Byrådssak /16. Barnehagebruksplan «Rett bygg på rett sted til rett tid» ESARK

Transkript

1 Byrådssak /16 Barnehagebruksplan «Rett bygg på rett sted til rett tid» HENA ESARK Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette fram forslag til barnehagebruksplan for Barnehagebruksplanen inngår som en viktig del av plangrunnlaget for Bergen kommunes virksomhet. Visjonen for barnehagefeltet i Bergen kommune er «En mangfoldig barnehage av høy kvalitet for alle barn». Den overordnede målsettingen med barnehagebruksplanen er at den skal støtte opp under visjonen, gjennom utforming av barnehager og fremtidig barnehagestruktur. Barnehagebruksplanen skal gi føringer for utforming av barnehager, som gir gode rom for lek og læring i trygge og formålstjenlige arealer. Planlegging av barnehagestruktur skal sikre tilstrekkelig antall barnehageplasser på kort og lang sikt, ut fra etterspørsel og hensiktsmessig ressursbruk. Forenklet kan en si at målsettingen er å planlegge en barnehagestruktur som sikrer at kommunen har rett bygg, på rett sted, til rett tid. For byrådet er det et mål at flest mulig skal få barnehageplass i nærheten av der de bor eller arbeider. Basert på de senere års dekningsgrad, søkertall og opptak, anslås behovsprosent i Bergen kommune å være på 93 %. I planen foreslår byrådet tiltak for perioden med sikte på å opprettholde dagens behovsprosent. Byrådet ønsker et mangfold av barnehager, med både privat og kommunal drift, og byrådet vil i neste fireårsperiode arbeide for å nå målet om full barnehagedekning, med rett til barnehageplass fra fylte ett år. Bergen kommune har oppnådd full barnehagedekning hvert år siden 2009, og er avhengig av private barnehageeiere for å klare å tilby nok barnehageplasser. For fremtiden ønsker byrådet fortsatt et godt samarbeidsklima og god dialog med private aktører. Samtidig er det byrådets mål å etablere flere kommunale barnehageplasser, spesielt i pressområder. Dersom byrådet skal nå målene sine, må det offentlige ta et større ansvar for å realisere barnehageplasser på rett sted til rett tid. Dette vil styrke kommunen sin styringsrett, for bedre å kunne oppfylle sitt ansvar som barnehagemyndighet og for å oppnå byrådets kvalitetsmål innenfor feltet. I dag er andel barnehageplasser fordelt på rundt 30/70 kommunale og private i Bergen kommune. Med de foreslåtte tiltakene i saken øker andelen til fordelingen 31/69 kommunale og private i Dette må sees i sammenheng med avvikling av midlertidige barnehageplasser i perioden. På lang sikt vil den kommunale andelen øke som følge av flere foreslåtte kommunale tiltak. Og til tross for at kommunal andel på kort sikt fremstår lav, er det store forskjeller mellom byområdene. I Bergenhus og Årstad er det knapphet på tomter, og kostbart å etablere barnehageplasser. I disse byområdene vil andelen kommunale barnehageplasser i 2020 bli henholdsvis 42,6 % og 47,6 % med de foreslåtte tiltakene, til tross for avvikling av kommunale midlertidige barnehageplasser i perioden. Bergen er en by i vekst. Etter at utkast til barnehagebruksplan ble sendt på høring i juni 2016, la Statistisk sentralbyrå frem justerte befolkningsframskrivinger. På bakgrunn av disse er det gjort en justering i kommunens barnetallsprognose. Ut fra faktisk høyere fødselstall i 2015 og 2016 i Bergen kommune, forventes det 300 flere barn i aldersgruppen 1-5 år innen utgangen av 2020 enn det høringsutkastet la til grunn. Det forventes en økning på om lag 1200 barn i aldersgruppen 1-5 år fra utgangen av 2016 til 1

2 utgangen av På bakgrunn av dette legges det inn uspesifiserte tiltak i størrelsesorden 270 kommunale plasser i tillegg til de øvrige tiltakene i perioden slik at dekningsgraden kan komme opp i 93 % ved utgangen av Plassene vil fordele seg på utvidelser i eksisterende kommunale barnehager, ved å ta i bruk ledig areal og gjennom strategisk tomteoppkjøp. Plassene vil bli opprettes i byområder hvor kapasiteten er knapp, og det vises spesielt til indre Laksevåg, hvor byrådet går inn for strategiske tomtekjøp, og det foreslås at bybarnehagestandarden skal utvides til å gjelde. Det er behov for tid til å analysere hvor disse plassene skal realiseres, og hvilke muligheter som finnes. Byrådet vil derfor i løpet av våren 2017 analysere og kartlegge hvor plassene skal etableres. Byrådet mener det pågår et taktskifte hvor midlertidige barnehager eller barnehager med midlertidig godkjenning endelig avvikles. Disse skal erstattes av nye og permanente barnehager. Det skal realiseres totalt 1262 nye barnehageplasser på kort sikt samtidig som det avvikles 889 midlertidige plasser og nedleggelser. Byrådet mener dette er viktige og riktige grep å avvikle midlertidige barnehageplasser eller barnehager med midlertidig godkjenning. På kort sikt vil det være en netto økning på 373 nye kommunale barnehageplasser. Byrådet mener offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna til gode. Byrådet fremmer justerte retningslinjer for tildeling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager (sakens kap.6) I hovedsak fremmes justerte retningslinjer slik de fremgikk av høringsutkastet, men byrådet foreslår å legge til et nytt punkt i retningslinjene om at Bergen kommune vil prioritere å gi tilsagn om tilskudd til barnehager som (gjennom barnehagens vedtekter) støtter opp om kommunens satsningsområder på barnehagefeltet og deltar i kommunens foreldreundersøkelse. Byrådet mener en slik retningslinje er innenfor kommunens rett til å sette rimelige og relevante vilkår knyttet til barnehagedriften for kommunalt tilskudd. 1 På sikt vil byrådet vurdere å utvide retningslinjene ytterligere, i tråd med byrådets plattform, hvor det fremgår at byrådet vil innføre en ny bemanningsnorm, arbeide for at minst halvparten av de ansatte i barnehagene skal være pedagoger og å øke andelen mannlige barnehagelærere. For byrådet er det en målsetting å utforme og innrede barnehager som legger til rette for et mangfold av aktiviteter, og gode leke-, lærings- og utviklingsmuligheter for alle barn i førskolealder. I løpet av det siste tiåret har det kommet et bredere kunnskapsgrunnlag om de fysiske rammenes betydning, om sammenhengen mellom kvalitet og barnehagenes størrelse, organisering og driftsform. For at bergensbarnehagen skal være et godt sted å være og å lære for både barn og voksne, må barnehagene utformes og innredes på bakgrunn av ny kunnskap og erfaringer. Areal- og funksjonsprogrammet for kommunale barnehager må justeres i tråd med dette. I saken foreslår byrådet blant annet å utforme barnehager med flere og mindre hjemmeområder enn i gjeldende program, for å kunne organisere med mindre barnegrupper og for muligheten til å skjerme små barn. I tillegg foreslås at transparens skal inngå som en gjennomgående kvalitet i barnehagen, mellom rom inne i barnehagen, spesielt knyttet til sanitære rom. Det skal også være transparens mellom rom inne og barnehagens uteareal, for å sikre godt dagslys i alle aktivitetsrom og for ivareta hensyn til åpenhet, gjennomsyn og oversikt. Byrådet mener innhold og ansattes kompetanse er grunnleggende for å gi et godt barnehagetilbud. Mens barnehagebruksplanen omfatter barnehagestruktur og program for de fysiske rammene til kommunale barnehager, vil byrådet i 2017 sende på høring ny fireårig plan for kvalitetsutvikling i bergensbarnehagene, som vil omhandle innholdet i barnehagen. Høringsutkastet til barnehagebruksplanen ble utformet med sikte på å gi et diskusjons- og beslutningsgrunnlag for å ta strategiske valg om utforming av barnehager og om fremtidig 1 Rundskriv Udir Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager, 9 Vilkår for kommunalt tilskudd 2

3 barnehagestruktur. Byrådet har nå gjennomført en åpen og bred høringsprosess, og de 44 høringsinnspillene som har kommet inn har vist at det er stort engasjement rundt bergensbarnehagen. Byrådet vil takke for alle innspill som har kommet inn og som har vært en forutsetning for å utarbeide en best mulig plan. Saken har vært drøftet med organisasjonene den Særutskrift fra drøftingsmøtet er vedlagt. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Oppgaver for Bergen bystyre , Vedtatt i bystyret i B-sak , punkt 4.1 Kommunale planer, fagplaner og sektorplaner. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret slutter seg til Barnehagebruksplanen sine mål og premisser slik at kommunen har «rett bygg på rett sted til rett tid». 2. Bystyret slutter seg til forslag til justering i areal- og funksjonsprogram for kommunale barnehager i tråd med byrådets konklusjoner og anbefalinger, som fremgår av saksutredningen (punkt 3.1 og 3.2 i saken). i. Det skal utarbeides et areal- og funksjonsprogram med spesifikasjoner for kommunale barnehager, i tråd med vedtatt areal- og funksjonsprogram. ii. iii. iv. Transparens skal inngå som en gjennomgående kvalitet i barnehagen. Dette skal gjelde mellom rom inne i barnehagen, spesielt knyttet til sanitære rom. Det skal også være transparens mellom rom inne og barnehagens uteareal. I eksisterende kommunale barnehager vil byrådet kartlegge graden av transparens, spesielt knyttet til sanitære rom, og deretter utarbeide en plan for iverksetting av tiltak. Private barnehager i Bergen kommune oppfordres til å ha transparens som gjennomgående kvalitet i sine barnehagebygg, spesielt knyttet til sanitære rom. 3. Bystyret slutter seg til en bærekraftig og helhetlig barnehagestruktur med følgende strukturtiltak for byområdene for perioden : 3.1 Arna byområde i. Gi kommunalt tilskudd for 365 m² til Trygge barnehage /Oppetveiten barnehage (anslagsvis 80 plasser) fra august ii. Avvikle Arna familiebarnehage med 40 plasser fra august iii. Etablere avlastningslokaler med 80 plasser ved Lone skule i 2020 i utbyggingsfasen til Indre Arna barnehage. 3.2 Åsane byområde i. Avvikle Flaktveit barnehage, avdeling Ulvedalen, med 36 storbarnsplasser fra ii. iii. Vurdere om Flaktveit barnehage kan utvides. Igangsette regulering av den kommunale tomten Skinstø grendeskole til barnehageformål. Vurdere kommunale barnehageplasser ved behov. 3.3 Bergenhus byområde i. Ferdigstille kommunal barnehage på Skansemyren med 60 plasser, med ferdigstillelse i 2017 vurdert etter bybarnehagestandarden. 3

4 ii. iii. iv. Avvikle 30 plasser i Fredriksberg barnehage (avdeling under Haugeveien barnehage) i 2017 i sammenheng med rehabiliteringen av Nordnes skole. Ferdigstille barnehage i Møhlenpris oppveksttun i 2017 med 70 plasser vurdert etter bybarnehagestandarden. Opprettholde driften i Nygårdsparken midlertidige barnehage som egen enhet i ytterligere to år, til flere tiltak er på plass i byområdet. Avvikle Nygårdsparken barnehage (78 plasser) fra 2019 v. Avvikle Marken barnehage, avdeling Birkebeiner (midlertidig barnehage) med 23 plasser fra august vi. Avvikle Hellemyren barnehage med 22 plasser fra vii. viii. ix. Gi kommunalt tilskudd til en utvidelse på 190 m², anslagsvis 42 plasser, i Jekteviken SiB barnehage fra august 2017, vurdert etter bybarnehagestandarden. Gi kommunalt tilskudd til en utvidelse på 20 m², anslagsvis 4 plasser, i Akasia Nykirken barnehage fra Gi kommunalt tilskudd til 390 m², anslagsvis 85 plasser, vurdert etter bybarnehagestandarden, i Akasia Nyhavn barnehage fra august x. Etablere oppveksttun på Nordnes med 40 barnehageplasser, vurdert etter bybarnehagestandarden. Forventet ferdigstillelse i xi. Avslå søknad om kommunalt tilskudd til en utvidelse i Akasia Domkirken barnehage. 3.4 Årstad byområde i. Ferdigstille Minde kommunale barnehage med 80 plasser til 140 plasser etter bybarnehagestandarden med antatt ferdigstillelse i ii. iii. iv. Etablere kommunal barnehage i Leaparken med inntil 75 plasser vurdert etter bybarnehagestandarden med ferdigstillelse utgangen av Flytte Pinnelien barnehage, som er lokalisert ved tidligere Hunstad skole i Jonas Lies vei, til Nattland oppveksttun i Fana byområde i Dette betyr en reduksjon på 42 plasser i Årstad byområde. Avvikle Kristianborg midlertidige barnehage i 2018 og flytte deler av barnehagen i avlastningsareal på Storetveit i byggeperioden til permanent barnehage. v. Etablere Kristianborg permanente barnehage med 80 plasser i 2020 vurdert etter bybarnehagestandarden. Barnehagen bygges som modulbygg. vi. vii. viii. ix. Etablere oppveksttun ved Kronstad som kan gi 80 barnehageplasser i 2020 vurdert etter bybarnehagestandarden. Gi kommunalt tilskudd til barnehage med 383 m² leke- og oppholdsareal, anslagsvis 80 plasser, i SiB Fantoft barnehage, antatt ferdigstillelse august Gi kommunalt tilskudd til privat barnehage i Damsgårdssundet med 368 m² leke- og oppholdsareal, anslagsvis 80 plasser, vurdert etter bybarnehagestandard. Anslått ferdigstillelse i Avvikle til sammen 36 midlertidig barnehageplasser i barnehagedelen ved Ny-Krohnborg Senter for oppvekst, kultur og idrett. 18 plasser avvikles fra 2017 og 18 plasser fra x. Gi kommunalt tilskudd til Espira Grønnestølen barnehage med 10 m² ekstra leke- og oppholdsareal, anslagsvis to plasser, fra Driftstilskudd gis da for et leke- og oppholdsareal på 344,5 m². 4

5 3.5 Fyllingsdalen byområde i. Avslå søknad fra Stiftelsen Montessori om kommunalt tilskudd ved nyetablering av barnehage. ii. Avslå søknad om kommunalt tilskudd til en utvidelse i Spiren barnehage. 3.6 Laksevåg byområde i. Utvide Vadmyra barnehage med 33 plasser når nytt barnehagebygg ferdigstilles i ii. iii. iv. Opprettholde Sæterdal barnehage. Avslå søknaden fra Gnist Fæsteråsdalen om kommunalt tilskudd til en utvidelse med 20 plasser. Realisere flere barnehageplasser i indre Laksevåg gjennom strategisk eiendomsoppkjøp. v. Utvide bybarnehagestandarden til også å gjelde indre Laksevåg. 3.7 Fana byområde i. Gi kommunalt tilskudd til 360 m² leke- og oppholdsareal i Birk barnehage, anslagsvis 80 plasser, fra august 2017, jf. vedtak i B-sak 1256/14. ii. Omgjøre Storetveit midlertidige barnehage til permanent barnehage og samtidig utvide med 15 plasser fra august iii. iv. Ferdigstille 30 barnehageplasser 2 fra august 2017 ved Nattland oppveksttun i forbindelse med at all opplæring i og på tegnspråk styres til Nattland. Avslå søknad om kommunalt tilskudd til en utvidelse med 50 plasser i Eventus Eventyrdalen barnehage. v. Gi kommunalt tilskudd til en utvidelse med sju plasser i Akasia Ramstad barnehage fra Ytrebygda byområde i. Avslå søknad om kommunalt tilskudd til en utvidelse med fem plasser i Capella barnehage. ii. iii. Avslå søknad om kommunalt tilskudd til en utvidelse med fem plasser i Helgatun barnehage. Avvikle en avdeling med 18 plasser i Eldsbakkane barnehage fra Avdelingen holder til i leide lokaler i et grendehus ved barnehagen. iv. Avvikle Iristunet barnehage med 50 plasser fra Økonomi i. I byrådets forslag til handlings- og økonomiplan er det foreslått avsatt 257,2 mill. kr i økonomiplanperioden til ulike kommunale investeringsprosjekter barnehage. Det legges opp til at det i tilleggsinnstillingen til handlings- og økonomiplan innarbeides forslag om å avsette investeringsmidler til barnehage ved Lone gamle skole og til etablering av barnehageplasser på Nordnes skole. Ved rullering av handlings- og økonomiplan må det innarbeides midler til Indre Arna barnehage om en skal klare å realisere denne til 2021, og til regulering av tomt til tidligere Skinstø grendeskole. ii. For å gjennomføre tiltakene i barnehageplanen er det i byrådets forslag til handlings- og økonomiplan foreslått driftstilskudd til nye barnehageplasser pålydende 20,3 mill. kr i 2017, 56,1 mill. kr. i 2018, 58,1 mill. kr. i 2019 og 70,5 mill. kr. i 2020, totalt 205 mill. kr. i 2 Tidligere Pinnelien barnehage 5

6 økonomiplanperioden. I tilleggsinnstillingen til handlings- og økonomiplan legges det opp til en endret periodisering av tilskudd til nye barnehageplasser med 17,2 mill. kr. mindre i 2017 og 2018, og 16,4 mill. kr. mer i 2019 og Netto tilskudd til nye barnehageplasser forutsettes i tilleggsinnstillingen redusert med 1,2 mill. kr. til totalt mill. kr i økonomiplanperioden. iii. iv. Ved rullering av handlings- og økonomiplan vil det foreslås innarbeidet investeringsmidler til 270 nye uspesifiserte barnehageplasser. I disse 270 plassene ligger det også en utvidelse av Flaktveit barnehage i Åsane byområde. Ved rullering av handlings- og økonomiplan vil det foreslås innearbeidet driftstilskudd til etablering av 270 nye barnehageplasser. 5. Bystyret slutter seg til byrådets forslag til justerte retningslinjer for behandling av søknader om kommunalt tilskudd for ikke-kommunale barnehager. 6. Foreslåtte faktorer (i høringsutkastets kap.7) legges til grunn ved vurderinger om en tomt er egnet til barnehage. Tomteavsetninger må gjennomføres når kommuneplanen rulleres, og gjelder områder hvor dekningsgraden ikke vil være tilstrekkelig på lang sikt. 7. Barnehagebruksplanen skal rulleres om fire år. Dato: 6. november 2016 *** Ikke slett denne linje elektronisk godkjenning flettes inn *** Harald Schjelderup byrådsleder Pål Hafstad Thorsen byråd for barnehage, skole og idrett Vedlegg: - Høringsutkast til barnehagebruksplan Barnetallsprognose for Bergen kommune, Høringsuttalelser - Særutskrift fra drøftingsmøte med organisasjonene

7 Saksutredning: 1. INNLEDNING I bystyresak 144/11 «Plan for barnehageutbygging » ble det vedtatt at plan for barnehageutbygging skal rulleres hvert fjerde år. Byrådet legger med dette frem barnehagebruksplan for Planarbeid og høringsprosess Planen er utarbeidet av en arbeidsgruppe i Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett (BBSI). I utarbeidelsen av planen har flere aktører vært involvert knyttet til ulike tema og problemstillinger. Våren 2016 holdt byråd for barnehage, skole og idrett dialogmøte med styrere og tillitsvalgte, som har erfaring med gjeldende areal- og funksjonsprogram i nye eller totalrehabiliterte barnehager. Det har vært informert om planens oppbygging og videre prosess til fagorganisasjonene i drøftingsmøte våren Det har også vært samarbeidet med Etat for bygg og eiendom (EBE) ved Byrådsavdeling for finans, innovasjon og eiendom vedrørende byggeteknisk tilstand til de kommunale barnehagene. Saken er drøftet med fagorganisasjonene 2.november Om høringen Barnehagebruksplanen ble sendt på høring 14.juni 2016 med høringsfrist 7. september Høringsutkastet har vært tilgjengelig for publikum på nettsidene til Bergen kommune. I høringsutkastet fremgår det i de ulike kapitlene hva byrådet spesielt har bedt om innspill og tilbakemelding på fra høringsinstansene. Det er kommet inn totalt 44 høringsuttalelser fra samarbeidsutvalg ved flere barnehager (SU), private barnehager og utbyggere, fagorganisasjoner, byrådsavdelinger og fra underliggende etater i kommunen samt fra andre berørte parter. Byrådet har gått gjennom alle høringsuttalelsene. Disse er presentert og oppsummert innledningsvis i hvert kapittel i saken og under hvert byområde i kapittelet om fremtidig barnehagestruktur under overskriften «høringsuttalelser». Alle høringsuttalelsene er offentlige og er vedlagt saken. Oppbygging av saken Den politiske saken er bygget opp etter tilsvarende tematiske rekkefølge som høringsutkastet. Kapittel 1 utgjør sakens innledning og omtale av prosess knyttet til planarbeid og høringen. Kapittel 2 omhandler planens mål og premisser med nasjonale og lokale rammebetingelser, samt en omtale av justert barnetallsprognose. Kapittel 3, «rom for lek og læring», omhandler høringsuttalelser om byrådets forslag til justeringer i areal- og funksjonsprogram for kommunale barnehager som skal bygges ny eller totalrehabiliteres og byrådets vurderinger av disse. I kapittel 4 omtales kommunens arbeid med tilstandskartlegging, handlingsplaner og oppfølging av de kommunale barnehagebyggene. Kapittel 5 «fremtidig barnehagestruktur» utgjør hoveddelen av saken med åtte underkapitler, ett for hvert byområde. I disse underkapitlene fremgår forslagene som ble fremmet i høringsutkastet, høringsuttalelser som har kommet inn på bakgrunn av disse, samt byrådets konklusjon og anbefaling. Kapittel 6 omhandler lokale retningslinjer for tildeling av kommunalt tilskudd for ikke-kommunale barnehager. Kapittel 7 tar for seg oppveksttun, og kapittel 8 med overskriften «Utvikling mot 2030» beskriver hvilke føringer kommuneplanens samfunns- og arealdel gir for planlegging av barnehagestruktur og nye barnehager. Saksutredningen vil synliggjøre byrådets høringsforslag, høringsuttalelser, byrådets vurderinger, konklusjon og anbefaling. 7

8 2. MÅL OG PREMISSER Kapittel 1 i høringsutkastet ga en introduksjon til planen, redegjorde for planverkets innhold og prosessen frem til høringsutkastet ble fremlagt. Det ble gjort rede for målsettinger og strategier for å oppnå disse. I vurderinger som omhandler kapasitet og barnehagestruktur er det gitt en rekke premisser gjennom ulike nasjonale og lokale føringer, som ble lagt frem her. Avslutningsvis i kapittelet er revidert barnetallsprognose, som er lagt til grunn for de foreslåtte tiltakene, omtalt. Kapittelet inneholdt ikke konkrete høringsforslag. Fagforbundet Bergen, KIDSA Barnehager og Utdanningsforbundet i Bergen har likevel uttalt seg om kapittelet eller kommet med generelle innspill om planen. Høringsuttalelser KIDSA barnehager er svært positive til at Bergen kommune legger fram en barnehagebruksplan for perioden , og mener planen sikrer en langsiktig og helhetlig styring av barnehagestrukturen i Bergen og tydeliggjør de strukturelle rammene for videre utvikling. Utdanningsforbundet Bergen mener planen gir en god og grundig gjennomgang av barnehagesektoren i Bergen, og at planen inneholder mye positivt. Fagforbundet Bergen mener høringsutkastet er godt utarbeidet og at planen er tydelig og konkret. De sier seg enige med byråd for barnehage, skole og idrett «at målet er en barnehagestruktur som sikrer at kommunen har rett bygg, på rett sted til rett tid». Fagforbundet peker på at de gjerne skulle ha sett at rett kompetanse ble sett i sammenheng med barnehagestrukturen for å sikre kvalitet i dagens barnehage. KIDSA Barnehager uttaler at de er forundret over byrådens forord, om at arbeidet med bydelsvis dekning utfordres av begrenset styringsrett knyttet til opptak og stor andel private barnehager. KIDSA påpeker at det er privat barnehageutbygging som er årsaken til at Bergen kommune årlig har klart å oppfylle barnehageretten siden De mener et godt samarbeidsklima mellom Bergen kommune og de private eierne er helt avgjørende, og at byrådets ønske om større andel kommunale barnehager må begrunnes politisk og ikke med å skyve de private barnehagene foran seg. Fagforbundet støtter at Bergen kommune velger å bygge og investere i nye kommunale barnehager i fremtiden. Utdanningsforbundet Bergen viser til at økningen av den kommunale andelen barnehager frem mot år 2030, og anerkjenner at endringer tar tid på dette området og at lokalpolitikernes handlingsrom er begrenset. Utdanningsforbundet Bergen mener likevel det er grunn til å spørre om alle muligheter er vurdert, og skriver at deres utgangspunkt er at alle nye barnehager som ikke allerede har fått godkjenning og løfte om tilskudd bør bygges som kommunale barnehager. Byrådsavdeling for helse og omsorg (BHO) uttaler at barnehagene er en viktig arena for forebyggende arbeid og for folkehelsearbeid og at barnehagene kan ha en unik betydning i et felles arbeid for kartlegging av det enkelte barns utfordringer. BHO viser til planen «Bergens barn byens fremtid», hvor det satses på tidlig og rett innsats. De uttaler at helsestasjon- og skolehelsetjenesten ønsker å være pådrivere for helsefremmende arbeid, og å støtte barnehager og skoler sitt arbeid for et godt og utviklende miljø. BHO mener et grep for å sikre et flerfaglig perspektiv på det enkelte barn med utfordringer kan være å utvikle tverrfaglige områdeteam i barnehagene, slik vi i dag har tverrfaglige team i skolen, som er en arena for tverrfaglig samarbeid mellom skole, skolehelsetjenesten, pedagogisk psykologisk tjeneste og barneverntjenesten. KIDSA Barnehager mener det ikke skilles tydelig nok mellom rollene kommunen har som både eier og tilsynsmyndighet. I tillegg mener de det må formuleres tydeligere hva som gjelder hele sektoren og hva som kun gjelder de kommunale barnehagene. 8

9 Byrådets vurdering Byrådet er enig med Fagforbundet i at rett kompetanse er grunnleggende for å gi et godt barnehagetilbud. Mens barnehagebruksplanen omfatter barnehagestruktur og program for de fysiske rammene til kommunale barnehager, vil byrådet i 2017 sende på høring ny fireårig plan for kvalitetsutvikling i bergensbarnehagene, som vil omhandle innholdet i barnehagen. Byrådet ønsker at Bergen kommune skal ha et mangfold av barnehager, med både privat og kommunal drift, små og store barnehager. En er enig med KIDSA om at private barnehager er årsaken til at Bergen kommune har oppfylt barnehageretten årlig siden Også for fremtiden ønsker byrådet et godt samarbeidsklima og god dialog med private aktører. Når det gjelder problemstillingen knyttet til bydelsvis dekning og begrenset styringsrett, som trekkes frem i høringsutkastets forord, så mener byrådet dette er et reelt forhold. Forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage skal sikre at opptak i barnehage skjer på en måte som ivaretar søkernes rettssikkerhet og en forsvarlig og effektiv saksbehandling. Forskriftene sier blant annet at barnehagens vedtekter skal definere barnehagens opptakskrets og opptakskriterier. Opptakskriteriene skal gi søkere med rett til prioritet etter barnehageloven 13 førsteprioritet. Men en privat barnehage kan gjennom sine vedtekter definere en opptakskrets, som for eksempel omfatter medlemmer i en forening som eier barnehagen eller barn til ansatte i en bedrift eller studenter, og prioritere opptak av barn ut ifra disse, uavhengig av hvor de måtte bo. I tillegg kan private barnehager velge å ta inn barn uten lovfestet rett for eksempel søsken til barn i barnehagen. Bergen kommune har gjentatte ganger spilt inn til sentrale myndigheter at dette vanskeliggjør kommunens ansvar for å oppfylle retten til plass etter 12a, men med fullt utbygd sektor er problemet nå mindre enn det var i årene etter Når en i kommunen jobber for bydelsvis dekning, samtidig som de private barnehagene gjennomfører opptak ut fra lokale vedtekter som ikke trenger ta hensyn til kommunale målsettinger, så er det en utfordring som følge av en begrenset styringsrett. Å løfte problemstillinger som dette, bør ikke være til hinder for et fortsatt godt samarbeid mellom Bergen kommune og private barnehageeiere. Byrådet er enig med Utdanningsforbundet i Bergen, om at det er ønskelig med en enda større andel kommunale barnehager. Som Utdanningsforbundet Bergen anerkjenner, tar endringer på dette området tid, handlingsrommet er begrenset og byrådet vil peke på flere faktorer som spiller inn. Det er for eksempel en utfordring å skulle vri tilbudet fra der det er overdekning til byområder med underdekning, når en har byområder med få kommunale enheter. Et eksempel på dette er byområdet Ytrebygda, hvor det er høy dekning og få kommunale enheter. Problemstillingen knytter seg også til hvilke muligheter en reelt har, hvis det er et spesielt geografisk område som trenger barnehageplasser, og kommunen selv ikke har egnede tomter eller bygg i området, mens private aktører har det. Byrådet vil understrekes at det pågår et taktskifte, hvor midlertidige barnehager eller barnehager med midlertidig godkjenning avvikles. Disse skal erstattes av nye og permanente barnehager. Derfor vil det på kort sikt være en liten netto økning i etablering av kommunale barnehageplasser. Det skal realiseres 1262 nye barnehageplasser på kort sikt samtidig som det avvikles 889 midlertidige plasser og nedleggelser. På kort sikt vil det være en liten netto økning i etablering av kommunale barnehageplasser, med en nettoøkning på 373 nye kommunale barnehageplasser. Byrådet mener det er viktig å fremheve dette, og at det er et riktig grep å avvikle midlertidige barnehageplasser eller barnehager med midlertidig godkjenning. Byrådet tar til etterretning signalet fra KIDSA barnehager, om at det må tydeliggjøres i planen hvilke forhold som omhandler kommunale barnehager og hvilke som omhandler hele sektoren. Justert barnetallsprognose Til grunn for høringsutkastet til barnehagebruksplanen ligger kommunens befolkningsframskrivinger fra mai 2015, oppdatert med faktiske tall fra innbyggerregisteret per 1. januar Statistisk sentralbyrå publiserte nye befolkningsframskrivinger for landets kommuner i juni 2016, etter at høringsutkastet var 9

10 sendt ut. Befolkningsveksten i Bergen ser i SSB sin prognose ut til å bli lavere enn tidligere prognoser har vist. Dette har i første rekke sammenheng med en forventning om lavere innvandring og noe økt utflytting til nabokommuner, noe som gir en mindre samlet nettoinnflytting til Bergen sammenlignet med det som ble lagt til grunn i prognoser fra SSB i 2014 og kommunen i Når det gjelder fødselstallet viser offisielle tall fra SSB for 1. halvår 2016 og data fra innbyggerregisteret pr. september 2016 en langt større økning i det antall barn som faktisk er født i 2016 enn det som var forventet i prognosene over. SSB sin prognose fra juni 2016 baserte seg på tall fra sist årsskifte og har derfor ikke fått med seg de høye fødselstallene i første del av Kombinert med høyere fødselstall er det også registrert en lavere befolkningsvekst og høyere nettoutflytting av småbarnsfamilier fra kommunen de første 9 måneder i 2016, enn det kommunens prognose har lagt til grunn. Alle disse endringene har relativt stor betydning for barnetallsutviklingen på kort sikt. I forbindelse med fremleggelse av denne saken er det derfor gjort en justering i kommunens prognose. Den justerte prognosen viser at det i 2016 forventes å bli født 130 flere barn enn i prognosen som ble benyttet i høringsutkastet til planen. I årene framover (til og med 2020) er det lagt inn høyere fødselstall i den justerte prognosen, men lenger ut i perioden er det ikke gjort endringer (fordi den opprinnelige prognosen også hadde en relativt stor økning). I den justerte prognosen er det heller ikke gjort endringer med hensyn til forventet flytting eller boligbygging, men de reelle endringene som har skjedd i 2016 med de årskullene som allerede er født, er videreført. Dette betyr i realiteten lavere tall for de årskullene som i dag er i alderen 1-5 år. I prognosen som ble benyttet i høringsutkastet var det forventet en økning på om lag 900 flere barn i aldersgruppen 1-5 år fra utgangen av 2016 til utgangen av 2020, og ytterligere 1700 flere fra 2020 og frem mot Totalt utgjør dette en økning på om lag 2600 flere barn i førskolealder i perioden. Den justerte prognosen viser en forventet økning på om lag 1200 barn i aldersgruppen 1-5 år fra utgangen av 2016 til utgangen av 2020, og ytterligere 1500 barn fra utgangen av 2020 frem mot Totalt utgjør dette en økning på om lag 2700 barn i førskolealder i perioden. Det kan forventes barn ved utgangen av 2016 og barn frem mot Justert barnetallsprognose for Bergen kommune for barn mellom 1-5 år fremgår av figuren under Bergen kommune Prognose 1-5 åringer (ved utgangen av året) Prognose -----> år år

11 3. ROM, LEK OG LÆRING Kapittel 2 i høringsutkastet handlet om rom for lek og læring, hvor det ble gjort rede for diskurser om rom, lek og læring i barnehager, og vurderinger av sammenhenger mellom disse. Deretter ble det beskrevet funksjoner og arealrammer for nye kommunale barnehager eller kommunale barnehager som skal total-rehabiliteres, omtalt som areal- og funksjonsprogram. Det ble bedt om høringsinnspill på prosess rundt å ta i bruk fleksible arealer og til forslag til justeringer av areal- og funksjonsprogrammet. Høringsspørsmålene, høringsinnspill til dette og byrådets vurderinger fremgår tematisk under. 19 høringsinstanser har uttalt seg om ulike deler av høringsutkastets kapittel 2 om «Rom, lek og læring» Pedagogisk utviklingsarbeid i byggeprosjekter Bakgrunn Organisering og drift av barnehager som er etablert med fleksible arealer skiller seg noe fra tradisjonelle avdelingsbarnehager. Det er derfor viktig at det i barnehager som skal inn i fleksible arealer, gjennomføres prosesser knyttet til ledelse og organisasjonsutvikling, for å sikre at arealene tas i bruk etter intensjonen i barnehagebruksplanen Høringsuttalelser Ingen høringsinstanser har uttalt seg om temaet Byrådets vurderinger Kommunale barnehager skal utformes basert på prinsippet om fleksible arealer. Organisering og drift av barnehager som er etablert med fleksible arealer skiller seg noe fra tradisjonelle avdelingsbarnehager. Byrådet mener det er viktig at det i barnehager som skal få fleksible arealer, gjennomføres prosesser for å sikre at arealene tas i bruk etter intensjonen i barnehagebruksplanen. Dette baserer seg på erfaringer med slike prosesser, som peker i retning av at slikt utviklingsarbeid kan være avgjørende for etablering og utvikling av ny og god praksis i fleksible arealer. Gjennomføring av pedagogisk utviklingsarbeid medfører kostnader siden de involverer hele personalet. For å finansiere dette arbeidet i barnehager har byrådet foreslått å avsette 0,4 mill. kroner (til pedagogisk utviklingsarbeid) i budsjett for Skole har hatt ressurser til pedagogiske endringsprosesser over flere år. Det skal utarbeides kriterier for tildeling av midlene. I den forbindelse vil det være relevant å se til de erfaringer en har gjort seg i tilsvarende utviklingsarbeid på skole, der det har blitt lagt opptil pedagogiske utviklingsprosesser knyttet til fleksible arealer, for hele personalgrupper og enkelte tiltak for ledergrupper. For 2017 vil et slikt utviklingsarbeid omfatte en rekke kommunale barnehager og oppveksttun; som Minde, Indre Arna, Haugeveien, Skansemyren, Leaparken, Vadmyra, Storetveit, Kristianborg, Møhlenpris, Kronstad og Nordnes. Byrådets konklusjon og anbefaling i. Det skal legges til rette for pedagogisk utviklingsarbeid for barnehager, som skal fra tradisjonelle barnehager (med avdelingsstruktur) til fleksible arealer, for å sikre praksis i tråd med barnehagebruksplanen. ii. BBSI skal utarbeide kriterier for tildeling av avsatte midler til pedagogiske utviklingsarbeid i byggeprosjekter. 11

12 3.2 Forslag til justeringer av areal- og funksjonsprogram for kommunale barnehager Bakgrunn I forslag til justert areal- og funksjonsprogram for kommunale barnehager i Bergen kommune ble gjeldende program fra «Plan for barnehageutbygging » lagt til grunn. På bakgrunn av forskning, vurderinger og erfaringer med programmet ble enkelte justeringer foreslått i høringsutkastet. Byrådet ba i høringsutkastet om innspill på foreslåtte justeringer. I det følgende vil det gjøres rede for høringsinnspill av generell art, om barnehagens tomt og utearealer og om barnehagens arealer inne. Byrådets vurderinger, konklusjoner og anbefalinger gjøres rede for under hvert tema. Basert på endringene som er foreslått i programmet, legges det frem forslag til arealprogram i tabell sist i kapittelet. Nettoareal i forslag til justert areal- og funksjonsprogram utgjør i eksempelet for en barnehage for 80 barn samlet 629 m², og er tilsvarende gjeldende program. Generelle høringsuttalelser Akasia Barnehage er positiv til innholdet kapittelet og særlig der ulike diskurser innenfor barnehagefeltet presenteres og diskuteres og hvilke implikasjoner dette gir for utforming av barnehager. KIDSA barnehager mener barnehagebruksplanen tilkjennegir et moderne syn på barnehagen som lærings- og samfunnsinstitusjon og en forskningsbasert tilnærming til utforming, innhold og drift av barnehager. Byrådsavdeling for helse og omsorg (BHO) uttaler at barnehagene er en viktig arena for forebyggende arbeid og folkehelsearbeid, samt for å kartlegge ulike barns utfordringer. Byrådsavdeling for helse og omsorg peker på at helsestasjonstjenesten ønsker å være en bidragsyter i den sammenheng, og foreslår at areal- og funksjonsprogrammet inkluderer areal som er godt tilrettelagt for tverrfaglig samarbeid. Norges blindeforbund Hordaland (NBH) støtter opp om «Gåbyen Bergen» og mener en by som er godt tilrettelagt for gående også vil være bedre tilrettelagt for synshemmede. NBH synes det er gjort en grundig gjennomgang av barnehagens rom inne og ute, men etterlyser omtale av universell utforming. De mener derfor Bergen kommune må tydeliggjøre universell utforming i areal- og funksjonsprogrammet ved at fremtidige areal- og funksjonsprogram har universell utforming innarbeidet i sin grunnfilosofi. I den sammenheng mener NBH at eksperter på universell utforming, herunder kontraster og taktile felter skal være involvert i alle nybygg og rehabiliteringsprosjekt. Byrådsavdeling for klima, kultur og næring viser til Handlingsplan mot støy 3 som setter særlig fokus på barn og unge. Byrådsavdelingen peker på at støy skal være et tema i tidlig fase ved alle nye planer og tiltak, med mål om å redusere støybelastningen ved særlig utsatte barnehager og skoler. De mener relevante deler av handlingsplanen mot støy bør innarbeides i barnehagebruksplanen. KIDSA barnehager viser til del om «Oppsummering fra dialogmøte om gjeldende areal- og funksjonsprogram» og mener det ikke er tydelig nok at det kun var styrere og tillitsvalgte i kommunale barnehager som ble invitert til møtet og derav deres synspunkter det refereres til. De mener dette må komme tydeligere frem i planen. Byrådets vurderinger av de generelle høringsuttalelsene For byrådet er det en målsetting å utforme barnehager som legger til rette for et mangfold av aktiviteter, og gode leke-, lærings- og utviklingsmuligheter for alle barn i førskolealder. Hvordan barnehager utformes og innredes skal baseres på kunnskap og erfaringer. I løpet av det siste tiåret har det kommet et bredere kunnskapsgrunnlag om de fysiske rammenes betydning, om sammenhengen mellom kvalitet og barnehagenes størrelse, organisering og driftsform For at bergensbarnehagen skal være et godt og utviklende sted å være og å lære for både barn og voksne, må areal- og funksjonsprogrammet for kommunale barnehager justeres etter ny kunnskap og erfaringer med barnehagebygg. 3 Handlingsplan mot støy i Bergen , saksnr

13 Byrådet mener Byrådsavdeling for helse og omsorg peker på et sentralt tema, om tverretatlig samarbeid i barnehagen. Byrådet mener areal- og funksjonsprogrammets del om personalfasiliteter og møterom ivaretar behovet for slike arealer, og i tillegg har barnehagen fellesarealer som kan nyttes. Bergensbarnehagen skal være inkluderende, hvor det tilrettelegges særlig for bevegelseshemmede, sansehemmede eller barn og ansatte med særlige behov. Dette gjelder for alle kommunale bygg og skal ivaretas gjennom prinsippet om universell utforming, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. I tillegg inneholder Plan og bygningsloven med tilhørende byggeforskrifter krav til fysisk miljø i utforming av nye barnehager og rehabilitering av eksisterende. I planlegging og bygging av barnehager følger Bergen kommune standardene for universell utforming av byggverk og uteområder. Krav om universell utforming er også ivaretatt gjennom lov om offentlige anskaffelser. Byrådet støtter Norges blindeforbund Hordaland i at universell utforming skal være sentralt i fremtidige kommunale bygg- og rehabiliteringsprosesser. En vil understreke at krav om universell utforming ivaretas i dag og skal ivaretas i alle planlagte tiltak i barnehager, for å sikre et trygt og godt leke- og læringsmiljø for alle barn og ansatte i bergensbarnehagen. Når det gjelder støy, så skal barnehager godkjennes etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skole mv. ( 6). 4 Forskriftene har som formål å bidra til at miljøet i barnehager og skoler fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og forebygger sykdom og skade. Både ved valg av tomt og ved utforming og innredning av barnehager skal det tas hensyn til støyforhold. Beskyttelse mot støy er et av prinsippene som skal ivaretas når en lokaliserer barnehager. Støydokumentasjonen utarbeides for barnehager som må følges opp ved vedlikehold, utbedring og nybygging. Når det gjelder utforming og innredning av barnehagen skal dette gjøres i henhold til «Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler». Hensyn til støy skal videre ivaretas i byggeprosjektene gjennom lov og forskrift. Byrådet mener en skal ivareta intensjonene i handlingsplanen mot støy i fremtidige bygge- og rehabiliteringsprosjekter for barnehager, som Byrådsavdeling for klima, kultur og næring viser til. I høringsutkastet har en forsøkt å være tydelig på skillet mellom private og kommunale barnehager. Spesielt med tanke på areal- og funksjonsprogrammet, som kun gjelder for de kommunale barnehagene. Innspillet fra KIDSA om at det er uklart og «har behov for «språkvask» tas til etterretning, og en vil være tydelig på dette i det videre arbeidet med planen og programmet. Barnehagers tomt og uteareal Barnehagers tomt og uteareal omfatter tomt, avkjørsel og parkering og lekeareal ute. I høringsutkastet ble det foreslått at det er tomtens størrelse som skal være avgjørende for barnehagens størrelse. Det ble foreslått at krav til avkjørsel og parkering skal justeres i tråd med bystyrets vedtak i juni 2012 om ny parkeringsnorm for barnehagene, og at krav til avkjørsel og parkering, skal ivareta intensjonen om «gåbyen» fra Kommuneplanens samfunnsdel. 5 Det ble også foreslått presiseringer om barnas lekeareal ute og om transparens, som gjennomgående kvalitet i barnehagen, også for barnehagens rom inne og ute. De mest sentrale justeringene som ble foreslått i areal- og funksjonsprogrammet for barnehagens tomt og uteareal var følgende: Tomtens størrelse skal være avgjørende for barnehagens størrelse. Det foreslås et økt fokus på kvalitet i utarbeidelse av barnehagens lekeareal og uteareal i byggeog rehabiliteringsprosjekter. Transparens som en gjennomgående kvalitet i barnehagen, både mellom rom inne i barnehagen og i barnehagens rom inne og ute. 4 Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. 5 Kommuneplanens samfunnsdel, Bergen

14 Høringsuttalelser Tomt og barnehagens størrelse Utdanningsforbundet Bergen mener Bergen kommune bør holde fast på gjeldende anbefaling når det gjelder barnehagens størrelse. Fagforbundet Bergen støtter at den anbefalte barnehagestørrelsen blir på mellom barn. Byrådsavdeling for helse og omsorg oppfordrer til at planen er tydeligere på hvilke krav og forutsetninger som legges til store barnehager (over 100 barn), for å sikre at barns trivsel og behov for stabilitet og trygghet blir ivaretatt. Etat for plan- og geodata ved Byrådsavdeling for byutvikling (BBU) viser til at en i høringsutkastet foreslår å stille krav til plan for bruk av annet tilgjengelig areal der man ikke kan oppfylle normert krav til uteareal. De synes dette er fornuftig og tolker dette som en tilpasning til kommuneplanens samfunnsdel og fortettingsstrategi. Etat for plan- og geodata ved Byrådsavdeling for byutvikling er også positiv til at planen foreslår å skjerpe kravet til sykkelparkering ved nye barnehager i tråd med kommunens samfunnsdel. Avkjørsel, parkering og plassering Trafikketaten roser planen for å omtale trafikksikkerhet på en positiv måte og har kommet med innspill knyttet til trafikksikre løsninger ved avlevering og henting i barnehage, samt plassering av avstigningslommer. De mener det ikke er realistisk pr i dag at det ikke benyttes motoriserte kjøretøy ved levering eller henting i kommunens barnehager. Det må derfor tilrettelegges for trafikksikre løsninger ved avlevering og henting fra barnehagene, for å sikre gode forhold for de myke trafikantene i potensielt sårbare situasjoner. Trafikketaten foreslår at det bør avsettes plass for avstigningslommer i nær tilknytning til barnehagene. Etablering av slike avstigningslommer skal ikke gå på bekostning av sikkerheten til de myke trafikantene, men bør etableres som små rundkjøringer, som sikrer at det ikke er behov for å rygge i avstigningslommen. Trafikketaten har kommentert at nye barnehager ikke må plasseres ved enden av etablerte boligfelt, men heller i begynnelsen av boligfeltene for å hindre økt trafikk i områder hvor det er mange myke trafikanter. I tillegg bør en tenke på hvordan barnehagen plasseres i forhold til kollektivtilbudet som allerede finnes i området. Barnas lekeareal ute Grønn Etat mener nye barnehager, både permanente eller midlertidige, ikke skal lokaliseres til områder som er regulert eller benyttet til park- og allmenne friluftslivsformål. De mener også at barnehagenes utearealer må være arealmessig dimensjonert i forhold til antallet barnehagebarn. I den forbindelse må en ta hensyn til blant annet terrengslitasje, at utearealet i noen grad bør bestå av naturmark, som ikke er tilrettelagt for noen spesifikk aktivitet, ha et tilbud for varierte aktiviteter som bruk av bekker og vann, bør kunne nyttes til dyrking av nyttevekster, eventuelt kan dra nytte av takflater for å oppnå krav til størrelse og kvalitet. Utdanningsforbundet Bergen mener en bør gå bort fra bybarnehagestandarden, som måte å få bygget ut plasser på, etter som «kvalitet krever areal». De peker på at organisering som krever tur hver dag er sårbart for sykefravær. Dersom turer og reiser skal være en del av barnehagetilbudet, mener Utdanningsforbundet Bergen at transport med buss og bane bør være gratis. Grønn etat viser til bybarnehagestandard og at mindre uteareal aksepteres forutsatt at det er av «høy kvalitet». De mener det må defineres hva som menes med «høy kvalitet», eller vise til et eksempelprosjekt. Grønn etat mener at for å få høy kvalitet på mindre utearealer, er det særlig viktig å ha gjennomarbeidete planer, som bl.a. viser god plassutnyttelse og gjerne flere funksjonelle løsninger for å utnytte arealet. Vedrørende bruk av supplerende utearealer, så mener Grønn etat at planen bør si noe om hvor langt unna supplerende arealer kan være, i forhold til en vurdering av hvor langt kan minste kan gå. 14

15 Byrådets vurdering om barnehagers tomt og uteareal Tomt og barnehagens størrelse Byrådet vil fastholde forslaget i programmet om at det er tomtens størrelse som skal være avgjørende for barnehagens størrelse. Det innebærer at det på større tomter kan bygges barnehager for flere enn barn, som er normen i gjeldende program. Det betyr ikke at en går bort fra gjeldende programs tilrådning om barnehager for barn, men vil i større grad åpne opp for større barnehager dersom tomtestørrelser tillater det. I den sammenheng vil byrådet presisere at dersom en bygger barnehager for mer enn 80 barn må det sikres god organisering, i tråd med funn i Fafo-rapporten «Har barn det bra i store barnehager?» fra desember Uavhengig av størrelse på barnehagen, skal den ha felles ledelse og et felles personale. Byrådet vil påpeke at tiltakene som satses på i denne barnehagebruksplanen i all hovedsak omfatter barnehager med et areal for rundt 80 barnehageplasser. I sentrumsnære områder er det en utfordring å fremskaffe tomter som er store nok for barnehage. I disse områdene der det er begrensede tomter med særlige utfordringer kan bybarnehagestandarden komme til anvendelse. Avkjørsel, parkering og plassering Nye barnehagers avkjørsel og parkering skal ivareta intensjonen om «gåbyen» jf. Kommuneplanens samfunnsdel, og legge til rette for parkering av sykler og eventuelt (sykkel-) vogner i tiden mens barnet er i barnehagen. Krav til avkjørsel og parkering for barnehager må justeres i tråd med bystyrets vedtak fra juni 2012 om parkeringsnorm for barnehagene. Kravene må også justeres i samsvar med kommuneplanens arealdel, som er under rullering. For byrådet er det en målsetting at barnehager skal utgjøre gode nærmiljøanlegg etter barnehagens åpningstid og at de derfor bør plasseres i tilknytning til boligfelt. Dette er med på å utvikle gode nabolag og nærmiljø, samtidig som det bidrar til mindre transportbehov og grønnere by. Barnehagen må derfor plasseres hensiktsmessig i bo-områdene med trafikksikker tilkomst. Barnehagens avkjørsel må i tillegg utformes og plasseres med god tilkomst for varelevering, utrykningskjøretøy samt at tilkomst for bevegelseshemmede skal ivaretas. Barnas lekeareal ute En mangfoldig barnehage med barn fra 0-6 år gjør at en må legge større vekt på planlegging av barnas lekeareal ute i bygge- og rehabiliteringsprosjekter. Barnehagens lekeareal skal kunne utfordre barna motorisk i deres lek og læring ute, samtidig som barna skal være trygge i utemiljøet. Byrådet ønsker derfor at barnas lekeareal ute skal vektlegges i større grad i bygge- og rehabiliteringsprosjekter, slik at en oppnår sikre, spennende og utfordrende lekeareal ute for alle aldersgrupper. Byrådet mener at kommunen må ta et større ansvar for å få bygget ut barnehageplasser i pressområder. I bynære områder er det knapphet på egnete tomter til barnehage. Nærmiljøbarnehager med redusert uteog parkeringsareal er nødvendig for å realisere flere plasser i sentrumsnære strøk. Som en strategi for å prøve å etablere flere barnehageplasser i Bergenhus og Årstad har Bergen bystyre vedtatt en bybarnehagestandard, som gir rom for å etablere barnehager med redusert uteareal dersom dette kan kompenseres ved andre kvaliteter. Kvaliteter på utearealet omfatter blant annet gode overflater som er slitesterke og varierte og gir utfordrende aktivitetsmuligheter, og det kan vurderes å legge til rette for lekeareal på tak. Hvorvidt uteareal av høy kvalitet kan kompensere for et begrenset areal, må vurderes i hvert enkelt prosjekt. Dersom barnehager har et begrenset uteareal, må det framkomme hvordan redusert uteareal kompenseres med andre kvaliteter, og foreligge planer for hvilke konkrete tilgjengelige areal barnehagen skal benytte. Dette kan være sambruk av uteareal og lekeplasser, bruk av offentlige rom, kulturtilbud, parker, grøntanlegg, gatetun, byfjellene eller bruk av buss/bane til egnede lekeområder, lekeareal som ikke er på bakkeplan, samt barnehager som en integrert del av andre bygg og/eller andre 15