Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 01 08 2012"

Transkript

1 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem Landbruk Oppsummering Gruppering av tiltak (tallene angir antall kommuner med konkretiserte tiltak innen temaet) 1. Tiltak for redusert nitrogengjødsling og redusert høstpløying. Klimavennlig jordbearbeiding: Ta i bruk bioenergi som energibærer til oppvarming i stede for el og olje. Konvertere fra olje til bio. Strategi for overgang til bio inne landbruk og veksthusnæringen: 9 3. Vurdere landbrukes mulighet for å støtte opp om etablering av biogassanlegg der husdyrgjødsel kan leveres: 3 (Horten, S-fjord og Stokke) 4. Legge til rette for etablering av varmeleveranser bondevarme: Ta i bruk biodiesel på landbruksmaskiner: 3 (H-stand, Svelvik, Nøtterøy) 6. Økt skogproduksjon, skogskjøtsel som er positivt for klima: 5 (Horten, Svelvik, Sande, Hof, Lardal) Sammenfatning og drøfting Tiltak for å redusere klimautslippet fra jordbruket er nevnt ved redusert nitrogengjødsling og redusert omfang av høstpløying. 12 kommuner har nevnt dette som et tiltak. Horten kan synes å legge dette i en egen handlingsplan. Enkelte ønsker vil oppnå redusert klimagassutslipp ved overgang til økologisk drift. Gårdsbruk har gjennomgående god tilgang på biobrensel. 9 kommuner har som tiltak å bistå eller veilede landbruket til å ta i bruk mer bioenergi på eget gårdsbruk. En vil med det redusere bruken av el og olje. Holmestrand kommune vil etablere en arbeidsgruppe med representanter fra landbruket for legge opp til en strategi for gjennomføring. Enkelte trekker også inn veksthusnæringen når det gjelder konvertering fra olje/el til fornybar energi. Etablering av virksomheter som kan tilby varmeleveranse gjennom bioenergi med utgangspunkt i et gårdsbruk er et tiltak for 11 av kommunene. Eget firma tenkes etablert der flis produsert fra egen skog er viktig grunnlag. Det nevnes veiledning og info som utgangspunkt for etablering av varmeleverandørfirma. Utnyttelse av husdyrgjødsel til biogass er et mulig tiltak for 3 kommuner. Sandefjord kommune peker på muligheten for å tilføre husdyrgjødsel til deres biogassanlegg 1

2 ved Enga Renseanlegg. Tønsberg ønsker å se på nytten av å levere til og støtte opp om et mulig biogassanlegg på Taranrød. Landbruket har en rekke maskiner som bruker diesel som drivstoff. 3 kommuner har tiltak der det skal legges til rette for å ta i bruk biodiesel som drivstoff. Holmestrand kommune vil etablere en arbeidsgruppe med representanter fra landbruket for legge opp til en strategi for gjennomføring. Her bør det ligge til rette for en felles strategi for alle kommunene der landbruksnæringen står for gjennomføring via eksempelvis bondelaget. Skogens betydning for klimaarbeidet er trukket frem av 5 kommuner. Økt skogproduksjon er nevnt som tiltak uten at dette er trukket videre med tanke på hvordan en skal få til dette. Bedre skogskjøtsel er tilsvarende et tiltak. Dette er nok et tema som kan synes undervurdert. Et par kommuner har fokus på å informere om tilskuddsordninger for klima- og energitiltak i landbruket. Dette kan også gjelde tilskudd til bondevarmeselskap fra Innovasjon Norge. Den enkelte kommune Delmål Landbruk (oversikten over delmål er ikke fullstendig for alle kommuner) Horten Hovedmålsetting : Redusere utslippet av klimagasser i landbruket med 5% innen 2016 og 10% innen 2020 Delmål for 2016: (alle med basis i 2009-tall) 1. Redusere utslippene fra jordbruket med 5 % 2. Redusere utslippene fra husdyrhold med 5 % 3. Øke CO2-bindingen i skog 4. Øke bruken av lokal produsert bioenergi Tiltak innen Landbruk (Rød skrift indikerer at teamet også forekommer et annet sted i analysen) 1. Samarbeide med landbruksorganisasjonene om å utarbeide handlings-planer for gjennomføring av omforente tiltak innenfor husdyrhold, jordbruk, skogbruk. 2. Sammen med næringen vurdere landbrukets nytte og muligheter i fht etablering av biogassanlegg på Taranrød. Leveranser av husdyrgjødsel, retur av utgjæret gjødsel, kontra transportkostnader og klimagass-regnskap. 3. Støtte opp om økt bruk av bioenergi ved å tilrettelegge for dette så langt mulig og vurdere energileveranser til kommunale bygg hvor dette kan være aktuelt. Merknad Ansvarsplassert 2

3 Holmestrand Redusere utslippene av lystgass og metangass så mye som praktisk og økonomisk mulig. Fase ut bruken av fyringsolje til oppvarming av gårdsbebyggelse og korntørking og erstatte dette med lokale energikilder innen Redusere bruken av fossilt drivstoff i landbruket med 30 % innen Landbruket skal levere 2,5 GWh fornybar energi i form av varme inne Bistå gårdsbruk i å konvertere fra fyringsolje/ elkjel til flisfyring, evt. andre løsninger. Etablere en arbeidsgruppe med repr. fra landbruket for å utrede saken nærmere og legge opp en strategi for gjennomføring. 2. Legge til rette for at landbruket kan ta i bruk biodiesel på sine maskiner. Etablere en arbeidsgruppe med repr. fra landbruket for å utrede saken nærmere og legge opp en strategi for gjennomføring. 3. Legge til rette for etablering av lokale varmeleverandør firma, 4. Videreføre tiltak for redusert gjødsling, redusert høstpløying, og stimulere til overgang til økologisk drift. Ikke ansvarsplassering Noe samarbeidsprosesser Tønsberg Ingen spesifikke mål utover reduksjonsmål for klimagasser (s 40) 1. Veilede næringsutøvere i landbruket i å konvertere fra fyringsolje/elkjel til fornybare oppvarmingskilder. Kommunen etablerer en prosjektgruppe med lokalt bonde- /skogbrukerlag. 2. Veilede og legge til rette for etablering av lokale varmeleverandørfirma med grunnlag i landbruksnæringen. 3. Videreføre tiltak for redusert nitrogengjødsling og redusert høstpløying (reduksjon av N2O), nye gjødselsmetoder. Ikke ansvarsplassering Ikke økonomivurdering Ikke tidsplan Sandefjord Hovedmål Redusere utslipp fra metangass og lystgass i landbruksektoren så langt det er praktiskøkonomisk mulig. Redusere forbruket av fossilt brensel og drivstoff i landbruks-sektoren. Utvikle landbruket som energileverandør. Delmål Bidra til å fase ut fyringsolje og el som hovedoppvarmingskilde i landbruksnæringen 1. Vurdere en løsning hvor Biogassreaktor på Enga Renseanlegg tar imot husdyrgjødsel. 2. Informere og påvirke gårdbrukere til å ha en gårdsdrift som i størst mulig grad bidrar til å redusere utslippet av klimagasser fra landbrukets virksomhet. 3. Bistå gårdbrukere som kan utvikle næringsvirksomheter som kan ha positiv effekt for reduksjon av klimagassutslipp, for eksempel lokale varmeleverandørfirma basert på skogsressurser. Ikke ansvarsplassert. Ressursvurdert. Ikke tidsplanlagt utover planens virketid (2020?). 3

4 innen Oppfordre til å utnytte energiinnholdet i husdyrgjødsel. Legge til rette for å benytte uproduktiv skog til energiproduksjon. Legge til rette for etablering av lokale varmeleverandører med basis i landbruket. Bidra til at det benytte biodiesel på landbruksmaskiner. Larvik Aktuelle strategier: Arbeide for miljøvennlig stasjonær energibruk i landbruket, f.eks ved å erstatte fyringsolje med flisfyring. Stimulere til økt leveranse av fornybar energi fra landbruks-tilknyttet virksomhet til eksterne kunder. Motivere til metoder for gjødsling og jordarbeiding som gir lave klimagassutslipp (f.eks tilpasset gjødsling og redusert høstpløying). 1. Veilede næringsutøvere i landbruket i å konvertere fra fyringsolje/elkjel til flisfyring, evt. til andre miljøvennlige løsninger. Etablere ei prosjektgruppe med repr. fra landbrukets organisasjoner. Opprette kontakt mellom næringsutøvere i landbruket og Innovasjon Norge mht. støtteordninger til biovarme-anlegg på gårder og i veksthus. 2. Veilede og legge til rette for etablering av lokale varmeleverandør-firma med basis i landbruksnæringa. 3. Videreføre tiltak for tilpasset gjødsling og redusert høstpløying. Ikke ansvarsplassert. Ikke økonomisk beregning, men merknader om kompetansehevingsbehov. 4-årig handlingsplan. Beregning av klimagassgevinst. Svelvik Redusere utslipp av lystgass og metangass så mye som praktisk-økonomisk mulig Redusere bruken av fossilt drivstoff og fossilt brensel i landbruket Verdiskaping i landbruket basert på utnyttelse av bioenergiressursene 1. Videreføre og forbedre tiltak for redusert nitrogengjødsling, redusert høstpløying. 2. Bistå landbrukseiendommer i å ta i bruk egne bioenergiressurser. 3. Legge til rette for at landbruket kan ta bruk biodiesel på sine maskiner. 4. Legge til rette for etablering av lokale varmeleverandørfirma, 5. Økt skogproduksjon. 6. Informere om statlige støtteordninger til gårdsanlegg, veksthus mv. Ansvarsplassering internt eller eksternt Tidsfrister Klimaeffekter beregnet / vurdert 4

5 Sande Verdiskaping i landbruket basert på utnyttelse av bioenergiressursene. Redusere utslipp av lystgass og metangass så mye som praktisk-økonomisk mulig. Redusere bruken av fossilt drivstoff og fossilt brensel i landbruket 1. Redusert høstpløying. Kornproduksjon på areal med stort avlingspotensiale. Riktig sortsmateriale. Forbedre jordkvaliteten ved drenering, kalking, vekstskifte. Økt bruk av fangvekster. Utnytte marginale arealer til gras og energivekster. Økt produksjon av hvitt kjøtt (gris, fjærkre). 2. Bistå landbrukseiendommer i å ta i bruk egne bioenergiressurser. 3. Legge til rette for etablering av lokale varmeleverandør firma, 4. Økt skogproduksjon Ansvar og samarbeidsparter. Merknader til klimagevinst og prosessforløp av tiltaket. Hof Målsettinger - landbruk Redusere utslippene av lystgass og metangass så mye som praktisk og økonomisk mulig. Fase ut bruken av fyringsolje til oppvarming av gårdsbebyggelse og korntørking og erstatte dette med lokale energikilder innen Etablere flere gårdsvarmeanlegg. Landbruket skal levere 2,5 GWh fornybar energi i form av varme innen 2020 Bedre skogskjøtsel skal føre til økt binding av CO2. 1. Bistå gårdsbruk i å konvertere fra fyringsolje/ elkjel til flisfyring, evt. andre løsninger. Etablere en arbeidsgruppe med repr. Fra landbruket for å utrede saken nærmere og legge opp en strategi for gjennomføring. 2. Legge til rette for etablering av lokale varmeleverandør firma, 3. Tilby kurs for drift av gårdsanlegg og etablering av firma for varmeleveranser. 4. Videreføre tiltak for redusert gjødsling, redusert høstpløying. 5. Stimulere til økt og tettere skogplanting og betre skjøtsel av skogen slik at produksjonen økes. Ansvarsplassering, Samarbeidsparter og prosess, prioritering Re Redusere gass-, el- og oljeforbruket i næringslivets bygg og anlegg. Redusere utslipp av lystgass (NO) i landbruket. 1. Informere om støtteordninger til gårdsanlegg, veksthus mv. og bidra med hjelp i prosessen. 2. Informere landbruket om utslippskilder i næringa. Redusert bruk av nitrogenholdig gjødsel, eller gjødsling i flere omganger er viktige tiltak for å redusere utslippene er omlegging til økologisk drift, grøfting/ hydrotekniske tiltak, redusert areal dyrket myr, andre håndteringsmåter for vekstrestene, samt forebygging av pakkeskader i jord, slik at kritiske oksygennivåer unngås. Ikke ansvarsplassert Ikke tidsplanlagt 5

6 3. Oppfordre til færre håndteringer og bedre lagringsplasser for gjødsel: dette fører til mindre avdampning av klimagasser. Andebu Redusere klimagassutslipp i landbrukssektoren så langt det er praktisk og økonomisk mulig. 1. Kartlegge muligheter til å forbedre klima og muligheter for energiproduksjon. 2. Stimulere til vedlikehold og nygrøfting av jordbruksareal. 3. Sikre elvekanter og vannveier mot erosjon. 4. Minske arealer med høstpløying. 5. Bruk av eksisterende tilskuddsordninger i forbindelse med klima og energi skal økes. Ansvarsplassert Tidsplanlagt Stokke Fase ut bruken av fyringsolje/elkjeler som grunnlast til oppvarming av veksthus, gårdsbebyggelse og korntørking og erstatte dette med lokale energikilder innen lokale leverandører av ferdig varme innen 2015 Redusere utslippene av metan og lystgass. 15% av jordbruksarealet skal dyrkes etter klimavennlige prinsipper innen Bistå gårdsbruk og veksthusnæringen i å konvertere fra fyringsolje/ elkjel til flisfyring, halmfyring, evt. andre løsninger. 2. Legge til rette for etablering av lokale varmeleverandør firma, 3. Påvirke Fylkesmannen i fht, tilskuddsordninger på åker i stubb. 4. Vurdere tiltak i fht husdyrhold. 5. Tiltak for økt CO2-binding - planting, skogkultur. 6. Større fokus på grøfting, drenering. 7. Utnyttelse av gjødsel til metangass. 8. Klimavennlig Jordbearbeiding. Ansvar Tidsplan Arbeidsinnsats Prosessveiledning Nøtterøy Redusere utslippene av klimagasser med ca tonn CO2-ekvivalenter per år. Redusere utslippene av lystgass og metangass så mye som praktisk og økonomisk mulig. Fase ut bruken av fyringsolje til oppvarming og erstatte dette med lokale energikilder innen 2018 (Utgjør ca tonn CO2-ekvivalenter per år). Redusere bruken av fossilt drivstoff i landbruket med 50 % innen 2018 (Utgjør ca 250 tonn CO2- ekvivalenter per år.). 1. Bistå landbrukseiendommer i å konvertere fra fyringsolje/elkjel til flisfyring, evt. andre løsninger. 2. Legge til rette for etablering av lokale varmeleverandørfirmaer, 3. Videreføre tiltak for redusert nitrogengjødsling og redusert høstpløying. Hensikt: Redusere utslipp av lystgass. 4. Redusere klimagassutslipp fra husdyrhold ved å endre fórblanding og prosessere husdyrgjødsel. 5. Legge til rette for at landbruket kan ta i bruk biodiesel på sine maskiner. Undersøke om maskinene kan benytte biodiesel og 6 Ansvarsplassering Tidsplan for flere av tiltakene Vurdert ressursbruk Klimagassberegning Samarbeidsformer

7 Landbruket skal levere 3 GWh fornybar energi innen 2018 (inkludert egen virksomhet. ). etablere tankfylling på kommunens driftseiendom. Alternativ også for kommunens maskiner. Tjøme Fase ut bruken av fyringsolje/elkjeler som grunnlast til oppvarming i landbruket og erstatte dette med lokale energikilder innen Bistå landbruket i å konvertere fra fyringsolje/ elkjel til flisfyring, evt. andre løsninger. Organisering av arb. gruppe, internt ansvar Lardal Redusere klimagassutslipp fra primærnæringen 2. Redusere utslipp av klimagasser fra jordbruksareal. 3. Aktiv skogpleie for å sikre CO2-binding. Samarbeidsform Kostnadsvurdering Planperioden 7

Mobil energibruk kommunal transport

Mobil energibruk kommunal transport Handlingsprogram / tiltaksdel Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 12 Kommunens egen virksomhet Mobil energibruk kommunal transport Sammenfatning Gruppering av tiltak tallene angir antall

Detaljer

Energiforbruk i kommunal bygningsmasse i Vestfold

Energiforbruk i kommunal bygningsmasse i Vestfold Vestfold Forbruk i, egne, per m 2 konsern 212 213 214 177 173 166 177 223 237 163 168 161 151 146 142 251 218 195 Samlet energiforbruk 919 928 91 3 Forbruk i, egne per, m 2 konsern 25 2 212 15 213 1 214

Detaljer

Horten kommune. Energiforbruk per bruker i, barnehage, skole og institusjon i kommuner i Vestfold. Energiforbruk per bruker. kwh

Horten kommune. Energiforbruk per bruker i, barnehage, skole og institusjon i kommuner i Vestfold. Energiforbruk per bruker. kwh i,, skole og institusjon i kommuner i Vestfold Vestfold kommune, førskole, skole og institusjon 212 1778 1877 181 2457 252 2358 26532 24645 22588 Totalt 3767 2924 26747 3 25 2 15 1 5 212 Horten kommune,

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner pr

Kommunenes klima- og energiplaner pr Hovedmålsettinger i Vestfoldkommunenes klima og energiplaner Sammenfattet av Jon Østgård 29 08 12 Sammenfatning av planenes hovedmålsettinger og overordnete delmålsettinger Generelt om hovedmålsettinger

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Avfall Oppsummering Gruppering av tiltak ( tallene angir antall kommuner

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter

Detaljer

Vestfoldkommunenes klima- og energiplaner. en profil

Vestfoldkommunenes klima- og energiplaner. en profil Vestfoldkommunenes klima- og energiplaner en profil Nettverksmøte om klima- og energiplanlegging 30. august 2012 Vestfold Klima- og Energiforum Jon Østgård 1 Litt historikk om klima- og energiplanlegging

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 13 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 13 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunens egen virksomhet Stasjonær energibruk kommunens egne bygg Sammenfatning av vedtatte klima- og energiplaner Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 12 Gruppering

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunens egen virksomhet Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Innkjøp og miljøledelse Oppsummering Gruppering av tiltak (tallene angir antall kommuner

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Private boliger, holdninger og påvirkning Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 11 08 2012 Sammenfatning Gruppering av

Detaljer

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført

Detaljer

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4 Det kongelige landbruks-

Detaljer

Handlingsplan. Klima- og energiplan Nøtterøy kommune

Handlingsplan. Klima- og energiplan Nøtterøy kommune Handlingsplan Klima- og energiplan Nøtterøy kommune 2009-2012 Plan- og utviklingsseksjonen Vedtatt av Nøtterøy kommunestyre, K-sak 014/09 den 11.03.2009 Side 1 av 7 sider HANDLINGSPLAN 2009 2012 TIL KLIMA-

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket

Detaljer

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 Satsing på bioenergi Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Seksjon regional utvikling 1. Nasjonale føringer 2. Situasjon i Nordland 3. Bioenergiprosjekt

Detaljer

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 3 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 3... 1 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål... 1 1 Landbruk... 2 1.1 Status... 2

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

Klimakuttkampanje i landbruket

Klimakuttkampanje i landbruket Klimakuttkampanje i landbruket - Energigårdens tiltaks- og rådgivingsplan i samarbeid med SLF og landbruksnæringen Erik Eid Hohle Energigården Senter for bioenergi Klimaseminar - Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer

12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31,9 1 802. 9,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0

12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31,9 1 802. 9,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0 Landbruks- og matmelding for Telemark Klima og miljø (kr2_ & H 1ftoJ/ Utslipp av klimagasser Status for utslipp Beregnet utslipp av klimagasser fra jordbruket i Telemark er vist i tabell 1. Utslippene

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Uttalelse til høringsforslag om endringer i Forskrift om nydyrking. Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre

Uttalelse til høringsforslag om endringer i Forskrift om nydyrking. Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2010/1734-2 Saksbehandler: Elin Skard Øien Saksframlegg Uttalelse til høringsforslag om endringer i Forskrift om nydyrking Utvalg Utvalgssak Møtedato

Detaljer

Dyrkbar jord er ofte skogsmark og myrer som er vurdert å være dyrkbare.

Dyrkbar jord er ofte skogsmark og myrer som er vurdert å være dyrkbare. Innledning Dette er statistikk for omdisponering av dyrka og dyrkbar jord som følge av enkeltvedtak etter jordloven og regulering etter plan- og bygningsloven. Det vil si at omdisponering først blir registrert

Detaljer

Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning!

Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning! Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning! Jon Hovland og Rune Bakke 7.8.2015 Evjemoen Høgskolen i Telemark Effektive produksjonsprosesser for en klimavennlig framtid Pulverteknologi Energi CCS*

Detaljer

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde 12.3.2009 Klimagassutslipp i økologisk landbruk Klimagassutslipp ikke en del av regelverket

Detaljer

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? 20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? Erik Eid Hohle, medlem av Lavenergiutvalget Den Gode Jord Utfordringer og muligheter for matproduksjon i Norge og verden fram mot 2030 ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Klimagasser fra landbruket i Oppland Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)

Detaljer

Kommunedelplan landbruk - Handlingsplan Rælingen kommune

Kommunedelplan landbruk - Handlingsplan Rælingen kommune Kommunedelplan landbruk - Handlingsplan 2016 2027 Rælingen kommune 4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Rælingen i takt med befolkningsveksten i landet. Delmål: Sikre et sterkt jordvern

Detaljer

Energi- og klimaplanlegging

Energi- og klimaplanlegging Energi- og klimaplanlegging i praksis OSLO BUSKERUD Drammen AKERSHUS Kongsberg Notodden TELEMARK Skien Porsgrunn Holmestrand RE KOMMUNE VESTFOLD Sandefjord Larvik Horten Tønsberg Moss ØSTFOLD Sarpsborg

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

2010-2015 Handlingsplan til Klima- og energiplanen Hof kommune

2010-2015 Handlingsplan til Klima- og energiplanen Hof kommune 200-205 Handlingsplan til Klima- og energiplanen Hof kommune Forord...3 2 Bakgrunn for kommunens Handlingsplan til Klima- og Energiplan...3 2. Kommunale vedtak 3 3 Gjennomføring...3 3. Prosess4 4 Ansvarsfordeling

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010 Side 1 av 11 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 08/929 KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR TYNSET KOMMUNE (KOMMUNEDELPLAN) Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Energi- og klimakalkulator med tiltaksplan for gårdsbruk. Erik Eid Hohle Energigården - Senter for bioenergi

Energi- og klimakalkulator med tiltaksplan for gårdsbruk. Erik Eid Hohle Energigården - Senter for bioenergi Energi og klimakalkulator med tiltaksplan for gårdsbruk Erik Eid Hohle Energigården Senter for bioenergi ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no SENTER FOR BIOENERGI 6 Kurs, undervisning og seminarer Rådgiver

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner pr

Kommunenes klima- og energiplaner pr Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Stasjonær energibruk og utbygging Sammenfatning Gruppering av tiltak

Detaljer

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold Verdiskaping fra jord til bord om landbruk og matindustri i Vestfold Selvforsyningsgrad Norge Bestillere: Vestfold Bondelag Vestfold Bonde- og Småbrukarlag LO NHO Fylkeskommunen Fylkesmannen Lansering

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET TYNSET KOMMUNE MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 23.03.2010 Tid: Kl. 18.00 NB! Oppmøte på Tynset bibliotek for orientering kl 18.00 Kl 18.30 Orientering om prosjekt forsterket

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

Verdens energikilder. Prognose forbruk IEA

Verdens energikilder. Prognose forbruk IEA Verdens energikilder Prognose forbruk IEA Klimagasser Kilde: Cisero, klima forklart Energi og klimaspørsmål viktig for landbruket? Landbruket produserer bioenergi erstatter olje redusert CO2-utslipp Energieffektivisering

Detaljer

Status i arbeidet med vann

Status i arbeidet med vann Status i arbeidet med vann Kompetansesamling 15. februar 2011 Hilde Marianne Lien Fylkesmannen landbruksavdelingen Vannområder i Vestfold - Del av vannregion Vest-Viken Fasene i vannarbeidet FASE 1 2008-2010

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Vestfold m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,

Detaljer

Grøfting i Vestfold Innledning

Grøfting i Vestfold Innledning Grøfting i Vestfold 1920-2009 ¾ av dyrka jorda i Vestfold har stort grøftebehov og er grøfta. Mange av grøftene begynner nå å bli gamle. Grøfteaktiviteten har variert opp gjennom tida. Det aller meste

Detaljer

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 Klimautfordringene Temperaturen øker

Detaljer

4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Lørenskog i takt med befolkningsveksten i landet.

4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Lørenskog i takt med befolkningsveksten i landet. Vedlegg til temaplan landbruk 2017 2028 Lørenskog kommune Handlingsdel 2017 2018 4.1 HOVEDMÅLSETTNG FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Lørenskog i takt med befolkningsveksten i landet. Delmål 4.1

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Vestfold m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Rælingen i takt med befolkningsveksten i landet

4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Rælingen i takt med befolkningsveksten i landet 4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Rælingen i takt med befolkningsveksten i landet Delmål 4.1 A: Sikre et sterkt jordvern I Sikre jordbruksarealet Sikre jordbruksarealet til matproduksjon

Detaljer

Politisk behandling av kommunens Klima- og Energiplaner

Politisk behandling av kommunens Klima- og Energiplaner Politisk behandling av kommunens Klima- og Energiplaner Oppsummert av Jon Østgård og Bjørn Aschjem pr 16.08.2012 Oppsummering av temaer og problemstillinger som er synlige i kommunestyrenes vedtak. NB.

Detaljer

Foto: Øyvind Halvorsen, Innovasjon Norge

Foto: Øyvind Halvorsen, Innovasjon Norge Foto: Øyvind Halvorsen, Innovasjon Norge Resultater fra effektundersøkelser ved småskala biovarmeprosjekter v/ Kåre Gunnar Fløystad Lister, 10. okt 2013 Foto: Øyvind Halvorsen VARMESALGSANLEGG Foto: Øyvind

Detaljer

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Østerdalskonferansen, 9.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014

Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014 Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014 Historien i kortversjon August 2008: Ordførere og rådmenn på studietur til Trollhättan.

Detaljer

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? ! #$%&$((% # 1 Klimaproblemet 2 Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? $ - Kampen om arealene - Dyrkingsbetingelsene - Landbrukets mulige bidrag til reduserte klimaendringer 444&& 6 )*#))+,*-/,0, )#1!2

Detaljer

Energi og klimautredning

Energi og klimautredning Energi og klimautredning Presentasjon av høringsutkast 2010 1 Forløp 20.10.09 vedtak i formannskapet om utarbeidelse av temautredning NEE utarbeidet statusrapport og presenterte for styringsgruppa og i

Detaljer

SMIL status og forvaltning Kompetansesamling 1. september H.M. Lien. Kompetansesamling i Utvalgte kulturlandskap i skjærgården 12.

SMIL status og forvaltning Kompetansesamling 1. september H.M. Lien. Kompetansesamling i Utvalgte kulturlandskap i skjærgården 12. SMIL status og forvaltning Kompetansesamling 1. september 2014 - H.M. Lien Kompetansesamling i Utvalgte kulturlandskap i skjærgården 12. juni 1 SMIL status i kommunene pr. 01.09.2014 Stokke er tildelt

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Norsk Landbrukssamvirke Innovasjonsforum 14.01.14 Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant for Venstre Venstres FoU-politikk

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av

Detaljer

Kampanje for energieffektivisering og klimatiltak i jordbruket

Kampanje for energieffektivisering og klimatiltak i jordbruket Kampanje for energieffektivisering og klimatiltak i jordbruket Klimatiltak i jordbruket SLFs klimaseminar 16.januar 2012 Erik Eid Hohle Energigården Senter for bioenergi ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no

Detaljer

Tiltak for å nå målene i energi- og klimaplanen 2010, Løten kommune. CO2-ekv Kostnad Gjennomføring År Se 1-2 50 000.

Tiltak for å nå målene i energi- og klimaplanen 2010, Løten kommune. CO2-ekv Kostnad Gjennomføring År Se 1-2 50 000. Tiltak for å nå målene i energi- og klimaplanen 2010, Løten kommune Forslag til tiltak : Tiltak HUSHOLDNINGER 1 1 Redusert strømforbruk i husholdninger informasjonsopplegg om sparetiltak i form av bygningsmessige

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 3 808 3,0 262 7 Delvis ledige 1 659 1,3 110 7 Arbeidssøkere på tiltak 750 0,6-6 -1 Kvinner av Helt ledige 1 674 2,8 129 8 Delvis ledige

Detaljer

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 3 679 3,0 95 3 Delvis ledige 1 491 1,2 7 0 Arbeidssøkere på tiltak 600 0,5-350 -37 Kvinner av Helt ledige 1 638 2,8-6 0 Delvis ledige

Detaljer

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 3 821 3,1 375 11 Delvis ledige 1 751 1,4 148 9 Arbeidssøkere på tiltak 848 0,7 88 12 Kvinner av Helt ledige 1 560 2,6 145 10 Delvis

Detaljer

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain Støtteordninger for introduksjon av bioenergi Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen 05.11.2013 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Rapport fra klimagassregnskap Heistad Skole

Rapport fra klimagassregnskap Heistad Skole Rapport fra klimagassregnskap Heistad Skole Bilde Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 4... 4... 4... 4 Prosjektbeskrivelse... 4 Klimagassberegningen... 4 Stasjonær energi... 5... 5... 5...

Detaljer

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 4 433 3,5 313 8 Delvis ledige 1 719 1,4 126 8 Arbeidssøkere på tiltak 842 0,7 136 19 Kvinner av Helt ledige 1 727 2,9 131 8 Delvis

Detaljer

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 3 676 2,9-66 -2 Delvis ledige 1 816 1,5 144 9 Arbeidssøkere på tiltak 922 0,7 91 11 Kvinner av Helt ledige 1 487 2,5-71 -5 Delvis

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Seminar møte i ressursgruppa for energi- og klimaprogrammet, Hvam vgs 6.4.2011

Seminar møte i ressursgruppa for energi- og klimaprogrammet, Hvam vgs 6.4.2011 Seminar møte i ressursgruppa for energi- og klimaprogrammet, Hvam vgs 6.4.2011 11.00 Lunsj i gårdsbutikken Beite 11.45 Velkommen v/rektor Iver Husum 12.00 Orientering om 3-årig program for Energi- Klima-

Detaljer

Praktiske erfaringer med biogassanlegg

Praktiske erfaringer med biogassanlegg Praktiske erfaringer med biogassanlegg Norsk landbruksrådgiving Klimaseminar 15. og 16. oktober 2009 Ivar Sørby Vestfold Bondelag Vi får Norge til å gro! Disposisjon Hvorfor biogass? Status i Norge Hvordan

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Vestfold m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,

Detaljer

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn Hovedtall om arbeidsmarkedet.. januar 2015 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 4 113 3,3-101 -2 Delvis ledige 1 439 1,2 26 2 Arbeidssøkere på tiltak 646 0,5-256 -28 Kvinner

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015 Klimatiltak

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 1. Innhold. Energi og klima i all samfunnsutvikling ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 1. Innhold. Energi og klima i all samfunnsutvikling ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 1 Energi og klima i all samfunnsutvikling Innhold VEDLEGG 1... 1 1. Energi og klima i all samfunnsutvikling... 3 1.1 Etablere fjern

Detaljer

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Oljefyring i Vestfold. Foranalyse av oljefyringsomfanget i Vestfolds kommuner

Oljefyring i Vestfold. Foranalyse av oljefyringsomfanget i Vestfolds kommuner Oljefyring i Vestfold Foranalyse av oljefyringsomfanget i Vestfolds kommuner Bakgrunn Klimaforliket på Stortinget (juni 2012) varsler utfasing av oljefyring i alle offentlige bygg innen 2018 og et forbud

Detaljer

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk Gårdsbasert biogass Rune Bakke og Jon Hovland Professor / sjefsforsker Teknologiske fag, HSN / Tel-Tek Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk er partner i Biogas2020

Detaljer

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer