Endring av reguleringsplan eller dispensasjon

Transkript

1 Endring av reguleringsplan eller dispensasjon

2 Endring av reguleringsplan eller dispensasjon Endring av plan gir en faktisk endring i selve planen. Dispensasjon gir ikke en endring av planen, men er en tillatelse til å utføre tiltak i strid med planen

3 Sivilombudsmannen Ombudsmann: Ivaretar visse interesser uavhengig av andre myndigheter og private parter. Kan være spesialisert. Sivilombudsmannen skal søke å sikre at det i den offentlige forvaltning ikke øves urett mot den enkelte borger og bidra til at offentlig forvaltning respekterer og sikrer menneskerettighetene, jfr. sivilombudsmannsloven 3.

4 «Det klare utgangspunktet til ombudsmannen har vært at dersom planbestemmelsen om utnyttelsesgrad ikke lenger er i samsvar med kommunens ønske om utnyttelsesgrad, bør kommunen endre planen. Det er nettopp i slike tilfeller, der planens bestemmelser ikke stemmer overens med hvordan kommunen vil utnytte området, at en planprosess skal benyttes» SOM

5 Endring av plan ved delegert vedtak Unntaket Vilkårene i andre ledd må være oppfylt: Kommunestyret kan delegere myndigheten l å treffe vedtak om endringer i reguleringsplan når endringene i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig, ikke går utover hovedrammene i planen, og heller ikke berører hensynet til viktige natur og friluftsområder. Krav til saksbehandlingen i tredje ledd: Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket, og andre berørte, skal gis anledning til å uttale seg. Jf. for øvrig 1 9

6 Dispensasjon Sivilombudsmannens gjennomgang i sak: 2017/1346 Saken gjelder dispensasjon fra kommuneplanens arealdel til oppføring av hytte i randområdet for villrein Eiendommen er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF område med eksisterende spredt fritidsbebyggelse, og er omfattet av hensynssone randområde villrein. Etter bestemmelsene til planen er det ikke tillatt med nye enheter. Hensynssone «LNF Villrein» og «Leveområde villrein og randsone villrein». Med retningslinje om at kommunen skal «utøve eit særskild ansvar i høve til planar om tiltak som kan føre til auka aktivitet inn i villreinområdet».

7 Fylkesmannen i Buskerud påklaget Ål kommune sitt dispensasjonsvedtak Fylkesmannen i Oslo og Akershus stadfestet kommunen sitt vedtak: Siden oppføring av hytta med høy grad av sannsynlighet vil ha minimal effekt på ferdselsintensiteten inne i villreinens leveområde, og ikke aleine vil kunne forringe villreinens leveområde, er det ikke grunnlag for å si at hensynet bak kommuneplanen blir vesentlig tilsidesatt. Naturvernforbundet i Buskerud klaget vedtaket inn for Sivilombudsmannen

8 Ombudsmannens syn på saken 1. Fylkesmannens besiktigelse av eiendommen 2. Fylkesmannens dispensasjonsvurdering 3. Forholdet til naturmangfoldloven

9 Besiktigelse av eiendommen Fylkesmannen var på uformell «besiktigelse» for å gjøre seg kjent i området sammen med tiltakshaver og kommunen. Fylkesmannen i Buskerud burde ha fått beskjed om besiktigelsen. Opplysninger fra undersøkelsen burde ha vært nedtegnet.

10 Dispensasjonsvurdering pbl Vilkår for å gi dispensasjon: Hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, må ikke bli vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering Krav til vurderingen: Statlige og regionale rammer og mål skal tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.

11 Naturmangfoldloven 8-12 Fylkesmannen viste til at «denne ene hytta aleine» ikke vil forringe villreinens leveområde.» Ombudsmannen konkluderte med at Fylkesmannen hadde ikke vurdert prinsippene i nml 8 12 tilstrekkelig. Skadevirkningene skal ikke vurderes isolert og kun ut fra et nåtidsperspektiv, jfr. naturmangoldloven 10. «Denne bestemmelsen skal blant annet forhindre en gradvis forvitring av leveområder hvor inngrepene gjerne finner sted «bit for bit, over tid, til den samlede belastningen er så stor at leveområder, arter eller genetisk mangfold kan gå tapt», jf. Ot.prp.nr.52 ( ) s På s. 381 heter det videre at det er «effekten på naturmangfoldet som vurderes i prinsippet om samlet belastning, ikke det enkelte tiltaket som sådan». Det innebærer blant annet at «påvirkningen ikke skal vurderes isolert, men på bakgrunn av den miljøbelastning som allerede er skjedd gjennom andre påvirkninger.»