Utredning av skolestrukturen i Harstad kommune

Transkript

1 Utredning av skolestrukturen i Harstad kommune Sluttrapport 27. september

2 Forord Agenda Kaupang AS har vært engasjert av Harstad kommune til å utrede skolestrukturen i kommunen. Arbeidet er gjennomført i et nært samarbeid med den oppnevnte prosjektgruppen. Alle forslag og konklusjoner i rapporten står imidlertid for konsulentens ansvar alene. Prosjektarbeidet er gjennomført i løpet av en periode på knappe to måneder. Finn Arthur Forstrøm har vært prosjektleder. 2

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 1. Mandat og organisering 2. Overordnet sammenlikning med andre kommuner 3. Forholdet mellom skolestørrelse og utgiftsnivå/ kvalitet 4. Dagens situasjon 5. Viktige premisser for valg av alternative skolestrukturer 6. Valg av alternativer til dagens skolestruktur 7. Forutsetninger for beregningene som gir de ulike strukturalternativene sammenliknbare økonomisk Side

4 Innholdsfortegnelse fortsetter Innholdsfortegnelse 8. Kriterier for åvurdere de ulike strukturalternativene 9. Alternativ 1 beskrivelse og vurdering 10. Alternativ 3 beskrivelse og vurdering 11. Sammenligning mellom de ulike alternativene 12. Råd Side Vedlegg 1 Beskrivelse av forlatt alternativ 2 Vedlegg 2 Mer detaljert om demografi

5 1. Mandat Gjennomgang av skolestrukturen med formål å optimalisere forholdet mellom elevtall, gruppetall og antall skoleanlegg. En slik utredning skal omhandle skoleanleggenes kapasitet og egnethet/investeringsbehov og pedagogiske konsekvenser og utfordringer. Arbeidet skal ha et langsiktig perspektiv. Utredningen skal foreslå en mer kostnadseffektiv drift samtidig som den faglige kvaliteten på skoletilbudet opprettholdes. Innsparingsmålet er åsenke de årlige driftskostnadene raskest mulig. Alle endringsforslag og konklusjoner skal konsekvensvurderes (administrativt, skolefaglig, økonomisk, samfunnsmessig) og begrunnes. 5

6 Organisering Det var opprinnelig planlagt at Utvalg for oppvekst skulle være arbeidets referansegruppe. I Utvalg for oppvekst ble det bestemt at rapport skulle sendes ut på høring uten flere møter i utvalget før endelig behandling av sak med rapport, høringssvar og administrativ behandling. Konsulenten har hatt ansvar for åutarbeide rapport, som skal inneholde minst to alternativer til dagens skolestruktur, innen 27. september Oppdraget er gjennomført i nært samarbeid med intern prosjektleder Willy Aas og den oppnevnte prosjektgruppen. Alle forslag og konklusjoner i rapporten står imidlertid for konsulentens ansvar alene. Etter at rapport er levert vil den bli sendt ut på bred høring. Etter høringsfrist vil administrasjonen lage en sak for politisk behandling i november/desember. 6

7 Prosjektgruppens sammensetning Prosjektansvarlig: Henry Andersen Intern prosjektleder: Willy Aas Tillitsvalgte: Ranveig Heide, Utdanningsforbundet og Rita Hansen/Greta Iversen, Fagforbundet (2) KUS (1): Trine Halvorsen, rektor Kila skole HKFU (1): Jan Tegnander, leder og Hanne Medby Bygg og eiendom (1): Rita Indbjør, prosjektleder Økonomi (1): Gunn Agersborg, skolefaglig rådgiver og Therese Frivåg Lund, kommuneplanlegger Personal: Max Jensen, personalsjef Det er i alt gjennomført tre møter i prosjektgruppen 7

8 2. Overordnet sammenlikning med andre kommuner Litt om skolestrukturen i sammenlikningskommunene og valg av kommuner Vurderingen av mulige forbedringer i driften av den kommunale virksomheten i Harstad kommune gjennomført i 2004 og 2008 var begge basert på sammenlikninger med kommunene angitt i tabellen, i tillegg til gjennomsnittet for kommunegruppen. Andre kommuner Antall elever Antall B skoler Antall U skoler Antall Kombinerte Skoler Totalt Oppgård Rana Halden Haugesund Molde Gjøvik Harstad I den sammenliknende analysen her har Agenda Kaupang brukt de samme sammenlikningskommunene som ble brukt i

9 Endringer i kommunens netto driftsutgifter ved kopiering av utgiftsnivået i de andre kommunene. Millioner kroner. Harstads nivå er 0 punkt i alle søylene Endring i kostnader hvis kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger Behov for undervisning ut fra ulike kriterier pr. "delsektor" r k il. M Oppegård 10 Rana 10 Halden 10 Haugesun d 10 Molde 10 Gjøvik 10 Gruppe Administrasjon 30,2 42,4 44,5 27,5-5,3 26,2 33,8 Tekniske formål ekskl. VAR -18,5-7,3-13,0-16,3-3,7-6,9-10,9 Sosialtjeneste og barnevern -2,6 18,8 5,9 11,4 8,3 14,9 2,1 Helse -9,2 0,9 3,9-6,9 0,0-4,6-4,6 Pleie og omsorg -64,3-86,4-101,1-81,7-79,5-112,7-90,1 Kirke og kultur -0,8 10,6-5,9 9,0-8,2 0,3 0,9 Undervisningsformål -72,9-37,2-35,2-43,1-83,3-42,9-44,4 Barnehage sektoren 8,3 0,0 0,4 11,7-13,6-4,1-2,6 Tilpasning til det samme kostnadsnivået som sammenlikningskommunene ville gi: store kostnadsreduksjoner innenfor pleie og omsorg og undervisningsformål 9

10 Utvikling over tid Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring pr. innbygger i aldersgruppen 6-15 år over tid Grunnskoleopplæring er undervisning inkl. spesialundervisning, lokaler og skyss r å n re e ld i a r e y g b n in ṙ p r e n ro K Harstad 10 Oppegård 10 Rana 10 Halden 10 Haugesund 10 Molde 10 Gjøvik 10 Gruppe Tallene er ikke justert for effekten av privatskoleelever. Til og med 2007 er tallene inkl. kulturskole. Hva den store økningen fra 2009 til 2010 skyldes i mer detalj følger på de neste to sidene 10

11 Detaljer vedr. utviklingen fra 2009 til kroner Endring fra 2009 til Harstad Tusen krone Prosent Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) ,05 % Netto driftsutgifter til SFO (215) ,56 % Netto driftsutgifter til skolelokaler (222) ,79 % Netto driftsutgifter til skoleskyss (223) ,52 % Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, ,43 % Den relativt sett store nominelle økningen fra 2009 til 2010 skyldes først og fremst Utgiftsøkning til grunnskoleundervisning og skolelokaler Økningen har prosentvis vært størst innenfor skolelokaler og SFO 11

12 Hva er hovedforklaringen til kostnadsøkningen pr. elev innenfor grunnskoleopplæring totalt? Antall årsverk per 100 elever. Utvikling over tid. Kilde GSI 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0, Elevrettet arbeid utenom undervisning 0,12 0,07 0,11 0,25 0,39 IKT teknisk personale 0,00 0,00 0,09 0,03 0,09 Kontorteknisk personale 0,22 0,25 0,25 0,22 0,23 Skolebibliotekarer 0,04 0,05 0,05 0,07 0,05 Assistenter 0,70 0,77 0,72 0,91 0,97 Til annet enn undervisning 0,08 0,39 0,44 1,03 1,26 Til undervisning, 9,40 9,55 8,52 8,87 9,51 Administrative og pedagogiske lederoppgaver 0,70 0,70 0,72 0,73 0,74 Økning i voksentetthet pr. elev innenfor skolen er den vesentligste årsaken til økningen Skyldes en kombinasjon av reduksjon i antall elever og økning av i antall årsverk 12

13 Kostnader pr. innbygger i aktuell aldersgruppe innenfor undervisning Sammenliknet med andre kommuner Netto driftsutgifter pr. innbygger i aldersgruppen 6-15 år Tallene for undervisning inkl. spesialundervisning, lokaler og SFO er justert for privatskoleelever r å n re e ld i a r e g y b n in ṙ p r e n ro K Harstad 10 Oppegår d 10 Rana 10 Halden 10 Haugesu nd 10 Molde 10 SFO Skyss Lokaler Gjøvik 10 Gruppe Undervisning inkl spesialskole

14 Endring i Harstad kommunes netto kostnader til ulike undervisningsformål dersom kommunen hadde samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene Harstads relativt høye kostnader til undervisning inkl. spesialskole og skolelokaler, gjør at kommunen har høye kostnader i forhold til de andre kommunene i sammenlikningsgrunnlaget. Endring i netto kostnader totalt dersom kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger 20 0 r e n r o k il. M Oppegå rd 10 Rana 10 Halden 10 Hauges und 10 Lokaler -18,3-22,9-34,0-30,2-53,4-22,1-19,1 SFO -6,6-2,4-2,8-1,9-2,6-4,6-4,0 Gr skole for voksne 1) 3,0 2,1 2,9 7,3 10,8 7,1 4,9 Skyss -2,9 0,5 1,6-1,4-0,5 0,7-0,5 Undervisning inkl spes undervisning -48,1-14,5-2,8-16,9-37,6-24,0-25,7 Molde 10 Gjøvik 10 Gruppe

15 Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning og gjennomsnittlig skolestørrelse 2010 Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (inkl. spesundervisning) i forhold til gjennomsnittlig størrelse på skolen, alle kommuner ekskl- kommuner med ekstra høye frie intekter ( mer er 130 % av landsgj) r e n r o k n e s u T Harstad y = x -0,196 R² = 0, Gjsnitt kommunegruppen Gjennomsnittlig antall elever pr. skole Det er lettere åbringe Harstad ned til gjennomsnittet for kommunegruppen (som ligger på svart linje) med endring av struktur Men struktur er ikke eneste årsaken til Harstads relativt sett høye utgifter 15

16 Årsverk pr. 100 elever skoleåret 2010/11 Antall årsverk per 100 elever. Skoleåret 2010/11. Kilde GSI 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 Harstad Oppegård Rana Halden Haugesun d Elevrettet arbeid utenom undervisning 0,39 0,01 0,04 0,04 0,01 0,06 0,12 IKT teknisk personale 0,09 0,01 0,01 0,00 0,01 0,08 0,00 Kontorteknisk personale 0,23 0,34 0,29 0,20 0,23 0,23 0,22 Skolebibliotekarer 0,05 0,10 0,00 0,00 0,03 0,01 0,00 Assistenter 0,97 0,65 1,74 2,18 2,25 1,40 1,52 Til annet enn undervisning 1,26 0,75 0,83 1,08 0,97 0,73 0,74 Til undervisning, 9,51 7,20 8,60 8,37 7,77 7,98 8,60 Administrative og pedagogiske lederoppgaver 0,74 0,59 0,72 0,56 0,81 0,57 0,68 Molde Gjøvik 16

17 Andel av undervisningsressurser som brukes til spesialundervisning Andel av lærertimer som går til spesialundervisning t n e s r o P Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 0 Harstad 10 Oppegård 10 Rana 10 Halden 10 Haugesun d 10 Molde 10 Gjøvik 10 Gruppe ,5 15,2 21,6 20,5 20,9 14,2 15,4 16,6 17

18 Mye areal Kostnader skolelokaler totalt fordelt på to faktorer: Antall kvadratmeter pr. 100 aktuelle innbyggere Driftsutgifter pr. kvadratmeter Harsta d 10 Oppeg ård 10 Rana 10 Halden 10 Areal pr. 100 innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter pr. kvadratmeter Hauge sund 10 Molde 10 Gjøvik 10 Gruppe

19 Sammenlikning med andre kommuner Oppsummering Sammenlikningen med andre kommuner viser at: Skole er høyt prioritert i Harstad Med kommunens behov for reduksjon i utgiftsnivået er det behov for å redusere ressursene også til dette prioriterte området Det er store ressurser til undervisning og skolelokaler som gjør at kommunen har høye kostnader i forhold til de andre kommunene i sammenlikningsgrunnlaget En relativt sett desentralisert skolestruktur i Harstad gjør at en har småskalaulemper i forhold til skolelokaler (mye areal) og bruk av ledelses /pedagogressurser (både skole og klassenivå) Høy andel ressurser til spesialundervisning er en annen årsak Det derfor er svært ufordrende ågjennomføre kostnadsreduksjoner uten åendre skolestrukturen I neste avsnitt ser vi nærmere på forholdet mellom skolestørrelse og utgiftsnivå/kvalitet. Dette bygger blant annet på gjennomgang av aktuell forskning om temaet. 19

20 Forholdet mellom skolestørrelse og utgiftsnivå/ kvalitet Illustrasjon av hovedfunn Variasjon i kvalitets og utgiftsnivå med ulik skolestørrelse Hvordan påvirkes kvalitet og utgiftsnivå av størrelsesen på skolen t lite k v a g o å iv iftsn tg u å iv N Utgiftsnivå Kvalitet inkl trivsel Antall elever Kilde: Agenda Kaupang. Stordriftsfordeler og dimensjonering av grunnenheter i kommunale tjenester delrapport skole. Utarbeidet for Stavanger og Sandnes kommuner. April

21 Hva indikerer funnene? Hovedfunnene indikerer at kommunene bør ha en struktur med store skoler dersom en skal bruke dimensjonering av skolene som aktivt virkemiddel for åfåtil mest mulig effektiv drift. Konklusjonene en kan trekke betyr ikke nødvendigvis at kommunene bør ha som målsetting åha bare store skoler innen en viss tidsperiode. Det vil alltid være andre argumenter som vil telle med, som f.eks.: hensynet til nærmiljø, eventuelle påbyggingskostnader og skyssutgifter ved sanering av mindre skoler samt tomtespørsmål. I tillegg er det viktig at tomteforhold/bygningsmasse gir mulighet for en fysisk utforming av skoleanlegget, noe som demper preget av storskole. 21

22 Endringer framover som påvirker dette? De viktigste endringene med spesifikk betydning for problemstillingen, er: kompetansekrav i u skolen i hovedfagene engelsk, norsk og matematikk. todeling av lærerutdanningen Dette betyr at lærerne i større grad vil utdannes som trinn og faglærere enn allmennlærere i tiden som kommer, endringer som innebærer at størrelsen på skolen kan få betydning for: mangfoldet av fagkompetanse skolen har råd til åha. hvor faglig attraktiv skolene oppfattes åvære for lærene som har den etterspurte kompetanse De to punktene ovenfor understreker behovet for størrelse på fagmiljøet på skolen og indikerer at det er grunnlag for åhevde at kvaliteten på større skoler vil bli bedre enn mindre skoler utslag som en så langt ikke ser. 22

23 Hvordan skal dette tolkes og brukes Hovedpoenget er åstarte planleggingen med følgende utgangspunkt: Vi ønsker en struktur basert på skoler med en minimumskapasitet på f.eks. drøyt 500 elever (tilsvarende en 3 parallell barneskole eller en 6 parallell ungdomsskole), dersom ikke andre forhold tilsier noe annet. En slik tanke brukt i Harstad ville gi behov for: 2 ungdomsskoler 4 barneskoler 23

24 4. Dagens situasjon Elevkapasitet ved skolene Praktisk kapasitet planleggingsnormen Den praktiske kapasiteten angir en kapasitet som gir hver klasse et eget klasserom etter de gamle klassedelingskriteriene. Forskjellen mellom den teoretiske (ut fra fulle klasser) og den praktiske kapasiteten er at vi ved angivelse av den praktiske kapasiteten tar hensyn til: at antall barn pr. trinn ikke er likt at rommene rent fysisk sett alltid er store nok til åha 28 eller 30 elever pr. klasse Det stabile nivået av antall elever bør ikke overstige den praktiske kapasiteten. Neste foil viser teoretisk og praktisk kapasitet ved skolene Tallene for praktisk kapasitet er kvalitetssikret med skolene Tallene for teoretisk kapasitet er beregnet ut fra antall rom, med en nedjustering der rommene ikke er store nok. 24

25 Dagens situasjon Skolekapasitet Dagens struktur Kapasitet Elevtall Teoretisk Praktisk sep.11 Rom Stangnes Aun Bergseng Ervik Gausvik Hagebyen Harstad Kanebogen Kila Lundenes Medkila Seljestad_B Seljestad ungdomsskole Sørvik Totalt Tallene for praktisk kapasitet og elevtall er kvalitetssikret gjennom en dialog med rektorene, Det er andre forhold enn antall klasserom som er dimensjonere for kapasiteten enn antall klasserom. Derfor vil forholdet mellom teoretisk og praktisk kapasitet kunne variere fra skole til skole. 25

26 Avstander mellom skolene fra sør til nord Gausvik - Sørvik Sørvik - Kila Kila - Medkila Medkila - Kanebogen Kanebogen - Seljestad B/U Seljestad B/U - Harstad Harstad - Hagebyen Harstad - Bergseng Bergseng - Ervika ca. 12 km ca. 7 km ca. 6 km ca. 2 km ca. 2,3 km ca. 2,3 km ca. 1,8 km ca. 2 km ca. 3,6 km Dette er avstand mellom nåværende skoler hvis en kjører bil. Dersom det er aktuelt åta buss, vil avstanden kunne være større fordi bussen ikke nødvendigvis kjører korteste veien. 26

27 Elevtall og kapasitet Total ledig kapasitet er ca. 900 elevplasser Er laget på bakgrunn av tallene på side Elevtall og kapasitet (sum av elvtall og ledig kapasiet) i skolen. Skoleåret 2011/ Bergs eng Ervik Gaus vik Hage byen B Hage Kane Harst Harst byen boge Kila BKila U Lund ad B ad U enes U n Medk ila Seljes tad B Stang Seljes Sørvi nes tad U k 8 13 Ledig kapasietet Antall elever

28 Pedagogårsverk viktigst Av de totale ressurser innenfor grunnskoleundervisning som inngår i skolenes ansvarsområde, er ca. 95 % lønn til pedagoger, assistenter og pedagogisk/administrativ ledelse Dette gjør at vi vil konsentrere oppmerksomheten om hovedressursen pedagogressurser, da pedagogårsverk tilnærmet er lik ressurstilgang i skolen Dette begrepet inneholder også ressurser til assistenter og pedagogisk/administrativ ledelse 28

29 Dagens situasjon (Alternativ 0) Ressurser pr. skole (ut fra tildelingsmodell sep. 2011) Antall pedagogårsverk (inkl ledelse) grunnskoleundervisning Redusert leseplikt lærere over 55 år Alle andre ressurser Totalt Elever Bergseng 0,25 24,44 24, Ervik 0,30 11,04 11,34 70 Gausvik 0,06 6,16 6,22 32 Hagebyen 0,71 35,73 36, Harstad 1,42 64,48 65, Kanebogen 0,67 33,35 34, Kila 0,72 56,28 57, Lundenes 0,18 11,56 11,74 65 Medkila 0,24 24,33 24, Seljestad_B 0,61 32,45 33, Seljestad_U 0,96 34,54 35, Stangnes ,00 11,50 11,50 24 Sørvik 0,50 19,98 20, Totalt 6,63 365,85 372, Siste versjon av budsjett etter 2. tertial 2011 som ikke er ferdig behandlet 29

30 For å kunne illustrere virkningen har vi funnet det formålstjenlig å dele pedagogressursen inn i følgende 5 hovedkategorier 1. Minimum etter regelverket, som riktignok kan diskuteres hva skal inneholde, men som er beregnet slik: Hver klasse har 1 lærer i hver undervisningstime. 1. klasse med mer enn 18 elever har 2. 1 time pr. uke til kontaktlærer. Her er det beregnet 1 time pr. hver 12 elev 2 timer pr. uke pr. klasse på ungdomstrinnet til arbeidsoppgaver utenom undervisning 2 årstimer (45 min) pr. elev til byrdefull undervisning Ressurs til kontaktlærer for elevråd på barnetrinnet: 0,5 rammetime pr. skole pr. uke til fådelte skoler 2 rammetimer pr. skole pr. uke til skoler med flere enn 20 klasser pr. skole. 1 time pr. uke til andre skoler 2. Adm., som er samlet tidsressurs til administrative og pedagogiske lederoppgaver etter regelverket. 3. Ressurser utover minimum etter regelverket, som bl.a. består av (senere kalt styrking): Ressurser til delingstimer Ressurser til elever med spesielle behov utover det som inngår i ressurser med svært store behov, eller som det rom for innenfor rammen for byrdefull undervisning Ressurser til bibliotekartjeneste, IKT koordinator etc. Ressurser til vikarer 4. Elever med svært store behov, som består av tildelte ressurser til elever med store behov 5. Fremmedspråklige elever, som består av tildelte ressurser til morsmålsopplæring og Norsk 2. 30

31 Antall årsverk inneværende skoleår dagens ressurstildelingsmodell ingen reduksjoner Eks ressurser til redusert leseplikt over 55 år Resurser skoleåret 11/12 Alternativ Dagens struktur uten reduksjon Minimum etter regelverket 164,8 Adm 17,4 Styrking 101,9 Elever med svært store behov 65,9 Minoritetsspråkl. elever 15,9 Sum som inngår i vurderingene 365,9 Ressurser utover ressursene i de andre kategoriene blir litt upresist kalt styrking i resten av rapporten Dette er ressurser til delingstimer, til elever med spesielle behov utover det som inngår i ressurser med svært store behov eller som det er rom for innenfor rammen for byrdefull undervisning, til bibliotekartjeneste, IKT koordinator etc. samt til vikarer. Det understrekes at det ikke er mulig ådrive skolen uten en del ressurser i denne kategorien. Ressursene ekskl. redusert leseplikt pr. skole er de samme som angitt på side 29, på neste side er de delt inn i mer detalj. På siden deretter er de fordelt på det antall elever, som framgår på side

32 Antall årsverk pr. kategori etter regelverket Dagens struktur uten reduksjon Minimum etter regelverket Minstetim etall Sentralt/ avtalebas erte timer Totalt Bergseng skole 10,0 1,2 11,1 1,3 5,2 0,1 6,7 24,4 Ervik skole 4,1 0,4 4,5 0,8 3,3 0,0 2,5 11,0 Gausvik skole 3,1 0,2 3,3 0,5 0,7 0,5 1,3 6,2 Kanebogen skole 14,0 1,7 15,7 1,6 5,8 0,8 9,5 33,3 Medkila skole 10,0 1,2 11,2 1,2 2,8 0,5 8,7 24,3 Seljestad barneskole 14,0 1,8 15,7 1,6 5,2 0,7 9,2 32,5 Seljestad ungdomsskole 15,5 2,9 18,4 1,1 6,6 1,0 7,4 34,5 Hagebyen 13,4 1,9 15,3 2,0 9,9 0,9 7,6 35,7 Harstad 24,6 3,3 27,9 2,4 8,0 10,7 15,5 64,5 Kila 23,2 3,3 26,6 2,7 13,4 0,7 12,9 56,3 Lundenes 4,3 0,5 4,8 0,8 0,6 0,1 5,3 11,6 Sørvik 7,9 1,0 8,9 1,2 4,3 0,0 5,6 20,0 Alle skolene 145,2 19,6 164,8 17,4 65,9 15,9 101,8 365,9 Adm Elever med svært store behov Fremmed språkl. elever Styrking Totalt 32

33 Dagens situasjon Ressurser pr. skole (pkt. b) inndelt i type ressurser ut fra regelverket Årsverk pr. 100 elever 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 Bergs eng skole Ervik skole Gaus vik skole Kane boge n skole Medk ila skole Styrking 3,22 3,56 3,95 2,97 3,96 2,83 2,37 3,05 3,51 2,81 8,10 4,63 3,58 Adm ressurs 0,62 1,11 1,47 0,50 0,54 0,48 0,35 0,81 0,54 0,59 1,19 1,03 0,61 Sentralt/ avtalebaserte timer 0,55 0,59 0,68 0,54 0,55 0,55 0,92 0,76 0,74 0,72 0,77 0,82 0,69 Spes und/ Minoritetselever 2,56 4,73 3,61 2,07 1,48 1,83 2,44 4,30 4,24 3,07 1,04 3,58 2,87 Minstetimetall 4,80 5,79 9,56 4,38 4,53 4,30 4,92 5,37 5,56 5,06 6,69 6,59 5,10 Selje stad barne skole Selje stad ungd omss kole Hage byen Harst ad Kila Lund enes Sørvi k Alle skole ne 33

34 Dagens situasjon FDV utgifter pr. skole. Kilde: Regnskap Kapasitetstall og elevtall er hentet fra side 25 Utgifter til Skolelokaler 2010 i 1000 kr Praktisk kapasitet Elevtall 11/12 Areal FDV- utgifter Avskrivninger Inntekter Totalt Areal/ per elev praktisk kap Utgift per elev 1000 kr Skole Bergseng ,9 19,6 Ervik ,4 31,9 Gausvik ,4 29,7 Hagebyen B Hagebyen U ,4 21,9 Harstad B ,4 19,7 Harstad U ,4 19,0 Kanebogen ,7 12,1 Kila B Kila U ,4 18,1 Lundenes ,8 41,1 Medkila ,4 18,4 Seljestad B ,7 13,6 Seljestad U ,2 13,2 Stangnes ,9 15,1 Sørvik ,8 18,4 Totalt ,4 18,4 KOSTRA tall ,6 Mens utbyggingen av Seljestad U holdt på ble deler av Stangnes benyttet. 80 % av utgiftene er tillagt Seljestad U. 34

35 Dagens situasjon Elevene pr. krets og skole Harstad har omtrent like mange barn i skolen som antall innbyggere folkeregisterregistrert (SSB) i aktuell alder. Befolkning/ Skolebarn pr krets Født/ skole Alvest ad Aun Bergs eng Ervik Gausvik Hagebyen Harst ad Kane bogen Kila Lunde nes Medki la Selje stad Stan gnes Sørvik Totalt SSB Befolkning per krets Elever pr skole 1 år år år år år klasse klasse klasse klasse klasse klasse klasse klasse klasse klasse Sum 8-10 kl Per krets år Sum 1-10 kl Kildene her er henholdsvis elever pr. skole (tall pr. september 2011) og folketall pr pr. alder/krets (SSB) 35

36 Dagens situasjon Skyss (hvor mange har skyss ved den enkelte skole) Kilde :GSI skoleåret 10/11 Rett til skyss (skyssgre nse / farlig skolevei) 1 klasse 2-10 klasse Totalt Rett til Rett til skyss skyss Får tilbud Skyss Får tilbud Skyss Får tilbud (skyssgre (skyssgre hele deler av hele deler av hele nse / nse / skoleåret året skoleåret året skoleåret farlig farlig skolevei) skolevei) 650 er tallet KOSTRA dataene som danner basis for sammenlikning med andre kommuner bygger på Dvs. summen av de som får skyss deler av året og hele året Skyss deler av året Bergseng skole Ervik skole Gausvik skole Grytøy Oppveksts Hagebyen skole Harstad skole Kanebogen skole Kila skole Medkila skole Seljestad barnesk Seljestad ungdom Sørvik skole Harstad

37 5. Viktige premisser for valg av alternative skolestrukturer Investeringsbehov framover forutsetninger Det er ikke foretatt tilstandsanalyser, befaringer eller målinger på de enkelte bygg. Byggtekniske vurderinger er gjort med bakgrunn i kjennskap til byggene, rapport om oppgraderingsbehov utarbeidet av Multiconsult, erfaringstall fra tidligere renoveringsprosjekt og forsiktige antagelser om fremtidige krav til universell utforming i eksisterende bygg. Oppgraderings og vedlikeholdskostnadene er ment som veileder i en økonomisk vurdering om fremtidig bruk av skolebygg. Kostnadene må derfor ikke oppfattes som prekære renoverings og vedlikeholdsbehov/ kostnad, men i løpet av en periode på år. Byggteknisk tilstand på de enkelte bygningsdeler er forsøkt rangert i forhold til symptomer på slitasje/skade. 37

38 Viktige premisser for valg av alternative skolestrukturer Investeringsbehov framover forutsetninger fortsetter Universell utforming er vurdert i forhold til tilgjengelighet i bygget for funksjonshemmede kontra kostnad ved utbedring/tilpassing. Manglende heis i bygg med 2 eller flere etasjer gir store kostnader og vurderes som svært omfattende. Kostnadene er beheftet med usikkerhet. Det bør ved store renoveringsprosjekt vurderes om nybygg vil være et mer økonomisk riktig alternativ. For å beregne kostnadene er det for totalrenovering bygg markert med: Rødt: brukt erfaringstall på kr pr. m2 inkl. tiltak for universell utforming Gult: vedlikeholdskostnader kr pr. m2 samt varierende kvadratmeterpris for tiltak for universell utforming Grønt: har ikke vedlikeholdskostnader, men kr 500 pr. m2 for tiltak for universell utforming 38

39 Viktige premisser for valg av alternative skolestrukturer Investeringsbehov framover anslag. Gjort av bygg og anlegg basert på de premisser som framgår av sidene foran Investeirnger i mill kroner estimert Etterslep Totalrenoveri vedlikehold ng og div Universell universell ombygging utforming Totalt utforming og universell Skole utforming Bergseng 23,8 0,8 1,5 26,1 Ervik 0,0 15,0 0,0 15,0 Gausvik 21,5 0,0 0,0 21,5 Hagebyen B Hagebyen U Harstad B 0,0 50,5 0,0 0,0 2,3 0,0 2,3 50,5 Harstad U 104,3 0,0 0,0 104,3 Kanebogen 94,4 0,0 0,0 94,4 Kila B Kila U Lundenes 0,0 0,0 0,0 17,1 3,4 0,0 3,4 17,1 Medkila 0,0 0,0 2,0 2,0 Seljestad B 0,0 4,7 1,3 6,0 Seljestad U 0,0 0,0 0,0 0,0 Stangnes ,0 0,0 3,2 3,2 Sørvik 39,1 0,0 0,0 39,1 Totalt 333,6 37,6 13,7 384,9 39

40 Viktige premisser for valg av alternative skolestrukturer Kommunens pressede økonomi gir behov for å redusere ressursene til skolesektoren Sammenlikninger viser at Harstad bruker relativt sett mye midler til skole 40

41 Viktige premisser for valg av alternative skolestrukturer Hvilke beløp skal alle alternativene reduseres med i beregningene for å framstå som økonomisk likeverdige? Kostnadsnivå for gjennomsnittet for gruppe 13 brukes Dette innebærer en reduksjon på ca. 45 millioner kr, beregnet ut fra tall for 2010 Det understrekes at dette er et valgt tall og ikke et forslag til hvor mye resurser en bør redusere. 41

42 Antall pedagogårsverk Dagens struktur uten reduksjon sammenliknet med Alternativ 0 s re d n e k a n k e ik m so r rse su re n e o n l k sk e lt ta to rk e rsv Å Antall lærerårsverk i grunnskolen totalt i Harstad skoleåret 2011/ 2012 Ulike alternativ i forhold til degens struktur uten reduksjon 400,0 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 Dagens struktur uten reduksjon Alt 0 Minoritetsspråkl. elever 15,9 15,9 Elever med svært store behov 65,9 65,9 Styrking 101,9 19,1 Adm 17,4 17,4 Minimum etter regelverket 164,8 164,8 Alternativ 42

43 Antall årsverk pr. kategori etter regelverket Alternativ 0, dvs. reduksjon fra dagens situasjon ned til gjennomsnittet for kommunegruppen Minimum etter regelverket Minstetim etall Sentralt/ avtalebas erte timer Totalt Bergseng skole 10,0 1,2 11,1 1,3 5,2 0,1 1,3 19,0 Ervik skole 4,1 0,4 4,5 0,8 3,3 0,0 0,5 9,0 Gausvik skole 3,1 0,2 3,3 0,5 0,7 0,5 0,2 5,1 Kanebogen skole 14,0 1,7 15,7 1,6 5,8 0,8 1,8 25,7 Medkila skole 10,0 1,2 11,2 1,2 2,8 0,5 1,6 17,3 Seljestad barneskole 14,0 1,8 15,7 1,6 5,2 0,7 1,7 25,0 Seljestad ungdomsskole 15,5 2,9 18,4 1,1 6,6 1,0 1,4 28,5 Hagebyen 13,4 1,9 15,3 2,0 9,9 0,9 1,4 29,5 Harstad 24,6 3,3 27,9 2,4 8,0 10,7 2,9 51,9 Kila 23,2 3,3 26,6 2,7 13,4 0,7 2,4 45,8 Lundenes 4,3 0,5 4,8 0,8 0,6 0,1 1,0 7,3 Sørvik 7,9 1,0 8,9 1,2 4,3 0,0 1,0 15,5 Alle skolene 145,2 19,6 164,8 17,4 65,9 15,9 19,1 283,1 Adm Elever med svært store behov Fremmed språkl. elever Styrking Totalt 43

44 Årsverk pr. 100 elever pr. skole eks ressurser som ikke kan påvirkes Alternativ 0 18,00 Årsverk pr. 100 elever 16,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 Bergs eng skole Ervik skole Gaus vik skole Kane boge n skole Medk ila skole Styrking 0,60 0,67 0,74 0,56 0,74 0,53 0,44 0,57 0,66 0,53 1,52 0,87 0,67 Adm ressurs 0,62 1,11 1,47 0,50 0,54 0,48 0,35 0,81 0,54 0,59 1,19 1,03 0,61 Sentralt/ avtalebaserte timer 0,55 0,59 0,68 0,54 0,55 0,55 0,92 0,76 0,74 0,72 0,77 0,82 0,69 Spes und/ Minoritetselever 2,56 4,73 3,61 2,07 1,48 1,83 2,44 4,30 4,24 3,07 1,04 3,58 2,87 Minstetimetall 4,80 5,79 9,56 4,38 4,53 4,30 4,92 5,37 5,56 5,06 6,69 6,59 5,10 Selje stad barne skole Selje stad ungd omss kole Hage byen Harst ad Kila Lund enes Sørvi k Alle skole ne Svært vanskelig å gjennomføre 44

45 Følgende gjør det aktuelt åse på andre alternativer Konklusjonen vedrørende problematisk gjennomføring understreker følgende konklusjon fra sammenlikningen fra andre kommuner: Det vil bli svært ufordrende ågjennomføre kostnadsreduksjon ned til gjennomsnittet for kommunegruppen, da Harstads relativt sett desentraliserte skolestruktur og høye ressursbruk til spesialundervisning utgjør vesentlige årsaker til at Harstad har et høyt kostnadsnivå innenfor undervisning. 45

46 Viktige premisser for valg av alternative skolestrukturer Elevprognoser Prognoser basert på dagens elevtall september 2011 (kvalitetssikret av rektorene) og tall per for innbyggere under skolealder (Kilde SSB) Tall per barneskolekrets Forutsetter ingen flytting SSBs prognose, alternativ MMMM for kommunen totalt 46

47 Utvikling uten flytting Forutsatt at en lik andel av u skoleelevene velger Stangnes alt Elever i skolen totalt (startsår skoleår) Beregnet antall klasser Praktisk kapasitet Stangnes B Bergseng Ervik Gausvik Hagebyen Harstad Kanebogen Kila Lundenes Medkila Seljestad Seljestad ungdomsskole Sørvik Totalt Sum b-trinn Sum u-trinn Bygger på antall elever inneværende skoleår og antall barn i førskolealder (fra side 35) 47

48 Nedgangen fortsetter noen år uten netto innflytting SSBs prognose tilsier at en kommer opp igjen på et nivå på 3200 pr. årskull i 2025 Antall elever grunnskoleelever totalt i kommunen. SSBs prognose sammenliknet med prognose basert på barn som bor i kommunen nå lt ta to r e v le e l ta n A SSBs prognose Alt MMMM Prognose basert på barn som bor i kommunen Årstall (angir det året skoleåret starter) 48

49 SSBs prognose tilsier at en nesten kommer opp igjen på et nivå enn hadde i 2005 i Antall ungdomsskolelever ser ut til åha hatt en historisk topp skoleåret 2008/ Gjennomsnittlig antall elever pr årstrinn -totalt i kommunen. fra 2012 prognose SSB alt MMMM 350 l u k r s å r p r n a l b ta n a itlig n s m o n je G Barnetrinnet Ungdomstrinnet Totalt Årstall (angir det året skoleåret starter) 49

50 Elevtall og skolekapasitet i framtiden Vurderinger Det vil alltid råde en viss usikkerhet omkring hvor mange elever en vil ha i Harstad framover SSB utarbeider befolkningsprognoser hvert år. I henhold til middelalternativet tilsier dette at en får en netto innflytting som gjør at elevtallet øker svakt de nærmeste 5 årene. Dette forutsetter en netto innflytting av om lag 200 barn, da prognosen basert på barn som i dag bor i kommunen vil synke med ca. 170 elever de neste 5 årene SSBs prognose videre framover tilsier at antall skolebarn igjen øker noe og at antall elever igjen vil være drøyt 3200 i 2030 SSBs prognose forutsetter en større tilflytting av unge voksne med barn enn det Harstad har erfart de siste årene. Noen bilder som viser dette, er lagt til vedlegg 2 Dette gjør at vi konkluderer med at prognose bør kunne anses som et sannsynlig alternativ dersom Harstad lykkes med næringsutviklingen 50

51 Elevtall og skolekapasitet i framtiden Vurderinger Spørsmålet er hvor stor del av dagens skolekapasitet en skal bygge på framover. Det er rimelig sikkert at en kan klare seg med rundt skoleplasser de nærmeste 10 årene Som vi senere skal komme tilbake til, vil kommunen kunne redusere driftsutgiftene relativt mye dersom en reduserer kapasiteten Deretter kan en, om en lykkes godt med næringsutviklingen, igjen få behov for ny skolekapasitet Dersom dette skjer, er det et spørsmål om behovet gjenoppstår på en slik måte at det gir grunnlag for en framtidig skolestruktur som er lik dagens, både hva gjelder geografi, størrelse på skolene og utforming av skoleanleggene Dette er vanskelige og viktige avveiningsspørsmål Vår vurdering og vårt råd er å vurdere kapasitet og struktur ut fra behovet på 10 års sikt, fordi det er lite trolig at dagens struktur er egnet til et eventuelt økt behov på sikt og at det er dyrt for kommunen å opprettholde strukturen fram til da 51

52 6. Alternativer til dagens skolestruktur Valg av alternativer Ut fra dagens situasjon og viktige premisser for framtiden, har vi utformet noen alternativer til dagens struktur hvorav to er beregnet/ vurdert fullt ut Best mulig kvalitet for pengene er viktigst. Gjennomgang av forskning og utredningsarbeid vedrørende forhold mellom skolestørrelse og utgiftsnivå/kvalitet/trivsel, indikerer at en bør bygge store skoler før en trekker inn forhold som avstand, eksisterende skolebygg (inkl. behov for oppgraderinger) og nærmiljø. Sammenlikninger med andre viser at Harstads desentraliserte skolestruktur og store skolekapasitet er en av årsakene til kommunens høye utgiftsnivå. Prognoser for befolkningsutviklingen tilsier at Harstad kommune bør redusere skolekapasiteten relativt mye 52

53 Alternativer til dagens skolestruktur Valg av alternativer fortsetter Redusert skolekapasitet og større enheter er utgangspunkt for begge beregnede alternativer i noe ulik grad. Alternativ 1 er et alternativ med få store skoler, bare rene barne og ungdomsskoler. Store endringer Alternativ 3 beholder hovedmønsteret mellom ulike områder av kommunen, beholder en del kombinerte skoler, men omfatter også store endringer Det kan utarbeides flere ulike varianter av de ulike alternativene. Følgende er beskrevet: Alternativ 1 er beskrevet med en variant benevnt 1a, som innebærer mindre endringer enn det beregnede Alternativ 1. Struktur basert på kommunestyrevedtaket av er kortfattet omtalt på side 97 som Alternativ 3a, siden det inneholder endringer som inngår i Alternativ 3 Alternativ 2 er lagt bort etter diskusjon i prosjektgruppen. Beskrivelsen kan imidlertid ha interesse. Den er lagt til vedlegg 1. 53

54 7. Forutsetninger for beregningene som gjør de ulike strukturalternativene sammenliknbare økonomisk Prinsipper, dvs. at pedagogårsverk er nøkkelressursen Strukturendringer gir: Reduserte grunn og administrasjonsressurser Økte skysskostnader Reduserte FDV kostnader Endring i investeringsutgifter For å likestille strukturalternativene økonomisk regnes alt om til pedagogressurser nøkkelressursen 54

55 Forutsetninger for beregning av de økonomiske forutsetninger Generelt er kostnadene for hvert alternativ vurdert marginalt i forhold til Alternativ 0. Endring av behovet for pedagogårsverk i ulike strukturer er i utgangspunktet gjort ut fra regelverket for et skoleår. Det er imidlertid også vurdert over flere år ved åta for seg prognoser framover og kontrollberegnet gjennom bruk av kommunens ressurstildelingsmodell Endring skysskostnader Anslag vedrørende andel av dem som må bytte skolested, som må skysses Kr 6700 pr. elev for de som trenger skyss ut fra erfaringstall Endring i FDV kostnader Gjort ut fra innhentede opplysninger om hvilke kostnader som blir borte hvis lokalet tas ut av bruket. Utgangspunkt her er regnskap

56 Forutsetninger for beregning av de økonomiske forutsetninger Salgsverdi En frigjøring til alternativ bruk av selve lokalene vil ha relativt liten verdi, siden skolebygg er bygget spesielt for formålet. Det som derimot er viktig for kostnadene, er at kommunen slipper FDV kostnadene knyttet til bygget ved at det enten tas i bruk til andre formål eller avhendes. Vi har ikke satt noen verdi på alternativ anvendelse eller salgsverdi her. Endring i investeringskostnader Forutsetninger foreligger i mer detalj på neste side Netto kostnader for skyss, FDV og investeringskostnader er vekslet inn i pedagogårsverk og gjør at det er ulik mengde årsverk som inngår i de ulike alternativene. Et pedagogårsverk koster i gjennomsnitt kr pr. år. 56

57 Forutsetninger investeringer For å kunne prioritere mellom uilke tiltak må investeringsutgifter omgjøres til årlige utgifter I Finansdepartementets veileder for samfunnsøkonomiske analyser framgår / kan en tolke følgende: Investeringsutgiftene fordeles på objektets økonomiske levetid (brukes nåverdimetoden, er det inntekter som beregnes for den samme perioden), her 40 år vurdert ut fra minimumsavdrag som kommunen benytter ved lån til investeringer og som forenklet medfører at lån til skolebygg nedbetales over 40 år. Det beregnes en kalkulasjonsrente som skal gjenspeile hva det koster å binde opp kapital i langsiktige anvendelser. Risikofri realrente (risikofri alternativkostnad) er 2 %. Nedbetalingstid på 40 år, og 2 % realrente innebærer at årlige investeringskostnader blir lik 3,6 % av investeringen 57

58 Drifts og inv. utgifter i mer detalj Årlige utgifter en "slipper" dersom skolen tas ut av bruk (1000 kr) FDV utgift - innt Fordelte kap utg Totalt Omregnet i ped råsverk Skole Bergseng ,2 Ervik ,8 Gausvik ,1 Hagebyen B Hagebyen U Harstad B ,9 11,6 Harstad U ,0 Kanebogen ,8 Kila B Kila U Lundenes ,5 5,0 Medkila ,4 Seljestad B ,9 Seljestad U ,5 Stangnes ,7 Sørvik ,1 Totalt ,6 FDV utgifter inntekter er regnskapstall for 2010 hentet fra side 34. Her er ikke avskrivinger med Fordelte kapitalutgifter er summen av investeringene som må gjennomføres de neste årene, anslått på side 39. Disse er omgjort til årlige utgifter ut fra forutsetningene på side 57 58

59 Drifts og inv. utgifter i mer detalj Eksempel som viser hvordan det skal forstås Det skal tolkes slik, med Harstad U som eksempel. Med en struktur som innebærer at denne skolen tas ut av bruk, vil en kunne bruke 13 pedagogårsverk mer enn i 0 alternativet Dette skyldes at en ikke må foreta nødvendige investeringer (ca. 105 mill. kr), som gir en årlig utgift på 3,7 mill. kr, og at en slipper årlige FDV utgiftene på ca. 3,5 mill. kr Omregnet i pedagogårsverk til kr , blir dette 13 (7,2 mill./0,55) 59

60 8. Kriterier for å vurdere de ulike strukturalternativene Metode Strukturalternativene er gjort sammenliknbare økonomisk Noe som blant annet gjør at det er lik mulighet for åfågod kvalitet i skolelokalene i de ulike alternativene Dette innebærer at vi en kan gjøre en kvalitativ vurdering av hvilke strukturalternativ som er best: Gjennomført som en relativ sammenlikning i forhold til Alternativ 0. Alternativ 0 adskiller seg fra dagens situasjon ved at vi har forutsatt at ressursene til skolene reduseres ned til nivået for gjennomsnittet for kommunegruppen Her angis hvilke forhold som taler for og imot de aktuelle alternativene i forhold til Alternativ 0 60

61 Kriterier for å vurdere de ulike strukturalternativene forts. Kriterier Størrelsesorden på pedagogressursen som kan brukes til styrking er svært viktig, spesielt for muligheten til åfåtil god kvalitet i undervisningen. Den er også en indikator for hvor kostnadseffektiv strukturen er Antall som må skysses, er en god indikator på nærhet til skolen Pedagogiske konsekvenser for elevene ved ågåpåen annen skole. Hvis dette f.eks. betyr bytte fra en liten til en større skole, vil dette bl.a. være en vurdering av fordelen av et bredere tilbud ved en større skole opp mot fordelen med mindre forhold og større nærhet ved mindre skoler Virkninger for lokalsamfunn som mister skolen i nærmiljøet Det siste er utdypet nærmere på neste side Mulighet for gjennomføring og langsiktig planlegging Skolevei og trafikksikkerhet er også viktig, men ikke vært mulig å vurdere i detalj her. 61

62 Konsekvenser av endring av skolestruktur (2) Skolens betydning for lokalsamfunnet Nedlegging av skoler vil alltid gi negative virkninger for lokalsamfunnet. Dels direkte ved at skolebarna og mulige lokale arbeidsplasser blir borte fra lokalsamfunnet Dels indirekte ved ulike typer ringvirkninger som f.eks. at: fritidsaktiviteter inkl. besøk hos venner i større grad lokaliseres til den nye, store skolen med bl.a. økt behov for skyssing, som igjen øker tidsklemma for foreldre og en redusert mulighet for å få oppslutning av lokale barne og ungdomsaktiviteter som resultat lokalsamfunnet kan miste skolen som fysisk base for aktiviteter på kveldstid, som valglokale m.m. lokalsamfunnet kan miste skolen som sentralt samlingspunkt og identitet for området Hvor omfattende virkningene blir, avhenger av: Reelle forhold Innstilling Evnen til åsette inn avbøtende tiltak 62

63 9. Alternativ 1 Struktur To ungdomstrinn Seljestad (både U og B) Medkila (gjøres om fra B skole til U skole) Fem rene barneskoler Kila (U og B) Kanebogen Harstad (U og B) Bergseng Hagebyen (U og B) 63

64 Endringer alternativ 1 B trinnet Sørvik og Gausvik skole nedlegges Elevene får sitt barneskoletilbud på Kila skole, en skole som blir en ren barneskole Medkila skole brukes som ungdomsskole Elevene fra denne kretsen får sitt barneskoletilbud ved enten Kila eller Kanebogen skole (beregnet forholdsmessig fordeling 50 % ved hver skole) Seljestad b skole brukes som ungdomsskole Elevene som sokner til Seljestad b skole, får tilbud ved Harstad skole, en skole som blir en ren barneskole Ervik skole nedlegges Elevene får sitt barneskoletilbud på Bergseng skole Lundenes skole nedlegges Elevene får sitt barneskoletilbud ved Bergseng skole I tillegg er det beregnet at det gjøres en viss forskyvning mellom sør og sentrum/sør. En justering som må gjennomføres i hvert fall de første årene 64

65 Endringer alternativ 1 Andre endringer Nedleggelse av skoler som inngår som deler av oppvekstsenter, medfører ikke at øvrige tilbud blir borte eller redusert F.eks. vil nedleggelse av skolen på Lundenes føre til at barnehagen og leirskolen, som i dag er lagt inn i samme organisasjon, må organiseres må en annen måte. Det samme gjelder også for barnehagetilbudet ved Gausvik og Sørvik Dette er tatt hensyn til i beregningen av adm. utgifter. 65

66 Alternativ 1 Ny ungdomsskolestruktur Elevene fra Kila barneskole (med ny struktur) får sitt ungdomsskoletilbud ved Medkila (som i denne strukturen er en ungdomsskole). I tillegg vil elevene som i dag tilhører Medkila krets, men som i denne strukturen vil gå på Kanebogen skole, få sitt ungdomsskoletilbud på Medkila Elevene fra de øvrige 3 barneskolene i denne nye strukturen (Harstad, Bergseng, Kanebogen og Hagebyen skole) samt de andre elevene fra Kanebogen, får sitt ungdomsskoletilbud ved Seljestad. 66

67 Alternativ 1 Beregninger basert på oppdaterte kapasitetstall og elevtall pr. september 2011 Alt 1 Praktisk kapasitet Elever pr sept 2011 G antall elever pr. trinn Overkapasitet Ungdomsskoler Seljestad B og U % Medkila % Totalt % Barneskoler Kila Både U og B % Kanebogen % Harstad U og B % Bergseng % Hagebyen (U OG B) % Totalt % Tas ut av bruk Ervik 120 Gausvik 70 Lundenes 140 Stangnes Sørvik 142 Totalt

68 Alternativ 1 Forholdet mellom kapasitet og prognose uten flytting Alt 1 Elever i skolen totalt Antall klasser Praktisk kapasitet Medkila U Bergseng Hagebyen Harstad Kanebogen Kila Seljestad ungdom Totalt Barnetrinn Ungdomstrinn Ungdomstrinn Barnetrinn Bygger på antall elever inneværende skoleår og antall barn i førskolealder fra side 35 samt hvilke barn som går på hvilke skoler ut fra beskrivelsene i dette alternativet Beregninger av antall klasser er gjort ut fra det gamle regelverket 68

69 Bygningsinvesteringer/alternativ bruk, forskjeller i forhold til Alternativ 0 Reduksjon i investeringsbehov siden følgende skoler kan avhendes i dette alternativet (hentet fra side 58): Ervik Gausvik Lundenes Stangnes 8 13 Sørvik Alternativ 1 Akt inv Millioner kr til skoleformål Ervik 15,0 Gausvik 21,5 Investeringer angitt i dagens struktur en slipper å Lundenes 17,1 gjøre Stangnes ,2 Sørvik 39,1 Totalt 95,9 Medkila - om/ påbygging for å kunne brukes som U-skole 10 Nye investeringsbehov som en ikke ville få ved å Seljestad B, forsette med dagens struktur om/påbygging for bruk som del av stor U- skole 115 Totalt 125 Netto inv behov i forhold til dagens struktur 29,1 Investeringer ved Medkila og Seljestad B, for at skolene skal kunne være ungdomsskoler Meget foreløpige tall foreligger, kommentarer etc. angis på neste side. 69

70 Stor usikkerhet knyttet til investeringsanslagene vedrørende bruk som ungdomsskolelokaler Bør detaljeres før en fatter vedtak, tallene nedenfor er benyttet, men har usikkerhet Alt I Endring skolestrukturen Harstad kommune Kostnad/mulighetsstudie endringer, datert Ungdomsskoler: Seljestad ungdomskole(sus) - barneskole (SBS) og Medkila. Barneskoler: Kila, Kanebogen, Harstad, Bergseng og Hagebyen Kostnad/teknisk vurdering(kun u skole endringen): Sted: Endringer: Kostnad: Anmerkning: Seljestad: Nye SUS ingen endring 360 elever.(5100m2) 0 Seljestadhallen til gym. Medkila: Eksisterende SBS utvides med 2600M SBS Rødskolen rives, inkl i kostnadene. Eksisterende areal SBS 2500M2 ombygges. Kapasitet 360 elever elever = 720 elever Eksisterende barneskole(4 000M2) endres til ungdomsskole. Mindre ombygging/tilpassing. Kapasitet max 300 elever. Forutsetter maks 25 elever pr. klasse på grunn av bygningsstruktur. Økning av antall elever pr. klasse kan vanskelig realiseres i eksisterende bygning Arealet 4000M2 inkl gymsal beholdes Skolen bør renoveres/oppusses. Mangelfullt grunnlag for kostnadsberegning gir stor usikkerhet vedrørende behov/omfang. Det må påregnes kostnader om tiltaket gjennomføres

71 Andre direkte konsekvenser Økt skyssbehov Beregningsmessig forutsatt til åvære ca. 250 elever flere som skysses. Er vurdert med utgangspunkt i hvor mange som skysses i dag (side 36) og vurderinger ut fra kart Det er først og fremst elevene fra skolene som i dette alternativet foreslås nedlagt (som ikke allerede får skyss) samt Medkila elevene som skal gå på Kila skole FDV utgifter reduseres, siden en slipper FDV utgiftene ved skolene som tas ut av bruk Dette utgjør totalt sett ca. 6,85 mill. kroner pr. år for Ervik, Gausvik, Lundenes, Stangnes 8 13 og Sørvik basert på grunnlaget på side 58 Driftsøkonomisk besparelse ved at færre ressurser må brukes til minstetimetall, pedagogisk/administrativ ledelse og større muligheter for tilrettelagt undervisning i grupper. Bl.a. fører reduksjon i antall klasser til at færre årsverk blir bundet til åha en lærer i klassen Innværende skoleår ville dette ført til en reduksjon med 18 klasser Det varierer noe over tid, men ligger i gjennomsnitt på ca. 18 klasser, som er lagt til grunn for beregningene 71