Byrådssak /11. Dato: 16. mars Byrådet. Rapport om finansforvaltningen i 2010 SARK

Transkript

1 Dato: 16. mars 2011 Byrådssak /11 Byrådet Rapport om finansforvaltningen i 2010 GOMI SARK Hva saken gjelder: Saken gir en oppsummering av finansforvaltningen i fjor, utsikter for i år og to avsnitt om kjøp av elektrisk kraft og personforsikring. Rapporteringens formål er å informere om finansforvaltningens resultat, sammensetningen av lån og plasseringer samt finansiell risiko i forhold til fastsatte rammer og i forhold til detaljerte krav i finansforskrift og finansreglement. Det lave rentenivået i fjor ble benyttet til å inngå låneavtaler med lang rentebinding. Isolert sett gav dette økte renteutgifter. Når rentenivået vender tilbake til normale nivåer, vil avtalene gi besparelser. Det vil bli lagt fram egen sak om justeringer i finansreglementet. Dette skjer både som følge av kommunerevisjonens finansforvaltningsrapport og som følge av behov som er avdekket i det daglige arbeidet. De viktigste endringene er at renteavhengige statstilskudd vil bli innarbeidet i finansreglementet samt at det vil blir foreslått rammer for refinansieringsrisiko. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Bystyret har i gjeldende finansreglement punkt E 3 og i samsvar med 2 i forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, vedtatt at det skal utarbeides årlig rapport til bystyret om finansforvaltningen. Krav til innhold m.m. er gitt i forskriftens 4, 6 og 7. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar byrådets redegjørelse til etterretning. Monica Mæland byrådsleder Liv Røssland byråd for finans, konkurranse og omstilling 1

2 Saksutredning: For å skape større klarhet i rapportering i forhold til krav i forskrift og reglement, er rapportens form endret i år og innholdet er økt vesentlig. Dette skjer som følge av et punkt i kommunerevisjonens rapport der det står om fjorårets rapport at "Sammenhengen mellom punkter det skal rapporteres i forhold til og selve rapporteringen kan til tider virke uklar." Etter dette har forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning trådt i kraft den Rapporteringskravene i forskriften er omfattende. Kravene kan oppfattes som en reaksjon på store finansielle tap som noen kommuner har hatt i finansforvaltningen. Avvik mellom regnskap og justert budsjett (tjeneste og 87020) Beløp i mill kr Regnskap Justert budsjett Merinntekt Renteinntekter m.m Utbytte Sum renteinnt. og utbytte i Renteutgifter Ordinære avdrag Sum renteutgifter og avdrag i Netto inntekt i De økte renteinntektene skyldes flere forhold: Bedre likviditet enn forutsatt medførte kr 4 mill i ekstra renteinntekter, renter av boliglån medførte kr 4 mill i merinntekter, økte renteinntekter fra kemneren medførte kr 3 mill og ubudsjetterte finansielle gevinster medførte kr 8 mill. Bedre likviditet har sammenheng med at investerings - og låneetterslepet økte i fjor. Avviket på renteutgifter skyldes stort sett at beløpet for byggelånsrenter ble høyere enn budsjettert. Avviket samsvarer ikke med det faktum at investeringsetterslepet økte i fjor. Det er behov for å se nærmere på forutsetningene for budsjettering av byggelånsrenter (og andre inntekter knyttet til investeringer, f. eks merverdikompensasjon). Dette vil inngå i videreutviklingen av rutiner for gjennomføring og oppfølging av investeringsprosjekter i tråd med målsetningen i vedtatt budsjett for 2011, jf. budsjettinnstilling 1, side 31. Forholdet er også omtalt i kommunerevisjonens rapport. Rapportering av renteavkastning og lånerente i prosent p.a. og i kroner. 1 Lånerente i prosent poeng p.a ***) Lånerente inkl. rentebytteavtaler 3,8 % 4,4 % 4,4 % Statsobligasjonsrente + 1 % poeng *) 3,5 % 4,0 % 5,5 % Bokført avkastning på plasseringer 7,3 % 7,5 % 8,5 % Risikofri rente **) 3,4 % 3,2 % 6,8 % *) For 2010 er 3,5 års statsobligasjonsrente benyttet, mens for årene før er 4 års statsobligasjonsrente brukt. Rentene er funnet ved interpolering mellom 3 og 5 års statsobligasjonsrente slik denne fremkommer i Norges Banks statistikk. **) Risikofri rente er effektiv rente på 1 mnd Nibor, med tillegg av ½ % poeng og meravkastning fra ansvarlige utlån fra bykassen til AS Bergen Tomteselskap. 1 Målsettinger er gitt i reglementets punkt A6, målemetoder er gitt i punkt D 8 og rapportering i punkt E 5. 2

3 ***) Tall for 2008 er korrigert ved at ikke utbetalt lån fra lånefondet til bykassen er tatt inn i beregningsgrunnlaget. Lånet finansierer av akkumulert pensjonspremieavvik. Neste tabell viser netto besparelse i mill kr som følge av lavere lånerente og høyere avkastning enn de referanserentene forvaltningen måles mot, og som er vist i forrige tabell. Gjennomsnittlig langsiktig gjeld med tillegg av ikke utbetalt lån fra lånefondet til bykassen samt rentebærende beholdning er brukt som grunnlag for beregningen. Beløp i mill kr Oppnådd lånerente sammenlignet med statsobligasjonsrente + 1 % Bokført meravkastning på plasseringer utover risikofri rente Sum besparelse i mill kr Rapportering av netto lånerente i prosent p.a. (ikke hjemlet i forskrift) Finansreglementet forutsetter at lån og plasseringer skal vurderes under ett, jf reglementets punkt A5, tredje avsnitt. For å kunne foreta slik måling er netto renteutgifter dividert med gjennomsnittet av netto rentebærende langsiktig gjeld samt ikke utbetalte lån fra lånefondet til bykassen. Deretter sammenlignes dette tallet med statsobligasjonsrente uten tillegg. Tabellen viser kommunens oppnådde nettorente sammenlignet med statens tilsvarende innlånsrente for samme rentebindingsperiode. Netto lånerente i prosent p.a Oppnådd netto lånerente i bykassen 2,8 % 2,9 % 2,1 % Statsobligasjonsrente uten tillegg av 1 % poeng 2,5 % 3,0 % 4,5 % Differanse -0,2 % 0,1 % 2,3 % Netto lånerente er isolert sett det viktigste nøkkeltallet ved vurdering av resultatet av forvaltningen. Årsaken er at kommunens likviditet svinger gjennom året. Forutsatt at kommunens driftregnskap viser balanse vil et typisk mønster være at likviditeten er lav ved årsskiftene og høyere om sommeren. Siden renteavkastning måles i forhold til gjennomsnittsbeholdningene ved årsskiftene, vil avkastningen i prosent bli relativt høy. Alternativt kunne likviditeten om sommeren blitt brukt til å redusere gjelden midlertidig. Da hadde brutto lånerente i prosent blitt lavere. Netto lånerente påvirkes ikke av slike svingninger. Den påvirkes bare av avkastning og lånerente samlet. For å vurdere resultatet må en ta hensyn til endringer i gjeldens durasjon (veid rentebindingstid) fordi renten øker med rentebindingstiden. Ved beregning av durasjon er det tatt hensyn til rentebytteavtaler (swap). Gjeldens durasjon måles mot durasjon i en referanseportefølje som er fastsatt i finansreglementet. Referanseporteføljen er laget for å kunne tallfeste veid rentebindingstid for en sammensetning av kommunens gjeld der risikoen begrenses for at renteendringer skal medføre innskrenkning i kommunens tjenesteproduksjon. Det er satt rammer for hvor mye den faktiske durasjonen kan avvike fra referanseporteføljens durasjon. Pr er en innenfor de risikorammer bystyret har vedtatt. Neste tabell viser at en har benyttet det lave rentenivået for lån med fast rente i 2010 til å øke rentebindingstiden vesentlig. I tillegg målet resultatet i 2010 mot 3,5 års statsobligasjonsrente, mens det var 4 år i Disse to forholdene gjør at kommunens netto lånerente var litt høyere enn statens beregnede innlånsrente på 3,5 års statsobligasjoner i Bankenes tilsvarende innlånsrenter de siste tre år har vært langt høyere. 3

4 Veid rentebindingstid (durasjon) Gjeldens durasjon målt i antall år 3,7 2,4 2,4 Referanseporteføljen durasjon 3,1 3,4 3,4 Sammensetning av aktiva 3 Beløp i mill kr endring Rentebærende verdipapirer Rentebærende utlån Bykassens bankinnskudd Lånefondets bankinnskudd Sum Markedsrenter, markedsverdi og egne rentebetingelser Tabellen viser rentebærende verdipapirer i 1000 kr pr Navn på verdipapiret Bokført verdi Markedsverdi Rente Innfrielsedag BKK AS 05/12 FRN Collar ,20 % 26-okt-12 DOF Subsea ASA 07/11 FRN ,86 % 09-mar-11 Havila Shipping ASA 06/11 FRN ,07 % 13-des-11 Kommunalbanken 05/12 Fixed/FRN ,80 % 28-sep-12 Eksportfinans ASA 03/13 5, 70% C ,70 % 11-mar-13 Bolig- og Næringskreditt ASA 04/11 FRN ,25 % 15-jun-11 Kommunalbanken AS 06/16 Step Call ,95 % 02-feb-16 Nordea Bank Finland Abp 06/11 Fixed CLN ,85 % 31-okt-11 Eksportfinans ASA 07/ ,00 % 16-jan-17 Storebrand ASA 05/11 FRN ,78 % 02-sep-11 KLP Rentefond II *) Sum *) Bundet innskudd knyttet til yrkesskadeforsikring. Urealisert gevinst beregnet ut fra ligningskurser pr , er redusert med kr 1,2 mill i Tabellen viser utlån fra bykassen i 1000 kr pr Navn på låntaker Innfrielsesdag Beløp i 1000 kr Rente Landås Menighets Eldresenter 75/16 01-jan ,0 % Vestkanten AS 91/15 01-jan ,7 % Bergen Tomteselskap AS - ansv. lån des ,25 % Turn- og idr.foreningen Viking 98/17 01-nov Rentefritt Brann Stadion AS 06/26 12-okt ,6 % Bergen Vitensenter AS 07/17 23-mai ,0 % Bergen Parkering KF 08/26 12-aug ,0 % Bergen Tomteselskap AS - ansv. lån des ,25 % Stiftelsen Kulturhuset USF 99/16 23-nov Rentefritt Brann Stadion AS 09/29 30-jan ,57 % Bergen Vitensenter AS 10/17 23-mai ,0 % Sum utlån pr Det er ikke avvik mellom markedsrenter og egne rentebetingelser. Rentebetingelser er hjemlet i vedtak i folkevalgte organer. 2 Durasjon er den vektede gjennomsnittstiden til forfall for et lån, plassering eller rentesikringsinstrument (swap) beregnet ut fra nåverdien på framtidige kontantstrømmer. 3 Se reglementets punkt B1 og E 4 4

5 Endringer i risikoeksponering Det fremgår av aktivaoversikten på forrige side at bankinnskudd har økt. Innskuddene er konsentrert til kommunens hovedbankforbindelse DnBNOR Bank ASA. Innskudd er mer likvid enn rentebærende verdipapirer. Samlet risiko er redusert. Beholdningen av rentebærende verdipapirer er vesentlig redusert. Den risikoutsatte delen utgjør fortsatt kr 15 mill, men risikoen er redusert fordi plasseringene forfaller allerede i Det er ikke negative kredittnyheter om selskapene det er plassert midler i. Samlet risiko er redusert. Kredittrisikoen for bykassens utlån ble ikke redusert i fjor. Dette gjelder særlig tre lån. To av lånene er til Brann Stadion AS, og disse har restgjeld på vel kr.18 mill. Bystyret selv har gitt avdragsfrihet også for år Det samme gjelder for lån til AS Bergen Vitensenter Vil Vite. Et fellestrekk for utlånene er at bystyret selv har vedtatt disse. Samlet risiko er uendret. Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet (se fotnote 2) Plasseringer på særvilkår i bank (kr 590 mill) ble flyttet over til bykassens ordinære bankkonto. Plasseringer i rentebærende verdipapirer ble dessuten redusert med kr 446 mill gjennom året og var ved utgangen av 2010 kr 298 mill. Den risikoutsatte delen av plasseringene utgjorde fortsatt kr 15 mill eller ca 5 % av disse plasseringene. Reduksjonen har derfor medført at andelen av risikoutsatte plasseringer målt i prosent av rentebærende verdipapirer har blitt høyere pr enn bystyrets ramme på 2,5 %. Imidlertid innfris kr 10 mill av plasseringene i første kvartal 2011 og resten før årets utgang. Finansreglementet ble utarbeidet under finanskrisen, og bankene var avhengig av hjelp fra staten for å sikre likviditeten. Finansreglementet setter en maksimal andel på 75 % for plassering av kommunens likviditet i en enkelt bank. Andelen som er plassert i DnBNOR Bank ASA overstiger dette. I sak om justeringer i finansreglementet vil byrådet foreslå å ta bort denne begrensningen som var ny i fjor. Kommunen og banken inngikk, etter forutgående konkurranse, nylig bankavtale for perioden (jf. byrådsak 1449/10, vedtatt ) I løpet av 2010 er bankens finansielle styrke økt. Bankens rating er A+ og viser at banken har god kredittverdighet internasjonalt. Gjeldsrapportering (finansreglementets punkt E 4.) Bykassens rentebærende gjeld har utviklet seg slik det siste året: Bykassens rentebærende gjeld i mill kr gjennomsnitt gjeldsøkning Husbanklån Gjeldsbrevlån, sertifikat- eller obligasjonslån Lån fra kommunale foretak Sum langsiktig gjeld i bykassen Ikke utbetalte lån fra lånefondet *) Sum rentebærende gjeld i bykassen *) Kortsiktig gjeld som overføres bykassen etter , men som bykassen betjener i Lånefondets gjeld omfatter kommunens innlån med unntak av lån som Bergen Bolig og Byfornyelse KF har tatt opp i statsbanker. 5

6 Neste tabell viser lånefondets gjeld samlet og fordelt på de ulike typer passiva. Lånefondets langsiktige gjeld i mill kr Annen gjeld Gjeldsbrevlån - Husbanken Gjeldsbrevlån - Kredittforetak m.v Obligasjonslån - Kredittforetak m.v Sum langsiktig gjeld pr Det er vedlagt et sammendrag som viser lånefondets kvartalsvise gjeldsutvikling i 2010 fordelt på husbanklån, gjeldsbrevlån og obligasjons- og sertifikatlån. Rapporten viser også fastrente, flytende rente og andel fastrente for hver av lånetypene. Til sist vises hvor mye av gjelden som er lagt om til fast rente ved hjelp av swapavtaler (kr mill) og hvor mye som er tilbakeført til flytende rente (kr mill) med positiv rentemargin (1,67 % poeng) for kommunen. Kommunen har høy andel husbanklån. Husbanklån er rimelige sammenlignet med andre lån, og det er en fordel for en kommune å ha staten som kreditor om de skulle bli krise i finansmarkedet. Statsbanker er finansieringskilde for nær 60 % av lånefondets langsiktige gjeld. Dette er en høy andel. Gjeldens løpetid og forfallstidspunkt Den neste tabellen viser hvilke avdragsbeløp i mill kr og som forfaller til betaling pr. år Årstall Husbanklån Øvrige lån Sum *) *) *) *) * ) 695 *) Sum *) inkludert avdragsfrie lån som forfaller i sin helhet dette året. I tillegg kr 1,4 mill uten avdrag. 6

7 Vesentlige markedsendringer for lån og plassering Det har vært et relativt rolig år og små renteendringer for lån og plasseringer med flytende rente. Det har vært lett for kommunen å oppnå lån med gode vilkår. Virkning av 1 % poeng renteøkning i 2011 med grunnlag i bykassens regnskap for Fordi beregningen foretas på grunnlag av regnskapstall for 2010, er budsjetterte låneopptak og avdrag i 2011 ikke tatt med i regnestykket. Betalingsstrømmer for lån eller plasseringer med regulerbar rente i 2011 inngår i beregningen fra den dato renten kan endres. Tabellen viser beregnet regnskapsvirkning i 2011 ved en renteøkning på 1 % poeng for både faste og flytende renter. Inntekter Beløp i mill kr Renter av bankinnskudd 7 Renter av utlån eks lån til Bergen Tomteselskap 3 Renter av formidlingslån 13 Renter fra avgiftsfinansiert virksomhet 17 Obligasjonsrenter justert for verdiendringer når renten økes 0 Sum inntekter 40 Utgifter Reduserte utgifter til rentesikring 16 Økte renteutgifter på gjeld -30 Sum utgifter -14 Netto inntektsøkning pr. år ved 1 % poeng renteøkning 26 Tabellen viser at kommunen er posisjonert for renteøkning. Dersom en i tillegg tar hensyn til at renteavhengige statstilskudd dekker det meste av renteutgiftene for en del investeringer til skole-, helse- og kirkeformål, vil bykassens driftsresultat ytterligere forbedres ved renteøkning. På den annen side betyr renteøkning at nye investeringer får dyrere finansiering. Den samlede renterisikoen er likevel lav, og betydelig lavere enn året før. Kommunens tilpasning til rentemarkedet i fjor. Plasseringer: Lavt rentenivå medførte at beholdningen av rentebærende verdipapirer ble ytterligere redusert, og kursgevinster ble realisert. Endrede rammevilkår i banksektoren og konkurransen mellom bankene har ført til høyere innskuddsrente. Forholdet mellom rentenivå på verdipapirer og bankinnskudd er blitt endret. Kommunen har tilpasset seg dette ved å øke bankinnskuddene på bekostning av rentebærende verdipapirer. Forvaltning av lånefondets gjeld a) kr 3,4 mrd ble finansiert gjennom kortsiktige sertifikatlån i pengemarkedet eller gjeldsbrevlån fra Kommunalbanken. Dette gav svært lave lånerenter, men kommunen er utsatt for refinansieringsrisiko og renterisiko (budsjettrisiko ved renteøkning). b) Det ble valgt så lang rentebinding som mulig for kr 3,4 mrd i Husbanklån. Dette sikrer stabilitet i renteutgiftene for den del av kommunens lån. c) Det ble ikke foretatt aktive endringer når det gjelder resten av gjelden (kr 3,5 mrd). 7

8 Figur 1. Kommunens lånevilkår pr ,0 % 5,0 % Lånerente i % p.a. 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 3 mnd 3 år 5 år 10 år Rentebinding i tid Husbankrente Lånevilkår fra markedet Figur 1 viser at kommunen forholder seg til to ulike markeder når det gjelder lånerenter. Husbankrentene er knyttet til de vilkår staten oppnår for sine innlån. Husbanken legger til margin på 0,5 % poeng, men utlånsrentene fastsettes på grunnlag av effektive renter på statsobligasjoner eller statskasseveksler to måneder tilbake i tid. Dette gir en ekstra verdi for kommunene fordi de kan se an renteutviklingen for de bestemmer seg for fast eller flytende lånerente. Fastrentevilkårene endres hver måned. Det er ingen tilsvarende låntakerrettigheter knyttet til obligasjons- og sertifikatrenter. Rentenivået endres kontinuerlig, og subsidier finnes ikke. Figuren viser dessuten at det er betydelig avstand mellom de betingelser staten oppnår på sine lån, og de betingelser en kommune kan oppnå i obligasjonsmarkedet. Fotnote 4 viser kommunens innlånsvilkår i obligasjons- og sertifikatmarkedet pr i tabellform. Banker og større industriselskaper oppnår vesentlig dårligere vilkår enn kommunene. Usikkerhet knyttet til høy statsgjeld i mange land og frykt for fall i verdensøkonomien, førte til at også norske statsobligasjonsrenter falt fram mot sommeren. Mot slutten av året økte statsobligasjonsrentene noe slik at rentefallet på årsbasis bare ble ca 0,4 % poeng. Det var tilsvarende rentefall for swaprenter. Utviklingen i disse har avgjørende betydning for hvilke fastrentevilkår kommunen kan få i markedet. Når det gjelder det kortsiktige rentemarkedet økte tre måneders Nibor rente med ca ½ % poeng. Figur 1 viser også at fastrenteavtaler med Husbanken var gunstigere enn tilsvarende lån i obligasjonsmarkedet. Det lave rentenivået for statsobligasjoner om sommeren og høsten hadde i tillegg avgjørende betydning for valg av fast rente i forhold til flytende rente. Rente på lån i Husbanken ble bundet lengst mulig, slik at kr 765 mill fikk fast rente i 20 år, kr 690 mill i 10 år og kr 196 mill i fem år. Det lave rentenivået om sommeren gjorde at en i tillegg inngikk en syvårig rentebytteavtale på kr 500 mill der kommunen betaler fast rente og mottar flytende rente. 4 3 mnd 3 år fast rente 5 år fastrente 10 år fastrente Interbankrente (nibor- eller swaprente) 2,7 % 3,4 % 3,8 % 4,4 % Kredittmargin for kommunelån pr i følge DnB -0,1 % 0,2 % 0,4 % 0,5 % Kommuner lånevilkår i markedet den ,6 % 3,6 % 4,2 % 4,9 % 8

9 Nye rentebytteavtaler i fjor Navn Beløp i mill kr Fast rente Forfallsdato Flytende rente i mnd Dato for regulering Flytende rente Nordea ,29 % ,83 % Fokus ,81 % ,76 % For å unngå å bryte de risikorammene bystyret fastsatte i finansreglementet, ble det tidlig på året inngått en syvårig rentebytteavtale (swap) på kr 500 mill. Likviditetsbehov i begynnelsen av året ble løst med fastrentelån på samme beløp. Stabile og gode markedsforhold medførte at det løpende likviditetsbehovet ble løst gjennom kortsiktige sertifikat- eller gjeldsbrevlån. Lånefondets bevilgningsregnskap viser at det ble tatt opp lån for kr 17,7 mrd. i fjor, men betydelige deler av beløpet ble kortsiktig plassert på bankkonto. Kommunen hadde positiv rentemargin. Utviklingen har fortsatt. Den nye bankavtalen fra innebærer at kommunen kan låne rimelig og plassere pengene på vanlig bankkonto med god fortjeneste. Dette gir muligheter til å redusere refinansieringsrisikoen. Utsikter og utfordringer God utvikling i norsk økonomi har økt forventingene til renteøkning. Noe av renteøkningen har allerede kommet i Det er imidlertid umulig å spå når rentenivået igjen er tilbake på normale nivåer. Erfaring har vist at overraskelser oppstår, og utviklingen tar ny retning. Endringer i risikoeksponering, jf punkt C 2 i reglementet a) Gjennom å ha mer gjeld med kort løpetid økte refinansieringsrisikoen. Kommunen har fått godt betalt i fjor for å ta denne risikoen ved lavere renteutgifter, jf. fotnote 4). Byrådet vil likevel foreslå rammer for slik risiko i sak om justering av finansreglementet. Fra og med 2011 er kommunens kassekredittramme økt med kr 250 mill. Dette reduserer refinansieringsrisikoen noe. Et risikoreduserende tiltak i tillegg er å øke likviditeten i 2011 gjennom å ta opp mer lån enn det som behøves tildaglig drift. Likviditetsbuffer vil gi økte netto renteinntekter slik markedet er nå, men avdragsforpliktelsene vil øke i Dette er en budsjettmessig utfordring. Andre risikoreduserende tiltak innebærer økte renteutgifter. Økte avdrag gir bedre økonomi over tid enn økte renteutgifter. Avdrag øker økonomisk handlingsfrihet over tid. Renteutgifter reduserer handlingsfriheten. b) Fjorårets økning i durasjon på gjeld (inkl. rentebytteavtaler) har redusert renterisikoen. c) Låne- og investeringsetterslepet økte i fjor. Vedtatte lån som ikke var lånt opp, økte med kr 420 mill i fjor og utgjorde kr mill ved årsskiftet. Dette øker lånebehovet i 2011 og avdragsbeløp i d) Samlet premieavvik (forskjellen mellom betalt pensjonspremie og regnskapsførte pensjonskostnader) økte med ytterligere kr 0,2 mrd og utgjorde vel kr 1,8 mrd ved årsskiftet. Pensjonspremieavviket er også en finansiell utfordring. Kommunen oppnår som regel høyere avkastning på plasseringer enn lånerenten og kan på den måten redusere netto renteutgifter. Ved at pengene er brukt til å betale pensjonspremier i stedet for å settes i 9

10 beredskap til finansiering av investeringer, begrenses mulighetene til å kunne dekke deler av kommunens renterisiko. Premieavviket er for en stor del finansiert ved gjeld. Kommunaldepartementet har gitt tillatelse til at premieavvik kan lånefinansieres. I motsetning til årene før hadde lånefondet kontantunderskudd i fjor. Utbetalingene til bykassen og bedriftene var større enn innbetalingene til lånefondet. Dette betyr at en klarte å finansiere premieavviket i 2010 uten å bruke lån. Det oppsamlede premieavviket er fortsatt økende. Dette er en økonomisk og likviditetsmessig belastning for kommunens økonomi. Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet Ingen så langt en kjenner til. Markedsrenter og egne rentebetingelser - detaljoversikt lånefondets innlån. Forskriften krever at det skal redegjøres for markedsrenter og egne rentevilkår for lån. Neste tabell viser beløp pr Husbanklån, avtalt rente, reguleringsdato og bankens vilkår for lån med fast rente pr Fastrenten forutsetter samme rentebindingsperiode som er avtalt på det enkelte lån. Fast lånerente i 3 år var 3,0 %, fast lånerente i 5 år er 3,4 %, fast rente i 10 år til 4,0 % og fast rente i 20 år var 4,3 %. Lånenr Lånets navn Beløp i mill Avtalt rente Dato for regulering Husbankrente Husbanken 06/31 - annuitetslån 315 3,90 % ,4 % 175 Husbanken 02/17 - annuitetslån 54 4,80 % ,4 % 174 Husbanken 02/17 - annuitetslån 26 4,80 % ,4 % 201 Husbanken 89/14 - trappelån 0,1 2,90 % ,4 % 141 Husbanken 92/12 - trappelån (sv) 0,4 2,10 % ,0 % 148 Husbanken 93/13 - trappelån (sv) 1 1,90 % ,4 % 186 Husbanken 93/13 - trappelån 1 2,90 % ,4 % 142 Husbanken 92/12 - trappelån (sv) 1 1,90 % ,4 % 238 Husbanken 93/13 - trappelån 2 2,90 % ,4 % 147 Husbanken 93/13 - serielån 2 2,90 % ,4 % 143 Husbanken 93/13 - trappelån 7 2,90 % ,4 % 183 Husbanken 08/33 - annuitetslån 314 4,70 % ,4 % 169 Husbanken 99/20 - serielån 16 3,00 % ,4 % 189 Husbanken 10/36 - annuitetslån 25 3,00 % ,4 % 158 Husbanken 95/15 - serielån (sv) 0,03 2,60 % ,4 % 159 Husbanken 95/15 - serielån (sv) 0,04 2,60 % ,4 % 051 Husbanken 98/15 - serielån (sv) 5 2,60 % ,4 % 165 Husbanken 98/18 - serielån 5 3,60 % ,4 % 150 Husbanken 98/14 - serielån 11 3,60 % ,4 % 050 Husbanken 98/15 - serielån 11 3,60 % ,4 % 167 Husbanken 99/19 - serielån 11 3,60 % ,4 % 162 Husbanken 96/16 - serielån 32 3,60 % ,4 % 164 Husbanken 97/17 - serielån 39 3,60 % ,4 % 166 Husbanken 98/18 - serielån 46 3,60 % ,4 % 176 Husbanken 02/17 - annuitetslån 107 3,60 % ,4 % 173 Husbanken 01/20 - serielån 21 3,00 % ,4 % 171 Husbanken 01/19 - annuitetslån 49 3,00 % ,4 % 172 Husbanken 01/19 - annuitetslån 51 3,00 % ,4 % 170 Husbanken 00/18 - serielån 75 3,00 % ,4 % 131 Husbanken 92/22 - trappelån (sv) 0,1 3,20 % ,0 % 153 Husbanken 94/25 - trappelån (sv) 0,1 3,20 % ,0 % 10

11 055 Husbanken 98/20 - serielån (sv) 0,3 3,20 % ,0 % 294 Husbanken 97/22 - serielån 0,3 4,30 % ,0 % 292 Husbanken 95/25 - serielån 0,3 4,30 % ,0 % 274 Husbanken 94/24 - trappelån 1 4,30 % ,0 % 054 Husbanken 98/21 - serielån (sv) 1 3,20 % ,0 % 053 Husbanken 98/21 - serielån 1 4,30 % ,0 % 290 Husbanken 95/25 - serielån 2 4,30 % ,0 % 163 Husbanken 97/22 - trappelån 2 4,30 % ,0 % 291 Husbanken 95/25 - trappelån 2 4,30 % ,0 % 288 Husbanken 98/28 - serielån 2 4,30 % ,0 % 289 Husbanken 98/28 - serielån 2 4,30 % ,0 % 293 Husbanken 97/27 - serielån 2 4,30 % ,0 % 052 Husbanken 98/21 - serielån 14 4,30 % ,0 % 168 Husbanken 99/19 - serielån 46 4,30 % ,0 % 184 Husbanken 09/34 - annuitetslån 315 4,20 % ,0 % 177 Husbanken 03/33 - annuitetslån 315 4,20 % ,0 % 151 Husbanken 94/21 - trappelån (sv) 0,1 3,20 % ,0 % 298 Husbanken 96/27 - serielån 2 4,40 % ,0 % 299 Husbanken 96/27 - serielån 3 4,40 % ,0 % 181 Husbanken 06/32 - annuitetslån 70 3,70 % ,0 % 182 Husbanken 07/32 - annuitetslån 315 3,70 % ,0 % 178 Husbanken 04/34 - annuitetslån 305 3,70 % ,0 % 185 Husbanken 10/35 - annuitetslån 50 4,00 % ,3 % 187 Husbanken 10/35 - annuitetslån 265 4,00 % ,3 % 188 Husbanken 10/35 - annuitetslån 135 3,90 % ,3 % 179 Husbanken 05/35 - annuitetslån 315 3,50 % ,3 % Sum Neste tabell viser lånebeløp for de øvrige lånene, avtalt rente, reguleringsdato og markedsvilkår for lån med pr Det forutsettes samme rentebindingsperiode også i framtiden som det som er avtalt på det enkelte lån i dag. Flytende lånerente er anslått til 2,6 % p.a., fast rente i 5 år er anslått til 4,2 % p.a. og fast rente i 10 år til 4,9 % p.a. Tidspunkt når hele lånet forfaller til betaling (avdragsfrie lån), er merket med *. Lånets navn Beløp i mill Avtalt rente Regulering Markedsrente Bergen kommune 2,51 % sertifikat ,51 % 04-feb-11 * 2,6 % Kommunalbanken AS 08/ ,62 % 01-mar-11 2,6 % Kommunalbanken AS ,63 % 10-mar-11* 2,6 % Kommunalbanken AS ,51 % 26-mai-11 * 2,6 % Kommunalbanken AS ,63 % 08-jun-11* 2,6 % Bergen kommune 2,69 % sertifikat 800 2,69 % 15-jun-11 * 2,6 % Kommunalbanken AS 98/ ,98 % 25-sep-11 2,6 % Bergen Lysverker 1985/ ,80 % 30-des-11 2,6 % Bergen kommune 08/13 Fixed (utv. II) 250 5,15 % 11-jan-13 * 4,2 % Bergen kommune 08/13 Fixed (utv.) 300 5,15 % 11-jan-13* 4,2 % Bergen kommune 08/13 Fixed *) 550 5,15 % 11-jan-13* 4,2 % Bergen kommune 5,45 % ,45 % 19-mar-13* 4,9 % Bergen kommune 5,45 % ,45 % 19-mar-13* 4,9 % Bergen kommune 5,45 % ,45 % 19-mar-13* 4,9 % Kommunalbanken AS 08/ ,83 % 21-aug-13 4,9 % Bergen kommune 08/13 5,72 % 200 5,72 % 08-okt-13* 4,9 % Kommunalbanken AS 10/ ,26 % 02-feb-15* 4,2 % Sum obligasjons- eller sertifikatgjeld

12 Rentebytteavtaler Neste tabell viser kommunens rentebytteavtaler pr Positivt beløp betyr at kommunen betaler fast rente og mottar flytende rente. Negativt beløp betyr at kommunen betaler flytende rente og mottar fast rente. Navn Beløp i mill. kr Fast rente Forfalls tidspunkt Flytende rente i mnd Neste regdato Flytende rente SpN ,04 % ,66 % Nordea ,40 % ,66 % Nordea ,2825 % ,71 % Fokus ,4275 % ,73 % Royal Bank of Scotland ,495 % ,58 % DnB ,53 % ,58 % 750 Royal Bank of Scotland ,30 % ,57 % CDC ,410 % ,57 % 1000 Nordea ,20 % ,51 % Danske ,00 % ,53 % Danske ,00 % ,53 % 300 DnB ,295 % ,68 % Nordea ,29 % ,86 % Fokus ,81 % ,93 % Netto fast rente Tabellen viser at lån kr mill pr er lagt om fra flytende rente til fast rente gjennom rentebytteavtaler. Teknisk sett innebærer dette at kommunen betaler flytende rente på den underliggende låneavtalen. Utgiften nettes ved at kommunen mottar flytende rente gjennom rentebytteavtalen. Til gjengjeld betaler kommunen avtalt fast rente for et fast beløp i et fast tidsrom. Beløpsfordeling av netto fast rente betaling pr. år årstall beløp i mill kr Netto sum

13 Kraft (rapportering er ikke hjemlet i forskrift) Tabellen viser strømpris i øre pr kwh de siste fire år for bykassen, kommunale foretak og aksjeselskaper samt for Bergen kirkelige fellesråd Kraftpris i øre pr kwh 41,5 39,1 36,0 25,2 Nettleie i øre pr kwh 32,1 31,8 31,4 31,0 El.avgift i øre pr kwh 11,0 10,8 10,8 10,2 Strømpris i øre/kwh 84,7 81,7 78,3 66,5 Tabellen viser strømutgifter i mill kr de siste fire år for bykassen, kommunale foretak og aksjeselskaper samt for Bergen kirkelige fellesråd Kraftkjøp i mill kr 106,1 95,9 84,9 58,8 Nettleie i mill kr 78,6 77,3 74,7 73,8 El. avgift i mill kr 27,9 26,3 25,7 24,3 Sum 212,7 199,5 185,3 156,9 Tabellen viser resultat av prissikring Beløp i mill kr Resultat av prissikring 6,3-20,2-4,3-3,6 Tabellen viser registrert kraftforbruk avrundet til nærmeste mill kilowattimer samt middeltemperaturen de siste fire år målt ved Florida Kraftforbruk i mill kwh Middeltemperatur i C 6,4 8,6 8,9 8,4 Kommentar: Med samme bygg- og anleggsmasse som i 2009 skulle lavere temperatur i 2010 alene tilsi et forbruk på ca 262 mill kwh. Resultatet ble 8 mill kwh lavere til tross for omfattende byggeaktivitet i fjor. Personforsikring (rapportering er ikke hjemlet i forskrift) Kostnader til yrkesskade- og gruppelivsforsikring ble kr 7 mill lavere enn justert budsjett. Dette skyldes færre alvorlige yrkesskader enn det en regnet med. Premien til gruppelivsforsikring er stigende. Dette har sammenheng med bedre forsikringsdekning for deltidsansatte, uførepensjonerte lærere og for ansatte uten ektefelle, samboer eller livsarvinger. 13