer i prosent 1) verdi Finansinstitusjoner Imarex , Storebrand , Andre finansinstitusjoner Finansinstitusjoner Norske selskaper Aker , Aker Solutions , Atea , Bergens Tidende , Fred Olsen Energy , Kongsberg Gruppen , Norsk Hydro , Norwegian Air Shuttle , Norwegian Property , Opera Software , Orkla , Petroleum Geo Services , Renewable Energy Corporation , Schibsted , StatoilHydro , Tandberg , Telenor , TGS Nopec Geo , Tomra Systems , Veidekke , Yara International , Andre norske selskaper Norske selskaper totalt Utenlanske selskaper Acergy , AT&T , Exxon Mobil , General Electric , Johnson and Johnson , Microsoft , Procter and Gamble , Prosafe , Seadrill , Andre utenlandske selskaper Utenlandske selskaper totalt Andeler i fond Rentefond Aksjefond Hedgefond Private equity-fond Andeler i fond totalt Sum investeringer i aksjer, andeler, fond og grunnfondsbevis Sum investeringer i aksjer, andeler, fond og grunnfondsbevis ) Beregning av eierandel i prosent er basert på selskapets totale aksjekapital. Inngåtte derivatkontrakter er ikke medregnet i eierandelen. 2) Aksjer og fond til virkelig verdi i DnB NOR Markets utgjorde millioner kroner ved utgangen av 2008, mens aksjerelaterte derivater utgjorde millioner. Aksjer i DnB NOR Markets er i hovedsak anskaffet som et ledd i kurssikring av eksponeringen i aksjederivater gjennom områdets market making aktiviteter. Value at risk for virksomheten i DnB NOR Markets utgjorde rundt 1 million kroner ved utgangen av Årsregnskap DnB NOR-konsernet 137

140 Note 28 Finansielle eiendeler og forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Aksjefond Obligasjonsfond Pengemarkedsfond Kombinasjonsfond Bankinnskudd Sum finansielle eiendeler, kunder bærer risikoen 1) Sum forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen ) Tallene viser fordeling av kundemidler plassert i produkter med investeringsvalg. Note 29 Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall Informasjon om porteføljene Som ledd i sin løpende likviditetsstyring har DnB NOR Bank behov for å disponere en beholdning av verdipapirer som kan benyttes på flere måter for å regulere konsernets behov for likviditet og som grunnlag for sikkerhetsstillelser for virksomhet i forskjellige land. Verdipapirene benyttes blant annet som sikkerhet for kortsiktige og langsiktige lån i en rekke sentralbanker, og er grunnlag for likviditetsbuffere for oppfyllelse av regulatoriske krav. Banken har valgt å dekke behovet for likvide verdipapirer ved å investere i internasjonale obligasjoner av beste kvalitet. Ved utgangen av desember 2008 utgjorde likviditetsporteføljen i DnB NOR Markets 99,1 milliarder kroner og besto av 98,9 prosent verdipapirer med AAArating. Ingen av verdipapirene hadde lavere rating enn A. Det var ingen syntetiske verdipapirer i porteføljen. Det var ingen plasseringer i amerikanske sub-prime obligasjoner eller Collateralised Debt Obligations, CDOer. Av den samlede porteføljen utgjorde Residential Mortgage Backed Securities, RMBS, 75,4 prosent, verdipapiriserte lån til bedriftsmarkedet 10,3 prosent, tilsvarende lån til forbruksfinansiering 4,7 prosent og lån til andre formål 9,6 prosent. DnB NOR-konsernet Prosent Millioner kroner Rating Aktivaklasse Forbrukerkreditt AAA Pantesikrede boliglån AAA Bedriftslån AAA/AA Statsrelatert AAA Forsikring AAA/AA/A Sum likviditetsporteføljen DnB NOR Markets 1) Periodiserte renter 2) (2 012) Sum likviditetsporteføljen DnB NOR Markets ) Nominelle verdier. 2) Inkludert amortiseringseffekter likviditetsporteføljen DnB NOR Markets. Vital Forsikring har investeringer i obligasjonsporteføljer både som ordinære finansplasseringer og investeringer som skal sikre de langsiktige renteforpliktelsene overfor kundene. Vitals portefølje består av verdipapirer utstedt av låntakere med høy kredittverdighet. Obligasjoner med statsgaranti utgjorde ved utgangen av 2008 ca. 30 prosent av porteføljen. Resterende midler var i all hovedsak plassert i papirer utstedt av kommuner/fylkeskommuner og finansforetak med god kredittkvalitet. Alle plasseringer i obligasjoner utstedt av finansforetak var senior gjeld, som sorterer høyest opp i kapitalstrukturen og som har første prioritet i tilfelle utsteders konkurs. Det investeres bare unntaksvis i papirer utstedt av tradisjonelle industriselskap. Klassifisering Den 13. oktober 2008 vedtok International Accounting Standards Board, IASB, endringer i IAS 39 Finansielle instrumenter innregning og måling og IFRS 7 Finansielle instrumenter - opplysninger. Det ble etter endringene tillatt å reklassifisere finansielle eiendeler i kategoriene "til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet" og "tilgjengelig for salg" til andre kategorier for finansielle eiendeler. For å kunne reklassifisere må det foreligge en spesiell omstendighet og IASB angir at den foreliggende situasjonen i kredittmarkedene kan oppfattes som en slik spesiell omstendighet. Reklassifisering i tredje kvartal kunne utføres med regnskapsmessig virkning fra 1. juli EU godkjente endringene den 15. oktober Finansdepartementet fastsatte 16. oktober en forskrift som gjennomførte endringer i regnskapsstandardene IAS 39 og IFRS Årsregnskap DnB NOR-konsernet

141 Note 29 Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall (forts.) Konsernet valgte i tredje kvartal å reklassifisere likviditetsporteføljen i DnB NOR Markets fra kategorien "til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet" til "holde til forfall". Dette ga en resultatforbedring på millioner kroner sammenlignet med en videreføring av tidligere vurderingsprinsipp. På reklassifiseringstidspunktet utgjorde bokført verdi av porteføljen 88,0 milliarder kroner, mens den ved utgangen av 2008 utgjorde 99,1 milliarder. Økningen gjaldt i hovedsak valutakurseffekter. Effekt av reklassifisering av likviditetsporteføljen DnB NOR-konsernet 4. kvartal 3. kvartal 2. kvartal 1. kvartal Året Året Beløp i millioner kroner Netto renteinntekter - amortiseringseffekt Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi - verdijustering (94) (1 733) (1 827) (1 337) - løpetidseffekter Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi (1 566) (1 333) (1 253) Resultatført urealisert mindreverdi ved utgangen av perioden Effekt av reklassifisering - amortiseringeffekt netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi Redusert resultat ved vurdering til virkelig verdi Urealisert kurstap ved verdsettelse til virkelig verdi Verdivurdering Likviditetsporteføljen i DnB NOR Markets ble med virkning fra 1. juli 2008 klassifisert som "holde til forfall". Banken har i tillegg investert i en portefølje av sertifikater med løpetid fra tre til seks måneder på 1,2 milliarder kroner i fjerde kvartal Vitals portefølje klassifisert som "holde til forfall" utgjorde 57,1 milliarder kroner ved utgangen av Porteføljer i denne kategorien verdsettes til amortisert kost og nedskrives hvis det foreligger objektive indikasjoner på verdifall. For å fastsette virkelig verdi av likviditetsporteføljen, innhentes prisanslag fra en rekke brokere og meglerforetak på de samme verdipapirene. Prisanslagene blir vurdert i forhold til hverandre. Det gjøres også en vurdering av egne transaksjoner og prisinformasjon fra kjente nyutstedelser. Det gjennomføres løpende vurdering og analyse av prisanslagene. I de tilfeller hvor det ikke foreligger prisinformasjon om det enkelte verdipapir, estimeres verdiene basert på informasjon om tilsvarende verdipapirer med tilsvarende egenskaper med hensyn til rating, løpetid, land og andre kriterier. Reklassifisering i henhold til endringen av IAS 39, omtalt ovenfor, betinger blant annet at det må opplyses om verdien av likviditetsporteføljen etter de prinsipper som gjaldt før reklassifiseringen. I en normal markedssituasjon ville likviditetsporteføljen vært verdsatt til eksternt observerbare priser. På grunn av finansuroen har slike priser vært tilnærmet fraværende. For å oppfylle informasjonskravet ved utgangen av året har likviditetsporteføljen blitt verdsatt til virkelig verdi etter modeller som benyttes for finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked. Anvendt modell er basert på en regresjonsanalyse hvor historiske markedsdata (forklaringsvariabler) som selv under finansuroen har vært observerbare, brukes til å forklare historiske verdiendringer i likviditetsporteføljen. I perioden fjerde kvartal 2006 til og med andre kvartal 2008 viser modellen god samvariasjon mellom endringer i de gitte markedsdata og verdiendringer i likviditetsporteføljen som da var priset i et aktivt marked eller gjennom oppgitte meglerpriser (broker quotes) som ble antatt rimelig pålitelige. Dersom modellen hadde vært benyttet på likviditetsporteføljen i 2008, ville tapet blitt millioner kroner, i tillegg til reversering av amortiseringseffekter med 487 millioner. Likviditetsporteføljen i DnB NOR Markets har en forventet løpetid på tre år, og verdien av ett basispunkt utgjorde 30 millioner kroner ved utgangen av Modellen er basert på utviklingen i itraxx-indeksen for Senior Financials og Euro stat-swaprente med løpetid på to år. Endring i itraxx-indeksen med 1 basispunkt gir en endring i beregnet verdi på 20 millioner kroner. En tilsvarende endring i Euro statswaprenten tilsvarer 32 millioner kroner. Verdsettelseskategorier DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked Verdsettelse basert på observerbare markedsdata Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata Periodiserte renter 1) (741) Virkelig verdi sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall ) Inkludert amortiseringseffekter likviditetsporteføljen DnB NOR Markets. Årsregnskap DnB NOR-konsernet 139

142 Note 29 Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall (forts.) Sammensetning av porteføljen DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Stat/statsgarantert Statsforetak Kommune/fylke Finansinstitusjoner Andre utstedere Sum sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall 1) Periodiserte renter 2) (741) Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall Virkelig verdi sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall ) Nominelle verdier. 2) Inkludert amortiseringseffekter likviditetsporteføljen DnB NOR Markets. Beholdningsendring gjennom regnskapsåret DnB NOR-konsernet Sertifikater og obligasjoner, Beløp i millioner kroner holdes til forfall Balanse per 31. desember Tilgang 1) Forfall Verdiendringer (105) Balanse per 31. desember Tilgang 1) Reklassifisering Forfall Verdiendringer 2) (2 243) Balanse per 31. desember ) Inkludert valutakurseffekter. 2) Inkludert amortiseringseffekter likviditetsporteføljen DnB NOR Markets. Obligasjoner spesifisert etter valutasort DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner NOK EUR USD JPY 0 64 GBP AUD Sum sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall 1) Periodiserte renter 2) (741) Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall ) Nominelle verdier. 2) Inkludert amortiseringseffekter likviditetsporteføljen DnB NOR Markets. Durasjon DnB NOR-konsernet Obligasjoner Norge Vital - gjennomsnittlig gjenværende løpetid (år) 5,0 4,9 Obligasjoner utland Vital - gjennomsnittlig gjenværende løpetid (år) 4,4 4,6 Likviditetsporteføljen DnB NOR Markets - gjennomsnittlig gjenværende løpetid (år) 3,0 Gjennomsnittlig effektiv rente - obligasjoner Vital (prosent) 1) 5,0 4,9 Gjennomsnittlig effektiv rente - likviditetsporteføljen DnB NOR Markets (prosent) 2) 3,3 1) For det enkelte rentepapir er det beregnet effektiv rente basert på papirets bokførte verdi. Sammenvektingen til gjennomsnittlig effektiv rente for totalbeholdningen er gjort med det enkelte papirs andel av total rentefølsomhet som vekter. 2) Gjennomsnittlig effektiv rente på reklassifiseringstidspunktet for likviditetsporteføljen i DnB NOR Markets var 6 prosent. 140 Årsregnskap DnB NOR-konsernet

143 Note 30 Investeringseiendommer Investeringseiendommer i konsernet eies i all hovedsak av Vital Forsikring. Eiendommene i Vital inngår som en del av forsikringsfondet og holdes med tanke på å oppnå langsiktig avkastning for kundene. Eiendomsporteføljen i Vital Forsikring vurderes til virkelig verdi på balansedagen. Vital Forsikring verdsetter eiendommene ved bruk av interne modeller og eksterne takster. I de interne modellene beregnes nåverdi av forventede kontantstrømmer. Kontraktsfestede kontantstrømmer diskonteres med et normalisert nominelt avkastningskrav, mens fremtidig, ikke kontraktsfestet kontantstrøm diskonteres med et avkastningskrav som inkluderer en ekstra risikopremie. I modellen inngår et avkastningskrav på 6,5 prosent i kontraktsperioden og 9,5 prosent deretter for kontorlokaler. For de to periodene holdes både inflasjonsforventning og implisitt forutsetning om realrente konstant. Forskjellen i avkastningskravene reflekterer derfor utelukkende en økning i risikopremie. Økningen i risikopremie på 3 prosentpoeng skal være en kompensasjon knyttet til overgang fra en sikker og kjent kontantstrøm til en kontantstrøm som ikke har samme grad av forutsigbarhet. Hoteller og kjøpesenter verdivurderes med vektet differensierte avkastningskrav mellom 8,3 prosent og 10,1 prosent. For beregning av normaliserte nominelle avkastningskrav tar DnB NOR utgangspunkt i risikofri rente, i regelen statsobligasjonsrente med en durasjon på tre til fem år. Deretter legges det til en relevant risikopremie knyttet til aktivaklassen eller prosjektet som skal verdsettes. Det ble ved utgangen av 2008 gjennomført en fullstendig vurdering av investeringseiendommene basert på egen verdivurderingsmodell. Som supplement til verdiene i den interne modellen, er det innhentet eksterne takster fra to uavhengige verdivurdere for 22 prosent av eiendomsporteføljen i Norge som er holdt opp mot de interne verdianslagene. Beregninger og regnskapsførte verdier er noe over gjennomsnittet av eksterne takster, men innenfor et akseptabelt pålitelighetsintervall. Konsernets vurderinger er bygget på den beste informasjonen om eiendommenes egenskaper og verdi. Eiendommene i Sverige er vurdert etter innhentede takster. Eiendomsmarkedet er preget av stor usikkerhet og lav likviditet. Vektet avkastningskrav økte i løpet av 2008 med 1 prosentpoeng til 8,8 prosent. Leiemarkedet er fortsatt godt og markedsleiene har flatet ut på et høyt nivå. Løpende kontraktsleier for Vitals heleide eiendommer har økt med 7,0 prosent i løpet av året. Per årsskiftet var mer enn 50 prosent av kontorleiekontraktene som forfaller i 2009 reforhandlet til leienivåer som vil bidra til ytterligere vekst i løpende leieinntekter. Senere utvikling i realøkonomien generelt og sysselsettingen spesielt har imidlertid økt usikkerheten rundt fremtidig markedsleie. Dette har medført at framtidig markedsleie er blitt redusert med 7,5 prosent i modellen. Samlet ga vurderingene en nedskrivning på millioner kroner i Verdivurderingene er særlig sensitive for endring i avkastningskrav og forutsetninger om fremtidig inntektsstrøm. En endring i avkastningskravet på 0,25 prosentpoeng vil, alt annet likt, endre verdien av eiendomsporteføljen med 3,5 prosent. 5 prosent endring i fremtidige markedsleier vil, alt annet likt, endre verdien av eiendomsporteføljen med 4,2 prosent. Eiendomsporteføljen er restrukturert i 2008 ved at de tidligere direkte eide eiendommene i Vital Forsikring er fisjonert ut og lagt inn i egne datterselskaper. Restruktureringen innebar at dokumentavgift ved salg bortfalt og bidro dermed til at porteføljeverdien økte. Restruktureringen medførte at verdiene av investeringseiendommene isolert sett økte med 806 millioner kroner i første halvår, som i regnskapet blir klassifisert som netto gevinster på eiendeler i Vital sammen med verdiendringen omtalt i avsnittet ovenfor. DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Investeringseiendommer Balanseført verdi per 31. desember Tilgang, kjøp av nye eiendommer 527 Tilgang, aktivering av investeringer 505 Reklassifisering til annen fast eiendom 10 Netto gevinst som resultat av justering til virkelig verdi Avhendelser 316 Valutakursendring (407) Balanseført verdi per 31. desember Tilgang, kjøp av nye eiendommer Tilgang, aktivering av investeringer 830 Netto gevinst som resultat av justering til virkelig verdi (3 201) Verdiendringer som følge av restrukturering 806 Avhendelser 956 Valutakursendring 321 Balanseført verdi per 31. desember ) ) Herav Vital Beløp inkludert i resultatregnskapet: Leieinntekter fra investeringseiendommer Direkte kostnader (inkl. reparasjoner og vedlikehold) knyttet til investeringseiendommer som genererer leieinntekter (390) Direkte kostnader (inkl. reparasjoner og vedlikehold) knyttet til investeringseiendommer som ikke genererer leieinntekter 0 Kontraktsmessige forpliktelser knyttet til kjøp eller bygging av investeringseiendommer, som ikke er balanseført per 31. desember Årsregnskap DnB NOR-konsernet 141

144 Note 31 Investering i tilknyttede selskaper DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Bokført verdi 1. januar Andel av resultat etter skatt Tilgang/avgang Utbytte (26) (114) Balanseført verdi per 31. desember 1) DnB NOR-konsernet Eierandel Balanseført Virkelig Balanseført Eiendeler Gjeld Inntekter Resultat i prosent verdi verdi verdi Beløp i millioner kroner ) ) ) ) Eksportfinans AS Nordito AS 3) Doorstep AS Andre tilknyttede selskaper Sum ) Balanseført verdi per 31. desember omfatter latente skatteposisjoner og merverdier som ikke er reflektert i selskapets balanse. 2) Verdier i tilknyttede selskapers regnskaper. 3) BBS og Teller ble per 22. desember 2007 fusjonert til selskapet Blå Holding. Selskapet endret navn til Nordito AS i mars Et syndikat bestående av eiere av Eksportfinans AS har gjennom en garantiavtale overtatt risikoen for eventuelle verdifall i likviditetsporteføljen til Eksportfinans AS med virkning fra 1. mars Etter dette tidspunktet vil Eksportfinans AS bli kompensert for verdifall i porteføljen opptil 5 milliarder kroner. Verdiøkning vil tilfalle garantistene. DnB NORs kostnader under garantien vurderes sammen med resultatet fra og investeringen i Eksportfinans AS. 142 Årsregnskap DnB NOR-konsernet

145 Note 32 Immaterielle eiendeler DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Goodwill 1) Merkenavnet Postbanken 1) Utvikling av IT-systemer Øvrige immaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler ) Se note 33 for informasjon om vurderingsenheter for goodwill og immaterielle eiendeler med udefinert levetid. DnB NOR-konsernet Øvrige Merkenavnet Utvikling av immaterielle Beløp i millioner kroner Goodwill Postbanken IT-systemer eiendeler Totalt Balanseført verdi per 31. desember Tilgang Tilgang gjennom oppkjøp/etablering av andre selskaper Avhendelser 3 3 Nedskrivning 1) Avskrivninger Valutakursendring (209) (209) Balanseført verdi per 31. desember Opprinnelig anskaffelseskost Samlede av- og nedskrivninger Balanseført verdi per 31. desember Tilgang Tilgang gjennom oppkjøp/etablering av andre selskaper Avhendelser Nedskrivning Avskrivninger Valutakursendring Balanseført verdi per 31. desember Opprinnelig anskaffelseskost Samlede av- og nedskrivninger Balanseført verdi per 31. desember ) Nedskrivning av gamle IT-systemer i Vital i sammenheng med nye virksomhetsregler. Årsregnskap DnB NOR-konsernet 143

146 Note 33 Vurderingsenheter for goodwill og immaterielle eiendeler med udefinert levetid De enkelte goodwillposter og immaterielle eiendeler med udefinert levetid i DnB NOR-konsernets balanse er allokert til vurderingsenheter i henhold til hvilke virksomheter som nyter godt av den kjøpte eiendelen. Valg av vurderingsenhet er gjort ut fra hensyn til hvor det er mulig å identifisere og skille ut kontantstrømmer knyttet til virksomheten. En vurderingsenhet kan ha goodwill fra flere transaksjoner, og nedskrivningstesten foretas da på samlet balanseført goodwill i vurderingsenheten. Tabellene under viser de ulike vurderingsenhetene samt samlet balanseført verdi på goodwill og immaterielle eiendeler med udefinert levetid i hver enhet. Goodwill DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Balanseført goodwill Vurderingsenhet Begrunnelse for valgt vurderingsenhet DnB NOR Kapitalforvaltning DnB NORD Personmarked - Region Øst og Kyst Cresco Nordlandsbanken Bedriftsmarked og betalingstjenester - Region Øst og Kyst DnB NOR Finans - Bilfinansiering i Norge DnB NOR Finans - Bilfinansiering i Sverige Svensk Fastighetsförmedling SalusAnsvar Vital DnB NOR Finans Samlet goodwill fra enheter som inngår i forretningsområdet er vurdert under ett, og vurderingsenheten er hele forretningsområdet. Virksomheten er integrert, blant annet er synergi- og rasjonaliseringseffekter hentet ut i hele organisasjonen Goodwill tilsvarer 51 prosent av balanseført goodwill i DnB NORD. Goodwill stammer fra etableringen av DnB NORD i 2005, da det nye selskapet overtok selskapene i Baltikum og Polen fra NORD/LB samt fra oppkjøpet av BISE Bank i Polen i Posten består vesentlig av goodwill fra fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR samt noe goodwill fra tidligere overtatte kontorer i Gjensidige NOR. Vurderingsenhet vil være samlet regionnett i Personmarked for merkevaren DnB NOR Goodwill fra fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR samt tidligere oppkjøpspremie fra kjøp av Gjensidige Banks kredittkortportefølje. Vurderes mot kontantstrøm fra ekstern distribusjon av kortprodukter under merkenavnet Cresco i DnB NOR Kort Goodwill består av oppkjøpspremie ved overtagelse av Nordlandsbanken. Nordlandsbanken er videreført som et eget selskap i DnB NOR-konsernet og er en naturlig vurderingsenhet Posten består av goodwill fra fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR allokert til bedriftsmarkedet og vurderes mot virksomheten i regionnettet i Bedriftsmarked og betalingstjenester DnB NOR kjøpte SkandiaBankens bilfinansieringsvirksomhet i Norge. Virksomheten ble overtatt fra 31. januar DnB NOR kjøpte SkandiaBankens bilfinansieringsvirksomhet i Sverige. Virksomheten ble overtatt fra 29. februar DnB NOR kjøpte Svensk Fastighetsförmedling i andre kvartal Merverdiene representerer økt distribusjonskraft i Sverige for formidling av boliglån og andre produkter fra bankkonsernet DnB NOR kjøpte 96 prosent av aksjene i SalusAnsvar i fjerde kvartal 2007 og kjøpte i løpet av 2008 opp de resterende 4 prosent av aksjene. Merverdien representerer økt distribusjonskraft til person- og bedriftsmarkedet i Sverige Goodwill består av oppkjøpspremie fra overtagelsen av Vital og Gjensidige NOR Spareforsikrings portefølje samt balanseført goodwill i Vital Kjøp av leasingportefølje og virksomhet innen forhandlerbasert bilfinansiering i Sverige Øvrige Sum goodwill Immaterielle eiendeler med udefinert levetid DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Balanseført verdi Vurderingsenhet Begrunnelse for valgt vurderingsenhet Postbanken Merkenavnet Postbanken er fra og med 1. januar 2005 klassifisert som en immateriell eiendel med udefinert levetid Årsregnskap DnB NOR-konsernet

147 Note 33 Vurderingsenheter for goodwill og immaterielle eiendeler med udefinert levetid (forts.) Testing av verdier Nedskrivningstesting av balanseførte verdier foretas ved en neddiskontering av forventet fremtidig kontantstrøm fra virksomheten. Vurderingen er basert på konsernets bruksverdi ("value in use") av vurderingsenheten. Kontantstrømmene tar utgangspunkt i historiske resultater samt budsjetter og plantall som er godkjent av ledelsen, når slike plantall foreligger. Utover planperioden, som i de fleste tilfeller er tre år, legges til grunn en utvikling i kontantstrømmer i samsvar med en generell forventet økonomisk vekst, eventuelt en spesifikk gjennomsnittlig vekstfaktor for produkt, næring eller land hvor enheten har sin virksomhet. Diskonteringsfaktoren er basert på en vurdering av hva som er markedets langsiktige avkastningskrav for den type virksomhet som inngår i vurderingsenheten. Dette avkastningskravet reflekterer risiko i virksomheten. Nedskrivningstestene er i utgangspunktet gjennomført på kontantstrømmer etter skatt for å kunne benytte markedets avkastningskrav direkte. Dersom testen viser at det kan foreligge behov for nedskrivning, foretas en grundigere gjennomgang av enheten som også omfatter en vurdering av verdien på kontantstrømmer før skatt. Sentrale forutsetninger for nedskrivningstestingen DnB NOR-konsernet Prosent Avkastningskrav Gjennomsnittlig Type virksomhet Vurderingsenhet etter skatt langsiktig vekst Kapitalforvaltning DnB NOR Kapitalforvaltning 10 2 Bankvirksomhet i Norge (utlån og innskudd) Personmarked - Region Øst og Kyst, Bedriftsmarked - Region Øst og Kyst, Nordlandsbanken, Postbanken 10 2 Bankvirksomhet i Baltikum og DnB NORD Litauen 16 4 Polen DnB NORD Latvia 13 4 DnB NORD Polen 11 4 Bankvirksomhet i Sverige Bedriftsmarked Sverige, Svensk Fastighetsförmelding, Salus Ansvar 10 2 Bankvirksomhet i Russland DnB NOR Monchebank 12 2 Equities Equities-virksomheten i DnB NOR Markets 15 2 Livsforsikring Vital 10 2 Kredittkortvirksomhet Amex, Cresco 10 2 Finansieringsselskap DnB NOR Finans - bilfinansiering og leasingvirksomhet i Norge og Sverige 10 2 Nedskrivning av goodwill i 2008 Kapitalforvaltningsvirksomheten ble preget av vanskelige markedsforhold i DnB NOR Kapitalforvaltnings inntekter er direkte avhengig av verdien på de ulike fondene som området forvalter. Som en følge av sterk finansuro og fall i markedsverdier ble inntektene vesentlig redusert i løpet av Utviklingen fremover vil være avhengig av om markedsverdiene bedrer seg og om kundene har tillitt til fondsprodukter som et godt plasseringsalternativ. I nedskrivningstesten er det tatt hensyn til vesentlig usikkerhet knyttet til utvikling i markedsverdier og salg av fondsprodukter, som i stor grad vil påvirke utviklingen i inntektsstrømmene. Det er således lagt til grunn et forsiktig anslag for uvikling i inntekter fra virksomheten de nærmeste årene, mens det er forutsatt kostnadseffektivisering på til sammen ca 100 millioner kroner i løpet av en treårsperiode. Resultatbidraget i 2011 er fortsatt å være på nivå med resultatet i 2008, mens den langsiktige veksten er forutsatt å være 2 prosent. Det er benyttet et avkastningskrav på 10 prosent etter skatt, som tilsvarer ca. 12,5 prosent før skatt. Testen konkluderer med et nedskrivningsbehov på 947 millioner svenske kroner, tilsvarende 850 millioner norske kroner for DnB NOR Kapitalforvaltning. Svensk Fastighetsförmedling AB ble kjøpt opp med virkning fra 30. juni Goodwill fra kjøpet representerte verdien av økt distribusjonskraft i det svenske markedet for formidling av boliglån og andre produkter fra DnB NOR-konsernet. Finanskrisen ventes å gi redusert boligomsetning og lavere etterspørsel etter boliglån, og det vil få betydning for inntektsutviklingen fra området de nærmeste årene. Boliglånsvirksomheten i Sverige er i en etableringsfase, og det er lagt til grunn et forsiktig anslag på utvikling i lønnsomheten fra salget av boliglån. Boliglånsporteføljen i Sverige var på 5,0 milliarder kroner ved utgangen av 2008, mens det er forutsatt et netto salg på ca 3,0 milliarder kroner per år den kommende treårsperioden. Det er ikke forutsatt inntekter av økt salg av andre typer produkter i det svenske markedet. Det er benyttet et avkastningskrav på 10 prosent etter skatt, som tilsvarer ca. 12,2 prosent før skatt. Testen konkluderer med et nedskrivningsbehov på 116 millioner svenske kroner, tilsvarende 104 millioner norske kroner. Ved etableringen av DnB NORD i 2005 overtok selskapet NORD/LBs eksisterende datterbanker i Baltikum og Polen. Balanseført goodwill i DnB NORD stammer fra denne overtakelsen samt fra oppkjøp av BISE Bank i Polen i DnB NORD har store deler av sin virksomhet i et område som i en lengre periode har hatt meget sterk vekst i økonomien. I løpet av 2008 opplevde særlig de baltiske statene en kraftig økonomisk nedkjøling, og det ventes at den negative utviklingen vil vedvare i Det er derfor bygget inn forventninger om lav vekst og relativt høye nedskrivninger på utlån i de kontantstrømmer som ligger til grunn for verdivurderingen. Kontantstrømmene er basert på finansielle planer godkjent av DnB NORDs styre, men det er i tillegg tatt høyde for at utviklingen kan bli mer negativ og nedgangskonjunkturen mer langvarig enn lagt til grunn i de finansielle planene. Testene konkluderer med et nedskrivningsbehov knyttet til virksomheten i Litauen på 15 millioner euro, tilsvarende en redusert balanseverdi ved utgangen av 2008 på 147 millioner kroner, hvorav DnB NORs andel utgjorde 75 millioner kroner. Det er lagt til grunn et avkastningskrav etter skatt på 16 prosent i verdivurderingen av Litauen. Årsregnskap DnB NOR-konsernet 145

148 Note 33 Vurderingsenheter for goodwill og immaterielle eiendeler med udefinert levetid (forts.) For de øvrige enhetene i DnB NORD er det ikke funnet grunnlag for å foreta nedskrivninger basert på status ved utgangen av Det kan imidlertid ikke utelukkes at utviklingen blir mer negativ enn lagt til grunn, noe som kan medføre behov for nedskrivninger ved senere vurderinger. For konsernets øvrige vurderingsenheter overstiger verdien av neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer balanseført goodwill med god margin, og det er ikke funnet grunn til å foreta andre nedskrivninger basert på status ved årsskiftet. Det er lagt til grunn finansielle planer hvor det er forutsatt en gradvis normalisering av de makroøkonomiske forholdene. En dypere og mer langvarig nedgangskonjunktur enn lagt til grunn vil kunne medføre nedskrivningsbehov ved senere vurderinger. Nyervervet goodwill i 2008 DnB NOR Finans overtok SkandiaBanken Bilfinans i Norge og Sverige med virkning fra henholdsvis 31. januar i Norge og 29. februar i Sverige. Goodwill knyttet til oppkjøpet i Norge utgjorde 365 millioner norske kroner, mens for den svenske virksomheten utgjorde goodwill 278 millioner svenske kroner. DnB NOR Finans tilbyr lån, leasing og biladministrasjon og hadde etter oppkjøpet en markedsandel innen bilfinansiering på rundt 30 prosent i Norge og 20 prosent i Sverige. Note 34 Varige driftsmidler DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Bankbygninger og andre faste eiendommer Maskiner, inventar og transportmidler Andre varige driftsmidler Sum varige driftsmidler DnB NOR-konsernet Bankbygninger Maskiner, og andre faste inventar og Beløp i millioner kroner eiendommer transportmidler Totalt 1) Balanseført verdi per 31. desember Tilgang Tilgang gjennom oppkjøp/etablering av andre selskaper Varige driftsmidler reklassifisert til holdt for salg Avhendelser Nedskrivning Avskrivninger Valutakursendringer (4) (7) (11) Balanseført verdi per 31. desember Opprinnelig anskaffelseskost Samlede av- og nedskrivninger Balanseført verdi per 31. desember Tilgang Tilgang gjennom oppkjøp/etablering av andre selskaper Varige driftsmidler reklassifisert til holdt for salg Avhendelser Nedskrivning Avskrivninger Valutakursendringer Balanseført verdi per 31. desember Opprinnelig anskaffelseskost Samlede av- og nedskrivninger Balanseført verdi per 31. desember DnB NOR-konsernet har ikke stilt sikkerheter for lån/funding av varige driftsmidler, herunder eiendom. 1) Totalen inkluderer ikke "Andre varige driftsmidler". 146 Årsregnskap DnB NOR-konsernet

149 Note 35 Leieavtaler Finansiell leasing - utleie DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Bruttoinvestering i leieavtalen Forfaller innen 1 år Forfaller 1-5 år Forfaller senere enn 5 år Total bruttoinvestering i leieavtalen Nåverdien av utestående minsteleie Forfaller innen 1 år Forfaller 1-5 år Forfaller senere enn 5 år Total nåverdi av utestående minsteleie Ikke opptjent finansinntekt Ikke garanterte restverdier som tilfaller utleier Akkumulert tapsavsetning Variabel leie innregnet som inntekt i perioden Operasjonell leasing - utleie DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Framtidig minsteleie, ikke kansellerbare avtaler Forfaller innen 1 år Forfaller 1-5 år Forfaller senere enn 5 år Total framtidig minsteleie, ikke kansellerbare avtaler Operasjonell leasing - innleie DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Minimum resterende leiebetalinger knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler Forfaller innen 1 år Forfaller 1-5 år Forfaller senere enn 5 år Totalt minimum resterende leiebetalinger knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler Totalt minimum fremtidige fremleiebeløp som forventes mottatt knyttet til ikke kansellerbare fremleieavtaler Leieavtaler kostnadsført i perioden Minimum leiebetalinger Variabel leie 1 0 Totalt kostnadsførte leieavtaler i perioden Nedskrivning av leiekontrakter Finansiell leasing - utleie DnB NOR-konsernets finansielle leasingvirksomhet gjelder DnB NOR Finans og DnB NORD i Polen og Baltikum. Operasjonell leasing - utleie Omfatter operasjonell leasingvirksomhet i DnB NOR Finans og DnB NORD i Polen, i tilegg til utleie av investeringseiendommer i Vital. Operasjonell leasing innleie Omfatter i hovedsak innleide lokaler i DnB NOR Bank. Den kraftige veksten i kontraktsfestet minimumsleie i perioden over fem år må ses i sammenheng med inngått kontrakt om leie av nytt hovedkontor i Bjørvika med innflytting i Årsregnskap DnB NOR-konsernet 147

150 Note 36 Andre eiendeler DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Forfalte, ikke betalte forsikringspremier Uoppgjorte sluttsedler Tidsavgrensede poster Tilgodehavende remburser og andre betalingstjenester Fordringer fra salg av bygg og eiendomsselskaper Andre tilgodehavender Sum andre eiendeler Note 37 Gjeld til kredittinstitusjoner DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Gjeld til kredittinstitusjoner, trading Gjeld til kredittinstitusjoner, bestemt regnskapsført til virkelig verdi Gjeld til kredittinstitusjoner, amortisert kost Gjeld til kredittinstitusjoner Herav kontraktuell forpliktelse Note 38 Innskudd fra kunder DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Innskudd fra kunder, trading Innskudd fra kunder, bestemt regnskapsført til virkelig verdi Innskudd fra kunder, amortisert kost Innskudd fra kunder Herav kontraktuell forpliktelse Kundeinnskudd fordelt på kundegrupper Beløp i millioner kroner Personmarkedet Shipping (utenriks sjøfart) Eiendomsdrift Industri Tjenesteyting Handel Olje og gass Transport og kommunikasjon Bygg og anleggsvirksomhet Kraft og vannforsyning Fiske og fangst Hotell og restaurant Jordbruk og skogbruk Offentlig forvaltning Finansieringsvirksomhet Sum innskudd fra kunder, nominell hovedstol Verdiendringer 769 (694) Innskudd fra kunder Årsregnskap DnB NOR-konsernet

151 Note 39 Verdipapirgjeld DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Sertifikatgjeld, nominell verdi Obligasjonsgjeld, nominell verdi 1) Verdijusteringer Sum verdipapirgjeld Endringer i verdipapirgjeld DnB NOR-konsernet Forfalt/ Valutakurs- Endring verdi- Balanse Emittert innløst endring justeringer Balanse Beløp i millioner kroner Sertifikatgjeld, nominell verdi Obligasjonsgjeld, nominell verdi 1) Verdijusteringer Sum verdipapirgjeld Forfallstidspunkt verdipapirgjeld vurdert til amortisert kost per 31. desember ) 2) DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Norske kroner Valuta Totalt Sum sertifikatgjeld, nominell verdi og senere Sum obligasjonsgjeld vurdert til amortisert kost, nominell verdi Total verdipapirgjeld vurdert til amortisert kost, nominell verdi Forfallstidspunkt verdipapirgjeld vurdert til virkelig verdi per 31. desember ) 3) DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Norske kroner Valuta Totalt Sum sertifikatgjeld, nominell verdi og senere Sum obligasjonsgjeld, nominell verdi Total verdipapirgjeld vurdert til virkelig verdi, nominell verdi Verdijusteringer Verdipapirgjeld ) Fratrukket egne obligasjoner. Utestående obligasjoner med fortrinnsrett i DnB NOR Boligkreditt utgjorde 126,8 milliarder kroner per 31. desember Tilhørende sikringsmasse var 181,9 milliarder kroner. 2) Inkluderer sikret gjeld. 3) Økte kredittmarginer ga en reduksjon i verdipapirgjeld vurdert til virkelig verdi med millioner kroner. Årsregnskap DnB NOR-konsernet 149

152 Note 40 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Ordinær ansvarlig lånekapital, nominell verdi Evigvarende ansvarlig lånekapital, nominell verdi Fondsobligasjonslån, nominell verdi 1) Verdijusteringer Sum ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån Endringer i ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån DnB NOR-konsernet Forfalt/ Valutakurs- Endring verdi- Balanse Emittert innløst endring justeringer Balanse Beløp i millioner kroner Ordinær ansvarlig lånekapital, nominell verdi Evigvarende ansvarlig lånekapital, nominell verdi Fondsobligasjonslån, nominell verdi 1) Verdijusteringer Sum ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån DnB NOR-konsernet Balanseført verdi i Første forfalls- Balanseført verdi Opptaksår utenlandsk valuta Rentesats Forfall tidspunkt i norske kroner Ordinær ansvarlig lånekapital 2003 GBP 200 5,125 % p.a EUR 15 6 mnd EURIBOR + 0,61 % EUR mnd EURIBOR + 0,30 % EUR 11 6 mnd EURIBOR + 1,40 % EUR 14 6 mnd EURIBOR + 0,61 % EUR mnd EURIBOR + 0,20 % EUR 3 4,39 % p.a EUR 15 6 mnd EURIBOR + 0,60 % EUR 13 6 mnd EURIBOR + 0,60 % USD mnd LIBOR + 0,23 % EUR mnd EURIBOR + 0,20 % GBP 150 6,52 % p.a EUR 19 6 mnd EURIBOR + 0,90 % GBP 250 6,17 % p.a NOK mnd NIBOR + 1,60 % NOK 250 7,60 % p.a GBP 400 7,25 % p.a EUR 49 6 mnd EURIBOR + 2,40 % EUR 25 6 mnd EURIBOR + 2,40 % Balanseførte kostnader (22) Sum, nominell verdi Evigvarende ansvarlig lånekapital 1985 USD mnd LIBOR + 0,25 % USD mnd LIBOR + 0,15 % USD mnd LIBOR + 0,125 % JPY ,00 % p.a JPY ,00 % p.a JPY ,51 % p.a GBP 250 4,875 % p.a Sum, nominell verdi Fondsobligasjonslån 1) 2001 USD 400 7,729 % p.a EUR 350 7,07 % p.a GBP 350 6,0116 % p.a Balanseførte kostnader (12) Sum, nominell verdi ) Fondsobligasjoner er et kapitalinstrument som er godkjent som et element i kjernekapitalen innen en ramme på 15 prosent av samlet kjernekapital. Kredittilsynet kan kreve at fondsobligasjonene skrives ned proporsjonalt med egenkapitalen dersom bankens kjernekapitaldekning faller under 5 prosent eller samlet kapitaldekning faller under 6 prosent. Nedskrevne beløp på fondsobligasjonene skal være skrevet opp før det kan utbetales utbytte til aksjonærene eller egenkapitalen skrives opp. 150 Årsregnskap DnB NOR-konsernet

153 Note 41 Avsetninger DnB NOR-konsernet Utstedte finansielle Pensjons- Tildeling Andre Sum Beløp i millioner kroner garantier 1) forpliktelser 2) til ansatte 3) avsetninger avsetninger Balanseført verdi per 31. desember Nye avsetninger, resultatført Anvendte avsetninger Tilbakeførte ubenyttede avsetninger Øvrige endringer 6 (156) 0 5 (144) Balanseført verdi per 31. desember ) Forpliktelser i utstedte finansielle garantier vurderes til virkelig verdi og balanseføres. Nominelt garantiansvar føres utenom balansen, se note 56 Forretninger utenfor balansen, betingede utfall og hendelser etter balansedagen. 2) Pensjonsforpliktelser før netto overfinansiering er inkludert. Se note 11 Pensjoner for spesifikasjon av endringene i regnskapsførte pensjonsforpliktelser i ) Det er ikke foretatt tildeling til ansatte for Note 42 Annen gjeld DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Kortsiktige innlån Tidsavgrensede poster Gjeld knyttet til factoringavtaler Remburser, sjekker og andre betalingstjenester Uoppgjorte sluttsedler Leverandørgjeld Øvrig gjeld Sum annen gjeld Årsregnskap DnB NOR-konsernet 151

154 Note 43 Kapitaldekning og kapitalstyring DnB NOR-konsernet følger Basel II-reglene for beregning av kapitaldekning. Vurderingsreglene i selskapsregnskapene ligger til grunn for konsolidering som er regulert i Konsolideringsforskriften. Ansvarlig kapital DnB NOR Bank- DnB NOR Bank ASA konsernet DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Aksjekapital Øvrig egenkapital Egenkapital Fradrag Overfinansiering av pensjonsforpliktelser 0 (14) (1) (19) (152) (171) Goodwill (1 657) (1 653) (4 737) (3 880) (6 854) (6 689) Utsatt skattefordel (10) (8) (306) (208) (316) (215) Andre immaterielle eiendeler (516) (435) (1 584) (893) (1 842) (1 093) Avsatt utbytte (5 997) Urealiserte gevinster på varige driftsmidler 0 0 (30) (30) (30) (30) 50 prosent av bokførte verdier av ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner (1 070) (1 045) (1 070) (1 045) 0 (2) 50 prosent av justert forventet tap, IRB-porteføljer (288) (394) (339) (399) (339) (399) Justering for urealisert tap/(gevinst) på gjeld ført til virkelig verdi (323) (22) (2 284) (164) (2 284) (164) Tillegg Andel av nullstilte estimatavvik for pensjonskostnader 1) Kjernekapital uten fondsobligasjoner Fondsobligasjoner 2) 3) Kjernekapital Evigvarende ansvarlig lånekapital Ordinær ansvarlig lånekapital 3) Fradrag 50 prosent av bokførte verdier av ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner (1 070) (1 045) (1 070) (1 045) 0 (2) 50 prosent av justert forventet tap, IRB-porteføljer (288) (394) (339) (399) (339) (399) Tillegg 45 prosent av netto urealisert gevinst på varige driftsmidler Tilleggskapital Sum tellende ansvarlig kapital 4) Risikovektet volum Minimumskrav ansvarlig kapital Kjernekapitaldekning uten fondsobligasjoner i prosent 6,8 7,8 6,0 6,8 5,8 6,3 Kjernekapitaldekning i prosent 7,8 9,0 6,9 7,9 6,7 7,2 Kapitaldekning i prosent 11,0 11,9 9,9 10,5 9,5 9,6 1) Ved implementering i 2005 av NRS 6A, som i hovedsak tilsvarer IAS 19, ble egenkapitalen i selskapsregnskapene belastet med nullstilling av uamortiserte estimatavvik på pensjonsforpliktelser. Finansdepartementet har fastsatt en overgangsregel som gir grunnlag for innregning av en femdel av beløpet ført mot egenkapitalen ved beregning av kapitaldekning i 2008, som er siste år i overgangsperioden. 2) Fondsobligasjoner kan utgjøre inntil 15 prosent av kjernekapitalen, mens overskytende del teller som evigvarende tilleggskapital. 3) I kapitaldekningsberegningen inngår ansvarlig lånekapital i tilknyttede selskaper med til sammen 853 millioner kroner per 31. desember 2008, i tillegg til ansvarlig lånekapital i bankkonsernet og DnB NOR-konsernets balanse. 4) Ansvarlig kapital og nominelle beløp benyttet ved beregning av risikovektet volum vil avvike fra DnB NOR-konsernets regnskap, idet tilknyttede selskaper som i regnskapet er vurdert etter egenkapitalmetoden, er vurdert og innarbeidet etter bruttometoden i kapitaldekningsberegningen. På grunn av overgangsregler kan minstekrav til kapitaldekning for 2007, 2008 og 2009 maksimalt reduseres til henholdsvis 95, 90 og 80 prosent i forhold til kravene etter Basel I-reglene. 152 Årsregnskap DnB NOR-konsernet

155 Note 43 Kapitaldekning og kapitalstyring (forts.) Spesifikasjon av risikovektet volum og kapitalkrav DnB NOR-konsernet Eksponering, Risikovektet nominelt EAD 1) volum Kapitalkrav Beløp i millioner kroner IRB-metode Foretak Personkunder med pant i fast eiendom Sum kredittrisiko, IRB metode Standardmetode Stater og sentralbanker Institusjoner Foretak Spesialiserte foretak (SL) Massemarked pant i fast eiendom Massemarked rullerende kreditter Massemarked øvrig Egenkapitalposisjoner Verdipapirisering Sum kredittrisiko, standardmetoden Sum kredittrisiko Øvrige eiendeler Markedsrisiko, standardmetoden Operasjonell risiko Vital, etter elimineringer Fradrag (1 001) (80) Sum Basel II Differansen i kapitalkravet som følge av overgangsordning i Kapitalkrav ) EAD (exposure at default), forventet engasjementsbeløp ved mislighold. Implementering av Basel II Videre fremdrift Det forventes en betydelig reduksjon i beregningsgrunnlaget ved full gjennomføring av IRB-systemet. IRB-systemet defineres som de modeller, arbeids- og beslutningsprosesser, kontrollmekanismer, IT-systemer og interne retningslinjer og rutiner som er knyttet til klassifisering og kvantifisering av kredittrisiko. Nedenfor vises tidsplanen for innføring av de ulike rapporteringsmetodene for konsernets porteføljer Rapporteringsmetoder Rapporteringsmetoder Rapporteringsmetoder IRB IRB IRB grunn- IRB grunn- IRB grunn- IRB Stan- legg- avan- Stan- legg- avan- Stan- legg- avan- Porteføljer dard ende sert dard ende sert dard ende sert Massemarked pant i fast eiendom, DnB NOR Bank og i DnB NOR Boligkreditt X X X Foretak, små og mellomstore bedrifter i DnB NOR Bank X X X Massemarked rullerende kreditter, DnB NOR Kort X X X Foretak, leasing og utlån i Norge i DnB NOR Finans eksklusiv porteføljen fra SkandiaBanken Bilfinans X X X Foretak, factoring og store kunder i Norge i DnB NOR Finans samt bilporteføljen i Sverige X X X Foretak, store næringslivskunder i Norge i DnB NOR Bank X X X Foretak, øvrige næringslivskunder i DnB NOR Bank X X X Institusjoner, banker og finansinstitusjoner X X X Massemarked pant i fast eiendom, foretak, øvrige porteføljer, Nordlandsbanken X X X Godkjente unntak: engasjementer med stater, kommuner, egenkapitalposisjoner, verdipapiriseringsposisjoner X X X Midlertidige unntak: DnB NORD, DnB NOR Luxembourg, Monchebank og diverse mindre porteføljer X X X Årsregnskap DnB NOR-konsernet 153

156 Note 43 Kapitaldekning og kapitalstyring (forts.) Kapitalstyring Styret har vedtatt en ny kapitaliseringspolicy i forbindelse med overgangen til Basel II. Policyen fastsetter at kjernekapitalen som andel av risikovektet beregningsgrunnlag, etter fullført gjennomføring av IRB-systemet, skal utgjøre minst 8 prosent. Innen utgangen av 2010 vil det meste av IRB-systemet være på plass. Målet operasjonaliseres ved at konsernet skal ha en kjernekapitaldekning over 8 prosent innen utgangen av Konsernet skal ha et kapitaliseringsnivå som understøtter et mål om AA-rating på ordinære langsiktige innlån til banken. I forhold til dagens risikovektede volum, som er en blanding av standardmetode og IRB-metode, er det estimert at full IRB-måling ville gitt en reduksjon på om lag 30 prosent i beregningsgrunnlaget for kapitaldekningen ved utgangen av Syklikalitet i modellene basert på en ventet negativ konjunkturutvikling vil trolig gi en noe lavere reduksjon ved det planlagte innføringstidspunktet. Styret vil fortløpende vurdere kapitaliseringsbehovet i lys av den internasjonale utviklingen. Note 44 Risikoforhold Risikostyring i DnB NOR Styret i DnB NOR ASA har et uttalt mål om en lav risikoprofil. DnB NOR Bank-konsernet har som mål å opprettholde en rating på langsiktige ordinære innlån tilsvarende AA-nivå. DnB NORs lønnsomhet er blant annet avhengig av evnen til å identifisere, styre og prise risiko som oppstår i forbindelse med finansielle tjenester. Organisering og fullmaktsstruktur Styret. Styret i DnB NOR ASA fastsetter langsiktige mål for risikoprofil. Risikoprofilen operasjonaliseres gjennom rammeverket for risikostyring, herunder fastsettelse av fullmakter. Fullmakter. Det skal foreligge fullmakter for bevilgninger og posisjons- og handlerammer på alle vesentlige finansielle områder. Alle fullmakter er personlige. Fullmakter og overordnede rammer besluttes i styret og kan delegeres i organisasjonen, men enhver videre delegering skal godkjennes og følges opp av nærmeste overordnede leder. Årlig gjennomgang av rammer. Risikorammene vurderes minst årlig i tilknytning til budsjett- og planarbeidet. Uavhengige risikostyringsfunksjoner. Risikostyringsfunksjoner og utvikling av risikostyringsverktøy foregår i enheter som er uavhengig av virksomheten i de enkelte forretningsområdene. Oppfølging og anvendelse Ansvarliggjøring. Alle ledere er ansvarlige for risiko innen eget område og må derfor ha full innsikt i og forståelse av risikobildet til enhver tid. Risikorapportering. Risikorapporteringen i konsernet skal sikre at alle ledere har nødvendig informasjon om risikonivå og -utvikling. For å sikre kvalitet og tilstrekkelig uavhengighet blir risikorapporteringen organisert og ledet av enheter som er uavhengige av de operative virksomhetene. Kapitalvurdering. Konsernets kapitalsituasjon og risiko vurderes og oppsummeres i en egen risikorapport til styret i DnB NOR ASA. Anvendelse av risikoinformasjon. Risiko inngår i styringen og oppfølgingen av forretningsområdene. Avkastning på risikojustert kapital inngår i prising av produkter, resultatmåling og oppfølging av forretningsområdene. Relevante risikomål Et felles mål for risiko i konsernet. Konsernets risiko tallfestes i form av risikojustert kapital, som beregnes for hovedkategorier av risiko og for alle forretningsområder i konsernet. Supplerende risikomål. Risiko følges også opp gjennom supplerende risikomål som er tilpasset virksomheten i de enkelte forretningsområdene, for eksempel måling av posisjoner mot rammer, nøkkeltall og porteføljerisikomål. Risikostyring og internkontroll i DnB NOR-konsernet er nærmere beskrevet i kapitlet "Risikostyring og internkontroll". Nærmere om risiko i Vital Forsikring ASA Risiko i livsforsikringsselskap består av finansiell risiko, forsikringsrisiko, operasjonell risiko og forretningsrisiko. De to førstnevnte er spesielle i livsforsikring. Finansiell risiko består av kreditt- og markedsrisiko, som er risikoen for at finansavkastningen ikke vil være tilstrekkelig til å dekke forpliktelsene selskapet har i avtalene med kundene. Forsikringsrisiko er relatert til endringer i fremtidige utbetalinger for økt levealder og uførhet. Rammevilkårene for livsforsikring i Norge innebærer at Vital Forsikring ASA bærer risikoen for å oppfylle de forpliktelser selskapet har i avtalene med kundene. Finansavkastningen må være stor nok til å møte den garanterte årlige avkastningen som selskapet har forpliktet seg til overfor kundene. I motsatt fall må den manglende avkastningen dekkes ved bruk av tilleggsavsetninger, som er en bufferkapital bygd opp gjennom tidligere års overskudd, eller ved at den manglende avkastningen belastes egenkapitalen. 154 Årsregnskap DnB NOR-konsernet

157 Note 44 Risikoforhold (forts.) Virksomheten i Vital er forskjelligartet fra konsernet for øvrig. Risiko i Vital Forsikring ASA styres derfor separat. Målet med risikostyringen er å oppnå en høyest mulig avkastning for kunder og eier på lang sikt, innenfor et akseptabelt risikonivå. Styret i Vital Forsikring ASA har fastsatt et risikonivå som kontinuerlig følges opp gjennom styringsmodeller, operative regler og rapporteringskrav. Som et ledd i den løpende rapporteringen gjennomføres stresstester med følgende forutsetninger: 20 prosent fall i aksjer, 1 prosentpoeng rentestigning, 10 prosent styrking av den norske kronen og 5 prosent reduksjon av eiendomsverdier. Stresstestene viste et tilfredsstillende risikonivå i I notene fremkommer markedsrisiko for DnB NOR-konsernet, inklusive risiko vedrørende Vital Forsikrings finansielle instrumenter. Ytterligere opplysninger knyttet til risiko ved Vital Forsikrings virksomhet er presentert i notene 47, 48 og 51. Risikokategorier For risikostyringsformål skiller DnB NOR mellom følgende risikoformer: Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at konsernets motparter/kunder ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor DnB NORkonsernet. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på motparter/kunder, i hovedsak utlån, men også ansvar i henhold til andre utstedte kreditter, garantier, leasing, factoring, rentebærende verdipapirer, innvilgede, ikke trukne kreditter samt motpartsrisiko som oppstår gjennom derivater og valutakontrakter. Oppgjørsrisiko, som oppstår i forbindelse med betalingsformidling som et resultat av at ikke alle transaksjonene skjer i realtid, medfører også kredittrisiko. I note 45 fremkommer en vurdering av konsernets kredittrisiko ved utgangen av 2007 og Markedsrisiko oppstår som følge av konsernets usikrede transaksjoner i valuta-, rente-, råvare- og egenkapitalmarkedene. Risikoen er knyttet til resultatvariasjoner som følge av endringer i markedspriser eller -kurser. I notene 46 til 48 fremkommer en vurdering av konsernets markedsrisiko ved utgangen av 2007 og Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke kan overholde sine betalingsforpliktelser. I note 50 fremkommer en vurdering av konsernets likviditetsrisiko ved utgangen av 2007 og Risiko i Vital Forsikring ASA består av finansiell risiko og forsikringsrisiko, i tillegg til operasjonell risiko og forretningsrisiko. Finansiell risiko består av kreditt- og markedsrisiko, som er risikoen for at finansavkastningen ikke vil være tilstrekkelig til å dekke forpliktelsene selskapet har i avtalene med kundene. Forsikringsrisikoen er relatert til endringer i fremtidige utbetalinger på grunn av endringer i forventet levealder og uførhet. I note 51 fremkommer en vurdering av konsernets forsikringsrisiko ved utgangen av 2007 og Operasjonell risiko er risikoen for tap som skyldes svakheter eller feil ved prosesser og systemer, feil begått av ansatte eller eksterne hendelser. Forretningsrisiko er risiko for tap på grunn av endringer i eksterne forhold som markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer. Risikoen inkluderer også omdømmerisiko. DnB NOR benytter en totalrisikomodell for kvantifisering av risiko gjennom beregning av risikojustert kapital for de enkelte risikoformer og for konsernets samlede risiko. Risikojustert kapital skal dekke uventede tap som kan oppstå i virksomheten under ekstreme forhold. Kvantifiseringen er basert på statistiske sannsynlighetsfordelinger for de ulike risikoformene hvor parametrene er fastsatt etter gjennomgang av historiske data. Risikostyring er et fagfelt i kontinuerlig utvikling, og målemetoder og verktøy forbedres løpende. I løpet av 2008 er parametrene i totalrisikomodellen oppdatert etter gjennomgang av historiske data. For øvrig har det ikke vært særskilte endringer i de beskrevne rutiner og prosedyrer for overvåkning av risiko i Konsentrasjoner av risiko Konsentrasjoner av finansiell risiko oppstår når finansielle instrumenter med like karakteristika påvirkes ensartet av endringer i økonomiske eller andre faktorer. Identifikasjon av konsentrasjoner av risiko inkluderer skjønnsmessige vurderinger. I konsernets risikostyring er det et gjennomgående formål å redusere og kontrollere risikokonsentrasjoner. For kredittrisiko er det et siktemål å unngå større risikokonsentrasjoner, herunder store engasjementer med enkeltkunder eller kundegrupper og grupper av engasjementer innenfor høyere risikoklasser, bransjer og geografiske områder, se notene 4, 21 og 22. For markedsrisiko begrenses konsentrasjonsrisikoen gjennom rammesetting som sikrer at eksponeringene fordeles på mange instrumenter som gir god diversifikasjon mot endringer i aksje- og valutakurser, endrede råvarepriser og endret rentenivå. Konsentrasjon av kredittrisiko per 31. desember 2008 for utenlandske obligasjoner i handelsporteføljen samt sertifikater og obligasjoner i Vital fremkommer i note 25. Konsentrasjon av kredittrisiko knyttet til sertifikater og obligasjoner i holdes til forfall-kategorien, fremkommer i note 29. Spesifikasjon av valutarisiko er presentert i note 48. Konsentrasjoner av renterisiko er presentert i note 47. Konsernets største investeringer i aksjer, andeler, fond og grunnfondsbevis er spesifisert i note 27. Konsernet har ingen betydelige konsentrasjoner av risikoer utover de som fremkommer av de nevnte noteopplysningene. Årsregnskap DnB NOR-konsernet 155

158 Note 45 Kredittrisiko Kredittrisiko representerer det største risikoområdet for konsernet og vedrører alle fordringer på kunder, i hovedsak utlån. Ansvar i henhold til andre utstedte kreditter, garantier, rentebærende verdipapirer, innvilgede, ikke trukne kreditter samt motpartsrisiko som oppstår gjennom derivater og valutakontrakter, innebærer også kredittrisiko. Oppgjørsrisiko, som oppstår i forbindelse med betalingsformidling som et resultat av at ikke alle transaksjonene skjer i realtid, medfører også motpartsrisiko. Konsernets styring av kredittrisiko er nærmere beskrevet i note 44 Risikoforhold. DnB NORs risikoklassifisering 1) Sannsynlighet for mislighold (prosent) Ekstern rating Risikoklasse Fra og med Til Moody's Standard & Poor's 1 0,01 0,10 Aaa - A3 AAA - A- 2 0,10 0,25 Baa1 - Baa2 BBB+ - BBB 3 0,25 0,50 Baa3 BBB- 4 0,50 0,75 Ba1 BB+ 5 0,75 1,25 Ba2 BB 6 1,25 2,00 7 2,00 3,00 Ba3 BB- 8 3,00 5,00 B1 B+ 9 5,00 8,00 B2 B 10 8,00 nedskrevet B3, Caa/C B-, CCC/C 1) Basert på DnB NORs risikoklassifiseringssystem, hvor 1 representerer lavest og 10 høyest risiko. Engasjementer fordelt på risikogrupper DnB NOR-konsernet Ubenyttede Garanti- rammer Totale Beløp i milliarder kroner Brutto utlån ansvar (kommitterte) engasjementer Risikogruppe basert på sannsynlighet for mislighold Misligholdte og nedskrevne engasjementer Totale engasjementer per 31. desember ) Risikogruppe basert på sannsynlighet for mislighold Misligholdte og nedskrevne engasjementer Totale engasjementer per 31. desember ) ) Basert på nominell hovedstol. Tapsnivå 1) Normaliserte tap inklusive tap av renter i prosent av netto utlån 0,33 0,26 1) Beregning av tapsnivå er basert på en vurdering av sannsynlighet for at tap vil oppstå i fremtiden (misligholdsfrekvens), anslått eksponering på et slikt fremtidig tidspunkt og størrelsen på anslått tap (tapsgraden). Beregningene bygger i noen grad på skjønn og estimater. Sikkerheter Konsernet benytter sikkerheter for å redusere risiko avhengig av marked og type transaksjon. Sikkerheter kan for eksempel være i form av fysisk sikkerhet, garantier, kontantdepot eller avtaler om motregning. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret og kan for eksempel være bygninger, boliger eller varelager. Ved vurdering av sikkerhetenes verdi legges til grunn en forutsetning om fortsatt drift. Unntak fra dette gjelder i situasjoner hvor det er foretatt nedskrivning. Det tas videre hensyn til forhold som kan påvirke sikkerhetens verdi, for eksempel konsesjonsbetingelser eller servitutter. Ved vurdering av sikkerheter i form av verdipapirer og ved vurdering av motpartsrisiko tas det hensyn til estimert effekt av tvangssalg og salgskostnader. 156 Årsregnskap DnB NOR-konsernet

159 Note 45 Kredittrisiko (forts.) Reserveringsgrad DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Misligholdte engasjementer (brutto) Nedskrevne engasjementer (brutto) Brutto misligholdte og nedskrevne engasjementer Individuelle nedskrivninger Gruppenedskrivninger Reserveringsgrad (prosent) 36,8 44,4 Sikkerhet for utlån Dekningsgrad (prosent) 96,9 105,8 Engasjementer fordelt på: DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Lån med sikkerhet i bolig < 80 % av forsvarlig verdigrunnlag Lån med sikkerhet i bolig > 80 % av forsvarlig verdigrunnlag Utlån mot kredittkort Uordnede utlån uten nedskrivninger Tabellen viser forfalte beløp på utlån og overtrekk på kreditter/innskudd fordelt på antall dager etter forfall som ikke skyldes forsinkelser i betalingsformidlingen. Uordnede lån og overtrekk på kreditter/innskudd blir løpende overvåket. Engasjementer hvor det identifiseres en sannsynlig svekkelse i kundens betalingsevne, blir vurdert for nedskrivning. Slik vurdering er også gjort for engasjementene som er inkludert i tabellen uten at svekkelse i kundens betalingsevne er identifisert. Uordnede lån hvor det er foretatt nedskrivninger, er ikke inkludert i tabellen. DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Uordnet/overtrukket antall dager > Uordnede utlån uten nedskrivninger Overtatte eiendommer og andre overtatte eiendeler balanseført verdi Overtatte eiendeler er eiendeler som overtas av enheter i konsernet i forbindelse med oppfølging av misligholdte og nedskrevne engasjementer. Ved overtagelsen verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Eventuelt avvik fra balanseført verdi av misligholdt eller nedskrevet engasjement ved overtagelsen klassifiseres som nedskrivning på utlån. Overtatte eiendeler balanseføres etter sin art. Ved overtagelse av aksjer eller andeler vurderes eierandelen etter prinsippene beskrevet i note 1 Regnskapsprinsipper. Ved endelig avhendelse resultatføres avviket fra balanseført verdi iht. eiendelens art i regnskapet. Når overtatte eiendeler ikke skal beholdes til varig eie eller bruk, er eiendelene kategorisert som kortsiktige. Dersom eiendelene overtas til eget bruk eller for forvaltning og utvikling over tid, er de kategorisert som langsiktige. DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Eiendommer i kortsiktig eie 0 0 Eiendommer i langsiktig eie Andre overtatte eiendeler (kortsiktig eie) 20 0 Overtatte eiendommer og andre overtatte eiendeler Effekter av endringer i kredittmarginer Finansuroen har på generell basis medført økte kredittmarginer og har påvirket verdsettelsen av en rekke poster i DnB NOR-konsernets balanse. Obligasjoner bokført til virkelig verdi med verdiendring over resultatet falt betydelig i verdi i første halvår Transaksjonsvolumet i obligasjonsmarkedet ble sterkt redusert gjennom året, og i andre halvår var det svært begrenset aktivitet. For å kunne verdsette porteføljene, ble det derfor nødvendig å gå over til modellbasert prising for store deler av porteføljene. Likviditetsporteføljen i DnB NOR Markets ble i forbindelse med tredje kvartal reklassifisert til holde til forfall-kategorien med virkning fra 1. juli, etter at Finansdepartementet åpnet for dette. Dersom porteføljen fortsatt hadde blitt vurdert til virkelig verdi, ville dette gitt et urealisert tap utover det bokførte på rundt 3 milliarder kroner. Årsregnskap DnB NOR-konsernet 157

160 Note 45 Kredittrisiko (forts.) Verdifallet for obligasjoner til virkelig verdi i 2008 var betydelig. Etter reklassifiseringen av likviditetsporteføljen i DnB NOR Markets har fortsatt DnB NOR Bank ASA en betydelig portefølje av obligasjoner til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. I tillegg har Vital og det tilknyttede selskapet Eksportfinans en betydelig portefølje. DnB NORD har også en større portefølje av obligasjoner som benyttes for likviditetsformål. Vesentlige deler av denne porteføljen er verdsatt etter en modell som er utviklet i samarbeid med Norddeutsche Landesbank. Urealiserte tap på obligasjonsinvesteringer utgjorde i overkant av 1 milliard kroner i 2008, eksklusive Vital og Eksportfinans. Kredittmarginene økte også for DnB NOR-konsernets utlån. Hoveddelen av konsernets utlån vurderes til amortisert kost. Se note 18 Opplysninger om virkelig verdi. Eksportfinans hadde et meget turbulent år i Selskapet hadde store investeringer i obligasjoner bokført til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, og det ble i første kvartal nødvendig å tilføre selskapet kapital, i tillegg til at eierne inngikk en avtale med selskapet om en garanti for ytterligere verdifall i likviditetsporteføljen for opptil 5 milliarder kroner. DnB NORs andel av denne garantien utgjorde 40,4 prosent. I DnB NORs konsernregnskap håndteres garantien som en del av investeringen i selskapet, og regnskapsmessig fremstår dette som om resultateffekten av disse investeringene fortsatt lå i selskapet. Store deler av Eksportfinans' gjeld føres også til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. I fjerde kvartal økte investorenes avkastningskrav til Eksportfinans betydelig, og selskapet ble også nedgradert. Dette ga betydelig urealiserte gevinster på selskapets eksisterende gjeld, og resultatbidraget til DnB NOR i fjerde kvartal utgjorde 1,3 milliarder kroner. Urealiserte gevinster på selskapets gjeld vil reversere over løpetiden. DnB NOR-konsernets andel av de urealisert gevinstene etter skatt ved utgangen av 2008 utgjorde rundt 1,4 milliarder kroner. DnB NOR Boligkreditt har siden etableringen vært en svært viktig finansieringskilde for konsernet. Denne rollen ble ytterligere forsterket gjennom Statens tiltakspakke for finansnæringen, hvor obligasjoner med fortrinnrett kan byttes med likvide statssertifikater. I likhet med resten av konsernet, økte kredittmarginene også for DnB NOR Boligkreditt gjennom 2008, men relativt sett i mindre utstrekning enn for de øvrige enhetene. DnB NOR Boligkreditts gjeld i norske kroner vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Verdien av selskapets eksisterende gjeld falt i 2008, spesielt i fjerde kvartal, og ga en urealisert gevinst for selskapet på 593 millioner kroner. Gevinsten vil reversere over gjenværede løpetid. Lange innlån i norske kroner i DnB NOR Bank ASA vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Økte kredittmarginer ga en urealisert gevinst på disse innlånene med 448 millioner kroner i 2008 som vil reversere over lånenes løpetid. 158 Årsregnskap DnB NOR-konsernet

161 Note 46 Sensitivitetsanalyse markedsrisiko Forutsetninger for beregninger av markedsrisiko Markedsrisiko oppstår som følge av åpne posisjoner i valuta-, rente-, råvare- og egenkapitalinstrumenter. Risikoen er knyttet til resultatsvingninger som følge av endringer i markedspriser og kurser. DnB NOR benytter en totalrisikomodell for kvantifisering av risiko gjennom beregning av risikojustert kapital for de enkelte risikoformer og for konsernets samlede risiko. Risikojustert kapital skal dekke uventede tap som kan oppstå i virksomheten under ekstreme forhold. Kvantifiseringen er basert på statistiske sannsynlighetsfordelinger for de ulike risikoformene på bakgrunn av historiske data. Metoder for beregning av risikojustert kapital for markedsrisiko er nærmere beskrevet nedenfor. Risikojustert kapital for markedsrisiko skal med en sannsynlighet på 99,97 prosent dekke alle potensielle tap knyttet til markedsrisiko på balansedagens posisjoner i løpet av ett år. Statistiske metoder er lagt til grunn for beregning av risikojustert kapital. Tapssimuleringene innebærer at det er større sannsynlighet for store tap enn om normalfordelingen hadde vært lagt til grunn. Ved beregning av risikojustert kapital tas det i tillegg hensyn til at volatiliteten kan variere over tid. Beregning av risikojustert kapital forutsetter for øvrig bruk av noe skjønn og anslag. De viktigste forutsetningene er beskrevet nedenfor. Tidshorisonten i modellen er ett år. Eksponering kan være faktisk eksponering eller en forventet maksimal utnyttelse av rammer og settes konservativt basert på et ekstremscenario, der det tas utgangspunkt i en tenkt situasjon hvor man forutsetter at konsernet til enhver tid er feil posisjonert i forhold til hvordan markedet utvikler seg i perioden. Videre modelleres hver ramme med en likvideringstid. Modellen tar i tillegg hensyn til samvariasjon mellom de definerte porteføljene. Økt likvideringstid fører til økt risikojustert kapital. Lavere samvariasjon fører til redusert risikojustert kapital. Likvideringstid er estimert basert på tiden det vil ta å realisere posisjonene i svært volatile markeder og varierer fra 250 dager for bankens investeringsportefølje i aksjer til to dager for de mest handlede valutaene. For å beregne det årlige tapet simuleres hvert underliggende instrument gjennom et helt år, for deretter å beregne tapet for hver mulige likvideringsperiode. For de fleste instrumentene kan konsernet være posisjonert begge veier, dvs. at instrumentet har både gevinst- og tapspotensial. I modellberegningen kombineres tapene fra hver ramme, og et totaltap beregnes for hver dag i simuleringsåret. Beregningene gjentas ganger, og resulterer i en sannsynlighetsfordeling for hvor stort det største tapet gjennom året kan antas å bli, gitt forutsetning om feil posisjonering. Finansielle instrumenter i konsernet eksklusive Vital ble i 2008 fordelt i 22 porteføljer, mot 14 porteføljer i Risikojustert kapital for porteføljene beregnes på bakgrunn av forventet verdiutvikling i et instrument eller en indeks. Et eksempel på en slik portefølje er bankens investeringsportefølje i aksjer, som er korrelert mot utviklingen på Oslo Børs. Finansielle eiendeler i Vital inndeles i åtte porteføljer. Risikojustert kapital for porteføljene beregnes på bakgrunn av utviklingen i en indeks eller sammensetninger av flere indekser. Beregningen av risikojustert kapital for markedsrisiko i Vital er en isolert vurdering av de finansielle instrumentene i Vital. Beregningen tar imidlertid ikke hensyn til forpliktelsene som følge av rentegarantien, forsikringsrisikoen, bufferne som beskytter egenkapitalen eller dynamisk porteføljestyring i Vital. For nærmere beskrivelse av risiko knyttet til rentegarantien, se note 44. Markedsrisiko angitt nedenfor inkluderer et fradrag for diversifiseringseffekter som følge av at det ikke er full samvariasjon mellom porteføljene i Vital og resten av konsernet. Diversifikasjonseffekten mellom markedsrisiko som oppstår i Vital og i konsernet for øvrig er beregnet til 14 prosent i Diversifikasjonseffekten oppstår fordi det er svært usannsynlig at alle tapshendelser inntreffer samtidig. Diversifikasjonseffekten for aggregert markedsrisiko i konsernet beregnes ved at tapsfordelingene for markedsrisikoen i Vital og i konsernet for øvrig avledes fra underliggende indekser som har ulike grader av samvariasjon, såkalt driverbasert aggregering. Det er i løpet av 2008 tatt i bruk en ny versjon av totalrisikomodellen, hvor antall porteføljer er økt. Samtidig er parametrene oppdatert etter en gjennomgang av historiske data. Hovedeffekt av ny modell og parameteroppdatering er høyere beregnet markedsrisiko i Vital og redusert beregnet markedsrisiko i konsernet for øvrig. Total markedsrisiko i konsernet er beregnet til 9,5 milliarder kroner. Denne markedsrisikoen bæres både av forsikringstagerne i Vital og av DnB NORs eiere. Markedsrisiko eksklusive Vital økte med 0,6 milliarder kroner fra 2007 til 2008 til 4,2 milliarder. Eksponeringen mot egenkapitalinstrumenter, som for 2008 inkluderer garantien for Eksportfinans' likviditetsportefølje hvor DnB NOR sammen med de andre eierne har garantert for markedstapene i selskapet, har medført høyere markedsrisiko. Lavere rentenivå har isolert sett bidratt til redusert markedsrisiko, det samme har oppdaterte parametre. Nettoeffekten er økt markedsrisiko. Markedsrisiko i Vital ble redusert med 8,3 milliarder kroner fra 2007 til 2008 som følge av kraftig reduksjon i beholdningen av aksjer i Vital. Totalt ble markedsrisiko i konsernet redusert med 7,3 milliarder kroner fra 2007 til DnB NOR-konsernet Beløp i milliarder kroner Markedsrisiko eksklusive Vital 4,2 3,6 Markedsrisiko i Vital 7,0 15,3 Diversifisering 1,6 2,0 Total markedsrisiko 9,5 16,9 Diversifiseringseffekt i prosent Årsregnskap DnB NOR-konsernet 159

162 Note 47 Rentefølsomhet Rentefølsomhet per tidsperiode Verdien av poster på og utenfor balansen påvirkes av endringer i rentenivået. Tabellen viser potensielt tap for DnB NOR-konsernet eksklusive Vital og DnB NORD ved en endring i rentenivået på ett prosentpoeng. Beregningene tar utgangspunkt i en tenkt situasjon hvor renteendringene for samtlige valutaslag går i DnB NORs disfavør i forhold til konsernets posisjoner. Likeledes antas renteendringene innenfor samtlige tidsintervaller hver for seg å være ufordelaktige for konsernet. Tallene vil således reflektere maksimalt tap for DnB NOR. Beregningene er gjort med utgangspunkt i konsernets posisjoner per 31. desember og markedsrentene på samme tidspunkt. Tabellen omfatter ikke administrativ renterisiko og renterisiko knyttet til ikke-rentebærende eiendeler. DnB NOR-konsernet ekskl. Vital and DnB NORD Fra 1 Fra 3 Inntil måned inntil måneder Fra 1 år Beløp i millioner kroner 1 måned 3 måneder inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år Totalt 31. desember 2008 NOK USD EUR GBP Annen valuta desember 2007 NOK USD EUR GBP Annen valuta Rentefølsomhet per tidsperiode finansielle omløpsmidler i Vital Tabellen viser rentefølsomhet knyttet til Vitals finansielle omløpsmidler. Tabellen omfatter ikke administrativ renterisiko og renterisiko knyttet til ikke-rentebærende eiendeler. Rentefølsomheten påvirker resultat både til forsikringstagerne og til eier. Sertifikater og obligasjoner som holdes til forfall, regnskapsføres etter amortisert kost. Vital Fra 1 Fra 3 Inntil måned inntil måneder Fra 1 år Beløp i millioner kroner 1 måned 3 måneder inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år Totalt 31. desember 2008 NOK USD EUR GBP Annen valuta desember 2007 NOK USD EUR GBP Annen valuta Durasjon Vital Obligasjoner Norge - gjennomsnittlig gjenværende løpetid (år) 1) 4,33 3,66 Obligasjoner utland - gjennomsnittlig gjenværende løpetid (år) 1) 6,08 5,73 Pengemarked - gjennomsnittlig gjenværende løpetid (år) 1) 0,43 0,58 Gjennomsnittlig effektiv rente - obligasjoner Norge (prosent) 2) 4,12 5,75 Gjennomsnittlig effektiv rente - obligasjoner utland (prosent) 2) 4,12 4,48 Pengemarked - gjennomsnittlig effektiv rente (prosent) 2) 3,56 5,90 1) Beregningen omfatter alle rentebærende verdipapirer inkludert derivater. 2) For det enkelte rentepapir er det beregnet effektiv rente basert på papirets markedsverdi. Sammenvektingen til gjennomsnittlig effektiv rente for totalbeholdningen er gjort med det enkelte papirs andel av total markedsverdi som vekter. 160 Årsregnskap DnB NOR-konsernet

163 Note 47 Rentefølsomhet (forts.) Rentefølsomhet forpliktelser til forsikringstagere Vital bærer risikoen for å oppfylle de forpliktelsene selskapet har i avtalene med kundene. Finansavkastningen må være stor nok til å møte den garanterte avkastningen som selskapet har forpliktet seg til overfor kunden. I motsatt fall må den manglende avkastningen dekkes ved bruk av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, som er bufferkapital bygd opp gjennom tidligere års overskudd, eller belastes egenkapitalen. Selskapet har en gjennomsnittlig rentegaranti på 3,45 prosent. Gjennomsnittlig durasjon for fremtidige utbetalinger var på 17 år per 31. desember I note 51 fremkommer beskrivelse av en tilstrekkelighetstest utarbeidet i samsvar med IFRS 4 Forsikringskontrakter, av forpliktelser til forsikringstagere per 31. desember Note 48 Valutaposisjoner Tabellen angir netto valutaeksponering for DnB NOR-konsernet eksklusive Vital per 31. desember medregnet finansielle derivater i henhold til definisjon gitt av Norges Bank. Nettoposisjoner i hver enkelt utenlandsk valuta kan være opptil 15 prosent av ansvarlig kapital. Den aggregerte valutaposisjonen må holdes innenfor 30 prosent av ansvarlig kapital. Valutarisiko vedrørende investeringer i konsernselskaper inngår i valutaposisjonen med balanseført beløp. DnB NOR-konsernet ekskl. Vital Utenlandsk herav: Beløp i millioner kroner valuta USD EUR GBP SEK DKK JPY Øvrige Netto valutaeksponering per 31. desember 2008 (1 965) (137) (1 306) (116) 57 (519) Netto valutaeksponering per 31. desember (3 008) 195 (36) (137) (6) Valutarisiko oppstår som følge av at Vital investerer deler av sin verdipapirportefølje og eiendomsportefølje i det internasjonale verdipapirmarkedet. Inneværende valutasikringsstrategi for Vital innebærer at samlet valutarisiko reduseres til et minimum. Vital Utenlandsk herav: Beløp i millioner kroner valuta USD EUR GBP SEK DKK JPY Øvrige Netto valutaeksponering per 31. desember (245) (133) (3) (2) 370 Netto valutaeksponering per 31. desember Note 49 Finansielle derivater Generelt om bruk av finansielle derivater Finansielle derivater er avtaler som inngås for å fastsette finansielle verdier i form av rentevilkår, valutakurser og verdi av egenkapitalinstrumenter for bestemte perioder. Tilsvarende avtaler vedrørende prising av råvarer og indekser defineres også som finansielle derivater. Derivater omfatter bytteavtaler (swapper), terminkontrakter og opsjoner samt kombinasjoner av disse, herunder også avtaler om fastsettelse av fremtidige rentebetingelser (FRAer), børsnoterte terminkontrakter (financial futures) og avtaler om overdragelse av verdipapirer. Finansielle derivater i DnB NOR handles for å håndtere likviditets- og markedsrisiko som oppstår som følge av konsernets ordinære virksomhet. I tillegg benytter konsernet finansielle derivater i sin egenhandel. "Over the counter" (OTC) -derivater er kontrakter som aktørene inngår seg i mellom utenfor børs. Kontraktene skreddersys i henhold til investors ønske både når det gjelder underliggende objekt, antall, pris, betingelser om bortfall og løpetid. Fordelen med OTC-derivater er at en kunde ikke er begrenset til standardiserte kontrakter, og kan handle nøyaktig den posisjonen som kunden ønsker. Ulempen i forhold til det standardiserte markedet er at det kan være vanskelig å finne en motpart, og å få omsatt kontraktene i annenhåndsmarkedet. Årsregnskap DnB NOR-konsernet 161

164 Note 49 Finansielle derivater (forts.) Følgende derivater benyttes for både trading- og sikringsformål i DnB NOR-konsernet: Terminer: en avtale om å kjøpe eller selge rentebetingelser, valutabeløp, aksjer eller råvarer på et bestemt tidspunkt i fremtiden til en på forhånd avtalt pris. Terminer er skreddersydde kontrakter handlet mellom motparter i OTC-markedet. FRA-kontrakter: avtale om en rentesats for en fremtidig periode for et bestemt beløp. Når oppgjør skal skje, utveksles kun forskjellen mellom avtalt rente og faktisk markedsrente. Rentefutures: standardiserte kontrakter om mottak/leveranse av spesifiserte renteinstrumenter på spesifikke datoer til avtalte priser. Kontraktene handles over børs. Verdiene på rentefutures følger prisutviklingen på underliggende renteinstrumenter. Swapper: transaksjoner der to parter bytter kontantstrømmer for et avtalt beløp over en avtalt periode. De fleste swapper er skreddersydde og handles utenfor børs. De viktigste swapformene som handles av DnB NOR er: - renteswapper der det byttes enten fra fast til flytende rente eller fra flytende til fast rente - rente- og valutaswapper der partene bytter både valuta- og rentebetingelser - aksjeswapper der det byttes renteavkastning mot aksjeavkastning. Opsjoner: avtaler der selgeren gir kjøperen rettighet, men ikke plikt, til enten å kjøpe (call opsjon) eller å selge (put opsjon) en spesifisert mengde av et finansielt instrument eller råvare til en på forhånd avtalt pris. Kjøper betaler en premie til selger for denne rettigheten. Opsjoner handles både som OTC-kontrakter, "skreddersøm", og som standardkontrakter. Tabellen viser de finansielle derivatenes nominelle verdier fordelt på type derivat i tillegg til positive og negative markedsverdier. Positiv markedsverdi blir bokført som eiendel i balansen, mens negativ markedsverdi blir bokført som gjeld. For nærmere beskrivelse av verdsettelse av finansielle derivater, se note 1 Regnskapsprinsipper. DnB NOR-konsernet 31. desember desember 2007 Nominelle Positiv Negativ Nominelle Positiv Negativ verdier markeds- markeds- verdier markeds- markeds- Beløp i millioner kroner totalt verdi verdi totalt verdi verdi Renterelaterte kontrakter FRA-kontrakter Swapper OTC-opsjoner, kjøpt og solgt Andre OTC-kontrakter Sum OTC-derivater Futures, kjøpt og solgt Sum børsomsatte kontrakter Sum renterelaterte kontrakter Valutarelaterte kontrakter Terminer Swapper OTC-opsjoner, kjøpt og solgt Sum valutarelaterte kontrakter Egenkapitalrelaterte kontrakter Terminer Swapper OTC-opsjoner, kjøpt og solgt Sum OTC-derivater Futures, kjøpt og solgt Opsjoner, kjøpt og solgt Sum børsomsatte kontrakter Sum egenkapitalrelaterte kontrakter Varerelaterte kontrakter Swapper Opsjoner, kjøpt og solgt Sum varerelaterte kontrakter Sum finansielle derivater Herav: Anvendt til sikringsformål Årsregnskap DnB NOR-konsernet

165 Note 49 Finansielle derivater (forts.) Bruk av finansielle derivater i DnB NOR Markets DnB NOR Markets opptrer som "market-maker", noe som medfører forpliktelse om å stille både salgs- og kjøpskurs i angitte opsjons-, "forward"- eller "futures"-serier med en maksimal forskjell mellom salgs- og kjøpskurs samt minimum volum. En "market-maker" handler alltid for egen regning. Hensikten med egenhandel i tillegg til å være "market-maker", er å foreta posisjonstaging, det vil si bevisst risikotaging innen valuta-, rente- og egenkapitalområdene for å oppnå fortjeneste som oppstår på grunn av gunstige svingninger i priser, kurser og indekser. Arbitrering, det vil si gevinsttaging ved svingninger i priser, kurser og indekser i samme produkt i ulike markeder, er også en del av egenhandelsvirksomheten. Kundehandel innebærer strukturering og markedsføring av finansielle derivater til kunder slik at de kan overføre, modifisere, ta eller redusere nåværende eller forventet risiko. En stor del av derivattransaksjonene relaterer seg til slik kundehandel. DnB NOR benytter rente- og valutaswapper til å konvertere valuta innlån til ønsket valuta. Et typisk eksempel er at banken tar opp et lån i euro som byttes til dollar gjennom en basisswap. I dette tilfellet vil banken betale en dollarrente basert på en swapkurve og motta en eurorente redusert med en margin. I andre halvår økte marginkravet på slike forretninger kraftig som følge av at markedets etterspørsel etter dollar steg. Virkelig verdi av inngåtte kontrakter økte med 973 millioner kroner som følge av økte marginkrav på slike basisswapper. Bruk av finansielle derivater i Vital Formålet med bruk av finansielle derivater i Vital er å kunne investere og allokere midler i samsvar med selskapets forventninger til markedsutviklingen, gjennom en rask og kostnadseffektiv eiendels- og markedseksponering. Videre gir bruk av derivater mulighet til å foreta aktiv risikostyring, herunder å endre aksje-, rente- og valutarisiko. Se nærmere beskrivelse i note 47 og 48. Bruk av finansielle derivater i DnB NOR Boligkreditt Formålet med bruk av finansielle derivater i DnB NOR Boligkreditt er å avdekke og redusere valuta- og renterisiko. Bruk av derivater som sikringsforretninger DnB NOR-konsernet benytter derivater blant annet for virkelig verdi sikring av rente- og valutarisiko knyttet til langsiktige innlån og innskudd i utenlandsk valuta. Konsernet anvender hovedsakelig swapper som sikringsinstrument. Sikringene gjøres som 1:1 sikringer der det er samsvar mellom valuta og løpetid på sikringsinstrumentet og sikringsobjektet. I DnB NOR Bank ASA gjøres det virkelig verdi sikringer av valutarisiko knyttet til investeringer i datterselskaper i valuta. Sikringsinstrumentene består av rente- og valutaswapper. Verdiendringene for investeringene og sikringsinstrumentene som følge av endringer i valutakurser resultatføres. På konsernnivå benyttes kontantstrømssikringer for å sikre en tilsvarende andel av netto investering i utenlandske datterselskaper. Resultatførte verdiendringer for investering og sikringsinstrument reverseres mot annen egenkapital og valutakursendringsreserve. Da det er samsvar mellom sikret beløp i DnB NOR Bank ASA og sikret nettoinvestering, gir denne reverseringen ingen resultateffekter på konsernnivå. Risiko knyttet til finansielle derivater Derivater handles i porteføljer der balanseprodukter også handles. Markedsrisikoen på derivatene blir håndtert, overvåket og kontrollert som en integrert del av disse porteføljenes markedsrisiko. Se note 44 og 46. Derivater handles med mange ulike motparter, og de fleste av disse gjør også andre typer forretninger. Kredittrisikoen som oppstår i forbindelse med handel i derivater inngår i den totale kredittrisikoen i DnB NOR-konsernet. For mange motparter er det inngått nettingavtaler eller bilaterale kausjonsavtaler, og på den måten reduseres kredittrisikoen. Myndighetenes kapitalkrav tar hensyn til slike avtaler ved at kapitalkravet reduseres. Årsregnskap DnB NOR-konsernet 163

166 Note 50 Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke kan overholde sine betalingsforpliktelser. DnB NOR-konsernet styrer sin likviditet samlet ved at DnB NOR Bank ASA har ansvar for finansieringen av datterselskaper som Nordlandsbanken og DnB NOR Finans samt filialer og datterbanker i utlandet. DnB NORD finansieres med en andel som tilsvarer DnB NOR-konsernets eierandel i banken. Likviditetsrisiko blir styrt og målt ved hjelp av flere målemetoder. Styret har etablert interne rammer som legger begrensninger på bankens kortsiktige likviditetsforfall innenfor ulike tidsperioder. I tillegg er det etablert rammer for strukturell likviditetsrisiko som innebærer at utlån til publikum i det alt vesentlige skal finansieres ved innskudd fra kunder, ansvarlig kapital og langsiktige innlån. Utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett gjennom DnB NOR Boligkreditt har siden 2007 blitt en viktig finansieringskilde for bankkonsernets boliglån. Til tross for at året var preget av betydelig uro i de internasjonale finansmarkedene ble det i løpet av 2008 tatt opp langsiktige innlån tilsvarende 171 milliarder kroner, hovedsakelig i utenlandsk valuta. Av dette utgjorde ansvarlig lånekapital 8 milliarder kroner. Etter at Lehman Brothers søkte konkursbeskyttelse 15. september ble finansuroen intensivert, og det var perioder med begrenset tilgang på langsiktig finansiering. Etter koordinerte og svært omfattende offentlige tiltak internasjonalt, blant annet i form av garanti for interbanklån innen Euro-sonen, kapitalinnskudd i banker i Europa og USA, senking av sentralbankrenter samt ordninger som sikrer bankene tilgang på langsiktig likviditet, ble det en gradvis forbedring i pengemarkedene mot slutten av året. Som et viktig tiltak nevnes også at amerikanske myndigheter før årsskiftet etablerte Money Market Investor Funding Facility, MMIFF. Fasiliteten er satt opp av Federal Reserve Bank of New York med hensikt å støtte likviditeten i pengemarkedet ved å gi pengemarkedsfond i USA en utvidet mulighet til å selge sine investeringer. DnB NOR Bank ASA var for øvrig med på listen over godkjente papirer under denne ordningen. Norske myndigheter innførte i fjerde kvartal 2008 en ordning for å tilføre langsiktig finansiering ved at staten bytter statspapirer mot obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av bankene og med sikkerhet i boliglån. Foruten tilførsel av likviditet i norske kroner og utenlandsk valuta, besto tiltakene av 2-års F-lån rettet mot mindre banker og lemping av kravene til bankenes sikkerhetsstillelse for å kunne låne i Norges Bank. På bakgrunn av den betydelige innlåningen samt tiltak iverksatt av myndighetene, kan DnB NORs likviditetssituasjon ved utgangen av 2008 betegnes som god. Som følge av høyere kredittmarginer i finansmarkedene har imidlertid kostnadene knyttet til kapitalmarkedsinnlåningen økt. Gjennomsnittlig restløpetid på porteføljen av senior obligasjonsgjeld var ved årsskiftet 2,75 år, en økning fra 2,4 år ett år tidligere. DnB NOR tilstreber en god og jevn forfallsstruktur for innlån over den kommende femårsperioden. Forsikringsforpliktelser i Vital inngår ikke i tabellen nedenfor. En større andel av plasseringene i Vital består av lett omsettelige verdipapirer. Det vises til note 51 for informasjon om forsikringsrisiko. Restløpetid per 31. desember 2008 DnB NOR-konsernet Gjennomsnittlig rente Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år Uten Beløp i millioner kroner (prosent) 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år forfall 1) Totalt Gjeld til kredittinstitusjoner 4, Innskudd fra kunder 4, Verdipapirgjeld 5, Annen gjeld m.v Ansvarlig lånekapital 2) 5, Finansielle derivater brutto oppgjør (utstrømmer) *) Finansielle derivater netto oppgjør (487) Sum utbetalinger *) Finansielle derivater brutto oppgjør (innstrømmer) Restløpetid per 31. desember 2007 DnB NOR-konsernet Gjennomsnittlig rente Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år Uten Beløp i millioner kroner (prosent) 1 mnd. inntil 3 mnd. inntil 1 år inntil 5 år Over 5 år forfall 1) Totalt Gjeld til kredittinstitusjoner 4, Innskudd fra kunder 3, (963) Verdipapirgjeld 4, (387) Annen gjeld m.v Ansvarlig lånekapital 2) 5, Finansielle derivater brutto oppgjør (utstrømmer) *) Finansielle derivater netto oppgjør Sum utbetalinger *) Finansielle derivater brutto oppgjør (innstrømmer) ) Inkludert verdijusteringer for finansielle instrumenter som vurderes til virkelig verdi. 2) Forfallstrukturen for ansvarlig lånekapital er basert på endelig forfall og tar ikke hensyn til opsjoner som gir konsernet mulighet for tidligere innfrielse. 164 Årsregnskap DnB NOR-konsernet

167 Note 50 Likviditetsrisiko (forts.) Kredittrammer, lånetilsagn og remburs DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Udisponserte kreditter under 1 år Udisponserte kreditter over 1 år Note 51 Forsikringsrisiko Risiko i forsikring omfatter blant annet markedsrisiko og forsikringsrisiko. Markedsrisiko er risikoen for at finansavkastningen ikke vil være tilstrekkelig til å dekke forpliktelsene til forsikringstagerne (se beskrivelse i note 46-48), mens forsikringsrisiko i hovedsak er knyttet til usikkerhet i estimater for levealder og uførhet. Analyse av forsikringsforpliktelser, kunder bærer risikoen, og forpliktelser til forsikringstagere DnB NOR-konsernet 1) Forsikringsforpliktelser Forpliktelser til Beløp i millioner kroner kunder bærer risikoen forsikringstagere Balanse per 31. desember Innskudd Avkastning Mottatte reserver Avgitte reserver Forsikringsytelser Øvrige endringer (667) (3 922) Balanse per 31. desember Innskudd Avkastning (4 544) (34) Mottatte reserver Avgitte reserver Forsikringsytelser Øvrige endringer (124) (3 696) Balanse per 31. desember ) Gjelder utelukkende Vital. Beskrivelse av forsikringsproduktene Selskapet tilbyr tradisjonell livs - og pensjonsforsikring, fondsforsikring og skadeforsikring. I de tradisjonelle produktene benyttes en beregningsrente for å fastsette avsetninger og premier. Høyeste beregningsrente fastsettes av Kredittilsynet. Denne renten benevnes ofte som grunnlagsrenten og er for nye kontrakter 2,75 prosent. Grunnlagsrenten er kundens årlige rentegaranti. I de fleste fondsforsikringer bærer kunden den finansielle risikoen. Skadeforsikringene er produkter med ytelser relatert til forsikredes liv og helse. Dette er produkter uten overskuddsdeling med årlig reprising. Kollektive kontrakter Kollektiv ytelsespensjon er utbetalinger av pensjoner fra avtalt alder og så lenge den forsikrede lever. Det kan også avtales at pensjonen opphører ved en bestemt alder. Ytelsespensjon kan omfatte alderspensjon, uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjon. Kollektiv ytelsespensjon følger nye virksomhetsregler innført fra 1. januar 2008, som innebærer at kunden forskuddsvis betaler en årlig premie for renterisiko, forsikringsrisiko og administrasjon. Selskapet har mulighet for å endre premien årlig. Renteoverskudd ut over rentegarantien tildeles kunden i sin helhet. Ved renteresultat fra 0 prosent opp til kundens rentegaranti, kan selskapet anvende tilleggsavsetninger for å innfri rentegarantien, ellers skal selskapet dekke underskuddet. Overskudd på risikoresultatet kan enten brukes til å øke risikoutjevningsfondet eller tildeles kundene. Det kan ikke avsettes mer enn 50 prosent av et års overskudd til risikoutjevningsfondet. Underskudd etter bruk av risikoutjevningsfondet skal dekkes av selskapet. Administrasjonsresultatet tilfaller i sin helhet selskapet. Fripoliser oppstår når et medlem trer ut av en pensjonsavtale eller pensjonsavtalen opphører. Opptjente rettigheter på utmeldings- eller opphørstidspunktet videreføres i fripoliser. Fripoliser har en egen overskuddsmodell der kunden skal tildeles minimum 80 prosent av overskuddet. Overskudd til fordeling består av renteresultatet og risikoresultatet. Administrasjonsresultatet tilfaller i sin helhet selskapet. Kollektiv foreningsforsikring er pensjonsforsikring som foreninger tegner for sine medlemmer. Foreningsforsikringer kan omfatte alderspensjon, uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjon. Årsregnskap DnB NOR-konsernet 165

168 Note 51 Forsikringsrisiko (forts.) Individuelle kontrakter Individuelle rente- og pensjonsforsikringer er spareavtaler hvor selskapet skal utbetale månedlige beløp så lenge en person lever, eller til personen når en bestemt alder. Dette omfatter vanligvis alderspensjon, uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjon. Individuell kapitalforsikring er kontrakter hvor selskapet ved forsikredes død eller ved oppnådd avtalt alder skal utbetale avtalt beløp. Individuell kapitalforsikring kan også omfatte uførekapital, som er en engangsstønad ved varig uførhet. For individuelle kontrakter solgt før 1. januar 2008 gjelder gammel overskuddsdeling. Det vil si at renteresultat, risikoresultat og administrasjonsresultat inngår som resultat til fordeling mellom kunde og selskap. Kunden skal ha minimum 65 prosent av årlig overskudd. For kontrakter solgt fra og med 1.januar 2008 gjelder nye virksomhetsregler. Kontrakter der kunden bærer risiko Innskuddspensjon er kollektive pensjonsavtaler der den ansatte bærer den finansielle risikoen. Det kan dog kjøpes helt eller delvis sikring på innbetalt beløp ved nådd pensjonsalder. Individuelle fondsforsikringer er kapitalforsikringer eller renteforsikringer der kunden bærer den finansielle risikoen. Andre bransjer Gruppeliv er dødsrisikoforsikringer som arbeidsgiver eller foreninger tegner for sine arbeidstakere eller medlemmer, eventuelt også for deres ektefeller og barn. Forsikringssum utbetales ved forsikredes død. Gruppeliv kan også omfatte uførekapital, som er en engangsstønad ved varig uførhet. Personalforsikring er ettårige risikoprodukter som bedrifter knytter til sin pensjonsavtale. Det kan være bedriftsgruppeliv eller ulykkesforsikringer. Yrkesskadeforsikringen er lovpålagt for alle bedrifter. Spesifikasjon av balanseførte forpliktelser til forsikringstagere per 31. desember 2008 DnB NOR-konsernet 1) Kollektive forsikrings- Individuell ordninger - ytelsespensjon pensjonssparing Rente- og Forenings- pensjons- Kapital- Andre Totalt Totalt Beløp i millioner kroner Privat Offentlig forsikring forsikring forsikring bransjer Premiereserver Tilleggsavsetninger Premiefond/pensjonistenes overskuddsfond Erstatningsavsetning Sikkerhetsavsetning Sum forsikringsmessige avsetninger Kursreguleringsfond 2) Forpliktelser til forsikringstagere Merverdier sertifikater og obligasjoner som holdes til forfall 3) 200 (1 304) 1) Gjelder utelukkende Vital. 2) Etter regnskapsstandarden for forsikringskontrakter (IFRS 4) er kursreguleringsfondet vurdert som en forpliktelse. Forutsetningene for beregning av forsikringsforpliktelsene er beskrevet i eget avsnitt under note 1 Regnskapsprinsipper. 3) Merverdier på sertifikater og obligasjoner som holdes til forfall, inngår ikke i balanseførte verdier. Forsikringsrisiko Innen livsforsikring er de vesentligste forsikringsrisikoer knyttet til hendelsene dødsfall og uførhet. Forsikringsrisikoen i Vital er i varierende grad delt mellom kunder og selskap. For skadeforsikringsproduktene Personalforsikring og enkelte rene risikoprodukter er selskapet eksponert for forsikringsrisiko. For kollektive pensjonsavtaler og nye individuelle pensjons- og kapitalforsikringsprodukter er selskapets risiko inndekking av et eventuelt negativt risikoresultat. Selskapet godskrives derimot inntil 50 prosent dersom det blir et positivt risikoresultat gjennom avsetning til risikoutjevningsfond. For individuelle forsikringer solgt før 1. januar 2008 inngår risikoresultatet i resultat til fordeling mellom kunder og selskap, der selskapet er berettiget til inntil 35 prosent av årets overskudd. Risiko for Vital knyttet til endring i dødelighet er todelt. For dødsrisikodekninger, i hovedsak ektefelle- og barnepensjon, vil redusert dødelighet gi forbedret risikoresultat og lavere avsetningsbehov. For pensjoner under utbetaling vil redusert dødelighet gi lengre utbetalingstid og dermed høyere avsetningsbehov. Oppreserveringsbehov knyttet til forsikringsrisiko vil gjennom forsikringsvirksomhetsloven 9-11 og 9-25 kunne finansieres av overskudd på fremtidig avkastningsresultat. Det er et behov for å forsterke bokførte premiereserver innen individuell pensjon og kollektiv foreningspensjon knyttet til høyere levealder. Oppreserveringsbehovet er beregnet til om lag 2 milliarder kroner og vil bli avsatt over en oppreserveringsperiode fra 2009, jfr. forsikringsvirksomhetsloven Vital har søkt Kredittilsynet om en opptrappingsperiode over ti år. Uførerisiko er i større grad utsatt for endringer over kortere tidsperioder. Det er ikke identifisert behov for styrking av eksisterende avsetninger knyttet til uførepensjon eller andre uføreprodukter. 166 Årsregnskap DnB NOR-konsernet

169 Note 51 Forsikringsrisiko (forts.) For eksisterende kontrakter overvåkes forsikringsrisikoen kontinuerlig gjennom analyse og oppfølging av risikoresultatene innen hver bransje. Selskapet benytter også reassuranse som et instrument for å redusere forsikringsrisikoen. Selskapet har for tiden reassuranseavtaler som dekker katastrofer og store enkeltrisikoer innen kollektiv og individuell forsikring. Reassuranseavtalene innebærer at Vital står ansvarlig for risiko opp til et fastsatt nivå, og reassurandør dekker overskytende risiko opp til en øvre definert grense. For å redusere forsikringsrisikoen ved tegning gjennomføres det ved salg av individuelle risikoprodukter en helsevurdering av forsikrede. Individuell helsevurdering gjennomføres også for mindre kollektive ordninger. For salg av uførepensjoner skjer det en innplassering i risikoklasser etter konkret vurdering av risikoen for den enkelte kunde. Vital Forsikring har sin hovedvirksomhet i Norge. I dette markedet er porteføljen godt diversifisert og uten vesentlig geografisk eller bransjemessig konsentrasjon av risiko. Risikoresultatet oppstår som følge av at erfaringer knyttet til dødelighet og uførhet avviker fra det som er forutsatt i beregningsgrunnlag for premier og avsetninger. Ved overskudd på risikoresultatet kan overskuddet avsettes til risikoutjevningsfond. Risikoutjevningsfondet kan ikke overstige 150 prosent av selskapets samlede risikopremier i regnskapsåret. Ved underskudd på risikoresultatet kan risikoutjevningsfondet anvendes. Risikoutjevningsfondet gjelder ikke risikoforsikringer av høyst ett års varighet, fripoliser eller individuelle kontrakter med gammel overskuddsdeling. Risikoresultat Vital Kollektive forsikringspensjonssparing Individuell ordninger - ytelsespensjon Rente- og Forenings- pensjons- Kapital- Andre Totalt Totalt Beløp i millioner kroner Privat Offentlig forsikring forsikring forsikring bransjer Risikoresultat Risikoresultat i ) (73) 47 (36) Risikoresultat i 2007 (168) (70) 11 (60) (222) Sensitiviteter - effekt på risikoresultatet i prosent reduksjon i dødelighet (2) (1) 0 (2) 1 2 (3) (3) 10 prosent reduksjon i dødelighet (25) (10) (1) (20) 5 20 (31) (34) 5 prosent økning i uførhet (63) (7) (1) (7) (5) (16) (97) (95) 10 prosent økning i uførhet (125) (14) (1) (14) (9) (31) (195) (190) 1) Herav: Dødsrisiko Opplevelsesrisiko (294) (11) (30) (108) 0 0 (442) Uførhet (54) 422 Tabellen viser effekten på risikoresultatet for 2008 ved gitte endringer i dødelighets- eller uføreerfaringene i Det ble avsatt 4,4 milliarder kroner i 2007 knyttet til nytt beregningsgrunnlag for kollektiv pensjon som følge av endrede forutsetninger om levealder og sivilstand. Av tekniske årsaker får omleggingen full effekt i risikoresultatet først fra Det forventes dermed at opplevelsesrisiko innen kollektiv ytelsespensjon kommer i balanse. Varige endringer i beregningsforutsetningene vil medføre behov for endringer i premier og avsetninger. For kollektiv pensjonsforsikring og individuelle kontrakter solgt etter 1. januar 2008 vil økt premiereservekrav kunne finansieres av årets risikoresultat eller av årets og fremtidig avkastningsresultat, jfr. forsikringsvirksomhetslovens 9-11 og For individuelle kontrakter solgt før 1. januar 2008 kan økt premiereservekrav finansieres av resultat til fordeling eller av fremtidig resultat til fordeling gjennom forsikringsvirksomhetslovens Tabellen under viser hvilken effekt endringer i sentrale beregningsforutsetninger har på brutto premiereserve. Beregningsforutsetning Vital Effekt på brutto Beløp i millioner kroner Endring premiereserve Dødelighet -10% Uførhet +10% Årsregnskap DnB NOR-konsernet 167

170 Note 51 Forsikringsrisiko (forts.) Dødelighet og uførhet Tabellen viser netto årlig risikopremie for en forsikringssum på kroner. For ektefellepensjon er det premien for en årlig uførepensjon på kroner fra hovedforsikredes død frem til ektefelle er 77 år som er oppgitt. For uførepensjon er det premien for en årlig uførepensjon på kroner frem til 67 år som er oppgitt. Vital Menn Kvinner Beløp i kroner 30 år 45 år 60 år 30 år 45 år 60 år Individuell livsforsikring Individuell uførekapital Individuell uførepensjon Ektefellepensjon innen kollektiv pensjon Uførepensjon innen kollektiv pensjon Premier for individuell uførepensjon er basert på selskapets egne erfaringer og ble sist endret i Kollektiv ektefellepensjon følger den nye tariffen K2005 med sikkerhetsmarginer. Premier for kollektiv uførepensjon er basert på selskapets egne erfaringer og ble sist endret i Rentegaranti Tabellen viser hvordan gjennomsnittlig rentegaranti for hver bransje har utviklet seg over tid. Rentegarantien er angitt i prosent av premiereserve, premiefond og tilleggsavsetninger og er målt per 31. desember. Rentegarantien reduseres langsomt hvert år som følge av at innbetalt premie innen kollektiv pensjon garanteres til 3 prosent. Vital Prosent Kollektiv pensjon, privat sektor 3,6 3,7 3,7 3,8 Kollektiv pensjon, offentlig sektor 3,1 3,2 3,2 3,4 Individuell pensjon 3,4 3,4 3,4 3,5 Individuell kapital 3,3 3,4 3,4 3,4 Kollektiv foreningspensjon 4,1 4,1 4,1 4,1 Totalt 3,5 3,6 3,6 3,7 Beskrivelse av tilstrekkelighetstest Selskapet har i henhold til IFRS 4, vurdert om selskapets avsetninger står i forhold til forpliktelsene overfor kundene. Dersom testen viser at premiereservene er for lave til å bære de fremtidige forpliktelsene selskapet har, skal differansen regnskapsføres ved testtidspunktet. Tilstrekkelighetstesten blir gjennomført kvartalsvis og inndeles etter overskuddsmodell. Alle pristariffer som selskapet benytter, baserer seg på selskapets erfaringer innen produktsegment eller bransje. Produkter vil dermed kunne ha forskjellige grunnlagsrenter, dødelighets- og uførhetsantagelser, samt forskjellige omkostninger. Tilstrekkelighetstesten vurderer marginene i tariffene. Det langsiktige rentenivået angir selskapets margin i forhold til premiereservenes beregningsrente. Norske swap-renter er brukt som anslag på risikofri rente i testen. Sensitivitetsanalyser viser at premiereserven er tiltrekkelig til å tåle langsiktige swap-renter ned mot 3 prosent. Per 31. desember 2008 er gjennomsnittlig durasjon på forpliktelsene på om lag 16 år og gjennomsnittlig beregningsrente 3,5 prosent. Swaprenten med ti års durasjon var 4,59 prosent per 31. desember Tilstrekkelighetstesten indikerte dermed ikke noe behov for ytterligere avsetninger for forpliktelser overfor forsikringstakerne. Soliditetskapital Soliditetskapitalen består av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, sikkerhetsfond, egenkapital, ansvarlige lån, fondsobligasjoner og merverdier på verdipapirer klassifisert som anleggsmidler. Alle disse elementene, med unntak av deler av sikkerhetsfondet, og risikoutjevningsfondet kan benyttes for å oppfylle avkastningsgarantien på forsikringsmidlene. Risikoutjevningsfondet inngår i egenkapital. Vital Beløp i millioner kroner Kursreguleringsfond Tilleggsavsetninger Sikkerhetsfond Egenkapital Ansvarlige lån og fondsobligasjoner Merverdi anleggsverdipapirer 200 (1 304) Sum soliditetskapital Avkastningsgaranti på forsikringsmidlene Årsregnskap DnB NOR-konsernet

171 Note 51 Forsikringsrisiko (forts.) Kapitaldekning Kapitaldekningsreglene regulerer forholdet mellom selskapets ansvarlige kapital og investeringsrisikoen på balansens aktivaside. Livsforsikringsselskapene er underlagt krav om minstenivå for kapitaldekning på 8 prosent. Vital hadde ved utgangen av 2008 en kapitaldekning på 12,3 prosent, mot 9,7 prosent ved utgangen av Kjernekapitaldekningen utgjorde 9,8 prosent, mot 7,6 prosent året før. Risikovektet volum og ansvarlig kapital Vital 31. desember desember 2007 Beløp i millioner kroner Balanseført Vektet Balanseført Vektet Sum eiendeler Ansvarlig kapital Kjernekapital Netto tilleggskapital Finansfradrag 0 (4) Tellende ansvarlig kapital Kapitaldekningskrav Overdekning Solvensmarginkapital Solvensmarginkapitalen måles mot solvensmarginkravet, som er knyttet opp til selskapets forsikringsmessige forpliktelser. Kravet til livsforsikringsselskapenes solvensmarginkapital er regulert i forskrift om beregning av solvensmarginkrav og solvensmarginkapital, fastsatt av Finansdepartementet 19. mai Vital Beløp i millioner kroner Tellende ansvarlig kapital Tilleggsavsetninger (50 prosent) Risikoutjevningsfond (50 prosent) Sikkerhetsfond utover nedre grense (55 prosent) Solvensmarginkapital Solvensmarginkrav Årsregnskap DnB NOR-konsernet 169

172 Note 52 Godtgjørelser og lignende Styret vil legge følgende retningslinjer for kompensasjon frem for avstemning på generalforsamlingen i henhold til allmennaksjeloven 6-16a: "Styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte DnB NORs retningslinjer for fastsettelse av godtgjørelse til konsernsjef og øvrig konsernledelse skal til en hver tid understøtte gjeldende strategi og verdigrunnlag og bidra til å nå konsernets mål. Godtgjørelsen skal fremme adferd som bygger ønsket kultur i forhold til prestasjons- og resultatorientering. Styret har i forbindelse med fremsettelse av denne erklæringen ikke fattet vedtak som innebærer endringer i prinsippene for fastsettelse av godtgjørelse sammenlignet med tidligere fremsatte erklæringer. Beslutningsprosess Styret i DnB NOR ASA har opprettet et kompensasjonsutvalg som består av tre medlemmer: styrets leder, nestleder og i tillegg ett styremedlem. Kompensasjonsutvalget skal forberede saker for styret og har i hovedsak ansvar for: Årlig vurdering og forslag til total kompensasjon til konsernsjef Årlig utarbeide forslag til målkort for konsernsjef Etter forslag fra konsernsjef, beslutte kompensasjon og andre personalrelaterte forhold for konserndirektør revisjon Være rådgiver for konsernsjef vedrørende kompensasjon og andre vesentlige personalrelaterte forhold for konsernledelsen og eventuelt andre som rapporterer til konsernsjef Vurdere andre forhold som bestemt av styret og/eller kompensasjonsutvalget Andre personalpolitiske saker som kan antas å innebære stor renommérisiko, skal forelegges utvalget A. Veiledende retningslinjer for det kommende regnskapsåret Godtgjørelse til konsernsjef Den totale godtgjørelse til konsernsjefen består av grunnlønn (hovedelement), naturalytelser, variabel lønn og pensjons- og forsikringsordninger. Den totale godtgjørelsen fastsettes på bakgrunn av en helhetlig vurdering hvor hovedvekten legges på følgende forhold: finansielt resultat, kundetilfredshet, medarbeidertilfredshet og DnB NOR-konsernets omdømme. Grunnlønnen er gjenstand for årlig vurdering og fastsettes på bakgrunn av lønnsutviklingen i samfunnet generelt og finansnæringen spesielt. Variabel lønn til konsernsjefen fastsettes basert på konkret resultatmåling av definerte målområder og diskresjonær vurdering fastsatt i konsernsjefens målkort. Variabel lønn kan maksimalt utgjøre 50 prosent av fastlønn. Konsernsjef tildeles ikke resultatbaserte ytelser utover nevnte bonus. Konsernsjef kan i tillegg til variabel lønn gis naturalytelser som bilordning, aviser/tidsskrifter og telefonordninger. Tildeling av naturalytelser skal ha sammenheng med konsernsjefens funksjon i konsernet eller være i tråd med markedsmessig praksis og bør ikke være vesentlig i forhold til konsernsjefens grunnlønn. Styret vil respektere inngått avtale med konsernsjef hvoretter pensjonsalder er 60 år med en pensjon som utgjør 70 prosent av fastlønn. Dersom ansettelsesforholdet opphører før konsernsjef fyller 60 år, skal han oppebære pensjon fra fylte 60 år med avkorting med 1/14 for hvert hele år som gjenstår til han fyller 60 år. Etter avtalen skal konsernsjef gis etterlønn i to år hvis ansettelsesforholdet avsluttes før fylte 60 år. Dersom konsernsjef inngår i annet ansettelsesforhold i denne perioden skal det gjøres avkorting i etterlønn med lønn som mottas i det nye ansettelsesforholdet. Tilleggsytelser beholdes i en periode på tre måneder. Godtgjørelse til øvrige ledende ansatte Konsernsjefen fastsetter godtgjørelse til ledende ansatte i samråd med styrets leder. Der det er inngått forpliktende avtaler, vil styret overholde disse. Den totale godtgjørelse til ledende ansatte består av grunnlønn (hovedelement), naturalytelser, variabel lønn og pensjons- og forsikringsordninger. Den totale godtgjørelsen fastsettes ut fra behovet for å gi konkurransedyktige betingelser i de ulike forretningsområdene. Godtgjørelsen skal gjøre konsernet konkurransedyktig i det aktuelle arbeidsmarkedet og skal fremme konsernets lønnsomhet, herunder ønsket inntekts- og kostnadsutvikling. Den totale godtgjørelse skal ikke være egnet til å skade DnB NORs omdømme eller være markedsledende, men sikre at DnB NOR tiltrekker seg og beholder ledende ansatte med ønsket kompetanse og erfaring. Grunnlønnen er gjenstand for årlig vurdering og fastsettes på bakgrunn av lønnsutviklingen i samfunnet generelt og finansnæringen spesielt. Naturalytelser kan tilbys ledende ansatte i den grad ytelsene har en relevant sammenheng med den ansattes funksjon i konsernet eller er i tråd med markedsmessig praksis. Ytelsene bør ikke være vesentlige i forhold til den ansattes grunnlønn. Variabel lønn fastsettes basert på konkret resultatmåling av definerte målområder som den enkelte kan påvirke, og en diskresjonær vurdering fastsatt i den enkeltes målkort. Ordningen skal være resultatavhengig uten å være risikodrivende. Ordningen skal ikke være egnet til å skade DnB NORs omdømme. Det er fastsatt et øvre tak for utbetaling av variabel lønn (bonus) på inntil 50 prosent av fastlønn. Styret kan for spesielle stillinger gjøre unntak hvis det er nødvendig for å gi konkurransedyktige betingelser. Selv om lønnen i sistnevnte tilfelle skal være konkurransedyktig, skal den ikke være markedsledende. 170 Årsregnskap DnB NOR-konsernet

173 Note 52 Godtgjørelser og lignende (forts.) Pensjonsordning og eventuell avtale om etterlønn og lignende skal sees i sammenheng med øvrig godtgjørelse og skal gi konkurransedyktige betingelser. Pensjonsordning og sluttvederlag må ikke i sine ulike komponenter eller i sum være egnet til å skade DnB NORs omdømme. Som hovedregel inntrer rettigheter til pensjon ved fylte 65 år, med muligheter for tilpassinger. I henhold til konsernets ordning for alle ansatte bør rettigheter til pensjon ikke overstige 70 prosent av fastlønn. Imidlertid vil konsernet respektere tidligere inngåtte avtaler. Etterlønnsordninger skal som hovedregel ikke gis. Imidlertid vil konsernet respektere tidligere inngåtte avtaler. Dersom DnB NOR Bank ASA etter forhandlinger får tilført kjernekapital fra Statens finansfond, vil konsernet forholde seg til de fastsatte rammebetingelser for lønn til ledende ansatte. Retningslinjene gjelder generelt for inngåelse av nye avtaler, og omfatter alle ledende ansatte. Se oversikt over godtgjørelse til ledende ansatte nedenfor. B. Bindende retningslinjer for aksjer, tegningsretter, opsjoner m.v. for det kommende regnskapsåret Av den variable lønnen til konsernsjef og ledende ansatte utbetales 80 prosent i kontanter og 20 prosent tildeles som aksjer i DnB NOR ASA med en bindingstid på 2 år før aksjene kan omsettes. Retningslinjer er etablert. Ytterligere aksjer, tegningsretter, opsjoner og andre former for godtgjørelse som kun er knyttet til aksjer eller kun utviklingen av aksjekursen i selskapet eller i andre selskaper innenfor det samme konsernet, tildeles ikke til konsernsjef eller ledende ansatte. Konsernsjef og ledende ansatte gis imidlertid, på lik linje med øvrige ansatte i DnB NOR-konsernet, adgang til å delta i et aksjetegningsprogram for ansatte. C. Redegjørelse for lederlønnspolitikken i foregående regnskapsår Det er inngått avtale om avvikende pensjonsalder på 62 for en ledende ansatt som tiltrådte i Konsernsjef Rune Bjerke har gjennom året 2008 kunnet opparbeide seg en bonus på grunnlag av konsernets resultat for 2008, men har valgt å avstå fra bonusutbetalingen og nominell lønnsøkning i Gjeldende ytelsespensjonsordning for ledende ansatte med lønn over 12 G ble lukket. Forøvrig har retningslinjer fastsatt for 2008 blitt fulgt. D. Redegjørelse for virkningene for selskapet og aksjeeierne av avtaler om godtgjørelse i form av tildeling av aksjer, tegningsretter, opsjoner m.v. Av variabel lønn til konsernsjef og ledende ansatte utbetales 80 prosent i kontanter og 20 prosent tildeles som aksjer i DnB NOR ASA. Målt mot totalt antall aksjer i selskapet, er det styrets vurdering at tildelingen av aksjer til ledende ansatte ikke antas å ha noen negative konsekvenser for selskapet eller aksjonærene." Styreleders betingelser Styreleder i DnB NOR ASA fra 18. juni 2008, Anne Carine Tanum, mottok i 2008 en samlet godtgjørelse på 358 tusen kroner. I tillegg mottok styrelederen i 2008 godtgjørelse på 188 tusen kroner for styreledervervet i DnB NOR Bank ASA. Beregnet fordel av naturalytelser fra DnB NOR var 1 tusen kroner. Styreleder i DnB NOR ASA frem til 18. juni 2008, Olav Hytta, mottok i 2008 en samlet godtgjørelse på 225 tusen kroner, mot 380 tusen i I tillegg mottok styrelederen i 2008 godtgjørelse på 168 tusen kroner for styreledervervet i DnB NOR Bank ASA, mot 325 tusen i Beregnet fordel av naturalytelser fra DnB NOR var 4 tusen kroner, mot 5 tusen i Pensjonsutbetaling i 2008 var tusen kroner, mot tusen i Konsernsjefens betingelser Rune Bjerke mottok i 2008 en ordinær godtgjørelse på tusen kroner, mot tusen kroner i Styret i DnB NOR ASA fastsatte konsernsjefens bonus for 2007 til tusen kroner. Bonusen ble utbetalt i Beregnet fordel av naturalytelser var 246 tusen kroner, mot 258 tusen kroner i Kostnaden i forbindelse med konsernsjefens pensjonsordning utgjorde tusen kroner for regnskapsåret 2008, mot tusen i Kostnadene fordeles mellom DnB NOR ASA og DnB NOR Bank ASA. Årsregnskap DnB NOR-konsernet 171

174 Note 52 Godtgjørelser og lignende (forts.) Godtgjørelser og lignende i 2008 Bonus opp- Bonus opp- DnB NOR-konsernet Fast Utbetalt Utbetalt tjent i 2007, Natural- Totale tjent i 2008, Periodisert Nåverdi av årslønn honorar lønn utbetalt ytelser godtgjørelser utbetales Utlån per pensjons- pensjons- Beløp i tusen kroner ) i ) i ) i ) i ) i 2008 i ) kostnad avtale 7) Styret i DnB NOR ASA Olav Hytta (leder til ) 8) Anne Carine Tanum (leder fra ) 8) Johan Nic. Vold (nestleder til ) 8) Bjørn Sund (nestleder fra ) 8) 9) Per Hoffmann Nina Britt Husebø (til ) Jørn O. Kvilhaug Bent Pedersen 9) Tore Olaf Rimmereid (fra ) 8) Trine Sæther Romuld 9) Ingjerd Skjeldrum Siri Pettersen Strandenes 9) Sum styret Konsernledelsen Rune Bjerke, konsernsjef Tom Grøndahl, visekonsernsjef (til ) Ottar Ertzeid, konserndirektør Liv Fiksdahl, konserndirektør Anne-Brit Folkvord, konserndirektør (til ) Cathrine Klouman, konserndirektør Bjørn Erik Næss, finansdirektør (fra ) Kari Olrud Moen, konstituert konserndirektør (fra ) Tom Rathke, konserndirektør Åsmund Skår, konserndirektør Leif Teksum, konserndirektør Sum konsernledelsen Kontrollkomiteen Frode Hassel (leder) Svein Brustad Svein Norvald Eriksen Ingebjørg Harto Merete Smith (fra ) Thorstein Øverland Sum kontrollkomiteen Sum representantskapet Totalt Sum utlån til øvrige ansatte Årsregnskap DnB NOR-konsernet

175 Note 52 Godtgjørelser og lignende (forts.) Godtgjørelser og lignende i 2007 DnB NOR-konsernet Fast Periodisert Nåverdi av årslønn Utbetalt Utbetalt Utbetalt Natural- Totale Utlån per pensjons- pensjons- Beløp i tusen kroner ) honorar 2) lønn 3) bonus 4) ytelser 5) godtgjørelser ) kostnad avtale 7) Styret i DnB NOR ASA Olav Hytta (leder) 8) Johan Nic. Vold (nestleder) (fra ) 8) Per Hoffmann Nina Britt Husebø Berit Kjøll (til ) Jørn O. Kvilhaug Bent Pedersen 9) Heidi M. Petersen (til ) Trine Sæther Romuld (fra ) 9) Ingjerd Skjeldrum Siri Pettersen Strandenes (fra ) Bjørn Sund 9) Anne Carine Tanum 8) Per Terje Vold (til ) Sum styret Konsernledelsen Rune Bjerke, konsernsjef Tom Grøndahl, visekonsernsjef Bård Benum, konserndirektør (til ) Øyvind Birkeland, konserndirektør (til ) Ottar Ertzeid, konserndirektør Liv Fiksdahl, konserndirektør (fra ) Anne-Brit Folkvord, konserndirektør (fra ) Helge Forfang, konserndirektør (til ) Cathrine Klouman, konserndirektør (fra ) Evlyn Raknerud, konserndirektør (til ) Tom Rathke, konserndirektør (fra ) Åsmund Skår, konserndirektør Leif Teksum, konserndirektør Sum konsernledelsen Kontrollkomiteen Frode Hassel (leder) Helge B. Andresen (til ) Svein Brustad Svein Norvald Eriksen (fra ) Ingebjørg Harto (fra ) Kristin Normann (til ) Thorstein Øverland Sum kontrollkomiteen Sum representantskapet Totalt Sum utlån til øvrige ansatte Årsregnskap DnB NOR-konsernet 173

176 Note 52 Godtgjørelser og lignende (forts.) 1) Fast årslønn ved utgangen av året for de som var medlem av styret, konsernledelsen eller representantskapet ved utgangen av året. 2) Omfatter honorarer mottatt fra alle selskaper i DnB NOR-konsernet for arbeid i styrer og utvalg. Styrehonorar for DnB NOR ASA utgjorde tusen kroner i ) Omfatter lønnsutbetalinger for hele året, det vil si utover den perioden enkelte har vært medlem av styret, konsernledelsen eller representantskapet, og feriepenger av bonusutbetalinger. 4) Konsernsjef Rune Bjerkes bonusavtale for 2007 var maksimert til 30 prosent av fastlønn og ble utbetalt i Konserndirektør Ottar Ertzeid, leder av DnB NOR Markets, har en resultatbasert lønn bestående av en fast del og en variabel del. Størrelsen på bonusen er avhengig av oppnådd resultat i forretningsområdet og utviklingen over tid. Alle i konsernledelsen, bortsett fra Rune Bjerke og Ottar Ertzeid, fikk bonus opptjent i 2007 utbetalt i Bonusutbetaling i 2007 til konserndirektør Tom Rathke omfattet 836 tusen kroner relatert til 2006 og 781 tusen kroner relatert til ) Naturalytelser inkluderer blant annet oppgjør fra ansattefond og pensjonsutbetaling. 6) Utlån til aksjonærvalgte tillitsvalgte er gitt på ordinære kundevilkår. Utlån til ansatte i DnB NOR er gitt på funksjonærbetingelser, som er nær ordinære kundevilkår. 7) Nåverdi av pensjonsavtale er påløpt pensjonsforpliktelse eksklusive innbetalte midler på forsikrede pensjonsordninger. Forutsetninger benyttet ved aktuarmessige beregninger av periodisert pensjonskostnad og nåverdi av pensjonsavtale fremkommer av note 11 Pensjoner. 8) Er også medlem av kompensasjonsutvalget. 9) Er også medlem av revisjonsutvalget. Øvrige opplysninger om pensjonsavtaler Ottar Ertzeid, Liv Fiksdahl, Cathrine Klouman, Bjørn Erik Næss, Kari Olrud Moen, Tom Rathke og Leif Teksum har pensjonsavtaler som innebærer pensjon lik 70 prosent av fastlønn fra fylte 62 år. Rune Bjerke og Åsmund Skår har pensjonsavtaler som innebærer pensjon lik 70 prosent av fastlønn fra fylte 60 år. Tegningsrettprogram for ansatte Det var ikke etablert tegningsrettprogram i DnB NOR-konsernet ved utgangen av Godtgjørelse til valgt revisor DnB NOR ASA DnB NOR-konsernet Beløp i tusen kroner Lovpålagt revisjon 1) Andre attestasjonstjenester Skatte- og avgiftsrådgivning 2) Andre tjenester utenfor revisjon 3) Sum godtgjørelse til valgt revisor Tilleggstjenester 1. januar april ) ) Inkluderer honorar for revisjon av fond forvaltet av DnB NOR. 2) I hovedsak knyttet til skattebistand for ansatte i utlandet. 3) Andre tjenester utenfor revisjon består i hovedsak av bistand i forbindelse med kurs og kompetansetiltak, samt rådgivning knyttet til funksjonalitetskrav ved endringer av IT-systemer. 4) Revisjonsselskapet Ernst & Young AS ble valgt som ny revisor for DnB NOR ASA fra og med 2008 på generalforsamlingen den 30. april Tilleggstjenester i perioden 1. januar til 30. april 2008 gjelder tidligere revisor. 174 Årsregnskap DnB NOR-konsernet

177 Note 53 Opplysninger om nærstående parter DnB NOR-konsernets største eier er Staten ved Nærings- og handelsdepartementet som eier og kontrollerer 34 prosent av aksjene i morselskapet DnB NOR ASA. Se note 55 Største aksjeeiere. Et stort antall banktransaksjoner inngås med nærstående parter som del av de ordinære forretningstransaksjonene. Dette omfatter utlån, innskudd og valutatransaksjoner. Transaksjonene inngås til markedsmessige betingelser. Tabellen nedenfor viser transaksjoner med nærstående parter som omfatter balanser per årsslutt og relaterte kostnader og inntekter for året. Nærstående selskaper er tilknyttede selskaper samt Sparebankstiftelsen DnB NOR. Se note 31 for spesifikasjon av tilknyttede selskaper. Utlån til styremedlemmer samt deres ektefeller/ samboere og umyndige barn er gitt på ordinære kundevilkår. Utlån til konsernledelsen er, som for øvrige ansatte, gitt til funksjonærbetingelser som er nær ordinære kundevilkår. Transaksjoner med nærstående parter DnB NOR-konsernet Konsernledelse og styre Nærstående selskaper Beløp i millioner kroner Utlån per 1. januar Nye utlån/tilbakebetalinger i året 6 (8) (5) 14 Endringer i nærstående parter Utlån per 31. desember Renteinntekter Innskudd per 1. januar 1) Innskudd/uttak i året (644) Endringer i nærstående parter (5) (3) (9) - Innskudd per 31. desember Rentekostnader Garantier 1) ) DnB NOR har balanseført utlån som juridisk er overført til Eksportfinans, hvor DnB NOR har stilt garanti. Avtalen medfører at DnB NOR fortsatt har rente- og kredittrisiko knyttet til overført portefølje. Ved utgangen av 2007 og 2008 utgjorde disse porteføljene henholdsvis og millioner kroner. Motposten til utlånene er innskudd/innbetalte beløp fra Eksportfinans. DnB NOR har også stilt garanti for øvrige utlån i Eksportfinans. Det ble ikke foretatt nedskrivninger på utlån til nærstående parter i 2007 og Det vises for øvrig til note 52 for informasjon om utlån til medlemmer i konsernledelse og styre. Transaksjoner med styrets varamedlemmer er ikke inkludert i tabellen ovenfor. Generelt gjelder at lån til ansatte i DnB NOR skal løpe på etterskuddsvise, månedlige terminer med automatisk kontobelastning. Ansattes engasjementer ligger innenfor de rammene for løpetid som gjelder for vanlige kundeforhold, og det er stilt sikkerhet for slike lån i samsvar med lovkrav. Eksportfinans DnB NOR Bank ASA har en eierandel i Eksportfinans på 40 prosent. Turbulente finansmarkeder medførte store urealiserte tap i likviditetsporteføljen til Eksportfinans i første kvartal i For å sikre en tilstrekkelig kapitalbase for selskapet iverksatte styret i selskapet tre tiltak: Det ble foretatt en aksjeemisjon mot eierne på 1,2 milliarder kroner, hvor alle eiere deltok med sin forholdsmessige andel. Det ble inngått en porteføljesikringsavtale hvor eierne ble invitert til å delta. Per 30. juni 2008 hadde aksjonærer som representerte 99,5 prosent av aksjene sagt ja til å delta i avtalen, inkludert Den norske stat med en eierandel på 15 prosent. Ved utgangen av fjerde kvartal hadde DnB NOR Bank ASA en andel i avtalen tilsvarende 40,43 prosent. Gjennom avtalen sikres Eksportfinans mot ytterligere verdifall i porteføljen etter 29. februar 2008 med inntil 5 milliarder kroner. Eventuell gjenvinning av verdier sett i forhold til nominell verdi tilfaller deltagerne i porteføljesikringsavtalen som betaling for sikringen. Eksportfinans' største eierbanker, DnB NOR Bank ASA, Nordea Bank AB og Danske Bank A/S, innvilget i første kvartal en kommitert kredittlinje som ga selskapet tilgang til en likviditetsreserve på inntil 4 milliarder dollar. DnB NOR Bank ASAs andel av denne avtalen utgjør rundt 2,2 milliarder dollar. Ved utgangen av 2008 hadde Eksportfinans ikke benyttet seg av denne kreditten. Transaksjonene med Eksportfinans er inngått på ordinære markedsmessige betingelser som om de var gjennomført mellom uavhengige parter. Årsregnskap DnB NOR-konsernet 175

178 Note 53 Opplysninger om nærstående parter (forts.) Tiltakspakker Stortinget ga 24. oktober 2008 Finansdepartementet fullmakt til å sette i verk en ordning der staten og bankene bytter statskasseveksler mot obligasjoner med fortrinnsrett, OMF, for en avtalt periode. Norges Bank administrerer ordningen på oppdrag fra Finansdepartementet. I bytteordningen selger staten statskasseveksler til bankene gjennom et tidsbegrenset bytte mot obligasjoner med fortrinnsrett. Bankene står fritt til å disponere de mottatte vekslene og kan selge disse i markedet dersom dette er ønskelig. Løpetiden på vekslene vil være tre til seks måneder. Bytteavtalene har en varighet på inntil tre år og bankene forplikter seg til å kjøpe nye veksler med seks måneders løpetid ved forfall i avtaleperioden. Prisen på disse vekslene tilsvarer NIBOR pluss et påslag tilsvarende margin ved avtaleinngåelsen. Ved utløpet av avtalene er bankene forpliktet til å kjøpe OMF'ene tilbake fra staten til samme pris som de ble solgt for. Utbetalinger fra OMF'ene godskrives bankene samme dag som utbetalingene finner sted, med mindre det foreligger mislighold av bytteavtalen. DnB NOR Bank ASA har kjøpt obligasjoner fra DnB NOR Boligkreditt som er benyttet som sikkerhet for inngåtte bytteavtaler med Norges Bank. Disse obligasjonene er banken forpliktet til å kjøpe tilbake til samme pris som de blir solgt for. Banken mottar renten på OMF'ene, som om disse ikke var solgt. Regnskapsmessig behandling av salg av finansielle instrumenter hvor selger beholder vesentlige deler av risiko og avkastning knyttet til instrumentet er behandlet i IAS 39 Financial Instruments Recognition and Measurement 20. DnB NOR vurderer at kravet til overføring av risiko og avkastning av obligasjonene i henhold til denne standarden ikke er tilfredstilt, slik at obligasjonene ikke kan tas ut av DnB NOR Banks balanse. På konsolidert basis vil obligasjonene behandles som egne obligasjoner og nettes ut mot utstedte obligasjoner i DnB NOR Boligkreditt. Bytteavtalene innebærer formelt sett at banken kjøper statskasseveksler fra Norges Bank. På oppstarttidspunktet bokføres disse som investeringer i statskasseveksler. Forpliktelsen til å kjøpe obligasjonene tilbake for det samme beløpet som er mottatt i veksler, bokføres som et innlån fra Norges Bank. Ved utgangen av 2008 utgjorde innlånet 29 milliarder kroner. Banken hadde en beholdning av statskasseveksler knyttet til bytteavtalene på 12 milliarder kroner ved utgangen av året. Note 54 Resultat per aksje DnB NOR-konsernet Resultat for regnskapsåret (millioner kroner) Majoritetsandel av periodens resultat (millioner kroner) 1) Gjennomsnittlig antall aksjer (i hele 1 000) 2) Gjennomsnittlig antall aksjer, utvannet (i hele 1 000) 2) Resultat per aksje (kroner) 1) 6,91 11,08 Utvannet resultat per aksje (kroner) 1) 6,91 11,08 1) Resultat er beregnet eksklusive virksomhet som skal selges og minoritetsinteressers resultatandel. 2) Beholdning av egne aksjer er trukket ut ved beregning av antall aksjer. 176 Årsregnskap DnB NOR-konsernet

179 Note 55 Største aksjeeiere Aksjer Andel i Aksjonærstruktur i DnB NOR ASA per 31. desember 2008 i tusen prosent Staten v/nærings- og handelsdepartementet ,00 Sparebankstiftelsen DnB NOR ,39 Folketrygdfondet ,04 Capital Research/Capital International ,98 Barclays Global Investors ,92 Jupiter Asset Management ,63 DnB NOR Kapitalforvaltning ,01 People's Bank of China ,01 Putnam ,85 Orkla ASA ,70 State of New Jersey Com Pension Fund ,64 Blackrock Funds ,60 Canada Life Funds ,56 Dexia ,54 Neuberger Berman ,52 Deutche Bank AG/DWS Investments ,51 State Street Global Advisors ,49 Inv. Danske Invest ,49 Frank Mohn AS ,47 L&G Legal & General Funds ,45 Sum største aksjonærer ,81 Andre ,19 Totalt ,00 Årsregnskap DnB NOR-konsernet 177

180 Note 56 Forretninger utenfor balansen, betingede utfall og hendelser etter balansedagen Forretninger utenfor balansen DnB NOR-konsernet Beløp i millioner kroner Udisponerte ordinære rammekreditter Rembursforpliktelser Andre forpliktelser Sum forpliktelser Kontraktsgarantier Betalingsgarantier Lånegarantier 1) Garantier for skatter m.v Annet garantiansvar Sum garantiansvar 2) Inneståelseserklæringer Sum garantiansvar m.v. *) *) Herav: Kontragarantert av finansinstitusjoner Pantsatte verdipapirer er stillet som sikkerhet for: Lån 3) Annet ) DnB NOR har balanseført utlån som juridisk er overført til Eksportfinans, hvor DnB NOR har stilt garanti. Avtalen medfører at DnB NOR fortsatt har rente- og kredittrisiko knyttet til overført portefølje. Balanseført verdi per 31. desember 2008 utgjorde millioner kroner i utlån til kunder. 2) Forpliktelser i utstedte finansielle garantier vurderes til virkelig verdi og balanseføres. Se note 18 Opplysninger om virkelig verdi og note 41 Avsetninger. 3) millioner kroner av pantstillelsen per 31. desember 2008 knytter seg til låneadgang i Norges Bank. Lån i Norges Bank skal i henhold til forskrifter være fullt ut sikret ved pantsettelse av rentebærende verdipapirer og/eller av bankens innskudd i Norges Bank. DnB NOR er som medlem av Continous Linked Settlement Bank (CLS Bank), forpliktet til å bidra til å dekke eventuell underbalanse på CLS Banks felles oppgjørskonto for medlemsbankene selv om misligholdet er forårsaket av en annen medlemsbank. En slik underbalanse vil først bli søkt dekket av andre medlemsbanker basert på transaksjoner de respektive banker har hatt med den medlemsbanken som har forårsaket underbalansen i CLS Bank. Dersom det fortsatt skulle være udekket underbalanse i CLS Bank, blir denne dekket proratarisk av medlemsbankene i CLS (p.t. 71 av verdens største banker), i henhold til CLS Bank International Rules, 9 "Loss Allocations". I henhold til dette avtaleverket mellom CLS og medlemsbankene, er den proratariske betalingsforpliktelsen knyttet til slik inndekning av gjenstående underbalanse begrenset til USD 30 millioner per medlemsbank. Ved utgangen av 2008 hadde DnB NOR ikke balanseført forpliktelse i forbindelse med samarbeidet i CLS. Betingede utfall DnB NOR-konsernet vil, som en konsekvens av omfattende virksomhet i Norge og i utlandet, regelmessig være part i en rekke rettstvister. Ingen av disse rettstvistene anses å ha vesentlig betydning for vurdering av konsernets finansielle stilling. DnB NOR Bank tok i 2004 ut stevning mot Staten v/sentralskattekontoret for storbedrifter med påstand om at ligningen for 2002 skulle oppheves. Banken påstod at ligningsmyndighetene benyttet realisasjonsprinsippet uriktig for valutaswapper og renteswapper ved at det ved ligningen ikke ble gitt skattemessig fradrag for netto tap i overensstemmelse med bankens syn. Banken tapte saken i Tingretten i 2006 og i Lagmannsretten i Høyesterett avsa i januar 2009 dom i saken som innebar at banken fikk medhold i sin påstand vedrørende renteswapper, mens domsavgjørelsene i lavere rettsinstanser ble stående for valutaswapper. Avgjørelsen i Høyesterett har ikke vesentlige regnskapsmessige konsekvenser. Heidelberger Cement Pensjonskasse/Norcem AS har i januar 2009 tatt ut stevning i tidligere omtalt tvist med Vital Forsikring, med påstand om erstatning for inntil 110 millioner kroner. Det hevdes at Vital Forsikring ASA ga feilaktige råd i forbindelse med overføring av midler fra premiefondet i selskapets pensjonsordning. Kravet bestrides. Bovista ApS i København, som er et heleid datterselskap av RC Real Estate, har saksøkt Bank DnB NORD for inntil 180 millioner danske kroner i tillegg til renter med påstand om at banken urettmessig har benyttet proveny fra salg av eiendommer til nedbetaling av lån uten at dette var avklart med selskapet. Banken bestrider kravet. DnB NOR Markets Inc. i New York er saksøkt for inntil 25 millioner dollar i tillegg til renter og omkostninger i forbindelse med en emisjonsgaranti for et obligasjonslån. Selskapet bestrider kravet. Hendelser etter balansedagen Utviklingen i finansmarkedene i begynnelsen av 2009 har forsterket bildet av en sterk økonomisk nedgangskonjunktur, og de fleste økonomiske indikatorer for utviklingen fremover viser en negativ trend. Aksjemarkedet har også vært negativt frem til utgangen av februar Selv om det må påregnes at situasjonen fremover vil bli mer utfordrende for mange av DnB NORs kunder, er det ikke fremkommet ny informasjon om vesentlige forhold som var inntruffet eller forelå allerede på balansedagen 31. desember 2008 og frem til styrets endelige behandling av regnskapet 16. mars Årsregnskap DnB NOR-konsernet

181 Resultatregnskap DnB NOR ASA Beløp i millioner kroner Note Sum renteinntekter Sum rentekostnader Netto renteinntekter (277) 10 Provisjonskostnader m.v. 5 6 Andre inntekter 1) Netto andre driftsinntekter Sum inntekter (104) Lønn og andre personalkostnader 5 1 Andre kostnader Avskrivninger og nedskrivninger varige og immaterielle eiendeler Sum driftskostnader Driftsresultat før skatt (1 201) Skattekostnad 4 (736) 409 Resultat for regnskapsåret (465) Resultat per aksje (kroner) 2) (0,35) 1,99 Resultat per aksje for virksomhet klassifisert som holdt for salg (kroner) 2) 0,00 0,00 1) Utbytte/konsernbidrag. 2) DnB NOR har ikke utstedt opsjoner eller andre finansielle instrumenter som kan føre til utvanning av resultat per aksje. Balanser DnB NOR ASA Beløp i millioner kroner Note Eiendeler Fordringer på DnB NOR Bank ASA Utlån til andre konsernselskaper Eierinteresser i konsernselskaper Andre fordringer på konsernselskaper Andre eiendeler Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Gjeld til DnB NOR Bank ASA Gjeld til andre konsernselskaper Annen gjeld og avsetninger Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum gjeld og egenkapital Årsregnskap DnB NOR ASA 179

182 Endring i egenkapital DnB NOR ASA Aksje- Overkurs- Annen Sum Beløp i millioner kroner kapital fond 1) egenkapital 2) egenkapital Balanse per 31. desember Periodens overskudd Avsatt utbytte for 2007 (5 997) (5 997) Kapitalnedsettelse (14) (267) 173 (108) Balanse per 31. desember Periodens overskudd (465) (465) Balanse per 31. desember ) Overkursfondet kan benyttes til dekning av tap. 2) Opptjent egenkapital kan anvendes i samsvar med allmennaksjelovens bestemmelser. Aksjekapitalen i DnB NOR ASA utgjør kroner, fordelt på aksjer hver pålydende 10 kroner. Hver aksje gir samme stemmerett i selskapet. Styret i DnB NOR ASA innstiller på at det ikke betales utbytte for Kontantstrømoppstilling DnB NOR ASA Beløp i millioner kroner Drift Utbetaling til drift (46) (29) Betalt skatt 0 (1 043) Netto kontantstrøm fra driften (46) (1 072) Investeringsaktivitet Innbetaling ved salg av langsiktige investeringer i aksjer 0 0 Utbetaling ved kjøp av langsiktige investeringer i aksjer (265) (3 000) Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitet (265) (3 000) Egenkapitalanskaffelse Netto innbetaling av konsernbidrag Utbetaling av utbytte (5 997) (5 336) Tilbakekjøp av egne aksjer 0 (108) Netto kontantstrøm fra egenkapitalanskaffelse (2 729) Annen likviditetsanskaffelse Netto inn/utbetaling på langsiktig gjeld (217) Netto plassering i kredittinstitusjoner (1 646) 836 Netto rentebetaling på annen likviditetsanskaffelse (97) 61 Netto kontantstrøm fra annen likviditetsanskaffelse Sum kontantstrøm Årsregnskap DnB NOR ASA

183 Note 1 Overgang til IFRS og regnskapsprinsipper Overgang til IFRS DnB NOR ASA avlegger fra 1. januar 2007 regnskap i samsvar med Finansdepartementets årsregnskapsforskrift 1-5 om forenklet International Financial Reporting Standards, IFRS. Forenklet rapportering etter IFRS innebærer blant annet adgang til å inntektsføre avsatt utbytte og konsernbidrag i datterselskaper og bokføre styrets forslag til utbytte og konsernbidrag som gjeld på balansedagen. Etter fullstendig IFRS skal utbytte klassifiseres som egenkapital inntil det er besluttet på generalforsamlingen. DnB NOR ASA er morselskap i DnB NOR-konsernet, som implementerte IFRS i konsernregnskapet fra 1. januar DnB NOR-konsernets åpningsbalanse var 1. januar DnB NOR ASA utarbeidet frem til 31. desember 2006 selskapsregnskap i samsvar med norsk regnskapslovgivning, Finansdepartementets regnskapsforskrifter og god regnskapsskikk, heretter kalt NGAAP. Overgangen til IFRS medførte ikke noen regnskapsmessige effekter ut over enkelte endringer i resultatoppstillingene: Linjen "Utbytte/konsernbidrag" bortfaller og inngår på linjen "Andre inntekter". Linjene "Netto gevinster på valuta og finansielle instrumenter" og "Netto gevinster på langsiktige investeringer i verdipapirer" bortfaller og inngår på linjen "Netto gevinster på finansielle instrumenter til virkelig verdi". Regnskapsprinsipper Endringer i regnskapsprinsipper Den regnskapsmessige virkningen av endring i regnskapsprinsipper bokføres direkte mot egenkapitalen. Eierinteresser i konsernselskaper Datterselskaper defineres som selskaper hvor DnB NOR ASA har kontroll gjennom direkte eller indirekte langsiktige eierinteresser og en eierandel på mer enn 50 prosent av den stemmeberettigede aksjekapitalen eller ansvarskapitalen. DnB NOR ASAs datterselskaper er DnB NOR Bank ASA, Vital Forsikring ASA, DnB NOR Kapitalforvaltning Holding AS, DnB NOR Skadeforsikring AS og Vital Skade AS. Alle datterselskapene er 100 prosent eid. Investeringer i datterselskaper vurderes i selskapsregnskapet etter kostmetoden. Transaksjoner med konsernselskaper Transaksjoner med konsernselskaper gjøres i samsvar med vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper, slik at inntekter, kostnader, tap og gevinster blir fordelt på en mest mulig korrekt måte mellom konsernselskapene. Utbytte og konsernbidrag Utbytte og konsernbidrag fra konsernselskaper regnskapsføres i samme år som avsetning skjer i givende selskap. Mottatt konsernbidrag klassifiseres som utbytte når det er å anse som avkastning på investert kapital. Avgitt utbytte og konsernbidrag regnskapsføres som gjeld etter styrets forslag på balansedagen. Skatt Årets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntektsåret og endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel. Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige resultater som vil utlignes i fremtiden. Vurderingen baseres på balanse- og skatteposisjoner på balansedagen. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller innenfor samme tidsintervall vurderes mot hverandre. Utsatt skattefordel bokføres som eiendel i balansen når det er sannsynlig at de skattereduserende elementene vil kunne realiseres. Årsregnskap DnB NOR ASA 181

184 Note 2 Utbytte/konsernbidrag fra datterselskaper Utbytte/konsernbidrag DnB NOR ASA Beløp i millioner kroner Mottatt konsernbidrag fra: Vital Forsikring ASA 74 0 Andre konsernselskaper Mottatt utbytte fra: Vital Forsikring ASA Sum utbytte/konsernbidrag Disponeringer DnB NOR ASA Beløp i millioner kroner Utbytteforslag per aksje (kroner) 0,00 4,50 Aksjeutbytte Overføring til/fra annen egenkapital (465) (3 345) Totalt disponert (465) Note 3 Godtgjørelser og lignende DnB NOR ASA har ikke egne ansatte som ikke også er ansatt i et av datterselskapene, men kjøper tjenester fra øvrige selskaper i konsernet. Konsernsjef og konserndirektører har sitt ansettelsesforhold både i DnB NOR ASA og i et av de underliggende konsernselskapene. Personalkostnader og øvrige administrative kostnader knyttet til disse personene fordeles mellom datterselskapene og DnB NOR ASA basert på forbruk. Se note 52 for DnB NOR-konsernet, hvor godtgjørelser og lignende er spesifisert nærmere. Se også note 7 for DnB NOR ASA, som spesifiserer aksjer i DnB NOR ASA eid av medlemmer av styrende organer og ledende ansatte. Note 4 Skatt DnB NOR ASA Beløp i millioner kroner Skattegrunnlag Driftsresultat i DnB NOR ASA (1 201) Beregnet effekt av utbytte/konsernbidrag (95) (1 599) Skattefrie inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader Årets skattegrunnlag (446) Skattekostnad Betalbar skatt Utsatt skatt (125) 0 Andre estimatendringer (611) 0 Sum skattekostnad (736) Årsregnskap DnB NOR ASA

185 Note 5 Eierinteresser i konsernselskaper per 31. desember ) DnB NOR ASA Beløp i tusen Selskapets Antall Pålydende Eierandel Balanseført Verdier i norske kroner når ikke annet er angitt aksjekapital aksjer verdi i prosent verdi DnB NOR Bank , DnB NORD EUR EUR ,0 Den Norske Syndicates GBP GBP ,0 DnB NOR Asia SGD SGD ,0 DnB NOR Bogstadveien 45 A ,0 DnB NOR Boligkreditt ,0 DnB NOR Bygg ,0 DnB NOR Eiendom ,0 DnB NOR Eiendomsutvikling ,0 DnB NOR Finans ,0 DnB NOR Invest Holding ,0 DnB NOR Luxembourg EUR EUR ,0 DnB NOR Markets Inc. USD USD 1 100,0 DnB NOR Meglerservice ,0 DnB NOR Monchebank RUB RUB ,0 DnB NOR Næringsmegling ,0 DnB NOR Reinsurance ,0 Hafjell Holding ,0 Lørenfaret NE ,0 Nordlandsbanken ,0 Postbanken Eiendom ,0 Realkreditt Eiendom ,0 SalusAnsvar SEK SEK ,0 Svensk Fastighetsförmedling SEK SEK ,0 Viul Hovedgård ,0 DnB NOR Kapitalforvaltning Holding , DnB NOR Kapitalforvaltning ,0 DnB NOR Asset Management Holding (Sweden) SEK SEK ,0 DnB NOR Fondene ,0 DnB NOR Skadeforsikring , Vital Forsikring , Vital Eiendom ,0 Vital Eiendomsforvaltning ,0 Vital Pekon ,0 Vital Skade , Sum eierinteresser i konsernselskaper ) Vesentlige datter- og datterdatterselskaper i DnB NOR-konsernet. Note 6 Gjeld til kredittinstitusjoner Lån på til sammen millioner kroner er ytet av DnB NOR Bank ASA til markedsbetingelser. Årsregnskap DnB NOR ASA 183

186 Note 7 Aksjer i DnB NOR ASA eid av medlemmer av styrende organer og ledende ansatte Representantskapet i DnB NOR ASA Antall aksjer Antall aksjer Kontrollkomiteen i DnB NOR ASA Medlemmer valgt av aksjonærene Frode Hassel, leder 0 Benedicte Berg Schilbred, leder Svein Norvald Eriksen 0 Ole-Eirik Lerøy, nestleder 0 Ingebjørg Harto 0 Nils Halvard Bastiansen 0 Thorstein Øverland 0 Jan-Erik Dyvi Toril Eidesvik 0 Styret i DnB NOR ASA Anne Cathrine Frøstrup 424 Anne Carine Tanum, leder Elisabeth Grændsen 200 Bjørn Sund, nestleder Herbjørn Hansson Per Hoffmann Knut Hartvig Johannson Jørn O. Kvilhaug 563 Erik Sture Larre sr Bent Pedersen Tomas Leire Tore Olaf Rimmereid Eldbjørg Løwer 0 Trine Sæther Romuld 0 Dag J. Opedal Ingjerd Skjeldrum Gudrun B. Rollefsen 0 Siri Pettersen Strandenes 101 Merethe Smith 0 Arthur Sletteberg Ledende ansatte Birger Solberg Rune Bjerke, konsernsjef Tove Storrødvann 209 Bjørn Erik Næss, finansdirektør Gine Wang 0 Ottar Ertzeid, konserndirektør Hanne Rigmor Egenæss Wiig Liv Fiksdahl, konserndirektør 598 Cathrine Klouman, konserndirektør Medlemmer valgt av de ansatte Kari Olrud Moen, konserndirektør (konstituert) 371 Else Carlsen Jarle Mortensen, konserndirektør Bente H. Espenes 379 (konstituert fra 15. februar 2009) Yvonne Fjellvang 408 Tom Rathke, konserndirektør Svein Ove Kvalheim Åsmund Skår, konserndirektør (til 15. februar 2009) Carl A. Løvvik 95 Leif Teksum, konserndirektør Marit Pettersvold 88 Anne Liv Reistad 569 Revisjonen Eli Solhaug 293 Harald Jægtnes, konserndirektør Marianne Steinsbu Berit Ur Valgt revisor har ikke aksjer i DnB NOR ASA Oversikten viser antall aksjer eid av vedkommende person samt nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse, jfr. Lov om årsregnskap m.v Oslo, 16. mars 2009 I styret for DnB NOR ASA Anne Carine Tanum (styreleder) Bjørn Sund (nestleder) Per Hoffmann Jørn O. Kvilhaug Bent Pedersen Tore Olaf Rimmereid Trine Sæther Romuld Ingjerd Skjeldrum Siri Pettersen Strandenes Rune Bjerke (konsernsjef) 184 Årsregnskap DnB NOR ASA

187 Erklæring i henhold til verdipapirhandellovens 5-5 Vi bekrefter at konsernets og selskapets årsregnskap for 2008 etter vår beste overbevisning er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av konsernets og selskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Styrets årsberetning gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til konsernet og selskapet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet står overfor. Oslo, 16. mars 2009 I styret for DnB NOR ASA Anne Carine Tanum (styreleder) Per Hoffmann Bjørn Sund (nestleder) Jørn O. Kvilhaug Trine Sæther Romuld Ingjerd Skjeldrum Bent Pedersen Tore Olaf Rimmereid Siri Pettersen Strandenes Rune Bjerke Bjørn Erik Næss (konsernsjef) (finansdirektør) Årsregnskap DnB NOR ASA 185

188 Auditor s report 186 Auditor s report