1. Energi, klima og framtidens byer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Energi, klima og framtidens byer"

Transkript

1 Kommuneplankomiteen sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp og bedre miljø. Energi forsvinner ikke, men omdannes ved bruk til nye former. Elektrisitet kan benyttes til mange formål, lys, varme og mekanisk arbeid. Når en energiform har liten anvendelighet sier vi at den har lav kvalitet. Elektrisitet er den energibæreren som har høyest kvalitet fordi den kan anvendes til så mye. Ulike energibrukere setter ulike krav til energikvalitet. Lys ogdrift av mange maskiner krever elektrisitet. Oppvarming kan vi få til ved å benytte energiformer med lavere kvalitet, f.eks: Solvarme ved arkitektur, bygningsteknikk, solceller Overskuddsvarme fra kontormaskiner, belysning og lignende Vannbåren varme er fleksibel i forhold til energibruk, biobrensel, varmepumper o.a. Transportsektoren benytter for det meste fossil energi i form av bensin og diesel. Forbrenning av fossilt drivstoff er årsak til ca 2/3 av klimautslippene i vår region. Økt bruk av kollektiv transport, overgang til mer energieffektive kjøretøyer og økt bruk av fornybare energiformer vil være helt nødvendig for å gjøre transportsektoren mer klimavennlig. Byer er nå hjem for halvparten av verdens befolkning. Byene er allerede de desidert største forbrukerne av energi og står for 80% av alle utslipp av drivhusgasser i verden. I Norge bor opp mot 80 % av befolkningen i byer og tettsteder. Byer som klarer å redusere sine utslipp og legge til rette for byutvikling med lavt og miljøvennlig energiforbruk vil gjøre en stor forskjell, dessuten er miljøvennlige byer gode byer. Kommuneplan og Miljøplan for Sandnes Kommuneplanen og Miljøplanen beskriver mål og strategier bl.a. for: Barn, unge og eldre Fysisk aktivitet Naturressurser og biologisk mangfold Miljøkvalitet i jord, vann og luft Opplevelse og rekreasjon Sandnes bystyre vedtok som en del av Miljøplan for Sandnes en egen energi og klimastrategi for kommunen. Der fremgår det at kommunen skal ta i bruk tilgjengelige styringsverktøy for å stimulere til energieffektivisering, energiomlegging og redusert klimautslipp. Energi- og klimastrategien følger som vedlegg. Følgende 2 resultatmål er fastsatt for strategien: 1. Resultatmål utslipp CO2: Utslippene fra Sandnes skal i løpet av perioden ikke overskride utslippsmengdene i %. Nasjonal overoppfyllelse med 10% vil skje ved tiltak i u-land (Jf. St.meld. 34 ( )). Tiltak i evt. samarbeidsby som Sandnes måtte ha i et u-land (Madagaskar) kan evt. regnes inn for Sandnes. 2. Resultatmål energibruk: Sandnes kommune skal redusere bruken av ikke fornybare energikilder, og ta i bruk fornybare energikilder i samsvar med nasjonale målsettinger. (Jf. Bl.a. St.meld. 34 ( )). 1

2 Framtidens byer Framtidens byer byer med lavest mulig klimautslipp og godt bymiljø er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene for å ta klimautfordringene på alvor. Det er inngått intensjonsavtaler mellom staten og byene, og byene har vedtatt egne handlingsprogrammer for videre oppfølging. Arbeidet er rettet inn mot fire hovedområder: 1. Areal og transport 2. Stasjonær energi i bygg 3. Forbruksmønster og avfall 4. Klimatilpassing Godt bymiljø er en del av målsettingen for Framtidens byer. De gode framtidsrettede energiog klimavennlige løsningene skal også føre til høy livskvalitet i nærmiljøene. Kommuneplan for Sandnes og Miljøplan for Sandnes har bl.a. følgende målsettinger: Sandnes vil være et bærekraftig samfunn Sandnes vil være et samfunn med gode og likeverdige livsvilkår for alle Målsettingene for Sandnes sin deltakelse i Framtidens byer er: 20% reduksjon av klimautslipp innen 2020 (referanseår 1991) I arbeidet med utvikling Sandnes øst skal mål, strategier og tiltak for gode og likeverdige livsvilkår, og tilsvarende for god og bærekraftig miljøforvaltning, leggs til grunn. Areal og transport Masterplan Sandnes øst skal gi retningslinjer for hvordan utbyggingen skal gjennomføres, bl.a. når det gjelder avbalanseringen mellom boligbygging, næring, jordbruk og friluftsliv. Store deler av utbyggingsområdene ligger i betydelig avstand fra eksisterende byområder. Utvikling av disse områdene på en fremtids- rettet og miljømessig god måte vil være særlig utfordrende i forhold til transportløsninger, men blant annet også for å finne gode løsninger for stasjonær energibruk i utbyggingsområdene. Utbygging og tilrettelegging for kollektivtransport og annen miljøvennlig persontransport som sykling og gange, vil være hovedelementer i dette arbeidet. Bilbaserte handelskonsepter må unngås og kommunen må iverksette restriksjoner for å stimulere til mer miljøvennlig transport. For å oppnå gode resultater på dette området er et godt regionalt samarbeid nødvendig. 2

3 Omfattende og god tilrettelegging for kollektivtransport, sykkel og gange har stor betydning som helsefremmende arbeid. Barn og unges muligheter til å ferdes til fots eller på sykkel i sitt nærmiljø til venner og til skole fremmer fysisk aktivitet og aktiv livsstil. Gode muligheter for voksne til å sykle, gå eller benytte kollektivtransport til arbeid, fritidsaktiviteter, butikk og lignende fremmer fysisk aktivitet og er godt for miljøet ved at bruken av privatbil blir mindre (mindre utslipp, mindre støy, færre ulykker). Energi i bygg Energi- og klimastrategien i Miljøplanen omfatter egne resultatmål, strategier og tiltak for utslipp av CO2 og for energibruk. Det er det beskrevet delmål og tiltak for følgende områder: Kommunens egen bygningsmasse Nye bygg og utbyggingsområder Klimautslipp fra kommunens virksomhet Utbyggere, næringslivet og innbyggere Arealplanlegging, transport og byutvikling Ny plan- og bygningslov gir kommunene nye muligheter til å stille krav til energi- og klimavennlige løsninger for bygg og utbyggingsområder. Dette gjelder bl.a. krav om vannbåren varme, rekkefølgekrav som forutsetter at energiforsyningen skal være løst før utbygging kan skje o.a. Disse bestemmelsene vil være av særlig betydning i arbeidet med planlegging/utbygging av Sandnes øst der det vil være avgjørende å få etablert de langsiktige løsningene allerede når utbyggingen startes opp. Bygg med svært lavt energibehov til oppvarming og bruk av tekniske løsninger som er fleksible i forhold til ulike energiformer er de viktigste virkemidlene. Kommunen bør stille krav til passivhus, vannbåren varme og fornybar energi for alle nye bygg i Sandnes øst. Dette vil være nødvendig for at Sandnes skal kunne nå målsettingene i Miljøplanen og etter forpliktelsene knyttet til Framtidens byer. Forbruk og avfall I vår region har det gjennom lang tid vært et godt samarbeid for god avfallsbehandling. Kommunene på Nord-Jæren er blant landets fremste når det gjelder gjenbruksprosent og miljøvennlig behandling av restavfall. Moderne systemer for sortering og oppbevaring av avfall er tatt i bruk og bygges stadig ut. Det ligger godt til rette for at Sandnes sammen 3

4 med andre kommuner i regionen fortsatt kan være blant de fremste på dette området. Det vil være viktig å legge til rette ordninger som stimulerer brukerne, beboerne, næringslivet og offentlige institusjoner til redusert forbruk og høy grad av materialgjenvinning. Kommunen skal arbeide for at flest mulig kommunale og private virksomheter kan bli miljøsertifisert. Miljøsertifisering er et positivt virkemiddel som fremmer miljøvennlig forbruksmønster på flere måter. Først og fremst gjennom miljøvennlig innkjøpspolitikk, men også gjennom bevisst energibruk, lavt vannforbruk og lite avløp, og gjennom miljøbevisst transport. Klimatilpasninger I vår del av landet antas klimaendringer å føre til bl.a. følgende; Høyere vannstand (0,75 1 m i løpet av dette hundreåret) Mildere vintrer med mer nedbør Høyere temperatur og lengre tørkeperioder i sommerhalvåret Mer ekstremvær i form av sterk vind og høy nedbørsintensitet Kommunen må kartlegge hva dette kan få av betydning for helse, sikkerhet, næringsvirksomhet, først og fremst landbruk, og natur. På grunnlag av kartleggingen må det utarbeides førevarstrategier som må legges til grunn for planlegging og utbygging av Sandnes øst. Ekstremvær kan medføre økt risiko for flom i vassdrag, først og fremst Ims-Lutsivassdraget, med fare for skade på infrastruktur, bygninger, landbruk og natur. Videre kan avløpsanlegg bli overbelastet med flom i tettbygde områder. I planleggingen av nye utbyggingsområder vil det være viktig å benytte naturens egne mekanismer for flomdemping ved bl.a. å ta vare på eksisternde myrer og våtmarksområder. Områdene omkring Grunningen og våtmarksområdene omkring Svilandselva er eksempler på naturlige flomsikringsanlegg. Kapittelet om kommunal infrastruktur har mer omtale av alternative metoder for god ocvervannshåndtering. Klimaendringene vil få store konsekvenser for helse. Selv noen få grader høyere gjennomsnittstemperatur vil kunne føre til flere syke og døde. Særlig eldre vil få helseproblemer som følge av hetebølger. Boliger arbeidsplasser og institusjoner må kunne tåle flere og lengre varmeperioder uten at dette skal få helsekonsekvenser for beboerne eller brukerne. Sandnes kommune vedtok våren 2009 Handlingsplan for Framtidens byer. Mål, strategier og tiltak for energi og klima som formuleres i Masterplan for Sandnes øst skal være i samsvar med tilsvarende mål, strategier og tiltak i Handlingsplan for Framtidens byer. 4

5 Energi og klima situasjonsbeskrivelse Figuren illustrerer fordelingen av stasjonær energibruk i Sandnes i perioden 1994 til 2004 og tilsvarende forventet energibruk i perioden fra 2004 til Tallene er hentet fra Lyse sin energiutredning for Energiforbruk i Sandnes kommune Energiforbruk i GWh Andre forbrukere Annen industri Offentlig og privat tjenesteyting Private husholdninger Kraftkrevende industri elektrisitet olje/parafin gass biobrensel annet elektrisitet olje/parafin gass biobrensel annet elektrisitet olje/parafin gass biobrensel annet I Sandnes fordeler klimautslippene seg på følgende måte: %-vis CO2 utslipp Utslipp i tonn Areal og transport 65% tonn Stasjonær 25% tonn energibruk Forbruk og avfall 10% tonn Totalt 100 % tonn Utslipp av CO2, må, reduksjonsbehov i Sandnes pr. innbygger: Utslipp 1991: 4,5 tonn CO2-ekvivalenter Utslipp 2007: 3,5 tonn CO2-ekvivalenter Mål 2030 (Framtidens byer): 1,7 tonn CO2-ekvivalenter Behov for reduksjon ift. 2007: 1,8 tonn CO2-ekvivalenter 5

6 Nedenstående figurer illustrerer hvordan nedbørmengdene har økt i Norge i perioden fra 1900 til 2007: Figuren er utarbeidet av Bjerknessenteret. Framtidens byer Miljøverndepartementet inviterte våren 2008 de 13 største kommunene i Norge til samarbeid om Framtidens byer Byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Klimatrusselen er vår tids største utfordring. En stor del av klimagassutslippene skapes i Utfordringene vi står overfor tilsier at arbeidet organiseres i følgende innsatsområder: 1. Arealbruk og transport 2. Stasjonær energibruk i bygg 3. Forbruksmønster og avfall 4. Tilpasning til klimaendringer Den største utfordringen er utslipp fra veitransporten som stadig øker og er den klart største utslippskilden i flere av byområdene. Mål og retningslinjer for planleggingen av Sandnes øst Formuleringene nedenfor er basert på gjeldende energi- og klimastrategi for Sandnes og Handlingsplan for Framtidens byer. 1. Hovedmål energi: Sandnes kommune skal redusere bruken av ikke fornybare energikilder, og ta i bruk fornybare energikilder i samsvar med nasjonale målsettinger. (Jf. Bl.a. St.meld. 34 ( )). Innen 2020 skal 2. Hovedmål klima: Utslippene fra Sandnes skal i løpet av perioden ikke overskride utslippsmengdene i %. (Innen 2020 skal utslippene reduseres med 20% ift 1990). Nasjonal overoppfyllelse med 10% vil skje ved tiltak i u-land (Jf. St.meld. 34 ( )). Tiltak i evt. samarbeidsby som Sandnes måtte ha i et u-land (Madagaskar) kan evt. Regnes inn for Sandnes. Innen 2020 skal utslippene av klimagasser fra Sandnes reduseres med 20% i forhold til

7 Delmål 1 : Areal og transport Sandnes øst skal være en bydel som preges helse, miljø og trivsel. Bydelen skal utvikles slik at fysisk aktivitet og aktiv livsstil fremmes for alle. Sandnes øst skal være en bydel som kjennetegnes av miljøvennlig transport, dvs. høy grad av kollektivtransport, sykkel og gange. Se kap. om transport. Sandnes øst skal defineres som en grønne bydeler/boområder, som skal være fyrtårn for bærekraftig byutvikling og benyttes som referanseprosjekter for andre bydeler/utbyggingsområder. Retningslinjer for videre planlegging 1. Sandnes vil utnytte lokale topografiske og klimatiske forhold ved planlegging av byggeområdene i Sandnes øst for å redusere energibehovet i boliger og bygg for næring, offentlige tjenester, kultur, fritid og idrett. 2. Sandnes vil planlegge boligområder, næringsområder og bygg/anlegg for offentlige tjenester, kultur, fritid og idrett slik at innbyrdes transportbehov og transportbehovet til andre deler av Sandnes eller regionen blir minst mulig. Kollektivtransport, sykling og gange skal ha prioritet. Delmål 2 : Bygg Sandnes vil at alle bygg i Sandnes øst skal være passivbygg og kunne benytte fornybare energikilder. Retningslinjer for videre planlegging 1. Sandnes vil legge til rette for etablering av fjernvarmeanlegg basert på fornybare/klimanøytrale energikilder i Sandnes øst. 2. Sandnes vil etablere effektive styringssystemer som inneholder et energioppfyllingssystem i alle offentlige bygg i Sandnes øst. Systemene skal kunne samkjøres mellom byggene. Delmål 3 : Forbruk og avfall Sandnes vil at Sandnes øst skal være en bydel med lavt forbruk, lite avfall, og høy grad av gjenbruk.. Retningslinjer for videre planlegging 1. Sandnes vil arbeide for etablering av bærekraftige ordninger for innsamling og behandling av plastavfall og næringsavfall i Sandnes øst. 2. Sandnes vil at alle nye bygg for offentlige tjenester og næringsvirksomhet i Sandnes øst skal miljøsertfiseres. 3. Sandnes vil legge til rette for høy miljøbevissthet i boområdene i Sandnes øst gjennom samarbeid med velforeninger og interesseorganisasjoner, som for eksempel Grønn hverdag, og gjennom oppmuntring til deltakelse i kampanjer, som for eksempel Klimaklubben. 7

8 Delmål 4 : Klimatilpasninger Sandnes vil at klimaendringer skal medføre minst mulig skade på helse og miljø i Sandnes øst. Retningslinjer for klimatilpasninger 1. Sandnes vil til en hver tid planlegge og tilrettelegge Sandnes øst basert på mest mulig oppdatert kunnskap om klimendringer og konsekvenser av disse. Temperatur i forhold til innemiljø og helse. Nedbør i forhold til avrenning og risiko for flom, skred o.l. Ekstremvær i forhold til samfunnssikkerhet. 2. Institusjoner for eldre skal ha inneklima som hindrer helseskade som følge av klimaendringer, bl.a. hetebølger. 8

25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008 FRAMTIDENS BYER - INTENSJONSAVTALE OG OPPFØLGING I SANDNES

25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008 FRAMTIDENS BYER - INTENSJONSAVTALE OG OPPFØLGING I SANDNES SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200801102 : E: K20 : H.I.Sømme Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen Formannskapet Bystyret 25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

ALTERNATIV LOKALISERING TIL VATNELI

ALTERNATIV LOKALISERING TIL VATNELI Sandnes kommune Revisjon av kommuneplanen for perioden 2011-2025 ALTERNATIV LOKALISERING TIL VATNELI Oppfølgingspunkt fra Masterplanen Mari Bråtveit og Siri Jacobsen 03.01.2011 1 Innhold Innhold... 2 BAKGRUNN...

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

MASTERPLAN FOR SANDNES ØST

MASTERPLAN FOR SANDNES ØST Kommuneplankomiteen 17.01.11 sak 2/11 vedlegg 8 MASTERPLAN FOR SANDNES ØST Langsiktig utviklingsprogram for nye byområder og kriterier for videre planlegging Vedtatt av Sandnes bystyre den 27.04.2010 Sak

Detaljer

Utfordringene i Bergen

Utfordringene i Bergen og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Energi og klimautredning

Energi og klimautredning Energi og klimautredning Presentasjon av høringsutkast 2010 1 Forløp 20.10.09 vedtak i formannskapet om utarbeidelse av temautredning NEE utarbeidet statusrapport og presenterte for styringsgruppa og i

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KORTVERSJON

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KORTVERSJON GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KORTVERSJON Grønn strategi for Bergen Grønn strategi Klima- og energihandlingsplan for Bergen bygger på Bergen 2030 Kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

MASTERPLAN FOR SANDNES ØST

MASTERPLAN FOR SANDNES ØST MASTERPLAN FOR SANDNES ØST Langsiktig utviklingsprogram for nye byområder og kriterier for videre planlegging Vedtatt av Sandnes bystyre den 27.04.2010 Sak 44/10 Forord Under utarbeidelsen av gjeldende

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 2 ºC EUs og Norges mål krever > 50-85 % reduksjon

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Utarbeidelse av klimaplaner i Salten - kommunene Beiarn, Fauske, Gildeskål, Meløy, Saltdal og Sørfold.

Utarbeidelse av klimaplaner i Salten - kommunene Beiarn, Fauske, Gildeskål, Meløy, Saltdal og Sørfold. Beiarn Kommune Fauske Kommune Gildeskål Kommune Meløy Kommune Saltdal Kommune Sørfold Kommune Utarbeidelse av klimaplaner i Salten - kommunene Beiarn, Fauske, Gildeskål, Meløy, Saltdal og Sørfold På veiende

Detaljer

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Klimafestivalen, Møterom Melhus, Statens Hus, Trondheim Torsdag 20.08.2015 Christine Bjåen Sørensen Agenda 1. Innledning 2. Gjennomgang

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Areal, klima og energi

Areal, klima og energi Areal, klima og energi Hovedmål for regionen Befolkningen i Lindesnesregionen skal trives, både i dag og i fremtiden. 19.11.2008 Lindesnesregionen - Areal, klima og energi 2 Areal Særpreg Skjærgård Lakse-vassdrag

Detaljer

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016 Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring POLITISK PLATTFORM Bergen skal være Norges GRØNNESTE BY Mer bærekraftige og energieffektive

Detaljer

Lokal energiplanlegging eksempel Bergen

Lokal energiplanlegging eksempel Bergen Lokal energiplanlegging eksempel Bergen Kursdagene 7. Jan. 2009 Ane Margrethe Lyng Bergen kommune Energibruk i GWh Energibruk i Bergen Energibruk etter energitype, 2006 4000,0 3545,4 3000,0 2000,0 1969,7

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Miljøplan for Nedre Eiker 2013 2024

Miljøplan for Nedre Eiker 2013 2024 Nedre Eiker kommune - trygghet og samhold Miljøplan for Nedre Eiker 2013 2024 Foto: Tor Kjell Knudsen Innhold Innhold...2 1 Innledning...3 1.1 Bakgrunn...3 1.2 Hensikt...3 2 Kommunens virkemidler...3 3

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen 29.08.2011 16/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen 29.08.2011 16/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200807065 : E: 140 : Hans Ivar Sømme Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen 29.08.2011 16/11 Bystyret 06.09.2011 MILJØPLAN

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må Fra: Postmottak Sendt: 11. september 2015 08:33 Til: VFK-FADM-FIRMAPOST Kopi: Postmottak BYR - Byrådsavdelingene; Silja Bjerke Vestre; Kristin Antonsen Brenna; Arild Pettersen;

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

med overføringsverdi til andre?

med overføringsverdi til andre? Framtidens byer og byomforming med overføringsverdi til andre? Nettverkssamling for regional planlegging og utvikling Sandnes 06.05.09 Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging Seksjon

Detaljer

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Planlegging flytter grenser Bærekraftig by- og regionplanlegging FRAMTIDENS BYER GODE OG KLIMAVENNLIGE Framtidens byer er over halvveis

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Energi- og klimaplaner i Østfold. En gjennomgang av Østfold Fylkeskommune og kommunenes energi- og klimaplaner

Energi- og klimaplaner i Østfold. En gjennomgang av Østfold Fylkeskommune og kommunenes energi- og klimaplaner Energi- og klimaplaner i Østfold En gjennomgang av Østfold Fylkeskommune og kommunenes energi- og klimaplaner Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Veileder om energi- og klimaplanlegging Planperiode

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs organisasjon Ca 600

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Seminar Klima og energi ute og inne Sandnes, 29. Mars 2007 Innlegg ved miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Ja. Men, Først

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen BYGG FOR FRAMTIDA Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012 (Foredragsholder, tittel, sted, tid) Seniorrådgiver Solveig Aaen 1 Miljøhandlingsplanen er: den tredje i

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SANDEFJORD KOMMUNE. Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING:

SAKSFRAMLEGG SANDEFJORD KOMMUNE. Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING: SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING: TILTAK FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP I SANDEFJORD ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Hvor tett vil vi bo? www.civitas.no

Hvor tett vil vi bo? www.civitas.no Compact City og Bærekraft: Hvor tett vil vi bo? Eivind Selvig, Civitas Jeg kan ikke svare på hvor tett tttvi vil bo, men jeg kan si noe om: Miljøkonsekvensene k av å bo tett tteller spredt Vilkår/krav,

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for

Detaljer

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Kursdagene 2012 NTNU - Byomforming Hvordan planlegger vi

Detaljer

Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer

Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer Korrigering vedr. sak 110/08: Best på service i Norge Fredrikstad, 20.06.2008

Detaljer

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Innledning Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Bygge- og anleggsbransjen er en viktig bidragsyter for reduksjon av klimagassutslipp og miljøpåvirkning Miljøvisjonen Transportetatenes

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox Bærekraft og langsiktighet i prosjektering NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox NAL ECOBOX Ecobox er en del av Norske arkitekters landsforbund (NAL) - en oppdragsfinansiert

Detaljer

Kommunedelplan klima og energi 2014-2025. Forslag til planprogram. Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx

Kommunedelplan klima og energi 2014-2025. Forslag til planprogram. Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx Kommunedelplan klima og energi 2014-2025 Forslag til planprogram Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx 2 Innhold 1. Bakgrunn og formål med planen... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Formål... 5 2. Rammer og føringer...

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014

Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014 Oslo kommune Klima- og energiprogrammet Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014 Klima- og energiprogrammet Øystein Ihler Oslo en smart by i endring

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune VEDLEGG 1. Innhold. Energi- og klima i all samfunnsutvikling

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune VEDLEGG 1. Innhold. Energi- og klima i all samfunnsutvikling Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 1 Energi- og klima i all samfunnsutvikling Innhold VEDLEGG 1... 1 1 Energi- og klima i all samfunnsutvikling... 2 1.1 Etablere fjern-/ nærvarmeanlegg basert på

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet

Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet Ordfører Rita Ottervik Trondheim kommune 7004 TRONDHEIM Deres ref 08/11284/K21/ Vår ref 200700349- Dato Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet Vi viser til Trondheim kommunes

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS Marina Malkova, ECgroup AS Prosjektplan - Hovedaktiviteter Beskrive Beskrive status status og

Detaljer

Energi- og klimaplan for Risør kommune

Energi- og klimaplan for Risør kommune Energi- og klimaplan for Risør kommune Litt om prosjektet Oppstart 2008 vedtatt aug. 2010 Støtte fra ENOVA 100 000,- Egenandel 100 000,- Var tenkt som kommunedelplan ble en temaplan Ambisjon: Konkret plan

Detaljer

nærmiljøet - to sider av samme sak

nærmiljøet - to sider av samme sak Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kvifor miljø- og klimavennlege bygg For å nå klimamåla må alle bidra Byggenæringen er ein 40% næring 40% av klimagassutsleppa

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029. Fastsatt av formannskapet 9.5.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029. Fastsatt av formannskapet 9.5.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Fastsatt av formannskapet 9.5.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer