Byrådssak /12. Rapport om finansforvaltningen i 2011 SARK

Transkript

1 Byrådssak /12 Rapport om finansforvaltningen i 2011 GOMI SARK Hva saken gjelder: Saken gir en oppsummering av finansforvaltningen i fjor og utsikter for i år. Rapporteringens formål er å informere om finansforvaltningens resultat, sammensetningen av lån og plasseringer samt finansiell risiko i forhold til fastsatte rammer i kommunens finansreglement og i finansforskriften. Bystyret vedtok i møte , sak 42/12, nytt finansreglement for Bergen kommune. Rapporteringen er basert på dette reglementet og ikke på det som gjaldt den Fordelen er å kunne vise utviklingstrekk spesielt når det gjelder budsjett- og refinansieringsrisikoen. Ulempen er at finansforvaltningen i 2011 var basert på et annet regelverk som satte krav til lengre durasjon på gjelden, som ikke hadde regler for refinansieringsrisiko og som hadde større krav til spredning av plasseringer. Statsobligasjonsrentene ble etter hvert svært lave i fjor. Fordi rentedelen av vann- og avløpsavgift er knyttet til 3 års statsobligasjonsrente, medførte det lave rentenivået svikt i bykassens renteinntekter fra avgiftsfinansiert virksomhet. På den annen side er også husbankrentene knyttet til statsobligasjonsrenter. Lavt rentenivå gav kommunen mulighet til å inngå gunstige fastrentelån fra Husbanken. Isolert sett gav dette økte renteutgifter fordi rentenivået var enda lavere for lån med flytende rente. Når rentenivåene vender tilbake til normale nivåer, vil avtalene gi besparelser. Selv om budsjettmålet ble oppnådd, ble ikke det finansielle målet oppnådd i fjor. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Bystyret har i gjeldende finansreglement punkt E 3, andre avsnitt, og i samsvar med 2 i forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, vedtatt at det skal utarbeides årlig rapport til bystyret om finansforvaltningen. Krav til innhold m.m. er gitt i forskriftens 4, 6 og 7 og gjentatt i finansreglementet. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar byrådets redegjørelse til etterretning. Dato: 26. april 2012 Monica Mæland byrådsleder Liv Røssland byråd for finans, eiendom og eierskap Vedlegg: 1

2 Saksutredning: Finansinntekter og utgifter - avvik mellom regnskap og justert budsjett Beløp i mill kr Regnskap Justert budsjett Avvik Renteinntekter inkl gevinst ved finansielle sikringer Renteutgifter inkl tap ved finansielle sikringer Ordinære avdrag Netto renteutgifter og avdrag i Netto merinntekter renter og netto kursgevinster gav et budsjettavvik på 16 mill i fjor, mens renteutgiftene ble 5 mill høyere enn budsjettert. Rapportering av renteavkastning og lånerente i prosent p.a. og i 1000-kroner Lånerente inkl. rentesikring 4,2 % 3,9 % 4,3 % 3-års statsobligasjonsrente + 1 % poeng 3,2 % 3,9 % 4,3 % Bokført avkastning på plasseringer Avkastning i prosent av gjennomsnittlig likviditetsbeholdning 11,3 % 7,3 % 7,6 % Risikofri rente *) 2,9 % 2,5 % 2,5 % *) Risikofri rente er forutsatt til årets gjennomsnittlige nominelle 3-mnd Nibor rente. Neste tabell viser netto besparelse i mill kr som følge av forskjell i lånerente og avkastning i forhold til de referanserentene forvaltningen måles mot, og som er vist i forrige tabell. Oppnådd resultat i 2011 var betydelig svakere enn året før. Ved tallfesting av bykassens gjeld brukes lånefondets gjennomsnittlige langsiktige gjeld minus lånefondets gjennomsnittlige utlån til andre enn bykassen, og pluss rentebærende plasseringer i gjennomsnitt. (Det tidligere finansreglementet hadde en annen definisjon.) Tabellen viser kommunens oppnådde nettorente i mill kr sammenlignet med statens tilsvarende innlånsrente for samme rentebindingsperiode. Beløp i mill kr Oppnådd lånerente sammenlignet med 3-års statsobligasjon. + 1 % Bokført meravkastning på plasseringer utover risikofri rente Sum besparelse i mill kr Tabellen viser at det finansielle målet for forvaltningen ikke ble oppnådd i fjor. Dersom en skulle oppnådd målet, måtte kommunen inngått avtaler eller plasseringer der den mottok fast rente selv om rentenivået var historisk lavt. Renteisikoen ved en slik strategi ble vurdert til å være for høy. Av budsjettmessige grunner var det heller ikke mulig å benytte likviditet til å dekke renterisikoen. Det ville i så fall krevd økt opplåning i 2011 og høyere avdragsbelastning i Kommunen hadde dessuten betydelig låneforfall i begynnelsen av januar 2012 og behøvde likviditeten til å dekke refinansieringsrisikoen, Rapportering av netto lånerente i prosent p.a. (ikke hjemlet i finansforskrift) Finansreglementet forutsetter at lån og plasseringer skal vurderes under ett, jf reglementets punkt A5, tredje avsnitt. For å kunne foreta slik måling er netto renteutgifter dividert med gjennomsnittet av netto rentebærende langsiktig gjeld. Deretter sammenlignes dette tallet med statsobligasjonsrente. 1 Målsettinger er gitt i reglementets punkt A6, målemetoder er gitt i punkt D 8 og rapportering i punkt E 5. 2

3 Tabellen viser kommunens oppnådde nettorente sammenlignet med statens tilsvarende innlånsrente for samme rentebindingsperiode. Netto lånerente i prosent p.a Oppnådd netto lånerente i bykassen 3,6 % 3,4 % 3,7 % 3-års statsobligasjonsrente + 1 % poeng 3,2 % 3,5 % 4,1 % Differanse 0,4 % 0,1 % -0,4 % Netto lånerente er isolert sett det viktigste nøkkeltallet ved vurdering av resultatet av forvaltningen. Årsaken er at kommunens likviditet svinger gjennom året. Forutsatt at kommunens driftregnskap viser balanse vil et typisk mønster være at likviditeten er lav ved årsskiftene og høyere om sommeren. Siden renteavkastning måles i forhold til gjennomsnittsbeholdningene ved årsskiftene, vil avkastningen i prosent bli relativt høy. Alternativt kunne likviditeten om sommeren blitt brukt til å redusere gjelden midlertidig. Da hadde brutto lånerente i prosent blitt lavere. Netto lånerente påvirkes ikke av slike svingninger. Den påvirkes bare av avkastning og lånerente samlet. For å vurdere resultatet må en ta hensyn til endringer i gjeldens durasjon (veid rentebindingstid) fordi rentenivået øker med rentebindingstiden. Ved beregning av durasjon er det tatt hensyn til rentebytteavtaler (swap). Gjeldens durasjon måles mot durasjon i en referanseportefølje som er fastsatt i finansreglementet. Referanseporteføljen er laget for å kunne tallfeste veid rentebindingstid for en sammensetning av kommunens gjeld der risikoen begrenses for at renteendringer skal medføre innskrenkning i kommunens tjenesteproduksjon. I det nye finansreglementet er det foretatt betydelige endringer i hvordan referanseporteføljen tallfestes ved at det nå tas hensyn til renteavhengige statstilskudd. Rammene for hvor mye den faktiske durasjonen kan avvike fra referanseporteføljens durasjon, er også endret. Pr er en innenfor de risikorammer bystyret har vedtatt. Neste tabell viser at durasjonen er redusert med 0,3 mens referanseporteføljen viser en reduksjon på 0,5. Reduksjonen i referanseporteføljens durasjon har sammenheng med nytt finansreglement. Veid rentebindingstid (durasjon)2 Veid rentebindingstid (durasjon) Gjeldens durasjon (modifisert) 3,4 3,7 2,4 Referanseporteføljen durasjon 2,6 3,1 3,4 Likviditetsforvaltning Sammensetning av aktiva 3 Beløp i mill kr Endring Rentebærende verdipapirer Rentebærende utlån Bykassens bankinnskudd Lånefondets bankinnskudd Sum Tabellen viser at porteføljen av rentebærende verdipapirer ble redusert også i fjor og likviditeten konsentrert til bankinnskudd i DnB. Samlet sett ble likviditeten styrket med kr 212 mill i fjor. Av dette utgjorde kontantoverskuddet i lånefondet kr 37 mill. 2 Durasjon er den vektede gjennomsnittstiden til forfall for et lån, plassering eller rentesikringsinstrument (swap) beregnet ut fra nåverdien på framtidige kontantstrømmer. 3 Se reglementets punkt B 1, E 4 og E 5. 3

4 Markedsrenter, markedsverdi og egne rentebetingelser Tabellen viser rentebærende verdipapirer i 1000 kr pr Navn på verdipapiret Bokført verdi Markedsverdi Rente Innfrielsedato Kommunalbanken 05/12 Fixed/FRN ,80 % 28-sep-12 Eksportfinans ASA 03/13 5, 70 % C ,70 % 11-mar-13 Kommunalbanken AS 06/16 Step Call ,20 % 02-feb-16 Eksportfinans ASA 07/17 *) ,00 % 16-jan-12 KLP Rentefond II **) Sum *) Eksportfinans ASA gav beskjed før om at innfrielse ble den **) Bundet innskudd knyttet til dekning av skader og administrasjon av yrkesskadeforsikring. Urealisert gevinst beregnet ut fra ligningskurser pr , er redusert med kr 5,0 mill i Tabellen viser utlån fra bykassen i 1000 kr pr Lånenes løpetid er oppgitt i parantes. Navn på låntaker og løpetid for lån Innfrielsesdato Beløp i 1000 kr Rente Landås Menighets Eldresenter (1975/2016) 01-jan ,1 % Vestkanten AS (1991/2015) 01-jan ,7 % Bergen Tomteselskap AS - ansvarlig lån des ,25 % Turn- og idrettsforeningen Viking (1998/2017) 01-nov Rentefritt Brann Stadion AS (2006/2026) 12-okt ,1 % Bergen Vitensenter AS (2007/2017) 23-mai ,5 % Bergen Tomteselskap AS - ansvarlig lån des ,25 % Stiftelsen Kulturhuset USF (1999/2016) 23-nov Rentefritt Brann Stadion AS (2009/2029) 30-jan ,2 % Bergen Vitensenter AS (2010/2017) 23-mai ,5 % Bergen Parkering AS (2011/2013) 30-des ,2 % Nygaards Bataljon (2011/2036) 01-des ,8 % Sum utlån pr Det er ikke avvik mellom markedsrenter og egne rentebetingelser. Rentebetingelser er hjemlet i vedtak i folkevalgte organer. Endringer i risikoeksponering Det fremgår av aktivaoversikten på forrige side at bankinnskudd har økt. Innskudd er mer likvid enn rentebærende verdipapirer. Kredittrisikoen for bykassens utlån ble ikke redusert i fjor. Dette gjelder særlig tre lån. To av lånene er til Brann Stadion AS, og disse har restgjeld på vel kr.18 mill. Det samme gjelder for lån til AS Bergen Vitensenter Vil Vite. Et fellestrekk for utlånene er at bystyret selv har vedtatt disse. Samlet risiko er uendret. Gjeldsrapportering (finansreglementets punkt E 4 og D 8.) Bykassens rentebærende gjeld har utviklet seg slik det siste året: Bykassens rentebærende gjeld i mill kr gjennomsnitt gjeldsøkning Husbanklån Gjeldsbrevlån, sertifikat- eller obligasjonslån Sum langsiktig gjeld i bykassen Bergen Parkering KF Lånefondets innlån minus utlån til foretak Sum rentebærende gjeld i bykassen

5 Lånefondets gjeld omfatter kommunens innlån med unntak av lån som Bergen Bolig og Byfornyelse KF har tatt opp i statsbanker. Neste tabell viser lånefondets gjeld samlet og fordelt på de ulike typer passiva. Lånefondets langsiktige gjeld i mill kr Annen gjeld Gjeldsbrevlån - Husbanken Gjeldsbrevlån - Kredittforetak m.v Sertifikat- og obligasjonslån Sum langsiktig gjeld pr Det er vedlagt et sammendrag som viser lånefondets kvartalsvise gjeldsutvikling i 2011 fordelt på husbanklån, gjeldsbrevlån og obligasjons- og sertifikatlån. Rapporten viser også fastrente, flytende rente og andel fastrente for hver av lånetypene. Til sist vises hvor mye av gjelden som er lagt om til fast rente ved hjelp av swapavtaler (kr mill), og hvor mye som er tilbakeført til flytende rente (kr 400 mill). Kommunen har høy andel husbanklån. Husbanklån er rimelige sammenlignet med andre lån, og det er en fordel for en kommune å ha staten som kreditor om de skulle bli krise i finansmarkedet. Statsbanker var ved årsskiftet finansieringskilde for hele ¾ av den langsiktige gjelden. Dette har økt med ca 15 % fra året før. Gjeldens løpetid og forfallsår. Den neste tabellen viser hvilke avdragsbeløp i mill kr og som forfaller til betaling pr. år Årstall Husbanklån Kommunalbanken Obligasjon & sertifikatlån Sum *) 500 *) *) *) *) * ) 696 *) *) 711 *) Sum *) inkludert avdragsfrie lån som forfaller i sin helhet dette året. 5

6 Lånerente i % p.a. I tillegg kommer kr 1,4 mill uten avdrag. Virkning av 1 % poeng renteøkning i 2012 med grunnlag i bykassens regnskap for Fordi beregningen foretas på grunnlag av regnskapstall for 2011, er budsjetterte låneopptak og avdrag i 2012 ikke tatt med i regnestykket. Betalingsstrømmer for lån eller plasseringer med regulerbar rente i 2012 inngår i beregningen fra den dato renten kan endres. Tabellen viser beregnet regnskapsvirkning i 2012 ved en renteøkning på 1 % poeng for både faste og flytende renter. Inntekter Beløp i mill kr Renter av bankinnskudd og utlån 9 Økt rentekompensasjon fra Husbanken 15 Renter av formidlingslån 15 Renter fra avgiftsfinansiert virksomhet 17 Utgifter Reduserte utgifter til rentesikring 32 Økte renteutgifter på gjeld -31 Kurstap obligasjonsbeholdning -1 Netto inntektsøkning pr. år ved 1 % poeng renteøkning 56 Tabellen viser at kommunen er posisjonert for renteøkning. Økte markedsrenter vil ikke gi budsjettbelastning i 2012 basert på gjelden pr På den annen side betyr renteøkning at nye investeringer får dyrere finansiering. Renteinntekter og tilskudd fra Husbanken vil øke mye ved en renteøkning. (Tabellen er basert på dagens finansreglement.) Kommunens tilpasning til rentemarkedet i fjor og utviklingen i markedsrentene Plasseringer; Endrede rammevilkår i banksektoren og konkurransen mellom bankene har ført til høyere innskuddsrente i forhold til alternative plasseringer. Kommunen har tilpasset seg endrede markedsforhold ved fortsatt å øke bankinnskuddene på bekostning av rentebærende verdipapirer. Forvaltning av lånefondets gjeld; a) kr 4,2 mrd ble finansiert gjennom kortsiktige sertifikatlån i pengemarkedet eller kortsiktige gjeldsbrevlån fra Kommunalbanken. Dette gav svært lave lånerenter, men kommunen er utsatt for refinansieringsrisiko og renterisiko (budsjettrisiko ved renteøkning). b) kr 1 mrd er finansiert ved gjeldsbrevlån som forfaller i Lånene har fast rente. c) Det ble valgt så lang rentebinding som mulig for kr 3,7 mrd i Husbanklån. Dette sikrer stabilitet i renteutgiftene for den del av kommunens lån. d) Det ble ikke foretatt aktive endringer når det gjelder resten av gjelden (kr 2,3 mrd). Utvikling i markedsrentene Kommunens lånevilkår pr. 2. jan ,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 3 mnd. 3 år 5 år 10 år Rentebinding i tid Lånerente i markedet Husbanken 6

7 Figuren på forrige side viser at kommunen forholder seg til to ulike markeder når det gjelder lånerenter. Husbankrentene er knyttet til de vilkår staten oppnår for sine innlån. Husbanken legger til margin på 0,5 % poeng, men utlånsrentene fastsettes på grunnlag av effektive renter på statsobligasjoner eller statskasseveksler to måneder tilbake i tid. Dette gir en ekstra verdi for låntakerne fordi de kan se an renteutviklingen for de bestemmer seg for fast eller flytende lånerente. Fastrentevilkårene endres hver måned. Kommunenes muligheter til lån i husbanken er i praksis begrenset til opptak av startlån, men en har ingen plikt til å returnere innfridde boliglån. Disse inngår i kommunens investeringsfinansiering. Det er ingen tilsvarende låntakerrettigheter knyttet til obligasjons- og sertifikatlån eller gjeldsbrevlån. Rentenivået endres kontinuerlig, og subsidier finnes ikke. Figuren viser dessuten at det er betydelig avstand mellom de betingelser staten oppnår på sine lån, og de betingelser en kommune kan oppnå i obligasjonsmarkedet. Fastrenteavtaler med Husbanken er betydelig gunstigere enn tilsvarende lån i obligasjonsmarkedet, mens avstanden er liten for lån med flytende rente. Vesentlige markedsendringer for lån og plassering Tabellen viser kommunens innlånsvilkår ved de to siste årsskiftene. Banker og større industriselskaper oppnår vesentlig dårligere vilkår enn kommunene. Husbankens lånevilkår: Rentebindingstid Lånerente Lånerente Flytende rente 2,771 % 2,80 % 3 år 2,280 % 2,80 % 5 år 2,575 % 3,10 % 10 år 3,065 % 3,70 % 20 år 3,260 % 4,00 % Lånevilkår i sertifikat-, gjeldsbrev eller obligasjonsmarkedet 3 mnd 3 år fast rente 5 år fastrente 10 år fastrente Interbankrente (nibor- eller swaprente) 2,9 % 2,8 % 3,1 % 3,6 % Kredittmargin for kommunelån pr i følge DNB -0,1 % 0,2 % 0,4 % 0,5 % Kommuner lånevilkår i markedet den ,8 % 3,0 % 3,5 % 4,1 % Lånevilkår ,6 % 3,6 % 4,2 % 4,9 % Tabellene viser et stabilt rentenivå for lån med flytende rente, men et betydelig rentefall for lån med fast rente. Rentefallet startet like før påske og varte året ut. Likviditeten er plassert til flytende rente. Nye rentebytteavtaler i fjor Navn Beløp i Fast Forfallsdato Flytende Dato for Flytende mill kr rente rente i mnd regulering rente DNB ,22 % ,41 % Refinansieringsrisikoen ble redusert i fjor. Lånefondets bevilgningsregnskap viser at det ble tatt opp lån i 2011 for kr 7 mrd mot kr 17,7 mrd. året før. Som i 2010 ble betydelige deler av lånene kortsiktig plassert på bankkonto. Kommunen har positiv rentemargin. Dette betyr at kommunen låner rimelig og plasserer pengene på vanlig bankkonto med god fortjeneste. Slik reduseres refinansieringsrisikoen ytterligere. Utsikter og utfordringer Det er fortsatt god utvikling i norsk økonomi. Skatteinngangen var uventet høy i fjor, og utviklingen har fortsatt i Kombinasjonen av lavt rentenivå og lav inflasjon, høy sysselsetning og reallønnsvekst skulle isolert sett medføre betydelige forventinger til renteøkning. Økonomiske vansker i utlandet har 7

8 medført at utviklingen tok en annen retning i fjor enn forventet. Det er umulig å spå når rentenivået igjen er tilbake på normale nivåer. Erfaring har vist at overraskelser oppstår, og utviklingen tar ny retning. Endringer i risikoeksponering, jf punkt C 2 i reglementet Både durasjonen på gjelden og refinansieringsrisikoen ble redusert i fjor. Vedtatte lån som ikke var lånt opp, ble reduser med kr 155 mill tog utgjorde ved årsskiftet kr mill. Av dette utgjorde lån til ikke avgiftsfinansierte investeringer kr 892 mill. Lånefondet hadde ved årsskiftet mer i kr 920 mill i innlån enn det som er lån ut til investeringsformål eller til formidlingslån. Beløpet, som økte med kr 37 mill i løpet av 2011 har sammenheng med finansiering av pensjonspremieavvik. Kommunaldepartementet har gitt tillatelse til at premieavvik kan lånefinansieres. Pensjonspremieavviket er også en finansiell utfordring. For det første oppnår kommunen høyere avkastning på plasseringer enn lånerenten og kan på den måten redusere netto renteutgifter. For det andre er pengene brukt til å betale pensjonspremier i stedet for å settes i beredskap til finansiering av investeringer. Dersom alle vedtatte investeringer gjennomføres i henhold til plan, kan likviditetsmangel oppstå. For det tredje begrenser finansiering av premieavvik virkemidler til å kunne dekke deler av kommunens renterisiko. Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet som ble vedtatt i februar I forhold til dette reglementet var refinansieringsrisikoen ved årsskiftet for stor. Egne rentebetingelser - detaljoversikt lånefondets innlån. Neste tabell viser Husbanklån, restgjeld pr i mill kr pr lån, innfrielsesdato, avtalt rente, rentebindingstid i antall år og reguleringsdato. Nummer Lånets navn Restgjeld Innfrielsesdato Avtalt rente År Rentereg. 050 Husbanken 98/15 - serielån 8,9 20-aug-15 3,6 % 5 01-jul Husbanken 98/15 - serielån (sv) 3,8 20-aug-15 2,6 % 5 01-jul Husbanken 98/21 - serielån 12,3 20-aug-21 4,3 % jun Husbanken 98/21 - serielån 1,4 20-aug-21 4,3 % jun Husbanken 98/21 - serielån (sv) 0,6 20-aug-21 3,2 % jun Husbanken 98/20 - serielån (sv) 0,2 20-aug-20 3,2 % jun Husbanken 92/22 - trappelån (sv) 0,1 20-feb-22 3,2 % mai Husbanken 92/12 - trappelån (sv) 0,1 01-jun-12 2,1 % 3 01-jul Husbanken 92/12 - trappelån (sv) 0,5 01-des-12 1,9 % 3 01-jul Husbanken 93/13 - trappelån 4,2 01-jun-13 2,9 % 3 01-jul Husbanken 93/13 - serielån 1,3 20-aug-13 2,9 % 3 01-jul Husbanken 93/13 - trappelån (sv) 0,4 01-jun-13 1,9 % 3 01-jul Husbanken 98/14 - serielån 8,0 20-aug-14 3,6 % 5 01-jul Husbanken 94/21 - trappelån (sv) 0,1 01-jul-21 3,2 % jul Husbanken 94/25 - trappelån (sv) 0,1 01-okt-24 3,2 % jun Husbanken 95/15 - serielån (sv) 0,0 01-nov-15 2,6 % 5 01-jul Husbanken 95/15 - serielån (sv) 0,0 01-nov-15 2,6 % 5 01-jul Husbanken 96/16 - serielån 26,7 01-sep-16 3,6 % 5 01-jul Husbanken 97/22 - trappelån 1,6 20-feb-22 4,3 % jun Husbanken 97/17 - serielån 32,6 01-jun-17 3,6 % 5 01-jul Husbanken 98/18 - serielån 4,3 01-mai-18 3,6 % 5 01-jul Husbanken 98/18 - serielån 40,2 01-nov-18 3,6 % 5 01-jul Husbanken 99/19 - serielån 10,0 01-mar-19 3,6 % 5 01-jul Husbanken 99/19 - serielån 40,6 01-sep-19 4,3 % jun Husbanken 99/20 - serielån 14,2 01-jan-20 3,0 % 3 01-feb-14 8

9 170 Husbanken 00/18 - serielån 65,0 20-mai-18 3,0 % 5 01-aug Husbanken 01/19 - annuitetslån 43,7 01-apr-19 3,0 % 5 01-aug Husbanken 01/19 - annuitetslån 45,7 20-nov-19 3,0 % 5 01-aug Husbanken 01/20 - serielån 18,9 20-feb-20 3,0 % 5 01-aug Husbanken 02/17 - annuitetslån 22,2 01-mar-17 4,8 % 5 01-jun Husbanken 02/17 - annuitetslån 46,5 01-apr-17 4,8 % 5 01-mai Husbanken 02/17 - annuitetslån 93,2 01-sep-17 3,6 % 5 01-jul Husbanken 03/33 - annuitetslån 312,8 01-sep-33 4,2 % jun Husbanken 04/34 - annuitetslån 296,5 01-jul-34 3,7 % des Husbanken 05/35 - annuitetslån 315,0 01-mar-35 3,9 % des Husbanken 06/31 - annuitetslån 315,0 01-mar-31 2,9 % nov Husbanken 06/32 - annuitetslån 70,0 01-jan-32 3,7 % aug Husbanken 07/32 - annuitetslån 314,7 01-mar-32 3,7 % aug Husbanken 08/33 - annuitetslån 313,8 01-mar-33 4,7 % 5 01-jun Husbanken 09/34 - annuitetslån 315,0 20-mai-34 4,2 % jun Husbanken 10/35 - annuitetslån 50,0 20-feb-35 4,0 % aug Husbanken 93/13 - trappelån 0,6 01-jun-13 2,9 % 5 01-jul Husbanken 10/35 - annuitetslån 265,0 01-apr-35 4,0 % aug Husbanken 10/35 - annuitetslån 135,0 01-jul-35 3,9 % okt Husbanken 10/36 - annuitetslån 25,0 01-jan-36 3,0 % 3 01-feb Husbanken 11/36 - annuitetslån 300,0 01-mar-36 3,6 % 5 01-mar Husbanken 11/36 - annuitetslån 125,0 01-mar-36 3,3 % nov Husbanken 11/36 - annuitetslån 50,0 01-des-36 2,8 % mar Husbanken 89/14 - trappelån 0,1 01-jan-14 2,9 % 5 01-jul Husbanken 93/13 - trappelån 1,2 01-jun-13 2,9 % 5 01-jul Husbanken 94/24 - trappelån 0,6 01-des-24 4,3 % jun Husbanken 98/28 - serielån 1,9 01-apr-28 4,3 % jun Husbanken 98/28 - serielån 1,9 01-apr-28 4,3 % jun Husbanken 95/25 - serielån 1,6 01-mar-25 4,3 % jun Husbanken 95/25 - trappelån 1,9 01-mar-25 4,3 % jun Husbanken 95/25 - serielån 0,3 01-mai-25 4,3 % jun Husbanken 97/27 - serielån 2,1 20-feb-27 4,3 % jun Husbanken 97/22 - serielån 0,3 01-mar-22 4,3 % jun Husbanken 96/27 - serielån 2,1 01-jan-27 4,4 % jul Husbanken 96/27 - serielån 2,7 01-jan-27 4,4 % jul-19 Sum 3.767,7 Neste tabell viser restgjeld for gjeldsbrevlån i Kommunalbanken AS, avtalt rente, reguleringsdato og rentebindingsperiode. Det forutsettes samme rentebindingsperiode også i framtiden som det som er avtalt på det enkelte lån. Lånenummer Restgjeld Avtalt rente Innfrielse Rentebinding ,2 3,15 % ingen ,0 3,17 % ingen ,7 5,83 % *) 5 år ,0 4,26 % år ,0 4,18 % år ,0 3,11 % Ingen ,0 3,06 % Ingen ,0 3,47 % Ingen ,0 3,00 % ingen Sum 4686,9 *) Renteregulering:

10 Neste tabell viser restgjeld for sertifikat- og obligasjonslån, avtalt rente, reguleringsdato og rentebindingsperiode. Det forutsettes samme rentebindingsperiode også i framtiden som det som er avtalt på det enkelte lån. Lånets navn Restgjeld Avtalt rente Innfrielse Rentebinding Bergen Lysverker 1985/2015 0,051 2,80 % *) 1 år Bergen kommune 5,45 % ,45 % år Bergen kommune 5,45 % ,45 % år Bergen kommune 5,45 % ,45 % år Bergen kommune 08/13 Fixed 550 5,15 % år Bergen kommune 08/13 (utvid 1) 300 5,15 % år Bergen kommune 08/13 (utvid 2) 250 5,15 % år Bergen kommune 08/13 5,72 % 200 5,72 % år Bergen kommune 3,06 % sertifikatlån 500 3,06 % ingen Sum 2.800,051 *) Renteregulering: Rentebytteavtaler Neste tabell viser kommunens rentebytteavtaler pr Positivt beløp betyr at kommunen betaler fast rente og mottar flytende rente. Negativt beløp betyr at kommunen betaler flytende rente og mottar fast rente. Beløp Fast Forfall Flytende Neste reg. Flytende i mill. kr rente rente i mnd dato rente Nordea ,2825 % ,10 % Fokus ,4275 % ,13 % -400 Royal Bank of Scotland ,495 % ,08 % DnB ,53 % ,08 % 750 Royal Bank of Scotland ,30 % ,10 % CDC ,410 % ,10 % Nordea ,20 % ,24 % Danske ,00 % ,16 % Danske ,00 % ,16 % 300 DnB ,295 % ,34 % Nordea ,29 % ,31 % Fokus ,81 % ,30 % DnB ,215 % ,41 % Netto fast rente Tabellen viser at renter tilsvarende lån kr mill pr er lagt om fra flytende rente til fast rente ved rentebytteavtaler. Teknisk sett innebærer dette at kommunen betaler flytende rente på den underliggende låneavtalen. Utgiften nettes ved at kommunen mottar flytende rente gjennom rentebytteavtalen. Til gjengjeld betaler kommunen avtalt fast rente for et fast beløp i et fast tidsrom. 10

11 Beløpsfordeling av netto fast rente betaling pr. år årstall Beløp i mill kr Sum Tabellen viser at ca 2/3 av avtalebeløpene utgår før Avtalene har sammenheng med langsiktige lån. En viktig oppgave i år blir derfor å planlegge endringer i låneportefølje de neste 12 måneder. Endring i sammensetning i referanseporteføljen i det nye finansreglementet tilsier at behovet for fast lånerente kan dekkes ved Husbanklån. Rammene for durasjonsavvik i forhold til referanseporteføljen er dessuten videre enn i det tidligere reglementet. 11