Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 13 08 2012"

Transkript

1 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunens egen virksomhet Stasjonær energibruk kommunens egne bygg Sammenfatning av vedtatte klima- og energiplaner Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem Gruppering av tiltak (tallene angir antall kommuner med konkretiserte tiltak innen temaet) 1. Plan for energieffektivisering/-økonomisering. 11 av 14 (tallene angir antall kommuner med tiltak innen dette temaet) 2. Energiledelse og energioppfølging. To kommuner (Sande og Stokke (miljøleder med utvidet ansvar))vil ansette energileder. Horten går for ukentlig energioppfølging. Tønsberg trekker frem energiregnskap i årsmeldingen. 7 av Klimakrav til bygg og krav til energiforbruk. Bygg skal ikke bruke over en viss mengde energi pr kvm. Klimakrav som også tar hensyn til valg av materialer. 6 av 14. (Pkt 2 kan sies å omfatte det samme, men er ikke nødvendigvis nevnt.)( Tjøme, (Andebu), Horten, H-strand, Tønsberg, Larvik). 4. Fase ut el- og/eller oljekjeler og over til ren fornybar energi. 11 av Enøk tiltak som hos mange også om fatter SD anlegg. Grunnlaget er for tiltak kan være enøkplaner og analyser som for Sandefjord og Larvik. 11 av Kjøp av el med opprinnelsesgaranti. Larvik har gått litt lenger ved at de vil kjøpe klimakvoter som kompenserer for forbruket av olje. 4. (H-stand, S-fjord, Larvik, Hof). 7. Energieffektiv og klimaeffektiv belysning. Fokus er for enkelte på LED. 3 (Tønsberg, S-fjord, Sande). S-fjord tar også inn lys ved idrettsanlegg. 8. Konvertere til vannbåren varme i eksisterende bygg og/eller installere vannbåren varme i nye bygg. 7 (H-strand, S-fjord, Larvik, Svelvik, Sande, Re, Stokke). 9. Tilkobling til fjernvarme. Kun noen få har slik mulighet mens andre vil få det og forbereder seg på slikt. 4 (Tønsberg, S-fjord, Larvik, (Svelvik). Sammenfatning og drøfting Plan for energieffektivisering/-økonomisering blir trukket frem av de aller fleste, 11 av 14. Denne planen vil ventelig være grunnlaget for alle tiltak innen området og kan derfor være grunnen til at en del kommuner ikke har synliggjort spesifikke enøk-tiltak. (11 av 14 kommuner har allikevel presisert satsing på enøk relaterte tiltak særskilt.) Kun noen få kommuner har kommet med spesifikke tiltak innen enøk som for eksempel overgang til mer energieffektiv belysning som 3 kommuner har trukket frem og mer bevisst satsning på SD-anlegg. Antakelig har altså mange latt være å trekke inn slike tiltak i det disse ligger i enøk-planen. Planen kan også for noen innholde energiledelse og energioppfølging og gjør at kommuner ikke har funnet å nevne slikt i klima- og energiplanen spesielt. Det kan være hensiktmessig å se nærmere på den erfaringen kommunene har med eksisterende enøk-planer og utveksle erfaringer med andre. En jevnlig oppfølging av enøk-planen kan også være viktig for å oppnå resultater der et energiregnskap kan inngå. 1

2 Energiledelse med energioppfølging er generelt viktig for gjennomføring av tiltakene, men også for å motivere til oppfølging av tiltak. Til sistnevnte kan for eksempel en ukentlig oppfølging være et alternativ slik Horten nevner det. Hva som ligger i dette er uklart, men en ting kan være å informere om antall KWh brukt og sammenholde dette med tidligere år osv samt trekke inn både betydning for klima og økonomien. Kanskje kunne eksempelvis skoler fått mulighet til å bruke spart beløp til energi til andre nødvendige tiltak som en ekstra motivasjonsfaktor? 7 av kommunene har funnet å trekke frem energiledelse og -oppfølging. Sande kommune har dessuten vurdert dette feltet som så vesentlig at de har trukket frem en stilling på energiledelse. Stokke har ført opp ansettelse av klima/miljøleder som også skal oppnå besparelser og innføre klima- og energitiltak. Som både en del av en enøkplan og energiledelse kan det også være satt energikrav til bygg. 6 av kommune har trukket frem energikrav og /eller klimakrav til bygg. I dette kan ligge krav til hvor mange KWh et bygg skal kunne benytte pr kvm. Dette er krav alle kommuner bør ha, og ikke minst registrere, også for å kunne sammenligne seg med andre foruten som en motivasjonsfaktor osv - som allerede nevnt. Energiregnskapet kan dessuten kobles mot kostnader og virke ytterligere motiverende. Det å fase ut oljefyrer og el til fordel for ren fornybar energi er også trukket frem av mange. Et relativt enkelt og synlig tiltak som dessuten kan bidra til å motivere andre enn kommunale virksomheter til å gjøre det samme. 11 av kommunen trekker frem dette. Kjøp av opprinnelsesgaranti for el er et tiltak som innebærer en viss økt kostnad for kommunen, men som bør være enkelt å gjennomføre. Ved økt fokus på enøk vi besparelsen i antall KWh kanskje kunne forsvare den økte kostnaden ved kjøp av opprinnelsesgaranti. Her bør det ligge til rette for et samarbeid om innkjøp også av el med opprinnelsesgaranti. Installering av vannbåren varme i bygg, nye og eksisterende, gir et godt grunnlag for energifleksibilitet og altså mulighet for å velge et bredt spekter av energibærere. 7 av kommunen nevner dette spesielt i sin plan. Det etableres stadig nye fjernvarmenett. Der disse er tilgjengelig eller er planlagt uttrykker 4 at de vil koble seg til. Det er grunn til å tro at alle kommunene vil gjøre dette når fjernvarme er tilgjengelig, men det er viktig å ha et bevisst forhold til også dette. Dersom man ikke velger å knytte seg til kan det medføre at slike etableringer blir ulønnsomme og ikke blir realisert. 2

3 Den enkelte kommune Delmål Stasjonær energibruk kommunens egne bygg (oversikten over delmål kan være mangelfull for noen kommuner) Horten Hovedmålsetting : Kommunen skal bli klimanøytral innen Energibruk i kommunens bygg og anlegg skal reduseres med 15% i 2016 og 25 % i 2020 med basis i 2010 tall. Delmål fram mot 2016 (alle med basis i 2010-tall) 1. Det samlede energiforbruk /m2 skal være minimum 15% lavere. 2. Bruken av oljefyring som grunnlast skal fases ut. 3. Redusere utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet med 30 %. Holmestrand Innen 2015 fase ut oljefyring og elkjeler som hovedoppvarming i eksisterende bygg. Redusere energiforbruket i kommunens bygninger med 15% innen 2012, 30 % innen Redusere elforbruk til anlegg med 20 % innen 2012, 70 Tiltak innen Stasjonær energibruk kommunens egne bygg (Rød skrift indikerer at teamet også forekommer et annet sted i analysen) 1. Redusere arealet, ha bedre arealeffektivitet. 2. Utfasing av elkjeler i KJV-skole, Indre havn sykehjem. Erstatte med fornybar energi. 3. Koble Rådhuset, Nye Sentrum skole med svømmehall til fjernvarme-anlegget 4. Enøktiltak : SD anlegg på Lysheim skole, Horten Kino. Nye vinduer på Lillås skole. 5. Utarbeidelse av plan for energi-effektivisering og konvertering fra olje og el til fornybar energi, søke Enovastøtte (kr ) til planen. 6. På grunnlag av plan for energieffektivisering, søke Enova om investeringsstøtte til prioriterte tiltak. (Konvertering til varmepumpe o.l., SD-anlegg, innføring av system for klimaregnskap/ Energiledelse/EOS, utskifting av vinduer Lysheim, etterisolering mv.) 7. Etablere et godt system for energiledelse og ukentlig energioppfølging. 8. Vektlegge miljøkriterier i tillegg til pris m.v. i sine innkjøp av varer og tjenester. 9. Utarbeide krav til nye bygningers energiforbruk ( pr kvm) og energiforsyning. Vurdere materialbruk og energi-løsninger ut fra et livssyklusperspektiv med klimagassregnskap. 1. Utarbeide plan for energiøkonomisering og konvertering fra elektrisk til vannbåren oppvarming i egne bygg, samt enøktiltak i egne anlegg, dvs. gatelys m.v. 2. Energi- og klimakrav til nybygg. 3. Kjøpe elektrisitet med opprinnelsesgaranti som fornybar. 3 Merknad Ansvarsfordelt Årlig rapport til kommunestyret med CO2-regnskap økonomiske vurderinger Begrunnelse / forklaring av tiltak

4 % innen Med basis i energitall for Sette strenge energi- og miljøkrav til egne nybygg og løsninger skal vurderes i et livsløpsperspektiv. Tønsberg Med basis i energiforbruket i 2007 skal energiforbruket reduseres med 10 % over en 5 års-periode fra og med 2010 (innen ) og nye 5 % reduksjon over neste 5 års-periode (innen ) Kommunale bygninger skal tilkobles fjernvarmeledningen der det teknisk og økonomisk ligger til rette for det. Oljekjeler skal erstattes med mer miljøvennlige varmeløsninger som bruk av varmepumpe, biobrensel og naturgass. Miljøvennlig belysning (for eksempel sparepærer, LEDlys) I solfylket Vestfold bør solenergi/-varme tas i bruk i kommunale bygninger. 1. Innfasing til LED belysning. 2. Kommunale bygninger skal tilkobles fjernvarmeledningen der det ligger til rette for det. 3. Oljekjeler skal erstattes med mer miljøvennlige varmeløsninger som bruk av varmepumpe, biobrensel og naturgass. 4. Alle oljekjeler skal være utfaset innen Sentral driftskontroll (SD-anlegg) med integrert energioppfølgingssystem (EOS) i alle kommunale yrkesbygg dvs overvåkning og styring av lys, varme, ventilasjon og kjøling. 6. Energiregnskap inn i årsmeldingen. 7. Miljøvennlig belysning må tas i bruk (for eksempel sparepærer, LEDlys). økonomivurdering er tidsplan, annet enn direkte i tiltakene Sandefjord Hovedmål (klimaplan) Sandefjord kommune skal legge til rette og arbeide aktivt for at utslippet av klimagasser fra kommunens egen virksomhet reduseres. Delmål Redusere spesifikt energibruk i egne bygg fra 206 kwh/m2 i 2006 til 175 kwh/m2 i 2015 (Jfr. Energiplanen). Energi-forbruket i kommunale anlegg skal effektiviseres. Kommunens bygninger skal bli klimanøytrale innen Hovedmål (fra Energiplan) Sandefjord kommune skal i egen virksomhet være et godt eksempel på effektiv energibruk (enøk) og bruk av fornybar energi. 1. Ved utskifting av varmekjeler skal det foretas en vurdering av alternativer som biokjeler eller bruk av varmepumpeteknologi som hovedoppvarming, eventuelt tilknytning til fjern- eller nærvarmeanlegg. 2. Vurdere overgang fra elektrisk til vannbåren oppvarming i bygg som skal rehabiliteres, der forholdene ligger til rette for det. 3. Energistyringssystem (SD anlegg) i bygg over 1000 m2. 4. Videreføre enøkarbeidet og sørge for gjennomføring av tiltak som kommer fram i enøkplaner og enøkanalyser. 5. Luft til luft varmepumpe vurderes satt inn i mindre bygg. 6. Utnyttelse av solenergi vurderes i bygg med stort, helårlig varmtvannsbehov. (Sykehjem, svømmehall, dusjanlegg) 7. Effektivisere energibruk i kommunale anlegg. Dette kan være gatebelysning, lys i idrettsanlegg, VA-anlegg m.v. 8. Kommunen vurderer kjøp av all elektrisitet med opprinnelsessertifikat. 4 Fra Energiplanen, ref. Klimaplanen. (men alle oppgaver tilhører Teknisk etat). Kostnadsberegnet. tidsplanlagt.

5 Delmål Fase ut olje og elektrisitet som grunnoppvarming i kommunale bygg med sentralvarmeanlegg. Redusere antall kommunale bygg som varmes med bruk av panelovner. Sandefjord kommune har som mål å redusere energiforbruk og effektbehov i alle kommunale bygg til normtall for tilsvarende bygg. Normtallene framkommer i Enøk Normtall og forteller hva som er forventet forbruk etter enøktiltak for aktuell byggtype. Det vurderes kjøp av elektrisitet til kommunal virksomhet varedeklarert som fornybar energi. Larvik Hovedmål 4. Kommunens egen virksomhet skal være et forbilde på miljøvennlig energibruk. Innen 2012 skal kommunens egen virksomhet være klimanøytral på energibruk. Delmål Redusere spesifikt energibruk i egne bygg fra 230 kwh/m2 i 2007 til 190 kwh/ m2 i 2012 og redusere ytterligere ned til 150 kwh/ m2 innen Innen 2012 fase ut oljefyring og innen 2020 fase ut elkjeler som hovedoppvarming. Energifleksibilitet, lavenergibygg og ny, fornybar energi til hovedoppvarming skal oppnås for ny bygningsmasse. Redusere indirekte klimagassutslipp knyttet til materialbruk til et minimum. Bli klimanøytral på energiforbruk innen Videreføre installering av biobrenselanlegg i kommunale bygg i henhold til Enovas støtteprogram. 2. Plan for energiøkonomisering legges inn i vedlikeholds-planen. Bygninger med høyt energi-forbruk og størst sparepotensiale prioriteres. Omfatter også bruker-tiltak og energioppfølging. 3. Utarbeide plan for konvertering av bygg med eldre elektriske varmeanlegg til vannbåren oppvarming. 4. Energiforsyning med fjernvarme prioriteres i aktuelle områder forutsatt konkurransedyktige betingelser. 5. Sette strenge energi- og miljøkrav til egne nybygg og vurdere materialbruk, beliggenhet m.v. i et vugge-til-grav perspektiv. Nybygg installeres med vannbåren varme og som lavenergi. 6. Kjøpe klimakvoter for å kompensere for egne resterende utslipp av fyringsolje i bygningsmassen. 7. Kjøpe kraft med opprinnelsesgaranti som fornybar kraft.. Alle tiltak kostnadsberegnet. Beregnet utfasing av olje og el. Svelvik Hovedmål Kommunen skal gjennomføre klima- og energitiltak i egen virksomhet, og oppmuntre ansatte til å redusere sitt energiforbruk og klimagassutslipp. Delmål Fase ut oljeforbruk i kommunale bygg innen Fjerne kommunalt eide nedgravde parafin- og oljetanker med potensiell forurensningsfare. 2. Utrede mulighet for lokal eller regional energiutnyttelse av energiløsninger ved oppvarming fra fjernvarmeanlegg, og uttak av varme fra Svelvikstrømmen. 3. Det søkes støtte gjennom ENOVA til utfasing av oljekjeler. 5 tidsfrist Ressursberegnet / statlige støtteordninger

6 I kommunens egne bygg og leide arealer skal den totale energibruken pr. m 2 reduseres med 15 % innen 2010, 20 % innen Basis år er Etablere SD-anlegg (Sentralt Driftskontrollanlegg) og system for EOS i alle kommunale bygg innen EOS er et verktøy for å følge energibruken pr.dag/uke/mnd eller år i en virksomhet. Miljøaspekter skal vektlegges høyt ved kommunale innkjøp. 50 % av kommunens nybygg skal ha lavenergistandard. Ved større rehabilitering av kommunale bygg skal 50% av byggene ha lavenergistandard. 4. Konvertere fra elektrisk til vannbåren varme ved bygging og rehabilitering av kommunale bygg. 5. Gjennomføring av forprosjekt vedr. energieffektivisering av kommunale bygg og anlegg. Sande Den samlede energibruken pr. m2 i kommunens bygningsmasse skal reduseres med 20 % innen Dette vil medføre en økonomisk besparelse for Sande kommune på ca. 1 millioner kr. pr. år, basert på tall fra Lokale utslipp av klimagasser skal reduseres ved at alle anlegg som fyres med fossil olje eller gass som grunnlast skal fases ut og erstattes med fornybar energi innen Ved rehabilitering skal det legges til grunn at bygg etter rehabilitering skal ha like god energieffektivitet som nybygg etter gjeldende forskrift. Kommunen skal ha forpliktende fokus på større arealeffektivitet i alle bygg. Legge samme fokus også på reelt flerbruk/ flerbruksmuligheter i alle bygg. Energibehov til oppvarming og eventuelt kjøling i nye bygg skal fortrinnsvis dekkes av fornybar energi. Alle nybygg skal være energieffektive og skal være lavenergibygg med et energiforbruk som ligger 20 % lavere enn det som kreves i TEK 07. Nye utbygginger skal fortrinnsvis lokaliseres til etablerte 1. Opprette stilling som energileder 2. Tiltak for energiøkonomisering legges inn i vedlikeholds-planen. 3. Utarbeide plan for konvertering av bygg med eldre elektriske varmeanlegg til vannbåren oppvarming. 4. For alle nybygg skal prosjekteringen kontrolleres mot til enhver tid gjeldende forskriftskrav for energieffektivitet og mot egen målsetting (Energiklasse B). 5. Alle nybygg skal oppføres med vannbåren varme (unntak for spesielle bygg kan gjøres). 6. For alle nybygg skal det foretas en vurdering for bruk av alternative fornybare energikilder ut over det byggeforskriften krever. 7. Energimerking av kommunale bygg. 8. Energiøkonomisk belysning i bygninger. 9. Selvik skole, utfasing av oljekjel. 10. Haga barneskole / Sande ungdomsskole, utfasing av oljekjeler. 11. Haga skole, bygningsmessige enøk-tiltak. 12. Kjeldås skole, bygningsmessige enøk-tiltak. 13. Sande ungdomsskole, bygningsmessige enøk-tiltak. Konkret ansvarsplassering og tidsfrist, og delvis gjennomført kostnadsvurdering. Kompetanse/ bemanningsvurderi ng 6

7 sentere slik at de kan inngå i et framtidig fjernvarmenett på stedet. Hof Satse på enøktiltak for å redusere bruken av energi pr. m2 med 10% innen 2015, 20 % innen 2020, fra nivå. Bygge nye bygg med vannbåren varme og vurdere konvertering av eldre bygg fra eloppvarming til vannbårent varmesystem i forbindelse med rehabilitering. Prioritere bruk av lokal bioenergi ( flis) til oppvarming av aktuelle bygg. Bygge nye bygg med vurdering av materialbruk i et livssyklus-perspektiv, hvor klimafotavtrykk også inngår. Sette strenge energi- og miljøkrav til nybygg og rehabiliteringer. Bli klimanøytrale1 på energibruk i bygninger innen System for energioppfølging innføres for hele bygningsmassen. 2. Rammesøknad / Enøkforprosjekt utarbeides for hele bygningsmassen og planlagte nybygg. 3. Fase ut oljefyrer og elkjeler som hovedoppvarmingskilder. 4. Kjøpe kraft med opprinnelsesgaranti som fornybar kraft. 5. Gjennomføre kurs om ENØK og utslipp av klimagasser. 6. Sette energisparing i fokus i fht. brukerne av byggene. 7. Bytte ut eldre VApumper med nye, energieffektive. 8. Isolere loft betre der det trengs. 9. Utrede alternative energikilder på Veset. Ansvarsplassering, Målgrupper, Kostnandsvurderin g, Prioritering Re I kommunens eide og leide bygg skal energibruken pr arealenhet reduseres med 10 % fra 2007 til Denne målsettingen gjelder i tillegg til allerede oppnådd reduksjon på vel 10 % fra 2002 til I kommunale anlegg, som gatebelysning, lys i idrettsanlegg, VA-anlegg m.v., skal også energibruken reduseres. Fase ut olje og el som hovedoppvarmingskilde i kommunale bygg. Redusere energibruken i kommunale bygg og anlegg. 1. Utarbeide en plan for utskifting av olje og el. Som hovedoppvarmingskilde. 2. Søke Enova om støtte til utarbeidelse av plan samt konvertering fra olje og el til nye fornybar energi. 3. Installere biokjeler eller varmepumper som hovedoppvarming, evt. nærvarmeanlegg eller solenergi. 4. Konvertere fra olje og el. til vannbåren oppvarming i bygg som skal rehabiliteres. 5. Sentral driftsstyring (SD-anlegg) i aktuelle kommunale bygg (se vedlegg 2). 6. Revidere enøk- og vedlikeholdsplaner, gjennomføre tiltak etter prioriteringsliste. 7. Kompestanseheving av ansatte i skoler og barnehager, og motivere til holdningskapende arbeid. ansvarsplassering Start for utarbeidelse av plan Koblet til økonomiplanen SD-anlegg henvises til vedlegg 2 7

8 Andebu Redusere energiforbruket i alle kommunale bygg til ENØK normtall for tilsvarende bygg. Fase ut olje og elektrisitet som grunnoppvarming i kommunale bygg med sentralvarmeanlegg. Redusere olje- og el- oppvarming i kommunale bygg. 1. Skaffe oversikt over energiforbruk og effektbehov i alle kommunale bygg. 2. Utarbeide en ENØK-plan for utvalgte kommunale bygg og anlegg. Planen skal angi sparepotensiale ved gjennomføring av lønnsomme ENØK tiltak i disse byggene og anleggene. 3. Utrede Andebu s mulighet for å bruke bioenergi og andre typer klimavennlige energikilder. 4. Bruk av eksisterende tilskuddsordninger i forbindelse med klima og energi skal økes. Ansvarsplassert Tidsplanlagt Ingen økonomisk vurdering Stokke Redusere bruken av energi pr. m2 med 10% innen 2015, 20 % innen 2020, fra nivå. 3 bygg med bioenergi innen Fremme bruk av lokal bioenergi ( flis) til oppvarming av aktuelle bygg. Bygge nye bygg med vurdering av materialbruk i et livssyklus-perspektiv, hvor klimafotavtrykk også inngår. Fase ut olje og elkjel (i vannbårne systemer) som grunnlast innen Målsettinger for avfall - Alle kommunale virksomheter skal ha kildesortering innen Nøtterøy Redusere spesifikt energibruk i egne bygg fra 182 kwh/m2 i 2006 til 164 kwh/m2 i 2012 (- 10 %) og reduser ytterligere til 136 kwh/m2 innen (-25 % i fht. 2006) Bli klimanøytrale på energiforbruk innen Redusere bruken av elektrisitet med 10 % innen 2012 og 20 % innen Ansette en klima/miljøvernleder for å oppnå besparelser og innføre klima og energitiltak. 2. System for energioppfølging innføres for hele bygningsmassen. 3. Rammesøknad / Enøkforprosjekt utarbeides for hele bygningsmassen og planlagte nybygg.. 4. Gjennomføre kurs om ENØK og utslipp av klimagasser. 5. Sette energisparing i fokus i fht. brukerne av byggene. 6. Standard kravspek. for nybygg utvides til også å omhandle materialbruk. 7. Vannbåren varme i kommunens bygninger - alle nye bygg og konvertere eldre bygg. 8. Innføre kildesortering i alle kommunale bygg og virksomheter og aktiviteter / arrangementer. 1. Plan for energiøkonomisering revideres i den hensikt å redusere kraftig bruk av ikke-fornybar energi og redusere energiforbruk generelt. Ansvar Tidsplan Arbeidsinnsats rutiner Ansvarsplassering Tidsplan Ressursvurdering Tjøme Satse på enøktiltak for å redusere El-forbruk pr. m2 med 10 % innen 2015, 20 % innen 2020, fra nivå. (Dvs. 1. Energieffektivisering i egne bygg. 2. Revidere Enøkplanen. Ansvarsplassering, Økonomivurdering, 8

9 fra 195 kvh/m2 i 2002 til 156 kvh/m2 i 2020). Fase ut olje og elkjel (i vannbårne systemer) som grunnlast innen Nye bygg og bygg som rehabiliteres skal i størst mulig grad benytte miljøvennlige byggematerialer, hvor materialbruk også vurderes i et livssyklusperspektiv. 3. Vurdere passivhus-standard. Energi- og miljøkrav til nybygg og rehabiliteringer. 4. Gjennomføre kurs om energisparing og utslipp av klimagasser. 5. Fase ut oljekjel i kommunehuset. tidsfrister Lardal Kommunen har som mål å energieffektivisere sine bygg med 10 %. I 2003 ble det innført flere ENØK-tiltak, og det jobbes kontinuerlig med oppgaven. ENØK tiltakene som er satt i gang kan vise at dette er et ambisiøst mål. Arbeide for energieffektiv drift av kommunale bygg og anlegg. 1. Energieffektivisering i kommunale bygg 2. Skifte ut oljekjeler i egne bygg 3. Arbeide for energieffektiv drift av kommunale bygg og anlegg. Tidsplan Økonomisk betraktning 9

Mobil energibruk kommunal transport

Mobil energibruk kommunal transport Handlingsprogram / tiltaksdel Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 12 Kommunens egen virksomhet Mobil energibruk kommunal transport Sammenfatning Gruppering av tiltak tallene angir antall

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunens egen virksomhet Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Innkjøp og miljøledelse Oppsummering Gruppering av tiltak (tallene angir antall kommuner

Detaljer

Energiforbruk i kommunal bygningsmasse i Vestfold

Energiforbruk i kommunal bygningsmasse i Vestfold Vestfold Forbruk i, egne, per m 2 konsern 212 213 214 177 173 166 177 223 237 163 168 161 151 146 142 251 218 195 Samlet energiforbruk 919 928 91 3 Forbruk i, egne per, m 2 konsern 25 2 212 15 213 1 214

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 01 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 01 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Landbruk Oppsummering Gruppering av tiltak (tallene angir antall kommuner

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Energieffektivisering eksisterende bygg

Energieffektivisering eksisterende bygg Energieffektivisering eksisterende bygg - en viktig del av energiledelse Innhold i denne delen: Energiledelse og energieffektivisering Energimerking Energieffektiv drift av bygg Energitiltak il Identifisering

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Private boliger, holdninger og påvirkning Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 11 08 2012 Sammenfatning Gruppering av

Detaljer

Energi- og klimaplanlegging

Energi- og klimaplanlegging Energi- og klimaplanlegging i praksis OSLO BUSKERUD Drammen AKERSHUS Kongsberg Notodden TELEMARK Skien Porsgrunn Holmestrand RE KOMMUNE VESTFOLD Sandefjord Larvik Horten Tønsberg Moss ØSTFOLD Sarpsborg

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Energiutredning for Andebu 2011

Energiutredning for Andebu 2011 Energiutredning for Andebu 2011 Lokal energiutredning: En utredning nettselskapet er pålagt å utarbeide. -Stasjonært energiforbruk (GWh) -Nett-situasjonen, kapasiteter -Lokale energiressurser -Alternative

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Energiledelse. Thea Mørk

Energiledelse. Thea Mørk Energiledelse Thea Mørk Norsk Enøk og Energi AS Etablert i Drammen i 1992 - enøksenter i Buskerud Eies av nettselskaper i Buskerud, Telemark og Østfold Solid rådgivningsbedrift innen enøk og energi Kontor

Detaljer

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune VEDLEGG 1. Innhold. Energi- og klima i all samfunnsutvikling

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune VEDLEGG 1. Innhold. Energi- og klima i all samfunnsutvikling Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 1 Energi- og klima i all samfunnsutvikling Innhold VEDLEGG 1... 1 1 Energi- og klima i all samfunnsutvikling... 2 1.1 Etablere fjern-/ nærvarmeanlegg basert på

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter Energieffektivisering i Mustad Eiendom Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter Mustad eiendom Familieeid selskap Ledende eiendomsaktør i Lysakerbyen Tilknytning til området siden 1875 Langsiktighet en sentral

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

2010-2015 Handlingsplan til Klima- og energiplanen Hof kommune

2010-2015 Handlingsplan til Klima- og energiplanen Hof kommune 200-205 Handlingsplan til Klima- og energiplanen Hof kommune Forord...3 2 Bakgrunn for kommunens Handlingsplan til Klima- og Energiplan...3 2. Kommunale vedtak 3 3 Gjennomføring...3 3. Prosess4 4 Ansvarsfordeling

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Norges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad

Norges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad Norges energidager 16-17. oktober 2008 Holmenkollen Park Hotel Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier v/ordfører Thorvald Hillestad 1 Klima og energisatsing O SLO BU SKERUD

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Energistrategi Drammen Eiendom KF, august 2009

Energistrategi Drammen Eiendom KF, august 2009 Energistrategi Drammen Eiendom KF, august 2009 Det intelligente bygg - Minimal energibruk der vi trenger det og når vi trenger det - Drammen Eiendom KF BAKGRUNN Drammen Kommune har som visjon; Miljø- og

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Isbaneseminar Oslo, 18. mars 2014 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme utvikling

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Energieffektivisering- og konverteringsplan for Lardal kommune

Energieffektivisering- og konverteringsplan for Lardal kommune 2012 Energieffektivisering- og konverteringsplan for Lardal kommune Oppdragsgiver: Lardal kommune Utført av: Emma J. Otervik Kontrollert av: Carl Otto Rasmussen Dato: 21.06.2012 Prosjektnr: 3966 1 Innhold

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Politisk behandling av kommunens Klima- og Energiplaner

Politisk behandling av kommunens Klima- og Energiplaner Politisk behandling av kommunens Klima- og Energiplaner Oppsummert av Jon Østgård og Bjørn Aschjem pr 16.08.2012 Oppsummering av temaer og problemstillinger som er synlige i kommunestyrenes vedtak. NB.

Detaljer

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon Innhold Energiledelse Hva er det, og hvorfor bør det etableres Norsk Standard 16001 Energiledelsessystemer Energioppfølging (EOS)-

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Energi og klimautredning

Energi og klimautredning Energi og klimautredning Presentasjon av høringsutkast 2010 1 Forløp 20.10.09 vedtak i formannskapet om utarbeidelse av temautredning NEE utarbeidet statusrapport og presenterte for styringsgruppa og i

Detaljer

Oljefyring i Vestfold. Foranalyse av oljefyringsomfanget i Vestfolds kommuner

Oljefyring i Vestfold. Foranalyse av oljefyringsomfanget i Vestfolds kommuner Oljefyring i Vestfold Foranalyse av oljefyringsomfanget i Vestfolds kommuner Bakgrunn Klimaforliket på Stortinget (juni 2012) varsler utfasing av oljefyring i alle offentlige bygg innen 2018 og et forbud

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energieffektivitet i bygg

Energieffektivitet i bygg Energieffektivitet i bygg Hvilken praktisk nytte har vi av Enova bygningsnettverk? Morgendagens Eiendomsmarked 2005 ved Frode Olav Gjerstad Visjon Drivkraft for framtidsrettede energiløsninger Verdier

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse.

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/174-13 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15. Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Rådgiverseminar: Hvordan søke støtte til energieffektiviseringstiltak i bygg og omlegging til fornybar varme. Bergen 16/10 2012

Rådgiverseminar: Hvordan søke støtte til energieffektiviseringstiltak i bygg og omlegging til fornybar varme. Bergen 16/10 2012 Rådgiverseminar: Hvordan søke støtte til energieffektiviseringstiltak i bygg og omlegging til fornybar varme Bergen 16/10 2012 Ole Aksel Sivertsen og Trond Bratsberg Agenda for dagen 12:45-12:55: Velkommen

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Energiledelse i byggsektoren gir resultater

Energiledelse i byggsektoren gir resultater Energiledelse i byggsektoren gir resultater Fakta om Enova SF Stiftet i 2001 Drift fra 1. jan 2002 Administrerende direktør Nils Kristian Nakstad 53 ansatte Trondheim Oppgaver: forvalte Energifondet, rådgiver

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Avfall Oppsummering Gruppering av tiltak ( tallene angir antall kommuner

Detaljer

Hyggelig å være her!

Hyggelig å være her! Hyggelig å være her! Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsforvalter Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsbedrift. Eier 300.000 m2 21 Skoler 25 Barnehager 7 Bo - servicesentere

Detaljer

ENØK kompetanse Kompetansebehov og -tilbud i Hedmark og Oppland. Erfaringer fra arbeid med kompetanseheving i kommuner.

ENØK kompetanse Kompetansebehov og -tilbud i Hedmark og Oppland. Erfaringer fra arbeid med kompetanseheving i kommuner. ENØK kompetanse Kompetansebehov og -tilbud i Hedmark og Oppland. Erfaringer fra arbeid med kompetanseheving i kommuner. FEM-seminar Opaker27. september 2012 Energiråd Innlandet Kompetansesenter for økt

Detaljer

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Seminar Klima og energi ute og inne Sandnes, 29. Mars 2007 Innlegg ved miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Ja. Men, Først

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Bygninger og naturvern: Hva må til?

Bygninger og naturvern: Hva må til? Bygninger og naturvern: Hva må til? Lars Haltbrekken/Torhildur Fjola Kristjansdottir Leder/Energirådgiver Norges Naturvernforbund lh@naturvern.no, tfk@naturvern.no 20. november 2007 Energifrigjøring i

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Horten kommune Vår ref. 11/50092 08/5652-39 / FE-143 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Klima- og energiplan 2002-2010 - rullering Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Vedlegg: Dok.dato

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014 Enovas virkemidler Fremtidens energisystem i Oslo Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller 13. februar 2014 Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009 Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS Fra idé til virkelighet Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS ENOVA seminar 1. oktober 2013 DNB Næringseiendom 2. kvartal 2013 En av Norges største private eiendomsforvaltere 100 % eid

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Politiske vedtak. Energimeldingen 1998 2015 Bruk av alternative energikilder

Politiske vedtak. Energimeldingen 1998 2015 Bruk av alternative energikilder Politiske vedtak Energimeldingen 1998 2015 Bruk av alternative energikilder Energimeldingen 1998-2015 Bystyre sak 144/98: Ny energiteknologi Solenergi, gass Sterkere økonomisk stimulering av Enøk tiltak

Detaljer

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Rådhuset 0037 Oslo postmottak@byr.oslo.kommune.no Oslo, 18.juni 2014 Høring om forslag til kommuneplan Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn Uttalelse fra Norsk Teknologi

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Beddingen 10 Postnr 7014 Sted Trondheim Leilighetsnr. Gnr. 410 Bnr. 658 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-36991 Dato 12.10.2010 Ansvarlig Utført av ABERDEEN SKIPSBYGGET AS

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Revidert mai 2013 Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisstheten om energibruk

Detaljer

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF ÅF-Consult AS Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: 24.10.10.10 info.no@afconsult.com www.afconsult.com/no Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF 1 ÅF-Consult AS TEKNISK RÅDGIVER FOR BCC ENERGIRÅDGIVING

Detaljer

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain ENOVA grønne tilskudd til havnene Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain Om Enova Statlig foretak som skal bidra til økt energieffektivisering samt utvikling av energi- og

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

INNSPILL TIL STRATEGI FOR ENERGIEFFEKTIVE OG KLIMANØYTRALE BYGG I OSLO

INNSPILL TIL STRATEGI FOR ENERGIEFFEKTIVE OG KLIMANØYTRALE BYGG I OSLO 7. oktober 2012 Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Rådhuset 0037 Oslo INNSPILL TIL STRATEGI FOR ENERGIEFFEKTIVE OG KLIMANØYTRALE BYGG I OSLO Innledning Naturvernforbundet vil først takke for et godt

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer