SAKSFRAMLEGG SANDEFJORD KOMMUNE. Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/ INNSTILLING/BEHANDLING:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SAKSFRAMLEGG SANDEFJORD KOMMUNE. Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING:"

Transkript

1 SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/ INNSTILLING/BEHANDLING: TILTAK FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP I SANDEFJORD ::: Sett inn innstillingen under denne linja Rådmannens innstilling til formannskapet: Rådmannen anbefaler at formannskapet legger saken fram for bystyret med følgende innstilling: 1. Tiltak innenfor hovedgruppe 1 og 2 som beskrevet i saken utredes videre. 2. For kommunens bygningsmasse utredes alternative energikilder nærmere for følgende bygg; Lunden eldresenter, Sande skole og Svømmehallen. 3. Behovet for økte ressurser til investering eller drift vedrørende klimatiltak tas opp ved behandling av budsjettet for det enkelte år. ::: Sett inn innstillingen over denne linja Side 1 av 9

2 ... Sett inn saksutredningen under denne linja SAKSUTREDNING: Bakgrunn: Klimaplan for Sandefjord ble behandlet av bystyret i møte , sak 33/09. Bystyret fattet følgende vedtak: 1. Klimaplan for Sandefjord kommune, datert , legges til grunn for videre arbeid med klimaspørsmål i kommunen. 2. Sandefjord kommune har ambisjoner om å redusere klimagassutslippene med 25 % innen For å oppnå en reduksjon i klimagassutslippene på 25 % innen 2020 skal følgende være hovedretning: 3.1 Arealplanlegging fortetting Fremtidige nye boligarealer legges så nær sentrum som mulig. Eksisterende arealer i/nær sentrum kan fortettes. Fremtidige nye næringsarealer legges i tilknytning til hovedfartsårene og eksisterende god infrastruktur. Dette vil redusere og effektivisere transportbehovet og gjøre det mulig med et bedre kollektivtilbud. Dette vil også kunne medføre bruk av landbruksjord, som da skal erstattes ved tilsvarende areal og opparbeidelse annet sted. Neste revisjon av kommuneplanen skal ta inn i seg dette forslaget. 3.2 Det skal etableres gode parkeringsmuligheter i tilknytning til hovedfartsårene rundt sentrum for å redusere bilkjøring i sentrum mest mulig. Trafikkmønsteret i sentrum gjennomgås samtidig ved en evaluering av gatebruksplan, herunder etablering av miljøgater. 3.3.Det legges til rette for ladestasjoner til elbiler på tilstrekkelig antall steder. Ved fornyelse av Sandefjord kommunes bilpark skal elbiler benyttes der det er mulig. 3.4.Sandefjord kommune skal vise vei i forhold til å gå over til fornybare energikilder på egne bygg og anlegg. 3.5.Sykkelbyprosjektet videreføres med høy prioritet. 3.6.Sandefjord kommune skal miljøsertifiseres etter ISO-standard eller som Miljøfyrtårn så snart som praktisk mulig. Rådmann legger frem en sak for formannskapet med tiltak og fremdrift for slik sertifisering. 3.7.Rådmannen bes, innen mars 2010, å utarbeide ytterligere forslag til tiltak. Disse legges frem til politisk behandling. Utslipp av klimagasser i Sandefjord. Side 2 av 9

3 Klimaplanen var basert på tall fra Beregnet samlet utslipp av klimagasser var da ca tonn CO 2 ekvivalenter. Stasjonær forbrenning i husholdninger og industrien (bl a redusert produksjon hos Oleon) har etter 2006 hatt en nedgang, mens transportsektoren har økt sine utslipp. For 2009, da bystyrets vedtak ble fattet, er utslippet anslått til ca tonn. Dette er i tråd med framskrivningene som er beskrevet i Klimaplanen. Framskrivning av forventet utvikling tilsier at utslippet i Sandefjord vil være ca tonn i 2020 uten tiltak. Bystyrets vedtak om å redusere utslippet med 25 % innen 2020 medfører at utslippet skal ned fra til tonn CO 2 ekvivalenter. Med dette utgangspunkt medfører bystyrets målsetting at utslippet skal reduseres med tonn CO 2 ekvivalenter innen Nasjonal klimapolitikk og utredninger om klima- og energitiltak. Utslippsframskrivninger viser et utslipp på ca. 59 millioner tonn CO 2 ekvivalenter for Norge totalt sett i Nasjonale mål er reduksjon på mill tonn CO 2 ekvivalenter innen 2020, dette tilsvarer et utslippskutt på ca. 25 %. Det foreligger flere utredninger og rapporter om status og muligheter for reduksjon av klimagassutslipp i Norge. I februar i år kom Klimaog forurensningsdirektoratet (Klif - tidligere SFT) med rapporten Klimakur 2020, tiltak for å nå norske klimamål fram mot 2020 (vedlegg 1). Rapporten oppsummerer og synliggjøre hvilke virkemidler som må iverksettes for å nå de nasjonale klimamålene. I april kom sektorrapporten Klimakur2020, virkemidler tilpasset lokalforvaltningen (vedlegg 2). Her nedjusterer Klif tidligere anslag for hva kommunal sektor med egne virkemidler kan oppnå fra snaut 3 millioner tonn til 1 2 mill tonn, dvs ca 2 3 % av samlet antatt utslipp i Aktuelle tiltak i Sandefjord kommune. Med utgangspunkt i kommunenes samfunnsoppgave og de virkemidler kommunene rår over er det begrensninger i hvilke tiltak man reelt sett kan gjennomføre. Det vil også være slik at en del tiltak har konsekvenser på andre samfunnsområder som man av forskjellige grunner ikke ønsker eller aksepterer. På denne bakgrunn er de tiltak som vurderes i denne saken skjønnsmessig inndelt i tre hovedgrupper 1. Tiltak med stor andel av kommunale virkemidler 2. Tiltak hvor kommunens innflytelse eller påvirkning kan medvirke til gjennomføring 3. Tiltak som i stor grad avhenger av andre eller som kan antas å ha effekter som gjør dem vanskelig å gjennomføre Det er knyttet usikkerhet til effekten av flere av de tiltak som ansees som aktuelle. For å anslå den lokale effekten av de tiltak som er vurdert har to konsulentfirmaer vært engasjert. Vista Analyse AS har utredet ulike tiltak innenfor transportsektoren, arealplanlegging og avfallshåndtering (vedlegg 3). Norsk Enøk og Energi AS har utredet muligheter og effekter av energieffektivisering og konvertering til alternative energikilder i kommunale bygg (vedlegg 4 og 5). I tillegg har en arbeidsgruppe utredet bruk av elbiler i kommunens bilpark (vedlegg 6). Tiltakene som er drøftet i det etterfølgende omfatter både tiltak som lå inne i bystyrets vedtak og nye tiltak som vurderes. Utslipp angis i tonn CO 2 ekvivalenter pr. år. Hovedgruppe 1. Tiltak med stor andel av kommunale virkemidler Side 3 av 9

4 Ladestasjoner for elbil og elbiler i kommunens bilpark Høsten 2009 ble det søkt om midler fra TRANSNOVA til etablering av 20 ladestasjoner for el-bil i Sandefjord. Søknaden er ikke innvilget fordi tilskuddsmidlene for 2009 var brukt opp. Det er ikke avgjort om det blir gitt tilskudd i Eventuell effekt av ladestasjoner for elbiler er utenfor kommunens kontroll. Mulig utslippsreduksjon er ikke vurdert. Utredningen om bruk av elbiler i kommunens bilpark viser at det er elbiler på markedet i dag som fyller de kravene kommunen setter til en del tjenestebiler. Samtidig vil det trolig komme flere, rimeligere og forbedrede elbiler innen få år. Vista Analyse anslår potensialet for klimagasskutt ved overgang til elektriske biler for kommunens tjenestebiler til ca. 400 tonn, forutsatt at alle de små kjøretøyene byttes ut med elbiler (ca. 90 stk.). Tiltaket anses å ha begrenset effekt i forhold til utslippsmålet. Formannskapet har nylig vedtatt å anskaffe 10 elbiler. Energieffektivisering og bruk av fornybare energikilder på egne bygg og anlegg Tiltak gjennomføres i henhold til ENØK planen for Sandefjord kommune. For tilskuddsmidler som følge av finanskrisen, er det igangsatt ytterligere tiltak for å redusere energibruken i kommunens bygg. Videre er det igangsatt arbeid med energimerking av kommunale bygg. Norsk Enøk og Energi anslår klimagasseffekten av energieffektivisering av kommunens bygninger og konvertering til fornybar energi til ca 2200 tonn. Tiltakene anses å ha noe effekt i forhold til utslippsmålet. I mange tilfeller vil de kunne være lønnsomme. Norsk Enøk og Energi anbefaler at aktuelle tiltak for Lunden eldresenter, Sande skole og Svømmehallen utredes nærmere. Materialgjenvinning av plast fra husholdningene Vista Analyse AS har vurdert klimaeffekten av plastgjenvinning fra husholdningene i Sandefjord. Effekten er vurdert til ca. 500 tonn. Tiltaket anses å ha begrenset effekt i forhold til utslippsmålet. Miljøsertifisering av Sandefjord kommunes virksomheter Muligheter for og konsekvenser av miljøsertifisering i Sandefjord kommune er utredet av Teknologisk Institutt Sertifisering AS. Knutepunkt Vestfold har dessuten utredet kostnader i forbindelse med innføring av miljøledelse. Klimaeffekten ved en miljøsertifisering av kommunens virksomheter er vanskelig å vurdere. Potensialet for de enkelte virksomhetene vil variere betydelig. Det er allikevel forventet at sertifiseringen vil kunne gi reduserte klimagassutslipp ved blant at rutiner bedres og bevisstheten øker blant ansatte i kommunen. Miljøvennlige innkjøp er også et tema ved miljøsertifisering. Utslippsreduksjon som følge av tiltaket er ikke kvantifisert. Hovedgruppe 2. Tiltak hvor kommunens innflytelse eller påvirkning kan medvirke til gjennomføring Biogassproduksjon Kommunen deltar i et 12k prosjekt som skal vurdere biogassproduksjon fra våtorganisk avfall, landbrukssektoren m.m. Vista Analyse har vurdert reduksjonspotensialet i dette prosjektet og anslår at den for Sandefjords del kan utgjøre ca 5000 tonn. De understreker imidlertid at det er en rekke forutsetninger og stor usikkerhet knyttet til anslaget. Tiltaket anses å ha god effekt i forhold til utslippsmålet. Side 4 av 9

5 Utbygging av fjernvarme Utbygging av fjernvarmenett vil kunne gi betydelig reduserte utslipp av klimagasser. Det etablerte nærvarmeanlegget på Fokserød vil også gi et godt bidrag. Disse anleggene vil kunne erstatte oljefyrt og elektrisk oppvarming i eksisterende bygg, i tillegg til å levere varme til nye. I 2020 kan reduksjonen i utslipp utgjøre i størrelsesorden tonn. Tiltaket anses å ha god effekt i forhold til utslippsmålet. Utbyggingen er avhengig av fjernvarmeselskapets evne til å gjennomføre og tiltaket ligger derved utenfor kommunens kontroll. Kommunen har imidlertid en viktig rolle ved å tilrettelegge for utbygging og medvirke til høy tilknytning til anleggene. Sykkelbyprosjektet Vestfold fylkeskommune og Sandefjord kommune har besluttet å videreføre sykkelsatsingen i Sandefjord i 4-årsperioden Målet er at sykkelandelen skal øke til 10 % av alle reiser innen 2013, og 12 % innen Vista Analyse anslår klimaeffekten av en slik økning til tonn. Tiltaket anses å ha noe effekt i forhold til utslippsmålet. Arealplanlegging fortetting Sandefjord har i utgangspunktet en konsentrert bebyggelse. Utbygging som gir lavt transportbehov ligger allerede til grunn for den arealplanlegging som foregår i kommunen. I forslag til kommuneplanen er mål og innsatsområder for å redusere utslipp og energibruk innarbeidet. Vista Analyse anslår at arealplanlegging som gir lavt transportbehov vil kunne gi en utslippsreduksjon på 700 tonn i Når det legges til grunn at kommuneplanen allerede har forutsatt en konsentrert utbygging vil det antakelig være rett å moderere effekten av ytterligere konsentrasjon til å ligge i området tonn. Tiltaket anses å ha begrenset effekt i forhold til utslippsmålet i På lengre sikt mener Vista Analyse at arealplanlegging som gir lavt transportbehov er et sentralt virkemiddel for lavere utslipp. Informasjonstiltak og opplæring I klimaplanen er det pekt på blant annet: Gjennomføre klima-, energi- og enøk-kurs for ansatte og etablere rutiner for energisparing. Skolene og barnehagene kan delta i Enovaprosjektet Regnmakerne. Kampanjer og informasjonstiltak med mål å påvirke kommunens innbyggere til klima- og energivennlige tiltak. Samarbeid med næringslivet for å vurdere tiltak for å redusere energibruket og utslipp av klimagasser (jfr. Energiplanens forslag til tiltak). Det er vanskelig å vurdere effekten av tiltak hvor rutiner, holdninger og handlinger skal endres. God kunnskap og forståelse av utfordringene og mulighetene blant kommunens medarbeidere, innbyggerne og næringsliv er imidlertid en viktig forutsetning for å oppnå effekter av andre mer målbare tiltak. Det er neppe grunn til å anta at informasjon og opplæring vil ha vesentlig betydning for utslippsreduksjonen innen 2020, men disse tiltakene er likevel viktige og nødvendige for å nå de mål som settes. Landbrukstiltak Ut over å informere, bistå og påvirke gårdbrukere til å ha en gårdsdrift som bidrar til å redusere utslippet av klimagasser har kommunen få virkemidler overfor landbruket. Virkemidlene på dette området ligger hovedsakelig hos statlige myndigheter. Side 5 av 9

6 Effekten av kommunal bistand, informasjon og påvirkning er vanskelig å vurdere. Eventuell utslippsreduksjon er ikke kvantifisert. Hovedgruppe 3. Tiltak som i stor grad avhenger av andre eller som kan antas å ha effekter som gjør de vanskelig å gjennomføre. Parkeringsrestriksjoner Vista Analyse anslår at et effektivt utformet parkeringsregime i Sandefjord kan redusere klimagassutslippet med opp til 1300 tonn. Tiltaket anses å ha begrenset effekt i forhold til utslippsmålet. Det understrekes også at tiltaket kan medføre utilsiktede effekter dersom det ikke etableres en likeartet politikk på regional basis, og at klimagassutslippene da potensielt kan øke. Køprising / rushtidsavgift Vista Analyse har vurdert bruk av køprising/ rushtidsavgift i Sandefjord. Tiltaket er mest aktuelt i byer med mye trafikk og køproblemer, og ansees mindre aktuelt i Sandefjord. Effekten av tiltaket er usikker, men anslås å ligge i området tonn. Tiltaket vurderes å ha begrenset effekt i forhold til utslippsmålet. Alternativt drivstoff (biodiesel, gass) Teknologivalg knyttet til drivstoff og kjøretøy reguleres i hovedsak gjennom nasjonale virkemidler blant annet CO 2 avgift på drivstoff. Allerede i dag blandes biodiesel inn i fossil diesel. Bruk av ren biodiesel kan skape noen utfordringer i den kalde årstiden. Det diskuteres også om bruk av biodiesel har andre negative effekter, blant annet redusert matproduksjon. Ut over å ta det i bruk på egne kjøretøyer, mener Vista Analyse AS at kommunen har liten innflytelse på introduksjon av biodiesel eller gass som drivstoff. Eventuell effekt av alternativt drivstoff er ikke vurdert. Side 6 av 9

7 Oppsummering av aktuelle tiltak i Sandefjord kommune Tabellen under viser en oppsummering av de tiltak som er beskrevet. Tiltakene er gruppert i de tre hovedgruppene som nevnt tidligere. Hovedgruppe 1: tiltak med stor andel av kommunale virkemidler Tonn CO 2 reduksjon Elbiler i kommunal virksomhet 400 Energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg 2200 Materialgjenvinning av plast 500 Miljøsertifisering av kommunens virksomheter Sum hovedgruppe Hovedgruppe 2: Tiltak hvor kommunens innflytelse eller påvirkning kan medvirke til gjennomføring Tonn CO 2 reduksjon Biogassproduksjon 5000 Fjernvarme i Sandefjord sentrum Sykkelandel 12 % Arealplanlegging fortetting Informasjonstiltak og opplæring Landbrukstiltak Sum hovedgruppe Hovedgruppe 3: Tiltak som i stor grad avhenger av andre eller som kan antas å ha effekter som gjør de vanskelig å gjennomføre Tonn CO 2 reduksjon Parkeringsrestriksjoner Rushtidsavgift Alternativt drivstoff (biodiesel, gass) Sum hovedgruppe SUM totalt for alle tiltakene Rådmannens merknader De tiltak Sandefjord kommune har satt i gang, eller foreslått i tilknytning til klima- og energiplan er i hovedsak sammenfallende med de virkemidler Klif anser kommunene rår over. De er også i hovedsak lik de tiltak andre sammenliknbare kommuner foreslår i sine klima- og energiplaner. Rådmannen oppfatter at kommunen har valgt en balansert og realistisk tilnærming til saken. Kommunen har begrensede muligheter for alene og direkte å kunne iverksette tiltak som gir klimagasskutt. Tiltakene i hovedgruppe 1, som kommunen har stor andel av virkemidler for å kunne gjennomføre, utgjør ca 3100 tonn i klimagassreduksjon. Dette tilsvarer ca. 2 % kutt i Dersom kommunen legger til rette for og bidrar aktivt til tiltak innenfor hovedgruppe 2, kan det, under forutsetning av at også andre samfunnsaktører bidrar til gjennomføring, oppnås en klimagassreduksjon i størrelsesorden tonn. Dette tilsvarer ca.13 % kutt i Totalt er det vesentlig mindre enn den målsetting som ligger i bystyrets vedtak (25 % i 2020), men i tråd med det Klif i Klimakur 2020 anser at kommunen har virkemidler til å oppnå. Rådmannen ser at bystyrets målsetting vanskelig kan nås med de virkemidler kommunen rår over. Side 7 av 9

8 I rapporten Klimakur 2020 er de aller fleste beskrevne klimatiltakene utenfor kommunenes handlingsrom. Det betyr at det er andre samfunnsaktører, og da særlig statlige myndigheter, som må iverksette nødvendige tiltakene for å nå de nasjonale målene. Disse tiltakene vil nødvendigvis også ha lokal effekt og bidra til forbedring av det lokale utslippsregnskapet. Utbygging av fjernvarme framstår som et svært viktig tiltak. I tillegg framstår tiltak i egen bygningsmasse og sykkelbyprosjektet som gode tiltak. Disse har også andre betydelige positive effekter som tilsier at de bør prioriteres. Biogassprosjektet i 12K-samarbeidet bør utredes videre. Det er viktig at det gjennomføres helhetlige og grundige vurderinger av hva utslippseffektene faktisk kan bli, også vurdert opp mot alternativ behandling av avfallsproduktene. Ut over ovennevnte tiltak er det ikke enkeltprosjekter, men de mange bekker små som samlet kan bidra til reduserte utslipp. For å oppnå resultater over tid er det derfor viktig og nødvendig at man lokalt, i alle samfunnsledd har fokus på klima- og energispørsmål. Kommunen bør være i front og gjennom sin virksomhet vise at man tar utfordringen på alvor. Dette krever økt kunnskap hos egne ansatte og ressurser til å utarbeide og gjennomføre aktuelle tiltak. Miljøsertifisering av kommunens virksomheter kan være et slikt kunnskapshevende tiltak. Erfaring fra andre som har gjennomført en slik prosess i egen organisasjon viser at den er arbeidskrevende. Rådmannen vil legge fram en egen sak om miljøsertifisering av kommunens virksomheter. Fordi kommunen allerede har en svært konsentrert bebyggelse og denne utbyggingsstrategien er innarbeidet i kommuneplanen er det ikke grunn til å forvente ytterligere tiltak innen arealplanlegging og utbygging som vil kunne gi lavere transportbehov og føre til vesentlige klimagasskutt innen Rådmannen vil likevel understreke viktigheten av at kommunen i sin planlegging fortsatt har fokus på dette og viderefører en arealpolitikk som reduserer transportbehovet. Kommunen bør også gjennom sin byggesaksbehandling bruke de muligheter plan- og bygningsloven gir til å sørge for at det føres opp en klimavennlig bygningsmasse og benyttes klimavennlige energikilder. Klimavennlige innkjøp har antatt liten effekt lokalt, men er et viktig tiltak for å påvirke næringslivet til å utvikle miljøvennlige produkter og tjenester. Sandefjord kommune er vertskommune for Vestfold offentlige innkjøpssamarbeid (VOIS) som har kommet langt med å utvikle en klimavennlig innkjøpspolitikk. Kommunen har få effektive virkemidler innenfor transportsektoren. Økt sykkelandel vil gi noe klimagasskutt. Effektive tiltak for å redusere biltrafikken er for øvrig enten utenfor kommunens handlingsrom eller antas å være politisk kontroversielle. Der det finnes gode alternativer bør kommunen benytte kjøretøy med lavt utslipp, selv om klimagasskuttet av dette tiltaket er beskjedent. Ladestasjoner for elbil bør etableres, men avventes til Transnova har avgjort om tilskuddsordningen videreføres. Et viktig bidrag innen transportsektoren vil være at bilindustrien utvikler kjøretøyer, motorer og energikilder som gjør at energiforbruk og klimagassutslipp fra biltrafikk reduseres Side 8 av 9

9 vesentlig. Virkemidlene for å oppnå dette ligger hos de store bilbrukernasjonene og kundegruppene. Lokalt har vi liten innflytelse på dette helt sentrale tiltaket. Oppsummering Rådmannen viser til saksframstillingen og mener at de tiltak som er allerede er iverksatt eller er foreslått i klima- og energiplanen samt etterfølgende vedtak i kommunen, omfatter de reelle muligheter kommunen har til å bidra til redusert utslipp av klimagasser i Sandefjord. Flere av tiltakene vil kreve økte ressurser til investering eller drift. Dette vil rådmannen komme tilbake til ved behandling av det enkelte års budsjett og i saksframlegg tilknyttet enkeltsaker. Saken legges fram med innstilling slik det framgår av saksframlegget. Dokumenter i saken: Trykte vedlegg: Vedlegg 2. Klimakur 2020, Virkemidler tilpasset lokalforvaltningen. Klima- og forurensningsdirektoratet april Utrykte vedlegg: Vedlegg 1. Klimakur 2020, Tiltak for å nå norske klimamål fram mot Klima- og forurensningsdirektoratet februar Vedlegg 3. Vurdering av tiltakspotensial for klimagassreduksjoner i Sandefjord. Notat fra Vista Analyse AS. Vedlegg 4. Energieffektivisering i Sandefjord kommunes bygninger. Rapport fra Norsk Enøk og Energi AS. Vedlegg 5. Konvertering til fornybar energi. Utvalgte bygg med vannbåren varme i Sandefjord kommune. Rapport fra Norsk Enøk og Energi AS. Vedlegg 6. Anskaffelse av elbiler i Sandefjord kommunes virksomheter. En mulighetsanalyse. Rapport april Sett inn saksutredningen over denne linja Side 9 av 9

PB 2163 ; " QC } }HCO 3

PB 2163 ;  QC } }HCO 3 SANDEFJ ORD KOMMUNE SekSj0I1= Stab- og Serviceavdelingen Saksbehandler: Ole Jakob Hansen 1 av 1 Direkte innv.: 33416356 Vlfffillfílil) 33"? b. tfixfiixkfiln? e p) i Vestfold fylkeskommune H H i V '.M '*

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Saksframlegg. HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 09/31880

Saksframlegg. HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 09/31880 Saksframlegg HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 09/31880 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet slutter

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan

Detaljer

Vestfoldkommunenes klima- og energiplaner. en profil

Vestfoldkommunenes klima- og energiplaner. en profil Vestfoldkommunenes klima- og energiplaner en profil Nettverksmøte om klima- og energiplanlegging 30. august 2012 Vestfold Klima- og Energiforum Jon Østgård 1 Litt historikk om klima- og energiplanlegging

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND Illustrasjon: Selfors barneskole, 3.trinn ET KLIMAVENNLIG NORDLAND Klimaendringer er en av de største utfordringene verden står overfor. Nordlandssamfunnet

Detaljer

Politisk behandling av kommunens Klima- og Energiplaner

Politisk behandling av kommunens Klima- og Energiplaner Politisk behandling av kommunens Klima- og Energiplaner Oppsummert av Jon Østgård og Bjørn Aschjem pr 16.08.2012 Oppsummering av temaer og problemstillinger som er synlige i kommunestyrenes vedtak. NB.

Detaljer

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken

Detaljer

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune Andebu kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sas_ArkivSakID»/«Sdo_DokID» «Sas_ArkivID» «Sdo_AMReferanse» Dato: «Sdo_DokDato» Vedtatt Planprogram

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Mobil energibruk kommunal transport

Mobil energibruk kommunal transport Handlingsprogram / tiltaksdel Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 12 Kommunens egen virksomhet Mobil energibruk kommunal transport Sammenfatning Gruppering av tiltak tallene angir antall

Detaljer

Utslipp av klimagasser fra transport - fra fossilbasert til fossilfri bilpark -

Utslipp av klimagasser fra transport - fra fossilbasert til fossilfri bilpark - Utslipp av klimagasser fra transport - fra fossilbasert til fossilfri bilpark - Nasjonale målsetninger Norge har påtatt seg store forpliktelser om å bidra til å bremse den globale oppvarmingen Gjennom

Detaljer

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer Alice Gaustad, seksjonssjef Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer FNs klimapanel: hovedkonklusjoner Klimaendringene er menneskeskapte. Klimaendringene har gitt og vil gi mer

Detaljer

Klima - og energiplan for Andebu kommune Mål og Tiltak

Klima - og energiplan for Andebu kommune Mål og Tiltak Klima - og energiplan for Andebu kommune 2012-2016 23.11.2011 Mål og Tiltak 1. Forord ved ordføreren Andebu kommune er beriket med en fantastisk natur og er for mange kjent som en trygg kommune med sitt

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Klima- og energiplaner. Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke?

Klima- og energiplaner. Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke? Klima- og energiplaner Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke? Hva sier loven? Plan- og bygningsloven 1-1 Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Horten kommune Vår ref. 11/50092 08/5652-39 / FE-143 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Klima- og energiplan 2002-2010 - rullering Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Vedlegg: Dok.dato

Detaljer

Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus

Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus Kommunal klima- og energiplanlegging Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus 18.01.2017 Stavanger Visjon Sammen for en levende by Ca 130 000 innbyggere Våre verdier: Er til stede Vil gå foran Skaper framtiden

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Klima og energiplaner og planlovverket

Klima og energiplaner og planlovverket Klima og energiplaner og planlovverket av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Klima- og energiplaner i kommunene Mange kommuner har vedtatt en klimaog energiplan De fleste

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Saksframlegg. NY ENERGI- OG KLIMAHANDLINGSPLAN FOR TRONDHEIM KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Arkivsaksnr.: 08/16822

Saksframlegg. NY ENERGI- OG KLIMAHANDLINGSPLAN FOR TRONDHEIM KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Arkivsaksnr.: 08/16822 Saksframlegg NY ENERGI- OG KLIMAHANDLINGSPLAN FOR TRONDHEIM KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Arkivsaksnr.: 08/16822 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret vedtar forslag

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Handlingsplan. Klima- og energiplan Nøtterøy kommune

Handlingsplan. Klima- og energiplan Nøtterøy kommune Handlingsplan Klima- og energiplan Nøtterøy kommune 2009-2012 Plan- og utviklingsseksjonen Vedtatt av Nøtterøy kommunestyre, K-sak 014/09 den 11.03.2009 Side 1 av 7 sider HANDLINGSPLAN 2009 2012 TIL KLIMA-

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Kommunedelplan klima og energi 2014-2025. Forslag til planprogram. Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx

Kommunedelplan klima og energi 2014-2025. Forslag til planprogram. Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx Kommunedelplan klima og energi 2014-2025 Forslag til planprogram Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx 2 Innhold 1. Bakgrunn og formål med planen... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Formål... 5 2. Rammer og føringer...

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Saksframlegg. Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915

Saksframlegg. Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915 Saksframlegg Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar vedlagte Handlingsprogram for Framtidens byer 2008-2014.

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.11.2010 048/10

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.11.2010 048/10 Side 1 av 7 Lardal kommune Saksbehandler: Eva Holth Patell Telefon: 33 15 52 04 Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 10/5876 Energi- og klimaplan for Lardal kommune Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI ArkivsakID.: 15/3087 Arkivkode: FE-130, TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 030/15 Næring-, miljø- og teknikkomiteen 02.09.2015 098/15 Formannskapet 09.09.2015 HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG

Detaljer

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse.

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/174-13 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap

Detaljer

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Møte 17.02.10 Nasjonale og regionale premisser og prosjektplaner Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra:

Detaljer

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Klimasats støtte til lokale klimatiltak. Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Klimakonferanse Rogaland 18. jan. 2017

Klimasats støtte til lokale klimatiltak. Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Klimakonferanse Rogaland 18. jan. 2017 Klimasats støtte til lokale klimatiltak Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Klimakonferanse Rogaland 18. jan. 2017 Nyhetsklipp: Stavanger Aftenblad og Yr.no/NRK Kommuner og fylker sentrale klimaaktører Betydelige

Detaljer

Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar

Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar 14.01.10 Utfordringer og muligheter innen bygg og anlegg Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra: Hvor

Detaljer

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må Fra: Postmottak Sendt: 11. september 2015 08:33 Til: VFK-FADM-FIRMAPOST Kopi: Postmottak BYR - Byrådsavdelingene; Silja Bjerke Vestre; Kristin Antonsen Brenna; Arild Pettersen;

Detaljer

Fra plan til handling Enovas støtteordninger. Fremtidens byer stasjonær energi Nettverkssamling Bærum 20.november 2008 Kjersti Gjervan, Enova

Fra plan til handling Enovas støtteordninger. Fremtidens byer stasjonær energi Nettverkssamling Bærum 20.november 2008 Kjersti Gjervan, Enova Fra plan til handling Enovas støtteordninger Fremtidens byer stasjonær energi Nettverkssamling Bærum 20.november 2008 Kjersti Gjervan, Enova Enova SF Eies av Olje- og energidepartementet Skal fremme en

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Glemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger

Glemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger Fra: Per Hjalmar Svae [mailto:persvae@online.no] Sendt: 8. desember 2016 14.48 Til: Postmottak KLD Kopi: post@wwf.no Emne: SV: Klimalov - Høringssvar Glemte å oppgi formelt hvem

Detaljer

Bærekraftig byplanlegging

Bærekraftig byplanlegging Bærekraftig byplanlegging Plan og bygningsloven 1 1 Lovens formål «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.» Bærekraft og miljø Et miljøprosjekt

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer?

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Framtidens byer 2010 3. november 2010 Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Utdrag fra rapporten Byer og miljø, Framtidens byer, utarbeidet av Statistisk sentralbyrå på

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09 Side 1 av 7 Tønsberg kommune JournalpostID 09/20401 Saksbehandler: Kjell Thu, telefon: Bydrift Klima- og energiplan 2010-2020 - 2. gangsbehandling. Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø

Detaljer

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil - Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil Snorre Kverndokk, Frischsenteret Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Energi og klimautredning

Energi og klimautredning Energi og klimautredning Presentasjon av høringsutkast 2010 1 Forløp 20.10.09 vedtak i formannskapet om utarbeidelse av temautredning NEE utarbeidet statusrapport og presenterte for styringsgruppa og i

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Status om klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Status om klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 4.12.2015 Status om klima- og energiarbeidet i Trøndelag På AU-møte 8.12.2014 (TRAU-sak 20-2014: Klima- og energiarbeidet i Trøndelag) ble det vedtatt at «Trøndelagsrådets

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013 Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013 Oslo kommune har en visjon om å være en by der alle har rett til ren luft, rent vann og tilgang på gode friområder. Kommunen har fokus på miljøvennlige

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. UTFASING AV OLJEKJELER I KOMMUNALE BYGG Arkivsaksnr.: 07/38360

Saksframlegg. Trondheim kommune. UTFASING AV OLJEKJELER I KOMMUNALE BYGG Arkivsaksnr.: 07/38360 Saksframlegg UTFASING AV OLJEKJELER I KOMMUNALE BYGG Arkivsaksnr.: 07/38360 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar saken til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 07/38360 1 Saksutredning: Bakgrunn

Detaljer

Saksansvarlig: Rådmann Arkivnr: Objekt: Arkivsak: Saksbehandler: Åse Dahl 08/803 Avgjøres av: Bystyret KLIMA OG ENERGIPLAN FOR HOLMESTRAND

Saksansvarlig: Rådmann Arkivnr: Objekt: Arkivsak: Saksbehandler: Åse Dahl 08/803 Avgjøres av: Bystyret KLIMA OG ENERGIPLAN FOR HOLMESTRAND HOLMESTRAND KOMMUNE SAKSUTREDNING Behandlet av: Møtedato: Sak nummer: Formannskapet 03.09.2009 032/09 Bystyret 16.09.2009 059/09 Saksansvarlig: Rådmann Arkivnr: Objekt: Arkivsak: Saksbehandler: Åse Dahl

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 SEMINAR - ressursgruppa Lavenergi og klimatiltak i landbruket Tirsdag 16. mars Hvam videregående skole Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Mandat : Hvordan nå nasjonale

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Strategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport. Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen

Strategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport. Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen Strategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra

Detaljer

Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014

Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014 Oslo kommune Klima- og energiprogrammet Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014 Klima- og energiprogrammet Øystein Ihler Oslo en smart by i endring

Detaljer

Statusgjennomgang av Energi og klimaplan 2010-2014 Hå kommune

Statusgjennomgang av Energi og klimaplan 2010-2014 Hå kommune Statusgjennomgang av Energi og klimaplan 2010-2014 Hå kommune Januar/februar 2013 2 Statusgjennomgang EKP Hå kommune Januar/februar 2013 TITTEL Statusgjennomgang av Energi og klimaplan 2010-2014 Hå kommune

Detaljer

Retningslinjer for tilskudd til klimatiltak i Akershus

Retningslinjer for tilskudd til klimatiltak i Akershus Retningslinjer for tilskudd til klimatiltak i Akershus 2 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE Innhold 1 Formål og målgruppe 4 2 Hvem kan søke om midler fra tilskuddsordningen 4 3 Kriterier for måloppnåelse 4 4 Tildelingskriterier

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Fremtiden er elektrisk Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent Utslippene

Detaljer

1. Energi, klima og framtidens byer

1. Energi, klima og framtidens byer Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp

Detaljer

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi Mål: Miljøfyrtårn skal være det mest relevante miljøledelsessystemet for virksomheter som ønsker å redusere sin klima- og miljøbelastning. Verden står overfor flere

Detaljer

Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING SAKSLISTE GJENNOMGANG AV PARTNERSKAPSINSTITUTTET I OPPLAND FYLKESKOMMUNE

Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING SAKSLISTE GJENNOMGANG AV PARTNERSKAPSINSTITUTTET I OPPLAND FYLKESKOMMUNE Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Løten Møtedato: 16.06.2010 Tid: 13.30 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall meldes hit snarest

Detaljer

Neste skritt i vurderingene vil være å gå inn i byenes forslag til tiltak og virkemidler, og vurdert om disse er i tilstrekkelig for å nå målene.

Neste skritt i vurderingene vil være å gå inn i byenes forslag til tiltak og virkemidler, og vurdert om disse er i tilstrekkelig for å nå målene. FREMTIDENS BYER OVERSIKT OVER BYENES HISTORISKE UTSLIPPSUTVIKLING OG DE MÅL FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP SOM ER NEDFELT I HANDLINGSPROGRAMMENE VINTER 2009 Civitas/12.05.09/Eivind Selvig og Rune Opheim

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner pr

Kommunenes klima- og energiplaner pr Hovedmålsettinger i Vestfoldkommunenes klima og energiplaner Sammenfattet av Jon Østgård 29 08 12 Sammenfatning av planenes hovedmålsettinger og overordnete delmålsettinger Generelt om hovedmålsettinger

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Befolkningsveksten i Bergen 350000 300000 250000 200000 150000 Befolkning i Bergen Innvandring til Bergen 100000 50000 0 +45 +66 1980

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 8.12.2014 Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Klima og energi er to prioriterte områder i felles regional planstrategi 2012-2015 for Trøndelag. Alle parter i Trøndelagsrådets

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan energi og klima. Høringsutkast

Planprogram. Kommunedelplan energi og klima. Høringsutkast Planprogram Kommunedelplan energi og klima Høringsutkast 2 Innhold 1. Innledning... 3 2. Formålet med planarbeidet... 3 2.1 Avgrensninger i planarbeidet... 3 3. Rammer og føringer for planarbeidet... 3

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Bergen en klimasmart by

Bergen en klimasmart by Bergen en klimasmart by GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 1. Grønn strategi for Bergen Kommuneplanen legger føringer sterk forankring i samfunnsdelen der hovedmålet Grønn har

Detaljer

Regional plan for klima og energi Verdiskaping Vestfold 11. mars 2015

Regional plan for klima og energi Verdiskaping Vestfold 11. mars 2015 Regional plan for klima og energi Verdiskaping Vestfold 11. mars 2015 Nærings- og miljøsjef Svein Almedal Program Kort om bakgrunn Hovedpunkter fra PK 15 Innspill fra arbeidsgruppene Overordnede perspektiver

Detaljer

Retningslinjer for tilskudd til klimatiltak i Akershus VEDTATT

Retningslinjer for tilskudd til klimatiltak i Akershus VEDTATT Retningslinjer for tilskudd til klimatiltak i Akershus 2017 VEDTATT 31.05.2017 2 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE Innhold 1 Formål og målgruppe 4 2 Hvem kan søke om midler fra tilskuddsordningen 4 3 Kriterier for

Detaljer