Konkurranse, trender og styrkeforhold i sjømat

Transkript

1 Konkurranse, trender og styrkeforhold i sjømat Overblikk 2009 og perspektiver for det nye tiåret Kolbjørn Giskeødegård 25 Mars

2 2 Laks norske aktører i pole position, men..

3 Oppdrettslaks globalt utbudsfall => supersyklus på inntjening (1000 tones WFE) E 2011E 2012E Norway UK Faroe Islands Ireland Total Europe ,065 1,118 1,144 1,170 Annual growth -1.6 % 0.0 % 3.9 % 19.3 % 3.5 % 14.9 % 5.0 % 2.3 % 2.3 % Chile Canada USA Total Americas Annual growth 14.6 % 12.3 % -1.8 % -3.0 % 10.0 % % % 14.5 % 21.1 % Others Total global supply tons, sources: Nordea Markets (forecasts) and Kontali Annual growth 4.7 % 4.6 % 1.4 % 10.3 % 6.0 % -1.8 % -7.0 % 4.1 % 5.4 % Sources: Kontali and Nordea Markets 3

4 2009: Økt volum OG pris Økende volumer stort sett hver eneste uke gjennom , Samtidig et prisnivå som i deler av året lå veldig høyt og med unntak av 1 uke var over hele året Resultatet av dette ble Pris +19% Volum +17% Ved inngangen til 2010 ser vi total biomasse som er nesten 20% høyere enn foregående år. 25,000 20,000 15,000 10,000 5, V 2009 V 2008 P 2009 P Source; NSEC/SSB

5 Og dette fortsetter inn i , Lakseprisen 18% høyere enn 1 kvartal 2009 samtidig som volumene er 15-20% høyere Dette til tross for at valutasituasjonen er betydelig mer krevende i 2010 (les: normalisert) Tonnes 18,000 16,000 14,000 12,000 10,000 8,000 6,000 4, , Week 1 Week 2 Week 3 Week 4 Week 5 Week 6 Week 7 Week 8 Week 9 Week V 2010 V 2009 P 2010 P

6 Negativ tilbudsvekst 6 kvartaler på rad tonnes - (10) (20) (30) (40) (50) (60) Q1 Q2 Q3 Q4 Source: Kontali analyse 6

7 Prisforventninger 2010 (og 2011) Vi forventer at fraværet av Chilensk laks vil holde oppe priser gjennom Fra og med august starter slakting på ny generasjon der det er nullvekst sammenlignet med 2009 Det forventes priser I intervallet gjennom store deler av året, snittpriser 33 og 32 for NOK/kg Week E Source: FHL 7

8 USA markedet Prinivået stiger til betydelig høyere nivåer enn det man har sett før på denne tid av året. Filetprisene opp på bakgrunn av frafall fra Chile, estimert ned 16% i første kvartal Fersk laks fra Canada øker også betydelig i pris og nyter godt av det stramme markedet. USD/kg USD/kg Fresh filets Chile 2-3 lb Fresh salmon HOG 8-10 lb Sources: Kontali /Urner Barry

9 Korrelasjonen mellom økonomisk vekst og laksepris brutt Nær samvariasjon frem til ca 2007 BNP Vekst % (stolpe) 5.0% Laksepris NOK (Linje) 35.0 Mønsteret (midlertidig?) brutt fra 2008 og finanskrisen 4.0% 3.0% 30.0 Bortfall fra Chile og gunstige valutakurser må ta noe av skylden for dette, men underliggende markeder synes mye sterkere enn fryktet. 2.0% 1.0% 0.0% -1.0% -2.0% -3.0% E 2011E % % - EU GDP grow th Salmon price Sources: Nordea Markets/FHL 9

10 Stabile priser mot sluttforbruker Gjennomsnittlige priser mot konsument (Frankrike) har falt hvert år siden Mens kylling, svin og rød kjøtt opplevde matinflasjon, FALT lakseprisene fra Gjennom resesjonen i ser laksen ut til å ha vært på rett side av dyr/billig skillet på matvarer. => Underliggende etterspørsel i Europa opp 8% EUR/kg March 10 Source; Kontali Analyse 10

11 Fremvoksende markeder drar enda mer enn 8% Brasil Russland Ukraina Kina Øvrig Asia 11

12 Sektoren har levert solid siste 12 måneder Index (March 09=100) Gsf mhg ceq salm lsg 2009: Investering NOK : Verdi NOK Source: Factset

13 2013E 2011E 2012E 2010E 13 Lang trend marginer: Betydelig opp NOK/Kg E Profit Linear (Profit)

14 På terskelen til en supersyklus Vi forventer et vedvarende høyt prisregime på laks på bakgrunn av problemene i Chile Langtids inntjening trend stigende uavhengig av supesyklusen Hvor relevant er det å bruke historiske marginer for å beregne avkastning på lakseaksjer? Vi mener man kan forsvare høyere estimater fremover også etter Europeiske oppdrettere i en historisk gunstig posisjon, men også med utfordringer knyttet til lakselus. Næringen bruker betydelige midler for å løse problemet. Fordi bærekraftig drift = lønnsom drift 14 Source: Nordea Markets and Kontali

15 15 Pelagisk sektor

16 Viktigste mel og olje produsenter - råstoffbase 20,000 18,000 16, mt. 14,000 12,000 10,000 8,000 6,000 4,000 2,000 Norway Iceland Denmark Chile Peru E 2010E 2011E 16

17 Pelagisk konsum Nord Atlanteren 3,500 3,000 2, tons 2,000 1,500 1, E Herring Mackerel Capelin 17

18 EBIT marginer Konsumsektoren : Sterk ubalanse mellom råstoffbase og landbasert produksjonskapasitet 16 % : Økt ressursbase og strukturering i landbasert konsumindustri => bedret inntjening. Mel og oljeindustrien har hatt en kontinuerlig restrukturering gjennom 3 tiår og derigjennom opprettholdt en høyere inntjening. EBIT margin 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % E 2010E 2011E Consumption Meal/oil 18

19 Fiskemel høye priser, dyrt mot soya pga stram tilførselsside USD/ton 1,800 1,700 1,600 1,500 1,400 1,300 1,200 Ratio , , Week Week YR av FOB Hamburg, Source: Kontali/ Oilworld 19

20 Kinesiske lager øker, kan sette press på priser Source; IFFO newsletter 20

21 Hvitfisk global tilførsel Change Chg% Atlantic Cod % Saithe (15) -3.0 % Haddock % Red Fish % Total Atlantic 1,944 1, % Change Chg% Alaska Pollack 2,800 2, % Pacific cod % Hake % Hoki % Total other 4,370 4, % Total wild catch 6,314 6, % Change Chg% Cod % Sea Bass (10) -7.5 % Sea Bream (33) % Nile Pearch % Baramundi % Cobia % Tilapia 2,850 2, % Catfish % Pangasius 1,000 1, % Total farmed whitefish 4,894 4, % Grand total whitefish 11,208 10, %

22 Hvitfisk Norge fantastisk posisjon Torsk og hyse bestandene de beste på 60 år Sammenholdt med fallende priser i markedet gir dette en fantastisk mulighet for reintroduksjon av torsk og hyse Hvorfor kjøpe pangasius og pollack når torsk er blitt så billig På sikt er dette markedsbygging SSB in 1000 SSB in 1000 t Spawning Stock Biomass Cod Haddock Spawning Stock Biomass SSB Blim Bpa SSB Blim Bpa 22 Source: Norwegian Insitute for Marine Reseach

23 Perspektiver for et nytt tiår laks og hvitfisk Laks: Fra vekst til høsting Etter tiår med kontinuerlig sterk vekst, forventes verdensproduksjonen å flate ut etter 2015 (Chile oppe og går) Historisk inntjening mindre relevant for fremtid => oppgraderte prisforventinger Strukturendringer vil fortsette Vekst i nye markeder vil holde etterspørselsveksten oppe. Hvitfisk: En ny æra for torsken? Fantastisk ressurssituasjon i Nordøst Atlanteren Prisnivå lavere enn på noen år, nødvendig for å rekruttere konsumenter ( look to the salmon ) Konkurranse fra Asia og pollack vil bestå, derfor viktig med posisjonering av torsken mot high-end - det segmentetkommer tilbake! 23

24 Perspektiver for et nytt tiår pelagisk sektor Pelagisk konsum Konsumindustri fra den grimme elling til en vakker svane på 3 år Kombinasjon av historisk god råstoffbase og redusert intern konkurranse pga strukturering Utfordring i å øke kaka gjennom å ta ut bedre priser i markedet Pelagisk mel og olje Tradisjonell råstoffbase forvitrer Totalt nytt prisregime øker konkurransekraften Inntjeningen holder seg godt oppe pga aggressiv strukturering og kapasitetsnedbygging over tiår. 24

25 25 Til slutt en refleksjon over bærekraft og ressursutnyttelse

26 Gjenbruk er nå viktigste del av råstoffbasen 800, , , ,000 Tonn 400, , , , E Avskjær Kolmule Sild Lodde Annet 26

27 Fiskemel Norge: Villfisk redusert med 25% 700, % 600, % 80 % 500, % 400, % Tonn 300, % 40 % Andel 200, % 100, % 10 % E Villfisk Avskjær Andel villfisk 0 % 27

28 28 Oppdrettslaks og foreffektivitet

29 Et tanke-eksperiment. Fra 2010 til 2050 vil verdens befolkning øke med 2.5 milliarder Hva skal disse menneskene spise og hvor mye ressurser krever det? En del av dietten vil være kjøtt og fisk, sett at de konsumerer 1 kg årlig Hvor mye av hhv. kjøtt og fisk må produseres ekstra og hvor mye ekstra innsatsfaktor i form av for kreves for dette? Befolkning (mill) 10,000 9,000 8,000 7,000 6,000 5,000 4,000 3,000 2,000 1,

30 Et tanke eksperiment. Kilo per person 1000 tonn m at 1000 tonn for Laks 1 2,469 3,802 Kylling 1 2,469 12,345 Svin 1 2,469 18,992 30

31 Avslutnings quiz: Hvem risikerer å komme på rødlista? 20,000 18,000 16,000 14, tonn 12,000 10,000 8,000 6,000 4,000 2,000 0 Laks Kylling Svin 1000 tonn mat 1000 tonn for 31

32 Disclaimer Nordea Markets er navnet på Markets-avdelingene i Nordea Bank Norge ASA, Nordea Bank AB (publ), Nordea Bank Finland Plc og Nordea Bank Danmark A/S. Opplysningene her er bare for diskusjonsformål og for bruk av mottakere som materialet er rettet mot. Opplysningene er utarbeidet av og gjenspeiler Nordea Markets nåværende vurdering. Dette dokumentet er ikke en utfyllende beskrivelse av produktet eller dets risiki. Det gis ingen garanti for at opplysningene er nøyaktig eller komplette. Opplysningene er ikke ment å være og er ingen råd om investering og skal heller ikke ses på som et tilbud eller en oppfordring til kjøp eller salg av et finansielt instrument. Opplysningene her tar ikke høyde for mottakerens økonomiske situasjon eller investeringsbehov. Det må alltid innhentes relevante og profesjonelle råd før man tar en investerings- eller kredittbeslutning. Tidligere resultater gir ingen garanti for fremtidige resultater. Nordea Markets er ikke og skal ikke ses på som rådgiver for så vidt angår juridiske, skattemessige, regnskapsmessige eller lovbestemte forhold i et rettsområde. Dette dokumentet skal ikke gjengis, distribueres eller offentliggjøres uten skriftlig forhåndsgodkjennelse av Nordea Markets. 32