Innholdsfortegnelse. Studentbarnehagenes visjon

Transkript

1 Innholdsfortegnelse Studentbarnehagenes visjon Barnehagens innhold Barnehageloven Barns medvirkning Hverdagsaktiviteter Fellesskap i barnehagen Sosial kompetanse Satsningsområder Lek Kunst kultur og kreativitet Overgang barnehage skole Fagområdene Arbeidsformer Planlegging dokumentasjon og evaluering Samarbeid Presentasjon av barnehagen 1

2 Visjon i Studentbarnehagene. Studentbarnehagene tar vare på barndommens magi Barnehagens innhold Videre følger redegjørelse av vårt praktiske og pedagogiske arbeid. Siste del er gjennomgang av fagområdene og vårt arbeid med dem. Barnehageloven Formålsparagrafen forplikter oss til å gi barna gode utvikling - og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen er en pedagogisk virksomhet. Vi har gode kunnskaper om barn og barns utvikling. Vi kan støtte hvert enkelt barns utvikling innenfor gruppen. Vi ser på barnehagen som en arena der barn danner og dannes. Det er en tosidig prosess hvor barnet selv er en delaktig aktør. Slik vi ser det samsvarer vårt syn og rammeplanens syn på læring. Et læringssyn hvor alt er avhengig av hverandre. Med andre ord handler læring i barnehagen om danning. Viktige momenter her er blant annet medvirkning og sosialisering. Barns medvirkning FNs barnekonvensjon er i barnehageloven med for å sikre barn medvirkning i egen hverdag. Vi tar barna med, lytter til deres meninger og ønsker, samt evalueringer av opplegg. Slik får de sette sitt preg på hverdagen. Å la små barn medvirke, handler mye om å være et kunnskapsrikt personale som kan tolke barns utrykk på de ulike aldres og modningsnivå. Loven og rammeplan legger derfor mange sterke føringer for at personalet i barnehagen stadig skal se kritisk på egen praksis slik at arbeidet har barns behov og barns premisser alltid i bunnen. Vi bruker mange fora for å øke vår faglighet slik at vi kan oppfatte, tolke og forstå alle barns ulike ytringer, uansett alder og funksjonsevne. 2

3 Hverdagsaktiviteter Barnehagen har en fast dagsrytme som gir forutsigbarhet og trygghet. Denne ivaretar også barns behov for hvile, søvn, stell og mat. Vi serveres middag hver dag, hovedsakelig til alle småbarnsavdelinger. Utenom dette er det smøremåltid, samt frukt og grønt hver dag. Vi vektlegger variert og sunn mat. Vi har en person fast ansatt på kjøkkenet for å ivareta dette. Fellesskap i barnehagen Vi er en stor barnehage og det er viktig for oss å ta vare på både mangfoldet og fellesskapet det gir rom for. Vi kartlegger ressursene på huset og bruker disse i planleggingen. Gjennom åpenhet og veiledning jobber vi for stadig utvikling i fellesskap. Avdelingene våre samarbeider aktivt med hverandre for å gi alle barn det best mulige tilbudet. Har noen en venn på en annen avdeling åpner og oppfordrer vi til besøk på tvers. Vi går også inn for at søsken som går på ulike avdelinger skal få noen gode fellesopplevelser i løpet av barnehagetiden. Vi har med årene opprettholdt en del faste opplegg fordi det har vært moro, utviklende, engasjerende og blitt godt mottatt. Et eksempel er fellessamling som vi har annenhver fredag. Alle samles til sang, ablegøyer og ulike tema. Barnehagens fadderbarn, Yamilet fra Peru, er litt med oss hver gang. Vi snakker om henne og ser for eksempel på bilder eller spiller musikk fra Peru. Ansvaret for fellessamlingene går på omgang mellom avdelingene. Vi har tradisjon for mye glede og hygge, fester og sammenkomster som sitter i veggene og føres videre. Noen er knyttet til høytider og årstider, og annet har vi lagd selv. Da har vi fest- samlingsstunder, måltider eller aktiviteter sammen, alle avdelinger, to og to, eller tre og tre. Foreldre er også velkommen til en del av disse sammenkomstene. Informasjon kommer fortløpende på avdelingen. 3

4 Sosial kompetanse For å fungere godt i dagens komplekse samfunn trenger vi høy sosial kompetanse. Vi ønsker at barna skal vise toleranse, og vite hvilke verdier og normer som ligger til grunn for dagens samfunn. Alle barn skal oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt felleskap. Sosialiseringsprossesene krever voksne som veiledning og støtte i krevende situasjoner. Tilegning av sosial kompetanse vil også konkret komme til uttrykk gjennom interessemotsetninger / konflikter i lek og samspill. Det er ikke lett og se at andre også har behov. Vi hjelper barn med følelser og råd; ser du at X er lei seg?, har du lyst til å hjelp med å bygge sandslott?. Samtidig er det viktig og gi barna hjelp til å stå litt opp for seg, og argumentere for egne behov. Slik tror vi at barna senere ikke så lett lar seg dominere og utnytte, samt at de også vil stå litt opp for andre og argumentere for andres behov. Empati er å kunne gjenkjenne en annens følelser. Dette bør etterfølges av en prososial handling; en positiv sosial handling som å trøste, hjelpe, gi omsorg og nærhet. Barnets empati og prososial kompetanse utvikles når vi aksepterer barnet slik det er. Ved grensesetting settes handlingen i fokus, og ikke barnet i seg selv. Vi vil ta med barn og trøste andre, og slik la barna få å vise omsorg for hverandre. Samt gi anerkjennelse når de hjelper, trøster og viser omsorg for hverandre. Rolleleken er viktig for å se saker fra en annen synsvinkel, sette seg i en annens sted. Barn trenger oss voksne til hjelp for å sette ord på egne og andres følelser. Viktig for å kunne kjenne det samme igjen hos andre.. Vi kan peke på at forskjellige løsninger fungerer like bra, og stille spørsmål som gjør at barna må reflektere over forskjellige situasjoner. Hvorfor tror du han er lei seg? Kan du hjelpe og trøste? Toleranse er evnen til å sette seg inn i andres situasjon, og til å akseptere deres væremåte og tanker, selv om de strider mot egen oppfatning. Barnet utvikler toleranse ved å observere andre menneskers atferd, men først og fremst gjennom måten det selv blir behandlet på. Vi voksne er bevist at vi er forbilder for barna, og vår adferd er med å forme dem. 4

5 Satsingsområder Lek Lek er barnets naturlige virksomhet; spontan, frivillig, skaper overskudd og energi og slik sett er lek et mål i seg selv. Lek er magisk. Vi ser på barndom som en tid med egenverdi, og lek har stor plass. Lek har i sitt vesen unike læringsmuligheter, og er viktig for alle utviklingsområdene; fysisk utvikling, emosjonell utvikling, kreativ utvikling, kognitiv utvikling, sosial utvikling og personlighetsutvikling. Dette er vi bevist og utnytter i planlegging og tilrettelegging. Se bl.a. årsplan om fagområdene s Vi skal tilrettelegge for gode og varierte leke-erfaringer, og slik støtte barnets opplevelse av å mestre verden, og ha venner. Gjennom førskolealderen går barnet gjennom ulike lekestadier og former, og vi tilrettelegger utefra alder og modningsnivå. Vi bruker mye oppmerksomhet på å sette hvert enkelt barn i fokus. Dette er førskolepedagogens spesialkompetanse; å gi hvert enkelt barn det de har behov for innenfor gruppen. Henviser også rammeplanens yrkesetiske omsorgsforpliktelse, rammeplanen s. 23. Vi har, på andre året, lek som satsingsområde. Vi har arbeidet med å: - skape gode felleskapserfaringer for barna til lek - øke vår kompetanse om lekeformer og leketeori - se på materiellet vi tilbyr, og hvordan vi tilbyr det - se på vilkår for lek på avdelingen - se på / forbedre ulike samarbeidsrutiner - se på / få bedre utnyttelse av fellesområder våre. Vår barnehage er også, på andre året, med i et barnehageprosjekt for å utvikle vår kompetanse i forhold til vår flerkulturelle praksis. Dette er i regi av NAFO, nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, og med veiledning fra HIO, høyskolen i Oslo Det arbeides i barnehagen på flere måter med følgende tematikk: Hvordan kan vi tilby et lekemiljø som bidrar til å bekrefte alle barns identitet, slik at hvert enkelt barn utvikler trygg og sterk identitet. 5

6 Kunst, kultur og kreativitet Det andre satsingsområdet handler om skapende områder innen kunstfagene; dans, film, drama, teater, arkitektur, håndverk, musikk, litteratur. Kreativitet handler også om å sette sammen uvanlige ting, se nye muligheter, og nye sammenhenger, - og kanskje også finne andre løsninger enn det vanlige og godtatte. Først og fremst ser vi det som viktig å ta vare på, anerkjenne og oppmuntre det enkelte barn til skaperglede og kreativitet. Vi vil at barna skal bli kjent med ulikt materiell og teknikker gjennom å sanse, oppleve og få prøve det ut: - tegne og formingsaktiviteter - kullstifter - malingsteknikker - modellering - skulptur, leire, plastelina - perlearbeid Vi vil videre ta barnas forslag på alvor og lytte til deres uttrykk. Det være seg gjennom drama, lek eller andre aktiviteter. Drama finner vi igjen i barnas lek, og i mer styrte sammenhenger. Drama kan være: - Å kle oss ut - skape historier og fortellinger - dramatisere og spille historier/fortellinger - bruke dukker, lage dukker - bevegelse etter musikk - bruk av instrumenter, rytmelek - dans - sang og bevegelseleker Satsingsområdet berører både en inntrykk- og en uttrykksside. Vi vil gi barna opplevelser og inntrykk som kan gi dem et ønske om å uttrykke seg selv kunstnerisk. Dette gir vi gjennom: - lesing - historiefortelling - musikk - vise kunstverk - teateropplevelser - turer, eks til biblioteket - spennende opplevelser i hverdagen. Vi har en utstilling; høstutstillingen, der vi åpner hele huset, og viser frem for alle det alle barna har vært med og laget inntil da. Vi har en målrettet prosjektperiode i januar/februar, der vi på arbeider mer intensivt med våre satsingsområder. 6

7 Overgang barnehage - skole Våre 5- og 6- åringer er størst på huset. Vi har et målrettet opplegg rundt dem mht for eksempel selvstendighetstrening og det å lære hensiktsmessig sosial omgang. Sistnevnte er viktig for å kunne gå inn i grupper på skole og SFO, få venner og ha fin lek. Det er sammenheng mellom fagområdene i barnehagens rammeplan, og skolen mønsterplan i og med at fagområdene i stor grad er sammenfallende med fagene som møter barna på skolen. Målene er sammenfallende, men metodene er forskjellige. Henviser til veilederen fra kunnskapsdepartementet fra eldst til yngst s , samt Henviser til årsplan s om fagområdene. Rammeplanen påpeker barnehagens ansvar for å legge tilrette for en god overgang mellom barnehagen og skolen. Vi har: - Egen klubb hver torsdag for 5 og 6 åringer - ansvarsoppgaver på høstutstillingen - 3 dagers Leirskoleopphold på Vangen - Sommerfesten - loddsalg - opptreden - utdeling av diplom Det er store forventninger til å delta i: Torsdagsklubben. Det er høytlesing, opplegg med konkrete oppgaver, måltid sammen, og friminutt! 11. januar drar vi til Vangen på leirskole. Stedet har vi benyttet i mange år. Det er veldig gode dagsturer og flotte opplevelser barna får der oppe. Barna er stolte over dette, det er mye å passe på og klare selv. Vår erfaring er at dette løfter selvfølelsen mye, og er slik et særdeles godt bidrag i forkant av barnehageslutt, og mot mer selvstendig liv. Skole og SFO har en mindre tett oppfølging av enkeltbarn i hverdagen enn barnehagen, og er annerledes på flere områder. Vi tilbyr også: - foreldremøte for førskolebarna Tema; overgang barnehage - skole Vangen turen - Konferansetimer med foreldre til torsdagsklubb-barna Fordi vi er studentbarnehage vil våre barn begynne på ulike skoler. Vi holder oversikt, og i samarbeid med foreldrene, tilrettelegger så godt vi kan for skolestarten til hvert enkelt barn. 7

8 Fagområdene Det er mye barn skal lære. Rammeplanen for barnehager har fastsatt syv fagområder som vi skal jobbe med i løpet av året: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Fagområdene går over i hverandre og er ofte tilstede i daglige situasjonene. De er representert i organiserte opplegg, enten alene eller som en del av noe større. 8

9 9

10 Vi vil arbeide med områdene på følgende måte: Kommunikasjon, språk og tekst En av våre viktige oppgaver er å gi barna tidlig og god språkstimulering. Vi skal skape gode vilkår for både verbal og nonverbal kommunikasjon. Dette gjør vi på følgende måter: - ser og anerkjenner barns ulike utrykk - er gode lyttere - viser fortellerglede - gir gode lese opplevelser - konkretiserer med bilder og symboler - jobber med begrepslæring gjennom hele barnehagetiden - gjentar sanger og eventyr så barna har mulighet for å lære å selv formidle Kropp, bevegelse og helse Barn er kroppslig aktive og utrykker seg mye gjennom kroppen. Vi vil gi barna en positiv selvoppfattning gjennom kroppslig mestring og en god veksling mellom aktivitet og hvile. En av våre fordeler er at vi har en utelekeplass som gir store muligheter for variert fysisk aktivitet. Dette jobber vi eksempelvis med på følgende måter: - vi leker ute hver dag - anerkjenner herje- og løpe lek - turer i nærmiljø og skog - hinderløyper - hvilestund - gir et godt og variert kosthold - har gode rutiner rundt håndvask og bleieskift Kunst, kultur og kreativitet Se under satsningsområder i årsplan 10

11 Natur, miljø og teknikk Vi skal bidra til at barna blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Dette er en forutsening for senere forståelse for samspillet i naturen. Dette jobber vi eksempelvis med på følgende måter: - vi gir gode opplevelser ute gjennom lek, turer og opplegg - vi er i, ser på naturen og undrer oss sammen med barna - vi drar, om mulig, på bondegårdsbesøk - dyr som tema for periodeplaner - årstider, ukedager og måneder er en del av vårt faste innhold i samlingstund - bruker IKT og elektroniske hjelpemidler i gjennomføring av pedagogiske opplegg Etikk, religion og filosofi Barnehagen skal reflektere det språklige og kulturelle mangfoldet som er representert i barnegruppen. Sogn er en barnehage der mangfoldet er stort og vi har en ressursorientert holdning til dette. Alle barn skal oppleve å få undre seg og komme med egne tanker sammen med andre barn og voksne. Dette jobber vi eksempelvis med på følgende måter: - vi formidler samfunnets grunnleggende normer og verdier i vårt daglige arbeid - veileder barn i veksling mellom samfunnets krav og egen væremåte - gir kjennskap til tradisjoner og høytider i det norske samfunn - gir kjennskap til andre tradisjoner og høytider - gir rom for spørsmål uten opplagte svar fra voksne 11

12 Antall, rom og form Barn viser tidlig interesse for tall, telling, rom og form. Vi skal gi støtte til denne interessen, slik at de gjennom lek og eksperimentering kan utvikle de sin matematiske kompetanse gjennom sitt eget utgangspunkt. Dette jobber vi eksempelvis med på følgende måter: - griper barnas innspill med sammenligning, telling o.s.v. - undrer oss over forskjeller - legger til rette for, og tar initiativ til lek med sortering, mål og måleenheter - synliggjør sammenheng mellom tall og mengde - tilbyr lekemateriell som gir barna erfaring med ordning, sortering og sammenligning - matlaging med måling og veiing Arbeidsformer Planlegging, dokumentasjon og vurdering Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges dokumenteres og evalueres. Målet med dette er å ivareta kvalitet og progresjon for arbeidet med barna. Vi sikrer tid til planlegging med planleggingsdager, personalmøter, avdelingsmøter, og de pedagogiske ledernes planleggings tid. Årsplanen vår følger kalenderåret og revideres hver høst. I tillegg fremlegger vi kontinuerlige periodeplaner for den enkelte avdeling. Som studentbarnehage har vi et felles etisk perspektiv, der respekt for enkeltmennesket ligger til grunn for vår dokumentasjon av barnehagens arbeid, og barns lek og læring. Vår dokumentasjon retter seg hovedsakelig mot barnegruppen. Vi dokumenterer hverdagslivet, lek og opplevelser. Dette for å synliggjøre trivsel, glede og tilhørighet. Vi måler ikke barns prestasjoner, men dokumenterer prosesser. Dokumentasjon på enkeltbarn forekommer kun der spesielle hensyn krever det. Vi har et bevisst forhold til bildedokumentasjon og hvordan vi deler denne med omverdenen. Vi dokumenterer også gjennom høstutstillingen og utstilling i etterkant av prosjekt for å vise hvordan vi jobber. Vi vurderer vårt arbeid kontinuerlig gjennom diskusjon og evaluering av opplegg. Barns utrykk og uttalelser tas med i vurderingen. Vi leverer ut skriftlig evaluering til foreldrene i etterkant av opplegg. Vår pedagog gruppe holder seg oppdatert på diskusjoner i samfunnet. 12

13 Samarbeid Vi vil møte foreldre og foresatte med respekt og lydhørhet i alle møter. Gjennom en oppstartssamtale åpner vi for at foreldrene er aktive i tilvenningen. De kan bidra til å gi oss informasjon som gjør det lettere å gi barnet det rette tilbudet. Senere kaller vi inn til foreldremøter og foreldresamtaler 2 ganger pr barnehage år. Som studentbarnehage har vi erfaring med at studenttilværelsen kan være hektisk. Derfor strekker vi oss langt for å gjøre hverdagen enklere for foreldrene i eksamensperioder. Dette gjør vi ved for eksempel lørdagsbarnehage og utvidede åpningstider ved forespørsel. Barnehagen har et samarbeidsutvalg som representerer alle avdelingene. Utvalget møtes ca 4 ganger i året eller ved behov. Foreldregruppen kan også kalle inn til foreldreråd, som består av alle foreldrene i barnehagen. I de tilfelle det er nødvendig å samarbeide med andre instanser som skole, PPT, eller helsestasjon blir dette alltid gjort i nært samarbeid med foreldrene. Studentbarnehagen er også praksisbarnehage for førskolelærerutdanning i Oslo. 13

14 Presentasjon av barnehagen Sogn studentbarnehage drives av Studentsamskipnaden i Oslo, og er en 6 avdelings barnehage med barn i alderen 8 måneder til 6 år. Vi har 3 småbarnsavdelinger, og 3 storbarnsavdelinger. I personalgruppen vår har vi mange ansatte med lang erfaring og mange ressurser. Barnehagen har et kulturelt mangfold blant barn og voksne. Huset vårt er stort og spennende, med mange små og store mennesker. 2 og 2 avdelinger ligger sammen og selv om vi samarbeider mye på tvers er det sin egen avdeling og naboavdelingen barna forhoder seg mest til. Barnehagen ligger i Sogn studentby og har kolonihagene, Gaustadskogen og Damefallene som nære tur mål. I tillegg er det kort til bane og buss som kan bringe oss til andre spennende destinasjoner. Utelekeplassen vår er noe vi er stolte av. Den er stor og kupert med akebakke, sykkelveier, trær til å klatre i, busker å gjemme seg i og plommer å plukke om høsten. Adressen vår er: Sogn studentbarnehage Rolf. E. Stenersens alle OSLO Tlf Styrer av barnehagen; Kirsti Eriksen E-post : kirsti.eriksen@sio.no 14