Kommunenes klima- og energiplaner pr
|
|
- Ragnhild Helgesen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem Stasjonær energibruk og utbygging Sammenfatning Gruppering av tiltak (tallene angir antall kommuner med konkretiserte tiltak innen temaet) 1. Fortetting og kompakt tettstedsutvikling: 8 av Krav/sørge for at energieffektiv og klima-/miljøvennlige oppvarming/energiløsninger blir valgt, byggesaker og lignende: 13 av Klimavurdering i alle relevante kommunale planer: 4 4. Klimaregnskap for nye utbyggingsområder: 3 5. Fjern- / nærvarme med varmeplaner: 11 av Krav til vannbåren varme i bygg: 4 Sammenfatning og drøfting Av de 14 kommunen har 8 av dem uttrykt ønske om at nye utbygginger skal lokaliseres til allerede etablerte sentere eller kompakt tettstedsutvikling. En kan med det bedre utnytte etablert infrastruktur for bl.a. miljøvennlige energiløsninger og legge et godt grunnlag for slike fellesløsninger i fremtiden. Det er få som har pekt på hvordan en skal få til nær- og fjernvarmeanlegg spesielt ved mindre tettsteder. Her bør det være grunnlag for eventuelt sammen med energileverandører å finne frem til gode praktiske løsninger. Dette bør kunne være et samhandlingsprosjekt. I mange tilfeller vil det være et godt grunnlag å utarbeide varmeplaner. 11 av kommunene har da også uttrykt ønske om å støtte opp om eller selv ta initiativ til å få aktører til å etablere nær- og fjernvarmeanlegg samt å få flest mulig til å knytte seg til slike nett. I mindre områder spesielt har det vist seg vanskelig å få fjernvarmeaktører på banen. Det bør kunne vurderes om ikke kommunen selv kan gå inn på eiersiden om ikke annet som fødselshjelp. For øvrig nevner 1 kommune at de også ser på kjøling i sammenheng med fjernvarme. Dette bør nok i større grad få fokus i det en stor del av energiforbruket i et bygg, spesielt i næringsbygg, går med til kjøling. Vannbåren varme i bygg er et godt grunnlag for energifleksibilitet og etablering av miljø- / klimavennlige energiløsninger. 4 av kommunen utryker spesielt a t de ønsker å sette krav om dette i sammenheng med nybygg. 1
2 Med ett unntak uttrykker kommunene at de vil sette krav til eller stimulere til / informere om etablering av klima- og miljøvennlige energiløsninger og energieffektivitet. Larvik kommune har foreslått å utrede regler for byggesaksgebyrer som innebærer lavere gebyrer for klima- og energivennlige løsninger. Dette er et tiltak som bør ha interesse for alle å vurdere effekten av. En rekke tiltak er beskrevet som noe man vil stimulere til eller informere om osv. Dette kan i mange tilfeller henge sammen med at kommunene mangler gode virkemidler / myndighet. For å oppnå mer innen stasjonær energibruk kan en vurdere om det er hensiktmessig sammen å definere nærmere hva en savner / mangler for å oppnå fastsatte mål. Dette for sammen å henvende seg til sentrale myndigheter med ønske om endrede virkemidler. Den enkelte kommune Delmål Stasjonær energibruk og utbygging (oversikten over delmål kan være mangelfull for noen kommuner) Horten Hovedmål : Forbruket av elektrisk strøm og fossilt brensel fra stasjonære kilder skal i 2016 være 10% lavere enn i 2009 og i 2020 være 20% lavere enn i Delmål innen 2016 : ( alle med basis i 2009-tall) 1. Redusere bruk av fossile brensler med 30 %. ( fra 29 GWh til 20 GWh ). 2. Energieffektivisere /redusere energibruk i næringslivet med 10 % ( fra 176 til 158 GWh). 3. Energieffektivisere /redusere energibruk i husholdningene med 10% (fra 238 til 214 GWh). Tiltak innen Stasjonær energibruk og utbygging (Rød skrift indikerer at teamet også forekommer et annet sted i analysen) 1. Styrke kundegrunnlaget for eksisterende fjern- og nærvarmeanlegg ved å legge til rette for at nye bygg lokaliseres til fjernvarmeområder og kobles til fjernvarme infrastruktur. 2. Spille en offensiv rolle i samarbeide med fjernvarme-leverandører for å utrede kundegrunnlag i aktuelle nye områder. (Horten by, KJV, Kirkebakken/ Bakkenteigen, Nykirke, Langgrunn mv.) 3. Sørge for at miljøvennlige energiløsninger blir valgt for nye byggeprosjekter og nye utbyggingsområder for bolig og næring. Informere om Enovas støtte m.v. Merknad Ansvarsplassering på avd. nivå Innen
3 Holmestrand Fase ut forbruk av fyringsolje, parafin og elkjeler som hovedoppvarmingskilde innen Nye bygg skal bruke fornybar energikilde som hovedoppvarmingskilde. Etablere fjernvarmenett i byen og nærvarmeløsninger på fjellet. Redusere totalforbruket av elektrisitet med 10 % innen hver sektor innen 2020, med 2006 som basisår. Tønsberg Reduksjon av minimum 10 % av energiforbruket i kommunale bygg innen 2015, med basis 2007 pr. kvm. Ytterligere reduksjon med 5 % i kommunale bygg og anlegg innen Fornybar energi (eksklusiv el) skal utgjøre 20 % av det stasjonære energiforbruket innen 2015 og 30% innen Reduksjon energiforbruk innenfor industri, husholdninger, tjenesteytendenæring og primærnæringer med 1 til 2 % pr. år. 1. Det skal stilles krav om energifleksibilitet og klimavennlige energiløsninger i alle reguleringsplaner, i forhåndskonferansen og i alle byggesaker. 2. Initiere til energieffektivisering og overgang til fornybare energikilder i industrien og næringslivet. 3. Lokalisere nye utbygginger til allerede etablerte sentere. 4. Ta inn klimavurderinger i alle andre relevante planer. 1. Sørge for en utbygging som innebærer samling og konsentrasjon, og at eksisterende infrastruktur utnyttes. Jf. Kommuneplan Etablere bestemmelse/retningslinjer i kommuneplanen om varme fra fjernvarme- eller nærvarmeanlegg i nye byggeområder og større bygg- og anleggsprosjekter der det ligger til rette for det. 3. Etablere bestemmelse/retningslinje i reguleringsplaner /kommuneplan om krav til alternative energiløsninger i boliger mht bruk av vannbåren varme, fornybar energi, bygningsmaterialer med livssykluskostnad og bruk av LED teknologi. ansvarsplassering Ansvarsplassering økonomivurdering tidsplan, annet enn i selve tiltaket. Sandefjord Hovedmål (fra klimaplanen) Kommunen skal ved arealplanlegging og byggesaksbehandling legge vekt på at forhold vedrørende klimagassutslipp vurderes. Det skal i arealplanleggingen støttes opp under å etablere fjern- og nærvarmeanlegg basert på fornybar energi, der hvor dette er regningssvarende i et langsiktig tidsperspektiv. Mål (fra Energiplanen) Etablere fjernvarmenett i sentrumsområdet basert på fornybar energi, under forutsetning av at dette eies og driftes av privat aktør. Undersøke grunnlaget for et Konkret om fjernvarmenett og varmeforsyning i sentrumsområdet: 1. Bistå og følge opp utbygger av fjernvarme med utvikling av prosjektet, hva gjelder kommunale virkemidler. (Dvs. bistand i tomtespørsmål for varmesentral, samarbeide om rørtraséer og etablering av fjernvarmenettet, knytte til egne bygg i fjernvarmeområdet, m.v.). 2. Påvirke utbyggere for at alle nye bygg samt bygninger som rehabiliteres, innenfor aktuelt fjernvarmeområde, utstyres med et vannbårent oppvarmingssystem. 3. Biovarme har fått konsesjon for produksjon og distribusjon og kommunen vil vurdere å følge opp dette med tilknytningsplikt i henhold til plan- og bygningsloven, dersom fjernvarmeselskapet henstiller om dette. Tiltak for å nå vedtatte utslippsreduksjoner fra stasjonær energibruk refereres til Energiplanen. ansvarsplassert tidsplanlagt (ekstern 3
4 fjernkjølenett. Etablere fjernvarmenett i området Bugården/Pindsle basert på fornybar energi, under forutsetning av at dette eies og driftes av privat aktør. Etablere fremtidsrettede energiløsninger, fortrinnvis basert på lokale nærvarmenett og fornybar energi i områdene Torp, Fokserød, Kullerød, Danebo Nord Kommunen skal i reguleringsplaner og i byggesaksbehandlinger sette krav til at alle nye byggeprosjekter skal vurderes med hensyn til energiløsninger, med vekt på å imøtekomme kommunens mål om lavt energiforbruk og økt andel fornybar energi. 4. Dersom tilknytningsplikt for konsesjonsområdet vedtas, skal kommunen påse at alle nye bygg og bygg som rehabiliteres innenfor konsesjonsområdet har varmeanlegg som kan tilknyttes fjernvarmeanlegget. 5. Samarbeide med utbygger om utredning av fjernkjølenett. Konkret for fjernvarmenett Bugården / Pindsle: 1. Påvirke utbyggere for at alle nye bygg samt bygninger som rehabiliteres, innenfor aktuelt fjernvarmeområde, utstyres med et vannbårent oppvarmingssystem. 2. Samarbeide med fylkeskommunen, Skøiteklubben og andre interessenter i området om å få utarbeidet en varmeplan, slik at framtidige energiløsninger kan planlegges. 3. Ta kontakt med mulige interesserte fjernvarmeleverandører. 4. Yte prosjektbistand, knytte til egne bygg i fjernvarmeområdet, bistå i forbindelse med tomt til varmesentral, m.v. 5. Dersom et fjernvarmeselskap får konsesjon, vil kommunen vurdere å følge opp dette med tilknytningsplikt i henhold til plan- og bygningsloven, dersom fjernvarmeselskapet henstiller om dette. 6. Dersom tilknytningsplikt for konsesjonsområdet vedtas, skal kommunen påse at alle nye bygg og bygninger som rehabiliteres innenfor aktuelt konsesjonsområde har varmeanlegg som kan tilknyttes fjernvarme-anlegget. Konkret om varmeforsyning for Torp, Foksrød, Kullerød, Danebo Nord: 1. Kommunen påtar seg, evt. i samarbeid med utbyggere, å utrede hvilke energiløsninger som skal legges til grunn for de videre planer og utbygginger av disse næringsområdene. 2. Dersom alternative energiløsninger anbefales, vil Sandefjord kommune utnytte sine muligheter ihht. PBL og eventuelt som tomteeier, til å sette krav til byggenes varmesystem. ( eks. vannbåren varme) 1. Kommunen skal i reguleringsplaner og i byggesaksbehandlinger sette 4 tiltakshaver) Energiberegnet ansvarsplassert tidsplanlagt Kostnadsberegnet
5 krav til at alle nye byggeprosjekter skal vurderes med hensyn til energiløsninger, med vekt på å imøtekomme kommunens mål om lavt energiforbruk og økt andel fornybar energi. Kursing for byggesaksbehandlere i nye forskrifter og lover, samt generell opplæring om fornybare energi løsninger i bygg. Krav til tiltakshavere om at planleggingen også skal omfatte forslag til energiløsninger og tilhørende konsekvenser for reduksjon av energi og bruk av fornybar energi. Sette press på byggherrer for at alle nye bygg og bygninger skal følge opp beste løsning innenfor samfunnsøkonomiske forsvarlige rammer. Kreve energiregnskap for nye byggeprosjekter. Larvik Hovedmål 1. Ny fornybar energi 1 skal utgjøre 20 prosent av det stasjonære energiforbruket innen 2012 og 40 prosent innen Det stasjonære energiforbruket skal reduseres med 10 prosent innen 2020, med 2006 som basisår. Delmål (eksisterende bygg) Redusere forbruket av fyringsolje, parafin og elkjeler som hovedoppvarmingskilde med 10 prosent innen 2012 og 75 prosent innen 2020, med 2006 som basisår. Redusere totalforbruket av elektrisitet med 10 prosent innen 2020, med 2006 som basisår. Delmål (nye bygg) Oppvarmingsbehov og eventuelt kjølebehov skal i størst mulig grad dekkes av ny fornybar energi. 1. Initiere kurs om enøk og oppvarming som kompetanse-oppbygging for boligeiere. 2. Kunnskapsformidling om energi, enøk og klimagassutslipp i dialog med bygningseiere, på kommunens internettside, i media m.v Stimulere til alternativ energibruk gjennom prosesser etter plan- og bygningsloven (eks. forhåndskonferanser) 2. Aktiv bruk av ny planlovbestemmelse om vannbåren varme. Innskjerpe gjeldende krav i arealdelen for når det skal tilrettelegges for vannbåren varme, for eksempel for bygninger over 500 m2. Arbeide for at dette blir et regionalt prinsipp. 3. Reguleringsbestemmelser som stiller krav om utredning av energiløsninger, herunder bruk av ny fornybar energi til hovedoppvarming. 4. Aktiv oppfølging av nye krav om energieffektivisering og alternativ energiforsyning i teknisk byggeforskrift. 5. Utrede regler for byggesaksgebyr som innebærer lavere gebyrer for klima- og energivennlige løsninger. Eksisterende bygg ansvarsplassert. Økonomiberegnet. 4-årig handlingsplan Nye utbygginger ansvarsplassert. Økonomivurdert, kostnadstyper angitt. Gebyrreduksjon. 4-årig handlingsplan. 1 All fornybar energi utenom storskala vannkraft 5
6 Nye bygninger skal være energieffektive og bør fortrinnsvis ha lavenergibygg-standard. Klimagassutslippene for utbyggingsprosjekter blir synliggjort. 6. Bruk av klimagassregnskap søkes innført for nye utbyggingsområder. 7. Samhandle med fjernvarmekonsesjonær om utbredelse av fjernvarmenettet. 8. Kompetanseheving for kommunens ansatte om klima- og energispørsmål i plan- og byggesaksbehandling. 9. Delta på internasjonale arenaer med tema klimavennlig energiforsyning og transport. Svelvik Hovedmål Kommunen skal være pådriver og ha en positiv holdning til å vurdere nye lokale energikilder til bruk i næringsutvikling. Mål Fase ut forbruk av fyringsolje, parafin og elkjeler som hoved-oppvarmingskilde innen I arealplanleggingen skal energikonsekvenser være en del av planleggingskriteriene, slik at det kan legges til rette for miljøvennlig energiforsyning. Dette skal følges opp i regulerings-planer og byggesaksbehandlingen. Ved utvikling av bystruktur og lokalisering av virksomhet av en hvis størrelse (offentlig) skal hensynet til framtidig alternativ energi og vannbåren varme ivaretas. Bygning skal prosjekteres og utføres slik at en vesentlig del av varmebehovet kan dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler hos sluttbruker. Hensynet til bærekraftighet skal vektlegges ved alle utviklingsprosjekter/bygg- og anleggsprosjekter. 1. Oppfordre bedrifter til å igangsette energieffektiviserings- og omleggingsprosjekt i samarbeid med næringslivet og Enova. 2. Stille krav til vannbåren varme ved ombygging/nybygging av næringsbygg. 3. Det stilles krav om vurdering av energifleksibilitet og klimavennlige energiløsninger i alle reguleringsplaner, i forhåndskonferansen og i byggesaker. 4. Utarbeide et informasjonsskriv til alle tiltakshavere. Ansvarsplassering Tidsfrist innen planperioden ressursberegnet Sande Utvikle et mer klimavennlig lokalsamfunn med vekt på: konsentrert utbyggingsmønster og kompakt tettstedsutvikling reduserte transportbehov og mindre avhengighet av 1. Ta inn klimavurderinger i alle relevante planer. (Transportplan, kommuneplan, avfallsplan, landbruksplan, temaplaner etc.) 2. Utrede muligheter for nær- og fjernvarmeløsninger i Sande sentrum. Ansvar plassert Løpende tidsfrist 6
7 privatbil økte muligheter for miljøvennlige transport bedre muligheter for bruk av miljøvennlig energi Øke bruken/andelen av lokal fornybar energi i nye og eksisterende bygninger ved at: oppvarmingsbehov og evt. kjølebehov i nye byggeområder og i større bygg fortrinnsvis dekkes av fornybar energi alternativt ved at det legges til rette for å kunne gjøre dette i fremtiden uten større tiltak/ombygginger nye utbygginger skal fortrinnsvis lokaliseres til områder som har best forutsetninger for tilkobling til nær- /fjernvarmeløsninger. 3. Lokalisere mest mulig av ny boligbygging og ny næring innenfor gang- og sykkelavstand til sentrum og til områder som kan forsterke kollektivaksen Sande sentrum Selvik / NJB. 4. Stille krav til utbygger/tiltakshaver om utredning av energiløsninger basert på fornybar energi. Redusere forbruket av fyringsolje, parafin og elektrisitetskjeler som hovedoppvarmingskilde med 20 % innen 2012 og 65 % innen 2020, med 2006 som basisår. Redusere totalforbruket av elektrisitet med 10 % innen 2020, med 2006 som basisår. Hof 1. Fase ut forbruk av fyringsolje, parafin og elkjeler som hovedoppvarmingskilde innen miljøsertifiserte bedrifter innen Nye bygg skal oppfordres til å bruke fornybar energikilde som hovedoppvarmingskilde. 4. Utrede nærvarmenett i Hof sentrum i fbm nye byggeprosjekter. 1. Det skal oppfordres om energifleksibilitet og klimavennlige energiløsninger i alle reguleringsplaner, i forhåndskonferansen og i alle byggesaker. Gi informasjon om Passivhus. 2. Initiere til energieffektivisering og overgang til fornybare energikilder i industrien og næringslivet. 3. Lokalisere nye utbygginger til allerede etablerte sentere (sentrum, Sundbyfoss). 4. Ta inn klimavurderinger i alle andre relevante planer. Transportplan, kommuneplan, reguleringsplan, næringsplan. 5. Utarbeide varmeplaner for aktuelle områder. (Sundbyfoss og sentrum). 6. Stimulere til fortsatt og økt bruk av ved som brensel i boliger, men Ansvarsplassering. Prioritering 7
8 også se mulighet til å benytte flis som brensel i større anlegg. Re Andebu Etablere fjern-/nærvarmeanlegg basert på nye fornybare energikilder. Redusere gass-, el- og oljeforbruket i næringslivets bygg og anlegg. Fase ut parafin og fyringsolje i private bygg innen Redusere bruk av elektrisitet i private bygg. I reguleringssaker og byggesaksbehandling skal det settes krav til at energiløsninger vurderes i alle nye prosjekter. Få sentrale bygg, offentlig og private, tilknyttet eksisterende Nærvarmeanlegg for skolene i Andebu sentrum. 1. Etablere fjern-/nærvarmeanlegg basert på nye fornybare energikilder. Viser til kommunestyrevedt ak om klimafond Private interesser inviteres Tidsplan i faser Koblet til PBLprosess 1. Sette krav til at planlegging skal omfatte forslag til energiløsninger og vurdering av fornybar energi. 2. Kreve energiregnskap for nye byggeprosjekter og større ombyggingsarbeider. 3. Saksbehandlere byggesak og arealplan gis opplæring om løsninger basert på fornybar energi i bygg samt hvilke klima/energikrav som kan hjemles i PBL (plan og bygningsloven. 4. Søke Enova om tilskudd til planlegging av utvidelse av eksisterende nærvarmeanlegg. 5. Varmerør legges når det er tjenelig ved bygging av veier. 6. Lokalisere nye boligfelt nær mulige fjernvarmekilder. Ansvarsplassert Tidsplanlagt Stokke Fase ut all forbruk av fyringsolje, gass og elkjeler som hovedoppvarmingskilde innen 2015, erstatte med lokal, fornybar energi. Bedre energieffektivitet i Stokkes næringsliv. Redusere totalforbruk av energi pr. innbygger i husholdninger med 10 % innen 2015, dvs. til ca 8000kWh pr. innbygger og år. Graddagskorrigert Fase ut all forbruk av fyringsolje, parafin og elkjeler som hovedoppvarmingskilde innen ( Redusere det direkte utslippet av klimagasser fra husholdningene til nær null. Dvs. reduksjon med 1450 tonn CO2 ekvivalenter) 1. Videreføre krav om energifleksibilitet og klima-vennlige energiløsninger i alle reguleringsplaner, i utbyggingsavtaler, i forhånds-konferansen og i alle byggesaker. 2. Lokalisere nye utbygginger til allerede etablerte sentere. 3. Ta inn klimavurderinger i alle andre temaplaner. 4. Utbyggere og byggherrer skal i byggesaksbehandlingen oppfordres til å vurdere materialbruk ut frå et livsløpsperspektiv, med vekt på lave utslipp av klimagasser. 5. Utarbeide varmeplan for Borgeskogen. Ansvar, Tidsperiode Prosess i fht andre planformer 8
9 Redusere bruken av elektrisitet pr innbygger med 10% innen 2015, 20 % innen 2020 ( Dvs fase ut 800 tonn CO2 ekv. indirekte utslipp fra kjøp av elektrisitet. Alternativ betraktning; bidra til økt eksport av elektrisitet og utfasing av 4400 tonn CO2 ekv. fra kullkraft og lignende. Graddagskorrigert. Nye bygg og bygg som rehabiliteres skal fortrinnsvis benytte fornybar energikilde som hovedoppvarmingskilde. Etablere nærvarmenett i Stokke sentrum øst, på Borgeskogen og på Sundland. Nye bygg og bygg som rehabiliteres skal legge stor vekt på energieffektivitet / enøk. Nye bygg og bygg som rehabiliteres skal i størst mulig grad benytte miljøvennlige byggematerialer. Nøtterøy Eksisterende bygg Fase ut forbruk av fyringsolje, parafin og elkjeler som hovedoppvarmingskilde innen Redusere totalforbruk av elektrisitet med 10 % (graddagskorrigert) innen Nye utbyggingsplaner HOVEDMÅL Øke andelen lokal fornybar energi i nye og eksisterende bygninger. DELMÅL Oppvarmingsbehov og eventuelt kjølebehov i nye større bygg skal fortrinnsvis dekkes av fornybar energi. Det skal alternativt legges til rette for å kunne gjøre dette i fremtiden uten større ombygginger. Alle nye bygg skal være energieffektive. Nye utbygginger skal fortrinnsvis lokaliseres til etablerte sentere slik at de kan inngå i et framtidig fjernvarmenett på 1. Igangsette gründerprosjekt for levering av nærmvarme. 2. Igangsette energieffektiviserings- og omleggingsprosjekt i samarbeid med næringslivet på Nøtterøy. 3. Vurdere å etablere bestemmelse / retningslinje i kommuneplanen om varme fra fjernvarme- eller nærvarmeanlegg i nye byggeområder og større bygg- og anleggsprosjekter. 4. Vurdere å etablere bestemmelse / retningslinje i kommuneplanen om krav til alternative energiløsninger i boliger mht bruk av vannbåren varme, fornybar energi, bygningsmaterialer med lav livssykluskostnad og bruk av LED-teknologi. Ansvarsplassering Tidsfrist Samarbeidsformer Ressursvurdering 9
10 stedet. Tjøme Nye bygg og bygg som rehabiliteres skal gis mulighet for å benytte fornybar energikilde som hovedoppvarmingskilde. Nye bygg og bygg som rehabiliteres skal legge stor vekt på energi-effektivitet / enøk (lavenergi- og passivhus). Fremtidig utbygging på Tjøme skal skje på en bærekraftig og klimavennlig måte. 1. Det skal stilles krav om energifleksibilitet og tilrettelegging for Klimavennlige energiløsninger i alle reguleringsplaner, i forhåndskonferansen og i alle byggesaker. 2. Lokalisere nye utbyggingsområder til allerede etablert sentere. 3. Nye reguleringsplaner og byggeprosjekter utredes mht utslipp av klimagasser i et livssyklus-perspektiv. Ansvarsplassering plassering i PBLarbeidet økonomi Lardal Målsetting 2 og strategi Kommunen vil være en pådriver for fornybar kraft- og varmeproduksjon. Arbeide for større fleksibilitet i valg av energikilder, slik at lokalsamfunnet er best rustet mot fremtidige endringer i energitilgang/-priser. 1. Utarbeide energiutredninger ved nye utbygginger. 2. Legge til rette for små lokale anlegg eller annen alternativ energikilde enn strøm i egne og framtidige bygg. ansvarsplassering Planperioden 2015 Kostnadsvurdering 10
Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 13 08 2012
Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunens egen virksomhet Stasjonær energibruk kommunens egne bygg Sammenfatning av vedtatte klima- og energiplaner Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 12 Gruppering
DetaljerMobil energibruk kommunal transport
Handlingsprogram / tiltaksdel Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 12 Kommunens egen virksomhet Mobil energibruk kommunal transport Sammenfatning Gruppering av tiltak tallene angir antall
DetaljerKommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012
Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Private boliger, holdninger og påvirkning Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 11 08 2012 Sammenfatning Gruppering av
DetaljerKommunenes klima- og energiplaner pr
Hovedmålsettinger i Vestfoldkommunenes klima og energiplaner Sammenfattet av Jon Østgård 29 08 12 Sammenfatning av planenes hovedmålsettinger og overordnete delmålsettinger Generelt om hovedmålsettinger
DetaljerVestfoldkommunenes klima- og energiplaner. en profil
Vestfoldkommunenes klima- og energiplaner en profil Nettverksmøte om klima- og energiplanlegging 30. august 2012 Vestfold Klima- og Energiforum Jon Østgård 1 Litt historikk om klima- og energiplanlegging
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009
DetaljerHar kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter
Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Seminar Klima og energi ute og inne Sandnes, 29. Mars 2007 Innlegg ved miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Ja. Men, Først
DetaljerKommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012
Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunens egen virksomhet Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Innkjøp og miljøledelse Oppsummering Gruppering av tiltak (tallene angir antall kommuner
DetaljerEnergiforbruk i kommunal bygningsmasse i Vestfold
Vestfold Forbruk i, egne, per m 2 konsern 212 213 214 177 173 166 177 223 237 163 168 161 151 146 142 251 218 195 Samlet energiforbruk 919 928 91 3 Forbruk i, egne per, m 2 konsern 25 2 212 15 213 1 214
DetaljerKommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 01 08 2012
Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Landbruk Oppsummering Gruppering av tiltak (tallene angir antall kommuner
DetaljerEnergi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk
Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger
DetaljerVestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014
Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene
DetaljerMålkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag
Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...
DetaljerHvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum
Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan
DetaljerEnergistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål
Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan
DetaljerStasjonær energibruk i bygg
Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %
DetaljerKOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI
Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til
DetaljerBINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2
BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD
DetaljerStasjonær energibruk i bygg
Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %
Detaljer1.1 Energiutredning Kongsberg kommune
PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus
DetaljerHorten kommune. Energiforbruk per bruker i, barnehage, skole og institusjon i kommuner i Vestfold. Energiforbruk per bruker. kwh
i,, skole og institusjon i kommuner i Vestfold Vestfold kommune, førskole, skole og institusjon 212 1778 1877 181 2457 252 2358 26532 24645 22588 Totalt 3767 2924 26747 3 25 2 15 1 5 212 Horten kommune,
DetaljerEnergi og klimautredning
Energi og klimautredning Presentasjon av høringsutkast 2010 1 Forløp 20.10.09 vedtak i formannskapet om utarbeidelse av temautredning NEE utarbeidet statusrapport og presenterte for styringsgruppa og i
DetaljerSaksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD
Arkivsak: 10/2645-20 Sakstittel: K-kode: Saksbehandler: Saksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD Mira Joanna Peuru Innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens
DetaljerKlima og energiplanlegging i Sandefjord kommune
Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det
DetaljerEnergikilder og energibærere i Bergen
Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-
DetaljerProgram for Kommunal energi- og miljøplanlegging
Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien
DetaljerMarkedsmuligheter innen energieffektiv bygging
Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Møte 17.02.10 Nasjonale og regionale premisser og prosjektplaner Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra:
DetaljerNOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.
NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme
DetaljerFornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer
Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer Andreas Stokke Rådgiver Disposisjon Varmeområdet TEK 07/10 Tilknytningsplikt Visjon Fornybar varme skal være den foretrukne form
DetaljerKrødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde
Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av
DetaljerNittedal kommune
Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre
DetaljerGruppe 4 Bygg og anlegg
Gruppe 4 Bygg og anlegg Delmål Energiforbruk: Energiforbruket i eksisterende bygg og anlegg skal reduseres med 20 prosent fra 2005 til 2020, korrigert for befolkningsøkning Resultatmål Strategi Tiltak
DetaljerLokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER
Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig
DetaljerEvaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren
Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven
Detaljer2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN
1. INNLEDNING Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verden står overfor. Kommunene kan bidra betydelig både til å redusere Norges utslipp av klimagasser
DetaljerLyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
DetaljerNorges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad
Norges energidager 16-17. oktober 2008 Holmenkollen Park Hotel Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier v/ordfører Thorvald Hillestad 1 Klima og energisatsing O SLO BU SKERUD
DetaljerKommuneprogrammet og BBA-programmet
Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Kommuneprogrammet og BBA-programmet For Enova Programkoordinator Jørann Ødegård Fossekall AS Bakgrunn - kommuneprogrammet Kursserien Energifokus
DetaljerPolitisk behandling av kommunens Klima- og Energiplaner
Politisk behandling av kommunens Klima- og Energiplaner Oppsummert av Jon Østgård og Bjørn Aschjem pr 16.08.2012 Oppsummering av temaer og problemstillinger som er synlige i kommunestyrenes vedtak. NB.
DetaljerHovedpunkter nye energikrav i TEK
Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming
DetaljerLørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:
Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune
Saksframlegg Utredning av muligheten for å innføre ordning med "miljøanbud" for oppvarming av kommunale bygg som ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme Arkivsaksnr.: 08/14020 Forslag til vedtak:
DetaljerKlima- og energiplaner. Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke?
Klima- og energiplaner Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke? Hva sier loven? Plan- og bygningsloven 1-1 Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet
DetaljerEnergismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013
Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.
DetaljerDe ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland
Mange tiltak Så langt som mulig unngå at behov for energi oppstår Det behovet som gjenstår må dekkes av klimanøytrale energikilder Egenproduksjon av energi for å kompensere for bruk av materialer osv.
DetaljerRegionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar
Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar 14.01.10 Utfordringer og muligheter innen bygg og anlegg Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra: Hvor
DetaljerSak 444 Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune - Byrådsak 243 av 13.12.2007
[200702469] Sak 444 Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune - Byrådsak 243 av 13.12.2007 Sendt til byrådet. FORSLAG: Forslag fremsatt i komiteen: Bystyret
DetaljerFaktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser
1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå
DetaljerEnergi- og klimaplanlegging
Energi- og klimaplanlegging i praksis OSLO BUSKERUD Drammen AKERSHUS Kongsberg Notodden TELEMARK Skien Porsgrunn Holmestrand RE KOMMUNE VESTFOLD Sandefjord Larvik Horten Tønsberg Moss ØSTFOLD Sarpsborg
DetaljerLokal energiutredning
Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune
DetaljerGass og fjernvarme - mulighet for samhandling?
Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver
DetaljerLokal energiplanlegging eksempel Bergen
Lokal energiplanlegging eksempel Bergen Kursdagene 7. Jan. 2009 Ane Margrethe Lyng Bergen kommune Energibruk i GWh Energibruk i Bergen Energibruk etter energitype, 2006 4000,0 3545,4 3000,0 2000,0 1969,7
DetaljerTemaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017
Temaplan klima Tjenestekomiteen 18. april 2017 Tidligere plan Kommunedelplan for energi og klima. Vedtatt i kommunestyret 28. mars 2009. Status: gått ut på dato. Ny plan Kommunal planstrategi: vedtak om
DetaljerEnova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF
EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-
Detaljer2010-2015 Handlingsplan til Klima- og energiplanen Hof kommune
200-205 Handlingsplan til Klima- og energiplanen Hof kommune Forord...3 2 Bakgrunn for kommunens Handlingsplan til Klima- og Energiplan...3 2. Kommunale vedtak 3 3 Gjennomføring...3 3. Prosess4 4 Ansvarsfordeling
DetaljerLyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
DetaljerVi viser til e-poster datert henholdsvis og Spørsmålene i henvendelsene berører samme tema, og besvares derfor i samme brev.
Kjell Gurigard Thorvald Lindsv. 8 2614 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 06/2903-4 KFR 02.02.07 Krav til energiløsninger i utbyggingsavtaler Vi viser til e-poster datert henholdsvis 25.10.06 og 10.11.06.
DetaljerKva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen. Sten Otto Tjørve Farsund kommune
Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder
DetaljerEnergi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014
Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.
DetaljerUTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.
UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og
DetaljerKlimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer
Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen
DetaljerSAKSFRAMLEGG SANDEFJORD KOMMUNE. Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING:
SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING: TILTAK FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP I SANDEFJORD ::: Sett inn innstillingen
DetaljerEierseminar Grønn Varme
Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231
DetaljerHøringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.
Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav
Detaljer1. Energi, klima og framtidens byer
Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp
DetaljerInnhold 1 Forord...2 2 Nasjonale og lokale målsettinger...4 2.1 Nasjonale mål...4 2.2 Mål for Enova...4 2.3 Mål i fylkesplan for Vestfold
14.7.2009 1 1 Forord Intensjonen med energiplanen er å avklare nåværende og framtidige muligheter for energireduksjon og bruk av fornybare energikilder i kommunen. Det legges vekt på å vurdere mulighetene
DetaljerNettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)
Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for
DetaljerBiovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger
Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:
DetaljerProduksjonsprofil med ulike energibærere
Produksjonsprofil med ulike energibærere GWh 1250 1000 750 Olje El-kjel Varmep. Bio Avfall 500 250 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Det er bruken av primærressurser som teller Brensel PRF
DetaljerSaksbehandler: Kirsten Vaaje Arkiv: GBNR 10/106 Arkivsaksnr.: 08/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kirsten Vaaje Arkiv: GBNR 10/106 Arkivsaksnr.: 08/1795-1 Dato: 18.02.2008 10/106 M.FL. PROFESSOR SMITHS ALLE 56-64, GULSKOGEN SENTER, SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTNINGSPLIKTEN
DetaljerHØRINGSUTKAST PR KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA, ENERGI OG MILJØ TILTAKSDEL
ØRINGSUTKAST PR 16.5.18 KOUNEDELPLAN FOR KLIA, ENERGI OG ILJØ TILTAKSDEL 2018-2020 Datert 16.5.2018 Innhold 1. Innledning...3 2. sdel...3 Overordnet mål for Nes kommunes arbeid med klima og energi:...3
DetaljerLokal energiutredning for Songdalen kommune
Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.
DetaljerHandlingsplan. Klima- og energiplan Nøtterøy kommune
Handlingsplan Klima- og energiplan Nøtterøy kommune 2009-2012 Plan- og utviklingsseksjonen Vedtatt av Nøtterøy kommunestyre, K-sak 014/09 den 11.03.2009 Side 1 av 7 sider HANDLINGSPLAN 2009 2012 TIL KLIMA-
DetaljerOm ny kommuneplan for Bergen, arealbruk og bestemmelser/retningslinjer for å nå klimamål. Eva Britt Isager
Om ny kommuneplan for Bergen, arealbruk og bestemmelser/retningslinjer for å nå klimamål Eva Britt Isager KLIMASJEF Kommuneplanens samfunnsdel Vår strategi og våre virkemidler Grønt næringsliv Transport
DetaljerMålsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?
Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus
DetaljerKLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE
KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE KLIMABUDSJETT - TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Allerede i Fellesnemda 2016 ble det vedtatt at vi skal ha klimabudsjett Virkning fom. 2018 (første år for Trøndelag
DetaljerKlima - og energiplan for Andebu kommune Mål og Tiltak
Klima - og energiplan for Andebu kommune 2012-2016 23.11.2011 Mål og Tiltak 1. Forord ved ordføreren Andebu kommune er beriket med en fantastisk natur og er for mange kjent som en trygg kommune med sitt
DetaljerEnovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011
Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten
DetaljerVirkemidler for energieffektivisering
Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen
DetaljerPlantema 6: Energibruk og klimaendringer
Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.
DetaljerOljefyring i Vestfold. Foranalyse av oljefyringsomfanget i Vestfolds kommuner
Oljefyring i Vestfold Foranalyse av oljefyringsomfanget i Vestfolds kommuner Bakgrunn Klimaforliket på Stortinget (juni 2012) varsler utfasing av oljefyring i alle offentlige bygg innen 2018 og et forbud
DetaljerRammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter
Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan
DetaljerKommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober
Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Enovas kommunesatsing 2009 Støtteprogrammet Kommunal energi- og klimaplanlegging Tiltakspakke bygg - ekstraordinært program for
DetaljerHvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?
Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner
DetaljerKlima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring
Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal
DetaljerFjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad
Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk
DetaljerKonkurranseflaten mellom individuelle og kollektive varmeløsninger i ny TEK. Anders Ettestøl 12. Okt Fjernvarmedagene 2016
Konkurranseflaten mellom individuelle og kollektive varmeløsninger i ny TEK Anders Ettestøl 12. Okt. 2016 Fjernvarmedagene 2016 Endring i TEK TEK 10 FØR NYTTÅR (> 500 m2) Krav til minst 60 % fornybar varmeleveranse
DetaljerA2 Miljøbyen Granås, Trondheim
A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk
DetaljerKommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012
Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Avfall Oppsummering Gruppering av tiltak ( tallene angir antall kommuner
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. UTFASING AV OLJEKJELER I KOMMUNALE BYGG Arkivsaksnr.: 07/38360
Saksframlegg UTFASING AV OLJEKJELER I KOMMUNALE BYGG Arkivsaksnr.: 07/38360 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar saken til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 07/38360 1 Saksutredning: Bakgrunn
DetaljerREGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag
REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes
DetaljerAvfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet?
Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet? Cato Kjølstad Hafslund Varme AS Avfallskonferansen Ålesund 4-6. juli 2013 s.1 DISPOSISJON: 1 minutt om Hafslund Trenger vi fjernvarme Hvorfor
DetaljerDato: 16. februar Høring - Energi- og klimaplan /2020, Askøy kommune
Dato: 16. februar 2011 Byrådssak 1071/11 Byrådet Høring - Energi- og klimaplan 2011-2014/2020, Askøy kommune MAWA SARK-03-201100219-33 Hva saken gjelder: Bergen kommune har i brev datert 22.desember 2010
DetaljerFornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme
Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem
DetaljerEnergi og bygg Asker kommune. Lisbeth Stokke Fjeldly Miljøleder
Energi og bygg Asker kommune Lisbeth Stokke Fjeldly Miljøleder Kommuneplan Asker Grønne Asker Arealfordeling: Totalt Marka m.m. Landbruk, friomr. Byggesone Ferskvann 100 km2 33 km2 35 km2 27 km2 5 km2
DetaljerSaksframlegg. Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915
Saksframlegg Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar vedlagte Handlingsprogram for Framtidens byer 2008-2014.
DetaljerFREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET
FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk
DetaljerEnergigjerrige bygninger - fjernvarmens død?
Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død? Seniorrådgiver Tore Wigenstad Enova Fjernvarmedagene 2012 26.10.12 Enova støtter utbredelsen av Lavenergi og Passivhus (= energigjerrige bygninger) Enova støtter
DetaljerVirkemiddel for utsleppsreduksjoner i plan- og bygningslova
Virkemiddel for utsleppsreduksjoner i plan- og bygningslova Eli Heiberg, Høgskulen i Sogn og Fjordane Samling om plan- og bygningslova og naturmangfaldlova Rica Sunnfjord Hotell, Førde14.-16. november
DetaljerLyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
Detaljer