Byrådssak 114/14. Rapport om finansforvaltningen i 2013 ESARK

Transkript

1 Byrådssak 114/14 Rapport om finansforvaltningen i 2013 GOMI ESARK Hva saken gjelder: Etter Terrasaken for noen år tilbake utarbeidet departementet forskrift om finansforvaltning. Forskriften trådte i kraft , og inneholder blant annet detaljerte bestemmelser om minimumsinnhold og hyppighet av rapporteringen. Forskriften utfylles av kommunens finansreglement. På noen punkter i saksutredningen gis det informasjon utover de minimumsbestemmelser som finnes i forskriften. Rapporteringens formål er å informere om finansforvaltningens resultat, sammensetningen av lån og plasseringer samt finansiell risiko i forhold til det nevnte regelverket. Rentenivået var stabilt fjor for avtaler med flytende rente eller rentebinding inntil tre år. Rentenivået for fastrenteavtaler utover tre år hadde en beskjeden økning. Med endringsforskrift av ble det bestemt at statens rentemargin på utlån fra Husbanken skal være 1 % poeng. Dette var en økning på ½ % poeng. Sammen med endrede markedsforhold har dette medført at nye lån fra Husbanken har høyere rente enn andre lån som kommunen tar opp. Bare for lån med fast rente i 20 år er husbankrenten for øyeblikket lavere enn renten på lån fra finansmarkedet. Det er derfor aktuelt å refinansiere en del husbanklån i Av det omsøkte beløpet til Startlån fra Husbanken på kr 550 mill., fikk kommunen i fjor tildelt kr 522 mill. Etterspørselen etter lån på boligsosiale vilkår fra kommunen var større enn rammen fra Husbanken. I tillegg til at alle ubrukte lånemidler i regnskapet for 2012 ble lånt ut til boligformål i fjor, ble det også lånt ut kr 12,5 mill. av ekstraordinært innfridde midler fra boliglånslåntakere. Bystyret har vedtatt egen ramme for dette. For å tilfredsstille krav fra Kommunalbanken AS vedtok bystyret i juni 2013 å gi byrådet tillatelse til refinansiering av lån i Tilsvarende tillatelse for 2014 ble gitt i januarmøtet i år. (sak 26-14). Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Bystyret har i gjeldende finansreglement punkt E 3, andre avsnitt, og i samsvar med 2 i forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, vedtatt at det skal utarbeides årlig rapport til bystyret om finansforvaltningen. Krav til innhold m.m. er gitt i 4, 6 og 7 i forskrift om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning og gjentatt i finansreglementet. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar byrådets redegjørelse til etterretning. Dato: 1. april 2014 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Ragnhild Stolt-Nielsen byrådsleder 1

2 Liv Røssland byråd for finans, eiendom og eierskap Vedlegg: 1) Lånerammer ) Spesifikasjon nye lån ) Status for innlån og rentebytteavtaler pr ) Lånefondets innlån pr

3 Saksutredning: Finansinntekter og finansutgifter - avvik mellom regnskap og justert budsjett Beløp i mill. kr Regnskap Justert budsjett Avvik Renteinntekter inkl. gevinst ved finansielle sikringer Renteutgifter inkl. tap ved finansielle sikringer Ordinære avdrag Netto renteutgifter og avdrag i Renteinntektene ble kr 6 mill. høyere enn justert budsjett. Ellers var det ubetydelige avvik. Utbytte inngår ikke i finansrapporteringen. Rapportering av renteavkastning og lånerente i prosent p.a. og i 1000-kroner. 1 Rente i prosent p.a Lånerente inkludert utgifter til rentesikring 3,2 % 4,2 % 4,2 % 3-års statsobligasjonsrente + 1 % poeng 2,6 % 2,4 % 3,2 % Bokført avkastning i kr på plasseringer Avkastning i prosent av gjennomsnittlig likviditetsbeholdning 3,5 % 6,1 % 7,3 % Risikofri rente *) 1,8 % 2,2 % 2,9 % *) Risikofri rente er forutsatt å være årets gjennomsnittlige nominelle Tre-måneders Nibor rente. Neste tabell viser netto utgift i mill. kr som følge av forskjell i utgifter til renter på lån og renteavkastning i forhold til de referanserentene forvaltningen måles mot, og som dessuten er vist i forrige tabell. Ved tallfesting av bykassens gjeld brukes lånefondets gjennomsnittlige langsiktige gjeld minus lånefondets gjennomsnittlige utlån til andre enn bykassen, og pluss gjennomsnittet av rentebærende plasseringer. Tabellen viser kommunens oppnådde nettorenteutgifter i mill. kr sammenlignet med det en ville ha oppnådd dersom en kunne lånt til gjennomsnittlig tre - års statsobligasjonsrente tillagt 1 % poeng. Beløp i mill. kr Renteutgifter sammenlignet med 3-års statsobligasjon. + 1 % Bokført meravkastning på plasseringer utover risikofri rente Sum merutgift i mill. kr Tabellen viser at det finansielle målet for forvaltningen ikke ble oppnådd i fjor. Dersom en skulle oppnådd målet, måtte kommunen inngått avtaler eller plasseringer der den mottok fast rente selv om rentenivået var historisk lavt. Renterisikoen ved en slik strategi ble vurdert til å være for høy. Av budsjettmessige grunner var det heller ikke mulig å benytte likviditet til å dekke renterisikoen. Det ville i så fall krevd økt opplåning i Kommunen hadde dessuten betydelig låneforfall i begynnelsen av januar 2014 og behøvde likviditet til å dekke refinansieringsrisikoen, jf. finansreglementet punkt C 1. Rapportering av netto lånerente i prosent p.a. (ikke hjemlet i finansforskrift) Finansreglementet forutsetter at lån og plasseringer skal vurderes under ett, jf. finansreglementets punkt A5, tredje avsnitt. For å kunne foreta slik måling er netto renteutgifter dividert med gjennomsnittet av netto rentebærende langsiktig gjeld. Deretter sammenlignes dette tallet med statsobligasjonsrente. Den neste tabellen viser kommunens oppnådde nettorente sammenlignet med statens tilsvarende innlånsrente for samme rentebindingsperiode. 1 Målsettinger er gitt i reglementets punkt A6, målemetoder er gitt i punkt D 8 og rapportering i punkt E 5. 3

4 Netto lånerente i prosent p.a Oppnådd netto lånerente i bykassen i prosent 3,1 % 3,8 % 3,7 % 3-års statsobligasjonsrente + 1 % poeng 2,4 % 2,4 % 3,2 % Differanse 0,7 % 1,4 % 0,5 % Netto lånerente i prosent er isolert sett det viktigste nøkkeltallet ved vurdering av resultatet av forvaltningen. Årsaken er at kommunens likviditet svinger gjennom året. Forutsatt at kommunens driftsregnskap viser balanse, vil et typisk mønster være at likviditeten er lavere ved årsskiftene enn om sommeren. Siden renteavkastning måles i forhold til gjennomsnittsbeholdningene ved årsskiftene, vil avkastningen i prosent bli relativt høy. Alternativt kunne likviditeten om sommeren blitt brukt til å redusere gjelden midlertidig. Da hadde brutto lånerente i prosent blitt lavere. Netto lånerente påvirkes ikke av slike svingninger. Den påvirkes bare av avkastning og lånerente samlet. For å vurdere resultatet må en ta hensyn til gjeldens durasjon (veid rentebindingstid) fordi rentenivået øker med rentebindingstiden. Ved beregning av durasjon er det tatt hensyn til rentebytteavtaler (swap). Gjeldens durasjon måles mot durasjon i en referanseportefølje som er fastsatt i finansreglementet. Referanseporteføljen er laget for å kunne tallfeste veid rentebindingstid for en sammensetning av kommunens gjeld der risikoen begrenses for at renteendringer skal medføre innskrenkning i kommunens tjenesteproduksjon. Lav durasjon innebærer at økt rentenivå belaster årets budsjett. Lengre durasjon utsetter slike virkninger til senere års budsjetter og gir kommunen tid til omstilling. Pr var porteføljesammensetningen innenfor de risikorammer bystyret har vedtatt i finansreglementet. Neste tabell viser gjeldens durasjon. Det er ubetydelig endring fra året før. Veid rentebindingstid (durasjon) Gjeldens durasjon (modifisert) 2,8 2,8 3,4 Referanseporteføljen durasjon 2,7 2,7 2,6 Likviditetsforvaltning: Sammensetning av aktiva 3 Beløp i mill. kr Rentebærende verdipapirer Rentebærende utlån, bykassen Bykassens bankinnskudd Lånefondets bankinnskudd Sum finansielle aktiva Gode rentevilkår og høy fleksibilitet har medført at likviditeten i hovedsak er konsentrert til bankinnskudd i DNB. Samlet sett ble likviditeten i bykassen og lånefondet styrket med kr 117 mill. i fjor. Kommunen har også i fjor hatt positiv rentemargin. Dette betyr at kommunen låner rimelig og plasserer pengene på vanlig bankkonto med fortjeneste. Slik reduseres noe av refinansieringsrisikoen. Markedsrenter, markedsverdi og egne rentebetingelser Tabellen viser rentebærende verdipapirer i 1000 kr pr Navn på verdipapiret Bokført verdi Markedsverdi Rente Innfrielsesdato Danske Bank AS 09/16 FRN ,77 % 09-sept-16 Kommunalbanken AS 06/16 Step Call ,20 % 02-feb-16 KLP Rentefond II *) Sum Durasjon er den vektede gjennomsnittstiden til forfall for et lån, plassering eller rentesikringsinstrument (swap) beregnet ut fra nåverdien på framtidige kontantstrømmer. 3 Se reglementets punkt B 1, E 4 og E 5. 4

5 *) Bundet innskudd knyttet til dekning av erstatninger, avgift til staten ved NAV og administrasjon av yrkesskadeforsikring for skadeårgangene Urealisert gevinst beregnet ut fra ligningskurser pr , er redusert med kr 0,063 mill. i Tabellen viser utlån fra bykassen i 1000 kr pr Lånenes løpetid er oppgitt i parentes. Navn på låntaker og løpetid for lån Innfrielsesdato Beløp i 1000 kr Rente Vestkanten AS (1991/2015) 01-jan ,0 % Bergen Tomteselskap AS - ansvarlig lån des ,25 % Turn- og idrettsforeningen Viking (1998/2017) 01-nov Rentefritt Brann Stadion AS (2006/2026) 12-okt ,8 % Magnus Barfotsgate 12 AS (2013/2017) 31-des ,0 % Bergen Tomteselskap AS - ansvarlig lån des ,25 % Stiftelsen Kulturhuset USF (1999/2016) 23-nov Rentefritt Brann Stadion AS (2009/2029) 30-jan ,0 % Stiftelsen Kulturhuset USF (2013/2018) 23-nov ,0 % Nygaards Bataljon (2011/2036) 01-des ,8 % Sum utlån pr Tabellen viser eksterne utlån fra lånefondet i 1000 kr pr Lånenes løpetid er oppgitt i parentes. Navn på låntaker og løpetid for lån Innfrielsesdato Beløp i 1000 kr Rente Bergen Bydrift AS (2009/2017) 15-des ,9 % Stift. Slettebakken menigh. eldresent.(13/23) 01-feb ,0 % Stiftelsen Domkirkehjemmet i Bg.(13/23) 01-des ,0 % Stiftelsen Domkirkehjemmet i Bg.(13/29) 01-des ,0 % Stiftelsen Nykirkehjemmet (13/28) 01-des ,0 % Stiftelsen Landås menigh. Eldresent.(13/28) 01-des ,0 % Bergen Røde Kors Sykehjem AS (13/28) 01-des ,0 % Bergen Røde Kors Sykehjem AS (13/29) 01-des ,0 % Sum utlån pr Det er ikke avvik mellom markedsrenter og egne rentebetingelser. Rentebetingelser er hjemlet i vedtak i folkevalgte organer. I henhold til avtaler er bykassen den reelle betaler av renter og avdrag på de nevnte utlånene fra lånefondet så nær som utlånet til Bergen Bydrift AS. Utlånene fra lånefondet i tabellen over vil bli overført fra lånefondet til bykassen i løpet av Bykassens utlån i medhold av lov om sosial omsorg er ikke tatt med i oversiktene. Interne utlån fra lånefondet til kommunale foretak og Havnevesenet utgjorde i alt kr 339 mill. pr (Lån til Bergen Bolig og Byfornyelse KF er inkludert.) Endringer i risikoeksponering knyttet til likviditetsforvaltning og utlån Det fremgår av tabell over finansielle aktiva på forrige side at bankinnskudd har økt. Innskudd er mer likvid enn rentebærende verdipapirer. Kredittrisikoen for bykassens utlån pr er relativt lav. Størst risiko er knyttet til utlån til Brann Stadion AS og Kulturhuset USF. Alle lån er betjent. Gjeldsrapportering utviklingen i 2013: (finansreglementets punkt E 4 og D 8.) Bykassens rentebærende gjeld i mill. kr gjennomsnitt gjeldsøkning Husbanklån Gjeldsbrevlån, sertifikat- eller obligasjonslån Sum langsiktig gjeld i bykassen Lånefondets langsiktige gjeld minus anleggsmidler (utlån) Sum rentebærende gjeld i bykassen

6 Lånefondets gjeld omfatter kommunens innlån med unntak av lån som Bergen Bolig og Byfornyelse KF har tatt opp. Disse lånene er tatt opp i statsbanker og inngår ikke i tabeller pr Lånene er nå overført til lånefondet etter at Bergen Bolig og Byfornyelse KF er omgjort til etat den Neste tabell viser lånefondets gjeld fordelt etter lånekilde. Lånefondets langsiktige gjeld i mill. kr Annen gjeld (avdragsfri) Gjeldsbrevlån - Husbanken Gjeldsbrevlån -Kommunalbanken Sertifikat- eller obligasjonslån Sum langsiktig gjeld pr Det er vedlagt et sammendrag som viser lånefondets gjeldsutvikling hvert kvartal i 2013 fordelt på husbanklån, gjeldsbrevlån og obligasjons- og sertifikatlån. Rapporten viser også fastrente, flytende rente og andel fastrente for husbanklån, gjeldsbrevlån og sertifikat- eller obligasjonslån og bruk av swapavtaler. Avdragsprofil på lånefondets gjeld. Den neste tabellen viser hvilke avdragsbeløp i mill. kr. som forfaller til betaling hvert år Årstall Husbanklån Kommunalbanken Obligasjon & sertifikatlån Sum *) *) *) *) *) *) Etter Sum *) inkludert avdragsfrie lån som forfaller i sin helhet dette året. Lånefondet har høy andel husbanklån i forhold til totale innlån. Husbanklån var inntil november i fjor rimelige sammenlignet med andre lån. Det er en fordel for en kommune å ha staten eller statlig eide låneinstitusjoner som kreditor om de skulle bli krise i finansmarkedet. Disse var ved årsskiftet finansieringskilde for ca. 60 % av den langsiktige gjelden i lånefondet. Økt rente i statsbanker i forhold til andre långivere har ført til at andelen av lån fra statsbanker er redusert de to siste år. Gjeld som forfaller til betaling innen ett år har økt fra kr mill. pr til kr mill. pr Økningen utgjør følgelig kr 430 mill. Låneaktiviteten (rapportering er ikke hjemlet i finansforskrift eller finansreglement.) Verken lovgivningen eller finansreglementet krever at bystyret gjør egne vedtak om refinansiering av lån. Det er bare nye lån til investeringsformål, likviditetslån og til videre utlån som krever bystyrevedtak. Refinansiering av lån inngår i byrådets fullmakter. For å tilfredsstille krav fra Kommunalbanken AS vedtok bystyret i juni 2013 likevel å gi byrådet tillatelse til refinansiering av lån i Tilsvarende tillatelse ble gitt i møtet i januar 2014 for år 2014 (sak 26-14). Bakgrunnen for vedtaket og kravet fra Kommunalbanken er beskrevet i saksutredningene. Fordi det er gjort vedtak om refinansiering, er det naturlig at rapporteringen til bystyret også innrettes i forhold til dette. Neste tabell viser lånefondets innlån fordelt på investeringer, startlån og refinansiering. 6

7 Låneopptak i mill. kr Nye lån til investeringer og premieavvik Startlån fra Husbanken Lån til refinansiering Sum innlån Virkning av 1 % poeng renteøkning i 2014 basert på bykassens balanseregnskap for Fordi beregningen foretas på grunnlag av regnskapstall for 2013, er budsjetterte størrelser i 2014 ikke tatt med. Betalingsstrømmer for lån og rentesikringsavtaler med regulerbar rente i 2014 inngår i beregningen fra den dato i 2014 når renten kan endres. For renteinntekter forutsettes endret rente med virkning fra (Dersom det i stedet forutsettes økt rentesats på renteinntekter fra , halveres inntektsbeløpet, og netto inntektsøkning blir nær null). Tabellen viser beregnet regnskapsvirkning i 2014 ved en renteøkning på 1 % poeng: Inntekter Beløp i mill. kr Renter av bankinnskudd 23 Økt rentekompensasjon fra Husbanken 19 Renter av lån til videre utlån 18 Renter fra avgiftsfinansiert virksomhet 25 Utgifter Reduserte utgifter til rentesikring 12 Økte renteutgifter på gjeld -52 Kurstap obligasjonsbeholdning 0 Netto inntektsøkning i 2014 ved 1 % poeng renteøkning 45 Basert på gjeld pr vil ikke en økning i markedsrenter gi budsjettbelastning i Kommunens tilpasning til rentemarkedet i fjor og utviklingen i markedsrentene Plasseringer; Endrede rammevilkår i banksektoren etter krisen i og konkurransen mellom bankene, har ført til høyere innskuddsrente - også sett i forhold til alternative plasseringer. Kommunen har tilpasset seg utviklingen ved å øke bankinnskuddene. Det forventes at dette kan bli reversert over tid fordi banknæringen har lagt om sin finansieringsstruktur slik at innskuddsbehovet ikke er like stort som det var. Forvaltning av lånefondets gjeld pr a) I alt kr 6 mrd. er finansiert gjennom kortsiktige sertifikat- eller obligasjonslån som forfaller i økonomiplanperioden. Av dette skal rentene reguleres for lån pålydende kr 4,5 mrd., mens resten av beløpet har fast rente også i b) Av lånene fra Kommunalbanken AS forfaller kr 2,5 mrd. til betaling i Rentene skal reguleres for lån pålydende vel kr 3,2 mrd. c) Det ble valgt så lang rentebinding som mulig for kr 4,3 mrd. i husbanklån. Dette sikrer stabilitet i renteutgiftene for den delen av kommunens innlån. Sertifikatlån og kortsiktige gjeldsbrevlån har de laveste lånerentene, men kommunen utsettes for refinansieringsrisiko og renterisiko (budsjettrisiko). Utvikling i låne- og plasseringsvilkårene: Rentenivået var stabilt fjor for avtaler med flytende rente, (rente som kan reguleres hyppig), og obligasjoner med rentebinding inntil tre år. For tre års statsobligasjonsrenter utgjorde økningen ca. 0,3 % 7

8 poeng, mens for statsobligasjonslån med ti års fast rente utgjorde økningen nesten 1 % poeng. For ti års fastrentelån fra obligasjonsmarkedet var renteøkningen liten. Rentedelen av vann- og avløpsavgift var i fjor knyttet til tre - års statsobligasjonsrente. Det lave rentenivået medførte også i fjor svikt i bykassens renteinntekter fra den virksomhet som er finansiert ved avgifter. Rentevilkår for lån fra Husbanken er også knyttet til statsobligasjonsrenter. Med endringsforskrift av ble det bestemt at statens rentemargin på utlån fra Husbanken skal være 1 % poeng. Dette var en økning på ½ % poeng. Endringen gjennomføres med virkning fra Sammen med endrede markedsforhold har dette medført at nye lån fra Husbanken nå har høyere rente enn andre lån som kommunen tar opp. Bare for lån med fast rente i 20 år er husbankrenten for øyeblikket lavere enn renten på lån fra finansmarkedet. Figurene viser endringer i kommunens innlånsvilkår fra til Den oppgitte markedsrenten i figurene gjelder for kortsiktige sertifikatlån og for obligasjonslån. Et fellestrekk for disse er at hele lånebeløpet forfaller til betaling ved utløpet av låneperioden. Et alternativ til slike lån er langsiktige avdragslån fra Kommunalbanken. Renten på slike lån kan reguleres på kort varsel og har høyere rente enn kortsiktige sertifikatlån, men lavere rente enn vilkårene fra Husbanken. Gjennom avdragslån kan lånebeløpet bare delvis forsikres mot refinansieringsrisiko for Kommunalbanken har rett til å kreve innfrielse av lånene med seks måneders varsel. Banken har 8

9 imidlertid den beste kredittverdighet internasjonalt og store likviditetsressurser til bruk dersom det oppstår vansker i kredittmarkedet. (Banken har AAA rating.) Vesentlige markedsendringer for lån og plassering Tabellen viser kommunens innlånsvilkår ved de tre siste årsskiftene samt den Konkursrisiko innebærer at banker og større industriselskaper oppnår dårligere lånevilkår enn kommunene. Husbankens lånevilkår: (kvartalsvis beregnet og betalt rente) Rentebindingstid Rente Rente Rente Rente Regulerbar rente 2,477 % 2,084 % 1,985 % 2,771 % 3 år 2,673 % 2,869 % 1,985 % 2,280 % 5 år 3,065 % 3,260 % 2,084 % 2,575 % 10 år 3,747 % 3,941 % 2,477 % 3,065 % 20 år 4,038 % 4,038 % 2,673 % 3,260 % Lånevilkår i sertifikat-, gjeldsbrev eller obligasjonsmarkedet pr Rente i % p.a. 3 mnd. 3 år fastrente 5 år fastrente 10 år fastrente Interbankrente, (Nibor- eller swaprente) 1,7 % 2,2 % 2,5 % 3,2 % Kredittmargin for kommunelån - 0,2 % 0,4 % 0,6 % Kommuners lånevilkår i markedet 1,7 % 2,4 % 2,9 % 3,8 % Kommuner lånevilkår i markedet ,7 % 2,4 % 3,0 % 4,0 % Kommuner lånevilkår i markedet ,8 % 2,5 % 2,9 % 3,8 % Kommuner lånevilkår i markedet ,8 % 3,0 % 3,5 % 4,1 % Kommuner lånevilkår i markedet ,6 % 3,6 % 4,2 % 4,9 % Nye rentebytteavtaler i fjor Det ble ikke inngått nye rentebytteavtaler i Endringer i risikoeksponering. Den finansielle risikoen ble synliggjort i fjor ved at byrådet fikk fullmakt til å ta opp likviditetslån. Det var ikke problemer med å få tatt opp lån. Finansiell risiko ble økt gjennom økning i langsiktig gjeld i lånefondet (kr mill.), økning i gjeld som forfaller innen ett år (kr 430 mill.) og en reell svekkelse i kommunens tilgjengelige betalingsmidler. Den negative utviklingen motvirkes ved at likviditeten i bykassen og lånefondet samlet sett økte med kr 117 mill. og premieavviket redusert med kr 126 mill. Kontantoverskuddet i lånefondet var imidlertid kr 205 mill. slik at det regnskapsførte kontantoverskuddet var større enn den faktiske økningen i bankinnskudd. (kr 117 mill.) For å sikre tilstrekkelig likviditet til daglig drift. vedtok Bystyret i møte i sak 250/13 en ramme på kr mill. i likviditetslån. Beløpet var identisk med forskjellen mellom lånefondets langsiktige gjeld og utlån til investeringsformål pr Ved det siste årsskiftet hadde kommunen tatt opp kr 516 mill. av denne rammen. Differansen mellom lånefondets langsiktige gjeld og utlån til investeringsformål hadde gjennom året økt med de nevnte kr 205 mill., og utgjorde kr mill. pr Av dette utgjorde likviditetslånet kr 516 mill. Samlet premieavvik inklusiv arbeidsgiveravgift utgjorde kr mill. pr Det er i hovedsak finansiert ved den nevnte differansen på kr mill. mellom lånefondets langsiktige gjeld og utlån til investeringsformål. 9

10 Bruken av likviditetslån har også sammenheng med at kommunen har forbedret sin praksis for oppfølging av investeringsbudsjettet gjennom året. Budsjettet skal være realistisk. Investeringer som ikke blir gjennomført i løpet av året, skal derfor tas ut av årets budsjett sammen med tilhørende finansiering. I fjor medførte dette en reduksjon i budsjetterte låneopptak på kr mill., jf. bystyresakene 146 og 250/2013. Selv etter de to budsjettreduksjonene viste regnskapet betydelig avvik mellom budsjetterte og regnskapsførte investeringer. Avviket mellom budsjett og regnskap for lånefinansiering av bykasseinvesteringer alene utgjorde kr 743 mill. i fjor. Til tross for dette avviket var det ved årsskiftet det ingen ledige lånerammer til ikke- avgiftsfinansierte investeringer i bykassen og bare kr 163 mill. til avgiftsfinansierte investeringer. Beløpet er det laveste på minst 20 år. Likviditetsbeholdningen og trekkrettigheter i bank er nå blitt kommunens likviditetsbuffer. Dette er en stor endring i løpet av de siste to år. Tidligere utgjorde ubenyttede lånerammer til investeringsformål betydelige deler av bufferkapitalen. Dersom det ikke hadde vært avvik i fjor mellom budsjetterte og regnskapsførte investeringer, ville omtrent alle lånerammer også til likviditetslån - vært utnyttet pr I finansreglementet er det fastsatt at kommunen skal til enhver tid ha nok tilgjengelig likviditet til å dekke 60 dagers likviditetsbehov selv om kommunen ikke i mellomtiden får refinansiert gjeld ved forfall. Dette vilkåret er oppfylt nå og var det i hele fjor. Den høye likviditetsbeholdningen, kr mill. pr , samt trekkrettigheter for kr 750 mill., må ses i sammenheng med at hele kr mill. av lånefondets innlån forfaller innen ett år. Med mindre den tilgjengelige likviditeten øker, bør ikke gjeld som forfaller til betaling innen ett år, øke i økonomiplanperioden. Som vist i figurene over kommunens lånevilkår, vil lengre løpetid på gjeld kunne belaste budsjettrammene noe. Egne rentebetingelser - detaljoversikt lånefondets innlån. Tabell som viser husbanklån, restgjeld pr i mill. kr pr lån, innfrielsesdato, avtalt rente, rentebindingstid i antall år og reguleringsdato, er vedlagt. Tabell som viser restgjeld for gjeldsbrevlån i Kommunalbanken AS, avtalt rente, reguleringsdato og rentebindingsperiode, er vedlagt. Det forutsettes samme rentebindingsperiode også i framtiden som det som er avtalt på det enkelte lån. Tabell som viser restgjeld for sertifikat- og obligasjonslån, avtalt rente, reguleringsdato og rentebindingsperiode, er vedlagt. Det forutsettes samme rentebindingsperiode også i framtiden som det som er avtalt på det enkelte lån. Rentebytteavtaler (swap) Neste tabell viser kommunens rentebytteavtaler pr (flytende rente er oppgitt pr ) Beløp Fast Utløps Flytende Neste reg. Flytende Navn i mill. kr rente dato rente i mnd dato rente Nordea ,20 % ,68 % Danske ,00 % ,67 % Danske ,00 % ,67 % DnB ,295 % ,77 % Nordea ,29 % ,81 % Fokus ,81 % ,78 % Sum fast rente

11 Tabellen viser at renter tilsvarende lån kr mill. pr er lagt om fra flytende rente til fast rente ved rentebytteavtaler. I løpet av 2013 er beløpet blitt redusert med kr mill. Teknisk sett innebærer avtalene at kommunen betaler flytende rente på den underliggende låneavtalen og mottar flytende rente gjennom swapavtalen. Netto flytende rente blir dermed nær null. Til gjengjeld innebærer swapavtalen at kommunen betaler fast rente for et fast beløp i et fast tidsrom. Oversikt som viser forfallsår og beløp for avtaler som sikrer fast rente. Årstall Beløp i mill. kr Sum Utsikter og utfordringer Selv om Husbanken har skjerpet lånevilkårene, er rentenivået i Norge fortsatt lavt. Veksten i skatteinntekter avtok i fjor, og lønnspresset er trolig avtakende. Dette kan medvirke til fortsatt lave renter også neste år, men økt vekst utlandet kan føre til at utviklingen tar en annen retning. Erfaring har vist at overraskelser oppstår. Renten på lån med flytende rente fra Husbanken er imidlertid så høy at det er aktuelt å refinansiere disse med avdragslån fra Kommunalbanken. Av en husbankgjeld på kr mill. utgjorde andelen lån med flytende rente ved årsskiftet kun kr 293 mill. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i februar i år vedtatt ny nye retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Renteelementet i avgiftsgrunnlaget er fastsatt til gjennomsnittlig fem års swaprente med tillegg av ½ prosentpoeng. For tiden er dette noe høyere enn den tidligere rente som var tre års statsobligasjonsrente med tillegg av 1 % poeng. De nye reglene innebærer også mindre justeringer i beregningsgrunnlaget. Departementet skriver at renten endres for bedre å samsvare med kommunens faktiske rentebetingelser. Departementets begrunnelse viser at det er behov for å endre kommunens finansreglement. Målsettingen i reglementet er at kommunen skal oppnå lavere lånerente i prosent p.a. enn den effektive rente på tre års statsobligasjonslån tillagt 1 % poeng. Byrådet vil i egen sak legge fram forslag om at dette endres til fem års swaprente med tillegg av ½ prosentpoeng. Omleggingen fra statsobligasjonsrente til swaprente medfører også at, får norske kommuner får tilgang til verktøy som kan redusere risiko for at rentedelen av gebyrinntektene ikke dekker kommunes lånekostnader. Byrådet vil i samme sak be om adgang til å kunne rentesikre gebyrinntekter. I tillegg vil det bli foreslått en mindre justinger i reglementet som følge av at kommunen har inngått ny type avtale for yrkesskadeforsikring. Den observerte økningen i finansiell risiko kan også medføre behov for forlengelse av det tidsrommet kommunen skal ha nok tilgjengelig likviditet til å dekke sitt likviditetsbehov selv uten refinansiering av lån. Byrådet vil vurdere dette i forbindelse med sak om endring i finansreglementet. I inneværende år arbeides det dessuten med å tilpasse tidligere Bergen Bolig og Byfornyelse KF sin låneportefølje til forvaltning gjennom lånefondet. Det kan bli aktuelt å refinansiere et betydelig antall lån som hver for seg har lav restgjeld. 11

12 12