PEDAGOGISK 3-ÅRS PLAN FOR KOLLMYR BARNEHAGE

Transkript

1 PEDAGOGISK 3-ÅRS PLAN FOR KOLLMYR BARNEHAGE

2 Høyt lavt, under og over. Tekst : Lina Holt May Britt Frigstad Melodi: Lina Holt Barnehagen denne hagen på jord Hvor menneskebarna vokser og gror Små ville vekster langs livets vei Gjødsles og stelles av deg og meg Kom! titt litt inn skal du se! Hva blomstene våre får til De er høyt lavt, under og over Noen husker høyt, noen sover Noen studerer maurenes virke Alt kan studeres i barne riket Fire år, krøllete hår Ren når du kom, full av spor når du drar Mor er bekymret for kjolen din Den må hjem til en vaskemaskin Men, kom! kjære mor skal du se! Hva din datter har holdt på med Hun har vært høyt lavt, under og over Hun har laget et hus til en meitemark som sover Hysj! Så, lykke til på ferden Det er vemodig å se deg dra. Vi fikk låne fire år i din verden Kjære voksne jeg vet om en hemmelighet! Kari var så glad i å spille, husk på det når hun sliter med å sitte stille Ole var raskest i gjengen, husk på det når han løper fra deg over engen Per var så glad i å tegne, husk på det når han sliter med å regne. 2

3 INNHOLD: Forord s Kort om Kollmyr barnehage. s Barnehagelovens formålsbestemmelser.. s Rammeplan for barnehager.. s Medvirkning s Likestilling... s Barnehagens visjon s Definisjon på Den gode barnehage s Hvordan arbeide mot barnehagens visjon s Empati og rolletaking s Selvhevdelse s Selvkontroll s Prososial atferd. s Lek, glede og humor. s Rammeplanens 7 fagområder.. s Kommunikasjon, språk og tekst. s Kropp, bevegelse og helse s Kunst, kultur og kreativitet.. s Natur, miljø og teknikk. s Etikk, religion og filosofi s Nærmiljø og samfunn s Antall, rom og form... s Lek, vennskap og relasjonskompetanse... s Samarbeid barnehage skole.. s Andre samarbeidspartnere s Evaluering. s.16 3

4 FORORD Vi ønsker alle små og store velkommen til Kollmyr barnehage, med nye opplevelser, oppgaver og utfordringer. Den pedagogiske planen viser hvilke grunnleggende områder vi vil arbeide med, og hvordan vi har tenkt å gjøre det. Planen er et arbeidsredskap for personalet, og skal sikre sammenheng og progresjon i arbeidet med barna. Den skal gi foreldrene informasjon om, og innsikt i, barnehagens målsettinger, arbeidsmåter og innhold. Treårsplanen skal også fungere som et bindeledd mellom foreldrene og barnehagen. Planen gir en oversikt over den pedagogiske virksomheten i hverdagen. Den enkelte avdeling lager oversikter med faste ukeaktiviteter og aktuelle tema. Planen er forankret i lov om barnehager, Rammeplan for barnehager og Skien kommunes kvalitetsdokument for barnehager. Skien kommunes dokument er utarbeidet etter Stortingsmelding nr. 41 ( ) om kvalitet i barnehagen. Ny lov og Rammeplan er under arbeid. De er beregnet vedtatt i Fra 2013 finnes det også «Strategisk plan for oppvekst » som inneholder langsiktige mål vi som barnehage skal arbeide for å bidra til blir oppnådd. Kollmyr barnehage Personalet April

5 1.0 KORT OM KOLLMYR BARNEHAGE Kollmyr er en fire avdelings barnehage med et varierende antall plasser for barn. Vi må tilpasse og endre alderssammensetning på avdelingene slik at det i størst mulig grad samsvarer med søkerne. Det er behov for at gruppene har en fleksibel sammensetning. Det vil være fast 14 hele plasser for barn i alderen 0-3 år på Bjørkelia. På de tre andre avdelingene; Lønneberget, Hasseldalen og Eikelunden kan det være en varierende sammensetning av barn. Det totale antallet avhenger av antall ansatte og barnas alder. Av personalet er det styrer i hel stilling, renholder i ca halv stilling. På to av avdelingene er det en pedagogisk leder, en førskolelærer og to assistenter / fagarbeidere. På de to andre avdelingene er det totalt tre ansatte. En er pedagogisk leder. De to andre er en førskolelærere og en assistent /fagarbeider, eller to assistenter/ fagarbeidere. Det er et mål om 50 % pedagogtetthet i kvalitetsdokumentet for barnehagene i Skien. Barnehagen tar imot studenter og lærlinger. Barnehagen vår ligger sentralt på Gulset med gangavstand til idrettsanlegg, bibliotek, kjøpesenter... og det beste av alt: den ligger helt inntil skogen med mange fine turområder. Vi har vår egen gapahuk. Mer informasjon om barnehagen og ulike lenker er på 5

6 2.0 BARNEHAGELOVENS FORMÅLSBESTEMMELSER 1 Formål: "Barnehager skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 2 Barnehagens innhold: "Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barnas egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehager skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. 3 Barns rett til medvirkning: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. 6

7 2.1 RAMMEPLAN FOR BARNEHAGER Rammeplanen er en forskrift til barnehageloven. Rammeplanen beskriver barnehagens samfunnsmandat. Barnehagen skal, i samarbeid og forståelse med hjemmet, ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåte. Arbeidet i barnehagen bygger på et helhetlig læringssyn. Sosial og språklig kompetanse og de sju fagområdene er viktige deler av barnehagens læringsmiljø. et med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen legger vekt på at barndommen har en egenverdi, som er kjennetegnet av samspill i lek preget av barnas initiativ, fantasi og engasjement. Barnehagens omsorgs- og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Planen understreker betydningen av voksnes holdninger, kunnskaper og ferdigheter til å møte, forstå og oppdra barn til aktiv deltagelse i et demokratisk samfunn. Planen har både et her- og nå, og et framtidsperspektiv. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. Barnehagens årsplan skal bygge på det loven, rammeplanen og andre dokumenter beskriver, og den skal være bakgrunn for arbeidet i barnehagen. 2.2 MEDVIRKNING Vi oppfatter at første del av ordet medvirkning leder oppmerksomheten mot at det er sammen med noen eller i fellesskap. Medvirkning for oss innebærer at begrepet forstås som at barna er med på å påvirke at noe skjer. Barna kjenner at egen deltagelse fører til endring. Hvert barn har rett til å erfare at deres stemme blir tatt på alvor og kan ha virkning i fellesskapet. Personalets oppgave er å møte barna med respekt, være anerkjennende og vise en forståelse for når og hva barna ønsker å medvirke i, med utgangspunkt i alder, modenhet og aktuell situasjon. Personalets oppgave er å støtte barna til å uttrykke seg, bli synlig og ha en virkning i sosial sammenheng. Personalet må gi barna rom både fysisk og psykisk, til å uttrykke seg, og virke/ handle sammen med andre. 2.3 LIKESTILLING Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt, og oppmuntres til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen. Vi arbeider med en bevisst holdning hos personalet i sin språkbruk overfor barna, slik at dette er i samsvar med målet. Vi har jente- og guttegrupper for 3- og 4-åringene i barnehagen to formiddager pr uke. I disse gruppene arbeider vi for å styrke det barna tradisjonelt trenger mer trening på. I guttegruppa arbeider vi for å styrke konsentrasjon, kommunikasjon og samarbeid. I jentegruppa arbeider vi for at styrke troen på seg selv, selvhevdelse og utfordre egne grenser, særlig fysiske. 7

8 3.0 BARNEHAGENS VISJON Vi skal sammen sette barna i stand til å møte framtida ved å skape den gode barnehage" 3.1 DEFINISJON PÅ DEN GODE BARNEHAGE. Den gode barnehage: - Gir et tilbud som fører til mestringsopplevelser for alle barn ut i fra deres alders- og utviklingsnivå. - Inkluderer alle barn og deres familier uavhengig av bakgrunn og sosial status. - Gir barna muligheter til å utvikle språk og sosial kompetanse gjennom lek og læring i sosialt samspill, og gjennom å arbeide med de sju fagområdene. - Gir barna varierte erfaringer, og progresjon i innholdet i de ulike fagområdene. - Har god kvalitet på det pedagogiske arbeidet. - Har et hensiktsmessig og åpent foreldresamarbeid. - Samarbeider med foreldre for å støtte og stimulere barns utvikling. - Samarbeider med foreldre for å nå oppsatte mål ut fra barnets egne forutsetninger - Er en effektiv organisasjon som utvikler seg i takt med samfunnets krav til fleksibilitet. - Har kompetente voksne som er interessert i å lære og utvikle seg. - Kommuniserer hensiktsmessig og skaper gode relasjoner på alle plan. - Arbeider i samsvar med gjeldende lover, retningslinjer, sentrale og lokale mål og planer. - Praktiserer 0-toleranse for omsorgssvikt og overgrep mot barn. 3.2 HVORDAN ARBEIDE MOT BARNEHAGENS VISJON Noen sentrale områder vi vil arbeide med: Trygghet og omsorg. Dette kan defineres som nøkkelen som holder kunnskapen på plass. Det betyr at barnas primære behov for trygghet og omsorg må dekkes for at barna skal delta i aktiviteter og opplegg i barnehagen. Barn har ulike behov som må dekkes for å føle trygghet. Det innebærer at barna må, og skal, behandles ulikt. Vi vektlegger å bruke mye tid ved oppstart for at barna og foreldrene skal bli trygge i barnehagen. Vi gjennomfører oppstartsamtaler for å finne ut hva som er viktig for det enkelte barnet og familien, avklare forventninger og hvordan vi best kan samarbeide framover. 8

9 Foreldresamarbeid. Vi ønsker å få til et gjensidig samarbeid preget av åpenhet, respekt og forståelse. Dette ønsker vi å få til gjennom den daglige kontakten vi har i garderoben, på foreldresamtaler, foreldremøter og andre foreldrearrangementer. Arbeidsutvalget (AU) og samarbeidsutvalg er også arenaer for samarbeid mellom personalet og foreldrene. AU består av 2 foreldrerepresentanter fra hver avdeling. Leder og nestleder sitter i barnehagens samarbeidsutvalg sammen med to representanter for de ansatte og to politikere. Styrer har møte-, forslag- og uttalerett. Vi forventer at foreldre omtaler andre barn og barnehagen på en positiv måte overfor egne barn, og at de tar initiativ til samtale med personalet i barnehagen når det er noe de vil drøfte. Kompetanseutvikling. Vi lever i et samfunn som er i forandring. Det er derfor viktig at personalet kontinuerlig utvikler sin kompetanse. Dette gjør vi på kurs, planleggingsdager, personalmøter, gjennom felles refleksjoner, veiledning og i faglige diskusjoner. Personalet har en utviklingssamtale i løpet av året, hvor det kartlegges hva de ønsker å lære mer om og hvordan vi kan få det til. Kompetansebehov og utvikling må behandles i en helhetlig sammenheng med felles planer, vurderingsarbeid og økonomiske prioriteringer. Sosial kompetanse. Vi arbeider med å utvikle barnas sosiale kompetanse. Barna skal lære å samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Sosial kompetanse gjenspeiles i barnas evne til å ta initiativ til og opprettholde vennskap. En god selvfølelse er en forutsetning for god sosial kompetanse. En god selvfølelse innebærer at barna er trygge på at de er gode nok som de er, selv om de ikke kan alt. De har både godt selvbilde og god selvtillit. Et barn med god selvfølelse vil kunne tenke og si; «jeg er ikke god til dette». En med dårlig selvfølelse vil kunne tenke og si: «jeg er dum.» Vi deler sosial kompetanse i 5 hovedområder, og vil her gi noen eksempler på hvordan vi jobber med de ulike områdene i barnehagehverdagen EMPATI OG ROLLETAKING Situasjon Hente/ bringe Garderobe Samlingsstund tid Utetid Lek Barna kjenner igjen egne og andres følelser, og kan sette seg inn i hvordan andre har det. Hvordan arbeide for å nå målet? Vi beskriver her hvordan vi jobber i de ulike situasjonene samlet. En forutsetning for arbeidet er at personalet viser barna empati og forståelse. For å stimulere barnas evne til empati og rolletaking, er det viktig å benytte seg av de spontane situasjonene som oppstår i løpet av barnehagedagen. Er et av barna i barnegruppa lei seg/ glad/redd og lignende, oppfordrer vi de andre barna til å se på hvordan.. ser ut når han/ hun er lei seg/ glad/ redd. Personalets ansvar er å hjelpe barna å sette ord på egne følelser. Personale: Se så glad..er!, Nå tror jeg.er litt redd/ lei seg, kan du se det?, Det tror jeg syntes er skummelt, kan du se det? Slike muligheter er det mange av i løpet av en dag, og det er viktig å benytte seg av dem. Vi arbeider med fokus på ulike følelsesuttrykk. Vi snakker med barna om hva vi kan gjøre når andre f.eks ser lei seg ut, og vi tar med oss barn for å trøste eller hjelpe andre. 9

10 SELVHEVDELSE : Situasjon: Hente/bringe Garderobe Samlingsstund tid Utetid og lek Barna har positiv selvoppfatning, og tar initiativ til lek med andre. Barna våger å stå frem og ta ordet i en liten forsamling, be om hjelp, argumentere og si hva de mener. Hvordan arbeide for å nå målene? Si hei/ god morgen/ ha det bra/ takk for i dag. Vise at vi legger merke til at de kommer / går. Fortelle om ting barnet har gjort/ skal gjøre. Vise at vi legger merke til barnet, ved dialog og vise til positive situasjoner, bilder, plakater og deres produkter. Gi barnet positive tilbakemeldinger når de prøver selv/ mestrer Gi barna positive tilbakemeldinger når de hjelper andre barn med å kle seg og lignende. Gi barna valgmuligheter slik at de i noen grad, kan medvirke til hva de skal ha på seg. Gi barna mulighet til å være i sentrum for de andres oppmerksomhet, stå foran de andre og være midtpunkt. Eks Den gode stol. La barna få være med på å bestemme innholdet i samlingsstunden, eller få lede den, jfr medvirkning. Bruke navnene deres. Oppfordre barna til å be om hjelp, eks. sende melken. Ordensbarnet er i sentrum for de andres oppmerksomhet, ved at de får velge sang, dele ut frukt og dekke på. Uformelle samtaler rundt bordet. Barna forteller, personalet lytter og gir bekreftelser. Er ute i skog og mark, barna bruker kroppen på det nivået de selv mestrer/ er klare for. Vi gir dem anerkjennelse når de mestrer, når de tør å prøve osv. Gir dem positiv oppmerksomhet, Jeg ser deg.., Er ikke det skummelt, Det klarer du, Du klarte det jo.. osv. Si til andre barn: Se på hva han/ hun tør/gjør/ klarer. La dem få være midtpunkt SELVKONTROLL : Situasjon: Hente/ bringe Garderobe Barna kan: - vente på tur - utsette egne ønsker og behov - håndtere konflikter - gjenkjenne og beskrive egne følelser Hvordan arbeide for å nå målene Flere barn kan komme samtidig, og de får trening i å tåle og akseptere at de må vente på å få personalets oppmerksomhet. Barna må vente på tur ved f.eks toalettbesøk, vasking av hender og med å få hjelp til av og påkledning. Personale er i nærheten og forklarer at de må vente på tur. I garderoben oppstår det av og til situasjoner som at barna blir sinte/ lei seg 10

11 Samlingsstund tid Utetid Og Lek fordi en voksen sier at de må ha på seg regntøy eller lignende. I slike situasjoner er det viktig å bekrefte barnets følelser ved for eksempel å si Jeg forstår at du er lei deg, men du må ha på regntøyet Barna får etter tur fortelle / gjøre / delta / gang. Personale: Først er det sin tur, så er det din tur. Barna har ulike oppgaver som de utfører hver sin gang. Barna venter på hverandre før de starter å spise/ går fra. Venter på tur i for hjelp. Først.. så Ved samtaler: Nå snakker. Etterpå skal jeg høre på deg Konflikter mellom barna kan oppstå i mange situasjoner. Det kan dreie seg om krangling om sykler, regler i et spill, hvem som tok bilen først, konflikter om temaer/ roller i lek. Personalets oppgave er å forebygge konflikter, samt hjelpe barna å håndtere konflikter og la de selv komme med forslag PROSOSIAL ATFERD Situasjon: Hente/ bringe Garderobe Samlingsstund tid Utetid og lek Barna stimuleres til å ta hensyn til, og vise omsorg for andre ved å gjøre noe som er positivt. Det kan være å hjelpe, trøste, dele med, eller inkludere andre barn og personale i barnehagen. Hvordan jobbe for å nå målet? Vi tar imot barna i garderoben når de kommer/ drar og vi oppfordrer barna til å møte andre barn i garderoben og få dem med i lek. Vi passer ekstra på barn som er lei seg for at mammaen eller pappaen reiser. Oppfordrer barna til å hjelpe hverandre ved påkledning. Oppmuntrer barna til å hjelpe de som er mindre. Oppfordre barna til å trøste hverandre og at voksne trøster hvis noen er lei seg. Når barna utfører slike handlinger, er det viktig at vi gir dem positive tilbakemeldinger. Barna hjelper de personale med å lede/ ha ansvar for samlingsstund. Hjelper andre barn i samlingsstund. Lese bøker, eventyr eller fortellinger om mennesker og dyr som hjelper hverandre, deler med hverandre og trøster hverandre. Trekker frem episoder som har skjedd i barnehagen hvis noen har vært omtenksomme mot en annen. Gi positive handlinger positiv oppmerksomhet. Personale oppfordrer barna til å hjelpe hverandre, dele skiver, helle oppi melk, sende melk osv. Vi gir positive tilbakemeldinger til barna også foran de andre barna. Personalets oppgave er selv å utføre positive handlinger og å oppmuntre barna til å utføre positive handlinger, gi positive tilbakemeldinger til barna og vise at det er slik atferd vi ønsker. Vi setter ord på handlingen og konsekvensen, Det var fint av deg å hjelpe/ dele/ trøste, kan du se at ble glad? Vi griper spontane situasjoner!! 11

12 LEK, GLEDE OG HUMOR Situasjon: Hente/ bringe Garderobe Samlingsstund tid Utetid og lek Barna opplever glede og har det moro. Barna forstår lekens uskrevne regler om gjensidighet og turtaking. Hvordan arbeide for å nå målene? Det er et ønske at både dagsrytmen, spontane og planlagte aktiviteter og samvær er preget av lek, glede og humor. Det forutsetter at vi som voksne forholder oss til barna på en positiv måte, og at vi tror at barnas handlinger er positivt ment. Vi må hjelpe barna til en hensiktsmessig atferd, sette grenser og delta i leken på barnas premisser. Vi har en oppgave i å hjelpe barna til å forstå lekens regler og innhold. Vi må være oppmerksomme og imøtekommende på barnas initiativ i garderoben, under måltidet, ved samling og i andre situasjoner i løpet av dagen. Vi må ta vare på initiativ, spontanitet og humor. Vi må finne riktig nivå for hvert enkelt barn. Vi har god plass i hverdagen til alle situasjoner som ikke er planlagt, og som vi derfor heller ikke kan beskrive. Vår evne til å møte disse situasjonene, og følge barnas ønsker og behov, vil være av avgjørende betydning for barnas trivsel og utvikling og for deres bidrag til fellesskapet. 3.3 RAMMEPLANENS 7 FAGOMRÅDER Vi har ansvar for at det er progresjon i innholdet barna får oppleve. Dette kan illustreres med «kommunikasjon, språk og tekst.» I begynnelsen (0-3 år) legges det vekt på språkinnlæring ved tydelig uttale, bruk av enkeltord, bekreftelse til barna, repetisjoner, enkle peke/ billedbøker og bevegelsessanger. Når barna blir eldre arbeider vi for at de skal bruke språket aktivt i lek og samvær med andre. Vi leser lengre bøker og barna forteller om opplevelser og gjenforteller historier. Vi bruker mye humor, og lærer barna dikt, leker, rim og regler. Fram mot skolestart viser de fleste interesse for tall og bokstaver, skrive eget navn, lytter ut lyder i begynnelsen av ord, og vi lager lengre historier sammen med barna. Vi gir noen eksempler på hvordan vi jobber med de ulike fagområdene: KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Barna skal: - videreutvikle sin begrepsforståelse og bruke et variert ordforråd. - bruke språket for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, løse konflikter og skape relasjoner i lek og annet samvær. - bli fortrolig med tall- og bokstavsymboler. Personalet må gi/ gjøre/ kunne: Lese bøker og fortelle for barna. Samtale med barna Begrepstrening og tekstskaping. Tolke barnas uttrykk og gi respons i hele setninger med riktig uttale. Oppmuntre barn med flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive. Vise forståelse for betydningen av barns morsmål. 12

13 3.3.2 KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Barna skal få - positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. - gode erfaringer med friluftsliv til ulike årstider - kunnskap om menneskekroppen, gode vaner og sunt kosthold Personalet må gi/ gjøre/ kunne: Allsidig bevegelse og bevegelsesleker ute og inne Sansestimulering. Grov og finmotoriske aktiviteter. Ta vare på barnas helse og sikkerhet og kunne utføre førstehjelp. Vi serverer variert, sunn og næringsrik mat. Det er fisk på bordet daglig KUNST KULTUR OG KREATIVITET Barna skal: - ta i bruk fantasi, kreativ tenking og skaperglede - styrke sin kulturelle identitet og personlige uttrykk - oppleve at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse Personalet må gi/ gjøre/ kunne: Motivere barna til å uttrykke seg og gi mulighet til å finne egne former. Være lyttende og oppmerksomme i forhold til barnas kulturelle uttrykk. Ha et bevisst forhold til samspillet mellom kunst, kultur og barnas lek. Sørge for at barna har tilgang til rikholdig og variert materiale. Vi har fokus på gratis materiale og gjenbruk NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Barna skal: - få grunnleggende erfaringer med naturen og årstidene - utvikle respekt og tilhørighet til naturen - lære å iakkta og undre seg, eksperimentere og systematisere Personalet må gi/ gjøre/ kunne: Ut på tur i all slags vær, samtale om årstidene, dyr, blomster, trær. Oppdage, leke og undres sammen med barna. Ta initiativ til, lede og gjennomføre ulike eksperimenter med barna. 13

14 3.3.5 ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI. Personalet må gi/ gjøre/ kunne: Barna skal - tilegne seg samfunnets grunnleggende normer Være bevisste forbilder for praktisering av og verdier verdigrunnlag. - utvikle toleranse, interesse og respekt for Møte barnas tro, spørsmål og undring med alvor hverandre og respekt. - få kjennskap til kristne høytider og tradisjoner Markere høytider. - få kjennskap til tradisjoner til andre religioner Markere religiøse og kulturelle tradisjoner, i representert i barnehagen samarbeid med foreldre, og i samsvar med tradisjoner. - undre seg og stille spørsmål i hverdagen Være åpne og lydhøre for barnas spørsmål og ideer. Ta initiativ til filosofiske samtaler NÆRMILJØ OG SAMFUNN Barna skal - erfare at alle mennesker inngår i, og bidrar til barnehagens fellesskap - oppleve at det tas like mye hensyn til jenter og gutter - bli kjent med noen historiske endringer i lokalmiljø og samfunn Personalet må gi/ gjøre/ kunne: Følge demokratiske prinsipper og arbeide for at alle skal erfare at de er verdifulle og viktige for fellesskapet. Gi barna kunnskap om menneskerettigheter, spesielt barnekonvensjonen. Være oppdatert og opptatt av samfunnet og vise interesse for lokalmiljøet. Oppfordre til gjenbruk ANTALL, ROM OG FORM Personalet må gi/ gjøre/ kunne: Barna skal: - tilegne seg matematiske begreper Være bevisst egen begrepsbruk om - erfare, utforske og leke med form og mønster matematiske fenomener. - sortere og sammenligne ulike størrelser, Styrke barnas matematikkglede, nysgjerrighet former og mål og lyst til å utforske. Sørge for at barna får erfaring med ulike typer mål, måleenheter og måleredskaper, og oppmuntre til videre undersøkelser. 14

15 4.0 LEK, VENNSKAP OG RELASJONSKOMPETANSE Barnehagen har siden høsten 2011 hatt et felles fokus på dette temaet. Vi har laga en prosessplan som gjennomgås og evalueres løpende/ minimum to ganger årlig. I planen beskrives hvilke tanker vi har om lekens betydning, hva er nå-situasjon, hva ønsker vi å oppnå, og hva krever det av personalet. Vi har beskrevet de viktigste verdiene for barns lek, og ser at disse er i samsvar med langsiktige mål i strategisk plan. En viktig del av dette arbeidet består i at vi skriver praksisfortellinger med fokus på personalets handlinger og væremåte. Disse gjennomgås på ulike møter. Vi reflekterer sammen og beskriver hva som er bra i personalets handlinger, hvorfor det er bra, hvordan det henger sammen med helheten og vi finner andre handlingsmuligheter. Personalet har fokus på at barns læring er individuell og situasjonsavhengig. Det tas hensyn til at barn kan lære best ved enten det de ser, hører, gjør eller tar på, eller i en kombinasjon av ulike måter. Barnas valg av tilnærming har sammenheng med alder og situasjon. 4.1 SAMARBEID BARNEHAGE SKOLE Det holdes jevnlige møter for å forbedre rutiner og kvaliteten på samarbeidet barnehage skole. Samarbeidet innebærer blant annet at det lages en enkel perm for hvert barn som følger barnet fra barnehage til skole. Innholdet i permen følger en fast oppsatt mal. Permen inneholder en beskrivelse av barnas sterke sider og interesser, forventninger til skolestart, fine opplevelser og opplysninger om deres nærmeste. Foreldrene må gi skriftlig samtykke før permen kan oversendes skole. Innholdet i permen gjennomgås med foreldrene på samtale den siste våren barna går i barnehagen. Vi samarbeider med rektorene på barneskolene på Gulset. Vi arbeider for å få som fast rutine at disse deltar på møte i barnehagen på våren før barna starter på sitt siste år i barnehagen. For barn med spesielle behov er det egen rutiner for samarbeid og overgangsmøter det siste året før skolestart. 5.0 ANDRE SAMARBEIDSPARTNERE Andre sentrale samarbeidspartnere er oppvekstadministrasjonen, helsestasjoner, Pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT), herunder Spesialpedagogiske tjenester (SPT), ergo- og fysioterapitjenesten, barnevernet og andre barnehager. Barnehagen har opplysningsplikt til barnevernet. I samsvar med strategisk plan for oppvekst , arbeider vi for 0-toleranse for omsorgssvikt og overgrep mot barn. Vi samarbeider også med ulike skoler. Vi har avtale med Høyskolen i Telemark om å være praksisbarnehage. Vi har studenter fra førskolelærerutdanningen og lærlinger i barne og ungdomsarbeiderfaget. Det kan også være elever fra ungdomsskolen inne på oppdrag i kortere perioder. 15

16 5.1 EVALUERING Evaluering er en viktig del av arbeidet. Den er en forutsetning for kontinuitet og utvikling av barnehagens innhold og personalets kompetanse. Vi evaluerer resultater av det pedagogiske arbeidet og personalets innsats og utvikling. Vi vurderer sammen med foreldre om enkeltbarn har behov for spesiell stimulering en periode. Denne vurderingen kan også gjøres i samarbeid med andre instanser, Evalueringer gjøres på avdelingsmøter, personalmøter, planleggingsdager og sammen med foreldrene på foreldremøter og i foreldresamtaler. Vi bruker praksisfortellinger som metode for å tydeliggjøre og reflektere over personalets rolle og arbeid. Det gjennomføres medarbeidersamtale/ utviklingssamtaler med personalet hvert år. Personalets kompetansebehov i forhold til barnehagens mål kartlegges. Dette danner igjen grunnlaget for prioritering av kurs og opplæring lokalt og sentralt. Barnehagen skriver årsmelding i hver vår. Den legges fram for barnehagens samarbeidsutvalg, og tas med i grunnlaget for fagavdelingas samla årsmelding til politikerne. Årsmeldinga er en kort oppsummering av den totale drifta og utfordringer på alle områder. Oppvekstadministrasjonen legger føringer for ulike planer og evalueringer som skal gjøres. Tidspunkt for gjennomføring og innlevering kan variere. Barnehagen skriver utviklingsplan i samsvar med målene i strategisk plan. Disse evalueres årlig. Barnehagen har en intern evaluering i juni hvert år. Denne evalueringen danner grunnlaget for hva vi arbeider med på planleggingsdager i august, og kommende barnehageår. 16