Prosjektperioden. I en prosjektperiode er det ofte mye midler. Bruk midlene du/dere har fått til å lage noe som tåler drift i etterkant.

Transkript

1 Prosjektperioden I en prosjektperiode er det ofte mye midler. Bruk midlene du/dere har fått til å lage noe som tåler drift i etterkant. Tenk at det er drift dere skal komme frem til i prosjektperioden. Det er det vi skal bruke tid på.

2 Kriterier for levedyktighet etter en prosjektperiode: Det må være struktur på prosjektet (en prosjektplan) Rolleavklaringer Tidsplan med milepæler Gode samarbeidspartnere i prosjektgruppa (videre arbeid også?) Osv. Du må hele tiden være i forkant og tenke neste trekk. «Filme» hvordan det skal bli i eget hode. Det må være enkelt Det må holde uavhengig av en primus motor. Flere må være ansvarlige. Prosjektgruppa må være lydhør og fange opp endringer Ikke vær redd for kaos i en viss periode. Det blir det, med kreativitet. Det må forankres hos personalet. Prosjektet skal gå bra dersom gruppa med personale et spesielt år ikke er nevneverdig interessert. Mot slutten av perioden må det lages et årshjul

3 Hva er målet vårt? Hvordan planlegger vi det? Hvordan gjennomfører vi det? Hvordan evaluerer/kontrollerer vi det? Hvordan korrigerer vi det?

4 Læringshjul Målsetting Endret målsetting? Korrigering Planlegging Med endringer Evaluering/kontroll Utføring

5 Hva tenker du nå? Ikke noe nytt! Hørt om det før!

6 Men bruker du det? Har du prøvd det ut over tid? Har du tatt en vurdering etter å ha prøvd ut over tid og justert? Med hånden på hjertet: Virkelig kan du dette?

7 Mål: Lag et klart mål (klare mål) Planlegging: Hvordan er det mulig å nå målet? Bruke en prosjektskisse Idemyldring, velg ut vei Hva må vi gjøre for å gå den veien? Lage en god plan. Utføring Informere og motivere dem som skal utføre jobben i god tid og gi dem oversikt. Tenke alle eventualiteter som kan skje.

8 Evaluering/kontroll Definere når/hvem/hvordan evaluering skal foregå. Fremskaffe informasjon. Korrigering Endre på det vi eventuelt har erfart at ikke var gunstig, og sette inn nye ideèr. Målsetting: Finne ut om vi jobber etter målet, eller/og om målet skal endres grunnet erfaringer vi har gjort.

9 Årshjul

10 Kontinuerlig Passe på motivasjonen til alle Følge med på pulsen Justere tilrettelegginger underveis Kunnskap som skal formidles? Passe på årshjulet Minne hverandre på ting vi glemmer

11 Ansvarlige for denne konferansen skriver: Prosjektmidler må til for å få prøvd ut nye tilbud, ulike former for samarbeid med andre instanser, formidling av litteratur. Utfordringer; for lite personal, prosjektarbeid kommer i tillegg til ordinær drift, sjelden blir noen ansatt for å lede prosjektet. Det er i liten grad midler til utvikling innenfor eget budsjett, derfor søker man eksterne prosjektmidler.

12 Spørsmål de stiller: Hva kan gjøre et prosjekt til en suksess, hva må til? Hva kan eventuelt virke motsatt, hva «dreper». Hvordan var grunnleggende prosjektgjennomføring i ditt prosjekt? Hva fungerte i prosjektperioden, og hva fungerte ikke? Hva ville du gjort annerledes, er det noe du ville forberedt bedre? Hva sier evalueringene av prosjektet? Ble prosjektet videreført som fast tilbud? Hvordan ser framtida ut?

13 Endringer så langt: Språkene elevene/barnehagebarna har, meldes inn tidlig hver høst. 170 barn mikses av barnehagestyrerne. Vi passer på at elever som har det vanskelig får lette barnehagebarn og motsatt. Elevene får brev med hjem god tid i forkant Elevene og lærerne ser på pp-presentasjon om lesevenner sammen, ser film om lesevenner sammen. (Ikke egne forberedleser med lærerne) Lærere/barnehageansatte kommer sammen på biblioteket for å se på bøker. Mer ansattestyrt enn tidligere.

14 Forts. Endringer så langt Vi har forbedret det å administrere lånesystemet (50 elever 4 barnehager) Elevene låner 3 bøker på biblioteket. Fokus på at det skal være bøker tilpasset barnehagen. Elevene simulerer at de er elev/bhgbarn og trener på oppgaven. Elevene får drikke etter gjennomføringen. De leker sammen (men inne)

15 Forts. Endringer så langt Elevene/bhgbarn får felles lunsj. Vi låner ofte de samme bøkene flere ganger (gjensyns- og gjenkjennelsesglede) Minner foresatte i bhg om når det er lesevenner. Voksne mer aktive når lesingen gjennomføres. Er rundt og trygger barna. Når i løpet av lesevenntimene skal personalet få spist? (Lærere ønskes også velkommen, spiseinfo) Deler ut BRA-kort 4 lesevenndagen. Elevene skriver brev til lesevennbarna.

16 Forts. Endringer så langt Festen i mai Varer kun en halv time Bibliotekar/elev leser en bok sammen Noen elever forteller om det å være lesevenn Vi synger sanger/bevegelsessanger sammen Vi viser bildepresentasjon med lesevenner gjennom året (gjensynsglede) samtidig som alle får litt å drikke. Deler ikke ut diplomer denne dagen, men på avdelingene.