Høringsuttalelse fra Færder kommune vedr. forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter (ny regulering av private barnehager)

Transkript

1 Høringsuttalelse fra Færder kommune vedr. forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter (ny regulering av private barnehager) Høringsnotatets kapittel 3: Tildeling av tilskudd til nye private barnehager Færder kommune mener at det ikke bør bli enklere å få tilskudd til nye private barnehager. Kommunen har pr i dag ikke behov for nye barnehageplasser og mener at kommunens frie skjønn skal videreføres. Kommunen er ansvarlig for å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder. Videre fastslås det i barnehageloven 8 annet ledd at utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov. Barnehage er en tjeneste som finansieres over kommunens budsjett, og kommunen må selv kunne prioritere denne tjenesten. Gjennom finansieringsordningen med kommunalt fastsatte tilskuddssatser vektlegges det at kommunen skal kunne prioritere hvor mye som skal brukes til barnehage utfra kommunens behov og lokale prioritering. For å kunne oppfylle retten til barnehageplass og at utbyggingsmønster og behov skal tilpasses lokale forhold er kommunen avhengig av å kunne planlegge barnehageutbyggingen. Dersom kommunen forpliktes til å innvilge tilskudd til alle som søker om oppstart av privat barnehage, mister kommunen et viktig virkemiddel i planlegging og styring av barnehagesektoren. I høringsnotatet argumenteres det for at det skal bli lettere å få tilskudd fordi dette kan føre til at barnehagene må konkurrere om å tilby de beste plassene, og dette kan heve kvaliteten. Samtidig påpekes det at kommunen kan måtte akseptere og få litt flere plasser enn den faktisk trenger. I Færder kommune har det vært overskudd av barnehageplasser. Samtidig har det vært ulik dekning i ulike deler av kommunen. Geografisk plassering er for de aller fleste foreldre det viktigste kriteriet i valg av barnehage, og det har derfor vært deler av kommunen som har hatt knapphet på barnehageplasser samtidig som andre deler har hatt overskudd. Kommunen har justert opp/ned antall barnehageplasser etter behov slik at alle barn med rett til plass har fått et barnehagetilbud. Erfaringer kommunen har gjort gjennom tilsyn og andre kvalitative kontroller av barnehagene, viser at det ikke kan påvises kvalitetsforskjeller basert på etterspørsel etter barnehageplass. Barnehagesektoren er regulert med ulike krav til kvalitet og rapportering. Kommunen har allerede mulighet til å påvirke kvaliteten i barnehagene gjennom felles kvalitetsutviklingsprosjekter, utarbeidelse av kompetanseplaner, tilsyn og finansiering.

2 Overskudd av barnehageplasser er svært kostbart for kommunen. Gjennom en forpliktelse til å finansiere alle nye barnehageplasser fratas kommunen mulighet til å prioritere mellom økt antall barnehageplasser og for eksempel sykehjemsplasser. Det bør være opp til den enkelte kommune å prioritere hvordan rammetilskuddet skal benyttes utfra lokale behov og ønsker. I høringsnotatet bemerkes det at det kan bli vanskeligere for eksisterende barnehager å planlegge driften dersom kommunens finansieringsforpliktelse utvides. I dagens barnehagesektor er det høy stabilitet, og barnehagene har mulighet til å planlegge for kvalitetsutvikling, personalutvikling og økonomisk bærekraftig drift. I en situasjon der nye aktører kan etablere seg fritt utover det som det faktisk er etterspørsel etter kan gjøre denne planleggingen vanskeligere. Et tjenestetilbud som skal være i tråd med barnehageloven med forskrifter krever langsiktighet og stabil drift. Dette gjelder både for kommunale og private barnehager, og er en langt viktigere faktor for høy kvalitet enn økt konkurranse i barnehagesektoren. I høringsnotatet er det videre notert at det kan bli vanskeligere for kommunen å etablere kommunale barnehager framfor å gi tilskudd til private dersom det innføres en finansieringsplikt. Dette reduserer kommunens handlingsrom, og er uheldig fordi det kan gjøre det vanskelig å sikre et utbyggingsmønster i henhold til lokale forhold og behov. Det kan være tilfeller der kommunen ønsker å opprettholde barnehageplasser i enkelte områder med lav etterspørsel, eller å bygge ut i områder med forventet befolkningsvekst før det rent faktisk er stor nok etterspørsel. Dersom kommunen allerede finansierer flere barnehageplasser enn den har behov for vil det være vanskelig å få til slike prioriteringer. At det ikke innføres en forpliktelse til finansiering utelukker ikke at kommunen kan velge å yte tilskudd til nye barnehager. Det vesentlige er at kommunen får mulighet til å planlegge å styre barnehagesektoren etter lokale forhold og behov. Ved behov for å utvide tilbudet kan kommunen med dagens regelverk velge å gjøre dette i kommunal regi eller inngå samarbeid med private aktører som er etablert i kommunen, eller nye aktører. Det er altså ikke umulig for private aktører å etablere seg eller utvide sin markedsandel under dagens regelverk. Høringsnotatets kapittel 4: Hjemmel for kommunen til å stille vilkår om at nye private barnehager skal være ideelle for å få tilskudd Færder kommune har ikke tatt stilling til om det bør være mulig for kommuner å stille vilkår om at nye private barnehager skal være ideelle for å få tilskudd. Høringsnotatets kapittel 5: Beregning av driftstilskudd til private barnehager Færder kommune støtter ikke forslaget om å differensiere driftstilskuddet til private barnehager ut fra hvor mange plasser det er i barnehagen. Ut i fra et rent økonomisk perspektiv kan det være lurt å differensiere driftstilskuddet til private barnehager ut fra hvor mange plasser det er i barnehagen, men forskning viser at små barnehager er sårbare og har et lite faglig miljø. Færder kommune mener derfor at det er hensynet til barna og 2

3 optimalisering av et kvalitativt godt tilbud som skal være styrende for barnehagesektoren. Mangfold i tilbudet kan ivaretas av kommunale og private barnehager uavhengig av størrelse, og det bør derfor være opp til den enkelte kommune å legge føringer for barnehagestørrelse og typer utfra lokale forhold og behov. Høringsnotatets kapittel 6: Beregning av tilskudd til pensjoner i private barnehager Færder kommune støtter forslaget om at tilskuddet til pensjoner i private barnehager nedjusteres. Satsen må være slik at overkompensasjon unngås. Færder kommune mener at pensjonspåslaget bør ligge på 9 %. Færder kommune støtter at det settes en grense for når pensjonsavtalen skal være inngått for at barnehagen skal være omfattet av søknadsordningen. Færder kommune støtter at kravet til at pensjonsutgiftene skal være vesentlig høyere, fjernes. Færder kommune mener det er viktig å finne et skjæringspunkt mellom effektiviteten det gir å ha et fast påslag for pensjonskostnader og at det ikke tildeles for mye tilskudd til private barnehager. Et pensjonspåslag på 9 % vil fortsatt gi en del private barnehager mer tilskudd til pensjoner enn de faktisk betaler, men det vil også gi en betydelig reduksjon i tilskuddet kommunen utbetaler med nåværende 13 %. Høringsnotatets kapittel 7: Forbud mot å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehagevirksomheten Færder kommune støtter forslaget om at det skal være forbud mot å eie eller drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som driver barnehager. Gjennom kommunens ansvar for at alle barns rett til barnehageplass oppfylles og forpliktelse til å tilpasse tilbudet til lokale behov der foresattes ønsker skal tillegges stor vekt, er barnehagedrift i praksis en kommunal tjeneste. Private barnehager er i dag en viktig del av kommunens tjenestetilbud. I dagens regulering har den enkelte barnehageeier stor frihet til å drive sin virksomhet med egne prioriteringer for pedagogisk tilbud og fysisk utforming. Dette bidrar til mangfold i sektoren. Økonomi er en viktig forutsetning for drift, og det er derfor avgjørende at kommunens tilskudd finansierer barnehagedriften, ikke eventuelle andre virksomheter. Gjennom å innføre et forbud mot å eie eller drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehager minimeres risikoen for at tilskudd som skal benyttes til barnehagedriften benyttes til å finansiere annen virksomhet. Høringsnotatets kapittel 8: Bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling Færder kommune støtter at bestemmelsen om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling tydeliggjøres og forenkles. 3

4 Høringsnotatets kapittel 9: Forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i et finansforetak Færder kommune støtter at det innføres et forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i et finansforetak. Det bør også gjelde eksisterende lån. Færder kommune mener det er viktig at private barnehagers finansieringsstruktur har lav risiko, og er transparent og etterrettelig. Barnehagedrift er en virksomhet der det er sikre inntekter gjennom kommunale tilskudd, og relativt lite behov for investeringer. Gjennom å regulere private barnehagers bruk av ulike metoder for lånefinansiering reduseres risiko i sektoren, uten at det gjør det vanskelig for de private barnehagene å finansiere nødvendige investeringer. Barnehager som allerede har andre lån bør i utgangspunktet konvertere disse til lån i finansforetak. Høringsnotatets kapittel 10: Ansvaret for å føre økonomiske tilsyn Færder kommune støtter forslaget å legge ansvaret for tilsyn med økonomiske forhold ved private barnehager til departementet. Færder kommune har systematisk gjennomført både skriftlige og stedlige tilsyn med kvaliteten i 20 barnehager gjennom flere år. Oppvekst- og kunnskapssektoren i Færder kommune har egen uavhengig barnehagemyndighet. Barnehagemyndigheten har opparbeidet god kompetanse og kapasitet til å utføre tilsyn lokalt i den enkelte barnehage og ønsker i utgangspunktet å videreutvikle og bygge opp egen kompetanse på økonomisk tilsyn med private barnehager. Færder kommune ser at det er vanskelig for barnehagemyndigheten å gjøre økonomiske vurderinger i barnehager som er en del av større konsern. Barnehagetilbudet er en del av kommunens ansvar og forvaltning. Et alternativ er at kommunen selv fører økonomiske tilsyn med lokale enkeltstående barnehager, mens tilsynsavdelingen i direktoratet gjennomfører tilsyn med barnehager i større konsern. Færder kommune mener derfor at det bør være gode forbindelseslinjer og kommunikasjon mellom tilsynsavdelingen i direktoratet og lokal tilsynsmyndighet. Høringsnotatets kapittel 11: Hjemmel til å få opplysninger som er nødvendige for å kunne utføre tilsynet Færder kommune støtter forslaget om at private barnehager skal ha plikt til å legge fram alle opplysninger tilsynsmyndigheten trenger for å utføre tilsyn med kravene til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Kommunen støtter også forslaget om at dette skal gjelde for barnehagens eier og nærstående. Færde kommune er enig i at tilsynsmyndigheten trenger et bedre informasjonsgrunnlag enn det som er tilfellet i dag for å vurdere om den økonomiske støtten brukes til formålet. Dette gjelder uansett om kommunen fortsatt skal føre tilsynet, eller dette overføres til en statlig tilsynsmyndighet. 4

5 Høringsnotatets kapittel 12: Reaksjoner på brudd på regelverket om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling Færder kommune støtter forslagene om videreføring av reaksjoner for brudd på regelverket. Muligheten for reduksjon av tilskudd bør utgå. Alle forslag om videreføring og utvidelse av reaksjoner for brudd på regelverket støttes. Dersom tilsynsansvaret overføres til statlig myndighet må kommunen får mulighet til å uttale seg før direktoratet fatter vedtak, og kommunen må orienteres om vedtak direktoratet fatter. Barnehagetilbudet er en del av kommunens ansvar og forvaltning. Vedtak tilsynsmyndigheten fatter, for eksempel stenging av barnehage, kan skape store praktiske utfordringer for kommunen. I tillegg vil andre reaksjoner mot barnehagene kunne få konsekvenser både for driften av barnehagen og kvaliteten på barnehagetilbudet. Dette er opplysninger av betydning for kommunen som har ansvar for finansieringen av de private barnehagene, både for å gi veiledning og føre tilsyn. Færder kommune mener derfor at kommunen bør være involvert før det fattes vedtak som innebærer reaksjoner for brudd på regelverk. Høringsnotatets kapittel 13: Ansvaret for å behandle søknader om dispensasjon fra bemanningskravene Færder kommune støtter departementets forslag b: Det lovfestes et krav om at kommunen som lokal barnehagemyndighet skal organiseres på en måte som sikrer uavhengighet i myndighetsrollen og likebehandling av kommunale og private barnehager. Færder kommune har en deling av kommunens oppgaver som barnehageeier (virksomhet barnehage) og myndighetsoppgaver (barnehagemyndighet). Kommunens oppgaver som barnehagemyndighet utføres av en egen avdeling med ansatte som ikke ivaretar noen oppgaver som har med drift av kommunale barnehager å gjøre. Kommunens oppgaver som barnehagemyndighet innebærer i tillegg til myndighetsutøvelse som godkjenning, tilsyn og eventuell innvilgelse av dispensasjonssøknader, veiledning av kommunale og private barnehager. Videre er det kommunen som barnehagemyndighet som har ansvar for å utarbeide kompetanseplaner for hele kommunen, og sørge for at informasjon fra sentrale myndigheter, endringer i regelverk og informasjon om lokale planer og føringer formidles til barnehagene. Dette krever at barnehagemyndigheten har tilknytning til kommunens og Fylkesmannens oppvekstavdelinger. I Færder kommune er barnehagemyndigheten organisert i sektor for oppvekst og kunnskap. De ansatte i barnehagemyndigheten har samme leder som virksomhetsleder barnehage. Etter kommunens erfaring bidrar dette til å sikre likebehandling av kommunale og private barnehager. Gjennom å organisere barnehagemyndigheten som egen avdeling innenfor Oppvekst og kunnskap er 5

6 bevisstheten rundt kravet til likebehandling økt, også for øvrige ledere og ansatte i sektoren. Kommunen mener dette bør være tilstrekkelig for å ivareta lovens krav, samtidig som det ivaretar behovet for tilknytning til Oppvekst og kunnskap. Færder kommune mener det bør lovfestes at kommunen skal legge oppgavene kommunen har som barnehagemyndighet til et eget uavhengig organ i kommunen. Det bør presiseres at det ikke skal være de samme personene som utfører myndighetsoppgaver som utfører kommunens oppgaver som barnehageeier. Kommunen mener imidlertid at det ikke bør lovfestes at dette ikke kan ligge i samme etat eller kommunalområde. Det bør være opp til den enkelte administrasjonssjef å vurdere hvordan det på best mulig måte kan sikres at kommunen som barnehagemyndighet ivaretar alle sine plikter på en måte som bidrar til utvikling av barnehagesektoren, samtidig som uavhengighet og likebehandling sikres. Mindre kommuner bør oppfordres til interkommunalt samarbeid som sikrer uavhengighet mellom kommunens rolle som eier og tilsynsmyndighet. Høringsnotatets kapittel 14: Krav om stedlig leder og vikarbruk Færder kommune støtter forslaget om å fastsette en ny bestemmelse i forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager som regulerer når det kan gjøres unntak fra kravet om at hver barnehage skal ha en styrer. Høringsnotatets kapittel 15: Meldeplikt ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer Færder kommune støtter forslaget om at det innføres en hjemmel i barnehageloven som fastsetter bestemmelser om meldeplikt ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer i forskrift, uavhengig av om de organisatoriske endringene omtales som fisjon, fusjon, splittelser, delinger, sammenslåinger eller lignende. Meldeplikten gir kommunen en forutsigbarhet til å ha oversikt over det totale barnehagetilbudet i kommunen. I en slik melding bør det fremkomme kontaktinformasjon til styret, en oversikt over barnehagens eiendeler og midler på meldingstidspunktet, samt en redegjørelse for hvordan disse er finansiert. Færder kommune mener at det i en bestemmelse om meldeplikt også bør lovfestes at kommunen har rett til å kreve ny godkjenning av barnehagen ved de samme endringene som meldeplikten gjelder for. Eierskifte eller andre organisatoriske endringer kan i mange tilfeller føre til at driften av barnehagen endres. Kommunen godkjener barnehagens egnethet etter barnehagelovens 1 og 2, og det kan være endringer som gjør at det også bør gjøres endringer i godkjenningen, spesielt dersom det er begrensninger i denne. 6

7 Andre kommentarer Høringsnotatet er utfordrende å lese med tanke på å finne alle spørsmålsstillingene. Det hadde vært en stor fordel å utheve spørsmålsstillingene i høringsnotatet slik at det var lettere å identifisere hva Kunnskapsdepartementet ønsker innspill på. 7