Skolestrukturen i Fusa

Transkript

1 Fusa kommune Skolestrukturen i Fusa Rapport 18. mai. 2015

2 R-9020 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Fusa kommune R9020 Skolestrukturen i Fusa Finn Arthur Forstrøm 2

3 Skolestrukturen i Fusa Innhold 1 BAKGRUNN FOR ARBEIDET OG DISPONERING AV RAPPORT BAKGRUNN OG MANDAT FOR ARBEIDET DISPONERING AV RAPPORTEN 9 2 HVORFOR GJØRE ENDRINGER? ER ENDRING AV SKOLESTRUKTUR ENESTE VIRKEMIDDEL FOR Å REDUSERE UTGIFTENE? FORHOLDET MELLOM STRUKTUR OG UTGIFTSNIVÅ/KVALITET Hva innebærer funnene? Øvre og nedre grense vedrørende anbefalt skolestørrelse DAGENS SKOLE OG SKOLESTRUKTUR I KOMMUNEN Elevtallsutviklingen over tid Kapasitet. Hvor stor er kapasiteten i dag? Antall elever inneværende skoleår i forhold til praktisk kapasitet Driftsøkonomiske forhold BEFOLKNINGSUTVIKLING Befolkningsframskrivingen fra SSB hvordan er den laget? SSBs befolkningsframskriving antall innbyggere totalt Befolkningsutvikling fordelt på alder ut fra SSBs prognose Dagens struktur i møte med fremtiden kapasitetsmessig 25 3 ALTERNATIVER OG METODE VALG AV ALTERNATIVER METODISK TILNÆRMING Likestilling økonomisk Kriterier for å vurdere de ulike strukturalternativene 29 4 VURDERING AV DE ULIKE ALTERNATIVENE ALTERNATIV 1. TRE BARNESKOLER ALTERNATIV 2. TO BARNESKOLER ALTERNATIV 3. EN BARNESKOLE ALTERNATIV 4. FIRE BARNESKOLER. VARIANT A ALTERNATIV 5. FIRE BARNESKOLER. VARIANT B OPPSUMMERING OG RÅD Sammenlikning mellom de ulike alternativene Råd 46 5 VEDLEGG VEDLEGG 1. SAMMENLIKNING MED ANDRE KOMMUNER BASERT PÅ DATA FRA Kostnadsnivået innenfor grunnskoleopplæring Kostnadsnivået innenfor ulike delområder Grunnskole SFO Skolelokaler 70 3

4 R Skyss Konklusjon Andre tiltak enn strukturendringer VEDLEGG 2. METODE FOR SAMMENLIGNING Utvalg av kommuner Forskjeller i forutsetninger Prioritering av skole- og barnehageformål Driftsresultat VEDLEGG 3. STORDRIFTSFORDELER OG DIMENSJONERING AV GRUNNENHETER I SKOLER Hvilke utgifter er strukturavhengige? Hvordan påvirkes kvaliteten av størrelsen på skolen? VEDLEGG 4. PRIVATSKOLER OG SKOLEBYGG VEDLEGG 5. ØKONOMISKE FORUTSETNINGER VED BEREGNING AV ULIKE STRUKTURALTERNATIVER VEDLEGG 6. INVESTERINGSBEHOV VED UTVIDELSE AV EIKELANDSOSEN SKOLE 101 4

5 Skolestrukturen i Fusa 5

6 R-9020 Forord Fusa har startet opp en større omstillingsprosess for å få en sunnere kommuneøkonomi. Resultatet av arbeidet innenfor oppvekst var en rapport 1 som ble lagt frem i forbindelse med behandlingen av økonomiplan og budsjett høsten Her ble det blant annet konkludert med at innsparinger innenfor skole utenom strukturendringer var svært beskjedne. Kommunestyret fattet den 5. mars 2015 et vedtak med blant annet følgende punkter: 3. Kommunestyret ber rådmannen om å starta arbeidet med ny skulestruktur no. Framdriftsplanen er slik at framlegg til høyringsnotat kjem i Kommunestyret sitt møte i juni Vedtak om ny skulestruktur vert gjort i Kommunestyre sitt møte i november evt desember Ny skulestruktur skal så langt det er praktisk mogeleg settast i verk 1 august 2016.» Ut fra disse premissene ble Finn Arthur Forstrøm fra Agenda Kaupang engasjert for å oppdatere strukturdelen av analysen fra rapporten fra 2014, samt utdype noen spørsmål i mer detalj. Arbeidet er gjennomført i nært samarbeid med rådmann Berit Fløisand, enhetsleder undervisning Anne- Merete Mærli Hellebø og avdelingsleder Per Rosvoll fra Teknisk drift - kommunal eiendom. Selv om ulike spørsmål er drøftet, står vurderinger som fremkommer i rapporten, for Agenda Kaupangs regning alene. Forstrøm takker for godt samarbeid i prosessen som startet med et møte i Eikelandsosen 16.mars. Rapporten skal danne grunnlaget for rådmannens høringsnotat til kommunestyrets møte i juni. Selve beslutningsprosessen med høringer og sak til kommunestyret skjer til høsten. Stabekk, 18. mai 2015 Agenda Kaupang AS 1 «Identifikasjon av områder innenfor oppvekst hvor kommunen kan gjøre besparelser, datert 8.juli 2014» skrevet av Agenda Kaupang på oppdrag av Fusa kommune. 6

7 Skolestrukturen i Fusa 7

8 R Bakgrunn for arbeidet og disponering av rapport 1.1 Bakgrunn og mandat for arbeidet. Fusa har startet opp en større omstillingsprosess for å få en sunnere kommuneøkonomi. Resultatet av arbeidet innenfor oppvekst var en rapport som ble lagt frem i forbindelse med behandlingen av økonomiplan og budsjett høsten Her framkommer følgende 2 : Nært samspill mellom bygd, foreldre og et godt lærerpersonale bidrar til at Fusa får til en kombinasjon av gode resultater og desentralisert struktur. Dette til tross for at skole prioriteres relativt lavt i Fusa sammenliknet med gjennomsnittet for kommunegruppen og de fleste av de effektivt drevne kommuner i samme størrelsesorden vi har sammenliknet med. Det er store problem med å oppfylle lov og forskrifter innenfor dagens rammer. Og utfordringene øker. Antall årsverk pr. elev er redusert fra skoleåret 2013/14 til 2014/15 som følge av pålagte innsparinger slik det framgår av figur 1.1. illustrerer dette. Bygningsmassen er stor ut fra behovet innenfor skole. En del kostnadsutsettende tiltak knyttet til vedlikehold av bygningsmassen forringer verdien av bygningsmassen. Det er en klar sammenheng mellom utgiftsnivå og skolestørrelse. Det skjer en utvikling innenfor skolen som ytterligere vil forsterke dette ytterligere. Forslagene til innsparinger innenfor skole utenom strukturendringer var svært beskjedne. Antall årsverk pr. 100 elever 16,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 Skoleåret 2013/ 14 Skoleåret 2014/15 Kontorteknisk personale 0,38 0,18 Adm/ped ledelse 1,22 1,25 Assistenter annet 0,73 0,94 Und personale annet enn undervisning 1,50 1,63 særskilt norskopplæring 0,06 0,19 Assistenter spesialundervisning 1,37 1,05 Und personell spesialundervisning 0,96 1,01 Ordinær undervising 7,79 7,20 Figur 1-1 Antall årsverk pr. elev samlet for de kommunale grunnskolene i Fusa. Kilde: GSI 3 Med bakgrunn i blant annet denne rapporten fattet kommunestyret den 5. mars følgende vedtak; 2 Med tilføyelser av endring fra 2013 til

9 Skolestrukturen i Fusa 1. «Kommunestyret ber rådmannen om å leggja fram sak om budsjettrevisjon i samband med 1. tertialrapport. 2. Kommunestyret løyver kr ,- til skule. Inndekning kr ,- ved å redusera utgiftene til renter og kr ,- ved å redusera lønnsreguleringsposten. 3. Kommunestyret ber rådmannen om å starta arbeidet med ny skulestruktur no. Framdriftsplanen er slik at framlegg til høyringsnotat kjem i Kommunestyret sitt møte i juni Vedtak om ny skulestruktur vert gjort i Kommunestyre sitt møte i november evt. desember Ny skulestruktur skal så langt det er praktisk mogeleg settast i verk 1. august 2016.» Punkt 3 og 4 dannet grunnlag for mandatet for arbeidet med denne utredningen. Rapporten skal danne grunnlaget for rådmannens høringsnotat til kommunestyrets møte i juni. Selve beslutningsprosessen med høringer og sak til kommunestyret skjer til høsten. Ut fra disse premissene har bestillingen til konsulent vært å oppdatere strukturdelen av analysen (kapittel 4) av rapporten fra 2014, fokusere bare på skole (ikke barnehage), ta inn relevante forhold knyttet til kommunestrukturdebatten, vurdere et nytt alternativ, samt vurdere investeringsanslagene knyttet til utbygging av Eikelandsosen samt bygging av ny flerbrukshall må i noe mer i detalj. Finn Arthur Forstrøm fra Agenda Kaupang har vært engasjert til å lage denne utredningen. Arbeidet er gjennomført med i nært samarbeid med rådmann Berit Fløisand, enhetsleder undervisning Anne-Merete Mærli Hellebø og avdelingsleder Per Rosvoll fra Teknisk drift - kommunal eiendom. Det har vært tre møter, hvorav Rosvoll har deltatt på1, de andre to på alle møtene. 1.2 Disponering av rapporten Fusa kommune har en dag seks kommunale og et privat drevet oppvekstsenter - en desentralisert struktur det er aktuelt å vurdere nærmere for å se på muligheter for å redusere utgiftene innenfor oppvekstsektoren. Hovedformålet med rapporten er en vurdering av alternativer til skolestruktur 4. Siden rapporten tar utgangspunkt i rapporten fra 2014 er en del av denne rapporten hentet fra 2014-rapporten. For at ikke selve rapporten skal bli for lang er det referert til i flere vedlegg i de tre neste kapitlene. Vedlegg som er avsnitt i kapittel 5 Kapittel 2 tar opp spørsmålet: " Hvorfor bør skolestrukturen endres?". Det danner viktige oppspill til å lage utvalget av alternativer. Kapittel 3 består av to deler. Valg av alternativer og beskrivelse av hvilke metode og kriterier som brukes for å vurdere de alternative skolestrukturene opp mot hverandre. Kapittel 4 består av to deler. Den første delen inneholder beskrivelse, beregning og vurdering av de alternative skolestrukturene i forhold til dagens struktur. Den andre delen består av oppsummering og råd. 4 I rapporten fra 2014 var mulighet for mer effektiv barnehagestruktur et av temaene. Det er det ikke i denne rapporten. 9

10 R Hvorfor gjøre endringer? Det åpenbare svaret er at Fusa kommune er nødt til å redusere utgiftsnivået, at det finnes stor kapasitet på skolene og at det er mer driftsmessig rasjonelt å drifte større enn mindre skoler. I dette kapittelelet utdypet dette i tillegg til at vi ser på noe flere tema: I avsnitt 1 er temaet om det er mulig å redusere utgiftene til skolen ute å endre strukturen I avsnitt 2 ser vi litt nærmere på forholdet mellom struktur, utgiftsnivå og kvalitet Avsnitt 3 beskriver en del sentrale forhold ved dagens skole og struktur i Fusa Tema i avsnitt 4 er elevtallsutviklingene framover 2.1 Er endring av skolestruktur eneste virkemiddel for å redusere utgiftene? Sammenlikningen med andre kommuner 5 med tall for viser at innsparinger innenfor skole og barneskole utenom strukturendringer er relativt få. Det skyldes etter vårt skjønn at Fusa-samfunnet setter stor pris på dagens desentraliserte skoleog barnehagestruktur. Med en presset kommuneøkonomi har det derfor over flere år vært jobbet intenst og godt med tiltak som holder utgiftene til en dyr struktur nede på et akseptabelt utgiftsnivå. Bl.a. har en redusert utgiftsnivået innenfor skolen med 6 % fra 2012 til Nært samspill mellom bygd, foreldre og et godt lærerpersonale bidrar til at Fusa får til en kombinasjon av gode resultater og desentralisert struktur samtidig som skole prioriteres relativt lavt i Fusa. Hvorfor skal vi så foreslå endringer? Det skyldes følgende: 1. Kommunen har behov for å redusere utgiftsnivået ytterligere. 2. En del kostnadsutsettende tiltak knyttet til vedlikehold av bygningsmassen forringer verdien av bygningsmassen. Bygningsmassen er stor ut fra behovet innenfor skole. 3. Det er en klar sammenheng mellom utgiftsnivå og skolestørrelse, og klare kostnadsmessige ulemper med å drifte de minste barnehagene i Fusa. Det skjer en utvikling innenfor skolen som ytterligere vil forsterke dette ytterligere. Punkt 3 er utdypet nærmere i neste avsnitt. 2.2 Forholdet mellom struktur og utgiftsnivå/kvalitet I rapporten Stordriftsfordeler og dimensjonering av grunnenheter i kommunale tjenester delrapport skole, som Agenda Kaupang utarbeidet for Stavanger og Sandnes kommuner i april 2011, illustrerte vi hovedfunnene i form av variasjon i kvalitets- og utgiftsnivå med ulik skolestørrelse, som vist i figur Er lagt til vedlegg 1og 2 og er en gjengivelse av kapittel 2 i rapporten fra 2014 med tilhørende vedlegg. 6 Er ikke oppdatert med tallmateriale for 2014 fordi det ikke Fusas tall for 2014 var ferdig til SSBs publisering av foreløpige KOSTRA-tall i mars Tallene som viser utviklingen av årsverk pr. elev underbygger konklusjonene. 10

11 Nivå utgiftsnivå og kvalitet Skolestrukturen i Fusa Hvordan påvirkes kvalitet og utgiftsnivå av størrelsesen på skolen Utgiftsnivå Kvalitet inkl trivsel Antall elever Figur 2-1 Illustrasjon av hovedfunn. Variasjon i kvalitets- og utgiftsnivå med ulik skolestørrelse 7. Årsaken til forholdet mellom utgiftsnivå og skolestørrelse bygger på empiri og er nærmere utdypet i første avsnitt av vedlegg 2. Når det gjelder forholdet mellom kvalitet/trivsel 8 og skolestørrelse, oppsummerte vi at det ikke var forskningsmessig belegg for å konkludere entydig om at kvalitet og trivsel samlet sett varierer for skoler med ulik størrelse. Dette er nærmere utdypet i andre avsnitt av vedlegg 2. Følgende taler for at skoler opp til en viss størrelse har et nivå som relativt sett ligger noe lavere enn større skoler: Forskningen 9 viser at små skoler (under 50 elever og aldersblandede grupper i fådelte skoler) har dårligere tilgang på kvalifiserte lærere enn større skoler Hva innebærer funnene? Konklusjonene en kan trekke fra denne gjennomgangen, betyr ikke nødvendigvis at Fusa kommune bør ha som målsetting å sentralisere strukturen innen en viss tidsperiode. Det vil alltid være andre argumenter som vil telle med, som f.eks. hensynet til nærmiljø, reiseavstand for elever, eventuelle påbyggingskostnader og skyssutgifter ved sanering av mindre skoler samt tomtespørsmål. 7 Strengt tatt er det her antall elever pr. barneskole/ungdomsskole som er angitt. Forskjellen mellom å drifte en enhet som en kombinert skole eller som to skoler (en barneskole og en ungdomsskole) er svært liten økonomisk. Konkrete beregninger for de kombinerte skolene i en annen kommune viser at en trenger mellom 0,25 og 0,4 årsverk mer for å drifte skolene som barne- og ungdomsskoler enn som kombinert skole pr. enhet. 8 Samlebegrep for elevenes faglige utbytte, elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel mv.), elevenes motivasjon for læring, elevmedvirkning, like muligheter for tilpasset opplæring og samarbeid med hjemmene og lokalsamfunnet 9 Referanser som bygger oppunder denne finnes i vedlegg 2. 11

12 R-9020 Hovedpoenget er hva en tar utgangspunkt i når en skal utforme bærekraftige strukturalternativ. En tilnærming (som er utgangspunktet for alternativ 3 10 ) er at en starter planleggingen med å si at en bygger skoler med en minimumskapasitet på f.eks. drøyt 350 elever (tilsvarende en to-parallell barneskole), dersom ikke andre forhold tilsier noe annet. Økte kompetansekrav vil trolig innebære større mulighet for kvalitetsforbedring ved større enn mindre skoler Skal en planlegge for fremtiden, er det imidlertid ikke tilstrekkelig å være tilbakeskuende. En må også se hen til viktige utviklingstrekk fremover som kan påvirke de beskrevne sammenhengene, slik de har vært så langt. Den viktigste endringen med spesifikk betydning for problemstillingen, er følgende tiltak iverksatt for å tilrettelegge for en skole der en setter faglighet høyere enn i dag: kompetansekrav 11 i ungdomsskolen i hovedfagene engelsk, norsk og matematikk todeling 12 av lærerutdanningen Dette betyr at lærerne i større grad vil utdannes som trinn og faglærere enn allmennlærere i tiden som kommer - endringer som innebærer at størrelsen på skolen kan få betydning for mangfoldet av fagkompetanse skolen har "råd" til å ha hvor faglig attraktiv skolene oppfattes å være for lærerne som har den etterspurte kompetanse De to punktene ovenfor understreker behovet for størrelse på fagmiljøet. Effekten av disse punktene har vi ikke sett fullt ut ennå. De ligger derfor ikke til grunn for den forskningen som er oppsummert tidligere i avsnittet, men vil over tid komme som et tilleggsmoment Øvre og nedre grense vedrørende anbefalt skolestørrelse Som angitt ovenfor er det vanskelig å konkludere entydig med at en bør ha en minimumskapasitet på drøyt 350 elever, dersom ikke andre forhold tilsier noe annet. Funnene tilsier riktig nok at utgiftsnivået reduseres med økende skolestørrelse, men at det ikke er forskningsmessig grunnlag for å kunne hevde at skoler med 350 elever har bedre kvalitet enn skoler på 200 elever. Innføringen av kompetansekrav og todeling av lærerutdanningen gjør det imidlertid rimelig å konkludere med at en bør legge opp til skoler med en minimumskapasitet på drøyt 350 elever for fremtiden, som utgangspunkt. Deretter må en se seg om i kommunen: hvilke skoleanlegg har vi, hvor stor reiseavstand vil dette medføre for elevene, hvordan vil det påvirke bygdene som mister sin skole mv. 2.3 Dagens skole og skolestruktur i kommunen Elevtallsutviklingen over tid Fusa har i dag seks kommunale barneskoler, en privat barneskole og en ungdomsskole. Figur 2.2 viser elevtallsutviklingen 13 over tid fordelt pr. skole for de kommunale barneskolene. 10 Som vi skal komme tilbake til senere poeng tilsvarende grunnfag. Kravene gjelder fra , men det er vedtatt overgangsordninger 12 To retninger for utdanning av lærere. Den ene gjelder lærer som skal undervise på 1. t.o.m. 7. trinn, den andre gjelder lærer som skal undervise på 5. t.o.m. 10. trinn 13 Tallene er hentet fra GSI. Det er trolig ikke fullstendige for Vinnes. 12

13 Skolestrukturen i Fusa 450 Antall barneskoleelever over tid. Kilde: GSI Vinnes friskule Søre Fusa skule Strandvik Oppvekstsenter Nore Fusa skule Nordtveit/Sundfjord skule Holdhus skule Fusa skule Eikelandsosen skule Bogøy skule Figur 2-2: Elevtallsutvikling pr. barneskole Merk at økningen fra skoleåret skyldes at en da fikk syv årskull i barneskolen. Manglende tall for Vinnes før gjør at oversikten ikke er helt komplett. Den store nedgangen fra skoleåret til og noe mindre nedgangen til inneværende skoleår skyldes at et stort kull flyttet over i ungdomstrinnet. Det framgår av neste figur. 13

14 R Antall ungdomsskoleelever over tid. Kilde: GSI Figur 2-3. Elevtallsutviklingen i ungdomsskolen til Vurdering Vi ser at antall elever pr. barneskole har svingt opp og ned ved de ulike skolene over tid. Totalt antall elever har økt litt over tid. Det er med andre ord ikke elevtallsutviklingen de senere årene som aktualiserer spørsmålet om strukturendringer Kapasitet. Hvor stor er kapasiteten i dag? Før klassebegrepet og bestemmelsene som regulerte klassestørrelse i loven, ble tatt bort da opplæringsloven ble endret , var kapasitetsbegrepet gjerne knyttet opp mot at hver klasse skulle ha et eget klasserom etter de gamle klassedelingskriteriene. Helsedirektoratets faglige veileder «Miljø og helse i skole 14» er det viktigste utgangspunktet for å angi hvor stor elevkapasiteten er nå. Fra veilederen 15 framgår følgende. Inneareal (læringsareal) Når en klasse/elevgruppe disponerer tilleggsarealer (grupperom, formidlingsrom eller andre rom) i nærheten av klasserommet/hovedrommet, må klasserommet/ hovedrommet planlegges etter en arealnorm på minimum 2 m 2 pr. elev. Når en klasse/elevgruppe ikke disponerer tilleggsarealer i nærhet til klasserommet/hovedrommet, bør arealet være større, helst opp mot 2,5 m 2 pr. elev. Areal for ansatte kommer i tillegg til denne arealnormen. Uteareal Fra samme veileder framgår generelle anbefalinger om minimum nettoareal pr. elev på 50 m 2 justert etter skolestørrelse og beliggenhet (IS-1130 helsedirektoratet): 14 Utgitt: 03/201 Publikasjonsnummer: IS Rettslig status; Innholdet i helsemyndighetenes faglige veiledere er i seg selv ikke rettslig bindende for mottakerne. I prinsippet er innholdet i veilederen å anse som en samling anbefalinger og råd. 14

15 Skolestrukturen i Fusa For nye skoler er anbefalingen (ref. rapport fra IS-1130/ 2003): Færre enn 100 elever samlet minimumsareal ca m 2. Mellom 100 og 300 elever samlet minimumsareal ca m 2. Flere enn 300 elever samlet minimumsareal ca m 2 med tillegg på 25 m 2 for hver elev over 300. Tilleggsareal i rimelig nærhet, som f.eks. idrettsanlegg, skog og utmark, som skolen disponerer i skoletiden, vil normalt kunne regnes med i arealet. Areal i seg selv er ikke nok til å ha et tilfredsstillende uteområde. Variert tilrettelegging og organisering av bruken av arealene er minst like viktig. På skoler med mindre areal enn anbefalt norm vil dette være spesielt viktig. Forutsatt kapasitet pr. skole Angivelse av kapasitetsgrensene er viktig, men samtidig svært vanskelig. Tallene nedenfor bygger på innsamlede data i forbindelse med dette arbeidet 16. Størrelsen på klasserommene har her vært viktig. Tabell 2-1: Antall elever og kapasitet i antall elever pr. skole. Dagens struktur Antall elever 2013/14 Kapasitet Over 56 m2 Antall klasserom Under 56 m2 egne lokaler Under 56 m2 leide lokaler Egne Eikelandsosen Fusa U Fusa Holdhus Nore Fusa Strandvik Søre Fusa Totalt Antall elever inneværende skoleår i forhold til praktisk kapasitet Forholdet mellom praktisk kapasitet og elevtall inneværende skoleår er vist i figur 2.4. Kapasitet "små kl rom" i gj snitt Leide 16 Tallene for kapasitet ved ungdomsskolen er korrigert fra rapporten fra i fjor. 15

16 R-9020 Elevtall og kapasitet (sum av elvtall og ledig kapasiet) i skolen. Skoleåret 2014/ Eikelandsosen Fusa U Fusa Holdhus Nore Fusa Strandvik Søre Fusa Ledig kapasitet Antall elever Figur 2-4: Antall elever skoleåret med hensyn til kapasitet. Kilde vedr. antall elever: GSI. Fra figuren ser vi at det finnes til dels stor ledig kapasitet ved de fleste barneskolene i dag. Dette er hovedårsaken til at Fusa i dag har mye areal pr. elev som skal renholdes og vedlikeholdes. Relativt stort areal pr. elev er tidligere nevnt som en årsak til at bl.a. kommunens avsatte vedlikeholdsmidler ikke rekker langt Driftsøkonomiske forhold Pedagogårsverk viktigst Av de totale ressurser innenfor grunnskoleundervisning som inngår i skolenes ansvarsområde, er ca. 95 % lønn til pedagoger, assistenter og pedagogisk/administrativ ledelse. Dette gjør at vi vil konsentrere oppmerksomheten om hovedressursen "pedagogressurser", da pedagogårsverk tilnærmet er lik ressurstilgang i skolen. Vi tar utgangspunkt i antall årsverk brukt i skolen skoleåret innrapportert i GSI. Det er vist i neste tabell. 16

17 Skolestrukturen i Fusa Årsverk 2014/15 Admini strative og pedago giske lederop pgaver Spesialundervisning og særskilt språkopplæring (linje ) spesial undervi sning særski lt norsko pplæri tilrettela gt opplærin g morsmål Annet til undervi sning Sum til undervi sning Undervisningspersonale til annet enn undervisning Seniortil tak Annet Sum Sum undervi snings person ale Årsverk assistenter spesial undervi annet sning Kontort eknisk/ skolebi bl Eikelandsosen skule 1,1 1,7 0,2 0,0 5,7 7,5 0,2 0,5 0,6 8,13 2,2 0,4 0,0 11,77 Fusa skule 0,7 0,3 0,0 0,0 4,9 5,2 0,2 0,4 0,6 5,75 0,5 0,4 0,0 7,41 Fusa ungdomsskule 2,2 1,9 0,4 0,0 12,4 14,8 0,3 1,8 2,1 16,85 2,3 0,4 1,0 22,63 Holdhus skule 0,7 0,6 0,0 0,0 4,7 5,3 0,1 0,5 0,6 5,85 0,3 1,7 0,0 8,60 Nore Fusa skule 0,8 0,1 0,0 0,0 5,0 5,2 0,1 0,1 0,2 5,39 0,0 1,0 0,0 7,18 Strandvik Oppvekstsenter 0,8 0,9 0,4 0,0 3,7 5,1 0,1 0,0 0,2 5,27 0,3 0,7 0,0 7,03 Søre Fusa skule 0,7 0,2 0,1 0,0 3,4 3,6 0,0 0,3 0,3 3,89 0,2 0,7 0,0 5,40 Totalt 6,9 5,6 1,1 0,0 39,9 46,6 0,9 3,6 4,5 51,13 5,8 5,2 1,0 70,02 Totalt Figur 2-5 Antall årsverk pr. skole. Kilde: GSI 17 Begrepet "pedagogressurser" inneholder også ressurser til assistenter og pedagogisk/administrativ ledelse, men ikke til kontorteknisk personale. Ved omgjøring til antall pedagogårsverk i neste tabell er det forutsatt at en assistenttime koster 50 % av en pedagogtime og at et assistentårsverk kan benyttes i årstimer. Tabell 2-2 Antall pedagogressurser i årsverk pr. skole. Skoleåret Lærere Adm/ ped ledelse Assistenter (omregnet) Totalt Eikelandsosen skule 8,1 1,1 2,1 11,4 Fusa skule 5,8 0,7 0,8 7,3 Holdhus skule 5,9 0,7 1,7 8,3 Nore Fusa skule 5,4 0,8 0,8 7,0 Strandvik Oppvekstsente 5,3 0,8 0,9 6,9 Søre Fusa skule 3,9 0,7 0,7 5,3 Barnetrinnet totalt 34,3 4,7 7,1 46,1 Fusa ungdomsskule 16,9 2,2 2,5 21,5 Totalt 51,1 6,9 9,6 67,6 Ulike driftsøkonomiske forhold, ulik andel av elever med spesielle behov samt forskjeller mellom barne- og ungdomstrinn gjør at utgiftene pr. elev varierer mellom skolene. For å synliggjøre hvilke forhold/utgifter som varierer mellom ulike strukturer, har vi delt inn ressursene til pedagoger/assistenter/ped. ledelse i følgende fem kategorier, målt i antall årsverk pr. elev. 1. Minimum etter regelverket, som riktignok kan diskuteres hva skal inneholde, men som er beregnet slik: Hver klasse har 1 lærer i hver undervisningstime 0,75 time pr. uke til kontaktlærer pr. 14. elev på barnetrinnet og pr. 15. elev på ungdomstrinnet 2 assistenttimer pr. uke til leksehjelp pr. 15. elev på barnetrinnet 17 De gule tallene er korrigerte tall. I tillegg ytes det ressurser til et fåtall elever fra pleie og omsorg. Det er ikke med i oversikten 17

18 R ,5 timer pr. uke pr. "klasse" på ungdomstrinnet til arbeidsoppgaver utenom undervisning. Til rådgivertjenesten, en fastkompenent 5 % av ett årsverk + 0,75 timer pr. 25 elev til b-trinn. 1,5 årstimer pr. elev til byrdefull ressurs Ressurs til kontaktlærer for elevråd på barnetrinnet: 0,375 rammetime pr. skole pr. uke til fådelte skoler 1,5 rammetimer pr. skole pr. uke til skoler med flere enn 20 "klasser" pr. skole. 0,75 time pr. uke til andre skoler Redusert leseplikt for lærere over 55/60 år. 2. Adm., som er samlet tidsressurs til administrative og pedagogiske lederoppgaver som brukes i dag. 3. Styrking, som bl.a. består av: Ressurser til delingstimer, styrking på barnetrinnet Ressurser til bibliotekartjeneste, IKT-koordinator mv. Ressurser til vikarer 4. Spesialundervisning, som består av ressurser en i dag bruker til formålet 5. Flerspråklige elever, som består av ressurser som brukes til morsmålsopplæring og Norsk 2. I neste tabell vises ressursene samlet for alle de kommunale grunnskolene i Fusa. Tabell 2-3 Antall pedagogårsverk Samlet for de kommunale grunnskolene i Fusa. Ressurser skoleåret 14/15 Alternativ Dagens struktur uten reduksjon Minimum etter regelverket 37,8 Administasjon 6,9 Styrking 11,5 Spesialundervisning 10,8 Flerspråklige elever 0,6 Sum som inngår i vurderingene 67,6 I de to neste figurene er ressursene fordelt pr. skole, først i rammetimer (pr. uke) og deretter i årsverk. Tabell 2-4 Antall rammetimer (pr. uke) pr. skole. 18 Skole Elever Klasser Mi ti ta Spes und/ Minoritetselever Beregnet ut fra regelverk Sentralt avtalebaserte timer Adm. ressurs Totalt Modell - regel verk Spes und 1 ) orsk 2/ morsm Byrd und Ko læ fun Andre4 ) Over 55år Eikelandsosen skule ,3 69,0 2,9 3,0 4,0 3,6 3,0 10,0 193,8 28,0 Fusa skule ,6 13,8 0,0 2,3 3,1 2,9 3,4 14,3 119,2 22,4 Holdhus skule ,6 16,4 0,0 2,9 3,9 2,9 1,0 15,9 122,5 39,0 Nore Fusa skule ,6 2,5 0,0 2,8 3,9 2,9 2,1 11,5 105,3 31,7 Strandvik Oppvekstsente ,3 24,5 0,0 1,8 2,5 2,1 2,3 10,8 103,3 30,7 Søre Fusa skule ,3 5,6 0,0 1,5 2,0 2,1 0,0 9,1 79,5 23,2 Barnetrinnet totalt ,6 131,7 2,9 14,2 19,3 28,1 11,8 71,6 735,2 163,3 Fusa ungdomsskule ,0 70,2 7,1 7,7 9,7 12,0 5,5 22,8 317,9 53,9 Alle skolene ,6 201,9 10,0 21,9 29,0 40,1 17,3 94,5 1053,1 217,2 18 Her er adm. ressurs beregnet etter gammelt regelverk. I neste tabell er oppgitt ressurs fra GSI benyttet. 18

19 Skolestrukturen i Fusa Tabell 2-5 Antall pedagogårsverk pr. skole Beregnet ut fra regelverk Skole Elever Klasser Spes und/ Sentralt avtalebaserte timer Adm. ressurs Totalt Minoritetselever Styrking antall ut Mi ti ta Totalt Bergnet ut fra Brukes i fra GSI gammelt tillegg regelverk Spes und 1 ) orsk 2/ morsm Byrd und Ko læ fun Andre4 ) Over 55år Eikelandsosen skule ,0 3,5 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,5 0,6 10,5 0,8 11,4 Fusa skule ,1 0,7 0,0 0,1 0,2 0,1 0,2 0,7 0,0 6,1 1,2 7,3 Holdhus skule ,1 0,8 0,0 0,1 0,2 0,1 0,1 0,8-0,1 6,3 2,0 8,3 Nore Fusa skule ,1 0,1 0,0 0,1 0,2 0,1 0,1 0,6 0,2 5,4 1,6 7,0 Strandvik Oppvekstsente ,0 1,3 0,0 0,1 0,1 0,1 0,1 0,6 0,2 5,3 1,6 6,9 Søre Fusa skule ,0 0,3 0,0 0,1 0,1 0,1 0,0 0,5 0,2 4,1 1,2 5,3 Barnetrinnet totalt ,4 6,8 0,2 0,7 1,0 0,8 0,6 3,7 1,0 37,7 8,4 46,1 Fusa ungdomsskule ,6 4,1 0,4 0,4 0,6 0,7 0,3 1,3 0,9 18,4 3,1 21,5 Ungdomstrinnet totalt ,6 4,1 0,4 0,4 0,6 0,7 0,3 1,3 0,9 18,4 3,1 21,5 Alle skolene ,0 10,8 0,6 1,2 1,6 1,5 0,9 5,0 1,9 56,1 11,5 67,6 I figuren er pedagogårsverkene delt på elevtall. 18,00 Pedagogårsverk pr 100 elever Sammenlikning mellom tilgjengelige årsverk og "regelverk" 16,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 Eikelandso sen skule Fusa skule Holdhus skule Nore Fusa skule Strandvik Oppveksts enter Søre Fusa skule Fusa ungdomssk ule Alle skolene Styrking 1,13 2,07 2,74 2,26 3,43 3,21 1,61 2,08 Administasjon 1,47 1,23 0,96 1,11 1,63 1,76 1,13 1,25 Flerspråklige elever 0,20 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,21 0,10 Spesialundervisning 4,72 1,24 1,15 0,18 2,73 0,77 2,09 1,95 Sentralt avtalebaserte timer 0,93 1,04 0,75 0,83 0,96 0,77 1,04 0,93 Minstetimetall 6,72 7,16 5,59 5,67 6,61 8,22 5,46 6,13 Figur 2-6: Pedagogårsverk pr. 100 elever. Skoleåret Pr. kategori ut fra "regelverket" Fra figuren ser vi bl.a. følgende: En bruker i gjennomsnitt 6,13 årsverk pr. 100 elever til minstetimetall. Variasjon mellom barneskolene skyldes i hovedsak ulik størrelse på klassene Lavest ligger Holdhus, med 5,59 årsverk pr. 100 elever, mens Søre Fusa ligger høyest, med 8,22 årsverk Variasjon i ressurser til adm. ressurs bl.a. med størrelsen på skolen Søre Fusa og Strandvik bruker mest, Holdhus bruker minst Variasjonen mellom skolene til spesialundervisning/minoritetselever varierer mye mellom skolene. Ressursen tildeles til elever med spesielle behov og er - i hvert fall i prinsippet - knyttet til enkeltelever, og er ikke strukturavhengig Skolene hadde i gjennomsnitt 2,08 årsverk pr. 100 elever til rådighet i form av styrking. 19

20 R-9020 Variasjon i minstetimetall Den grunnleggende årsaken til at en må bruke mer ressurser til å ha en lærer i hver klasse i hver time (minstetimetall) i de små skolene enn i de store skolene, er som sagt forskjeller i klassestørrelse. Tallene for inneværende skoleår blir nærmere beskrevet i tabell 2.7. Tabell 2-6: Gjennomsnittlig antall elever pr. årstrinn og pr. klasse. Skoleåret Fra tabellen framgår det at gjennomsnittlig antall elever pr. klasse er 15,7 elever på barnetrinnet. Dette er uansett lavt, da en kan være inntil 28 elever pr. klasse på barnetrinnet. Vi ser også at årsaken til at antall elever pr. klasse ikke er enda lavere, er at alle barneskolene har elever fra to (ved enkelte skoler også tre) årstrinn i samme klasse på de fleste trinn. Dette gjør f.eks. at Holdhus skole kommer opp i 18,3 elever pr. klasse. Men det er utfordrende å drive aldersblandet særlig uten å ha mye ressurser til deling. Dette er hovedårsaken til at vi i den relative sammenlikningen med andre kommuner kan oppsummere at Fusa har en desentralisert barneskolestruktur med småskalaulemper. Nærmere utdypning av hvorfor klassestørrelsen er viktig for kostnadsnivået i skolen, finnes i vedlegg Befolkningsutvikling Ved vurdering av fremtidig skole- og barnehagestruktur er framskrivinger/prognoser som viser hvor mange barn det er i ulike aldersgrupper i ulike deler av kommunen, den mest sentrale forutsetningen. Kommunen har ikke utarbeidet egne prognoser for befolkningsutviklingen, men bruker SSBs framskriving i planleggingen. Som vi senere skal komme tilbake til, gir dette bl.a. svært få holdepunkter når det gjelder hvor i kommunen en kan forvente befolkningsvekst Befolkningsframskrivingen fra SSB hvordan er den laget? SSBs befolkningsframskriving er viktig for planleggingen. Derfor redegjør vi relativt detaljert for premissene for SSBs framskrivinger i dette avsnittet. Her er vist alternativ MMMM 19 med basis i tall fra 1. januar Framskrivingen er laget i tre steg på følgende måte: For landet totalt (steg 1) fordelt på økonomiske regioner (steg 2): o o Gj snitt antall elever Pr. trinn Pr. klasse Eikelandsosen skule 10,7 15,0 Fusa skule 8,1 14,3 Holdhus skule 10,4 18,3 Nore Fusa skule 10,3 18,0 Strandvik Oppvekstsenter 6,6 15,3 Søre Fusa skule 5,3 12,3 Barnetrinnet totalt 51,4 15,7 Fusa ungdomsskule 64,7 24,3 Alle skolene 55,4 17,9 I begge stegene framskrives befolkningen etter alder og kjønn ett år om gangen etter kohort-komponentmetoden. Metoden innebærer at befolkningen fordelt på kjønn og alder (0, 1,, 119 år) og andre relevante kjennetegn ved begynnelsen av ett kalenderår (t + 1), beregnes ved hjelp av befolkningens status ved begynnelsen av året før (t). 19 Middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlandsk flytting og middels innvandring 20

21 Skolestrukturen i Fusa o Til dette benyttes anslag for følgende endringskomponenter i år t: fødte, døde, utvandring og innvandring, og innenlandske flyttinger. Komponentene beregnes ved hjelp av alders- og kjønnsspesifikke rater, sannsynligheter eller andeler. For fordeling på økonomiske regioner (steg 2) er ikke basis for alle komponentene spesifikk for hver økonomiske region. o Ved beregning av flyttestrømmene mellom de forskjellige regionene anvender SSB såkalte "flyttematriser". Dette gjøres ikke pr. økonomisk region/ettårsgrupper. Regionene er slått sammen til 19 utflyttingsregioner (landsdel og sentralitet) + fra utlandet. En bruker fire aldersgrupper (0-17, 18-29, og år). Dette betyr at antall innflyttere til f.eks. region Lillestrøm fra ulike regioner i ulike aldre i Norge, beregnes ut fra en lik andel pr. aldersgruppe/utflytterregion. o SSB bruker forskjellige fødselsrater for hver av de økonomiske regionene 20. Framskrivingstallene for hver region (steg 2) fordeles deretter på de enkelte kommuner i regionen (steg 3). o o Dette gjøres i samsvar med observert befolkningsvekst i brede aldersgrupper for hver kommune i samme periode som de regionale flytteforutsetningene er hentet fra, dvs. for perioden Når det gjelder fordeling av antall fødte (0-åringer) innenfor den enkelte region, gjøres dette på basis av et annet sett fruktbarhetsrater enn de som ble definert i steg 2. Her brukes beregnet gjennomsnitt i en fireårig observasjonsperiode for det "fruktbarhetsområdet" kommunen tilhører. Fruktbarhetsområdene er dannet ved å slå sammen kommuner som antas å ha likeartet fruktbarhetsstruktur SSBs befolkningsframskriving antall innbyggere totalt Det er av interesse å se på utviklingen også for nabokommunene. Derfor har vi tatt med utviklingen i Os og Samnanger i de to neste tabellene. Tabell 2-7 Befolkningsutvikling Antall innbyggere totalt Befolkning per 1 januar Gjennomsnitllig årlig befolkningsendring Befolkningsstatistikk Fusa ,4 % 0,2 % 0,1 % 0,6 % 0,1 % 0,1 % 1242 Samnanger ,2 % -0,9 % 0,4 % 0,5 % 0,6 % 0,1 % 1243 Os (Hord.) ,8 % 1,2 % 1,5 % 2,4 % 2,9 % 2,1 % Sum ,4 % 0,7 % 1,1 % 1,9 % 2,2 % 1,4 % Landsgjennomsnittet 1,5 % 0,6 % 0,6 % 1,3 % 1,4 % 1,2 % Fra tabell 2.8 ser vi bl.a. at Fusa etter en liten nedgang i befolkningen i perioden , vokste med 0,1 til 0,2 % årlig i perioden , med 0,6 % i , og at veksten de siste fem årene i gjennomsnitt har vært 0,1 %. Sammenlikner ved denne veksten med de andre kommunene, ser vi at det er omtrent som Samnanger, mens Os har vokst sterkt. I tabell 2.8 viser vi antatt befolkningsutvikling i henhold til SSBs framskriving. Alternativ MMMM. 20 Noen regioner er slått sammen, slik at det i alt er 60 fruktbarhetsregioner 21

22 R-9020 Tabell 2-8 Befolkningsframskriving SSBs alternativ MMMM. Antall innbyggere totalt Befolkning per 1 januar, justert for forskjell Gjennomsnitllig årlig befolkningsendring Forskjell mellom bef stat SSBs framskriving alt mellom stat og framskrivning og framskriving 2015 MMMM Bef Prosent 1241 Fusa ,4 % 0,3 % 0,3 % 0,3 % 0,1 % 0,3 % 2 0,1 % 1242 Samnanger ,7 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0,1 % 0,4 % -4-0,2 % 1243 Os (Hord.) ,6 % 2,1 % 1,7 % 1,4 % 1,2 % 2,1 % ,5 % Sum ,1 % 1,7 % 1,4 % 1,2 % 1,0 % 1,7 % ,4 % Landsgjennomsnittet 1,1 % 1,0 % 0,8 % 0,7 % 0,6 % 0,9 % 0,0 % Fra tabellen ser vi forventet gjennomsnittlig befolkningsvekst i Fusa i perioden er 0,3 til 0,4 %, lett høyere enn i perioden Treffsikkerhet så langt? Antall innbyggere er er høyere enn prognosen. Konklusjon SSBs framskriving vedrørende årlig befolkningsvekst forutsetter i stor grad at utviklingen de siste fem årene gjentas de nærmeste årene. For Fusa betyr dette at kommunen forventes å få en befolkningsvekst tilsvarende de siste fem årene, dvs. 0,3 til 0,4 % vekst pr. år Befolkningsutvikling fordelt på alder ut fra SSBs prognose For planleggingen for skole og barnehager er det antall innbyggere under 16 år som er avgjørende. I figur 2.7 viser vi hvordan utviklingen av antall barn i alder vil bli i henhold til prognosen. Her er den reelle utviklingen fra 2014 til 2015 tatt med. Gjennomsnittlig antall barn/undom pr. årskull åringer Førskolealder Barneskolealder Ungdomsskolealder Figur 2-7 Gjennomsnittlig antall barn pr. trinn (befolkningsstistikk), (SSBs framskriving, alt MMMM) Fra tabellen ser vi bl.a. at det pr i gjennomsnitt er Bare 30 0-åringer 30 barn i aldersgruppen 1-5 år, barnehagealder 22

23 Født Skolestrukturen i Fusa 55 barn i alderen 6-12 år, barneskolealder 65 ungdommer i alderen år, ungdomsskolealder Videre ser vi at en i perioden ut fra prognosen vil få en liten vekst av barn i førskolealder, som skyldes en kombinasjon av forutsatte økte fødselskull og økt netto innflytting en nedgang i antall barneskoleelever, som skyldes at forventet netto innflytting av barn til kommunen ikke fullt ut oppveier effekten av de små førskolekullene skal inn i skolen En liten nedgang i antall barn i ungdomsskolealder de neste årene som skyldes at dagens ungdomsskolekull er store. Forutsetninger vedrørende netto fødsler og innflytting I tabell 2.9 viser vi hvor mange som ble født i Fusa de siste 20 årene, og hvordan de ulike årskullenes størrelse har utviklet seg over tid. Endringen skyldes at noen flytter inn i kommunen og noen flytter ut. Tabell 2-9 Antall barn pr. aldersgruppe (fødselsår) over tid (alder). Historisk utvikling Antall barn i ulik alder over tid 1241 Fusa Periode Endring årskull førskole Endring i barneskole alder 0 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år Fra Til alder Gjennomsnitt Fra tabellen ser vi følgende, med fødselsåret 200 (dagens 9. klassinger) som eksempel: Ved utgangen av 2000 viser SSBs befolkningsstatistikk at det var bosatt 52 barn i kommunen. Da barna begynte på skolen høsten , viser den samme statistikken at det nå er 65 barn. Dette innebærer en netto innflytting mens barna var i førskolealder (fra 2001 til 2006) på 13 barn. Da disse ungdommene begynte i 8. klasse høsten 2013, var antallet 75, 10 fler enn når en begynte i barneskolen syv år tidligere. Netto innflytting i barneskolealder (fra 2006 til 2013) har vært 10 barn. Tabellen viser videre at netto innflytting i gjennomsnitt har vært 11 barn i førskolealder og 3 barn i barneskolealder i perioden 21 Fylte seks år i løpet av Her: antall barn som var fem år ved inngangen til

24 Født R-9020 at antall fødte (0-åringer) varierer mye og at to av kullene som går i barnehagen i dag (2009- og 2012-kullene), er små. I tabell 2.10 skal vi vise hvordan utviklingen forventes å bli, i henhold til SSBs befolkningsstatistikk. Tabell 2-10 Antall barn pr. aldersgruppe (fødselsår) over tid (alder). SSBs framskriving alternativ MMMM. Antall i 1241 Fusa i ulik alder Periode Endring årskull 0 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år Fra Til førskole Endring i barneskole alder Gjennomsnitt 10 5 Fra tabellen ser vi bl.a. at netto innflytting i førskolealder forutsettes å være 10, som nivået tradisjonelt har vært netto innflytting i barneskolealder forventes å være 5, omtrent som nivået har vært at antall fødsler (her angitt som 0-åringer) antas å øke til et nivå på ca det er betydelig høyere enn i dag Det sistnevnte er som kjent knyttet til antall kvinner i fertil alder som bor i kommunen, samt hvor mange barn hver kvinne føder. Konklusjon For planleggingsformål innenfor sektoren er det viktig å ta høyde for netto innflytting av barn i førskole og skolealder. Fusa har de siste årene hatt en netto innflytting som i gjennomsnitt har vært 11 barn i førskolealder og 3 barn i barneskolealder. Dette tilsier at ungdomsskolekullene i gjennomsnitt har vært 14 barn større enn antall fødte i kommunen for de aktuelle kullene skulle tilsi. Det betyr at en vil få for liten kapasitet både i barnehage og skole dersom en bare planlegger for at kullene som i dag blir født, er like mange når de blir skolebarn seks år fram i tid. I SSBs framskriving - som viser en økning i antall barnehagebarn og ungdomsskoleelever fra dagens nivå - er det tatt hensyn til dette. 24

25 Endring av antall innbyggere av samme årgang fra et år til et annet. Gj snitt for hver periode Gj snitt 5 årganger Skolestrukturen i Fusa Det vil alltid råde en viss usikkerhet omkring hvor mange elever og barn i førskolealder en vil ha i Fusa framover - også knyttet til SSBs middelalternativ (MMMM). Befolkningsutviklingen vil være avhengig av utviklingen innenfor det regionale arbeidsmarkedet (arbeidsplasser), utviklingen innenfor samferdsel, villigheten til å pendle og hvor attraktiv ulike boligområder vil framstå overfor mulige tilflyttere til regionen. SSBs framskriving vedrørende årlig befolkningsvekst forutsetter i stor grad at utviklingen de siste fem årene gjentas de nærmeste årene. For Fusa betyr dette at en forventer en befolkningsvekst de neste 25 årene på 0,3-0,4 % pr. år. For årskullene som er relevante for sektoren, forutsetter SSBs framskriving en tilflytting av unge voksne med barn på nivå med det Fusa har erfart de siste årene (vist i neste figur) og en økning i fødselstallet. Vår oppfatning er at denne framskrivingen kan brukes som utgangspunkt, men at det er større sannsynlighet for at tallene heller blir mindre enn større. 6 Aldersfordeling netto innflyttere 1241 Fusa Alder Figur 2-8 Aldersfordeling netto innflytter i Fusa kommune. Tre siste fem-årsperioder Dagens struktur i møte med fremtiden kapasitetsmessig Som nevnt i forrige avsnitt har ikke kommunen utarbeidet egne kretsvise prognoser. Vi viste i det avsnittet at det er usikkerhet knyttet til hvordan elevtallsutviklingen vil bli framover på kommunenivå. Uten kretsvise prognoser har vi bare tilgang til en fordeling pr. krets der barna bor i dag. Som tidligere nevnt bør en være svært forsiktig med å foreta planlegging på basis av dette, da statistikken viser at det er stor netto innflytting av førskolebarn til kommunen. Neste figur illustrer dette. 25

26 Elever pr skole Befolkning per krets (Kommunens tall pr. krets i førskolealder). Fra (o-åringer fra ) R-9020 Antall barn i grunnskolealder fra 2015 prognose SSB alt MMMM SSBs framskriving alt MMMM Framskrivning basert på barn som bor i kommunen Årstall (angir det året skoleåret starter) Figur 2-9 Antall barn i skolealder med forventet flytting (SSBs framskriving) og uten flytting Fra figuren, som bygger på SSBs befolkningsstatistikk, ser vi at netto innflytting (dvs. forskjellen mellom framskrivingene) i 2020 er ca. 50 elever. I tabell 2.11 vises befolkningen i førskolealder og antall skolebarn fordelt pr. skolekrets. Her framgår også forskjellen mellom antall elever høsten 2014 (GSI pr. 1. oktober), som var 579, mens antall innbyggere i alderen 6-15 år i henhold til befolkningsstatistikken 1. januar var 578. Tabell 2-11 Befolkning/skolebarn pr. krets Befolkning/ Skolebarn pr krets Eikelands Nore Strandvi Fusa Vinne SSB 1.1 Født/ skole osen Fusa Holdhus Fusa k Søre Fusa U s Totalt år år år år år år klasse klasse klasse klasse klasse klasse klasse klasse klasse klasse Sum 1-10 kl

27 Skolestrukturen i Fusa I tabell 2.12 viser vi, til tross for våre advarsler, en framskriving basert på barn pr. skolekrets (dvs. forrige tabell) som bor i kommunen i dag. Tabell 2-12 Antall elever pr. skole. Framskriving basert på hvem som går på skolen i dag og hvilke førskolebarn som bor i hver skolekrets. 0-alt Elever i skolen totalt (startsår skoleår) Beregnet antall klasser Kapasitet Eikelandsosen Fusa U Fusa Holdhus Nore Fusa Strandvik Søre Fusa Vinnes Sum komm skoler Sum b-trinn Sum u-trinn Tabellen viser at det vil bli nedgang i elevtallet ved alle barneskolene og en at inneværende og neste skoleår har et høyt antall elever i ungdomsskolen pga. store kull. Problemstillingen er at en av erfaring vet at det vil bli en relativt stor netto innflytting i denne tidsperioden - drøyt 30 barn fram til 2019, i henhold til SSBs framskriving. Nedgangen fra nå til høsten 2019 for de kommunale skolene vil derfor være på ca. 80 elever og ikke ca. 110, som det går fram av tabellen. Det finnes relativ liten informasjon om hvor i kommunen denne netto innflyttingen vil komme. Verken tilgjengelige tall over byggeklare tomter pr. krets eller historisk befolkningsutvikling pr. krets bringer fram mer kunnskap som kan brukes til å si noe om retning på denne utviklingen. Konklusjon Konklusjonen blir at det er stor usikkerhet omkring elevtallsutviklingen framover, spesielt pr. krets. Dette innebærer at en må følge utviklingen nøye. Utvikling av egne, kretsvise befolkningsprognoser som basis for planlegging innenfor sektoren, kan være en vei å gå for å redusere usikkerheten. 27