KRISTIANSUND KOMMUNE

Transkript

1 KRISTIANSUND KOMMUNE 1 av 19 MØTE NR.: 07/3 TID: :00 STED: BYSTYRESALEN MØTEINNKALLING FOR Bystyret Eventuelle forfall meldes til de respektive partiers innpiskere (evt. tlf ). Varamedlemmer møter etter nærmere avtale ORIENTERING OM NEAS Adm. Dir. Knut Hansen orienterer om selskapet bl.a. om selskapets forretningsområder nettvirksomhet, kraftomsetning, kraftproduksjon og bredbåndvirksomhet. SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL PS 07/29 UTVIKLING AV FESTIVITETEN - DISTRIKTSOPERAENS HUS - FORPROSJEKT PS 07/30 KRISTIANSUND LUFTHAVN KVERNBERGET - RULLEBANEUTVIDELSE REFERANSE 614 Q65 PS 07/31 SØKNAD OM FRITAK FRA VERV SOM LEDER I SAKKYNDIG ANKENEMND - TORE GUJORD 033

2 Side 2 av 19 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandlere: Dato: 06/34/4492/ Arne Andresen Arne Pedersen Ingard Warvik Per Sverre Ersvik Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Bystyret /29 UTVIKLING AV FESTIVITETEN - DISTRIKTSOPERAENS HUS - FORPROSJEKT Vedlegg utlagt - Arbeidsgruppens rapport av mai Forprosjekt Festiviteten tilbygg og ombygging - Foreløpig søknad om tilskudd til nasjonalt kulturbygg for Operaen i Kristiansund som opera og ressurs og kompetansesenter for Distriktsopera i Norge. - Brev fra advokat Finn Lervik, vedr. mva - Utdrag av Orientering om tilskuddsordningen for lokale og regionale kulturbygg Vedlegg som følger saken - Brev fra Thon Hotels AS, datert Brev fra KKD av Tidligere vedtak - vedtak i bystyret , PS 05/53, gjennomføring av rapportens innhold - vedtak i bystyret , PS 06/18, om håndgivelse av Skolegata 9 til Opera Eiendom AS - vedtak i bystyret , PS 06/54, utvikling av Festiviteten Distriktsoperaens hus Bakgrunn Det har over mange år forgått en debatt om kulturhusløsning for Kristiansund/Frei. I den senere tid er den aktualisert idet nåværende bygningsmasse ikke lenger tilfredstiller nye myndighetskrav for forsamlingslokaler samt at aktivitetene og arealbehovene øker. En arbeidsgruppe, på oppdrag for bystyret, utarbeidet i mai 2005 en rapport over behovene for kulturlokaler i Kristiansund. Gruppens medlemmer framgår av utlagt vedlegg. Gruppen har på bakgrunn av bystyrets vedtak, styringsgruppens presiseringer samt de føringer som ligger fra fylkeskonservatoren, vurdert hvordan Festiviteten og Skolegaten 9 kan fungere sammen som en fullverdig kulturhusløsning for Kristiansund.

3 Side 3 av 19 Gruppen har lagt vekt på at man skal bruke begge bygningene aktivt som et grunnlag for investeringer, renovering, ombygging/utbygging og drift. Å finne bærekraftig økonomisk grunnlag for driften av begge bygningene har vært en sentral oppgave i arbeidet. Det er foretatt analyser av det behov for lokaler som finnes hos ulike mulige brukere av kulturhuset, både som faste leietakere og som brukere på prosjektbasis. Alle mulige leietakeres behov, inklusive operaens akutte og spesielle behov for skikkelige lokaler er ivaretatt i analysen. Operaen er den desidert største enkeltbrukeren og et vesentlig økonomisk bidrag til finansiering, kan komme gjennom denne institusjonen. Gruppen har foretatt studier av 6 kulturhusløsninger i Norge. Ibsenhuset Skien, Drammen teater, Asker Kulturhus, Bærum Kulturhus, Lillestrøm Kulturhus og Ålesund kulturhus. Dette har samlet sett gitt et godt referansemateriell å bygge på, både når det gjelder typer og utforming av lokaler og hvordan disse kan brukes for å få en best mulig økonomi inn i den framtidige driften. Av disse studiene framgår det entydig at fleksibilitet er et nøkkelord for en god driftsøkonomi. Det samlede areal til kulturformål vil etter en slik ombygging/renovering/nybygging blir kvm. I tillegg kommer kvm som er tenkt til næringsformål/andre offentlige formål, og det er tatt høyde for at et fremtidig nytt bibliotek kan få plass i Skolegaten 9. Arbeidsgruppens konklusjoner Festiviteten skal renoveres og inneholde den klassiske scenen med orkestergrav og scenetårn som grunnlag for å være et hus for publikumsopplevelser. Skolegt.9 ombygges for å være et senter for kunst- og kulturkompetanse med produksjon og skaping av kunstneriske uttrykk. Skolegt. 9 får fleksibel sal/scene til prøver og fremføring. Arbeidet med utarbeidelse av skisseprosjekt ble i september 2005 vedtatt iverksatt i hht det offentliges innkjøpsreglement. Endret situasjon Etter at konkurransen om skisseprosjekt ble annonsert ble Skolegata 9 håndgitt til Opera Eiendom AS, jfr. vedtak i bystyret , hvor Skolegata 9 er planlagt brukt til kurs-/ konferansesenter. Som en følge av dette vedtaket, ble betydelige arealer som før var tiltenkt å ligge i Skolegata 9, overført til nye Festiviteten. Dette gjelder i hovedsak følgende arealer: Kontorlokaler for operaen, lager/depot, øvingsrom musikk og teknisk produksjon (snekker, sy, lys/lyd) til sammen ca. 750 m2. Andre kulturrelaterte arealer som vurderes i Skolegata 9 eller om vi må vurdere andre løsninger/lokaler: Fleksibel publikumssal, lagerrom til drift, publikumsfoaje inkl. garderober, ungdomsklubb, øvingsrom musikk generelt, m.m. Noe av dette kan komme i hotellplanene, bl.a. sal m/tilhørende fasiliteter og øvingsrom. En må likevel forutsette at enkelte aktiviteter ikke kan forenes med kurs-/ konferansesenteret av hensyn til aktiviteten eller arealbehovet. Dette må det arbeides videre med både med

4 Side 4 av 19 innpasning ihht mulighetene i håndgivelsesavtalen (jfr. vedlagte brev fra Thon Hotell AS) og aktivitetene som må søkes løst i annen bygningsmasse. Operaens behov Operaen har meldt et akutt behov for tidsmessige lokaler for produksjon og formidling av opera, ballett og andre sceniske produksjoner. I arbeidsgruppens rapport fra 2005 ble OiK's behov foreslått dekket i en kombinert løsning mellom Festiviteten og Skolegata 9. Ved håndgivelsen av Langveien Ungdomsskole til Opera Eiendom AS oppsto det en fare for at en løsning på operaens behov kunne bli utsatt på ubestemt tid. Kommunen fikk derfor vinneren av arkitektkonkurransen som ble valgt til å gjennomføre forprosjektet, til å ta utfordringen med å skulle samle alle OiK's sentrale funksjoner i den påbygde Festiviteten. Arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i de sentrale behov OiK har som egen kulturinstitusjon og ressurs- og kompetansesenter for distriktsoperaene i Norge. Operaens behov har vært sammenholdt med statens krav for støtte til nasjonale kulturbygg. Kort sammenfatet er OiK's behov knyttet til sal og publikumsfasiliteter, sceneteknisk løsning med orkestergrav, produksjonslokaler og kontorer for salg, administrasjon. Forprosjektet har tatt høyde for dette. Nødvendig oppgradering av Festiviteten uavhengig av ombygging Festiviteten har, uavhengig av eventuell om-/påbygging, et stort behov for oppgradering og vedlikehold. Dette gjelder både lovpålagte krav og lav vedlikeholdsgrad over lengre tid på grunn av at en har ventet på avklaring i forhold til Operaens behov og ønske om mulighet for utvidelse og oppgraderingen av bygget samtidig. Om-/ påbyggingen løser disse forholdene. Festiviteten står i fare for å bli stengt som forsamlingslokale hvis ikke brannteknisk forhold som trapper/rømningsveier ivaretar personsikkerheten i bygget. Dette vil også gjelde for bygget som arbeidsplass, i mangel av balansert ventilasjon, trekkfullt, dårlige garderober/sanitærforhold for ansatte og utøvere, m.m. For øvrig er det krav om tilgjengelighet for rullestolbrukere (heis/wc). I tillegg kommer bygningsmessige forhold som forringer bygget på sikt. Her nevnes spesielt taktekking, vinduer og betydelig mur-/betongrehabilitering (skifte fugemasse helt eller delvis for å stoppe fuktgjennomslag). Overnevnte er viktig for hvorvidt en skal benytte lokale eller ta vare på bygningen. Innvendig vil det også være ønskelig med en modernisering, både av funksjoner og materialvalg for flere områder i bygget. Som eksempel på dette kan nevnes nye funksjonelle toaletter for dame/herre i forbindelse med foajé, nye skuespillergarderober både oppe og nede. Det er ikke foretatt en total gjennomgang av bygget - tilstandskontroll, men både bruker og forvalters erfaringer med noe ekstern bistand er lagt til grunn for noen grove overslag på forbedring av bygningens tilstand. Kostnadene er ikke fullstendige. Tak: inkl. beslag, renner, nedløp kr Fasader: vinduer, fuger/betongrehab. kr Tilgjengelighet/rømningsvei kr kr Sum tetting av bygg og myndighetskrav kr Ventilasjon kr Elektro kr

5 Side 5 av 19 Bygningsmessig og sanitæranlegg kr kr Sum generell oppgradering kr Overnevnte tall omfatter ingen vesentlige endringer av romfunksjoner, kun rehabilitering og det er ikke medtatt endringer i inventar. Etablering av ventilasjon er en utfordring i gamle bygg. Usikkerheten i bruk av erfaringstall tilsier at de stipulerte byggekostnadene over, godt kan ligge mellom mill kr. Tar en med naturlige ønsker om noe modernisering av lokalenes innbyrdes størrelser, vil kostnadene øke. Forprosjektet Som oppfølging av bystyrets vedtak om igangsetting av utredning i forbindelse med kulturhusløsningen i Kristiansund, ble det prekvalifisert 5 rådgivergrupper ihht kommunens innkjøpsreglement. Etter at konkurransen var lyst ut vedtok bystyret, som nevnt foran, å håndgi bl.a. eiendommen Skolegata 9 til annet utbygger. Rådgivergruppene legger ned mye arbeid i forslagene som presenteres uten å få dekt hoveddelen av sine kostnader, mens det kun er en som teoretisk har mulighet for et videre engasjement. Det ble derfor avtalt at konkurransen kun skulle benytte Festiviteten som konkurransegrunnlag alternativet var avlysing. I praksis er dette er konkurranse for å velge rådgivergruppe og betyr i prinsipp ikke noe for prosessen forøvrig. Gruppene leverte hvert sitt forslag til løsning, hvor arkitektene Medplan as arkitekter/bgo Arkitekter AS i samarbeid med Technoconsult Møre AS og Myklebust AS fikk i oppdraget med å utarbeide forprosjektet. Det har vært avhold flere brukermøte underveis i utarbeidelsen av forprosjektet hvor innspill har vært vurdert. Sitat fra bystyresak PS 06/54: Ettersom Operaen blir den primære brukeren av bygget og fordi finansieringen i stor grad er styrt av Operaens behov, vil det være naturlig at representanter fra Operaen vil fungere som brukergruppe i forprosjektet. Det forutsettes da at Operaen også ivaretar øvrige allmennkulturelle interesser. Forhold til fylkeskonservatoren Festiviteten ble ferdigstilt i 1914 og er et bygg med en historie som alle vil ivareta. Festiviteten antas å være i realiteten Norges første operabygg. Operaen har hatt tilhold i bygget og Festiviteten er Operaen i Kristiansund. Virksomheten til Operaen i Kristiansund har, som alt annet, utviklet seg og for at utøverne og publikum skal få tilfredsstillende forhold er det nødvendig med tiltak. Fra fylkeskonservatorens side er det lite ønskelig med påbygging som endrer bygget karakter, men det er også forståelse for de behov som skisseres. Fra Operaens side har det vært ønskelig med et større sideareal for utøvere og kulisser. Det har vært flere møter med Fylkeskonservatoren i forbindelse med forprosjektet og foreliggende planer har hensyntatt innspill fra fylkeskonservatoren. Prosjektets omfang slik det er vist i forprosjektet er akseptert av fylkeskonservatoren. Det vil også bli et samarbeid med fylkeskonservatoren under detaljprosjekteringen, spesielt i forhold til interiør, materialvalg, m.v.

6 Side 6 av 19 De største endringene i om-/påbyggingsprosjektet i Festiviteten Etter ønsker fra fylkeskonservatoren er tilbygget plassert i sin helhet mot vest og markert i overgang til eksisterende bygg. Dette medfører at tre av Festivitetens fasader beholdes uten vesentlige inngrep. Tilgjengeligheten til bygget bedres med 2 personheiser (hvorav den ene er forbeholdt utøvere og plassert i tilbygget) og 1 vareheis i nord/vestre hjørne. Garderobeforhold for publikum er plassert i underetasjen og får tilkomst med trapp fra dagens foajé ned i forlengelse av hovedtrappeløp og selvfølgelig heisatkomst. Heis-/ rullestolatkomst vil bli fra gateplan i syd/østre hjørne. Tak i dagens spisesal (i forlengelse av Klubbens lokaler) med tilhørende rom mot syd og nord, vil bli senket til fordel for orkestergrav. Dette medfører at vi også får tilgang til en scenekjeller vest for orkestergraven (under senearealet) for bortstabling av stoler m.m. For å få oppfylt deler av arealbehovet er det nødvendig med en ny underetasje på sydsiden av Festiviteten samt under tilbygget. På sydsiden vil arealet bli overdekt og arrondert som parkareal. Her vil det være tekniske rom samt noe areal for øving, garderober, etc.. I tillegg til dette vil forhold rundt personsikkerhet/rømning ved brann, øvrige arealer for utøvere og publikum blir tilpasset/rehabilitert og utvendig tetting av tak/fasade være ivaretatt. Operaens behov sett i lys av den foreslåtte utbyggingsløsning Operaen mottar støtte fra staten for å drive og utvikle sin virksomhet med basis i distriktsoperamodellen. Statens premisser for støtte til den blandingsmodellen som OiK bygger virksomheten på, OiK's nasjonale funksjon som ressurs og kompetansesenter for distriktsoperaene i Norge, bestemmer hvilke behov en kulturbyggløsning må dekke. Forprosjektet som utnytter Festiviteten i kombinasjon med et nybygg, dekker slik Operaens ledelse ser det de viktigste av Operaens behov knyttet til forestillingsproduksjon og fremføring. Publikum får funksjonelle fasiliteter som oppfyller tidsmessig standard, og brann- og rømningssikkerhet og adkomst for bevegelseshemmede ivaretas. De profesjonelle kunstnerne og de frivillige medvirkende amatørene får arbeidsforhold som oppfyller tidsmessig standard. De produksjonsteknisk ansatte og administrasjonen får produksjons og kontorlokaler som oppfyller arbeidsmiljølovens krav. Salen, scenen og orkestergraven er dimensjonert for middels store forestillinger med ca 500 sitteplasser, plass til musikere i orkestergraven og et spilleareal på ca. 100 m 2. Den scenetekniske utfordringen ligger i et begrenset sidesceneareal. Videre forutsetter en tilfredsstillende akustiske løsningen grundig og detaljert analyse av overgangen scene/proscenium/sal. Behovet for areal og volumkrevende produksjons og lagringsplass for bl.a. maling, kostymer, rekvisita og kulisser, vil som før bli dekket utenfor kulturbygget. I fremtiden ønskes dette behovet vurdert i kombinasjon med en montasje-/prøvescene. Samlet vurderer ledelsen i OiK at Operaens behov i overskuelig fremtid vil være godt ivaretatt med utgangspunkt i den forprosjektløsningen som foreligger. OiK forutsetter at hovedprosjektet nøye følger opp valg av sceneteknisk- og akustisk løsning for å optimalisere de mulighetene som er belyst i forprosjektet. Kostnader En oppstilling over estimerte kostnader fremstilles nedenfor. I tillegg til forprosjektets estimat er det tatt høyde for øvrige utvendige arbeider for at investeringene i bygget ivaretas. Dette gjelder i hovedsak ikke berørte tak- og veggflater. Forprosjektets kostnadsestimat: kr

7 Side 7 av 19 Nødv. tilleggskostnader, utv. tak/vegg/vinduer kr Investeringsbehov inkl. mva for rehabilitering og nybygg: kr Fradrag for inngående mva 25 % kr = Netto finansieringsbehov kr Investeringen foreslås finansiert slik: Statstilskudd 60 % kr Fylkeskommunal finansiering 15 % kr Kommunal finansiering 25 % kr = Sum finansiering 100 % kr Den kommunale finansieringen forutsettes lagt inn som aksjekapital, inklusive evt. overkurs i dannelsen av eiendomsselskapet, Festiviteten AS us. Det forutsettes også at nåværende bygning Festiviteten, i tillegg til nødvendig finansieringskapital, legges inn som tinginnskudd i aksjekapitalen. Klubbselskapet Kristiansund Klubbselskap (KKS) har en leieavtale i Festiviteten. Lokalene KKS benytter vil i mindre grad berøres av ombyggingen med unntak av i selve byggeperioden. På sikt kan det være ønskelig med fleksibilitet i forbindelse med drift av Festiviteten og kommunen er i dialog med KKS om dette. Organisering av Festiviteten Et sentralt punkt i prosessen rundt Festiviteten er valget av organisasjonsform for den videre driften. Det er en forutsetning at bygget Festiviteten legges inn som en del av prosjektet. Dette for å kunne sette opp et kostnadsoverslag som inkluderer reelle kostnader, og også for å synliggjøre de direkte tilskudd som Kristiansund kommune gir i denne sammenheng. I dag er bygget organisert som et kommunalt utleiebygg, som leies ut til forskjellige formål og anledninger. I den fremtidige organiseringen ser man det som nødvendig at Operaen i Kristiansund (OiK) står som primær leietaker av arealet. Dette er vesentlig blant annet for å oppfylle kravet fra Kultur- og Kirkedepartementet (KKD). Det har derfor vært arbeidet med flere modeller for organisering av eierskap til det fremtidige operabygget. Stiftelse styret i stiftelsen vil ha råde- og styrerett over Festiviteten. Kommunalt Foretak (KF) Budsjett og regnskap holdes atskilt fra det ordinære budsjettet og regnskapet for kommunen. Kan finansieres gjennom kommunenes låneavtaler. Aksjeselskap (AS) som KF mht regnskap og budsjetter. Åpner for å ta inn eksterne parter på eiersiden. Kommunen begrenser formelt sett sin risiko til den innskutte kapitalen. Kommunalt utleiebygg slik som det driftes i dag. Kommunen står som eier og er ansvarlig for utleie, drift og vedlikehold av bygget. Vesentlige faktorer som har betydning for valget av organisasjonsform er av regnskapsmessig karakter slik som mulighet for fradrag for inngående merverdiavgift (mva), evt. mva kompensasjon, bruken av kommunale midler (for eksempel investeringer og drift), skatt,

8 Side 8 av 19 tinginnskudd, med mer. Det er også vesentlig at man velger en organisasjonsform som tilfredsstiller de krav KKD har til organisering, slik at det kan utløse tilskudd. De ovennevnte problemstillingene er gjennomgått av økonomiseksjonen, distriktsrevisjon og også med ekstern advokathjelp med tanke på mva problematikken. Det har også vært avholdt møte med saksbehandler i KKD rundt generelle forhold tilknyttet den foreløpige søknaden som er innsendt. Problemstillingen rundt mva er spesiell i denne saken, da det inkluderer utleie til kulturformål, som pr i dag ikke er mva-pliktig, og således heller ikke kan kreve fradrag for inngående mva. Advokat Finn Lervik har på forespørsel foretatt en utredning for å kartlegge mva problematikken. Utredningen følger vedlagt saken. Etter de utredninger som er gjort med hensyn til de forskjellige alternativer for organisering av eierskap, er det alternativene som et KF eller et AS som er mest aktuelle. Et KF vil ha de fordelene at man kan benytte seg av kommunale vilkår for låneopptak, samt at man også vil slippe problematikken rundt skattespørsmål, da KF er fritatt fra skatt. Imidlertid vil et KF ikke ha samme spillerom mht bruk av investeringsmidler, da det vil ligge andre vurderinger til grunn, da bygget er i kommunens eie. Det utelukkes imidlertid ikke at man, i forhold til omfanget av påbygging og rehabilitering, vil kunne benytte i det alt vesentlig investeringsmidler i denne sammenhengen. Det er en mulighet for at et KF vil kunne belaste kommunens driftsbudsjett i større grad, da ikke alle kostnadene vil kunne kategoriseres som investeringer. Ved å organisere eierformen som et kommunalt AS, vil kommunen kunne gå inn med verdien av Festiviteten som tinginnskudd (aksjekapital), og benytte kapitalmidler til aksjetegning eventuelt med overkurs ved tegning av selskapet. Et kommunalt AS er å betrakte som en egen juridisk enhet, som er klart skilt ut fra kommunens andre virksomheter. Det innebærer at det må legges til grunn en økonomisk drift av selskapet som tilfredsstiller de regnskapsmessige krav til inntjening og soliditet. I så måte vil det også klart fremkomme de faktiske kostnader tilknyttet driften av bygget, som også vil måtte reflekteres i de inntektene som selskapet trenger. Handlingsrommet i så måte er større for et AS, da man har andre regler å forholde seg til mht fremtidige investeringer og drift av bygget. Et aksjeselskap vil også kunne benytte de generelle regler for mva fradrag som gjelder for selskaper som er registrert etter merverdiavgiftsloven. Det vil også være sannsynlig at et AS med denne type virksomhet vil få fritak for skatt. Basert på en helhetsvurdering er det et AS som fremstår som mest hensiktsmessige valget til organisering av Festiviteten i fremtiden. Dette vil gi et bedre handlingsrom for kommunen mht disposisjon av midler og forretningsmessig og bygningsmessig drift. Prosjekterings- og utbyggingsfasen Kulturbyggprosjektet organiseres ved at Kristiansund Kommune forplikter seg til å overdra eiendommen Olav V gt. 1 til et nystiftet kommunalt eiendomsselskap, Festiviteten AS. Overdragelsen skjer når alle forutsetninger og formelle forhold er på plass.

9 Side 9 av 19 Festiviteten AS fungerer som byggherre og gjennomføringsansvarlig, i samarbeid med operaen og Kristiansund kommune. Driftsfasen Eiendomsselskapet har det overordnede eier- og driftsansvar og inngår en varig leieavtale, som tilfredsstiller Kulturdepartementets krav til driftsramme for tilskuddsmottakeren på 20 år, med Operaen i Kristiansund AS. Videre inngår det kommunale eiendomsselskapet Festiviteten AS, alle nødvendige driftsavtaler som skal til for å sikre forsvarlig drift og gi en best mulig allmenn utnyttelse av kulturbygget, ut over de primære behov Operaen i Kristiansund as har for sin virksomhet. Driftskostnader Et rehabilitert bygg med eller uten tilbygg vil medføre økning i driftskostnadene. Selv om et nybygg vil gi enklere logistikk og bedre styring på varme og lys, vil ventilasjon, evt. større oppvarmet areal og større renhold areal, medføre kostnadsøkning. Dessuten må et nybygg budsjettere med vedlikeholdskostnader, noe som etter hvert er fraværende i offentlig bygningsmasse. Tar en utgangspunkt i arbeidsgruppens rapport vil forventede årlige leieinntekter, etter ombygging, bli ca. 2 mill. kr. HolteProsjekts nøkkeltall for drift av kulturhus viser driftsutgifter ved lav sats til ca. kr. 2.1 mill. kr. (og ved middels sats kr. 3.1 mill. kr.). Endelig avklaring på driftsbudsjett for Festiviteten AS vil først bli avklart ved forhandlinger med leietaker når selskapet er en realitet. Rådmannen vil framlegge utkast til driftsbudsjett til møtene i bystyret og Fellesnemnda ved behandling av denne sak. Det forutsettes at styret i Festiviteten AS avklarer på hvilken måte driften i selskapet skal forestå. Evt økte driftsutgifter ut over dagens nivå bør søkes løst uten økte kommunale tilskudd. Tilskuddsbestemmelser Departementet gir tilskudd til nasjonale kulturbygg og til regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur. Tilskudd til kulturhus forvaltes av fylkeskommunene. Nasjonale kulturbygg har en støtteramme hvor staten kan medvirke med inntil 60% av samlede offentlige tilskudd, mens regionale og lokale møteplasser og kulturbygg har andre tilskuddsordninger, se vedlegg. Operaen i Kristiansund er landets eldste og den ledende opera utenfor Oslo og er ressurs og kompetansesenter for distriktsoperaene i Norge. OiK s nasjonale posisjon og funksjon gjør det naturlig å forankre en søknad om statlige midler i de regler som gjelder for nasjonale kulturbygg. Finansieringsmodellen for prosjektet er basert på dette. Tilskudd til nasjonale kulturbygg Tilskuddene til nasjonale kulturbygg skal bidra til bygninger og lokaler for institusjoner og tiltak som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon. Byggeprosjektene skal dekke behovet for forsvarlig areal, økt funksjonalitet, og/eller økt sikkerhet gjennom planlegging, ombygging og/eller nybygg. Bygningene skal ha høy arkitektonisk kvalitet. I behandlingen av søknader om tilskudd blir det krevd redegjørelse for hvordan tiltaket ivaretar formålene, det kulturfaglige grunnlaget for byggeprosjektet, samarbeidet med andre institusjoner som ivaretar formålet, og eventuelle aktiviteter ut over hovedformålet.

10 Side 10 av 19 Hovedregelen er at den statlige finansieringsandelen ikke skal overstige 60 pst. av det offentlige tilskuddet. Søknader om tilskudd skal redegjøre for eieransvar og driftsfinansiering. Nye institusjoner skal i tillegg redegjøre for styring og organisering. Gjennomførings- og fullfinansieringsansvaret skal være dokumentert. Organiseringen av byggherrefunksjonen vurderes i hvert enkelt tilfelle. Rådmannens vurdering Som oppfølging av bystyrets vedtak og for at arbeidet med operaens snarlige behov for bedre lokaler, foreslår rådmannen at Festiviteten, som et første byggetrinn i å bedre forholdene for utøvelse av kulturen i Kristiansund, om-/påbygges som forslått i forprosjektet. Det videre arbeidet vil avklare om hva som kan forenes med hotellplanene og hva som evt. må løses andre steder som angitt foran i saken. Fra administrativt hold er det avholdt 3 møter med representanter for Opera Eiendom AS og det er bedt om en presisering på hva som er forenlig med selskapets kurs-/konferansesenter i Skolegata 9. I siste møte med Opera Eiendom AS ble det bekreftet at det planlegges en konferansesal konsert-/kultursal med topp akustisk utførelse og at en operasal ikke vil være forenlig med kurs-/ konferansedriften. Det er viktig at kulisser/seneutstyr må kunne tas hurtig ut/inn for ikke å sette begrensninger på hotellets prioriterte drift. Uttalelse om disse forhold er forenlig med hotellet eller ikke, er vedlagt saken. Ut fra nevnte møte forstår rådmannen det slik at intensjonene i vedtatt rapport fra arbeidsgruppen dermed oppfylles på dette punktet hovedscene med snorloft og orkestergrav i Festiviteten og en romslig konsert-/kultursal i Skolegata 9. Håndgivelsesavtalen mellom Opera Eiendom AS og kommunen gir føringer begge veier for samarbeid om muligheter for kulturaktiviteter i Skolegata 9. Av vedlagte brev fra Thon- Hotels fremgår at de også ønsker videre samarbeid om alternative løsninger ut over flerbrukssalen som tidligere nevnt. Dette arbeidet vil fortsette så snart programmeringsarbeidet fra Opera Eiendom AS side, er kommet i gang. I denne sammenheng vil en også måtte arbeide videre med forhold til innkjøpsreglementet, leiekostnad og/eller seksjonering. Som finansiering av kommunens andel, av om- og påbyggingen, forutsettes benyttet kapitalmidler. Ved gjennomgang av tilgjengelige kapitalmidler og forventet framtidig inngang av kapitalmidler inkl. salg av Kirktomta og Skolegata 9, ser en at dette løses når man omgjør tidligere budsjettvedtak om avsetting av 23.4 mill. kr. til ekstraordinær nedbetaling på lån. Rådmannen foreslår at kommunens andel på 32 mill. kr. dekkes med denne omdisponeringen og øvrige tilgjengelige kapitalmidler. Det tas forbehold om at fylke og staten tar sin del av finansieringen. Staten kan bli søkt om en økt årlig støtte til tilskuddsmottakeren Operaen i Kristiansund as som tilsvarer kostnadene for å betjene et lån som dekker Statens andel av finansieringen - som alternativ til rent tilskudd. Avhengig av Fylkeskommunens eget ønske kan den benytte seg av en tilsvarende løsning. Verdien av tomtegrunn og Festiviteten skytes inn som "tinginnskudd" i eiendomsselskapet som skal forvalte kulturbygg-prosjektet. Eventuell verdi vil ikke være en del av kommunens andel av finansieringen, men et viktig kommunalt bidrag overfor KKD i saken.

11 Side 11 av 19 Da saken har betydning for driften i nye Kristiansund kommune er rådmannen av den oppfatning at saken også bør behandles av Fellesnemnda. Når de endelige vedtak er fattet vil revidert søknad om tilskudd bli ettersendt til departementet i første halvdel av mai. KKD uttaler blant annet i vedlagt brev at: Søknaden vil, når nødvendig dokumentasjon foreligger, bli vurdert i forhold til de årlige bevilgningsforslag på kapittel 320 Allmenne kulturformål, post 73 Nasjonale kulturbygg. Byggekomiteen har behandlet saken i møte og slutter seg enstemmig til forprosjektet. Rådmannen anbefaler bystyret å fatte følgende VEDTAK: 1. Arbeidet med om- og påbygging av Festiviteten gjennomføres som vist i forprosjektet med en kostnadsramme på kr. 160 mill. kr.. Det tas forbehold om at nødvendige plan og byggetillatelser vil bli gitt og at prosjektet fullfinansieres. 2. Det etableres et eiendomsselskap for bygget, organisert som et kommunalt aksjeselskap. Selskapets navn, vedtekter og styresammensetning forelegges Fellesnemnda/bystyret i nye Kristiansund, til godkjenning. 3. Eiendomsselskapet gjennomfører om- og utbygging av Festiviteten som byggherre. 4. Eiendomsselskapet inngår leieavtaler med OiK og eventuelt andre leietakere. 5. Rådmannens utkast til driftsbudsjett for eiendomsselskapet legges til grunn for det videre arbeid i saken. 6. Kristiansund kommunes finansielle medvirkning gis i form av tegning av aksjekapital, inklusiv eventuell overkurs og finansieres med kapitalmidler. Kristiansund kommunes finansielle andel av byggeprosjektet er avgrenset inntil 32 mill. kr. 7. Kristiansund kommune går inn med eiendommen Festiviteten i eiendomsselskapet som "tinginnskudd", verdien fastsettes etter avholdt takst. 8. Tidligere budsjettvedtak i Kristiansund bystyret om å benytte 23.4 mill. kr. av kapitalmidler til ekstraordinær nedbetaling av lån oppheves. Disse 23.4 mill. kr. brukes til å delfinansiere kommunens andel, jfr. pkt Endelig vedtak vedrørende punktene 1-8 gjøres av Fellesnemnda. Rådmannen i Kristiansund Anton Monge Just Ingebrigtsen kommunalsjef

12 Side 12 av 19 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 07/486/3366/07 Q65 Per Sverre Ersvik Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Bystyret /30 KRISTIANSUND LUFTHAVN KVERNBERGET - RULLEBANEUTVIDELSE Videreutvikling av flyplassen ved Kvernberget anses som en sentral oppgave for å opprettholde arbeidsplasser og styrke næringslivet lokalt og i fylket. Kristiansund er et trafikknutepunkt for olje- og gassvirksomheten, en virksomhet som er svært avhengig av nærhet til flyplass og tjenester som passasjertransport og flyfrakt. Vestbase har en nøkkelrolle som forsyningsbase for denne virksomheten i Midt-Norge. Det oljerelaterte næringslivet er storbrukere av flytransport. Også det øvrige næringsliv og befolkning i distriktet til flyplassen har en økende bruk av flytransport. Medregnet helikoptertrafikken er Kvernberget den flyplassen i fylket som har flest flybevegelser. Luftfartstilsynet har i brev av fornyet godkjenningen av Kvernberget til Det er stilt krav om flere utbedringstiltak for å bedre sikkerheten med hjemmel i ny og strengere forskrift (BSL E 3-2) for utforming av flyplasser. Det er dessuten flere andre oppgraderingsbehov, instrumentering, ny helikopterterminal, nytt driftsbygg og terminalbygg, større trafikk- og parkeringsarealer mv. I samarbeid med Avinor AS har kommunen utarbeidet reguleringsplan med konsekvensutredning. Det er også laget et forprosjekt som viser ulike utbyggingsalternativer med spesiell vekt på utvidelse av sikkerhetsområder og rullebane. Planleggingen er utført av Asplan Viak AS. Som følge av de nye sikkerhetsbestemmelser er det nødvendig med nokså store utbyggingstiltak for at Kvernberget skal opprettholde samme kunngjorte banelengde som i dag (1.760 m LDA). Videre økning av rullebanen fra til m LDA krever derimot moderate tilleggsarbeider og kostnader forutsatt at dette utføres som et sammenhengende prosjekt av Avinor. Dersom det ikke settes i gang utbygging som minst sørger for å opprettholde dagens banelengde, vil dette ha en rekke negative konsekvenser: redusert regularitet ved ugunstige værforhold begrensninger av flytyper/-størrelse som kan bruke flyplassen Trafikken må påregnes å overføres til kode B fly (Fokker F50, DHC8, RJ) dersom regulariteten skal opprettholdes på et akseptabelt nivå. Overgang til mindre fly medfører redusert setekapasitet.

13 Side 13 av 19 SAS Braathens ønsker rullebanelengde på minimum m LDA. I forprosjektet er dette vurdert som et eget alternativ. Det anbefalte alternativet er forlengelse av rullebanen til m LDA ut fra at dette vil gi følgende fordeler: Forlenget rullebane gir klart forbedret regularitet og sikkerhet, spesielt ved dårlige vær, sikt og føreforhold m lang rullebane er bedre tilpasset chartertrafikk, spesielt vil dette gjelde vinters tid Noen flyselskap krever m rullebane for å starte rutetrafikk på Kvernberget, og dette kan dermed medvirke til et bedre rutetilbud på sikt m LDA vil gjøre Kvernberget mer hensiktsmessig i forhold til å møte utviklingen i flytrafikken i årene framover Forlengelse av rullebanen til m LDA vil skape trygghet for at Kristiansund lufthavn i framtida kan ivareta de operative krav som ulike flyselskaper vil stille til flyplasser i stamrutenettet. Dette vil gi tillit til at flyplassen på sikt vil opprettholde et godt flytrafikktilbud. Dette vil bedre mulighetene for å utvikle næringsgreiner som legger stor vekt på tilgang til flytrafikktilbud, samt styrke muligheten for å rekruttere arbeidskraft med spesialisert kompetanse. Utenlandsruter til større europeiske byer vil ha stor verdi for deler av næringslivet som er eksportrettet. Et 0-alternativ med minimale tiltak som gir innkorting i forhold til dagens banelengde er også beskrevet i forprosjektet. Alternativet vurderes å medføre store negative konsekvenser, og er ikke utredet med hensyn til kostnader. I forprosjektet er det også sett på et maksimalt utbyggingsalternativ med rullebane på ca m LDA. Med en vesentlig større prosjektkostnad og dessuten høyere driftskostnader for en så lang rullebane, antas imidlertid dette alternativet å være mindre aktuelt innenfor en rimelig tidshorisont. Figur som viser rullebane med lengde m LDA etter nye sikkerhetskrav De samlede kostnader til bygging av ny m LDA rullebane inklusive sikkerhetsområder, instrumentering, omlegging av veier etc. er foreløpig beregnet til 191 mill. kr. eks. mva. Totalkostnaden til m LDA rullebane er foreløpig beregnet til 222 mill. kr. eks. mva. Avinor AS skal foreta en egen gjennomgåelse av utbyggingskostnadene. Dette vil ventelig gi andre kostnadstall enn de som fremgår av forprosjektet til Asplan Viak AS. Kommunens engasjement i flyplassprosjektet er knyttet til:

14 Side 14 av 19 1) samarbeid med Avinor AS om utarbeiding av reguleringsplan og konsekvensutredning 2) oppstart for gjennomføring av arkeologiske undersøkelser 3) gjennomføring av grunnerverv 4) deltakelse i lokalt finansieringsselskap for utvidelse av rullebanen fra til m Arbeidet med reguleringsplanen er avsluttet etter at reguleringsplanen ble egengodkjent av kommunen i september Etter krav fra statens vegvesen har kommunen imidlertid forpliktet seg til å utarbeide en reguleringsplan nr. 2 for å regulere et fremtidig 2-plankryss mellom rv 70 og rv 681 (Flyplassveien), som på lang sikt skal erstatte den nå regulerte, midlertidige rundkjøring ved dagens flyplasskryss. Det planlegges at Avinor AS nå skal overta ansvaret (også økonomisk) for oppfølging av NTNU (Vitenskapsmuseet) for de arkeologiske undersøkelser. Det har vært drøftinger mellom kommunen og Avinor AS om hvordan grunnerverv i flyplassområdet skal gjennomføres. Både arkeologi og grunnerverv forutsettes tatt inn i avtalen med Avinor AS. Når det gjelder kommunens deltakelse i lokalt finansieringsselskap for utvidelse av rullebanen fra m LDA til m LDA kan følgende sies. Utvidelse av rullebanen fra til m LDA, som oppfyller krav til ny flyplassforskrift BSL E 3-2, er nærmere beskrevet i forprosjekt datert oktober 2006 utarbeidet av Asplan Viak AS. Dette omfang for anleggets størrelse legges til grunn. Samlerapport om forprosjekt vedlegges til saken. Det ble høsten 2006 opprettet et eget finansieringsutvalg som har utarbeidet et forslag til finansiering av rullebanen til 2000 meter. Finansieringsutvalget sendte 7. februar 2007 ut en invitasjon til aksjetegning basert på en utarbeidet finansieringsmodell. Finansieringen er basert på låneopptak, tilskudd og aksjekapital, og modellen gjør det sannsynlig at aksjekapitalen kan tilbakebetales til aksjonærene etter endt leieperiode. Rådmannen har forespurt blant annet Møre og Romsdal fylke og kommunerevisjonen om å få godkjent at kommunene kan gå inn med kapitalmidler, og dette er under bestemte forutsetninger godkjent. Her er et sentralt punkt at kommunene tilbakeføres en tilstrekkelig andel av det kommunale tilskuddet til Atlanterhavstunnelen AS som så kan overføres selskapet Rullebaneutvidelse AS (s.u.s.). Skriv fra kommunerevisor er vedlagt til saken. Kristiansund bystyre har gjennom vedtatt økonomiplan bestemt at Kristiansund kommune skal bidra med 20 millioner kroner i aksjekapital inkl overkurs til rullebaneforlengelsen. I dette skulle avregnes kostnader til arkeologiske undersøkelser, kjøp av steinmasser, regulering og grunnerverv og lignende. I tillegg til tegning av aksjekapital har Fellesnemnda for sammenslåing av Kristiansund og Frei bevilget et tilskudd på 2 millioner kroner som er finansiert av det statlige tilskuddet til sammenslåingen (Erna-midlene). Det har vært en forutsetning at det skulle fremmes en egen sak for bystyret som tok inn i seg alle kjente forhold knyttet til rullebaneutvidelsen på et senere tidspunkt. En slik fremstilling kommer nå. Den totale kostnaden er beregnet til 222 millioner kroner i.h.t. forprosjektet, hvorav det må etableres lokal finansiering tilsvarende 48 millioner kroner som Avinor får tilgang til gjennom selskapet Rullebaneutvidelse AS (i tillegg til 7 millioner til ny turvei rundt rullebanen).

15 Side 15 av 19 Lån 8 Tilskudd Kristiansund/Frei 2 AS kapital offentlig sektor 18 AS kapital privat sektor + tilskudd Shell 18+2 Delsum (Tilføres selskapet) 48 Kommunal turvei rundt rullebane 7 Sum 55 Det forventes at Kristiansund kommune finansiere opparbeidelse av turvei som er kostnadsberegnet til 7 millioner kroner. Kostnaden ligger inne i forprosjektet. Denne turveien er nødvendig som følge av at Gløsvågveien sperres av rullebaneutvidelsen. Denne kostnaden behandles for seg, siden dette ikke skal være en del av selskapet som skal overføres Avinor etter 15 år, men være kommunal eiendom. Denne kostnaden kan følgelig lånefinansieres. I tillegg har Avinor signalisert at de vil gå inn med anslagsvis 5 millioner kroner til nødvendige infrastrukturtiltak som en del av forlengelsen, men dette vil ikke skje gjennom selskapet Rullebaneutvidelse AS. Det antas at det har betydning for at kommunene kan gå inn i aksjetegningen med kapitalmidler at det inngås en avtale mellom Kristiansund kommune og Rullebaneutvidelse AS (s.u.s.) om at Kristiansund kommune overdrar deler av sitt usikre krav til Atlanterhavstunnelen AS på tilbakebetaling av tilskudd som eventuelt måtte komme. Et forslag til avtale er utarbeidet og legges frem for bystyret til betinget vedtak. Denne avtalen forutsetter at en eventuell tilbakebetaling av tilskudd til Atlanterhavstunnelen skjer med en lik fordeling mellom brukere og kommuner. Kommunene er nå bedt om å presisere at dette er en forutsetning som ligger til grunn for gjeldende vedtak, og dette vil få en endelig avklaring hos sentrale myndigheter i løpet av våren. Videre har det gjennom møter før påske blitt avklaringer på hvilken ansvarsdeling som skal være mellom Kristiansund kommune og Avinor. Det forutsettes nå at Avinor vil finansiere kostnadene til arkeologiske utgravinger og de utlegg som kommunen har hatt til arkeologi så lang. Avinor ønsker at kommunen i en viss tid fremover, inntil Avinor får bygd opp sitt prosjekt, er avtalepart med NTNU. I avtalen med NTNU i dag ligger at 22 lokaliteter skal frigis, og at 4 er utgravd i Samlet overslag er 19,1 millioner kroner, hvorav det så langt er betalt ca 2,1 millioner kroner. Det utarbeides avtale om dette forhold med Avinor. Avinor forutsetter i utgangspunktet at kommunen selv dekker kostnader til planlegging og regulering, og dette er tidligere finansiert i kommunens økonomiplan. Når det gjelder steinmassene er dette ikke lenger en aktuell problemstilling, jfr tidligere sak i driftsutvalget hvor disse massene nå er vedtatt brukt til andre formål samt solgt ut til andre. Når det gjelder grunnerverv ønsker Avinor at Kristiansund kommune gjennomfører dette, mot en fast sum på 5,75 millioner kroner. I denne summen ligger erverv av en bolig i forbindelse med ny veiløsning. Det vurderes hensiktsmessig at tinglysing av ervervet areal skjer direkte på Avinor for de deler som Avinor til slutt skal eie uansett. I tillegg kommer overdragelse av kommunal grunn som blir berørt ved gjennomføring av reguleringsplanens forutsetninger (ca da). Det må utarbeides en avtale med Avinor om forholdet mellom Avinor og kommunen relatert til spørsmålene om grunnerverv.

16 Side 16 av 19 Ved å få på plass disse forholdene kan kommunens bidrag bli et rent pengeinnskudd i selskapet Rullebaneutvidelse AS. Dette vil forenkle situasjonen for alle involverte parter. Dersom mot formodning ikke kommunen og Avinor skulle komme til enighet om avtaler vedr arkeologi, grunnerverv med videre, må dette avregnes mot kommunens aksjekapital inkl overkurs. Når det gjelder status på forpliktet offentlig kapital, er denne så langt at Surnadal, Smøla og Eide har bekreftet til sammen 0,85 millioner kroner. Averøy har signalisert, men ikke endelig vedtatt 2 millioner kroner. Videre har fellesnemnda for sammenslåing av Kristiansund og Frei kommuner bevilget 2 millioner kroner av mottatt tilskudd til infrastruktur. Kristiansund har innarbeidet i sin økonomiplan tegning av aksjer inkl overkurs på 20 millioner kroner, og det legges i denne saken opp til at det gjøres vedtak på deltakelse med inntil 20 millioner inklusiv overkurs fortsatt. En eventuell reduksjon gjennomføres ved stiftelse av selskapet. Det er viktig å presisere at Kristiansund i tillegg skal inn med 7 millioner kroner til turvei rundt rullebanen. Den private kapitalen er per dato bekreftet med 17,5 millioner kroner, men det arbeides med å nå målet på 20 millioner. Det er satt en tegningsfrist til 1. mai av finansieringsutvalget. Det understrekes at dette er et stor og omfattende prosjekt og at finansieringsløsningen kan bli noe justert frem mot endelig stiftelse av selskapet Rullebaneutvidelse AS. Forslag til VEDTAK: 1. Kristiansund bystyre vedtar å gå inn med inntil 20 millioner kroner i aksjekapital inklusiv overkurs i Rullebaneutvidelse AS (s.u.s.). Tiltaket finansieres med kapitalmidler i samsvar med forutsetningene i økonomiplana. 2. Kristiansund bystyre vedtar å finansiere opparbeidelse av turvei rundt rullebanen med opptak av lån på 7 millioner kroner. 3. Driftsutvalget får fullmakt til å inngå nødvendige avtaler med Avinor om de forhold som er beskrevet i saksutredningen vedrørende arkeologi, grunnerverv og lignende. 4. Kristiansund bystyre vedtar fremlagte utkast til avtale mellom kommunen og Rullebaneutvidelse AS (s.u.s.). Det tas forbehold om at Stortingets behandling/presisering blir vedtatt slik at en eventuell tilbakebetaling av tilskudd fordeles likt mellom brukerne og kommunene. 5. Endelig vedtak vedrørende ovenstående punkter 1-4 gjøres av Fellesnemnda. Rådmannen i Kristiansund Anton Monge Per Sverre Ersvik økonomisjef

17 Side 17 av 19 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/214/3011/ Eldbjørg Hogstad Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Bystyret /28 Bystyret /31 SØKNAD OM FRITAK FRA VERV SOM LEDER I SAKKYNDIG ANKENEMND - TORE GUJORD Vi har mottatt brev fra Tore Gujord der han ber om fritak for sitt verv som leder av sakkyndig ankenemnd. Spørsmål om fritak er begrunnet med hans arbeidssituasjon. Tore Gujords brev følger vedlagt. I følge Kommunelovens 15.2 er det anledning etter søknad å frita for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Denne paragrafen åpner adgang for fritak for tjeneste i vervet etter søknad. Fritaksgrunn vil i første rekke være søkerens arbeidsforhold, og avgjørelsen må nødvendigvis bli temmelig skjønnsmessig. Søknader om fritak vil stort sett bli innvilget hvor lovens relativt strenge kriterier er oppfylt. I dette tilfellet har Kristiansund kommune behov for å komme i gang med ankebehandlingen. Dette kan ikke vente til På denne bakgrunn er det viktig å få oppnevnt en ny leder i sakkyndig ankenemnd. Det viser seg at dette er en arbeidskrevende nemnd, der det vil bli gjennomført mange befaringer. Det er derfor viktig at den personen som oppnevnes har tid på dagtid til å delta i behandlingen. Sakkyndig ankenemnd består i dag av: Medl. Tore Gujord, leder Asbjørn Brendskag, nestleder Merethe Smeby Varamedl. Ingjerd Greger Torbjørn Astad Tonny roger Sætherø Ordføreren er innstilt på å imøtekomme søknaden og ber bystyret frita Tore Gujord og oppnevne en ny leder i hans sted. Forslag til

18 Side 18 av 19 VEDTAK: Tore Gujord fritas for vervet som leder av sakkyndig ankenemnd for resten av valgperioden oppnevnes som ny leder i sakkyndig ankenemnd for resten av valgperioden BYSTYRET Saknr: PS 07/28 Saksbeh: Eldbjørg Hogstad Arkivsaknr: 06/214- Møtedato: Arkivkode: 033 Brev av: Ordføreren har redegjort for saken i skriv av Jan Torske leder i sakkyndig nemnd støttet innstillingen ved at Tore Gujord blir fritatt for vervet, men foreslo at spørsmål om å oppnevne ny leder utsettes til neste møte. Rådmannen bes samarbeide med ankenemnda for å finne egnet person. I samsvar med innstillingen og Jan Torskes forslag gjorde bystyret følgende enstemmige VEDTAK: Tore Gujord fritas for vervet som leder av sakkyndig ankenemnd for resten av valgperioden Oppnevning av ny leder i sakkyndig ankenemnd for resten av valgperioden utsettes til neste møte. Kristiansund kommune Dagfinn Ripnes ordfører Eldbjørg Hogstad bysekretær

19 Side 19 av 19 Kristiansund kommune Kristiansund Attn.: Eldbjørg Hogstad SØKNAD OM FRITAK FRA VERV SOM LÉDER I SAKKYNDIG ANKENEMND Undertegnede jobber i dag som sivilingeniør! avdelingsleder hos Myklebust AS i Kristiansund. For tiden er jeg engasjert i prosjekt som krever i dags tilstedeværelse i Stavanger pr. uke. Etter påske og fram til jul er jeg videre engasjert i prosjekt som krever ytterligere opp til 3 dagers tilstedeværelse utenbys. Kristiansund kommune ved Per Sverre Ersvik har etter avklaring med sentrale myndigheter fått bekreftet at klagebehandlingen skal gjennomføres med befaring på plassen for hver av klagesakene. Klagesakene oppfattes å ha et omfang som medfører at jobben må prioriteres med større kapasitet enn hva jeg har mulighet for å tilby fram til nyttår. Jeg vil derfor be Kristiansund kommune! Bystyret om fritak fra verv som leder for sakkyndig ankenemd. Med vennlig hilsen Tore Gujord Kopi til: Kr. sund kommune ved Per Sverre Ersvik