Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar byrådets redegjørelse «Rapport om finansforvaltningen 2014» til orientering.

Transkript

1 Byrådssak 164/15 Rapport om finansforvaltningen i 2014 GOMI ESARK Hva saken gjelder: Forskrift om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning trådte i kraft , og inneholder blant annet detaljerte bestemmelser om minimumsinnhold og hyppighet av rapportering til bystyret. Forskriften utfylles av kommunens finansreglement som ble endret av bystyret i møtet , sak Finansforvaltningsforskriften ble utarbeidet etter Terrasaken for noen år tilbake. Den saken var knyttet til kommuners investeringer og ikke til gjelden. Betydelig gjeldsøkning blant norske kommuner de senere år og gjeldens betydning for kommuners drift og tjenestetilbud fått etter hvert fått økt oppmerksomhet. Det er derfor naturlig at det gis mer utfyllende informasjon om sammenhengen mellom renter, avdrag og gjeld til investeringsformål enn det minimum som er fastsatt i forskrift og reglement. Formålet er derfor ikke lenger begrenset til å informere om finansforvaltningens resultat, sammensetningen av lån og plasseringer samt finansiell risiko i forhold til regelverket. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Bystyret har vedtatt at det skal utarbeides årlig rapport til bystyret om finansforvaltningen. Vedtaket er gjort i gjeldende finansreglement punkt E 3, andre avsnitt og er i samsvar med 2 i Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. Krav til innhold i rapporteringen m.m. er gitt i 4, 6 og 7 i forskrift om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning og gjentatt i finansreglementet. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar byrådets redegjørelse «Rapport om finansforvaltningen 2014» til orientering. Dato: 5. mai 2015 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Martin Smith-Sivertsen byrådsleder for Liv Røssland byråd for finans, eiendom og eierskap byråd Henning Warloe Vedlegg: Lånerammer , spesifikasjon av nye lån samt status for lånefondets innlån og rentebytteavtaler pr kvartal i

2 Saksutredning: I forbindelse med behandlingen av rapport for finansforvaltningen i 2013 vedtok bystyret enstemmig: «Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Bystyret tar byrådets redegjørelse til etterretning. Merknad: Bystyret er godt tilfreds med omfanget på den årlige rapporten fra finansforvaltningen, og ber om at det neste år blir vurdert om noe av den mest tekniske terminologien kan erstattes med andre og lettere forståelige begreper.» Saksutredningen tar sikte på å etterkomme bystyrets merknad innenfor den ramme og begrepsbruk som er gitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennom forskrift. Finansinntekter og finansutgifter - avvik mellom regnskap og justert budsjett Beløp i mill. kr Regnskap Justert budsjett Avvik Renteinntekter Renteutgifter inkl. off/privat samarb. og rentebytteavtaler Ordinære avdrag Netto renteutgifter og avdrag i Renteinntektene ble kr 7 mill. høyere enn justert budsjett, og renteutgiftene ble kr 4 mill. lavere. Utbytte inngår ikke i finansrapporteringen. Rapportering av renteavkastning og betalt lånerente i % p.a. av bykassens rentebærende gjeld 1 Rente i prosent p.a Betalt lånerente inkl. off/privat samarbeid og rentebytteavtaler 2,9 % 3,2 % 4,2 % 4,2 % Avkastning i prosent av gjennomsnittlig likviditetsbeholdning 3,8 % 3,8 % 6,1 % 7,3 % Neste tabell viser netto utgift i mill. kr som følge av forskjell i utgifter til renter på lån og renteavkastning i forhold til de referanserentene forvaltningen måles mot, jf. forrige tabell. Ved tallfesting av bykassens gjeld brukes lånefondets gjennomsnittlige langsiktige gjeld minus lånefondets gjennomsnittlige utlån til andre enn bykassen, og pluss gjennomsnittet av rentebærende plasseringer. Tabellen viser kommunens oppnådde nettorenteutgifter i mill. kr sammenlignet med det en ville ha oppnådd dersom en kunne lånt til gjennomsnittlig tre - års statsobligasjonsrente tillagt 1 % poeng. Beløp i mill. kr Renteutgifter sammenlignet med 3-års statsobligasjon. + 1 % Bokført meravkastning på plasseringer utover risikofri rente (nibor) Sum merutgift i mill. kr Det finansielle målet for finansforvaltningen ikke ble oppnådd i fjor. Rapportering av bykassens netto lånerente i prosent p.a. (ikke hjemlet i finansforskrift) Finansreglementet forutsetter at lån og plasseringer skal vurderes under ett, jf. finansreglementets punkt A5, tredje avsnitt. For å kunne foreta slik måling er netto renteutgifter, inkludert utgifter til rentesikring og OPS, dividert med gjennomsnittet av netto rentebærende langsiktig gjeld. Deretter sammenlignes dette tallet med 3 - års statsobligasjonsrente med tillegg av 1 prosentpoeng. 1 Målsettinger for forvaltningen er gitt i finansreglementets punkt A6, målemetoder er gitt i punkt D 8 og rapportering i punkt E 5. 2

3 Den neste tabellen viser kommunens oppnådde nettorente sammenlignet med de målsettinger som bystyret har fastsatt gjennom det finansreglementet som gjaldt i fjor. Renter på tre års statsobligasjonsrente + 1 % poeng er en målsetting bystyret har gitt for finansforvaltningen. Netto lånerente i prosent p.a Oppnådd netto lånerente i bykassen i % 2,6 % 3,1 % 3,8 % 3,7 % 3-års statsobligasjonsrente + 1 % poeng 2,5 % 2,4 % 2,4 % 3,2 % Differanse 0,1 % 0,7 % 1,4 % 0,5 % Netto lånerente i prosent er det viktigste nøkkeltallet ved vurdering av resultatet av forvaltningen. Årsaken er at kommunens likviditet (i hovedsak bankinnskudd) varierer gjennom året. Forutsatt at kommunens driftsregnskap viser balanse, vil et typisk mønster være at størrelsen på bankinnskuddene er lavere ved årsskiftene enn om sommeren. Siden renteavkastning måles i forhold til gjennomsnittsbeholdningene ved årsskiftene, vil avkastningen i prosent bli for høy. Netto lånerente påvirkes ikke av slike svingninger. Den påvirkes bare av avkastning og lånerente beregnet på daglig basis. For å vurdere resultatet må en også ta hensyn til gjeldens veide rentebindingstid for rentenivået øker med rentebindingstiden. Ved beregning av veid rentebindingstid er det tatt hensyn til rentebytteavtaler (swap). Gjeldens veide rentebindingstid måles mot veid rentebindingstid i en referanseportefølje som er fastsatt av bystyret i finansreglementet. Referanseporteføljen er laget for å kunne tallfeste et mål slik at en unngår at renteendringer skal medføre innskrenkninger i kommunens tjenesteproduksjon. Dersom den veide rentebindingstiden er kort, vil endring i rentenivå gi budsjettkonsekvenser straks. Økt veid rentebindingstid utsetter slike virkninger til senere års budsjetter og gir kommunen tid til omstilling, men medfører også økte renteutgifter. Pr var porteføljesammensetningen innenfor de risikorammer bystyret har vedtatt i finansreglementet. Neste tabell viser gjeldens nåverdiveide rentebindingstid. Den har vært stabil. Veid rentebindingstid (durasjon) Gjeldens durasjon 2,8 2,8 2,8 3,4 Referanseporteføljen durasjon 2,7 2,7 2,7 2,6 Likviditetsforvaltning i bykasse og lånefond: Sammensetning av plasseringer og utlån 3 Beløp i mill. kr Rentebærende verdipapirer Rentebærende utlån, bykassen Utlån til pleie- og omsorgsinstitusjoner 318 Bykassens bankinnskudd Lånefondets bankinnskudd Sum bankinnskudd, verdipapirer og utlån Gode innskuddsvilkår har medført at likviditeten i hovedsak var konsentrert til bankinnskudd i DNB, og innskuddene har økt de senere år. Etter anbudskonkurranse er DNB fortsatt kommunens bankforbindelse. Kommunen har også i fjor hatt høyere innskuddsrente enn lånerente på lån med kort løpetid. Dette betyr at kommunen også i fjor kunne låne rimelig og plassere pengene på vanlig bankkonto med fortjeneste. 2 Durasjon er den vektede gjennomsnittstiden til forfall for et lån, plassering eller rentesikringsinstrument (swap) beregnet ut fra nåverdien på framtidige kontantstrømmer. 3 Se reglementets punkt B 1, E 4 og E 5. Utlån til pleie- og omsorgsinstitusjoner er flyttet fra lånefondet til bykassen. For 2013 er beløp fra tidligere Bergen Hjemmetjenester KF og Bergen Bolig og Byfornyelse KF inkludert i tallgrunnlaget. 3

4 Markedsrenter, markedsverdi og egne rentebetingelser Tabellen viser rentebærende verdipapirer i 1000 kr pr Navn på verdipapiret Bokført verdi Markedsverdi Rente Innfrielsesdato Danske Bank AS 09/16 (flytende rente) ,68 % 09-sept-16 Kommunalbanken AS 06/16 (fast rente) ,20 % 02-feb-16 KLP Rentefond II *) Sum *) Beløpet er bundet innskudd knyttet til dekning av erstatninger, avgift til staten ved NAV og administrasjon av yrkesskadeforsikring for skader som er oppstått i tidsrommet Urealisert gevinst, beregnet ut fra ligningskurser pr , er redusert med kr 0,152 mill. i Tabellen viser utlån fra bykassen i 1000 kr pr Lånenes løpetid er oppgitt i parentes. Navn på låntaker og løpetid for lån Innfrielsesdato Beløp i 1000 kr Rente Vestkanten AS (1991/2015) 01-jan ,0 % Bergen Tomteselskap AS - ansvarlig lån des ,25 % Turn- og idrettsforeningen Viking (1998/2017) 01-nov Rentefritt Brann Stadion AS (2006/2026) 12-okt ,7 % Magnus Barfotsgate 12 AS (2013/2017) 31-des ,0 % Bergen Tomteselskap AS - ansvarlig lån des ,25 % Stiftelsen Kulturhuset USF (1999/2016) 23-nov Rentefritt Brann Stadion AS (2009/2029) 30-jan ,8 % Stiftelsen Kulturhuset USF (2013/2018) 23-nov ,0 % Nygaards Bataljon (2011/2036) 01-des ,2 % Sum utlån pr Ansvarlig lån til Tomteselskapet ble nedkvittert med kr 137,6 mill. i fjor i forbindelse med at bykassen overtok eiendommer fra selskapet. Tabellen viser bykassens utlån til pleie- og omsorgsinstitusjoner i 1000 kr pr Lånenes løpetid er oppgitt i parentes. Navn på låntaker og løpetid for lån Innfrielsesdato Beløp i 1000 kr Rente Stift. Slettebakken menigh. eldresent.(13/23) 01-feb ,0 % Stiftelsen Domkirkehjemmet i Bg.(13/23) 01-des ,0 % Stiftelsen Domkirkehjemmet i Bg.(13/29) 01-des ,0 % Stiftelsen Nykirkehjemmet (13/28) 01-des ,0 % Stiftelsen Landås menigh. Eldresent.(13/28) 01-des ,0 % Bergen Røde Kors Sykehjem AS (13/28) 01-des ,0 % Bergen Røde Kors Sykehjem AS (13/29) 01-des ,0 % Bergen Røde Kors Sykehjem AS (14/32) 01-mar ,9 % Sum utlån pr Det siste lånet i tabellen ble utbetalt i fjor og er i samsvar med vedtak i bystyresak 67/14. Rentebetingelser på lånene er hjemlet i vedtak i folkevalgte organer. I henhold til driftsavtaler er bykassen den reelle betaler av renter og avdrag utlånene til private pleie- og omsorgsinstitusjoner. Bykassens utlån i medhold av lov om sosial omsorg er ikke tatt med i oversiktene. Interne utlån fra lånefondet til Havnevesenet utgjorde i alt kr 386,2 mill. pr Dette var en økning på kr 47 mill. fra året før. Det ble utbetalt nytt lån kr 101 mill. til finansiering av kaianlegg m.v. 4

5 Endringer i risikoeksponering knyttet til likviditetsforvaltning og utlån Kredittrisikoen for noen av bykassens utlån pr har økt. Størst risiko er knyttet til utlån til Brann Stadion AS. Bystyret innvilget i møtet , sak , søknad om avdragsutsettelse frem til Det er ikke endring i risiko for bankinnskudd. Gjeldsrapportering utviklingen i 2014: (finansreglementets punkt E 4 og D 8.) Bykassens rentebærende gjeld i mill. kr Investeringslån samt Husbanklån til videre utlån Finansiell leasing (Offentlig privat samarbeid, OPS) Overtatt gjeld fra tidligere Bergen Bolig og Byfornyelse KF Sum langsiktig gjeld i bykassen Lånefondets langsiktige gjeld minus anleggsmidler (utlån) Sum rentebærende gjeld som bykassen betjener Bykassens innlån (og utlån) til pleie- og omsorgsinstitusjoner er ikke inkludert i tallgrunnlaget. Innlån til Bergen kommune tas opp via lånefondet. Midlene er brukt til finansiering av investeringer i bykassen, videre utlån til boligformål (Startlån fra Husbanken), samt til finansiering av Havnevesenet og til Bergen Vann KF sine investeringer. Utover dette har lånefondet tatt opp kr mill. i lån som ikke er brukt til noen av disse formålene. Det meste av beløpet er brukt til finansiering av premieavvik. Bykassen svarer renter og avdrag også for de nevnte kr mill. Bykassens netto lånegjeld pr Beløp i mill. kr Sum rentebærende gjeld for bykassen Sum bankinnskudd, verdipapirer og utlån *) Netto lånegjeld Lånefondets bankinnskudd er inkludert.*) Havnevesenets gjeld og innskudd er ikke inkludert. Lånefondets gjeld, inkludert BBB KF fra og med 2013, og fordelt etter långiverkategori. Lånefondets langsiktige gjeld i mill. kr Annen gjeld (avdragsfri) Gjeldsbrevlån fra Husbanken Gjeldsbrevlån fra Kommunalbanken og KLP Sertifikat- eller obligasjonslån Sum langsiktig gjeld pr Det er vedlagt et sammendrag som viser lånefondets gjeldsutvikling hvert kvartal i 2014 fordelt på husbanklån, gjeldsbrevlån fra Kommunalbanken og KLP samt obligasjons- og sertifikatlån. Rapporten viser også fastrente, flytende rente og andel fastrente for husbanklån, gjeldsbrevlån og sertifikat- eller obligasjonslån og bruk av rentebytteavtaler. (swapavtaler). Avdragsprofil på lånefondets gjeld. Den neste tabellen viser hvilke avdragsbeløp i mill. kr som forfaller til betaling hvert år Årstall Husbanklån Kommunalbanken Obligasjon & sertifikatlån Sum *) *) *) *) *) *) *) Etter Sum

6 *) inkludert saldo på avdragsfrie lån som forfaller i sin helhet dette året. Gjeld som forfaller til betaling innen ett år er redusert fra kr mill. pr til kr mill. pr Reduksjonen utgjør kr 982 mill. og bidrar til lavere finansiell risiko. Det er en fordel for en kommune å ha staten, statlig eide eller kommunalt eide låneinstitusjoner som långiver dersom det skulle oppstå krise i finansmarkedet. Husbanken, Kommunalbanken og KLP var ved årsskiftet finansieringskilde for vel 62 % av den langsiktige gjelden i lånefondet. Sammensetning av avdrag knyttet til bykassens gjeld til investeringsformål (Rapportering er ikke hjemlet i forskrift eller finansreglement.) Formål (beløp i 1000 kr) Gjeld Gjeld Avdrag Avdrag i % av gjeld pr 1.1. Ikke- avgiftsfinansiert gjeld ,3 % Avgiftsfinansiert gjeld ,4 % Finansiell leasing (OPS) Sum ,7 % Gjeld pr inkluderer også gjelden til tidligere Bergen Bolig og Byfornyelse KF (BBB). I 50.7 i kommuneloven er det fastsatt at kommunens samlede gjeld skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for samlet gjeld kan ikke overstige den veide levetiden for anleggsmidlene. Avgiftsfinansierte investeringer er fullt ut lånefinansierte. Avdragene på denne gjelden blir dermed lik de regnskapsførte avskrivningene hvert år. Det er høye avskrivninger på avgiftsfinansierte investeringer, og dette medfører betydelige avdrag målt i prosent av restgjeld ved årets begynnelse. Samlede avdrag i fjor utgjorde 3,7 % av samlet investeringsgjeld. Dette var større enn det minimumsavdrag som kan utledes av kommuneloven. Fordi avdrag i prosent av avgiftsfinansiert gjeld var over gjennomsnittet på 3,7 %, var avdrag i prosent av ikke-avgiftsfinansiert gjeld lavere enn gjennomsnittet. Sammenheng mellom gjeld pr og inntektstyper som finansierer renteutgifter - beregnede beløp. (Rapportering er ikke hjemlet i forskrift eller finansreglement.) Gjeld i mill. kr Avgiftsfinansiert gjeld (finansiert av kommunale gebyrinntekter) Husbanklån til videre utlån (finansiert av renteinntekter) Gjeld som kan betjenes ved rentekompensasjon fra Husbanken Bankinnskudd, verdipapirer og andre utlån (renteinntekter) Derav lån til private pleie- og omsorgsinstitusjoner Gjeld der rentene ikke betjenes av skatt- og rammetilskudd Forbehold: Det er forutsatt full sammenheng mellom renteutgifter på lån og renteinntekter fra kommunale gebyrer, lån til videre utlån, rentekompensasjon samt renter av bankinnskudd og utlån m.m. Imidlertid forvaltes kommunes låneportefølje samlet. Det er følgelig ikke foretatt beregninger som viser mer- eller mindreinntekter i forhold til faktiske renteutgifter for de enkelte linjene i tabellen over. Beløp i mill. kr Gjeld i mill. kr Andel i prosent Gjeld der rentene ikke betjenes av skatt- og rammetilskudd % Gjeld der rentene betjenes av skatt- og rammetilskudd % Sum rentebærende gjeld som bykassen betjener % 6

7 Bykassens frie inntekter er den reelle kilde til avdragsbetaling for all gjeld med unntak av avgiftsfinansiert gjeld (kr mill.) og lån til videre utlån (kr mill.) Låneaktiviteten (Rapportering er ikke hjemlet i finansforskrift eller finansreglement.) Verken lovgivningen eller finansreglementet krever at bystyret gjør egne vedtak om refinansiering av lån. Det er bare nye lån til investeringsformål, likviditetslån og til videre utlån som krever bystyrevedtak. Refinansiering av lån inngår i byrådets fullmakter. For å tilfredsstille krav fra Kommunalbanken AS vedtok bystyret i juni 2013 likevel å gi byrådet tillatelse til refinansiering av lån i Tilsvarende tillatelse ble gitt i møtet i januar 2014 for år 2014 (sak 26-14), og er senere gjentatt også for år Bakgrunnen for vedtaket og kravet fra Kommunalbanken er beskrevet i saksutredningene. Fordi det er gjort vedtak om refinansiering, er det naturlig at rapporteringen til bystyret også innrettes i forhold til dette. Neste tabell viser lånefondets innlån fordelt på investeringer, startlån og refinansiering. Låneopptak i mill. kr Nye lån til investeringer og premieavvik Startlån fra Husbanken (til videre utlån) Lån til refinansiering Sum innlån Bystyret vedtok i desember 2013 å budsjettere med kr 550 mill. i Startlån fra Husbanken. Tildelt ramme fra Husbanken ble til slutt kr 498,1 mill. og budsjettet ble justert i tråd med denne rammen. Bykassens investeringer utgjorde kr mill. i fjor. Av dette var ca. 70 % lånefinansiert. Resten ble finansiert ved avsetninger, salgsinntekter og merverdiavgiftskompensasjon knyttet til investeringer. Virkning av 1 % poeng renteøkning i 2015 basert på bykassens balanseregnskap for Fordi beregningen foretas på grunnlag av regnskapstall for 2014, er budsjetterte størrelser i 2015 ikke tatt med. For bankinnskudd og utlån er gjennomsnittlig beholdning i 2014 lagt til grunn ved beregningen. For de øvrige er beløp pr benyttet som grunnlag for beregning. Tabellen viser teoretisk beregnet driftsregnskapsvirkning i 2015 ved en renteøkning på 1 % poeng den for de størrelser som inngår i det grunnlag som er hjemlet i forskriften. Inntekter 7 Beløp i mill. kr Økte renteinntekter av bankinnskudd og utlån 26 Økte rentekompensasjonsinntekter fra Husbanken 25 Økte renteinntekter fra lån til videre utlån *) 20 Økte renteinntekter fra avgiftsfinansiert virksomhet 30 Utgifter Reduserte renteutgifter til rentesikring 9 Økte renteutgifter på gjeld som hadde flytende rente pr Kurstap obligasjonsbeholdning pr Netto inntektsøkning i 2015 ved 1 % poeng renteøkning den *) Det er forutsatt at 70 % av utlånene pr har flytende (regulerbar) rente fra Det er sannsynlig at beregnet netto inntektsøkning blir lavere pr fordi det forventes lavere likviditetsbeholdning, reduserte rentekompensasjonsinntekter og økte renteutgifter på gjeld med flytende rente.

8 Ut over det som vises i tabellen vil også renteendringer påvirke kommunens driftsregnskap direkte eller indirekte via skatteinntekter, (på grunn lav fradrag for renteutgifter), og avkastning på pensjonsmidler m.v. Vesentlige markedsendringer for lån og plassering Rentenivået var stabilt fjor for lån eller innskudd med flytende rente. For fastrenteavtaler (både lån og innskudd), falt rentenivået også i fjor. For avtaler med mer enn fem års løpetid var reduksjonen over 1 % poeng slik at fastrente på 10 års rentebytteavtaler (swaprente) var under 2 % p.a. ved årsskiftet. Renten på 10 års statsobligasjoner var bare 1,5 % p.a. Dette var om lag halvparten av rentenivået ved inngangen til året. Med endringsforskrift av ble det bestemt at statens rentemargin på utlån fra Husbanken skal være 1 % poeng. Etter økningen på ½ % poeng i 2013 er den er ikke endret i Til tross for de lave statsobligasjonsrentene har den økte marginen medført at nye lån fra Husbanken har høyere rente enn andre lån som kommunen tar opp. Bare for lån med fast rente i 20 år er husbankrenten for øyeblikket lavere enn renten på lån fra finansmarkedet Figurene viser endringer i kommunens innlånsvilkår fra til

9 I tillegg til ulik rente er det også forskjeller i avdragsvilkår mellom husbanklån og sertifikat- eller obligasjonslån. Husbanklån har lang avdragstid, men også høyere rente enn gjeldsbrev, sertifikat eller obligasjonslån. I figurene vises markedsrenter for kortsiktige sertifikatlån og for obligasjonslån. Et fellestrekk for disse er at hele lånebeløpet forfaller til betaling ved utløpet av låneperioden. Dette medfører refinansieringsrisiko. Risikoen er for tiden liten, og det er ikke vanskelig å få tatt opp lån på tilfredsstillende vilkår. Et alternativ til kortsiktige lån er langsiktige avdragslån fra Kommunalbanken. Disse har høyere lånerente enn kortsiktige sertifikatlån, og renten kan endres med 14 dagers varsel. Kommunens tilpasning til rentemarkedet i fjor og utviklingen i markedsrentene Bankinnskudd; Endrede rammevilkår i banksektoren etter krisen i og konkurransen mellom bankene, har ført til høyere innskuddsrente - også sett i forhold til alternative plasseringer. Kommunen har tilpasset seg utviklingen ved å øke bankinnskuddene. Denne utviklingen er nå reversert fordi banknæringen har lagt om sin finansieringsstruktur slik at innskuddsbehovet ikke er like stort som det var. Fra og med år 2015 er kommunens innskuddsvilkår blitt normalisert. Tiden med ekstraordinære innskuddsvilkår er nå over. Forvaltning av lånefondets gjeld pr a) I alt kr 6,6 mrd. er finansiert gjennom sertifikat- eller obligasjonslån som forfaller i løpet av økonomiplanperioden. Av dette skal rentene reguleres for lån pålydende kr 5,1 mrd., mens resten av beløpet, (kr 1,5 mrd.), har fast rente også i b) Av lånene fra Kommunalbanken AS forfaller kr 1,2 mrd. til betaling i Rentene skal reguleres for lån pålydende vel kr 3,5 mrd. c) Etter at rentemarginen på utlån fra Husbanken ble økt med ½ % poeng i forhold til renten på statsobligasjoner, er det ikke tatt opp lån med fast rente. Endringer i risikoeksponering. Den finansielle risikoen er synliggjort gjennom byrådets fullmakt til å ta opp likviditetslån, og kr mill. er belastet lånerammene pr Fullmakt er gitt gjennom vedtak i bystyresak og beløpet er endret ved vedtak i sak Finansiell risiko ble økt gjennom fjoråret økning i langsiktig gjeld i lånefondet, (kr mill.), men redusert ved at gjeld som forfaller innen ett år var kr 982 mill. lavere pr enn pr Bykassens bankinnskudd ble redusert med kr 224 mill. i fjor. I tillegg ble den bokførte beholdningen av ihendehaverobligasjoner og pengemarkedsfond redusert med 8 mill. Imidlertid økte lånefondets bankinnskudd med kr 290 mill. slik at samlede betalingsmidler for bykassen og lånefondet økte med kr 58 mill. Differansen mellom lånefondets langsiktige gjeld og utlån til investeringsformål økte med kr 232 mill., og utgjorde kr mill. pr Beløpet tilsvarer lånefondets kontantoverskudd. Samlet pensjonspremieavvik, inklusiv arbeidsgiveravgift, utgjorde kr mill. pr Dette var en økning på kr 65 mill. fra året før. Premieavvik belaster likviditeten og har gjort det nødvendig med likviditetslån. Bruken av likviditetslån har også sammenheng med at kommunen har forbedret sin praksis for oppfølging av investeringsbudsjettet gjennom året. Kommuneloven krever at budsjettet skal være realistisk. 9

10 Investeringer som ikke blir gjennomført i løpet av året, skal derfor tas ut av årets budsjett sammen med tilhørende finansiering. I fjor medførte dette en reduksjon i budsjetterte låneopptak på kr mill., jf. bystyresakene 157, 178 og 270/2014. Selv etter budsjettreduksjonene viste regnskapet betydelig avvik mellom budsjetterte og regnskapsførte investeringer. Avviket mellom justert budsjett og regnskap utgjorde kr 960 mill. og av dette var mye forutsatt finansiert ved lån. Til tross for avviket var det ved årsskiftet det ingen ledige lånerammer til ikke- avgiftsfinansierte investeringer i bykassen og bare kr 236 mill. til avgiftsfinansierte investeringer. Årsaken til at det ikke er ledige lånerammer skyldes finansiering av pensjonspremieavvik. Premieavviket er delfinansiert ved bruk av alle lånerammer til ikke-avgiftsfinansierte formål. Der nest har lånefondet tatt opp kr mill. til restfinansiering. Som tidligere nevnt har lånefondet i alt tatt opp kr mill. utover det som er brukt til å finansiere investeringer og videre utlån til boligformål via Husbanken. Samlet premieavvik utgjorde kr mill. Likviditetsbeholdningen og trekkrettigheter i bank er nå blitt kommunens likviditetsbuffer. Dette er en stor endring som har skjedd i løpet av de siste tre år. Tidligere utgjorde ubenyttede lånerammer til investeringsformål betydelige deler av bufferkapitalen. I finansreglementet er det fastsatt at kommunen skal til enhver tid ha nok tilgjengelig likviditet til å dekke 60 dagers likviditetsbehov selv om kommunen ikke i mellomtiden får refinansiert gjeld ved forfall. Dette vilkåret er oppfylt nå og var det i hele fjor. Høy likviditetsbeholdning ved årsskiftet, samt trekkrettigheter for kr 750 mill., må ses i sammenheng med at kr mill. av lånefondets innlån forfaller innen ett år. Egne rentebetingelser oversikt som viser lånefondets innlån ved utløpet av hvert tertial i fjor. Det vises til vedlegg. Rentebytteavtaler (swapavtaler) Neste tabell viser kommunens rentebytteavtaler pr (flytende rente er oppgitt pr ) Navn beløp i mill kr Fast rente i % forfallsdato Flytende rente i % Renteregulering DNB ,61 % Nordea ,81 % Fokus ,71 % Sum fastrenteavtaler Tabellen viser at renter tilsvarende lån kr mill. er lagt om fra flytende rente til fast rente ved rentebytteavtaler. Flytende rente på disse avtalene reguleres hver 6. måned. I løpet av 2014 er totalbeløpet blitt redusert med kr 300 mill. Den økonomiske virkningen av avtalene er at kommunen betaler flytende rente på underliggende gjeld og mottar flytende rente gjennom rentebytteavtalene. Netto flytende rente blir dermed nær null. Til gjengjeld innebærer rentebytteavtalene at kommunen betaler fast rente for et fast beløp i et fast tidsrom. Det ble ikke inngått nye rentebytteavtaler i fjor. Utsikter og utfordringer Rentenivået i Norge er lavt. Veksten i skatteinntekter avtok ytterliggere i fjor, og lønnsveksten er betydelig redusert. Dette kan medvirke til fortsatt lave renter også neste år, men økt vekst utlandet kan føre til at utviklingen tar en annen retning. Erfaring har vist at overraskelser oppstår. 10

11 Kommunal- og moderniseringsdepartementet har iverksatt ny nye retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Renteelementet i avgiftsgrunnlaget er fastsatt til gjennomsnittlig fem års swaprente med tillegg av ½ prosentpoeng. Departementet skriver at renten endres for bedre å samsvare med kommunens faktiske rentebetingelser. Kommunens finansreglement er fra januar 2015 blitt justert i tråd med denne endringen. Avdragsprofilen på låneporteføljen ble endret i fjor. Beløp som forfaller til betaling innen ett år, ble redusert. Denne utviklingen vil trolig vedvare. Fra og med ble tidligere Bergen Bolig og Byfornyelse KF sin låneportefølje overført til lånefondet. Porteføljen inneholdt mange mindre lån, og de fleste hadde fast rente. Finansreglementet krever at kommunens låneportefølje skal være oversiktlig. Et betydelig antall små lån er noe mer krevende å administrere enn få og store lån. Antallet lån er noe redusert i fjor, men på grunn av fastrentevilkår på de fleste av disse lånene vil det ta tid å få redusert antallet vesentlig. 11