ASYLMOTTAK. ETABLERING OG SAKSBEHANDLING V. Eilert Eilertsen. Advokat og Adligere bygnings- kart og oppmålingssjef.

Transkript

1 1 ASYLMOTTAK. ETABLERING OG SAKSBEHANDLING V. Eilert Eilertsen. Advokat og Adligere bygnings- kart og oppmålingssjef.

2 AsylmoJak bakgrunn ulike typer 2

3 Forts. innledning Rundskriv KMD 2004 Lovbestemt re8 9l tak over hodet 2006 Flyktningkrise uke i hva med frem9den 3

4 Etablering - kort om prosessen - UDI anbud e8er behov EMA eller ord. Asylmo8ak/trans - Kontakt mellom UDI og 9lbydere. - Kontakt mellom 9lbydere og kommunen på mange plan. - Evt søknad - Osv. Aku8 mo8ak på hotell eller lignende i eks drip. - Fortsa8 drip på vanlig måte med dagens bemanning. 4

5 Lønner det seg for kommunen å si «ja» Al etablering av asylmojak? Etablerings9lskudd DriPs9lskudd Lommepenger 9l beboerne Kunnskap og kompetanseutvikling i kommune. Innbygger9lskudd. 5

6 Hvem kan treffe vedtak om etablering av asylmojak? Kommunen kan treffe vedtak om dispensasjon, jfr og 19-4 Kompetansen kan delegeres ved delegasjonsreglement Kommunen kan i visse tilfeller bli fratatt myndigheten til å dispensere. 6

7 Kommunalt selvstyre Forvaltningslovens 34. Argumentenes art for et mo8ak. Argumentenes art mot etablering. 7

8 Momenter som det særlig er fokus på Beliggenhet Økonomi Poli9kk/privat/offentlig 9lbyder Sannsynligheten for økt kriminalitet Sannsynligheten for økt toleranse og kompetanseutvikling i kommunen. Kommunalt selvstyre Trafikk, parkering og vann/avløp Privatre8slige forhold Kommunale tjenester kompetanse ol. Grundig administra9v behandling. 8

9 Bruksendring Planformål Varig/midler9dig etablering EMA, Rygge, offentlig allmenny`g formål. Ordinært mo8ak 9

10 Bruksendring og tek10, pbl 31-2, 4. ledd. Eksempelsamling utarbeidet av NKF 10

11 Eksisterende bygg, tek10, 31-2 forts. Rundskriv H-4/15 brann mm. Sentraliserte asylmo8ak ligger som hovedregel i risikoklasse16 6, mens boliger som tas i bruk som desentraliserte asylmo8ak, antas å ville ligge i risikoklasse 4, som også gjelder for vanlige boliger av samme type. Forskjellen mellom risikoklasse 4 og 6 er at man i risikoklasse 4 forutse8er at alle personer i byggverket kjenner 9l rømningsveiene og kan bringe seg selv i sikkerhet, mens de8e ikke forutse8es i risikoklasse 6. 11

12 Forts. rundskriv Lavere risikoklasse enn risikoklasse 6 for sentraliserte asylmo8ak kan være forsvarlig Hvilke brannkrav som gjelder, vil avhenge av hvilken type byggverk det er snakk om. I byggverk beregnet for virksomhet hvor rømning og redning kan ta lang 9d, skal det brukes ak9ve 9ltak som øker 9lgjengelig rømnings9d17. Som et minimum må følgende krav være oppfylt: Byggverk eller del av byggverk i risikoklasse 4 hvor det kreves heis18, skal ha automa9ske slokkeanlegg. Deler av byggverk med og uten automa9sk slokkeanlegg skal være ulike brannseksjoner Byggverk i risikoklasse 6 skal ha automa9sk brannslokkeanlegg 12

13 Forts. rundskr. brann Byggverk skal også ha utstyr for 9dlig oppdagelse av brann. Byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 2-6 skal ha brannalarmanlegg. I byggverk beregnet for få personer og byggverk av mindre størrelse kan det brukes røykvarslere dersom rømningsforholdene er særlig enkle og oversiktlige. Røykvarslerne skal være 9lkny8et strømforsyningen og ha ba8eribackup. I branncelle med behov for flere røykvarslere skal varslerne være seriekoblet. Endring fra overna`ngssted 9l asylmo8ak i risikoklasse 6 vil for nyere bygning normalt ikke kreve større bygningstekniske endringer, da krav med hensyn 9l brann, helse og miljø neppe endres i vesentlig grad. Er asylmo8aket derimot å betrakte som arbeidsbygning vil krav 9l f.eks. ven9lasjon være strengere. Bolig, skole eller kontorer som endres 9l asylmo8ak i risikoklasse 6 vil ope kreve omfa8ende bygningstekniske inngrep, eventuelt ak9ve brannvern9ltak som kan kompensere for lavere brannmotstand på bærende og skillende konstruksjoner. Bruksendring av bolig 9l asylmo8ak vil kunne kreve flere bygningstekniske inngrep både med hensyn 9l brannsikkerhet, miljø og helse, avhengig av hvordan mo8aket er organisert. For asylmo8ak som faller i risikoklasse 4 vil endring av bruken kunne utløse behov for bygningstekniske inngrep som branncelleinndeling mm. 13

14 Lov 14. juni 2002 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven), og forskri] 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende Altak og Alsyn (forebyggendeforskri]en) Brannlovgivningen regulerer dripsfasen, dvs. e8er at bygget er ta8 i bruk. Under drip vil brannlovgivningens krav 9l brannteknisk ugorming og utstyr være ivareta8 når tekniske krav gi8 i eller i medhold av gjeldende plan- og bygningslov er oppfylt. I noen 9lfeller vil bygg kunne falle inn under det som benevnes som særskilte brannobjekt, jf.brann- og eksplosjonsvernloven 13. Sannsynligheten for brann og muligheten for å bringe seg selv i sikkerhet er vik9g i vurderingen av hvordan et objekt skal defineres. Det er ikke noe generelt krav om at asylmo8ak skal være særskilte brannobjekt. De8e vil må8e vurderes konkret. Særskilte brannobjekt vil imidler9d hovedsakelig være objekter hvor det drives en eller annen form for virksomhet. Sentraliserte mo8ak har en brannrisiko i seg slik at de ope blir registrert av brannvesenet som særskilte brannobjekter. Unntaksvis vil også desentraliserte mo8ak bli registrert. En registrering som særskilt brannobjekt innebærer ikke at det blir s9lt y8erligere tekniske krav 9l byggverket, men krav e8er brann- og eksplosjonsvernloven 9l organisatoriske 9ltak som å gjennomføre brannøvelser, utarbeide branninstrukser m.m. Brannvesenet har plikt 9l å føre 9lsyn med særskilte brannobjekt. 14

15 Dispensasjon fra plan? Vik9g vurdering. Mange saker. Store muligheter 9l å forbedre begrunnelsene for både pos./neg. vedtak. Fvl 36. Store omkostninger. Samfunnsansvar. Avtale ml KS og Staten. 15

16 19-1. Søknad om dispensasjon Dispensasjon krever grunngij søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes sam9dig med søknad om 9llatelse e8er kapi8el 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet 9l å u8ale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i 1-8. NB. Lokal myndigheter også veldig vik9g. 16

17 Hvordan forberede en søknad om dispensasjon; Vik9g å gjøre grundig jobb med gode illustrasjoner/ forklaringer slik at saken ikke kommer galt ut i media og i P poli9kere/folk flest. Prosjektere og undersøke plan og bestemmelser, naboeiendommer mm Forhåndskonferanse med kommunen Undersøkelser med andre myndigheter, naboer med mer Utsending av nabovarsel/avholdelse av fellesmøte? Kommer det inn noen merknader? Ta s9lling 9l disse. Svar nabo hvis mulighet for enighet eller annen løsning 17

18 GrunngiJ søknad. DeJe er ansvarlig søkers oppgave 19-1 Byggesøknaden må inneholde opplysninger om 9ltaket er avhengig av dispensasjon Det må redegjøres for hvilke bestemmelser det ønskes dispensasjon fra Søknaden må begrunnes Det skal anføres spesifiserte, klare og relevante hensyn 18

19 GrunngiJ søknad Begrunnelsen bør matche lovteksten Hvilke argumenter er relevante og hvilke er ikke relevante? Mange meninger og ingen klare svar Det vik9gste Alt kan ha betydning ovenfor saksbehandler og ikke minst poli9kerne MEN vær kri9sk 9l ordbruk og bilder. Husk kort og mest mulig konkret re8 på sak 19

20 Søknad om dispensasjon må nabovarsles ( 19-1): Unntak 1: - åpenbart ikke berører naboens interesser Unntak 2: - ukjent adresse, ikke matrikkelført, pbl 21-3 Andre forhold: Kan varsle byggesak og disp-sak sam9dig. Bruksendring innenfor samme formål. 20

21 Dispensasjonsvurdering 19-2,2 Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig 9lsidesa8. (Trinn 1).I 9llegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene e8er en samlet vurdering (Trinn 2.) 21

22 To trinns vurdering Trinn 1: Blir hensynet bak bestemmelsen vesentlig 9lsidesa8? Trinn 2: Hvis "nei" på trinn 1, så må fordelene være klart større enn ulempene e8er en konkret helhetsvurdering. Der det ikke foreligger noen "ulemper", vil det ope være nok at det påvises en relevant fordel. 22

23 Eks. Vurdering vilkår 1. Kommunen må vurdere disse hensynene, og hvis de blir vesentlig AlsidesaJ kan en dispensasjon ikke gis. Hensynet bak bestemmelsen og i lovens formålsbestemmelse(:) Den enkelte bestemmelse/plan må tolkes mht. hva som er viktige hensyn Berører disp vesentlige forutsetninger i plan/bestemmelse? Statlige og regionale rammer og mål. Uttalelser fra andre myndigheter. Områder med spesielt vern? Vesentlige offentlige/allmenne hensyn i området. Vil hensynet som bestemmelsen ivaretar bli skadelidende? 23

24 Fordelen klart større enn ulempene I 9llegg må fordelen ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene e8er en samlet vurdering Fordelen for hvem? Ulempene konkrete ulemper som følge av de8e 9ltaket Dispensasjon kan gis 24

25 Eks. Vilkår 2 Fordelene må være klart større enn ulempene. Fordelen må bygge på areal- og ressursdisponeringshensyn (samfunnshensyn), ikke den enkeltes behov unntatt i helt spesielle tilfeller. Det må gjøres en konkret vurdering av hvilke ulemper som følger av tiltaket Er det ingen(små) ulemper kan det stilles mindre krav til fordelens tyngde. 25

26 Dispensasjonsvurderingen Særskilte vurderingstema i 3. og 4. ledd Hms og 9lgjengelighet U8alelser fra statlig el. regional myndighet. Skjønnsmessig slu8vurdering - Disp kan gis. Ikke plikt, men avslag kan nok da le8ere oppheves som usaklig. - Re8sanvendelsesskjønn - domstolsprøving. 26

27 Eksempel på begrunnelse ved midleradig dispensasjon ved etablering av akujovernaeng/ankomstsenter/asylmojak Ved vurderingen av midlertidig dispensasjon fra arealplan må det tillegges vekt at staten har et akutt behov for raskt å få etablert flere nye mottak. Justisdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, ved sine respektive statsråder, har i et felles brev av xx til kommunene understreket at det et viktig å få etablert et tilstrekkelig stort antall asylmottak her i landet så raskt som mulig. Det er fremhevet som et aktuelt scenario at Norge må ta høyde for mottak av inntil asylsøkere i Det er i den forbindelse pekt på at søknader om bruksendring og dispensasjoner skal avgjøres så raskt som mulig. Det er videre i brevet vist til at det ved avveiningen av de ulike interessene som gjøre seg gjeldende i dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven, normalt må legges avgjørende vekt på respektere de humanitære forpliktelser Norge har påtatt seg gjennom flyktningkonvensjonen samt hensynet til en mest mulig verdig behandling av flyktninger under ekstraordinære forhold. 27

28 Kommunen viser videre til punkt 8 i rundskriv H-4/15 Kommuners saksbehandling av asylmottak etter plan- og bygningsloven. Her understrekes det at samfunnsmessige interessene kan tillegges avgjørende vekt ved behandlingen av søknader om etablering av mottak: "Det er generelt viktig for Norge å overholde nasjonale og internasjonale forpliktelser. Det vil derfor kunne være nødvendig å tillegge dette hensynet betydelig vekt ved behandlingen av søknad om tillatelse etter plan- og bygningsloven. Som utgangspunkt bør derfor bygningsmyndighetene kunne vise til omfattende negative konsekvenser for lokalmiljøet, eventuelt omfattende tekniske hindringer, for å kunne vektlegge slike konsekvenser sterkere enn de samfunnsmessige interesser som ligger i at Norge kan følge sine forpliktelser til å ta imot og innkvartere asylsøkere. Og jo nærmere opp til tidligere bruk driften av et mottak ligger, desto mer bør det kreves av begrunnelsen for å avslå en søknad om bruksendring eventuelt søknad om dispensasjon." 28

29 Kommunen kan imidlertid ikke se at det i dette tilfellet foreligger "omfattende negative konsekvenser for lokalmiljøet". Kommunen har forståelse for at beboerne nærområdet til det planlagte asylmottaket har motforestillinger til etableringen., men kan samtidig ikke se at dette kan tillegges avgjørende vekt i forhold til de samfunnsmessige og regionale hensyn. Etter vår vurdering tilsier hensynet til å avverge en humanitær krise er av en slik karakter at ulempene for naboene og andre må vike. Det er ved vurderingen lagt vekt på at det er tale om en midlertidig dispensasjon, jf. pbl Hensynet til naboer og andre berørte ved ulempevurderingen vil derfor kunne tillegges mindre vekt når det er tale om midlertidige dispensasjoner enn når det varige bruksendringer. Det samme gjelder ved vurderingen av byggtekniske krav. Tillatelse er gitt på følgende vilkår - støyskjerming, - sikringskrav etter byggteknisk forskrift som brannsikring og lignende. 29

30 RG (190-95). Stavanger byrej dom Sammendrag: Et byggefirma kjøpte en tomannsbolig, som ble modernisert for utleie. Eiendommen lå i et rolig villastrøk. E8er at stuer var omgjort 9l soverom, protesterte naboer mot at huset var ta8 i bruk som hybelhus uten nabovarsel. Huset var leid ut 9l en bedrip som beny8et leilighetene 9l ansa8e med behov for midler9dig bopel i forbindelse med prosjekter i byen. E8er en omfa8ende saksbehandling la departementet 9l grunn at eieren var forpliktet 9l å søke om bruksendring. Re8en opphevet vedtaket. Leilighetene var ikke ved selve ombyggingen omgjort 9l hybler. Spørsmålet var om det likevel forelå bruksendring i relasjon 9l 93 andre ledd. E8er en samlet vurdering av ominnredningen og den konkrete utny8elsen, kom re8en 9l at det ikke forelå endringer som krevde 9llatelse e8er 93 andre ledd eller 91a bokstav c). Saken var et grense9lfelle, slik at sivilombudsmannens standpunkt ikke kunne 9llegges avgjørende betydning. Gjennomgåelse av re8spraksis. 30

31 /3344. Klage på planutvalgets vedtak om forlengelse av midleradig dispensasjon fra reguleringsplan for fortsaj dri] av flyktningmojak Eidsberg kommune klage på planutvalgets vedtak i sak 0002/04 av om forlengelse av midlertidig dispensasjon fra reguleringsplan for fortsatt drift av Mysen flyktningmottak, eiendommen gnr. a, bnr. b. Eiendommen lå i et område som var regulert til allmennyttig formål. Kommunen gav dispensasjon for videre drift, men reduserte antallet beboere fra 230 til 130. Dette av hensyn til totalsituasjonen for beboerne og nabover/lokalmiljø. Klage fra tiltakshaver knyttet seg til at asylmottak ikke var i strid med formålet, samt at vilkåret om reduksjon av antall beboere ikke var rimelig eller tilstrekkelig godt begrunnet. Fylkesmannen fastslo at underkategorien i reguleringsplan til allmennyttig formål var «folkehøyskole». Selv om asylmottak kunne være en underkategori til formålet, så var den i strid med regulert underformål. Asylmottaket kunne defineres mer mot «institusjon» i denne saken. Hva gjelder vilkåret om reduksjon av antall beboere, så viste fylkesmannen til at kommunen hadde hatt erfaringer fra mottaksdriften gjennom 5 år. Disse erfaringene ble godt begrunnet og tilsa at reduksjonen var saklig og korrekt vurdert. Vilkåret ble opprettholdt. 31

32 Miljøverndepartementet(MD) Asker kommune og Dikemarkveien 39 Klage over avslag på søknad om bruksendring av bygningene «Bjerget» og «Furuli» Al asylmojak. MD omgjorde Asker kommune si8 avslag på søknaden for bruksendring og dispensasjon 9l midler9dig transi8 mo8ak for inn9l 3 år. Det ble lagt avgjørende vekt på Regjerningen utlendingspoli9kk og Norges internasjonale forpliktelser og tungtveiende samfunnsmessige hensyn. Asker kommune hadde lagt avgjørende vekt på den nega9ve effekten 9ltaket ville kunne få for nærmiljøet. Uholdbar infrastruktur og uheldig med nærhet 9l psykiatrisk sikringsanstalt. Burde foreta en bredere planmessig vurdering på grunn av disse usikkerhetene. Eiendommen var uregulert 9l offentlig området ins9tusjon/bolig. Tiltaket i tråd med formål, men en bruksendring som i utgangspunktet krevde reguleringsplan (plankrav). Fylkesmannen viste sam9dig 9l at det var utarbeidet en rapport som viste at 9ltaket ikke ville få omfa8ende nega9ve konsekvenser. Det fremgikk også at kommuneøkonomi, infrastruktur/ kommunikasjon og trygghet/sikkerhet ville bli ivareta8 og ikke være 9l belastning for kommunen. Fylkesmannen vektla også at bygget allerede var en ins9tusjon, og at det endringen ikke krevde større byggtekniske endringer og kunne tas i bruk umiddelbart. 32

33 /6676. Fylkesmannen i Øsjold omgjorde Råde kommunes vedtak om avslag på søknad om dispensasjon, og innvilget dispensasjon fra reguleringsplanen for bruksendring Al asylmojak. Tiltakshaver fremmet søknad om dispensasjon for bruksendring av bygningene på eiendommen 9l asylmo8ak for barn i alderen år. Eiendommen var i henhold 9l reguleringsplanen regulert 9l pleiehjem, og en bruksendring 9l asylmo8ak var avhengig av dispensasjon fra arealformålet i reguleringsplanen, jf. plan- og bygningsloven 7. Kommunens avslag på søknad om dispensasjon var begrunnet med at det ikke forelå særlige grunner for dispensasjon. Fylkesmannen omgjorde kommunens vedtak, og innvilget dispensasjon. De samfunnsmessige interessene som ligger i Norges forpliktelser 9l å ta imot og innlosjere asylsøkere ble anse8 for å være en "særlige grunn" for å dispensere fra plan. Fylkesmannen la videre vekt på at en dispensasjon i de8e 9lfellet ikke ville gi lokalmiljøet omfa8ende nega9ve konsekvenser. 33

34 2015/1142 Fylkesmannen i Troms Klage over avslag på midleradig bruksendring av StorsleJ hotell Al asylmojak Fylkesmannen opphever Nordreisa kommune si8 avslag på søknad om midler9dig disp for asylmo8ak i 6 år og sender den 9lbake 9l kommunen for ny behandling. (Kommunen fa8er senere et posi9vt vedtak om dispensasjon.) Omgjøringen særlig begrunnet i den endrede og aku8e situasjonen som oppsto fra våren/ sommeren 2015 og viste 9l at kommunen må8e foreta en ny og helhetlig vurdering av saken. 34

35 I SAK 2016/938 Fylkesmannen i Finnmark(fym) stadfestet avslag på søknad om bruksendring av bolig Al asylmojak. Arealet var avsa8 9l ervervsformål i kommuneplanens arealdel. Byggets eier hadde allerede få8 bruksendret underetasjen fra bu9kk 9l boligformål. En evt bruk av hele bygget 9l bolig eller noe nært inn9l formålet erverv ville e8er fym sin vurdering være i tråd med formålet i plan. Tiltaket definert som ervervsformål av fym. FYm konstaterte at etablering av mo8ak for 20 personer krevde søknad om bruksendring som vesentlig endret bruk i.f.t gjeldende bruks9llatelse. U8alt at formålet med søknadsplikten er å se8e bygningsmyndighetene i stand 9l å vurdere om den nye bruken er lovlig og om den aktualiserer nye behov i 9lknytning 9l plan og bygningslovens temaer, jf pbl 31-2 om eksistende bygg. Og forholdet 9l tek10. Avslagsgrunn 1: Kommunen mente at søker ikke hadde dokumentert oppfyllelse av tek10 og hensynet 9l helse, miljø og sikkerhet (brann). Klager mente de8e var umulig uten en prøveperiode. Klager skulle ha en stor bemanning i mo8aket som kompenserte for mangler e8er tek10. Fikk ikke medhold. 35

36 Forts. fym Finnmark Avslagsgrunn 2: Fylkesmannen fant det godtgjort at ressurssituasjonen i kommunen var svært anstrengt i forhold 9l offentlig 9lbud som poli9, brann og helsevesen. Fylkesmannen viste 9l at samfunnsmessige hensyn både ovenfor beboerne og lokalbefolkningen talte for at det ikke ville være forsvarlig å etablere et slikt mo8ak i kommunen. Fylkesmannen viste 9l kommunalt selvstyre og at de er nærmest 9l å vurdere denne situasjonen. Fylkesmannen viste dere8er 9l at evt ulemper noen ganger kan avhjelpes med vilkår. I denne saken lå dog ulempene utenfor søkers kontroll. 36

37 2015/7893 Fylkesmannen i Buskerud klage på vedtak om asylmojak med vilkår som begrenser antallet beboere fra 1000 Al 300 i Kongsberg kommune. Fylkesmannen(fym) omgjør kommunens vedtak og nerner vilkår om tak på 300 flyktninger i sin helhet. Fym tar også bort vilkår om folkemøte før bruks9llatelse og krav om sikkerhetsstrategi. Det var søkt om disp for opp 9l 100 beboere i inn9l 2 år. Dispensasjon ble gi8 for 300 personer, med y8erligere 7 vilkår for 9llatelsen. Kommunen begrunnet vilkåret med trafikksikkerhets hensyn og vist 9l at trafikken vil øke betraktelig. Statsbygg mener at kommunen ikke har sammenlignet situasjonen med en høyskole som er i full drip. Da vil trafikken minst være like stor. Antakelig høyere belastning ved e8er eksisterende 9lla8 bruk. Kommunestyret hadde også gi8 en forhåndsu8alelse om at nærmiljøet nok ikke tålte mer enn 300 beboere. I saksframlegget ble det også pekt på frykt for uheldige situasjoner som følge av så mange beboere. Fylkesmannen viste 9l rundskriv H4/15 hvor det fremgår at frykt for menneskers mulige nega9ve adferd ikke er relevant i en slik vurdering. Kommunen hadde ikke i 9lstrekkelig grad vurdert trafikkbelastningen ved verken 1000 eller 300 beboere. I 9llegg var det ikke noe ved selve bebyggelsen som 9lsa en slik begrensning. Fylkesmannen kunne ikke se at antallet beboere ip trafikksituasjon eller manglende sikkerhetsstrategi innebar noen relevante ulemper i denne saken. Omgjøring og ny8 vedtak om dispensasjon fa8et. 37

38 2015/8185 Fylkesmannen i Buskerud Klage på avslag på dispensasjon for bruksendring Al asylmojak. Klagen ble ta8 9l følge og avslaget omgjort 9l innvilget dispensasjon for 6 år. Mo8aket skulle være desentralisert og lokalisert i ulike bygninger og boenheter i kommunen. Den aktuelle bygningen ville være den største med plass 9l 70 beboere. Avslaget ble begrunnet med behovet for reguleringsplan for å sikre en bred og helhetlig vurdering av konsekvensene for nærmiljø, herunder medvirkning for naboene. Kommunen har også anført en usikker ressurssituasjon i kommunen hva gjelder offentlige 9lbud. 38

39 Forts. eks. fym Buskerud desentralisert mojak. Mo8aket skulle ha få ansa8e og beboernes bo9d ville variere sterkt, men med sannsynlig lang bo9d. Fym slår fast at 9ltaket er i tråd med planformålet «bolig». Bygningen har 9dligere vært godkjent som pleiehjem og dere8er 9l turisgormål. Endringen må derfor behandles som en bruksendring. Fym slår fast at kommunens skjønn er underlagt omfa8ende begrensninger. Utg.pkt. må være at 9ltaket må være 9l fordel for allmennheten og ikke private interesser. Mener at en dispensasjon ikke er 9l hinder for å lage reguleringsplan i e8er9d.. Uanse8 e de berørte instansene i kommunen hørt. Disse forhold talte for at krav om plan ikke var så stort når formålet var sammenfallende. Kommunen har vist 9l at de allerede har 65 plasser i kommunen og at det er flere lignende søknader 9l behandling i kommunen. Fym mener det er posi9vt men viser 9l at behovet for nye plasser, pr jan 2016 var anslå8 9l å være meget stort. (Anslå8 9l nye flyktninger for 2016). Kommuneplanen hadde også u8rykt at de skulle legge 9l re8e for flerkulturelt samfunn. Mo8aket var også lokalisert sentralt, med kort vei 9l bu9kker og offentlige tjeneste9lbud. Lokale myndigheter sier de har plass, men har begrensede ressurser. Hensynet 9l den aku8e situasjonen og samfunnsinteresser så stort at det må gis dispensasjon i denne situasjonen. 39

40 Spørsmål????? 40

41 Takk for meg! J 41