Kursrekke: Flerspråklige elever i klassen eller i SNO. Del 3: Om ordlæring

Transkript

1 Kursrekke: Flerspråklige elever i klassen eller i SNO Del 3: Om ordlæring

2 I KLASSEROMMET! Hva kan vi gjøre i full klasse i SNO

3 Program for dagen Om ord og ordlæring: litt teori Flerspråklige elevers språknivå Ord og begreper hva er forskjellen? Ulike typer ord trinn Hvilken ord må det jobbes med? Konkretisering/visualisering Gjentakelse av ord Trekke inn morsmålet trinn Visualisering/konkreter/filmer Viktigheten av morsmålet Alfabetskjema og kolonnenotat Innhold, bruk og form av ord Ordbøker

4 ORDFORRÅDET HOS «MORSMÅLSELEVENE»: ORD BARNA MØTER PR. ÅR: 11 MILL. 6 MILL. 3 MILL. Gapet blir tidlig stort!

5 1. Store forskjeller! 2. Lesingens betydning for ordforråd!

6 De flinkeste 4-åringene forstår tre ganger så mange ord som de svakeste Barn som behersker språket dårligst, har store problemer tre år senere. Aftenposten

7 Betydningen av ordforrådet for lesing Undersøkelse høgskolen i Østfold (R. Arntzen, H. Arnstein, K. Bjørn) Kartleggingsprøver i lesing 16 flerspråklige elever fra trinn (født i Norge, har lært norsk siden de var 3-5 år) Mange klarte seg svært bra på leseprøvene i 1./2. trinn fokus på avkoding Stadig flere skårer bekymringsfullt svakt når de kommer til 3. og 5. trinn fokus på tekstforståelse Vokabularet skaper problemer for leseutviklingen Er det for mange kulturspesifikke momenter i teksten?

8 «Funksjonell tospråklighet» Elever med balansert tospråklighet Høster positive virkninger av sin tospråklighet Toterskelteorien Elever med aldersadekvat kompetanse i ett av sine språk, men ikke i begge. Verken positive eller negative konsekvenser Elever med utilstrekkelig kompetanse i begge sine språk Negative konsekvenser Tospråk lighet (Toukamaa og Skutnabb-Kangas, Cummins, se Engen/Kulbrandstad 2009; 169)

9 MINORITETSSPRÅKLIGE SPRÅKNIVÅER. Nivå 3: Kan både mye hverdagsnorsk og har en del «akademiske»/»viktige ikke-faglige» ord inne. Har godt utbytte av lærebøkene/undervisning i klasse. SNO-TFO kan etter hvert avsluttes. NIVÅ 2: Kan mye «hverdagsnorsk», men mangler mange viktige ord. Forstår noe i lærebøkene/undervisning i klasse, men vil også slite med mye. SNO-TFO NIVÅ 1: Kan noe «hverdagsnorsk» ikke stort ordforråd. Vil forstå lite og ingenting i lærebøkene/undervisning i klasse. SNO-TFO NB! Veldig lett å bli lurt! Vi tror eleven kan mye norsk fordi hverdagsnorsken er så bra! KARTLEGGING! SNO = SÆRSKILT NORSKOPPLÆRING TFO = TOSPRÅKLIG FAGOPPLÆRING

10 Hva er dette? Hvordan definerer dere dette? ORD «Merkelapp» for begrepet Tankens tjenere (R. Rommetveit) «Vann med stor fart i» BEGREP mental forestilling, tanker, assosiasjoner, definisjoner, kunnskap

11 morsmål norsk Elever med god skolebakgrunn: Mange begreper er på plass på morsmålet En del læringsstrategier er på plass «Nøkkelord» Elever med liten skolebakgrunn: Mangler mye begreper!!! «nøkkelord» mangler både ordet og strategie

12 AKTIVT/PASSIVT ORDFORRÅD «BRUKE-ORD» / «FORSTÅ-ORD» Det aktive ordforrådet brukes særlig i dagliglivets sammenhenger. Det passive ordforrådet møter vi i utdannings- og yrkessammenhenger, i aviser og faglitteratur. Dermed vil vårt passive ordforråd bestemmes av type yrke og utdanning, og hvor mye vi leser av aviser og faglitteratur. Med andre ord; i hvor stor grad møter vi et språk som ligger utenfor vårt aktive ordforråd. (Halvorsen 2007:20) ganger

13 HVA vet vi om norskferdighetene til flerspråklige elever? * lite ordforråd Liten bredde i ordforråd bruker noen ord veldig mye selv om de ikke helt dekker «lage hus» bygge hus Unngår ord som er vanskelige eller konstruksjoner som er vanskelige

14 ULIKE TYPER ORD

15 GRUPPE 1: GRUPPE 2: GRUPPE 3: * Høyfrekvente hverdagsord. * Ofte lette å forstå ut fra kontekst * Brukes ofte i vanlig hverdagskommunikasjon * Høyfrekvente eller ganske høyfrekvente. * Ord vi bruker i mange forskjellige sammenhenger om mange forskjellige tema. * har ofte flere betydninger * lav-frekvente, brukes på spesielle fagområder

16 HVILKEN GRUPPE TILHØRER ORDENE UNDER? (tatt fra 5. klasse lærebok (!!!) i samfunnsfag) Gr. 1: Hverdagsord 2: Gråsoneord 3: fagord tung mengde stige (steg) ferdig landheving populær dyrke beholde lignende slam mumie herske arbeide kjønnsrolle forventning jobbe innfri håpe tempel demokrati filosof spotte biologi å sette spor praktfull varmt erobre årsak ganske

17 HVILKEN GRUPPE TILHØRER ORDENE UNDER? (hentet fra 5. klasse lærebok i samfunnsfag) Gr. 1: Hverdagsord 2: Gråsoneord 3: fagord tung mengde stige (steg) ferdig landheving populær dyrke beholde lignende slam mumie herske arbeider kjønnsrolle forventning jobbe innfri håpe krysse demokrati filosof spotte biologi å sette spor praktfull varmt erobre årsak ganske

18 HVILKE ORD VIL EN «VANLIG» LÆRER FORKLARE OG JOBBE MED, TROR DERE? tung mengde stige (steg) ferdig landheving populær dyrke beholde lignende slam mumie herske arbeide kjønnsrolle forventning jobbe innfri håpe tempel demokrati filosof spotte biologi å sette spor praktfull varmt erobre årsak ganske

19 HVILKE ORD VIL EN «VANLIG» LÆRER FORKLARE OG JOBBE MED, TROR DERE? tung mengde stige (steg) ferdig landheving populær dyrke beholde lignende slam mumie herske arbeide kjønnsrolle forventning jobbe innfri håpe tempel demokrati filosof spotte biologi å sette spor praktfull varmt erobre årsak ganske

20 HVILKE ORD VIL EN ELEV PÅ NIVÅ 2 IKKE FORSTÅ? tung mengde stige (steg) ferdig landheving populær dyrke beholde lignende slam mumie herske arbeide kjønnsrolle forventning jobbe innfri håpe tempel demokrati filosof spotte biologi å sette spor praktfull varmt erobre årsak ganske

21 GRUPPE 2-ORDENE (GRÅSONE-ORDENE) ER DEN STØRSTE UTFORDINGEN: Vi husker å forklare fagord.. Men glemmer nivå 2-ordene (gråsone-ordene) Lærebøkene har svært mange av dem Læreren bruker svært mange av dem Begreper/andre ord blir forklart ved å bruke dem «Ingen» forklarer dem eller har lære-fokus på dem..

22 Igjen: Mange morsmålsnorske vil også profitere på at vi jobber systematisk med disse ordene!!!

23 1.-4. trinn Hvilken ord må det jobbes med? Konkretisering/visualisering Gjentakelse av ord Trekke inn morsmålet trinn Valg av ord Form innhold bruk av ord Konkretisering/visualisering Gjennomføre i time Metoder i ordlæring ROM etasje Blir igjen i konferanserommet i 5. etasje

24 Tips i klasserommet o Samtaler som innbyr både til forståelse av ord og til å ta i bruk nye ord o Tverrfaglig tenkning i ordlæring naturfag, samfunnsfag, norsk (fokus på de samme ordene) o Etablere bakgrunnskunnskaper og presis forståelse av sentralt ordforråd styrke leseforståelsen o Ordskjema: hva er det, hvilke egenskaper har ordet, eksempler (ordet i bruk) o Ordkort o Spill Kims lek (trener opp kapasiteten til å huske ord) o Ord og begrepsspill

25 Språklig aktivitet i små grupper Arbeid med en tekst Skrive kolonnenotater til teksten NORSK Et Storting På Stortinget Å velge Et valg Et skriv Å liste En liste MORSMÅL FORKLARING PÅ NORSK TEGN ORDET SETNING MED ORDET Å stemme

26 Assosiere Definisjon i ordbok Synonymer, antonymer Ord på morsmål Bilde Innhold Bruk Hvordan brukes ordet? kontekst «staten har flere inntekter» Inntektene er for små» Inntekt Ordklasse Bøying, f. eks. i presens, forskj. tidsformer Deler av ordet Beslektete ord: «lønn, få» Motsatte ord: tap, betale» Fonemer, stavelser, rim Form

27 Innhold Assosiere: Luft er Luft kan være Luft kan Definisjon i ordbok Synonymer, antonymer, taksonomi (overordnete, underordnete ord) Ord på morsmål Bilde Bruk Hvordan brukes ordet? kontekst Jeg må ta et valg!» Det er valg» Jeg har valgt» Valg Form Ordklasse, artikkel Bøying, f. eks. entall, flertall, bestemt, ubestemt Beslektete ord: «å velge, velger, Sammensatte ord: valgfusk, valgfri» Fonemer, stavelser, rim Valg/salg/galg?

28 Bli en ordsamler! Samle ord elever møter i fagene Skrive ordkort Tegne bilder til ordene Skrive ordet på morsmålet Veiledningskorpset for minoritetsspråklige elever i Stavanger kommune

29 En spesiell oppfordring til lærere i barneskolen: JOBB MED ORD FØR GAPET BLIR ALTFOR STORT!

30 GJENNOMGANG AV STOFF: Anbefaler sterkt POWERPOINT med bilder og bruk av de viktige ordene! Hvorfor? Visualisering! Konkretisering! Repetisjon slik at viktige ord sitter! Motiverende!

31 Elevene må møte ordene mange ganger: ganger før et ord FESTER SEG.

32

33

34

35

36

37

38

39

40 Før gjennomgang av nytt stoff: Ordbøker Ordbok Lexin Google translate

41 getkahoot.com FIN TIL Å JOBBE MED ORD!

42

43 Når du lager oppgaver/prøver: HUSK ORDENE DU BRUKER NÅR DU FORMULERER SPØRSMÅLENE! Bruk de ordene du har gjennomgått og brukt før! 1. Hvor har det vært kraftigst befolkningsøkning? 2. Hvor har befolkningen økt mest? 3. Hvor har folketallet steget mest? 4. Hvor har innbyggertallet gått mest opp?

44 ER DU SNO-LÆRER? For det første: Mas om mange timer. * Bruk MYE tid og energi på ord-læring og ord-repetisjon viktigere enn grammatikk! Jobb med fag hvis elevene er på nivå 2. Forenkla tekster! JOBB SYSTEMATISK med ord: elevene ha en bok til nye ord/mappe med ord. Bruk to/trekolonne-skjema eller utvidet skjema. Ord på norsk Ord på morsmål SETNING MED ORDET PÅ NORSK * La elevene få bruke ordbok, LEXIN eller google translate men forsikre deg om at de «treffer» på oppslaget GJELDER OGSÅ I FULL KLASSE!

45 * SNAKK MYE OM HVOR VIKTIG DET ER Å LÆRE ORD og diskuter hvordan man kan lære ord. * HJELP ELEVENE Å SORTERE HVILKE ORD SOM ER VIKTIGST Å LÆRE * PASS PÅ AT DU SNAKKER ENKELT NOK OG IKKE FOR MYE.. * LA ELEVENE FÅ BRUKE ORDENE BÅDE MUNTLIG OG SKRIFTLIG * PRØV OGSÅ Å TRENE ELEVENE I Å FORSTÅ ORD UT FRA SAMMENHENGEN. «Hva tror du det betyr?»

46 REPETER REPETER REPETER OG HA GJERNE ORD-TESTER TIL HVER UKE F.EKS. 20 ORD F.EKS.: LAG SETNINGER MED DISSE ORDENE SETT INN RIKTIG ORD I SETNINGEN/synonym-prøver (bruk f.eks quizlet ) Jobb med viktige funksjonsord, f.eks. viktige konjunksjoner/subjunksjoner som mens/selv om/trass i/dersom/ siden/så - en del oppgaver på Johannes.no - veiledningskorpset - SNO