Minoritetsspråklige elevers møte med tekster i ulike sjangere

Transkript

1 Lesing for elever med behov for tilrettelegging ARTIKKEL SIST ENDRET: Innhold Minoritetsspråklige elevers møte med tekster i ulike sjangere - Eksempel 1. Lese dikt med innlevelse og synge sanger - Eksempel 2. Samfunnet inn i klasserommet - Litteraturliste Lesevenner - lesing av skjønnlitteratur for minoritetsspråklige - Gjennomføring - Erfaringer - Litteraturliste Minoritetsspråklige elevers møte med tekster i ulike sjangere Minoritetsspråklige elever på ungdomstrinnet leser varierte tekster i løpet av sin skolehverdag uavhengig av om de er elever i innføringsklasser eller delvis eller fullt integrert i ordinære klasser. Ved en ungdomsskole på Østlandet arbeider de med å la de minoritetsspråklige elevene møte tekster i ulike sjangere og fag allerede mens de går i innføringsklassen, samtidig med at det gis særskilt opplæring i norsk. I tillegg har skolen stort fokus på at det arbeides systematisk muntlig med innhold i tekster før det forventes at elevene skal forholde seg skriftlig til dem. Her presenteres to undervisningsopplegg hvor lesing er samordnet med muntlig trening. Eksempel 1. Lese dikt med innlevelse og synge sanger Side 1 av 6

2 I innføringsklassen ved denne skolen har dikt og sanger lenge vært populært. Å lese dikt eller synge sanger har både en opplevelsesside og kan brukes som del av språklæringen. I tillegg er det en arbeidsmåte som samler gruppa, selv om elevene har ulik alder og botid i Norge. Ved siden av å gi gode opplevelser, vil det å lese dikt eller synge sanger være en fin måte å øve ordforråd og uttale på. For å være sikker på at elevene forstår innholdet, forklarer læreren tekstene og setter dem inn i en kontekst før elevene leser. Det er like viktig å arbeide med å styrke bakgrunnskunnskap i forhold til innholdet i dikt og sangtekster, som det er i forbindelse med arbeid med læreboktekster eller andre autentiske tekster som brukes i opplæringen. Læreren er bevisst på sin rolle som modell, og leser diktene med innlevelse selv og synger med i sangene. Hun har erfart at ordforråd som læres på denne måten huskes godt. Man må ofte orientere seg litt i ulike sanger og dikt sammen med elevene for å finne noe som appellerer til dem, og når det først er gjort, vil både innhold og rytme bidra til god ordlæring. Å øve uttale gjennom dikt og sanger gir mulighet til å repetere lyder, sekvenser av lyder og ord på en naturlig måte. Elevene aksepterer repetisjon av for eksempel sanger fordi de gjerne vil bli gode til å synge sangen og er motivert av musikken. Dikt og sanger er dessuten en utmerket måte å øve lesetrening på. Ved muntlig arbeid på denne måten øver man lyder i norsk, altså fonologi, samt rytme og trykk, det vil si prosodi. Andrespråkselever har ofte vanskeligheter med å oppfatte sammenhengene mellom fonem og grafem (lyd og bokstav) hvis man ikke har lydene i morsmålet sitt (Ellingsen, 2008:72). Gjennom arbeid med dikt og sanger øver klassen på dette. På den måten vil det kunne bidra til å styrke leseferdighetene hos elevene. Ellingsen peker på hvor viktig det er å eksperimentere med språklyder på begynnernivået når elever lærer norsk for å få en god leseutvikling (ibid:71f). Dessuten er det viktig å lese tekster med tilpasset lengde og omfang i en begynnerfase. Hauge viser til betydningen av å ha tilstrekkelige muntlige ferdigheter i norsk før elevene skal lese og skrive på norsk. Hun viser til at å knekke lesekoden handler om å analysere et muntlig språk man mestrer i mindre enheter og knytte dette til skriftspråket (Hauge, 2008:90). Å øve ordforråd, lyder og prosodi i autentiske tekster som dikt og sanger vil derfor styrke leseopplæringen. Eksempel 2. Samfunnet inn i klasserommet I denne opplæringssekvensen forenes samfunnsfaglige temaer med muntlig bearbeiding av ordforråd, samtidig som eleven får lesetrening. Klassen arbeider med temaer som hentes fra Supernytt, som er NRKs satsning på nyheter for barn en sending på ca åtte minutter. Hver sending inkluderer som regel både innenriks- og utenriksnyheter og temaer knyttet til barns hverdag. I diskusjonene i klassen etter en sending benyttes for eksempel geografi, stedsnavn, navn på personer og dagsaktuelle nyheter som materiale for gode opplæringssituasjoner. En måte å tilrettelegge på er som følger: Elevene ser en sending av Supernytt, mens lærer samtidig skriver temaene på tavla, nummererer nyheten og legger til en overskrift, for eksempel slik: Side 2 av 6

3 1. Fritidsklubb 2. Vant gull 3. Bortført 4. Frihetskjemper 5. Ost i Frankrike Etter dette skriver læreren nøkkelord under hvert tema nedover, fortsatt mens elevene ser nyheten. Når sendingen er ferdig og hver nyhet har fått mellom 4-10 nøkkelord, gjennomgås ordene og temaene slik at alle forstår. Alle elevene deltar i denne aktiviteten uavhengig av hvor lenge de har vært i Norge. For de elevene som har vært kort tid i Norge, blir nyhetene forklart på et hjelpespråk eller elevens morsmål. Kodeveksling mellom norsk og andre språk er naturlig her siden det handler om arbeid med innholdsforståelse og om å trekke linjer mellom elevenes erfaringer og nyhetsinnslagene. Etter den første økten med fokus på innhold og bakgrunnskunnskap følger felleslesning av nøkkelordene i kor etter læreren. Målet her er å øve uttale og forklare ordenes oppbygging. Deretter ser elevene nyhetene en gang til og lytter aktivt etter nøkkelordene. En slik todelt lyttestrategi forener noe Daugaard og Holmen omtaler som et hierarki i lytteforståelsen: man har viten om verden i den ene enden, altså bakgrunnskunnskapen, og språklig viten i den andre enden. De sier videre at å lytte er en aktiv prosess og en tolkning av flere informasjonskilder (Daugaard og Holmen, 2008:52-53). Som siste oppgave velger elevene seg hver sin nyhet og forteller læreren om den ved å lese nøkkelordene uten at læreren hjelper nevneverdig. Hvis elevene er muntlig sterke, vil de kunne legge til mer rundt nøkkelordene og fortelle fritt. Her har læreren erfaring med at alle elever kan si noe i denne fasen. I denne øvelsen er det viktig å la elevene fortelle eller lese uten å korrigere dem. Når de forteller fritt rundt nøkkelord bruker de sitt mellomspråk (språkferdigheter i norsk mens de lærer språket) og tester ut regler i det nye språket de holder på å lære seg. Ved å jobbe aktivt med lyttestrategier, ordforklaringer og samtale rundt innholdet i nyhetene vil elevene ha knagger å henge ordene på. De fleste vil kunne lese nøkkelordene med forståelse etterpå, og selv om de ikke kan uttrykke mye mer enn disse ordene, har de dannet seg en mening om i hvilken kontekst ordene opptrer. Å bruke aktuelle nyheter som innfallsvinkel, er svært ofte engasjerende for både lærer og elever, og det gir mulighet for å snakke om emner som elevene sikkert har hørt noe om allerede fra nyhetssendinger på morsmålet eller på norsk. Denne øvelsen gir også grunnlag for å ta opp viktige temaer som en ofte ikke finner i lærebøkene. Slik autentisk kommunikasjon skaper som regel vilje til å bruke språket. Litteraturliste Daugaard, L. M. og Holmen, A. (2008). At utdvikle tale- og lyttefærdighed på andetsproget gennem samtaler. I Selj, E. og Ryen, E. (red). (2008). Med språklige minoriteter i klassen. Språklige og faglige utfordringer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag Ellingsen, E. (2008) Samtaler om litteratur i klasserommet. I Selj, E. og Ryen, E. (red). (2008). Med språklige minoriteter i klassen. Språklige og faglige utfordringer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag Hauge, A.M. (2008). Grunnleggende lese- og skriveopplæring i en tospråklig situasjon. I Selj, E. og Ryen, E. (red). (2008). Med språklige minoriteter i klassen. Språklige og faglige utfordringer. Side 3 av 6

4 Oslo: Cappelen Akademisk Forlag Lesevenner - lesing av skjønnlitteratur for minoritetsspråklige Lesevennprosjektet er et samarbeid mellom en barneskole, en ungdomsskole og et bibliotek. Fire ganger i året er elever i 8. klasse på besøk i distriktets barneskole og leser for elevene på ulike morsmål. Tiltaket har flere målsettinger: styrke leseferdighetene og evne til muntlig fortelling motivere til lesing og øke leselyst lette overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige elever ivareta og styrke det flerkulturelle perspektivet i skolen synliggjøre de språklige ressursene og bidra til økt selvfølelse og positiv identitet utnytte ressurser og kunnskaper i de samarbeidende virksomhetene Gjennomføring Ungdomsskolen samler alle åttendeklassingene og deres lærere til et informasjonsmøte om hva lesevenn innebærer. Lærerne forklarer at elevene skal få seg en eller to lesevenner i femte klasse på barnetrinnet. Elevene får vite at de kan velge hvilket språk de vil lese på, men de oppfordres til å lese på sitt eget morsmål. Åttendeklassingene får tilbud om fortellerkurs/ formidlingskurs, eller det øves på formidling og høytlesing i mindre grupper. Elevene kan velge selv hvilke språk de vil lese og fortelle på, de fleste velger sitt eget morsmål. Lærerne lager en oversikt over hvilke morsmål som er representert i klassene, og leverer denne til bibliotekaren på stedets bibliotek og til lærerne på barnetrinnet. Bibliotekaren finner bøker på de aktuelle språkene som passer for femte trinn. Til dette arbeidet får hun blant annet bistand fra Det flerspråklige bibliotek (Dfb) på Deichmann i Oslo. Barnetrinnslærerne grupperer barna etter morsmål, og kobler dette opp med ungdomstrinnsleserne med samme morsmål. Når bibliotekaren har skaffet bøker, inviteres elevene til biblioteket og får velge ut tre bøker de vil lese blant utvalget bibliotekaren har lagt fram. På skolen forbereder så elevene seg på å være lesere. De leser for hverandre, og diskuterer i klassen hvordan man skal lese for barn; vise bilder, stille spørsmål, kommentere, osv. Det legges også vekt på at de som ikke leser så godt på morsmålet kan fortelle. Foreldrene trekkes inn i arbeidet, ved at de informeres om lesevenn og oppfordres til å lese bøkene for og sammen med elevene på de ulike morsmålene. Dette bidrar til at de elevene som ikke leser på morsmålet sitt kan lære seg historiene og fortelle dem muntlig. Så inviteres 5. trinnselevene til biblioteket og elevene deles i mindre språkhomogene grupper der dette er mulig. 8. trinnselevene forteller om en bok, og leser gjerne et utdrag for å anbefale boka. Deretter kan Side 4 av 6

5 elevene samtale om bøker og ulike fortellinger og avslutningsvis låne med seg bøker hjem. I etterkant av lesevenndagen skriver ungdomstrinnselevene logg om hvilke opplevelser de sitter igjen med, hva fungerte bra og hva var kanskje ikke så bra. Lærerne har så individuelle samtaler med elevene og klassen har møter om hvilke justeringer de eventuelt kan gjøre til neste samling. Erfaringer Dette tiltaket bidrar til at små og store elever får benyttet de ulike morsmålene også i skolesammenheng, og det er med på å synliggjøre den språklige kompetansen blant elevene og på en positiv måte. Skolen melder om økt leselyst i tillegg til at det oppleves svært positivt for elever fra språklige minoriteter at de får benyttet og synliggjort sine språklige ressurser. Barnetrinnet beskriver det som positivt med vennskap med eldre skolebarn og kjennskap til ungdomsskolen i forhold til overgang til skolen seinere. Skolene framhever samarbeidet med biblioteket som svært positivt. Dette samarbeidet har bidratt til at foreldrene i større grad deltar aktivt i videreføringen av lesing og fortelling på morsmål for elevene. Tiltaket viser at samarbeid mellom virksomheter på ulike nivåer gir økte muligheter til aktivisering og leselyst blant barnetrinns- og ungdomstrinnselever. Litteraturliste Warme, Elin 2008: Lesevenner i Aamodt og Hauge (red) 2008: Familielæring og andre modeller innenfor flerkulturelt pedagogisk arbeid. Universitetsforlaget. Oslo. Fant du det du lette etter? JA NEI Side 5 av 6

6 Side 6 av 6