Virkemiddel for utsleppsreduksjoner i plan- og bygningslova

Transkript

1 Virkemiddel for utsleppsreduksjoner i plan- og bygningslova Eli Heiberg, Høgskulen i Sogn og Fjordane Samling om plan- og bygningslova og naturmangfaldlova Rica Sunnfjord Hotell, Førde november 2012 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

2 Virkemidler for utslippsreduksjoner Teknologiske endringer Samfunnsendringer Effektivisere Substituere Redusere Mobile kilder Bedre kjøretøyteknologi Overgang til transportmåter med mindre utslipp Redusere transportomfanget Stasjonære kilder Bedre isolasjon Overgang til energikilder med mindre utslipp Redusere størrelsen på bygninger

3 Muligheter i kommunal planlegging Effektivisere Substituere Redusere Mobile kilder Bedre kjøretøyteknologi Overgang til transportmåter med mindre utslipp Redusere transportomfanget Stasjonære kilder Bedre isolasjon Overgang til energikilder med mindre utslipp Redusere størrelsen på bygninger

4 Mobile kilder MD 2011: Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging om klima: effektiv arealutnyttelse som reduserer behovet for transport og styrker grunnlaget for klimavennlige transportformer. KLIF med fl. 2010: Klimakur 2020 Mer klimavennlig arealbruk Transportreduserende lokalisering Konsentrert utbyggingsmønster rundt kollektivknutepunkt Tilrettelegging for sykling og gåing Det samme som i Rikspolitiske retningslinjer for samordna areal- og transportplanlegging fra 1993

5

6 Mer konsentrerte byer og tettsteder Mindre transportbehov Mindre energibruk Mindre forurensing Mindre arealbruk til transportformål Mindre areal til innfartsveger Mindre areal til motorisert transport i tettstedet Mindre areal til parkeringsplasser i tettstedet Bedre bymiljø Hvor mye utslippsreduksjoner kan vi oppnå?

7 Drivstoffforbruk per capita versus befolkningstetthet i utvalgte byer Eksempel: Nesten 8 ganger så høyt drivstofforbruk i Houston som i Amsterdam, som har dobbelt så høy befolkningstetthet som Houston Newman and Kenworthy (1989)

8 Houston

9 Årlig energibruk pr innbygger til transport (1000 MJ) i 22 nordiske byer med ulik tetthet (m 2 per innbygger). Kilde: Næss, % høyere energibruk i byene med lavest tetthet i forhold til de tetteste byene (korrigert for bensinpris og inntektsnivå)

10

11 Hammerfest

12 Fortetting innenfor eksisterende utbygde områder

13 Hvordan det kan gjøres Byggforsk 1995

14 Hvordan det ikkje bør gjøres Byggforsk 1995

15 Hvordan det bør gjøres (ifølge Jens Bjørneboe) Byggforsk 1995

16 Utbyggingsmønsteret skal legge til rette for bruk av kollektivtransport. Reisevaneundersøkelsene viser at bilbruken fortsatt øker mens andelen som reiser kollektivt eller går avtar. Dette skjer også i byområdene. (MD 2007)

17 Utbyggingsmønster som legger til rette for kollektivtransport og bruk av sykkel? Førde

18 Firda 11 april 2006

19 RPR er kontroversielt i Sogn og Fjordane Politisk ønske om å beholde bosetting i alle deler av kommunen Fortetting i kommunesentrum, men spredt utbygging i andre deler av kommunen Mye kunnskap om byer og tettsteder Lite kunnskap om bygdesamfunn Balansen mellom ny tilflytting som kan opprettholde skole, butikk og bussrute som reduserer bilbruken til noen, og øket antall pendlere? Likevel utbygging i kort avstand fra skole og butikk?

20 Klimagassutslippene i Sogn og Fjordane har liten betydning Kommunene kan i liten grad påvirke gjennomgangstrafikken Resten betyr lite Transporten i og omkring de store byene betyr mest Bør vi også tenke på den lokale sårbarheten for økte CO2-avgifter eller dyrere olje?

21 Innspel til prioritering av tiltak Redusert sårbarheit Utslepp som følgje av klimatilpassing Rasoverbygg Auka bruk av luftkjøling Bærekraftige tiltak Redusere transportavstandar Vern av matjord Lokal omsetjing av mat Auka utslepp Ikkje bærekraftig Avskoging Nedbygging av dyrka jord Ny sårbarheit Erstatte fossilt drivstoff med biodrivstoff Reduserte utslepp Auka sårbarheit Etter Cohen og Waddel 2008

22 Klimatilpassing (overflatevannhåndtering) og utslippsreduksjoner (skyggende trær) samtidig. Tanasbourne Office Building Hillsboro, Oregon

23 Stasjonære kilder Nasjonale forventninger: Lokalisering Lokalklima Tilgang på varme fra omgivelsene Utforming Energieffektivitet Vannbåret varme

24 Lokalisering tilpasset klima Unngå nordvendte og skyggefulle områder Vindutsatte områder Frostutsatte områder

25 Lokalisering tilpasset klima Bruk av terreng og vegetasjon for skjerming mot vind

26

27 Tiltak knyttet til stasjonær energibruk Statlig planretningslinje: Utforming: Kreve lavenergibygg og passivhus gjennom pålegg og utbyggingsavtaler der kommunen selv er utbygger, grunneier eller står som selger av arealer. stille energikrav ut over forskrift om krav til byggverk (TEK 10) for egne nybygg og rehabiliteringsprosjekt. energieffektiviseringstiltak i bygg

28

29 Tiltak knyttet til stasjonær energibruk Statlig planretningslinje: Utforming Tilrettelegge for fjernvarme Krav om vannbårne system i nybygg i kommunale bygg bygg oppført på kommunal grunn Pålegg og utbyggingsavtaler Andre bygg tilknytningsplikt i reguleringsplan, jf. ny plan- og bygningslov 12-7 nr. 2 og 8 (plandelen) og 27-5 (byggesaksdelen). Krav om at det skal legges til rette for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse gjennom hensynssoner og reguleringsplaner i plandelen.

30 Andre virkemidler Krav om mindre boliger og fritidshus Reguleringsplan Krav om kompakte bygningstyper En frittliggende, enetasjes enebolig trenger nesten dobbelt så mye energi til oppvarming som en blokkleilighet Med samme standard på varmeisolering Rekkehus er i en mellomstilling (Petter Næss 2012)

31 Klimatilpasset gruppering og utforming

32