BITTELITT OM VEILEDERKORPSET OG MEG SELV..

Transkript

1 BITTELITT OM VEILEDERKORPSET OG MEG SELV..

2 ORD OG ORDLÆRING. Eit ord - ein stein i ei kald elv. Ein stein til - Eg lyt ha fleire steinar skal eg koma yver.

3 OM ORD OG ORDLÆRING: Litt teori Elevers språknivå morsmålsnorske og flerspråklige * Litt generelt om ord. Forskjell ord/begrep Ulike typer ord litt bevisstgjøring Elevers skolebakgrunn også viktig! Hverdagsspråk/akademisk språk Teorier om språklæring

4 I KLASSEROMMET! Hva kan vi gjøre i full klasse i SNO Min erfaring: Ungdomsskolepensum Men ta kontakt! Birgit m.fl.

5 ORDFORRÅDET HOS «MORSMÅLSELEVENE»: ORD BARNA MØTER PR. ÅR: 11 MILL. 6 MILL. 3 MILL. Gapet blir tidlig stort!

6 1. Store forskjeller! 2. Lesingens betydning for ordforråd!

7 De flinkeste 4-åringene forstår tre ganger så mange ord som de svakeste Barn som behersker språket dårligst, har store problemer tre år senere. Aftenposten

8 SI MEG HVOR MANGE ORD DU KAN, OG JEG SKAL SI DEG HVILKE SJANSER DU HAR I UTDANNINGSSYSTEMET OG I.

9 HVOR MANGE ORD HAR VI PÅ NORSK (BOKMÅLSORDBOKA)? «HVERDAGSNORSKEN» - muntlig 1800 ord = 80 % av ordene vi bruker Men lærebøkene og vår undervisning inneholder IKKE HVERDAGSNORSK!

10 MINORITETSSPRÅKLIGE SPRÅKNIVÅER. Nivå 3: Kan både mye hverdagsnorsk og har en del «akademiske»/»viktige ikke-faglige» ord inne. Har godt utbytte av lærebøkene/undervisning i klasse. SNO-TFO kan etter hvert avsluttes. NIVÅ 2: Kan mye «hverdagsnorsk», men mangler mange viktige ord. Forstår noe i lærebøkene/undervisning i klasse, men vil også slite med mye. SNO-TFO NIVÅ 1: Kan noe «hverdagsnorsk» ikke stort ordforråd. Vil forstå lite og ingenting i lærebøkene/undervisning i klasse. SNO-TFO NB! Veldig lett å bli lurt! Vi tror eleven kan mye norsk fordi hverdagsnorsken er så bra! KARTLEGGING! SNO = SÆRSKILT NORSKOPPLÆRING TFO = TOSPRÅKLIG FAGOPPLÆRING

11 ORD BEGREP: Hva er forskjellen? kjærlighet love ashk (tyrkisk) kochać (polsk) Yĕu (vietnamesisk)

12 ELEVERS SKOLEBAKGRUNN OGSÅ VIKTIG Å TENKE PÅ: ELEVER MED GOD SKOLEBAKGRUNN: Mange begreper på plass på morsmålet En del læringsstrategier på plass. Elever med liten og dårlig skolegang fra før: mangler mye! Eksempel fra min hverdag: NØKKELORD som begrep og som strategi.

13 AKTIVT/PASSIVT ORDFORRÅD «BRUKE-ORD» / «FORSTÅ-ORD» Det aktive ordforrådet brukes særlig i dagliglivets sammenhenger. Det passive ordforrådet møter vi i utdannings- og yrkessammenhenger, i aviser og faglitteratur. Dermed vil vårt passive ordforråd bestemmes av type yrke og utdanning, og hvor mye en leser av aviser og faglitteratur. Med andre ord; i hvor stor grad møter vi et språk som ligger utenfor vårt aktive ordforråd (Halvorsen 2007:20).

14 HVA vet vi om norskferdighetene til flerspråklige elever? * lite ordforråd Liten bredde i ordforråd bruker noen ord veldig mye selv om de ikke helt dekker «lage hus» bygge hus Unngår ord som er vanskelige eller konstruksjoner som er vanskelige

15 ULIKE TYPER ORD

16 GRUPPE 1: GRUPPE 2: GRUPPE 3: * Høyfrekvente hverdagsord. * Ofte lette å forstå ut fra kontekst * Brukes ofte i vanlig hverdagskommunikasjon * Høyfrekvente eller ganske høyfrekvente. * Ord vi bruker i mange forskjellige sammenhenger om mange forskjellige tema. * har ofte flere betydninger * lav-frekvente, brukes på spesielle fagområder

17 HVILKEN GRUPPE TILHØRER ORDENE UNDER? (tatt fra 5. klasse lærebok (!!!) i samfunnsfag) Gr. 1: Hverdagsord 2: Gråsoneord 3: fagord tung mengde stige (steg) ferdig landheving populær dyrke beholde lignende slam mumie herske arbeide kjønnsrolle forventning jobbe innfri håpe tempel demokrati filosof spotte biologi å sette spor praktfull varmt erobre årsak ganske

18 HVILKEN GRUPPE TILHØRER ORDENE UNDER? (hentet fra 5. klasse lærebok i samfunnsfag) Gr. 1: Hverdagsord 2: Gråsoneord 3: fagord tung mengde stige (steg) ferdig landheving populær dyrke beholde lignende slam mumie herske arbeider kjønnsrolle forventning jobbe innfri håpe krysse demokrati filosof spotte biologi å sette spor praktfull varmt erobre årsak ganske

19 HVILKE ORD VIL EN «VANLIG» LÆRER FORKLARE OG JOBBE MED, TROR DERE? tung mengde stige (steg) ferdig landheving populær dyrke beholde lignende slam mumie herske arbeide kjønnsrolle forventning jobbe innfri håpe tempel demokrati filosof spotte biologi å sette spor praktfull varmt erobre årsak ganske

20 HVILKE ORD VIL EN «VANLIG» LÆRER FORKLARE OG JOBBE MED, TROR DERE? tung mengde stige (steg) ferdig landheving populær dyrke beholde lignende slam mumie herske arbeide kjønnsrolle forventning jobbe innfri håpe tempel demokrati filosof spotte biologi å sette spor praktfull varmt erobre årsak ganske

21 HVILKE ORD VIL EN ELEV PÅ NIVÅ 2 IKKE FORSTÅ? tung mengde stige (steg) ferdig landheving populær dyrke beholde lignende slam mumie herske arbeide kjønnsrolle forventning jobbe innfri håpe tempel demokrati filosof spotte biologi å sette spor praktfull varmt erobre årsak ganske

22 GRUPPE 2-ORDENE (GRÅSONE-ORDENE) ER DEN STØRSTE UTFORDINGEN: Vi husker å forklare fagord.. Men glemmer nivå 2-ordene (gråsone-ordene) Lærebøkene har svært mange av dem Læreren bruker svært mange av dem Begreper/andre ord blir forklart ved å bruke dem «Ingen» forklarer dem eller har lære-fokus på dem..

23 Igjen: Mange morsmålsnorske vil også profitere på at vi jobber systematisk med disse ordene!!!

24 HVERDAGSSPRÅK/AKADEMISK SPRÅK BICS (basic interpersonal communication skills) Bra nivå etter 2 år «FRIMINUTTSPRÅKET» CALP (cognitive academic language proficiency) tar som regel 5-7 ÅR å lære!! Lærebok og undervisningsspråket! Loven: inntil 2 år i innføringstilbud. Jim Cummins

25 Stephen Krashen: INPUT + 1 Vi lærer mer språk når vi møter språk som er LITT OVER det språknivået vi er på. (= vi er på INPUT-nivå, vi lærer av INPUT+1-nivå).

26 VYGOTSKY: nærmeste utviklingssone

27 Min påstand: «LÆREBØKENE ER SKREVET FOR BARN AV FORELDRE MED HØY UTDANNING ELEVENE SOM SKÅRER HØYEST PÅ ALLE ORDTESTER.»

28 ALTSÅ: Vi må hjelpe elevene slik at det ubegripelige blir begripelig! Noen råd kommer om litt..

29 KRASHEN: Det affektive filter Stress, angst, selvtillit, motivasjon viktig faktorer i språklæringen! Elever med ulik erfaringsbagasje! SKAP TRYGGHET! UNDERSTREK AT FLERSPRÅKLIGHET/FLERKULTUR ER EN RESSURS!!

30 FLERE INNSPILL MED HENSYN TIL ORD: Husk at mange ord er homonymer! Eks. : et løfte, å løfte en rekke å rekke SÅ: å så et frø så fin jeg så deg i går først det og så det Jeg var syk så jeg HUSK AT MANGE ORD HAR VIKTIGE SYNONYMER (fin, vakker, pen) OG ANTONYMER (fin stygg, grim): Kan være lurt å ta opp/lære i samme slengen. Escolas ordbok er kjekk å ha.

31 FLERE INNSPILL MED HENSYN TIL ORD: HUSK AT BØYING OGSÅ ER EN DEL AV Å KUNNE ET ORD, spesielt viktig for uregelrette verb: nyte - nøt - har nytt HUSK AT ORD HAR KONNOTASJONER disse må du lære elevene. «Jeg krever hjelp». «Du skal hjelpe meg.» «Jeg vil gjerne ha litt hjelp.» Tove kjønnsorganer.. - ALTSÅ LÆRE Å BRUKE RIKTIG ORD I SAMMENHENGEN.

32 VIKTIGE SPØRSMÅL I FORHOLD TIL VÅR UNDERVISNING: Lar vi oss lure av elevens gode hverdagsspråk (BICS)? Hvor mye «tenkespråk» (CALP) har eleven på plass? «Eleven har lærevansker» - eleven har 2 års skolegang fra hjemlandet/ Eleven har ikke CALP på plass ennå Hvordan er det med INPUT i lærebøkene? INPUT + 1? Hvordan er det med INPUT i vår undervisning? INPUT + 1? Får flerspråklige (og en del morsmålsnorske) tilgang på tekster som gir mestring og utvikling av CALP?

33 ORD - Å FORSTÅ EN TEKST. MEN: Ikke mer enn 5-20 % av FAGTEKSTER GODT EGNET TIL Å JOBBE MED ORDLÆRING! ordene skal være ukjente for å forstå teksten.

34 REPETISJON AV ORD VIKTIG!!!! MØTE ORDENE FLERE GANGER I ULIKE KONTEKSTER Noen «ord-møter»: Passivt ordforråd Mange «ord-møter»: Aktivt ordforråd MØTE OG BRUKE ORDET GANGER! = AKTIVT LÆRER OGSÅ ORD BEDRE HVIS MAN JOBBER AKTIVT MED ORDET, IKKE BARE MØTER DET PASSIVT.

35 Å JOBBE MED ORD I HEL KLASSE: LÆREBOKA FOR VANSKELIG! INPUT + 10! VI MÅ TILRETTELEGGE MER!

36 FOKUS PÅ ORD FOKUS PÅ REPETISJON AV ORD FOKUS PÅ VISUALISERING FOKUS PÅ KONKRETISERING - krever god forberedelse, krever deling mellom kollegaer.

37 BYGG GJERNE OPP ET RESSURS-BIBLIOTEK!

38 I klasserommet et eksempel.

39 FØRLESINGSFASE FØR-GJENNOMGANG-AV-STOFFET-FASE: HVORDAN KAN JEG SKAPE INTERESSE? HVORDAN KAN JEG VISUALISERE OG KONKRETISERE? HVILKE ORD MÅ JEG SIKRE AT ALLE FORSTÅR? (NB: Også nivå 2- ord!!!) TENK OVER språket ditt ikke bruke så mange vanskelige ord og lange setninger!

40 visualisering: START GJERNE MED EN KORT FILM (F.EKS. FRA YOUTUBE) SOM KONKRETISERER OG VISUALISERER! De trenger ikke å ha norsk tale!

41 TENK GJENNOM HVILKE VIKTIGE ORD ELEVENE TRENGER! Jobb gjerne med kolonne-skjema. Gjennomgå gjerne ordene i samlet klasse eller la elevene jobbe med ordene i PAR først. NORSK MORSMÅL SETNING PÅ NORSK/FORKLARING et skudd en kronprins en årsak å utløse utløsende å oppstå oppstod har oppstått en makt en maktkamp mektig

42 En spesiell oppfordring til lærere i barneskolen: JOBB MED ORD FØR GAPET BLIR ALTFOR STORT!

43 HA GJERNE EN ORD-VEGG I KLASSEROMMET MED VIKTIGE ORD INNENFOR TEMAET - EVT. OGSÅ SKRIVE NED DISSE ORDENE PÅ ELEVENS MORSMÅL (MED LATINSKE BOKSTAVER OG ELEVENS SKRIFTSPRÅK) og bruk den.

44 GJENNOMGANG AV STOFF: Anbefaler sterkt POWERPOINT med bilder og bruk av de viktige ordene! Hvorfor? Visualisering! Konkretisering! Repetisjon slik at viktige ord sitter! Motiverende!

45 Tyskland Østerrike-Ungarn Serbia stormakter maktkamp nasjonalisme TILPASS språket du bruker i gjennomgåelsen! Bruk «satsingsord» mange ganger! Omformuler om nødvendig!

46 Skuddene i Sarajevo kronprins nasjonalist utløsende årsak utløste visualisere skuddene i Sarajevo. Film for å

47 BRUK FORENKLA TEKSTER HVIS DET FINNES! (ikke lettlest utgavene ) Johannes.no Tekster for ungdomstrinn klasse

48

49

50 FOR BARNETRINN NYTT (KOMMER): Flerkulturelt fagbibliotek (Fagbokforlaget)

51 FASE 3: JOBBE VIDERE MED STOFFET/VIKTIGE ORD. ULIKE oppgave-typer som er bra for ALLE elever spesielt for flerspråklige og norske elever som sliter. felles for oppgavetypene: JOBBER MED FAG OG ORD HÅND I HÅND.. Elevene møter og får bruke de samme ordene mange ganger!

52 Elevene må møte ordene mange ganger: ganger før et ord FESTER SEG.

53

54 SITT SAMMEN TO OG TO. PRØV Å FORKLARE HVERANDRE ORDENE. DERE KAN TEGNE, MIME ELLER BRUKE ANDRE ORD FOR Å FORKLARE. ORD et areal en omkrets et kvadrat et rektangel en sum et siffer et tall

55

56

57

58

59

60

61

62 HVILKET ORD PASSER IKKE INN SAMMEN MED DE ANDRE? Hvorfor? fjell fjord korn dal foss elv kyst HVOR KAN DU FINNE EN «fjord»? a. i en datamaskin b. i et hus c. i et landskap d. i en by

63 Hvilket ord passer her? Det var ei elv nede i a. fjorden b. fjellet c. fossen d. dalen Hva er? spyd, sverd, gevær er a. våpen b. områder c. bygninger d. metaller

64 getkahoot.com FIN TIL Å JOBBE MED ORD!

65

66 HUSK Å REPETERE I STARTEN AV NESTE TIME I FAGET: Gjennomgå Powerpointen en gang til få i stand samtale i klasse, få med flerspråklige også!

67 SKAP SAMTALE-MULIGHETER FOR MINORITETSSPRÅKLIGE SLIK AT DE FÅR BRUKE NORSKEN SIN OG TRENE PÅ BEGREPENE (ett ord må møtes og brukes ganger før det læres) JOBB I PAR! (I grupper blir minoritetsspråklige gjerne USYNLIGE hvis grupper: tenk godt over gruppesammensetningen! )

68 Når du lager oppgaver/prøver: HUSK ORDENE DU BRUKER NÅR DU FORMULERER SPØRSMÅLENE! Bruk de ordene du har gjennomgått og brukt før! 1. Hvor har det vært kraftigst befolkningsøkning? 2. Hvor har befolkningen økt mest? 3. Hvor har folketallet steget mest? 4. Hvor har innbyggertallet gått mest opp?

69 ER DU SNO-LÆRER? For det første: Mas om mange timer. * Bruk MYE tid og energi på ord-læring og ord-repetisjon viktigere enn grammatikk! Jobb med fag hvis elevene er på nivå 2. Forenkla tekster! JOBB SYSTEMATISK med ord: elevene ha en bok til nye ord/mappe med ord. Bruk to/trekolonne-skjema eller utvidet skjema. Ord på norsk Ord på morsmål SETNING MED ORDET PÅ NORSK * La elevene få bruke ordbok, LEXIN eller google translate men forsikre deg om at de «treffer» på oppslaget GJELDER OGSÅ I FULL KLASSE!

70 * SNAKK MYE OM HVOR VIKTIG DET ER Å LÆRE ORD og diskuter hvordan man kan lære ord. * HJELP ELEVENE Å SORTERE HVILKE ORD SOM ER VIKTIGST Å LÆRE * PASS PÅ AT DU SNAKKER ENKELT NOK OG IKKE FOR MYE.. * LA ELEVENE FÅ BRUKE ORDENE BÅDE MUNTLIG OG SKRIFTLIG * PRØV OGSÅ Å TRENE ELEVENE I Å FORSTÅ ORD UT FRA SAMMENHENGEN. «Hva tror du det betyr?»

71 REPETER REPETER REPETER OG HA GJERNE ORD-TESTER TIL HVER UKE F.EKS. 20 ORD F.EKS.: LAG SETNINGER MED DISSE ORDENE SETT INN RIKTIG ORD I SETNINGEN/synonym-prøver (bruk f.eks quizlet ) Jobb med viktige funksjonsord, f.eks. viktige konjunksjoner/subjunksjoner som mens/selv om/trass i/dersom/ siden/så - en del oppgaver på Johannes.no - veiledningskorpset - SNO

72 EN SLAGS LYN-OPPSUMMERING: ORD utrolig viktig! Ikke glem gråsoneordene! Mange «morsmålsnorske» trenger også dette! Repeter mye jobb systematisk med å utvide ordforrådet bygg opp CALP! Bruk powerpoint, bilder og filmer som stillas Bruk forenkla tekster hvis det finnes! (input + 1) LYKKE TIL!

73 Artikler/nettsider som kan være nyttige: Johannes.no se under Veiledningskorpset, trinn IE_Genzuk.pdf (undervisningsmetode jobbe med ord)