De Grønne går til valg med egne lister i 56 kommuner. Det er størst vekst av alle. Fremgangen er en del av en europeisk trend, sier talskvinne.

Transkript

1 Torsdag 26. mai 2011 Størst fremgang for de Grønne Jens overtalte Rune Får fylkene nok igjen for medlemskapet i KS? Det vil flere fylkesrådmenn at organisasjonen selv utreder. KS-leder Halvdan Skard er positiv. Side 7 De Grønne går til valg med egne lister i 56 kommuner. Det er størst vekst av alle. Fremgangen er en del av en europeisk trend, sier talskvinne Hanna E. Marcussen. Side 8 En telefon fra Jens Stoltenberg fikk Vågå-ordfører Rune Øygard til å ta gjenvalg. Foto: Rune Baashus Fylkene murrer mot ks Foto: ROAR STRAND nr. 17 www. kommunal-rapport.no side 6 Årgang 25 Uavhengig av partier og organisasjoner Ny statistikk Fattigst i landet Nils Henning Hontvedt (Ap) i Horten er landets fattigste ordfører. Ingen har mindre penger å yte tjenester for. Vi presser de ansatte mer enn ønskelig, sier Hontvedt. Side 4 Foto: Joakim S. Enger Norge kan få forvaltningsdomstol Tema side 10 Tips oss!! Foto: Magnus Knutsen Bjørke redaksjon@kommunal-rapport.no 360 Papirløse Møter - En unik løsning for ipad og Tablet PC Møtedeltager kan: Møtesekretæren kan: Administrere3møter3digitalt3 -ingen trykking,kopiering og fysisk distribusjon! Hente3opp3møter Få3oversikt3over3dagsorden3og3saker Hente3frem3og3lese3dokumenter Navigere3mellom3saker Registrere3og3delemerknader Søke3opp3saker3og3dokumenter

2 2 torsdag 26. mai 2011 Kommunal Rapport Mening Leder Ingen kvikk fiks Snart kommer re gje ringens stor tings mel ding om forholdet mellom staten og kommunene. Den skal sette ned grensesteiner som mar ke rer at det lo ka le selv sty ret tren ger vern, lo ver kommunalminister Liv Signe Navarsete. I fle re tiår har KS og kom mu nefolk kritisert statens detaljstyring av kom mu ne ne, og stilt spørs mål ved om sty rin gen har gått så langt at det er blitt uin ter es sant å dri ve med lokalpolitikk. Like lenge har skiftende regjeringer lovet forenklinger og begrens nin ger i sta tens sty ring av kommunesektoren. I 1999 gjor de Kom mu nal Rap port gjen nom Lov da ta en opp tel ling av lover og sentrale forskrifter som omtaler kommuner eller fylkeskommuner. Re sul tat: Kom mu ne ne var omtalt i 272 lo ver og for skrif ter, fylkeskommunene i 110 lover og 234 for skrif ter. Stat li ge rund skriv, øremerkede tilskudd, krav til rapportering osv. var ikke med. Så vidt vi vet, er det ikke gjort en slik opp tel ling se ne re, men en under sø kel se i dag vil le nep pe gitt et ve sent lig an ner le des re sul tat. Kommu ne nes fri het til selv å ut for me sin virk som het, be gren ses fort satt av ret tig hets lov giv ning, stan dard krav, øre mer ke de til skudd, maks sat ser for inn tekts skatt og stat li ge kla ge orga ners rett til å over prø ve ved tak. Man ge av dis se sty rings mid le ne eller begrensningene i kommunenes selv sty re er helt nød ven di ge. De skal sik re at na sjo na le hen syn og den enkeltes rettssikkerhet ivaretas, og at alle har tilgang til likeverdige tjenester på grunnleggende velferdsområder. På prinsipielt nivå kan en grunn lovsfes ting av det kom mu na le selv styret og opprettelsen av en uavhengig forvaltningsdomstol slik Navarsete nå vur de rer bli vik ti ge gren se steiner. I dag har kom mu ne ne svært liten mulighet til å få statlige avgjørelser prøvd av domstolene eller andre uav hen gi ge in stan ser. I så måte vil en for valt nings dom stol vært et ve sentlig fram skritt og bi dra til stør re balan se mel lom det kom mu na le selvstyret og statlig styring. Når det gjel der jun ge len av forskrif ter, rund skriv, plan krav og rappor te rings krav fra sta ten, er det er nep pe grunn til å ha over drev ne forhåp nin ger. De må nok kom mu ne ne leve med len ge også et ter at den ne stortingsmeldingen er lagt fram. Det er bedre å gi seniorene MORSOMME ARBEIDS- OPPGAVER og hyggelige kollegaer, enn fri hver fredag. Ikke gi seniorene fri Ukas kommentar Tone Holmquist Tone Holmquist er journalist i Kommunal Rapport tone@kommunal-rapport.no Ak tuell Thor Lillehovde Fire spørsmål Thor Lillehovde (Ap), stortingsrepresentant fra Hedmark. Bakgrunn Mener politikerne i Ringsaker denne uka må avvise rådmannens innstilling om å gi MCklubben Hells Angels dispensasjon for et ulovlig bygget svømmebasseng utenfor sitt klubblokale. Seniordag, «seniluke» eller kortere arbeidsdag. 100 pro sent lønn for 80 pro sent ar beid. Slik er ofte se ni or po li tik ken i kom mu ne ne. De fles te tror det er det te som må til for å få ge ne ra sjonen 62 pluss til å job be fle re år. Men sli ke ordnin ger er dyre, og når tøf fe re ti der kom mer, og budsjettene kuttes, står ofte ordningen for fall. Flere kommuner har redusert rause seniorordninger, og fle re vur de rer å gjø re det for di det blir for dyrt. KS la i for ri ge uke ut en Econ Pöyry rapport om seniorpolitikk i kommunene, og inviterte til de batt. Ut gangs punk tet for rap por ten og fo ku set på seniorpolitikk er at vi vil mangle arbeidskraft de neste årene, særlig i omsorgssektoren. I dag slutter man ge i om sorgs sek to ren før 67 år via ufø repen sjon. I and re sek to rer, som for eks em pel skolen, for svin ner folk når de kan ta ut AFP. De sto re etterkrigskullene pensjonerer seg, og ut forsvinner også mye kompetanse. Etter omleggingen av pen sjons ord nin gen som gjør at man både kan ta ut pen sjon og job be ved si den av, lig ger det til rette for å lokke seniorer til fortsatt arbeidsinnsats. For kom mu ner som bæ rer mye av kost na de ne ved AFP-ord nin gen selv, er det eks tra vik tig å få de fris ke eld ste til å bli så len ge som mu lig. Derfor har 90 pro sent av kom mu ne ne en el ler annen form for se ni or po li tikk. Den van lig ste er å til ret te leg ge ar bei det slik at be last nin gen blir minst mu lig. Mens gan ske man ge gir re du sert arbeidstid og økonomisk kompensasjon. Un der sø kel sen vi ser også at man ge kom muner ikke har reg net på om det løn ner seg med se ni or po li tis ke til tak. Noen kom mu ner som er med i KLPs ut jev nings ord ning tror ikke kom munen tjener økonomisk på seniorpolitikken. Men øko no misk vin ning er hel ler ikke all tid ho vedmotivet for å drive seniorpolitikk. Det viktigste er å ha nok folk til opp ga ve ne som skal lø ses. Da rap por ten ble lagt fram, var di rek tør for Du har sagt det er feigt 1 dersom kommunen ikke benytter denne muligheten til å ta et opp gjør med Hells An gels. Er du skuf fet over at dine folkevalgte etterfølgere nøler? Når jeg ikke er med len ger, må nye kos ter gjø re sine egne vurderinger. Det var diplomatisk sagt! Jeg me ner det enes te rik ti ge i den ne sa ken er at det ulov lig byg de svøm me bas senget må fjer nes. Er det ri me lig å be handle Hells Angels annerle 2 des enn and re i en byg ge sak som dette? Det er slik at dis se så kal te 1-prosentklubbene ak tivt stiller seg uten for lo ven. Da er det vik tig at stor sam fun net sta dig gir dem noen stikk for å vise at vi ikke ak sep te rer det de driver med, og de kri mi nel le måte ne de får sine inn tek ter på. Politikere bør utøve sitt skjønn strengt over for dis se klub bene. Det er vel dig bra at KS tar tak i det te, og sam let de be rørte kommunene til konferanse i København (se Kommunal rapport 3/2011). Hvilke virkemidler har 3 kommunene? Plan- og byg nings lo ven er mest ak tu ell å bru ke for å forsø ke å hind re klub be ne i å etab le re seg, og for å slå ned på ulovlig bygging. Skjenkebe Seniorpolitisk senter, Kari Østerud til stede for å kom men te re fun ne ne. Hun sy nes det var et para doks at man bruk te fra vær av ar beid og mer fritid for å frem me fort satt ar beids inn sats. Ofte gir se ni ore nes fri da ger pro ble mer for kol le ga ene. Det blir van ske lig å få tur nu ser til å gå opp, og mø ter der se ni oren skal bi dra med sin kom petan se, må sky ves på. Både Øs te rud og and re var inne på at en del seniortiltak ble tilbudt ansatte som hadde blitt uansett. Men når de først fikk til bud om en fri dag eller en bonusordning, så takket de selvfølgelig ja. Mens til ta ke ne over ho det ikke får folk som har be stemt seg for å gå av, til å bli. Sær lig gjel der det te gif te og sam bo en de kvin ner med en mann som al le re de har gått av pen sjon. Dis se er vanskelige å lokke til fortsatt innsats med generelle ordninger. En del seniortiltak blir tilbudt ansatte som hadde blitt uansett Østerud mente kommunen burde begynne med å dis ku te re føl gen de grunn leg gen de spørs mål: Hva er god se ni or po li tikk? De bør også spør re de an sat te hva som skal til for at de blir len ger, og tilpasse tiltakende individuelt. For noen kan fri hver fre dag være det som skal til, men for vel dig mange er det fortsatt interessante arbeidsoppgaver og en fø lel se av å være øns ket på ar beids plassen som gir ar beids lyst. Rett og slett god per sonalpolitikk. Førstelinjelederne er viktige i dette arbeidet, og se ni or po li tikk må være en del av de res opplæring, mente Østerud. For hvis nærmeste overord ne de har en «jøss, er du her ennå»-hold ning, er vei en til AFP kort. Den tidligere Ringsaker-ordføreren mener lokalpolitikerne må slå hardt ned på Hells Angels ulovlige svømmebasseng. stemmelser kan også håndheves ak tivt. Hvis vi had de visst hvem som kjøp te det te bygget i Rings aker den gan gen, så had de kom mu nen gått inn og kjøpt det. 4 Du ble sji ka nert da NRK Dags re vy en in ter vjuet deg uten for Hells An gels lo ka ler i Rings aker. Du blir ikke redd? Nei, hvis man ikke tør å stå fram, er det de som vin ner. Nå var det NRK-team et de skjel te mest ut den ne gan gen, men å bli vist fin ge ren er en mild reaksjon i dette miljøet. JAN INGE Kross li, jan@kommunal-rapport.no

3 Spørsmålet er ikke hva du har planlagt og vedtatt, men hvilke resultater du har oppnådd. Kommunekompasset vurderer forvaltningspraksisen i din kommune opp mot beste praksis på 8 fokusområder Mandal sammenlignet med gjennomsnittet for alle kommuner 1. Offentlighet og demokra Kommunen som samfunnsutvikler 7. Utviklingsstrategi og lærende organisasjon 6. Kommunen som arbeidsgiver 22. Tilgjengelighet, innbygger og brukerorientering 3. Poli3sk styring og kontroll "4. Lederskap, ansvar og delegasjon 5. ResultaEokus og effek3vitet Mandal Gjennomsni8 Norge Kommunekompasset bekrefter at mye av det vi har jobbet med over tid i Mandal, fungerer godt. Samtidig gir det oss en inspirasjon og hjelp til prioritering i vårt videre utviklingsarbeid Kommunalsjef, Norman Udland, Mandal kommune Kommunekompasset er et felles nordisk verktøy utviklet av KS Kommunesektorens interesse organisasjon (NO), Sveriges Kommuner och Landsting (SE) og Kommunernes Landsforening (DK). KS Konsulent as forvalter verktøyet på vegne av KS i Norge e-post: konsulent@ks.no

4 4 torsdag 26. mai 2011 Kommunal Rapport Inntektsfordeling Horten på inntektsbunnen Horten er fattiglusa i Kommune-Norge. Ingen andre har så lite penger å bruke på tjenestene. For hver krone i gjennomsnittskommunen, har Horten bare 88 øre. HOR TEN Sum men av alle frie inn tek ter ram me til skudd, inn tekts skatt, ei en doms skatt, kon se sjons kraft og ut byt te lig ger 12 pro sent un der lands g jen nom snit tet i små by en på Os lo fjor dens vest kyst. Det vi ser ny sta tis tikk fra Kom mu nal de par te men tet. Det be tyr at hver an satt i Hor ten kom mu ne må un der vi se, pleie, saks be hand le og as fal te re 12 pro sent ras ke re enn and re kom mu ne an sat te, hvis hor ten ser ne skal få de sam me tje nes te ne som Ola og Kari nord mann. Kom mu nal Rap port ba ord fø rer Nils Hen ning Hon tvedt (Ap) vise oss den kom mu na le ar mo den. Du vil få se en flott og vel dre vet kom mu ne, vars let han på for hånd. Stengt av Ar beids til sy net Her er in gen kom mu na le bloms ter i midt ra bat te ne. Men i vil la ha ge ne står sy rin og lø ve tann i full flor. As fal ten er lappete, men ord fø re ren svin ger uten om de dy pes te hul le ne. Vi ser in gen tig ge re i ga te ne, in gen sup pe kjøk ken el ler køer av ar beids lø se for an Nav. Så sy ter han hel ler ikke, den av lan dets 430 ord fø re re som har minst pen ger å smø re vel ger ne med. Hon tvedt har stått til rors i ma ri ne by en si den 1999, og vi ser stolt fram det ene kom mu na le ny byg get et ter det and re. I sin ord fø rer tid har han åp net fire nye sy ke hjem og fire nye bar ne ha ger, og re no vert tre ung doms sko ler. Vi har be visst valgt å in ves te re for fram ti den, sier han. Gjel da i Hor ten er ikke spe si elt høy, men steg kraf tig i fjor. Der med blir det øko no mis ke hand lings rom met enda mind re. Men Sen trum sko le må re no ve res nå. Den ble plut se lig stengt av Ar beids til sy net på grunn av sopp og mugg, og ele ver og læ re re flyt tet til den tid li ge re be fals sko len på Karl jo hans vern. Lo ka le ne er svært va ri ab le, men ute om rå de ne sto re og flot te. Vi har Nor ges stør ste og pe nes te sko le gård. Men i vårt klas Fat ti ge of te re på svar te lis te Fire av de sju fat tig ste kom mu ne ne er al le re de på Kom mu nal de par te men tets svar te lis te, Ro bek. Til sam men er det 17 av de 100 med la vest kor ri gert inn tekt, som står i re gis te ret. To talt er det 50 kom mu ner i Ro bek for øye blik ket. Det ut g jør knapt 12 pro sent av Kommune-Nor ge, og der med er de fat ti ge kom mu ne ne noe over re pre sen tert på svartelis ta. Sta tis tik ken vi ser også at kom mu ne ne med la vest kor ri gert inn tekt har hatt dår li ge drifts re sul ta ter de sis te åre ne. Kor ri gert net to drifts re sul tat (der moms kom pen sa sjon på in ves te rin ger og pre mie av vik på pen sjon er ig no rert) har vært ne ga tivt i de 50 fat tig ste kom mu ne ne i pe ri oden , vi ser tall fra Sta tis tisk sen tral by rå. se rom er det vel dig dår lig luft, så det hen der vi må gå ut, for tel ler Be ne dic te Si vert sen, elev råds re pre sen tant på 4. trinn. Lav be man ning Ved li ke hol det li der un der kom mu nens lave inn tek ter. Men også grunn be man nin gen i sko le og hel se sek to ren er mind re enn den bur de, iføl ge ord fø rer Hon tvedt. Læ rer ne Kim Eli as sen og Jea net te Tor vik Mar thin sen ved Sen trum sko le fø ler at pres set er stort, sær lig når kol le ger er syke og det ikke set tes inn vi ka rer. FAU-re pre sen t ant Na t a lie Her man stad sy nes læ rer ne gjør en fan tas tisk inn sats, for hol de ne tatt i be trakt ning. Men Hor ten har len ge brukt lite pen ger på sko le sam men lig net med and re kom mu ner. Re sul ta te ne er litt over mid dels. Råd mann Rag nar Sund klakk me ner de dri ver både nøk ternt og ef fek tivt, også i hel se sek to ren. Vi opp fyl ler kra vet om for svar li ge tje nes ter. Men vi kan ikke ha am bi sjo ner om å le ve re mer enn det, sier han. Det be kref ter Ca rol Semb, ho ved til lits valgt for Sy ke plei er for bun det ved Ind re Havn sy ke hjem. Vi har ak ku rat nok be man ning til å iva re ta de grunn leg gen de be ho ve ne. Men vi øns ker jo å gi bed re tje nes ter, med tan ke på verdighetsgarantien og pa si ent sik ker het, sier hun. Stør re for skjel ler I kom mu ne pro po si sjo nen som ble lagt fram 13. mai, pre sen te rer Kom mu nal de par te men tet ny sta tis tikk over inn tekts ni vå et i kom mu ne ne. Den vi ser at inn tekts for skjel le ne mel lom kom mu ne ne øker som føl ge av ei en doms skat ten og ut byt ter fra sær lig kraft sel ska per. Til sam men skaf fer det te kom mu ne ne over 12 mil li ar der kro ner eks tra. Pen ge ne for de les ikke, de be hol des av hver en kelt kom mu ne. I Hor ten får kom mu nen kro ner i ut byt te og null i ei en doms skatt. Lil le ham mer, som er like stor, har 92 mil li oner kro ner i sli ke inn tek ter. Tal le ne vi ser at for skjel le ne i Kommune-Nor ge øker når ut byt ter blir reg net med i den kor ri ger te inn tek ten. Stats s ek r e t ær Dag-Hen r ik Sandbakken sier Kom mu nal de par te men tet ikke har of fent lig gjort de nye over sik te ne som et ledd i å end re inn tekts ut jev nin gen. Vi har la get det te for å gi en mest mu lig pre sis be skri vel se av kom mu ne nes frie inn tek ter. Ut byt te er vik tig, en del kom mu ner har sto re ut byt te inn tek ter fra kraft verk. Så det te gir et mer pre sist bil de. Bil det er at 116 kom mu ner har inn tek ter un der 95 pro sent av lands g jen nom snit tet, når ut byt te reg nes med. Om bare frie inn tek ter og ei en doms skatt er med i be reg nin gen, er det «bare» 99 kom mu ner som lig ger så lavt i inn tekt. Solg te kraft ak sje ne Hor ten har 87 pro sent av inn tek te ne til en gjen nom snitts kom mu Midlertidige løsninger i midlertidige lokaler, mens skolen renoveres. ne, et ter at det er tatt hen syn til ut gifts be ho vet. Hor tens jum bo plass er langt på vei selv for skyldt, si den de har solgt kraft ak sje ne og sagt nei til ei en doms skatt. Inn tek te ne fra kraft sal get er brukt til in ves te rin ger og ned be ta ling av gjeld, ikke sat set i ak sje mar ke det. Vi er mer opp tatt av sta bi le inn tek ter enn hopp- og sprett inn tek ter, sier ord fø re ren. Som le der for KS Vest fold, har han i en år rek ke kjem pet for at kom mu ne ne i Vest fold, Øst fold og de ler av Akers hus skal få økte over fø rin ger. I for ri ge re vi sjon av inn tekts sy ste met fikk de også noe mer. Vi gikk fra å få de si dert minst

5 Torsdag 26. mai Kommunal Rapport Da skolen ble stengt på grunn av sopp og mugg, flyttet elever og lærere inn på den gamle befalsskolen. Her er det praktfullt ute og kummerlig inne. Vedlikehold og bemanning er skåret til beinet i landets fattigste kommune. Fra venstre lærer Jeanette Torvik Marthinsen, ordfører Nils Henning Hontvedt, Michelle von Huth (7b), Thorvald Børnick Rimul (4A), tillitsvalgt for Utdanningsforbundet Kim Eliassen, Benedicte Sivertsen (4B), Albertine Nebelung (4A) og Jonas Thoresen (7B). Alle elevene er elevrådsrepresentanter. Bak ordføreren går FAUrepresentant Natalie Hermanstad. Alle foto: Joakim S. Enger Pleierne synes de har for dårlig tid, men beboerne Sonja Bakker, Ellen Koch og Betty Borgersen ved Indre Havn sykehjem tar godt imot ordfører Hontvedt. til å få minst, opp sum me rer Hon tvedt. Han sier Hor ten kom godt ut av det, da bar ne ha ge til skud de ne ble inn lem met i ram me til skud det. Men han me ner fort satt de får en for li ten bit av kaka. Iføl ge ord fø re ren skul le Hor ten hatt rundt 100 mil li oner kro ner mer i stats til skudd, for å bli li ke be hand let med Bæ rum. Hor ten er en eks tremt ra sjo nell kom mu ne fra ska pe rens side, og vi dri ver ef fek tivt. Men vi har sto re ut ford rin ger knyt tet til le ve kår og om stil lin ger i næ rings struk tur. Inn tekts sy ste met ba se rer seg på en fore stil ling om at sol kys ten også er gull kys ten, sier han. Med de nye tal le ne som Kom mu nal de par te men tet har pub li sert, blir det let te re å se sam men hen gen mel lom tje nes te til bu det og ni vå et på frie inn tek ter, me ner stats sek re tær Sandbakken. Han av vi ser at det kan bli snakk om å gjø re noe med hvor dan inn tek te ne blir ut jev net mel lom kom mu ne ne. Det er ikke ak tu elt med yt ter li ge re inn tekts ut jev ning. Den har vi al le re de trap pet opp hvert år, ved å fjer ne sel skaps skat ten. I 2012 blir skat te inn tek te ne fort satt på 40 pro sent av de frie inn tek te ne. Sandbakken sier det er uak tu elt å ta med ut byt ter og and re kraft re la ter te inn tek ter i inn tekts ut jev nin gen. Da måt te for eks em pel ei en doms skatt blitt en på lagt skatt som alle kom mu ner bruk te, og det er helt uak tu elt å fore slå, iføl ge stats sek re tæ ren. I fjor vår hav net Hor ten i Fyl kes man nens Ro bek-garn. Alle re ser ver var brukt opp. Råd mann Sund klakk me ner de skal kla re å kom me seg løs i Han fikk ved tatt et åle trangt bud sjett i fjor høst, med sto re kutt på de fles te om rå der. Der for får ikke årets sjet te klas sin ger dra på leir sko le. Både ele ver, læ re re og FAU sy nes det er synd. Men in gen av dem vi mø ter ber ord fø re ren inn fø re ei en doms skatt for å skaf fe pen ger. Vi bør hel ler se på and re al ter na ti ver, sier de voks ne. Om Hor ten er en fat tig el ler rik kom mu ne, bryr ele ve ne seg ikke noe om. Jeg sy nes in gen ting i Hor ten skal for and res, sva rer elev råds re pre sen tant Al ber ti ne Ne be lung (4)) be stemt, og får full støt te av de and re. MAR TE DAN BOLT, marte@kommunal-rapport.no OLE PET TER PE DER SEN, ole.petter@kommunal-rapport.o De ti fattigste kommunene Horten Vestfold 88,0% Nannestad Akershus 88,1 % Sande Vestfold 88,4% Aurskog-Høland Akershus 88,5 % Stjørdal Nord-Trøndelag 88,6 % Nedre Eiker Buskerud 88,6% Svelvik Vestfold 88,7 % Larvik Vestfold 88,7 % Stokke Vestfold 88,8 % Eid Sogn og Fjordane 88,8 % DE Fattigste i hvert fylke Rakkestad Østfold Nannestad Akershus Sør-Odal Hedmark Jevnaker Oppland Nedre Eiker Buskerud Horten Vestfold Drangedal Telemark Tvedestrand Aust-Agder Mandal Vest-Agder Hå Rogaland Os Hordaland Eid Sogn og Fjordane Sula Møre og Romsdal Malvik Sør-Trøndelag Stjørdal Nord-Trøndelag Andøy Nordland Sørreisa Troms Porsanger Finnmark 88,9 % 88,1 % 89,0 % 88,9 % 88,6 % 88,0 % 93,7 % 92,7 % 92,4 % 92,4 % 90,0 % 88,8 % 89,0 % 89,5 % 88,6 % 92,9 % 97,1 % 111,7 % Fattig er definert som korrigert inntekt inkludert rammetilskudd, inntektsskatt, eiendomsskatt og utbytter. Kilde: Kommunaldepartementet, kommuneproposisjonen 2012, samt KS

6 6 torsdag 26. mai 2011 Kommunal Rapport Jens overtalte Rune til gjenvalg Statsminister Jens Stoltenberg ringte Vågå-ordfører Rune Øygard og overtalte han til å ta gjenvalg som ordfører. Sist ons dag lan det stats mi nis ter Jens Stol ten berg i he li kop ter for å åpne den nye sko len i Vågå som skal bli «Nor ges bes te». Det nes ten in gen viss te var at sko le åp nin gen var pri sen Stol ten berg måt te be ta le for å få den po pu læ re Vågå-ord fø re ren Rune Øy gard (Ap) til å fort set te. Stol ten berg og Øy gard for tel ler den hit til ukjen te his to ri en til Kom mu nal Rap port. Over be vist av stats mi nis te ren Jeg var gan ske be stemt på ikke å fort set te som ord fø rer, men vil le ven te med å si det of fent lig til det ikke var noen vei til ba ke, sier Øy gard. Han klar te imid ler tid ikke å hol de helt tett om sine pla ner, som tro lig nåd de fram til stats «Den sto re skoledugnaden» he ter et nytt pro gram kon sept fra TV-Nor ge. Ti kjen di ser drar til ba ke til hjem byg da si og får pen ger til å pus se opp sko len de gikk på. Ar bei det skjer ved å kal le inn byg de fol ket til dug nad. Pro gram met har skapt lo kal dis ku sjon. Da The re se Jo haug dro hjem til Dals byg da i Os kom mu ne var man ge skep tis ke til å job be på dug nad for at et TV-sel skap skul le tje ne pen ger. Da Moods of Nor way grün der Si men Staal na cke pus set opp Stryn ung doms sko le men te po li ti ker ne at fa sa den så ut som et ut stil lings vin du for Moods of Nor way og at det var kom mer sia li se ring av et of fent lig bygg. Men ord fø re re og rek to rer er gla de for å få pus set opp ned slit te sko ler al de les gra tis. Van ske li ge re å bli ord fø rer nå Statsminister Jens Stoltenberg og Vågå-ordfører Rune Øygard får vite hvordan de nye skole-pc-ene fungerer av Mari Anderesn Gott og Sander Ramen i 3. klasse på Vågåmo skule. Rektor Torgeir Sæteren(t.h.) overvåker det hele. Foto: Roar Strand, Vågå kommune. mi nis te ren via en stats råd hvis navn skal være unevnt. Han ring te meg på ny året, og men te at jeg bur de fort set te. Det er klart det er mo ti ve ren de at stats mi nis te ren leg ger mer ke til det vi dri ver med her i Vågå, selv om det ikke var den enes te grun nen til at jeg tak ket ja til gjen valg, sier Øy gard. Han vil ikke si så mye om inn hol det i sam ta len, an net enn at han fikk «sje ne rø se ord». Stats mi nis te ren gjen tar dem gjer ne. Jeg me ner Rune er en ene stå en de ord fø rer, med helt spe si el le le der egen ska per. Han for mid ler en fram tids tro og stolt het over kom mu nen sin, som i seg selv gjør at folk øns ker å bo set te seg der. Og han ska per mu Skolen i Vågå Vågås satsing på å skape «Norges beste skole» starter for alvor til høsten. Grunnlaget for skolemodellen er: Et helhetlig menneskesyn med sansebasert læring, forpliktende samarbeid hjem-skole/barnehage og tidlig innsats. Målet er at alle elever skal finne sitt talent og den læringsveien som gjør at de best kan gå ut av skolen med solide evner også i basisfagene. Professor Jon Roar Bjørkvold har utviklet en læringsmodell for Vågå med utgangspunkt i lokale verdier og ressurser. Alle sanser skal Pus ser opp sko len på TV DI REK TE VALGT Po pu lær ord fø rer Jeg sa litt hu mo ris tisk at hvis han fort sat te som ord fø rer, så skul le jeg kom me og åpne sko len. Men jeg had de vel gjort det uan sett, for tel ler Jens Stol ten berg. Rune Øy gard (Ap) er en av lan dets mest po pu læ re ord fø re re. Ar bei der par ti et fikk 75 pro sent av stem me ne i fjell kom mu nen Vågå i 2007, og 82 pro sent av inn byg ger ne sa de vil le ha Øy gard som ord fø rer. Han ble kå ret til Kom mu ne pro fi len 2009 av Kom mu nal Rap ports le se re, for sitt man ge åri ge ar beid med sam funns ut vik ling. I valg kam pen sam me året pek te stats mi nis te ren Stol ten berg på Rune Øy gard som sitt po li tis ke for bil de. De to er like gam le, og ble kjent med hver and re da Øy gard var ge ne ral sek re tær i Nor ges Bygdeung domslag sam ti dig som Stol ten berg var le der i AUF. Et ter 16 år som ord fø rer had de Rune Øy gard nå be stemt seg for ikke å stil le til gjen valg. Ved li ke hold brukes til å leke og lære. Arenaer for læring skal i tillegg til klasserommet være naturen, foto/ visuell kunst, mat/smak, musikk og håndverkstradisjoner. Samarbeidspartnere er fotograf Morten Krogvold, som har gjort Vågå til fotobygd, kokken Arne Brimi med sitt «naturens kjøkken», lokale håndverkere, Kulturskolen i kommunen og andre lokale ressurser. Alle elever på trinn får som de første i Norge sin egen ClassmatePC fra Intel, med spesialtilpasset pedagogisk programvare fra Microsoft og norske Easybits. VIK TIG FOR VÅGÅ Jeg tror det er enig het på tvers av par ti gren ser om at vi tren ger ordførertyper som Rune Øy gard Jens Stol ten berg, stats mi nis ter lig he ter til å gjø re det ved å få næ rings liv og ar beids plas ser til byg da og nå ut vik le sko len. Stol ten berg inn røm mer at han kan være far get av at han til hø rer sam me par ti som Øy gard, men me ner at Vågå-ord fø re rens ev ner ikke er spe si fikt so si al de mo kra tis ke. Jeg tror det er enig het på tvers av par ti gren ser om at vi tren ger ordførertyper som Rune Øy gard. Jeg sa til han at han gjør en flott og vik tig jobb som ord fø rer, og at jeg gjer ne vil han skal fort set te. Sko le sat sin gen For Rune Øy gard er den sto re sko le sat sin gen i Vågå også sam funns ut vik ling. Skal vi vin ne kam pen om inn byg ger ne i fram ti da, ikke minst de unge jen te ne, må vi in ves te re i ver di er som gjør at de øns ker å bo set te seg i Vågå. Vår sko le skal være va ri ert i for hold til ele ve nes uli ke styr ker. Den skal være are na for det le ken de men nes ke og byg ge på res sur ser og ver di er i Vågå-sam fun net. Dere sier dere skal bli Nor ges bes te sko le. Hvor dan skal dere måle det? Det en de li ge må let er re sul ta te ne i 10. klas se. Stats mi nis te ren lot seg im po ne re da han åp net nye Vå gå mo sku le. Mest av inn hol det i sko le byg nin ge ne som er rus tet opp og ny bygd for 60 mil li oner kro ner: Læ rer ne, ele ve ne og det pe da go gis ke til bu det. På and re sko ler jeg har be søkt har PC-er i klas se rom met ofte vært for styr ren de. De ele ve ne som tren ger un der vis ning mest, har sur fet på net tet i ste det. Her er PC-en og pro gram va ren til pas set un der vis nin gen, og styrt av læ re ren, sier han. IKT-sat sin gen i Vågå-sko len er et re sul tat av Rune Øy gards enor me nett verk in nen for po li tikk og næ rings liv, som ge ne ral sek re tær Per Mor ten Hoff i IKT-Nor ge er en del av. Sam men med rek tor Tor geir Sæ te ren ved Vå gå mo sku le har han dre vet fram den før s te sat sin gen på den spe sial til pas se de sko le-pcen Classmate i Nor ge. Både de små og ro bus te PCene og den pe da go gis ke pro gram va ren er la get spe si elt for barn. De skal være et red skap i alle fag og ak ti vi te ter, sier Øy gard. JAN INGE KROSS LI, jan@kommunal-rapport.no Jørn Nord me land (33), som ble di rek te valgt som ord fø rer i Osen i 2007, stil ler i høst som par ti løs lis te topp på Venst re og KrFs fel les lis te i kom mu nen. Han tror det blir van ske li ge re å bli ord fø rer nå som ord nin gen med di rek te valg er av vik let. Jeg føl te meg øns ket av fol ket, og jeg sy nes frem de les di rek te valg er best. Men det er en klar sy stem svak het når man får uli ke fler tall, sier Nord me land til Ad res se avi sen. I for mann ska pet har han sit tet sam men med Frp og Upo li tisk bygdaliste, mens kom mu ne sty ret har hatt et an net fler tall Ap, Sp, Høy re, og Byg de lis te for SA-krets. Nord me land sy nes det har vært van ske lig å sty re kom mu nen med to uli ke fler tall. Den stør ste ut ford rin gen var at for mann ska pet hele ti den måt te være for be redt på at sa ke ne vil le få nye ut fall i kom mu ne sty ret, sier han. TØNSBERG FRP Ber om eks klu sjon Tøns berg Frp gir opp å få tid li ge re valg kamp le der Eli sa beth Rue Strencbo til å trek ke seg fri vil lig fra par ti et og valg lis ten, og ber par ti et sen tralt om å eks klu de re hen ne. Vi kan ikke la det te sku re og gå len ger. Nå må vi set te ned fo ten, sier lo kal lags le der Bent Kit tel sen til Tøns bergs Blad. I en pres se mel ding fra par ti et he ter det at Strencbo ikke len ger er øns ket i lo kal la get «et ter ne ga tiv om ta le av kan di da ter og sty ret i lo kal la get for åpen mik ro fon i NRK 7. ap ril 2011». Kit tel sen sier Strencbo har mu lig het til å trek ke seg fra valg lis ta fram til 1. juni, men at in gen ting ty der på at hun kom mer til å gjø re det. Selv sier Strencbo at hun li ker ut ford rin ger, og at hun valg te den tyng ste vei en. Jeg har mu lig he ten til å kla ge på eks klu sjons ved ta ket in nen 14. da ger og vil be nyt te meg av den ne, sier hun til Tøns bergs Blad.

7 Torsdag 26. mai Kommunal Rapport Fylkesopprør mot KS Misnøyen brer seg i fylkeskommunene mot KS. KONTINGENTEN er for høy i forhold til hva de får igjen, mener fylkesrådmenn. Fylkesrådmann i Akershus, Harald K. Horne, spør om fylkene får nok igjen for KS-kontingenten. I et saksframlegg til fylkestinget i Akershus sist uke, ber han KS om å evaluere innsatsen for å styrke oppmerksomheten og kvaliteten på det fylkeskommunale interessepolitiske området. Det er grunn til å stille spørsmål ved om fylkeskommunen får tjenester med kapasitet og kvalitet som står i forhold til den kontingenten vi betaler, mener Horne. Han får bred støtte hos kolleger i andre fylkeskommuner Kommunal Rapport har vært i kontakt med. Flere er som Horne kritiske til hvor mye fylkene må betale i kontingent, i forhold til hva de får igjen. Legg ned KS i fylkene Milian Myraunet, fylkesrådmann i Sør-Trøndelag, er også kritisk til organiseringen av KS, med fylkeskontorer. KS-kontingenten bør justeres ned eller innsatsen mot fylkeskommunen må oppjusteres. KS som fylkenes representant i kon- sultasjonsordningen må bli tydeligere. I tillegg kan de regionale kontorene i KS med fordel avvikles. Ofte er KS lokalt en unødvendig aktør, mener Myraunet. Fylkesrådsleder i Hedmark, Svein Borkhus (Ap), mener det er en urimelig kontingentfordeling mellom kommuner og fylker. Sammenlignet med de største kommunene betaler Hedmark mer enn dobbelt så mye i kontingent i forhold til inntektene. Borkhus er åpen for at deler av det KS gjør i dag, kan gjøres av en egen organisasjon for fylkene. Den viktigste oppgaven KS har for fylkeskommunene er å være forhandlingspart og rådgiver i tariff- og arbeidsgiverspørsmål. KS er gode på dette området. Det er viktigere å drøfte om de andre områdene KS befatter seg med, kan løses bedre ved at kommuner og fylkeskommuner fører ressursene til egne organisasjoner, mener han. Klokt å evaluere Arild Eielsen, fylkesrådmann i Aust-Agder, stiller også spørsmål ved kontingenten: Vår kontingent er på vel 2,5 millioner kroner og fylkene samlet millioner. Jeg mener det er grunnlag for å stille spørsmål om fylkeskommunene får igjen ytelser som tilsvarer innsatsen. En evaluering kan gi svaret på det. TYDELIGERE KS som fylkenes representant i konsultasjonsordningen må bli tydeligere. I tillegg kan de regionale kontorene i KS med fordel avvikles Milian Myraunet, fylkesrådmann i Sør-Trøndelag Atle Haga, fylkesrådmann i Østfold, støtter også kravet om en evaluering av innsatsen for fylkene: Det er grunn til å stille spørsmål ved nivået på KS-kontingenten i forhold til hva fylkeskommunene får igjen. Jeg synes det er klokt å få en evaluering av innsatsen, særlig på det interessepolitiske området. Fylkesrådmann i Buskerud, Runar Hannevold synes kontingenten er høy. Han understreker at fylket har et godt samarbeid med KS, men støtter på generell basis en evaluering av innsatsen. Egil Johansen, fylkesrådmann i Vestfold, vil ikke mene noe om kontingentnivået før en evaluering foreligger. Ingen av fylkesrådmennene Kommunal Rapport har vært i kontakt med, er negative til forslaget fra Akershus. Flere sier saken ikke har vært politisk drøftet, og vil derfor ikke kommentere spørsmålet. All grunn til å følge opp Leder i KS, Halvdan Skard, er åpen for å evaluere hva fylkene ProffPartner Kompetanse Kvalitet Tillit ProffPartner er en av Norges ledende kjeder for bedrifter innen bygg og anlegg, industri og offentlig sektor med 55 enheter i Norge og Sverige. Ønsker du optimal innkjøpsprosess og kostnadsbesparende vareforsyning? Med ProffSystem får du en velfungerende løsning tilpasset dine behov og krav. Vår kompetanse innen personlig verneutstyr, arbeidstøy, elektroverktøy, håndverktøy, festemidler m.m. gir deg faglig trygghet ved produktvalg. Ikke vent med å bli bedre kjent med oss! Les mer om ProffPartner på får igjen for medlemskapet i KS. Vi bør hele tiden spørre oss selv, og bli stilt spørsmål fra medlemmene om vi gjør jobben godt nok. Det er helt sikkert forbedringspunkter. Forslaget er det all mulig grunn til å følge opp. Skard peker på at det er landstinget i KS som fastsetter kontingenten. Der er fylkeskommunene aktivt med. Sist vi vedtok kontingent, var det enstemmig. Vil man ha endring på det, er det all grunn til å ta det opp på landstinget i februar neste år. KS-lederen tror ikke forslaget fra Sør-Trøndelag om å fjerne regionnivåene i KS har mye støtte. Det har vært trykk i organisasjonen for å styrke fylkesleddene. Forslaget fra Hedmark om å ha en egen organisasjon for fylkene til å ta deler av oppgavene KS har i dag, er han også skeptisk til. Jeg tror kommunesektoren står mye sterkere når den står samlet, sier Skard. OLE PETTER PEDERSEN, ole.petter@kommunal-rapport.no

8 8 Torsdag 26. mai 2011 Kommunal Rapport Grønn bølge i lokalvalget Miljøpartiet De Grønne øker aller mest i antall lister ved årets lokalvalg. Fornyingsminister Rigmor Aaserud. Ikke i mål med tiltak mot korrupsjon Norge har bare delvis gjennomført anbefalte tiltak for å sikre innsyn i partifinansieringen, viser evaluering. Europarådets antikorrupsjonsenhet GRE CO, Group of States Against Corruption, har gitt seks anbefalinger for hvordan Nor ge bør sikre innsyn i finansieringen av de politiske partiene. To av dem er tilfreds stillende gjennomført, mens fire bare er delvis gjennomført. Vi er ennå ikke helt i mål, men med det arbeidet vi har satt i gang, vil vi komme i mål innen fristen som GRECO har satt, sier fornyingsminister Rigmor Aasrud i en pressemelding. Fristen for neste rapportering er okto ber Ett av punktene som ennå ikke er gjen nomført, gjelder kravet om at partiorga nisasjonene skal levere fullstendige regn skaper. Et lovendringsforslag om dette og andre endringer har vært på høring, og vil ifølge Fornyingsdepartementet bli over sendt Stortinget i siste del av Også kravet om at uavhengige reviso rer skal revidere partienes regnskaper, er bare delvis innfridd. Det samme gjelder kravet om uavhengig kontroll av politisk fi nansiering, inkludert valgkamper. Det sis te har departementet tenkt løst ved at Par tilovnemnda får utvidet sitt mandat, slik at den kan kreve regnskapsopplysninger framlagt ved mistanke om ukorrekt rap portering. Det foreslås også opprettet et partirevisjonsutvalg som, på anmodning fra nemnda, kan kontrollere partiregnska pene dersom det er behov for det. GRECO anbefaler dessuten at det innfø res sanksjoner for overtredelser av parti loven. I dag er eneste sanksjonsmulighet å holde tilbake statstilskuddet hvis et par tilag ikke leverer årsregnskap for sine inn tekter. Forslaget til endring av partiloven åpner for flere økonomiske sanksjoner, og bøter eller fengsel for alvorlige eller gjentatte overtredelser av partiloven. GRECOs anbefalinger har bakgrunn i Europarådets strafferettslige konvensjon mot korrupsjon fra 1999, og medlems landene legger stor vekt på å følge disse. Dersom de foreslåtte endringene i partilo ven blir vedtatt, vil Norge ha alle de anbe falte tiltakene på plass, trolig i RAGNHILD SVED, ragnhild@kommunal-rapport I 2007 stil te Mil jø par ti et De Grøn ne (MDG) lis te i 15 kom mu ner. Til årets valg går par ti et til valg med egne lis ter i 56 kom mu ner i alle fyl ker, og del tar på tre fel les lis ter. Det er en øk ning på 41 egne lis ter, og det er størst vekst av alle par ti er. Skuf fe de SV-vel ge re Han na E. Mar cus sen fra Oslo er na sjo nal tals kvin ne for MDG, og me ner fram gan gen i Nor ge er en del av en eu ro pe isk trend hvor grøn ne par ti er går mye fram. Vi har hatt en stor til strøm ning av nye med lem mer si den Fle re er en ga sjert i mil jø og kli ma, og øns ker hand ling nå. Vi ser på lo kal plan at både SV- og Venst re-med lem mer me ner at par ti et de res ikke er grønt nok, for tel ler hun. I Nor ge har et rent mil jø par ti slitt med å etab le re seg, for di SV og Venst re har hatt en sterk mil jø pro fil. Det te er i ferd med å end re seg, me ner Mar cus sen. Man ge SV-vel ge re, in klu dert meg selv, er frust rert over at mil jø ikke blir pri ori tert høyt nok i re g je rin gen. Når det kom mer til styk ket, så er SV først og fremst so sia lis tisk og Venst re først og fremst li be ra le. Vi er først og fremst et øko lo gisk mil jø par ti, sier hun. Kjen di ser i Oslo Lo kal val get i 2007 ga MDG re pre sen ta sjon i fem kom mu ne sty rer: Én i Nes od den, Hal den, Kris tian sand og Stjør dal, og tre i by sty ret i Trond heim in klu dert en SV-re pre sen tant som har meldt over gang i lø pet av pe ri oden. For an høs tens valg er am bi sjo ne ne høy ere. Vi har vært inne i by sty ret i Ber gen på fle re må lin ger, og reg ner også med å kom me inn i Oslo og en rek ke and re kom mu ner. Miljøpartiet De Grønne I disse kommunene stiller Miljøpartiet De Grønne liste ved årets valg (i tillegg til alle bydeler i Oslo): Akershus: Bærum, Nesodden, Ski, Oppegård, Ås, Skedsmo, Vestby, Fet. Hedmark: Ringsaker, Stange, Hamar, Elverum, Åsnes. Oppland: Lillehammer, Gjøvik, Lunner Østfold: Halden, Rygge, Moss Vestfold: Sandefjord, Larvik, Tønsberg Buskerud: Drammen, Lier, Røyken Telemark: Porsgrunn, Notodden, Skien Aust-Agder: Lillesand Vest-Agder: Mandal, Kristiansand Rogaland: Sandnes, Stavanger, Strand, Time, Haugesund Hordaland: Bergen, Os, Meland, Lindås, Voss, Askøy Sogn og Fjordane: Aurland, Flora Møre og Romsdal: Kristiansund Sør-Trøndelag: Trondheim, Malvik, Hitra Nord-Trøndelag: Stjørdal, Levanger Nordland: Vestvågøy, Bodø, Flakstad, Gildeskål Troms: Tromsø, Kåfjord Felleslister: Samnanger (fellesliste med bygdeliste) Sveio (fellesliste med SV) Asker (fellesliste med Askers Grønne Venner) KJENDISER Vi har en ga sjert kjen te men nes ker i Oslo i et for søk på å bli mer syn li ge Hanna E. Marcussen, talskvinne MDG Me nings må lin ge ne er all tid usik re for små par ti er. Men vi ser nå at vi all tid får treff på na sjo na le må lin ger, og mye of te re enn før får vi mer enn 1 pro sent opp slut ning. Par ti et har job bet mål be visst med å byg ge or ga ni sa sjo nen de sis te åre ne. Vi rei ser mye rundt for å hjel pe og mo ti ve re. Det skal ikke så mye til for noen lo ka le ild sje ler å byg ge opp et lo kal lag rundt seg. I Oslo har fle re kjen di ser fra kul tur og aka de mia sagt ja til å stå på bydelslistene som Lars Lil lo Sten berg i De Lil los, for fat te ren Tor grim Eg gen og pro fes sor Tho mas Hyl land Erik sen. Vi har en ga sjert kjen te men nes ker i Oslo i et for søk på å bli mer syn li ge, sier Mar cus sen. Og par ti et har fått en før s te si GRØNT PERSPEKTIV Selv om vi ikke er mange, påvirker vi andre partier til å ta mer miljøhensyn Hanna E. Marcussen, talskvinne MDG de i Af ten på det te stun tet. Hva er Mil jø par ti et De Grøn nes vik tig ste rol le i lo kal po li tik ken? Selv om vi ikke er man ge, sør ger vi for at mil jø per spek ti vet all tid er med, og på vir ker and re par ti er til å ta mer mil jø hen syn. Man ge kom mu ner har ener giog kli ma pla ner, men det er ofte langt fram til hand ling. I by om rå der er det vel dig vik tig for oss å ska pe men nes ke venn li ge sam funn, ba sert på gang- og syk kel vei er og godt ut bygd kol lek tiv trans port, sier hun. I Trond heim er MDG en del av den rød grøn ne koa li sjo nen, men Mar cus sen sier at po li tisk gjen nom slag av g jør hvil ke par ti er de vil støt te. JAN INGE KROSS LI, jan@kommunal-rapport.no Demokratene mer enn halvert Demokratene stiller liste i mindre enn halvparten så mange kommuner som sist. I 2007 stilte Demokratene med tidligere Frp-topp Vidar Kleppe i spissen liste i 70 kommuner. Partiet ble representert i bare fem kommuner, inkludert to i Kleppes hjemby Kristiansand. I år stiller partiet til valg i 28 kommuner, 42 færre enn sist. Problemet er at de var overmo dige sist, mener generalsekretær Kjell Arne Sellæg. For å være helt ærlig, så had FOR DÅRLIGE Noen steder fikk vi færre stemmer enn det var kandidater på lista, så de stemte ikke på seg selv engang Kjell Arne Sellæg, generalsekretær i Demokratene de vi for få og for dårlige folk sist. Noen steder fikk vi færre stem mer enn det var kandidater på lista, så de stemte ikke på seg selv engang, sier Sellæg. Nå satser partiet i noen fylker, og bygger opp gode fylkes- og lo kallagsledere. Målet er stortings valget i Så lenge vi ikke får medie dekning, må vi ha stødige folk lo kalt som kan gjøre en skikkelig innsats i lokalsamfunnet. Det er bedre med færre lister med høy kvalitet enn mange og dårlige, som gir negativ oppmerksom het, mener han. I de kommunene der partiet er representert i kommunesty ret, stiller det liste på nytt, og har gode muligheter til å øke, mener Sellæg. Vidar gjør en formidabel inn sats i Kristiansand. Også i Stord og Trondheim komme vi til å gå fram, tror han. Demokratenes 28 lister er kon sentrert i Agder, Hordaland og Sør-Trøndelag. Partiet stiller også liste i de største byene.

9 Torsdag 26. mai Kommunal Rapport SAN DE FJORD An meldt for tyveri fra beboer En an satt i hjem me tje nes ten i San de fjord er an meldt for å ha stjå let fra en be bo er. Ty ve ri et skal ha skjedd i for bin del se med at ved kom men de hand let for be boe ren og kjøp te va rer til eget bruk. Selv om det er snakk om et mind re be løp, er det me get al vor lig. Vi har null to le ran se i sli ke sa ker, spe si elt når det er et til lits for hold mel lom an satt og bru ker, sier råd mann Gis le Dahn til San de fjords Blad. Den an sat te ble straks tatt ut av tje nes te. Per so nen sa der et ter opp med umid del bar virk ning. De på rø ren de har li ke vel an meldt for hol det. SØR-TRØN DE LAG Sten ger ele ve ne ute fra Face book 22 av 25 vi de re gå en de sko ler i Sør-Trøn de lag har sper ret ele ve nes til gang til Face book. Sko le ne som har inn lagt sper re, har selv be stilt det. De tre som har åpen til gang, vil ha mu lig het til å bru ke Face book i un der vis nin gen, sier IT-sjef Glenn Paul sen i fyl kes kom mu nen til Ad res se avi sen. Arnt Sig urd Sol berg, da ta an svar lig ved Til ler vi de re gå en de sko le, opp ly ser at di gi tal di strak sjon er år sa ken til sper rin gen. Ele ve ne får lite pe da go gis ke ge vinst av å sur fe på Face book, sier han. Vannsektoren sløser millioner Energibruk på vann og avløp Billigste kommune Kommune Kr. per innbygger Den billigste kommunen bruker 45 kroner per innbygger på STRØMUTGIFTER til vann og avløp. Den dyreste kommunen bruker hele kroner. Det vi ser en un der sø kel se som Misa har gjort for Norsk Vann. Strand kom mu ne har la vest ener gi ut gif ter til vann og av løp (VA) med 45 kro ner per inn byg ger. Træ na bru ker mest, kro ner per inn byg ger. Træ na, som lig ger på kan ten av stor ha vet i Nord land, har i man ge år slitt med dår lig kraft for sy ning. Det har ikke Sarps borg, som bru ker mest pen ger på strøm til VAsek to ren av de 13 stor by ene som re g je rin gen har pluk ket ut til å bli mil jø by er. Råd gi ver Rei dar Ol sen i kom mu nal tek nisk av de ling i Sarps borg for kla rer en ut gift på 271 kro ner per inn byg ger med en høy strøm pris. Vi had de en strøm av ta le i fjor som var dob belt så høy som den vi har i år, sier Ol sen. Bil lig i Ber gen Ber gen har la vest ut gif ter blant de sto re by ene på strøm i VA-sek to ren med 77 kro ner per inn byg ger. Fag di rek tør Mag nar Sek se ved vann- og av løps eta ten i Ber gen sier at kom mu nen har job bet be visst med å re du se re sitt ener gi for bruk. Vi valg te å sat se på en ener gi venn lig løs ning i ste det for den bil lig ste løs nin gen da vi byg de ut vårt av løps sy stem for noen år si den, sier Sek se. Lil le ham mers ut gif ter per inn byg ger er 619 kro ner, mens na bo kom mu nen Gjø vik bru ker kun 312 kro ner per inn byg ger. Tje nes te om rå de le der Lars Rudi for kom mu nal tek nikk og ute mil jø i Lil le ham mer sier at kom mu nen pum per grunn vann fra un der Mjø sa og opp 730 me ter. Det te gir sto re strøm kost na der. Når det gjel der klo akk, er Lil le ham mer som enes te kom mu ne til knyt tet Mjø sa på lagt å ren se av lø pet for nit ro gen før ut slipp til Mjø sa. På leg get kom i for bin del se med OL og er en me get kost bar pro sess som ale ne ut g jør om trent 50 pro sent av det to ta le strøm for bru ket ved ren se an leg get, sier Rudi. Mye å spa re Spri ket i ut gif ter er alt for stort og vit ner om en del ube visst ener gi for bruk, sier pro sjekt le der Ke til Kjen seth i Norsk Vann. Norsk Vann, som er en ikkekom mer si ell in ter es se or ga ni sa sjon for vann- og av løps sek to ren, me ner at kom mu ne ne kan re du se re ener gi for bru ket i VA-sek to ren med opp mot 20 pro sent per år. Det in ne bæ rer om trent 200 mil li oner kro ner to talt. Det al ler stør ste spa re po ten si alet lig ger i å pro du se re mer ener gi fra egne kil der. Kom mu ne ne sit ter på «grøn ne energifabrikker» i egen virk som het, i form av spill var me, trykk og fall i led nings nett og slam til å pro du se re bio gass, sier Kjen seth. BE RIT AL MEN DIN GEN, berit@kommunal-rapport.no Strand Kvæfjord Sortland Haram Norddal Etne Hadsel Hå Lenvik Stord Dyreste kommune Dovre Valle Lillehammer Tinn Båtsfjord Sirdal Eidfjord Åseral Bykle Træna De største byene Bergen Trondheim Tromsø Bærum Oslo Kristiansand Stavanger Drammen Sandnes Porsgrunn Fredrikstad Skien Sarpsborg VIDEREUTDANNING - DELTID Oppstart høsten 2011 MASTER I LEDELSE Erfaringsbasert, 90 studiepoeng Studiet gir innsikt i strukturer bak organisasjoner, samfunn og det politiske liv. Etter fullført master-studium i ledelse vil studenten ha gode forutsetninger for å utøve effektivt lederskap i et arbeidsliv preget av stadig økte krav til utvikling, fornyelse og endring. Studiet har seks spesialiseringsretninger: > Arbeidsliv og karriereveil. > Barnehageledelse > Helseledelse > Kommunal ledelse > Kulturledelse > Skoleledelse Kristiansand Oslo og Kristiansand Kristiansand Kristiansand Oslo og Kristiansand Kristiansand FOR MER INFORMASJON: Søknadsfrist: 1. juni 2011 UNIVERSITETET I AGDER Serviceboks Kristiansand

10 10 torsdag 26. mai 2011 Kommunal Rapport Tema stat lig sty ring Minst 50 prosent byråkrat Byråkrati stjeler tid fra barna for rektor Wenche Torvund på skolen i Rollag. ROLLAG Jeg jobber sikkert 50 prosent ekstra for å følge opp krav til rutiner, rapportering og tilsyn, sier Wenche Torvund. Byråkratiet har økt for alle ansatte i skolen, fastslår den ferske rektoren med lang lærererfaring, og legger flere eksempler på bordet. Alle elever skal ha halvårlig skriftlig vurdering i alle fag. I fjor høst kom statens tolkning av sin egen vurderingsforskrift: Et 120 siders rundskriv fra Utdanningsdirektoratet som alle måtte sette seg inn i. Nylig var skolen gjennom et statlig pålagt forvaltningstilsyn. Det krevde mange arbeidstimer. Tilsynet var på en måte lærerikt, men det var altfor detaljert og mye av det de spurte om er uvesentlig i min virkelighet. Det blir feil når formelle rutiner blir viktigere enn om elevene faktisk får et godt tilbud, mener hun. «Lovbrudd» Steinar Berthelsen (Ap) har vært ordfører i Rollag siden I KS-rapporten Hvor trykker skoen? er han en av kommunelederne som mener økende statlig styring og kontroll er problematisk. Vi vil gjerne få greie på det når vi gjør noe feil. Men statens styring må forenkles og konsentreres om de viktige tingene. Det kan bli litt masete når tilsyn henger seg opp i ubetydelige ting, og mediene henger seg på, mener han. I fjor fikk kommunen påpakning for utformingen av vedtak om trygghetsalarmer. Laagendalsposten slo «lovbruddet» stort opp. Avviket var at det ikke sto i vedtaket at det var mulig å klage. Rett skal være rett, men i virkeligheten er det sånn i Rollag at alle som vil ha trygghetsalarm får det, sier han. Berthelsen var fersk ordfører da striden om naturreservat i Trillemarka raste mellom grunneiere, kommuner og staten. Han mener det var en prosess hvor kommunene og staten var likeverdige parter. Verneområdet ble større enn kommunene ønsket, men vi fikk forskrifter med en god kombinasjon av vern og bruk. Nå har vi lokalt styrt forvaltning av området. JAN INGE Kross li, jan@kommunal-rapport.no Forenkles Statens styring må forenkles og konsentreres om de viktige tingene Steinar Berthelsen, ordfører i Rollag Staten og kommunene 1800-tallet tallet Fra tallet 1960-tallet 1970-tallet 1980-tallet 1990-tallet 1992 Kommunalisme Formannskapslovene fra 1837 gir kommunene stor lo kal fri het til å avgjøre lokale spørsmål. Utover 1800-tallet tar de på seg nye velferdsoppgaver, ofte sam men med frivillige organisasjoner. Velferdskommunen Økonomisk vekst gjør kommuner til pådrivere for å utvikle velferd. Velferdskommu nen kom før velferdsstaten. Stemmerett og partier utvikler lokaldemokratiet. Sterkere statlig sty ring da kommunallovgivningen blir revidert før s te gang i Krisetid Økonomisk krise rammer også kommunene. Mange har lånt mye til kraftutbygging. Staten styrker kontrollen og setter kommuner under administrasjon. Ulikhet i tjenestetilbudet blir sett på som et problem. Velferdsstaten Etter den andre verdenskrig blir kommunene bærebjelkene i velferdsstaten, som iverksettere av statlig politikk, men med rom for lokalt skjønn. Særlover og øremerking Sektorer reguleres gjennom særlover med detaljerte krav til hvilke oppgaver kommunen skal løse, og organiseringen av dem. Sterke sektorbånd stat-kommune forsterkes av øremerkede midler. Strukturreform I 1963 blir 744 kommuner slått sam men til 454, etter forslag fra Schei-komiteen. Strukturen skal tilpasses nye transportveier og næringer, og gjøre kommunene ster ke nok til å løse nye oppga ver, som 9-årig skole. Forvaltningskommunen Re form av det sektorregulerte forholdet stat-kommune. Lokalt selvstyre løf tes fram som effektivt og viktig. Overordnet velferdspolitisk integrasjon med staten i forvaltningskommunen. I 1975 over tar fylkeskommunen tunge oppgaver. Frikommuner Ny kri tikk mot at staten styrer kommunene for sterkt. Forsøk med frikommuner som sær lig blir fri stilt fra sentrale krav til organisering av virksomhet. I 1986 innføres nytt inntektssystem ba sert på rammetilskudd. Målstyring Mål- og resultatsty ring blir det bærende prinsippet for statlig sty ring med kommunene. Rapportering, evaluering og til syn øker for å kontrollere at målene blir nådd. Fra 2001 må alle rapportere gjennom Kostra. Ny kommunelov Lovfester kommunenes frihet til å organisere virksomheten og prinsippet om rammefinansiering. Øremerkede til skudd skal bare bru kes til å byg ge opp nye tje nester. Partnerskap blir idea let for forholdet statkommune.