DISPENSASJOER OG GRENSEN MOT PLANKRAV V. Eilert Eilertsen. Advokat og tidligere bygnings- kart og oppmålingssjef.

Transkript

1 1 DISPENSASJOER OG GRENSEN MOT PLANKRAV V. Eilert Eilertsen. Advokat og tidligere bygnings- kart og oppmålingssjef.

2 Hva er plankrav og når kommer det til anvendelse? A. I strid med plan. B. Plankrav direkte i kommuneplan/lov. C. I tråd med plan, men ønske om ny plan fordi kommunestyret ikke liker en utvikling. D. Tiltak kan vanskeliggjøre arbeidet med og gjennomføring av påbegynt planarbeid, jf 1-6 og 2

3 Hva kjennetegner ønsket om dispensasjon fra plankrav? A. Kostnadene med å lage ny plan. B. Saksbehandlingstiden før ny plan vedtatt. C. Større usikkerhet med hensyn til det totale resultatet. Flere involverte høringsinstanser/berrørte. 3

4 Plankravets «kjerne» Behovet for helhetlig avklaringer av ulike interesser/konsekvenser. -miljøkonsekvenser - trafikk, parkering osv - nabo- og privatrettslige interesser som stenger for utvikling. Behov for ekspropriasjon Kommunestyret som øverste organ/politikk. 4

5 Ofte sammenfattet med Planer er blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste beslutningsorgan, kommunestyret. Planene gjelder konkrete forhold hva gjelder arealdisponeringen, som kommunestyret har tatt stilling til og det skal da ikke være kurant å få dispensasjon. Dispensasjoner vil lett kunne undergrave planene som informasjons og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensyn til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen er det viktig at endringer av planer ikke skjer gjennom enkeltdispensasjoner. 5

6 Dispensasjon fra plankravet Plankravet = prosessuell regel. 19-1, siste pkt. Forutsetter at man kan gi dispensasjon fra plankrav, jf 19-2 der man ikke kan dispensere fra saksbehandlingsregler. Etablert praksis fra tidligere videreført, så lenge det er snakk om en materielt forbud mot å gjennomføre tiltak. 6

7 Ot.prp. Nr 32, Grunnlaget for denne praksisen videreføres slik at det vil være adgang til å dispensere fra plankrav i den utstrekning det ikke er slik sammenheng mellom plankravet og et ev. krav om konsekvensutredning at det er til hinder for dispensasjon. Ut over dette gjeld 7

8 Absolutte kranker? Kommunen skal alltid utarbeide reguleringsplan for gjennomføring av «større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn», jf. pbl tredje ledd.33 Kva som er større byggje- og anleggstiltak må vurderast konkret, og førearbeida gjev nokre haldepunkt for kva som er relevante moment i ei slik vurdering 8

9 Forarbeidene til loven Visse tiltak vil alene i kraft av størrelsen utløse reguleringsplikt. I andre tilfeller kan tiltak som ikke i seg selv er så store, men der virkningene for omgivelsene er [side 96] omfattende eller usikre, føre til reguleringsplikt. Dette kan være aktuelt for tiltak som plasseres i sårbare områder med f.eks. særlig verdifullt kultur- eller naturlandskap, områder som er preget av bevaringsverdig bebyggelse eller på annen måte har særlig vernekarakter. Normalt vil bygge- og anleggstiltak i nye byggeområder være å anse som større bygge- og anleggsarbeider som vil kreve reguleringsplan, med mindre det er gitt bestemmelser i kommuneplanens arealdel om mindre og spredt utbygging etter nr. 1 og nr. 1 og 2 9

10 12-1, 2. ledd - Plankrav kommunen skal utarbeide reguleringsplan der det følgjer av lova eller av kommuneplanen, «samt der det ellers er behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private og offentlige interesser». Forarbeidene fremhever kommunen sitt ansvar for å utarbeide reguleringsplaner utover det som er fastsatt i kommuneplanen, dersom det viser seg å være behov for det. 10

11 Forsvarlig saksbehandling, fvl 17 Plankravet har nær sammenheng med kravet om forsvarlig utredning og tilstrekkelig informasjonsgrunnlag. I plansammenheng, utlysning, medvirkning, utredning mv. Størrelsen på tiltaket og hensynet til tiltakets konsekvenser. 11

12 Dispensasjoner etter pbl 19-2 Vurderingstema formålet med plankravet i det aktuelle tilfelle, vurdert opp mot konsekvensene av tiltaket. A. Kommer tiltaket vesentlig i strid med formålet? B. Vil en dispensasjon gi en klar fordel vurdert opp mot ulempene? 12

13 Hvorfor har vi bestemmelser om unntak? Det er umulig å lage bestemmelser som alltid gir gode løsninger og likebehandling. En bestemmelse er et verktøy som ikke kan/skal brukes på alle tenkelige situasjonen. Derfor behov for en SIKKERHETSVENTIL. 13

14 Hva er relevante momenter? Tiltaket art og omfang. Kan det avklares gjennom en dispensasjonsbehandling? Planens alder og relevant i dag og ift tiltaket? Hvor mange interesser blir berørt? - Private - Offentlige interesser/regionale/nasjonale 14

15 Fordelen klart større enn ulempene I tillegg må fordelen ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering Fordelen for hvem? Ulempene konkrete ulemper som følge av dette tiltaket Dispensasjon kan gis 15

16 Eks. Vilkår 2 Fordelene må være klart større enn ulempene. Fordelen må bygge på areal- og ressursdisponeringshensyn (samfunnshensyn), ikke den enkeltes behov unntatt i helt spesielle tilfeller. Det må gjøres en konkret vurdering av hvilke ulemper som følger av tiltaket Er det ingen(små) ulemper kan det stilles mindre krav til fordelens tyngde. 16

17 Ikke relevant begrunnelse (1) 1. Reguleringsplanen er(gammel og) uhensiktsmessig. Da må det omreguleres. Jo nyere plan jo vanskeligere. (Men planen kan inneholde feil) ja da må man omregulere. Dette blir verre hvor nyere planen er. Mulig med midlertidig disp. Det er viktig at dette da ikke er et område som stadig er i utvikling, da vil en slik begrunnelse ikke kunne holde, men vil derimot støtte et vedtak om at området bør omreguleres. En dispensasjon må ikke skape presedens 17

18 Relevante begrunnelse for dispensasjon (1) 1. Planformålet i liten grad berørt og andre hensyn regelen/planen beskytter i liten grad blir skadelidende 2. Grovmasket plan 3. Støttes av retningslinjer for disp. i kommunen 18

19 Relevant begrunnelse (2) 4. Tiltaket er i tråd med ny, ikke vedtatt plan. Planen må være nesten ferdigbehandlet og fått tilslutning. De er ikke nok at privat utbygger er i ferd med å fremme et forslag til reguleringsplan. 5. Området er ellers ferdig utbygd. Planen motvirker en hensiktsmessig utvikling av de gjenstående eiendommer. 6. Området har endret karakter. Ny regulering har åpnet for nytt boligfelt/hyttefelt like inntil og det er etablert ny infrastruktur i området. 19

20 Andre argumenter som har betydning men som ikke kan uttrykkes? - Mindre kostbart - Kortere saksbehandlingstid - Færre som varsles. Kun naboer/gjenboere/berørte fagmyndigheter. - Ofte mindre grundig behandling. 20

21 Vedtaket og vilkår - Fordelene med å gi dispensasjon kan styrkes ved å sette saklige vilkår. - Det kan gis midlertidig dispensasjon som utsetter plankravet til koordinering med overordnet planarbeid 21

22 Praksis i kommunen Kommunens troverdighet Forutberegneligshet/likhet for loven Presendensregister Rulleringer og endringer av planer Like saker skal behandles likt Forholdet mellom rådmann og politikerne 22

23 Praksis 1 Svalerødkilen i Halden ulovlige mindre brygger i utleie fra en grunneier til hyttefolk. Forelå stadfestet pålegg om retting/rivning etter klagesak hos fylkesmannen. Dispsøknad fremmet ift bl.a. plankrav. Adm innstilte på avslag og krav om oppstart planarbeid innen 6 mnd. Planutvalget vedtok å utsette saken i 4-6 år til arbeidet med overordnet kystsoneplan kanskje var ferdig. Tiltakshaver klagde og fylkesmannen opprettholdt planutvalgets vedtak 23

24 Fredrikstad. Søknad om rivning av gammel, verneverdig «tørke»- bygg. Sagbruk 24

25 Uttalelse fagmyndighet. Fylkesmannens miljøvernavdeling Miljøvernavdelingen mener at omsøkte dispensasjoner innebærer så betydelige avvik fra gjeldende reguleringsplan og byområdeplan at vi sterkt fraråder en dispensasjon i saken. Det er viktig å legge til rette for medvirkning i planprosesser, og særlig i 100m-beltet. 25

26 Fylk. miljø 2. begrunnelse Muligheten for medvirkning er større i et planarbeid. De mener det er mange uklarheter i saken som bør avklares gjennom en planprosess, for eksempel om fabrikken vil medføre støy for naboer, og om grunnen er forurenset etter tidligere industri. 26

27 Vedtaket i planutvalget Planutvalget innvilget dispensasjon (fra 6 bstemmelser inkl plankrav) og viste til at de arbeidsplassene tiltaket gav hadde størst vekt i saken. Herunder også at alle relevante forhold i saken var utredet godt nok i planprosessen. To klager og behandling hos fylkesmannen. 27

28 Moss kommune/godset Plan godkjent etter store protester med 1000 signaturer mot. Kommunestyret senket dog høyden med 4 meter. Kommunestyret ved Høyre jobbet samtidig med endring i kommuneplanbest. Om generell økning av høyde på alle bygg i kommunen om 3 m/10% BYA Rammesøknad fremsatt Klage Fylkesmannen opphevet kommuneplanbestemmelsen Reguleringsplanendring fremmet, rask behandling og godkjent fordi adm/k.s. mente hensynet til forutberegnelighet for utbygger 3 leiligheter veide mer enn forutberegneligheten til alle andre bakenforliggende naboer. 28

29 Oppsummering Etter å ha lest lovens forarbeider, teori og gjennomgått/erfart dispensasjonsbestemmelsene i praksis, så er det vanskelig å fastslå noen absolutte skranker. Plankravsbestemmelser har ulike formål. Konkret vurdering. Presedens og praksisbase for de ulike plankravsbestemmelsene viktig. 29

30 Takk for meg! J 30