Saken inneholder også avsnitt om kjøp av elektrisk kraft og personforsikring.

Transkript

1 Dato: 15. mars 2010 Byrådssak 147/10 Byrådet Rapport om finansforvaltningen i 2009 GOMI SARK Hva saken gjelder: Etter Terrasaken har departementet sendt ut ny forskrift om finansforvaltning. Forskriften inneholder blant annet detaljerte bestemmelser om omfattende rapportering. Bestemmelsene må sees på bakgrunn av det tillitsbruddet Terrasaken representerte. Flere mindre kommuner led ufattelige store tap på plasseringer i ulike typer rentebærende verdipapirer. På denne bakgrunnen kan en forstå departementets behov for å skjerpe regelverket. Selv om forskriften ikke trår i kraft før , legges den likevel til grunn for det som rapporteres til bystyret. Saken inneholder også avsnitt om kjøp av elektrisk kraft og personforsikring. Som følge av den nye forskriften legges det også frem egen sak om endring i rammeverket for finansforvaltningen til behandling i bystyret. Bystyrets vedtatte rammer for finansforvaltning og byrådets finansreglement vil bli erstattet med ett dokument. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Bystyret har i gjeldende rammer for finansforvaltning vedtatt at det skal utarbeides årlig rapport om finansforvaltningen. Det vises også til kommuneloven Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar byrådets redegjørelse til etterretning. Monica Mæland byrådsleder Harald Victor Hove byråd for finans, konkurranse og eierskap 1

2 Saksutredning: Rapporteringens formål er å informere om finansforvaltningens resultat, sammensetningen av lån og plasseringer samt finansiell risiko i forhold til fastsatte rammer. I samsvar med gjeldende forskrift om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning, jf. kommuneloven har bystyret vedtatt rapporteringsrutiner. Det er vedtatt at rapporten skal bl.a. gi en skriftlig redegjørelse for det foregående årets låne- og plasseringsvirksomhet samt en vurdering av det kommende årets utvikling. Det grunnleggende er å ivareta forsvarlig økonomiforvaltning og å sikre at kommunen hver dag har tilstrekkelig likviditet tilgjengelig til å dekke sine løpende forpliktelser ved forfall. Dernest er målet er å minimere netto renteutgifter i økonomiplanperioden innenfor fastsatte risikorammer som skal sikre at eventuelle negative budsjettavvik ikke blir for store. Bergen Bolig og Byfornyelse KF er ikke omfattet av rapporten. Selskapet har fullmakt til ta opp lån uten å gå via Bergen kommunes lånefond. 1) Rapportering av renter, avdrag og utbytte i forhold til justert budsjett. Beløp i mill kr Regnskap Justert budsjett Avvik Renteinntekter m.m. 234,0 235,4-1,4 Utbytte 575,9 575,8 0,0 Sum inntekter 809,8 811,2-1,4 Renteutgifter -375,2-377,3 2,1 Ordinære avdrag -302,3-305,2 2,9 Sum utgifter -677,5-682,5 5,0 Netto merinntekt 132,3 128,7 3,6 Det er to avvik mellom tabellen og de tall som står i økonomisk oversikt over driftsregnskapet. Det første har sammenheng med at det bokføres renter og avdrag på andre tjenester enn de sentrale rente- og avdragstjenestene. Det andre avviket skyldes at kalkulatoriske renteinntekter fra avgiftsområdet samt byggelånsrenter er flyttet til de arter der disse størrelsene er budsjettert. (Av Kostrahensyn bokføres slike inntekter fra og med 2009 som reduksjon i renteutgiftene.) Tallene for utbytte, renteutgifter og avdrag er reelle kontantstrømmer. Renteinntekter er mer sammensatte. Disse inneholder ikke bare renter av bankinnskudd, utlån og plasseringer, morarenter og kursgevinster. I tillegg kommer størrelser som ikke inngår i den ordinære finansforvaltningen. Dette gjelder byggelånsrenter, (13,9 mill.) og kalkulatoriske renteinntekter og renteutgifter fra avgiftsområdet (netto kr. 50,3 mill). En nærmere analyse av tallene viser at ordinære renteinntekter (+ 1,3 mill), garantiprovisjoner (+ 0,5 mill) og utbytte ble om lag som budsjettert. Kursgevinster ved handel med verdipapirer (+ 35,5 mill), lavere renteutgifter (+ 2,1 mill), og høyere aktivering av byggelånsrenter (+ 2 mill), motsvares av lavere swapinntekter (- 24,6 mill), og lavere netto kalkulatoriske renteinntekter fra avgiftssektoren (- 16,1 mill) 2

3 2) Gjeldsrapportering for bykassen Bykassens langsiktige gjeld pr var ca kr. 7,5 mrd. Dette er en økning på kr 0,8 mrd fra året før. Økningen ligger hovedsakelig innenfor ikke-avgiftsfinansierte låneformål. Bykassens innlån Beløp i mill kr Husbanklån Gjeldsbrev, sertifikat- og obligasjonslån Lån fra kommunale foretak 67 Sum Lån til investeringsformål ble tatt opp i sertifikat-, obligasjons- og gjeldsbrevmarkedet. Veid gjennomsnittlig innlånsrente til bykassen og lånefondet ble 4,2 % p.a. regnet av gjennomsnittlig langsiktig gjeld. Bruk av rentesikringsinstrumenter medførte bare ubetydelig endring i lånerenten. For øvrig vises det til note 14 i bykassens regnskap. 3) Gjeldsrapportering for lånefondet Vektet gjennomsnittlig rentebindingstid for innlån til lånefondet samt rentesikringsinstrumenter (durasjon) 1, ble ikke endret i fjor. Den var fortsatt 2,4 år ved siste årsskifte. Så kort rentebinding på gjelden er nær grensen av det finansreglementet tillater. Lånefondets langsiktige gjeld var sammensatt slik pr : Langsiktig gjeld i mill kr Endring Annen gjeld Gjeldsbrevlån - Husbanken Gjeldsbrevlån - Kredittforetak m.v Obligasjonslån - Kredittforetak m.v Sum Lånefondets kontantoverskudd var kr 94 mill i fjor. Beløpet utgjør det vesentligste av forskjellen mellom lånefondets gjeldsvekst og bykassens gjeldsvekst. Nærmere analyse av tallene: Neste tabell viser når lånene pr skal ha renteregulering. Det er forutsatt i tabellen at avdrag blir refinansiert ved nytt låneopptak. Beløpene er oppgitt i mill kr. Årstall Husbanklån Øvrige lån Sum i mill kr Senere år Sum Durasjon er den vektede gjennomsnittstiden til forfall for et lån, plassering eller rentesikringsinstrument (swap) beregnet ut fra nåverdien på framtidige kontantstrømmer. 3

4 Forfallsstrukturen for lånefondets gjeldsbrev-, sertifikat og obligasjonslån var slik pr : Lånefondets gjeld, unntatt Husbanklån Beløp i mill kr Kortsiktige gjeldsbrevlån med forfall i Langsiktige gjeldsbrevlån Sum gjeldsbrevlån Sertifikatlån med forfall i Obligasjonslån med forfall i Sum sertifikat og obligasjonslån Det fremgår av tabellen lån pålydende kr mill skal refinansieres i Sum låneopptak i fjor utgjorde kr 4,9 mrd. Som trykte vedlegg følger oversikter som viser: a) Sammensetningen av lånefondets innlån og bruk av rentesikringsinstrumenter gjennom Rapporteringstidspunktene er siste dag i hvert kvartal. b) Kommunens innlån gjennom gjeldsbrev- og obligasjonslån og tilhørende lånerente. Tabellen viser også markedspris den , effektiv rente (yield) og durasjon for hvert enkelt obligasjonslån. c) Avdragssammendrag for perioden for husbanklånene 4) Likviditet Kommunelovens 52.3 slår fast at: Kommuner og fylkeskommuner skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at kommunen og fylkeskommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall. Kommunens likviditet ble ytterligere svekket i fjor både ved trekk på likviditetsbeholdningen (345 mill) og ved kontantoverskudd i lånefondet (94 mill). Tabellen viser sammensetning av plasseringene. Beløp i mill kr Endring Rentebærende verdipapirer Rentebærende utlån Bykassens bankinnskudd Lånefondets bankinnskudd Sum Lånefondets samlede kontantoverskudd de siste tre år utgjør kr mill. Dette er innlån som ikke er brukt til å finansiere investeringer, men til finansiering av pensjonspremieavvik. Samlet premieavvik (forskjellen mellom betalt og regnskapsført pensjonspremie), utgjør ved årsskiftet hele 1,6 mrd kroner inklusiv arbeidsgiveravgift. Dette er en økonomisk og likviditetsmessig belastning for kommunens økonomi. Tilbakebetaling av premieavvik belastet bykassens drift med kr 113 mill i fjor. Premieavviket belaster i tillegg bykassens likviditet med over 1,6 mrd kr. 4

5 Netto kortsiktig gjeld økte med vel 220 mill kr. Vedtatte lån som ikke var lånt opp ved årsskiftet, økte med ca 250 mill kr i fjor og utgjorde ved årsskiftet mill kr. 5) Rapportering knyttet til bykassens rentebærende plasseringer Avkastningen på kommunens plasseringer ble 7,54 % i fjor. Dette er renter på bankinnskudd og obligasjoner, netto kursgevinster på obligasjonshandel, morarenter og utlånsrenter med unntak av renter på boliglån, i alt kr. 105,2 mill. Inntektene divideres på gjennomsnittlig obligasjonsbeholdning, rentebærende utlån og bankinnskudd. Urealisert gevinst på rentebærende verdipapirer utgjorde kr. 7,7 mill ved årsskiftet. Dette var en økning på kr. 1,8 mill fra året før. For øvrig vises det til note 11 i bykassens regnskap. Kredittrisikoen for bykassens utlån økte i fjor. Dette gjelder særlig tre lån. To av lånene er til Brann Stadion AS, og disse har restgjeld på vel kr.18 mill. Det er gitt avdragsfrihet i år Selskapets største leietaker er Sportsklubben Brann. Klubbens regnskap viste kr 24,9 mill i underskudd i fjor, og likviditeten har til tider vært anstrengt. Det siste lånet er på kr 6,75 mill til Bergen Vitensenter AS. Selskapets bokførte egenkapital er tapt, og det ble foretatt aksjeemisjon i fjor. Bystyret har i 2010 vedtatt å gi selskapet ytterligere lån. Det kan også være økonomisk risiko knyttet til ansvarlig lån til AS Bergen Tomteselskap. Et fellestrekk for utlånene er at bystyret selv har vedtatt disse. Kredittrisikoen i obligasjonsbeholdningen ble redusert i ) Rapportering i forhold til tallfestede mål En av nyhetene i den nye finansforskriften er at det skal tallfestes mål for finansforvaltningen. For gjeldsforvaltning har Kommunal- og regionaldepartementet i rundskriv H fra januar 2003 lagt til grunn at kommuner skal benytte 3 års statsobligasjonsrente med tillegg av 1 % poeng ved beregning av kalkulatoriske renteinntekter fra avgiftsfinansiert virksomhet. Bystyret har imidlertid i gjeldende rammer for finansforvaltningen implisitt lagt til grunn en veid gjennomsnittlig rentebindingstid på nær 4 år, og dette er lagt til grunn for rapportering. Når det gjelder plasseringsrente vil det bli foreslått at kommunen skal søke å oppnå minst 0,5 % poeng høyere årlig avkastning på plasseringer enn effektiv rente for 1 måneds Nibor. I tillegg kommer eventuelt bidrag til økt avkastning fra ansvarlig utlån til AS Bergen Tomteselskap. Avkastning utover denne "risikofrie" renten rapporteres som resultat av likviditetsforvaltning. Dette er lagt til grunn for rapporteringen Lånerente justert for rentesikring 4,25 % 5,1 % 5,3 % 4 års statsobl. rente + 1 % poeng 4,02 % 5,5 % 5,8 % Bokført avkastning på plasseringer 7,54 % 9,2 % 6,7 % Risikofri rente *) 3,16 % 6,8 % 5,7 % *) Effektiv rente på 1 mnd Nibor med tillegg av 0,5 % poeng og meravkastning fra ansvarlig lån til Bergen Tomteselskap AS. 5

6 Neste tabell viser netto besparelse i mill kr som følge av lavere lånerente og høyere avkastning enn referanserentene i tabellen over. Gjennomsnittlig langsiktig gjeld og rentebærende beholdning er brukt som grunnlag for beregningen. Beløp i mill kr Lånerente justert for rentesikring Bokført meravkastning på plasseringer Sum besparelse i mill kr Finansreglementet forutsetter at lån og plasseringer skal vurderes under ett. For å kunne foreta slik måling er netto renteutgifter dividert med gjennomsnittet av netto rentebærende langsiktig gjeld. Deretter sammenlignes dette tallet med 4 års statsobligasjonsrente uten tillegg av noe slag. 2 Tabellen viser kommunens oppnådde nettorente sammenlignet med statens tilsvarende innlånsrente for samme rentebindingsperiode Oppnådd nettorente i Bergen kommune 3,45 % 3,94 % 4,72 % 4 års statsobligasjonsrente 3,02 % 4,48 % 4,78 % Differanse 0,43 % -0,56 % -0,06 % Tabellen viser at kommunen nettorente over de tre siste årene har vært litt lavere enn statsobligasjonsrenten. Bankenes tilsvarende innlånsrenter har i samme periode vært langt høyere. De oppnådde resultatene av finansforvaltningen har følgelig vært gode over tid. I det nye finansreglement som er under behandling, vil det bli foreslått at kommunen skal søke å oppnå årlig lavere lånerente i prosent p.a. enn den beregnede rente på 3,5 års statsobligasjonslån med tillegg av 1 % poeng. I årene var det svært liten forskjell på statsobligasjonsrenter med fast rente i tre, fire eller fem år. For 2009 ville en endring til 3,5 års statsobligasjonsrente skjerpet kravet i forhold til oppnådd resultat med 0,16 %. 7) Virkning av 1 % poeng renteøkning i 2010 med grunnlag i regnskap for Fordi beregningen foretas på grunnlag av regnskapstall for 2009, er budsjetterte låneopptak og avdrag i 2010 ikke tatt med i regnestykket. Betalingsstrømmer for lån eller plasseringer med regulerbar rente i 2010 inngår i beregningen fra den dato renten kan endres. Tabellen viser beregnet regnskapsvirkning i 2010 ved en renteøkning på 1 % poeng for både faste og flytende renter. mill kr Renter av bankinnskudd 2 Renter på utlån 4 Swapinntekter 12 Renter på formidlingslån (70 % har valgt flytende boliglånsrente) 11 Renter fra avgiftsfinansiert virksomhet 16 Økte lånerenter -31 Netto økning i inntekt ved 1 % poeng renteøkning ,5 og 4 års statsobligasjonsrente er beregnet ved interpolering. Norges Banks rentestatistikk er benyttet ved beregningen. 6

7 Kurstap på ihendehaverobligasjoner er ikke beregnet og vil redusere nettoinntekten ved en renteoppgang. Kursrisikoen i obligasjonsporteføljen ble redusert i fjor. 8) Kommunens tilpasning til rentemarkedet i fjor. Fjoråret var preget av internasjonal lavkonjunktur, og Norges Bank reduserte styringsrenten ytterligere 1 ¾ % poeng i løpet av første halvår i fjor. I løpet av høsten satte banken opp renten med ½ % poeng slik at den ved årsskiftet var 1 ¾ % p.a.. Rentenivået er fortsatt unormalt lavt. Endringene i den flytende interbankrenten (3 mnd Nibor,) var enda større. Renten ble redusert fra 4 % p.a. ved starten av året til ca 1 ¾ % p.a. i begynnelsen av august. Deretter økte renten til ca 2,2 % p.a. ved årsskiftet. Gjennomsnittsrenten for 3 mnd Nibor var 2 ½ % p.a. i fjor. Fastrentene mellom banker (swaprentene) var langt mer stabile Ved inngangen til året var renten ca 3,85 % p.a. for 5 års rentebinding. Renten falt til ca 3 ½ % p.a. i februar, men økte deretter i løpet av året med ca ¾ %. Gjennomsnittsrenten var 4 % p.a. i fjor. Kommunen valgte å binde lånerente på 4,2 % - 4,3 % p.a. i 10 år for i alt 718 mill i Husbanklån. Kr 306 mill ble bundet i 5 år til 3,6 % rente p.a. Ut over dette ble lånene tatt opp til flytende rente. Det ble ikke inngått nye swapkontrakter. 9) Utsikter og utfordringer Det forventes etter hvert at flytende renter fortsetter å øke. Det er imidlertid umulig å spå når rentenivået igjen er tilbake på normale nivåer. Erfaring har vist at overraskelser oppstår og utviklingen tar ny retning. I finansforvaltningen er det imidlertid tre andre utfordringer i tiden framover: For det første: Pensjonspremieavviket er også en finansiell utfordring. Kommunen oppnår som regel høyere avkastning på plasseringer enn lånerenten og kan på den måten redusere netto renteutgifter. Ved at pengene er brukt til å betale pensjonspremier i stedet for å settes i beredskap til finansiering av investeringer, begrenses mulighetene til å kunne dekke deler av kommunens renterisiko. For det andre: Husbanken har fra og med endret grunnlaget for sin rentesetting. Nå settes utlånsrentene på grunnlag av observerte statsobligasjons- og statsvekselsrenter to måneder tidligere. Tidligere hadde lånetakerne en frist på tre måneder. Denne skjerpelsen i lånevilkårene gjør at låntakere ikke kan se an renteutviklingen like lenge som tidligere når en må velge mellom fast eller flytende lånerente. For det tredje: Kommunen dekker direkte eller indirekte største delen av sitt lånebehov gjennom finansmarkedet. Nye regler bl.a. for krav til egenkapital og solvenskapital for finansnæringen er under utarbeidelse. Reglene kan derfor få betydning også for hvilke lånebetingelser kommuner kan oppnå i markedet. Lånefondets balanse pr viste at over 6 mrd kr var lånt inn direkte eller indirekte gjennom finansmarkedet. En permanent renteendring på bare 0,1 % poeng i året gir følgelig en endring i driftsrammen på 6 mill kr årlig. 7

8 PERSONALFORSIKRING Yrkesskadeforsikring er pålagt ved lov og tariffavtale, mens gruppelivsforsikring er hjemlet i hovedtariffavtalen. De bokførte driftsutgiftene i fjor ble kr. 18,1 mill mot budsjettert kr. 18 mill. Dette er en reduksjon på kr 5 mill fra året før. Reduksjonen har sammenheng med lavt antall - og få alvorlige yrkesskader. Tallet på skader var lavere enn forventet. Kommunen har selvforsikringsordning for yrkesskader for inntil 1 mill kr pr. hendelse. Dette reduserer utgiftene over tid, men medfører også at størrelsen på utgiftene svinger fra år til år samsvar med skadestatistikken. Endring i hovedtariffavtalen i 2008 har medført bedre økonomisk sikkerhet for etterlatte etter deltidsarbeidstakere. Utbetalingene har derfor økt, og premienivået er økende. En må regne med at årets budsjetterte beløp på kr mill kan bli for lavt. Dette vil bli tatt opp i en tertialrapport. INNKJØP AV ELEKTRISK KRAFT Gjennomsnittlig innkjøpspris for elektrisk kraft i fjor var 39,5 øre/kwh eksklusiv el. avgift, nettleie og merverdiavgift. (Året før var prisen 36 øre/kwh) Den høye prisen i fjor har sammenheng med at ca 41 % av forbruket ble kjøpt gradvis inn i god tid før året startet. Senere falt prisen på elektrisk kraft. Kommunens oppnådde pris i fjor var 8,3 øre høyere pr kwh enn spotprisen. (Spotprisen er den markedspris som fastsettes time for time dagen før kraften brukes.) Dette viser at en ikke klarte å forutse i tilstrekkelig grad den nedbygging av industrien i de nordiske land som på kort tid ble en realitet og medførte reduksjon i kraftforbruket. I 2010 ser det ut for at forbruket vender tilbake til det nivå en hadde før finanskrisen, og prisene har steget betydelig. Samlet strømforbruk for bykassen, foretakene og kirkelig fellesråd økte med 0,8 % i fjor til 242,8 mill kwh. I 2008 var gjennomsnittstemperaturen 0,3 grader celsius høyere enn i Hadde den energiveide, gjennomsnittlige temperaturen utendørs vært like høy som i 2008, ville strømforbruket blitt redusert i fjor. Dette er i samsvar med målsetning i vedtak i bystyresak 261/07 "Miljøledelse i Bergen kommune." Tabellen viser strømpris i øre pr. kwh: Kraftpris 25,22 36,04 39,51 Forbruksavgift 10,23 10,82 10,82 Nettleie 28,88 24,20 24,70 Strømpris i øre pr kwh eks mva. 64,33 71,06 75,03 8