Vurdering av framtidig skolestruktur

Transkript

1 Rana kommune Vurdering av framtidig skolestruktur Sluttrapport 12. mai 2015

2 R8927 Oppdragsgiver: Rana Kommune Rapportnr.: 8927 Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Vurdering av framtidig skolestruktur Finn Arthur Forstrøm Dato: 12. mai

3 Vurdering av framtidig skolestruktur Innhold 1 MANDAT, ORGANISERING OG DISPONERING AV RAPPORT MANDAT ORGANISERING DISPONERING AV RAPPORTEN 8 2 HVORFOR BØR SKOLESTRUKTUREN ENDRES? ER UTGIFTSREDUKSJON MED 27 MILLIONER UTEN ENDRET STRUKTUR MULIG? Hva vil skje hvis ikke strukturen endres? FORHOLDET MELLOM STRUKTUR OG UTGIFTSNIVÅ/KVALITET Hva innebærer funnene? Øvre og nedre grense vedrørende anbefalt skolestørrelse ELEVTALLSUTVIKLINGEN OVER TID DAGENS SKOLE OG SKOLESTRUKTUR I KOMMUNEN Kapasitet. Hvor stor er kapasiteten i dag? Antall elever inneværende skoleår i forhold til praktisk kapasitet Driftsøkonomiske forhold Investeringer og drift av skolebygg Avstander og skyss DAGENS STRUKTUR I MØTE MED FREMTIDEN KAPASITETSMESSIG 22 3 METODE OG VALG AV ALTERNATIVER VALG AV ALTERNATIVER Beskrivelse av de ulike alternativene Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Endringer av areal, investeringer og utgifter til drift av skolebygg Endringer skyss og avstand METODISK TILNÆRMING Likestilling økonomisk Kriterier for å vurdere de ulike strukturalternativene 36 4 VURDERING AV DE ULIKE ALTERNATIVENE ALTERNATIV ALTERNATIV ALTERNATIV ALTERNATIV ALTERNATIV OPPSUMMERING, RÅD OG ANBEFALING Sammenlikning mellom de ulike alternativene Alternativene 1,2,4 og 5 henger sammen 57 3

4 R Agenda Kaupangs anbefaling 58 5 VEDLEGG VEDLEGG 1. TIDLIGERE VURDERINGER/ UTREDNINGER/SAKSFRAMLEGG VEDR SKOLESTRUKTUREN PROSESS OG INNSPILL VEDLEGG 3 SAMMENLIKNING MED ANDRE KOMMUNER Utvalg av kommuner Forskjeller i prioritering mellom kommuner Kostnadsnivået innenfor ulike delområder Kostnadsnivået i sammenligningskommunene "overført" til Rana Grunnskole Skolelokaler Skyss Konklusjon VEDLEGG 2. STORDRIFTSFORDELER OG DIMENSJONERING AV GRUNNENHETER I SKOLER Hvilke utgifter er strukturavhengige? Hvordan påvirkes kvaliteten av størrelsen på skolen? VEDLEGG 6 SSBS FRAMSKRIVING ALT MMMM Befolkningsutvikling fordelt på alder ut fra statistikk/ framskriving VEDLEGG 6. FORHOLDET MELLOM ANTALL ELEVER, ELEVKAPASITET OG PROGNOSER. DAGENS STRUKTUR VEDLEGG 7. ØKONOMISKE FORUTSETNINGER VED BEREGNING AV ULIKE STRUKTURALTERNATIVER VEDLEGG 8. EFFEKT PRIVATSKOLE. 98 4

5 Vurdering av framtidig skolestruktur Forord Kommunen må redusere driftsnivået betydelig. Rana kommune er derfor opptatt av best mulig ressursutnyttelse i alle produksjonsavdelinger, herunder skoleavdelingen. Rana kommune har derfor ønsket å få utredet og belyst muligheter og utfordringer knyttet til valg av framtidig skolestruktur, både for barne- og ungdomstrinnet. Agenda Kaupang har vært engasjert til å lage utredningen. Finn Arthur Forstrøm har skrevet rapporten. Utredningen er gjennomført i en dialog med oppnevnt prosjektgruppe og to referansegrupper og gjennomført i perioden fra medium februar til medium mai. Rapporten skal danne grunnlag for beslutningsfasen. Selv om ulike spørsmål er drøftet i prosjektgruppen, står vurdering og konkrete forslag som fremkommer i rapporten, for Agenda Kaupangs regning alene. Vi takker for samarbeidet og ønsker og lykke til med videre prosess i en sak som berører de fleste i Ranasamfunnet. Stabekk, 12. mai 2015 Agenda Kaupang AS 5

6 R8927 6

7 Vurdering av framtidig skolestruktur 1 Mandat, organisering og disponering av rapport 1.1 Mandat Økonomiplanen for kommende fireårsperiode viser at Rana kommune har betydelige økonomiske utfordringer. Kommunen skal i perioden redusere driftsnivået betydelig. Rana kommune er derfor opptatt av best mulig ressursutnyttelse i alle produksjonsavdelinger, herunder skoleavdelingen. Rana kommune ønsket derfor å få utredet og belyst muligheter og utfordringer knyttet til valg av framtidig skolestruktur, både for barne- og ungdomstrinnet. Oppgaven har vært todelt: 1. Sette opp ulike alternativer til framtidig skolestruktur som gir best mulig utnyttelse av de samlede ressursene som avsettes til grunnskoleopplæring. Opplæringen skal gis i tidsriktige skoleanlegg som sammen med bedre ressursutnyttelse, økonomisk og personellmessig, skal sikre at elevene har gode sosiale og fysiske rammer, får ei god opplæring og oppnår gode faglige resultater. 2. Stille alternativene opp mot hverandre, foreslå og begrunne hvilket av alternativene som best ivaretar intensjonene i kommunestyrets tre vedtak hensyntatt kommunens økonomiske utfordringer. 1.2 Organisering Skolesjef Jørn Håkon Halmøy har vært prosjektansvarlig, rapportert til styringsgruppen 1 og utvalg for oppvekst og kultur, vært prosjektleders daglige kontaktpunkt i kommunen sammen med rådgiver Rune Botten og leder for prosjektgruppen. Konsulent Finn Arthur Forstrøm fra Agenda Kaupang har vært prosjektleder. Prosjektgruppen 2 har i tillegg til Halmøy, Botten og Forstrøm bestått av: Rektor Ståle Krokstrand Båsmo ungdomsskole Rektor Synnøve F. Jenssen Selfors barneskole Inspektør Vegard Olsen Storforshei barne- og ungdomsskole Byggdriftsjef Karsten Holgersen Tillitsvalgt for Utdanningsforbundet Johannes Lillevold / Kenneth Johansen Tillitsvalgt for Fagforbundet Mona Pedersen/ Bente Steinmo Ronny Holthe FAU Gruben barneskole Petter Nymo FAU Utskarpen Elevrepresentant Ragnar Moen Hansen, Båsmo ungdomsskole Elevrepresentant Nina Johansen/ Ivan Bartok, Gruben ungdomsskole Prosjektgruppen har i alt hatt 3 møter. 1 Rådmannens ledergruppe har vært styringsgruppe for arbeidet. Rådmannen har vært prosjektet prosjekteier. 2 De fire sistnevnte ble oppnevnt i mars og inngikk i gruppen fra og med møtet 8.april 7

8 R8927 Prosjektgruppa har bistått konsulent med kunnskap om skole og skoleavdelinga i Rana kommune, lokal kunnskap mht. bygg, kunnskap på økonomisiden, kunnskap av lokale forhold etc. Utvalg av alternativer, vurdering av alternativene og konklusjoner står for konsulentens regning alene. Det er ikke første gang temaet skolestruktur er belyst de senere årene. Tidligere vurderinger/ utredninger/saksframlegg vedr. skolestrukturen er lagt til vedlegg 1. De to referansegruppene (Skolenes rådsorganer og rektorkollegiet) har gitt nyttige innspill i prosessen. Det har i alt vært to møter i referansegruppen «skolens rådsorganer» og tre møter i rektorkollegiet. Prosjektleder har deltatt på begge møtene med skolens rådsorganer og det siste møte i rektorkollegiet. Prosess og innspill i denne prosessen er lagt til vedlegg Disponering av rapporten Rapporten er skrevet i en prosess. I løpet av prosessen har ulike faktagrunnlag og premisser blitt drøftet med prosjekt- og referansegrupper. Formatet i denne prosessen har vært power-point. Resten av denne rapporten er skrevet med samme inndeling som power-point rapporten på følgende måte: Kapittel 2 tar opp spørsmålet: " Hvorfor bør skolestrukturen endres?". Det danner viktige oppspill til å lage utvalget av alternativer. For at dette kapittelet ikke skal bli for oppfattende er det referert til i flere vedlegg. Vedlegg som er avsnitt i kapittel 5 Kapittel 3 består av to deler. Valg av alternativer og beskrivelse av hvilke metode og kriterier som brukes for å vurdere de alternative skolestrukturene opp mot hverandre Kapittel 4 består av to deler. Den første delen inneholder beskrivelse, beregning og vurdering av de alternative skolestrukturene i forhold til dagens struktur. Den andre delen består av oppsummering, råd og anbefaling Kapittel 5 er vedlegg som det refereres til ellers i rapporten. Som nevnt særlig i kapittel2, men også i de andre kapitlene Rapporten er lang og inneholder forhåpentligvis nyttig informasjon for den videre prosessen. For utålmodige lesere kan det være en ide å starte med å lese siste avsnitt i kapittel 4 og bruke resten av rapporten som ytterlige informasjonstilfang. 8

9 Vurdering av framtidig skolestruktur 2 Hvorfor bør skolestrukturen endres? Det åpenbare svaret er at Rana kommune er nødt til å redusere utgiftsnivået betydelig, at det finnes stor kapasitet på skolene og at det er mer driftsmessig rasjonelt i drifte større enn mindre skoler. I dette kapittelelet utdypet dette i tillegg til at vi ser på noe flere tema: I avsnitt 1 stiller vi spørsmål om det er mulig å redusere utgiftene med 27 millioner uten å endre struktur på basis av blant annet en sammenlikning av andre kommuner. I avsnitt 2 ser vi litt nærmere på forholdet mellom struktur, utgiftsnivå og kvalitet Avsnitt 3 er viet elevtallsutviklingen i Rana fram til nå Avsnitt 4 beskriver en del sentrale forhold ved dagnes skole og struktur i Rana Tema i avsnitt 5 er elevtallsutviklingene framover 2.1 Er utgiftsreduksjon med 27 millioner uten endret struktur mulig? Sammenlikning med andre kommuner 3. Sammenlikningen med andre kommuner viser at skole er høyt prioritert i Rana. Med kommunens behov for reduksjon i utgiftsnivået er det behov for å redusere ressursene også til dette prioriterte området slik det legges opp i økonomiplanen. Bud 2015 Øk plan 2016 Øk plan 2017 Øk plan 2018 Totalt Rammereduksjon skoleavdleingen mill kr 7,9 8,8 7,3 3,0 27,0 Det er store ressurser til undervisning og skolelokaler som gjør at kommunen har høye kostnader i forhold til de andre kommunene i sammenlikningsgrunnlaget. Relativ sett små skoler i Rana gjør at en har småskalaulemper i forhold til skolelokaler (mye areal) og bruk av ledelses-/pedagogressurser (både skole og klassenivå; tallene viser at det i størst grad gjelder klassenivå) Mye ressurser til spesialundervisning/særskilt språkopplæring er en annen årsak Det er derfor svært ufordrende å gjennomføre kostnadsreduksjoner uten å endre skolestrukturen. Dette er illustrert i neste figur ved angivelse av hvor Rana ressursmessig hadde ligget i forhold til andre kommuner dersom reduksjonen på 27 millioner kroner 4 hadde vært gjennomført inneværende skoleår. 3 Er lagt til vedlegg 3. Dette er konklusjonen. 4 Som blir ca. kr 8600 når de fordeles på 3148 innbyggere i alderen 6-15 år. 9

10 Tusen kroner R8927 Netto driftsutgifter til undervisning i forhold til gjennomsnittlig størrelse på skolen, alle kommuner ekskl- kommuner med ekstra høye frie intekter ( mer er 110 % av landsgj) korrrigert for behov) Rana i dag Rana med alt 0 Gj snitt k gr y = x -0,238 R² = 0, Gjennomsnittlig antall elever pr. skole Figur 2.1 Gjennomsnittlig skolestørrelse i forhold til netto driftsutgifter til undervisning (formål grunnskole) og spesialskole. Skoleåret Hva vil skje hvis ikke strukturen endres? Rektorene er i ferd med å planlegge neste skoleår med første del av innsparingskravet. Rektorkollegiet brukte deler av siste referansegruppemøte til å beskrive effekten av gjennomføring av 0-alternativet. (dvs. reduksjon med 27 millioner kroner med dagens struktur. Her er oppsummeringen vedr. virkninger; Sammenslåtte grupper og klasser i flere timer enn i dag, (mindre vikarbruk) Større grupper i språkfag/valgfag. Vil gi redusert valgmulighet Praktisk-estetiske fag må kjøres i fulle klasser. Det blir da mer teoretisk undervisning. For eksempel må eleven «tegne pannekaker» i stedet for å steke og spise dem Viktige støttefunksjoner som sekretær, inspektør, IKT-veileder, TPO-veileder, teamledere og plangruppe blir borte. Dette fører til ytterligere press på ledelsen. Dette vil igjen medføre dårligere service og tilgjengelighet for elever, foresatte, og eksterne samarbeidspartnere Risiko for at enkeltvedtak ikke vil bli i tråd med sakkyndige vurderinger. Risiko for flere klagesaker i henhold 9a og 5.1 i opplæringsloven Ikke mulig å prioritere forebyggende systemtiltak for elever med ekstra behov, og elever som har behov for ekstra samtaler med voksne IKT-utvikling stagnerer og reverseres. 2.2 Forholdet mellom struktur og utgiftsnivå/kvalitet I rapporten Stordriftsfordeler og dimensjonering av grunnenheter i kommunale tjenester delrapport skole, som Agenda Kaupang utarbeidet for Stavanger og Sandnes kommuner i april 10

11 Nivå utgiftsnivå og kvalitet Vurdering av framtidig skolestruktur 2011, illustrerte vi hovedfunnene i form av variasjon i kvalitets- og utgiftsnivå med ulik skolestørrelse, som vist i figur 2.2. Hvordan påvirkes kvalitet og utgiftsnivå av størrelsesen på skolen Utgiftsnivå Kvalitet inkl trivsel Antall elever Figur 2.2 Illustrasjon av hovedfunn. Variasjon i kvalitets- og utgiftsnivå med ulik skolestørrelse 5. Årsaken til forholdet mellom utgiftsnivå og skolestørrelse bygger på empiri og er nærmere utdypet i første avsnitt av vedlegg 4. Når det gjelder forholdet mellom kvalitet/trivsel 6 og skolestørrelse, oppsummerte vi at det ikke var forskningsmessig belegg for å konkludere entydig om at kvalitet og trivsel samlet sett varierer for skoler med ulik størrelse. Dette er nærmere utdypet i andre avsnitt av vedlegg 4. Følgende taler for at skoler opp til en viss størrelse har et nivå som relativt sett ligger noe lavere enn større skoler: Forskningen 7 viser at små skoler (under 50 elever og aldersblandede grupper i fådelte skoler) har dårligere tilgang på kvalifiserte lærere enn større skoler Hva innebærer funnene? Konklusjonene en kan trekke fra denne gjennomgangen, betyr ikke nødvendigvis at Rana kommune bør ha som målsetting å sentralisere strukturen innen en viss tidsperiode. Det vil alltid være andre argumenter som vil telle med, som f.eks. hensynet til nærmiljø, reiseavstand for elever, eventuelle påbyggingskostnader og skyssutgifter ved sanering av mindre skoler samt tomtespørsmål. 5 Strengt tatt er det her antall elever pr. barneskole/ungdomsskole som er angitt. 6 Samlebegrep for elevenes faglige utbytte, elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel mv.), elevenes motivasjon for læring, elevmedvirkning, like muligheter for tilpasset opplæring og samarbeid med hjemmene og lokalsamfunnet 7 Referanser som bygger oppunder denne finnes i vedlegg 2. 11

12 R8927 Hovedpoenget er hva en tar utgangspunkt i når en skal utforme bærekraftige strukturalternativ. En tilnærming (som er utgangspunktet for alternativ 5) er at man starter planleggingen med å si at man bygger skoler med en minimumskapasitet på 500 elever (tilsvarende en tre-parallell barneskole eller en 6-parallell ungdomsskole), dersom ikke andre forhold tilsier noe annet. En slik tanke brukt i Rana ville gi behov for 4 barneskoler og 2 ungdomsskoler. Økte kompetansekrav vil trolig innebære større mulighet for kvalitetsforbedring ved større enn mindre skoler Skal en planlegge for fremtiden, er det imidlertid ikke tilstrekkelig å være tilbakeskuende. En må også se hen til viktige utviklingstrekk fremover som kan påvirke de beskrevne sammenhengene, slik de har vært så langt. Den viktigste endringen med spesifikk betydning for problemstillingen, er følgende tiltak iverksatt for å tilrettelegge for en skole der en setter faglighet høyere enn i dag: kompetansekrav 8 i ungdomsskolen i hovedfagene engelsk, norsk og matematikk todeling 9 av lærerutdanningen Dette betyr at lærerne i større grad vil utdannes som trinn og faglærere enn allmennlærere i tiden som kommer - endringer som innebærer at størrelsen på skolen kan få betydning for mangfoldet av fagkompetanse skolen har "råd" til å ha hvor faglig attraktiv skolene oppfattes å være for lærerne som har den etterspurte kompetanse De to punktene ovenfor understreker behovet for størrelse på fagmiljøet. Effekten av disse punktene har vi ikke sett fullt ut ennå. De ligger derfor ikke til grunn for den forskningen som er oppsummert tidligere i avsnittet, men vil over tid komme som et tilleggsmoment Øvre og nedre grense vedrørende anbefalt skolestørrelse Som angitt ovenfor er det vanskelig å konkludere entydig med at en bør ha en minimumskapasitet på drøyt 50 elever, dersom ikke andre forhold tilsier noe annet. Funnene tilsier riktig nok at utgiftsnivået reduseres med økende skolestørrelse, men at det ikke er forskningsmessig grunnlag for å kunne hevde at skoler med 500 elever har bedre kvalitet enn skoler på 200 elever. Innføringen av kompetansekrav og todeling av lærerutdanningen gjør det imidlertid rimelig å konkludere med at en bør legge opp til skoler med en minimumskapasitet på drøyt 500 elever for fremtiden, som utgangspunkt. Deretter må en se seg om i kommunen: hvilke skoleanlegg har vi, hvor stor reiseavstand vil dette medføre for elevene, hvordan vil det påvirke bygdene som mister sin skole mv. 2.3 Elevtallsutviklingen over tid Rana har i dag seks kommunale barneskoler, en privat barneskole og en ungdomsskole. Figur 2.3 viser elevtallsutviklingen 10 over tid fordelt pr. skole for de kommunale barneskolene poeng tilsvarende grunnfag. Kravene gjelder fra , men det er vedtatt overgangsordninger 9 To retninger for utdanning av lærere. Den ene gjelder lærer som skal undervise på 1. t.o.m. 7. trinn, den andre gjelder lærer som skal undervise på 5. t.o.m. 10. trinn 10 Tallene er hentet fra GSI. Det er trolig ikke fullstendige for Grønnfjelldal. 12

13 Vurdering av framtidig skolestruktur 3000 Antall barneskoleelever. Kilde GSI Ytteren skole Utskarpen barne- og ungdomsskole Storvoll skole Storforshei barne- og ungdomsskole Skonseng skole Selfors barneskole Røvassdalen Skole Lyngheim skole Langvassgrenda Skole Hauknes skole Grønfjelldal skole Gruben barneskole Dalsgrenda skole Båsmo barneskole Alteren skole Figur 2.3: Elevtallsutvikling pr. barneskole Merk at økningen fra skoleåret skyldes at en da fikk syv årskull i barneskolen. For å få et komplett bilde av situasjonen i 2014/15 framgår det fra GSI 11 at antall elever ved den private skolen i Hattfjelldal var Forkortelse for Grunnskolens informasjonssystem. Dette er basert på oppgavepliktig informasjon pr. skole og kommune innrapportert av hver skole/ kommune. Tallene viser status pr. 1. oktober. 13

14 R Antall ungdomsskoleelever. Kilde GSI Utskarpen barne- og ungdomsskole Storforshei barne- og ungdomsskole Selfors ungdomsskole Mo ungdomsskole Gruben ungdomsskole Båsmo ungdomsskole Figur 2.4. Elevtallsutviklingen i ungdomsskolen til Vurdering Vi ser at antall elever har gått ned i barneskolen de siste 10 årene, de siste fem årene også i ungdomsskolen. En endring som aktualiserer spørsmålet om strukturendringer om det forventes å fortsette, da nedgangen de 10 siste årene har ført til at antall elever på barnetrinnet ved Utskarpen, Dalsgrenda og Alteren skole er 60 elever eller under. Opprettelsen av privatskolen i Grønfjelldal har også ført til at elevtallet på Storsforshei bare er 68 på barnetrinnet. 2.4 Dagens skole og skolestruktur i kommunen Kapasitet. Hvor stor er kapasiteten i dag? Før klassebegrepet og bestemmelsene som regulerte klassestørrelse i loven, ble tatt bort da opplæringsloven ble endret , var kapasitetsbegrepet gjerne knyttet opp mot at hver klasse skulle ha et eget klasserom etter de gamle klassedelingskriteriene. Helsedirektoratets faglige veileder «Miljø og helse i skole 12» er det viktigste utgangspunktet for å angi hvor stor elevkapasiteten er nå. Fra veilederen 13 framgår følgende. Inneareal (læringsareal) Når en klasse/elevgruppe disponerer tilleggsarealer (grupperom, formidlingsrom eller andre rom) i nærheten av klasserommet/hovedrommet, må klasserommet/ hovedrommet planlegges etter en arealnorm på minimum 2 m 2 pr. elev. Når en klasse/elevgruppe ikke disponerer tilleggsarealer i nærhet til klasserommet/hovedrommet, bør arealet være større, helst opp mot 2,5 m 2 pr. elev. Areal for ansatte kommer i tillegg til denne arealnormen. 12 Utgitt: 03/201 Publikasjonsnummer: IS Rettslig status; Innholdet i helsemyndighetenes faglige veiledere er i seg selv ikke rettslig bindende for mottakerne. I prinsippet er innholdet i veilederen å anse som en samling anbefalinger og råd. 14

15 Vurdering av framtidig skolestruktur Uteareal Fra samme veileder framgår generelle anbefalinger om minimum nettoareal pr. elev på 50 m 2 justert etter skolestørrelse og beliggenhet (IS-1130 helsedirektoratet): For nye skoler er anbefalingen (ref. rapport fra IS-1130/ 2003): Færre enn 100 elever samlet minimumsareal ca m 2. Mellom 100 og 300 elever samlet minimumsareal ca m 2. Flere enn 300 elever samlet minimumsareal ca m 2 med tillegg på 25 m 2 for hver elev over 300. Tilleggsareal i rimelig nærhet, som f.eks. idrettsanlegg, skog og utmark, som skolen disponerer i skoletiden, vil normalt kunne regnes med i arealet. Areal i seg selv er ikke nok til å ha et tilfredsstillende uteområde. Variert tilrettelegging og organisering av bruken av arealene er minst like viktig. På skoler med mindre areal enn anbefalt norm vil dette være spesielt viktig. Forutsatt kapasitet pr. skole Angivelse av kapasitet bygger på tidligere gjennomførte undersøkelser. De er vurdert av rektorene på nytt i forbindelse med dette arbeidet. Tabell 2-1: Antall elever og kapasitet i antall elever pr. skole. Antall Antall rom som benyttes, eller kan benyttes til klasserom: Gjennomsnittli g kapasitet i rom som benyttes eller kan benyttes til klasserom: Dagens struktur elever Kapasitet Belegg i % 2014/15 Antall klasserom Alteren % Båsmo % Dalsgrenda % Gruben % Hauknes % Lyngheim til % Selfors % Skonseng % Ytteren % Båsmo u % Gruben u % Mo u % Selfors u % Storforshei b og u % Utskarpen b og u % Totalt % Antall elever inneværende skoleår i forhold til praktisk kapasitet Forholdet mellom praktisk kapasitet og elevtall inneværende skoleår er vist i neste figur. 15

16 R Elevtall og kapasitet (sum av elvtall og ledig kapasiet) i skolen. Skoleåret 2014/ Alteren Båsmo Dalsgren da Gruben Hauknes Lynghei m Selfors Skonsen g Ytteren Båsmo u Gruben u Mo u Selfors u Storfors hei b og u Ledig kapasitet Antall elever Utskarp en b og u Figur 2.5: Antall elever skoleåret med hensyn til kapasitet. Kilde vedr. antall elever: GIS. Fra figuren ser vi at det finnes til dels stor ledig kapasitet ved alle skolene i dag. Dette er hovedårsaken til at Rana i dag har mye areal pr. elev som skal renholdes og vedlikeholdes Driftsøkonomiske forhold Pedagogårsverk viktigst Av de totale ressurser innenfor grunnskoleundervisning som inngår i skolenes ansvarsområde, er ca. 90 % lønn til pedagoger, assistenter og pedagogisk/administrativ ledelse. Dette gjør at vi vil konsentrere oppmerksomheten om hovedressursen "pedagogressurser", da pedagogårsverk tilnærmet er lik ressurstilgang i skolen. Vi tar utgangspunkt i antall årsverk brukt i skolen skoleåret innrapportert i GSI. Det er vist i neste tabell. 16

17 Vurdering av framtidig skolestruktur Tabell 2-2: Antall årsverk pr. skole. Kilde: GSI Årsverk 2014/15 Administrativ e og Undervisning pedagogiske spersonale lederoppgaver Årsverk assistenter Kontortek nisk/ skolebibl Totalt Alteren skole 0,8 7,0 1,0 0,1 8,9 Båsmo barneskole 1,8 20,7 4,6 0,8 27,8 Båsmo ungdomsskole 1,5 21,9 2,2 0,4 26,0 Dalsgrenda skole 0,5 6,6 0,4 0,3 7,9 Gruben barneskole 2,2 37,0 11,4 0,9 51,5 Gruben ungdomsskole 1,6 20,6 2,8 0,8 25,7 Hauknes skole 1,6 19,7 2,3 0,8 24,3 Lyngheim skole 2,5 32,9 8,8 1,1 45,3 Mo ungdomsskole 2,6 34,3 3,3 1,0 41,1 Selfors barneskole 1,6 19,6 2,7 0,5 24,3 Selfors ungdomsskole 1,6 20,3 1,8 0,5 24,2 Skonseng skole 1,0 8,6 1,0 0,5 11,1 Storforshei barne- og ungdomsskole2,1 19,9 4,0 0,8 26,7 Utskarpen barne- og ungdomsskole1,3 9,9 1,6 0,5 13,3 Ytteren skole 1,6 21,5 3,7 0,5 27,3 Totalt 24,3 300,1 51,6 9,3 385,3 Begrepet "pedagogressurser" inneholder også ressurser til assistenter og pedagogisk/administrativ ledelse, men ikke til kontorteknisk personale. Ved omgjøring til antall pedagogårsverk i neste tabell er det forutsatt at en assistenttime koster 50 % av en pedagogtime og at et assistentårsverk kan benyttes i årstimer. Tabell 2-3 Antall pedagogressurser i årsverk pr. skole og antall elever. Skoleåret Pedagogåsverk Antall Lærere/ adm Ass (omregnet) Totalt elever Alteren skole 7,75 0,85 8,60 59 Båsmo barneskole 22,47 3,86 26, Dalsgrenda skole 7,18 0,35 7,53 53 Gruben barneskole 39,18 9,59 48, Hauknes skole 21,25 1,97 23, Lyngheim skole 35,38 7,40 42, Selfors barneskole 21,11 2,28 23, Skonseng skole 9,56 0,84 10,40 90 Ytteren skole 23,08 3,16 26, Storforshei b og u 21,95 3,63 25, Utskarpen b og u 11,18 1,40 12,58 90 Båsmo ungdomsskole 23,39 2,13 25, Gruben ungdomsskole 22,16 2,66 24, Mo ungdomsskole 36,89 3,10 39, Selfors ungdomsskole 21,85 1,72 23, Alle skolene 324,38 44,93 369, Ulike driftsøkonomiske forhold, ulik andel av elever med spesielle behov samt forskjeller mellom barne- og ungdomstrinn gjør at utgiftene pr. elev varierer mellom skolene. 17

18 R8927 For å synliggjøre hvilke forhold/utgifter som varierer mellom ulike strukturer, har vi delt inn ressursene til pedagoger/assistenter/ped. ledelse i følgende fem kategorier, målt i antall årsverk pr. elev. 1. Minimum etter regelverket, som riktignok kan diskuteres hva skal inneholde, men som er beregnet slik: Hver klasse har 1 lærer i hver undervisningstime 0,75 time pr. uke til kontaktlærer pr. 14 elev på barne- og 15 elev på ungdomstrinnet 2 assistenttimer pr uke til leksehjelp pr.15 elev på barnetrinnet 1,5 timer pr. uke pr. klasse på ungdomstrinnet til arbeidsoppgaver utenom undervisning. Til rådgivertjenesten, en fastkompenent 5 % av ett årsverk + 0,75 timer pr. 25 elev til b-trinn. 1,5 årstimer pr. elev til byrdefull ressurs Ressurs til kontaktlærer for elevråd på barnetrinnet: 0,375 rammetime pr. skole pr. uke til fådelte skoler 1,5 rammetimer pr. skole pr. uke til skoler med flere enn 20 klasser pr. skole. 0,75 time pr. uke til andre skoler Redusert leseplikt for lærere over 55/60 år. 2. Adm., som er samlet tidsressurs til administrative og pedagogiske lederoppgaver som brukes i dag. 3. Styrking, som bl.a. består av): Ressurser til delingstimer Ressurser til styrking på barnetrinnet og tilpasset opplæring utover det som ligger i byrdefull ressurs. Ressurser til bibliotekartjeneste, IKT-koordinator, teamleder, TPO koordinator etc. Ressurser til utviklingsarbeid, prosjektarbeid og vikarer 4. Spesialundervisning, som består av ressurser en i dag bruker til formålet 5. Flerspråklige elever, som består av ressurser som brukes til særskilt norskopplæring etter enkeltvedtak. I neste tabell vises ressursene samlet 14 for alle de kommunale grunnskolene i Rana. 14 Er beregnet pr. skole, men bare vist samlet fordi beregninger til dels bygger på opplysninger fra GSI som er unntatt offentlighet. 18

19 Vurdering av framtidig skolestruktur Tabell 2-4 Antall pedagogårsverk Samlet for de kommunale grunnskolene i Rana. Ressurser skoleåret 14/15 Alternativ Dagens struktur uten reduksjon Minimum etter regelverket 184,6 Pedagogisk/adm. ledelse 24,3 Styrking 69,9 Spesialundervisning 74,4 Flerspråklige elever 16,1 Sum som inngår i vurderingene 369, Investeringer og drift av skolebygg Behov for investeringer Når vi skal gjøre en vurdering av ulike alternative strukturer er det viktig at vi stiller de samme standardkravene. Dette gjelder også kravet til bygningsmassen. Kommunen har ikke utarbeidet en slik oversikt. I forbindelse med dette arbeidet har Byggdrift laget anslag for de skolene som ikke inngår i dette eller flere alternativer. Dette for å kunne ha grunnlag for å vurdere hvilke investeringer kommunen slipper å gjøre dersom kommunen velger et alternativ der en aktuell skole ikke inngår. Dette framgår av neste tabell. Merk spesielt at investeringsbehovet knyttet til Båsmo U og Selfors U er beregnet ekskl. gymareal. Dette er gjort fordi opprustning av gymarealet på Båsmo og Selfors må gjøres av hensyn til barneskolene, fordi de benytter felles anlegg. Disse forutsetningene forebygger at vi ikke beregner at man slipper å rehabilitere gymarealet dersom man legger ned de to ungdomsskolene og bygger ny på Ytteren. 19

20 R8927 Tabell 2-5 Investeringsbehov for å komme til akseptabel standardbehov (for skoler der det er forskjell mellom alternativene.) For andre skoler bare Modernisering 0-alterantivet (Kursiv, for skoler der det er forskjell mellom alternativene) 1), Bygningsmessig vedlikehold, skoler der det ikke er forskjell mellom alternativene 2) Bruttoareal m²millioner kroner Status/ kommentarer 1721 ALTEREN BARNESKOLE ,0 Fortsatt drift krever utvidelse av gymsal, heis etc BÅSMO BARNESKOLE ,1 Kun etterslep vedlikehold, ikke utvikling, ombygging, tilpassing til nye læreplaner etc DALSGRENDA BARNESKOLE ,0 Omfattende utskifting, tilleggsisolering - erfaringstall tilsier ca kr pr m GRUBEN BARNESKOLE ,1 Kun etterslep vedlikehold, ikke utvikling, ombygging, tilpassing til nye læreplaner etc HAUKNES SKOLE ,0 Ombygging og nybygging pågår 1727 LYNGHEIM BARNESKOLE ,2 Kun etterslep vedlikehold, ikke utvikling, ombygging, tilpassing til nye læreplaner etc SELFORS BARNESKOLE ,0 Nyrenovert 1729 SKONSENG BARNESKOLE ,2 Nyrenovert 1731 YTTEREN BARNESKOLE ,0 En fløy er gammel og i dårlig stand, asbestsanering - erfaringstall tilsier et snitt på ca kr pr m BÅSMO UNGDOMSSKOLE ,0 Dårlig stand, foruten bæresystem må det meste av bygget strippes - erfaringstall tilsier ca kr pr m2. Er anslått e 1733 GRUBEN UNGDOMSSKOLE ,0 Forutsetter riving, nybygg for 250 elever, 13,5 m2 pr elev, kr pr m MO UNGDOMSSKOLE ,4 Renovert 1735 SELFORS UNGDOMSSKOLE ,0 Forutsetter riving, nybygg for 230 elever, 13,5 m2 pr elev (eksl. gymsal), kr pr m STORFORSHEI BARNE og UNGD-SKOLE ,0 Dårlig stand, bør rives og erstattes med nybygg, ca kr pr m2. Gjelder U-skolebygget 1737 UTSKARPEN BARNE og UNGD-SKOLE ,0 Nyrenovert 1) 2) Tallene er grove estimater og baserer seg på erfaringstall og skjønn, usikkerheten anslås til +/- 30 %.For å kunne operere med sikrere tall mht kostnader for ombygging, utvikling, nye læreplaner etc. må brukere og planlegger kobles inn. gjelder kun utsatt vedlikehold, erfaringsmessig må det påplusses % or å ivareta utvikling, ombygging, tilpassing til nye lærerplaner etc. Utgifter til drift og vedlikehold av skolebygg Arealet som skal vaskes, driftes og vedlikeholdes vil endres, dersom skolestrukturen endres. I neste tabell viser vi en beregning av areal pr. elev(kapasitet) og utgift pr. m 2 i 2014 inkl. forutsetninger. Tabell 2-6 Kapasitetstall elever, antall m 2 areal 15, utgifter til skolelokaler 2014, areal pr. m 2 og utgifter pr m 2. Elevtall, kapasitetstall og bruttoareal Praktisk kapasitet elever Bruttoareal m² Herav inngår areal idrett felles med barneskole samme sted Renhold Utgifter til Skolelokaler 2014 i 1000 kr Driftsteknike Andre / utgifter fellesutgifter direkte skole fordelt likt pr m2 Totalt Beregnet ut areal/ praktisk kap Areal pr elev (kapasitet), tatt hensyn til fellesareal gym Selfors og Båsmo Utgift per m2 (kr) Skole Alteren ,5 734 Båsmo ,1 777 Dalsgrenda ,0 451 Gruben ,7 551 Hauknes ,6 552 Lyngheim ,5 569 Selfors ,3 545 Skonseng ,0 837 Ytteren ,7 586 Båsmo u ,6 611 Gruben u ,9 651 Mo u ,3 490 Selfors u ,4 613 Storforshei b og u ,2 768 Utskarpen b og u ,2 564 Totalt , Kilde: Byggdrift Rana kommune 20

21 Vurdering av framtidig skolestruktur Avstander og skyss Rana kommune er en vidstrakt kommune med store avstander. Dette gjør en skolestruktur hvor avstanden til sentrum er relativ lang. Dette er vist i neste tabell. Tabell 2-7 Avstand og kjøretid fra mo Sentrum til skolene. Kilde: Google map. Avstand og kjøretid fra Mo sentrum (Rådhuset); Kilde: Google map Kilometer Minutter Gj snitts fart Alteren skole 12, Båsmo barneskole 7, Båsmo ungdomsskole 7, Dalsgrenda skole 12, Gruben barneskole 3, Gruben ungdomsskole 3, Hauknes skole 6, Lyngheim skole 1, Mo ungdomsskole 0, Selfors barneskole 3, Selfors ungdomsskole 3, Skonseng skole 14, Storforshei barne- og ungdomsskole 25, Utskarpen barne- og ungdomsskole 36, Ytteren skole 6, Årsaken til at skolene ligger geografisk spredt skyldes ikke først fremst innbyrdes avstand. En vesentlig årsak er at elever bor langt unna de skolene som i dag ligger lengst unna sentrum. Det er vanskelig å få et godt bilde av hvor lang total reisetid hvert enkelt skolebarn har til skolen. Med skyssoperatør som kilde framkommer følgende tidsbruk på buss for de elevene som i dag har lengst vei til skole. I tillegg kommer gangtid til buss og ventetid. Dalsgrenda: Øverdalen Hauknes skole 07:45-08:10 Kommunegrense sør Hauknes skole 07:50 08:10 Storforshei U: Hjartåsen (nordligste elev) Storforshei skole :50. Tilførselsruter Skonseng E6 Alteren: Utskarpen: Plurdalen (de som bor lengst unna) - Skonseng skole 07:30-08:25 Altermark (de som bor lengst unna) Alteren barneskole: 07:20 08:20. Flostad Nord-Sjona (elever som bor lengst vest) Utskarpen: 7:45 8:45 Dette er basert på dagens skyssopplegg. Et opplegg der hensynet til akseptable reisetider er balansert opp mot hva er rasjonelt og økonomisk forsvarlig. Dette betyr at det ikke alltid kan kjøres raskeste vei til skolen og at det må tas hensyn til koordinering med annen skyss. F.eks. er det slik at strekningen Nord Sjona til Utskarpen tar ca. 20 min å kjøre direkte med buss. Med skoleruta tar det 1 time via sideveier. 21

22 R8927 Antall og andel som skysses Neste tabell viser antall og andel som hadde krav på skyss pr. 1. oktober 2014 pr. skole. Tabell 2-8 Antall elever med og uten skyss pr. 1. oktober Kilde:GSI Antall elever med rett til skyss Av disse skyss pga farlig Andel elever med rett til skyss jf. opplæringsloven 7-1 og skolevei (prosent) Navn 7-3 og privatskoleloven 3-7? Elever uten skyss 1. trinn Totalt 1. trinn Totalt 1. trinn Totalt 1. trinn trinn trinn trinn trinn Totalt Alteren skole ,56 58,00 57, Båsmo barneskole ,65 7,82 7, Båsmo ungdomsskole ,00 21,08 21, Dalsgrenda skole ,00 31,91 33, Gruben barneskole ,27 22,08 28, Gruben ungdomsskole ,00 17,55 17, Hauknes skole ,26 2,99 6, Lyngheim skole ,25 7,47 7, Mo ungdomsskole ,00 42,95 42, Selfors barneskole ,00 4,68 4, Selfors ungdomsskole ,00 26,04 26, Skonseng skole ,00 82,67 78, Storforshei barne- og ungdomsskole ,57 48,15 47, Utskarpen barne- og ungdomsskole ,00 58,75 61, Ytteren skole ,00 1,49 1, Rana ,35 22,23 22, Storforshei U 49 66, Dagens struktur i møte med fremtiden kapasitetsmessig En viktig premiss for framtidig skolestruktur er hvor mange elever det blir i framtiden, Vi har følgende kilder vedr. utviklingen: Framskrivning basert på dagens elevtall oktober 2014 og tall pr for innbyggere under skolealder (Kilde SSB) Tall pr. barneskolekrets. Forutsetter ingen flytting SSBs framskriving, alternativ MMMM 16 for kommunen totalt. Basert på antall innbyggere pr Kommunes kretsvise prognose. Basert på antall innbyggere pr Forutsetter større vekst enn SSBs, alt MMMM. Neste figur viser tallene for kommunen samlet. Figurer som viser sammenhengen mellom kommunens prognose, antall elever uten flytting og kapasitetsgrenser pr. krets med dagnes struktur er lagt til vedlegg Middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlandsk flytting og middels innvandring 22

23 Vurdering av framtidig skolestruktur 3800 Antall unnbyggere i grunnskolealder totalt SSBs framskriving Kommunens prognose, bef stat fram til 2014 SSB bef stat. Fra antall barn pr uten flytting Årstall fratrukket Tall pr. 1 januar Figur 2.6 Antall barn i grunnskolealder totalt i Rana kommune.ulike grunnlag Det vil alltid råde en viss usikkerhet omkring hvor mange elever man vil ha i Rana framover. SSB utarbeider befolkningsframskrivinger hvert år. Fra figuren ser vi følgende; I henhold til middelalternativet tilsier dette at man får en netto innflytting. Elevtallet er stabilt de nærmeste 5 årene. Dette forutsetter en netto innflytting av om lag 130 barn, da prognosen basert på barn som i dag bor i kommunen vil synke med ca. 130 elever de neste 5 årene. SSBs prognose videre framover tilsier at antall skolebarn igjen øker noe og at antall elever igjen vil være ca like etter SSBs prognose forutsetter tilflytting av unge voksne med barn omtrent som Rana har erfart de siste årene. Mer om dette i vedlegg 5. Kommunen har utarbeidet egne prognoser med større vekst enn SSB. Fra figuren ser vi dette forutsetter en tilflytting av unge voksne med barn som er noe høyere enn Rana har erfart de siste årene. I henhold til kommunens prognose vil antall elever øke med ca. 30 de første 5 årene. Antall elever vil i henhold til prognosen øke med 350 fra 2020 til 2030 og komme opp i ca elever i 2040 omtrent som nivået i Hvordan blir utviklingen? Det er svært vanskelig å konkludere vedr. dette. En konklusjon kan være at kommunens prognose bør kunne anses som et sannsynlig alternativ dersom Rana lykkes med næringsutviklingen. Elevtall og skolekapasitet i framtiden Spørsmålet er hvor stor del skolekapasiteten skal være i framtiden. Det er rimelig sikkert at en kan klare seg med rundt skoleplasser de nærmeste 10 årene. Som vi senere skal komme tilbake til, vil kommunen kunne redusere driftsutgiftene relativt mye dersom man reduserer kapasiteten. Deretter kan en, om en lykkes godt med næringsutviklingen, igjen få behov for ny skolekapasitet. Dersom dette skjer, er det et spørsmål om behovet gjenoppstår på en slik måte at det gir grunnlag for en framtidig skolestruktur som er lik dagens, både hva gjelder geografi, 23

24 Elever pr skole Befolkningsstat per krets (0-5 år) R8927 størrelse på skolene og utforming av skoleanleggene. Dette er vanskelige og viktige avveiningsspørsmål. Vår vurdering og vårt råd er å vurdere kapasitet og struktur ut fra behovet på 10 års sikt, fordi det er lite trolig at dagens struktur er egnet til et eventuelt økt behov på sikt og at det er dyrt for kommunen å opprettholde strukturen fram til da. Viktig å følge utviklingen nøye og ha en strategi som gjør tilpasninger underveis mulig. Fordi vi blant annet beregner virkningene av endret skolestruktur på basis av elever/befolkning pr. krets uten flytting er dette siste tema i dette kapittelet. Elever/barn pr. krets uten flytting I neste tabell vises befolkningen i førskolealder og antall skolebarn fordelt pr. skolekrets. Her framgår også forskjellen mellom antall elever høsten 2014 (GSI pr. 1. oktober), og antall innbyggere i alderen 6-15 år i henhold til befolkningsstatistikken 1. januar Vi ser at Rana har omtrent like mange barn i skolen som antall innbyggere folkeregisterregistrert (SSB) i aktuell alder. Tabell 2-9 Befolkning/skolebarn pr. krets Befolkning/ Skolebarn pr krets Dalsgre Haukne Selfor Skon Grønfj Storfo Utska Yttere elldal SSB 1.1 Født/ skole Alteren Båsmo nda Gruben s Lyngheim s seng rshei rpen n Mo Mo U Totalt år år år år år år klasse klasse klasse klasse klasse klasse klasse klasse klasse klasse Sum 8-10 kl Sum 1-10 kl I neste tabell 2.10 viser vi en framskriving basert på barn pr. skolekrets (dvs. forrige tabell) som bor i kommunen i dag 17. Her har vi også beregnet antall klasser ut fra de gamle klassedelingsreglene. Dette innebærer blant annet at en klasse med elever fra et årstrinn skal ha maks 28 elever på barnetrinnet og 30 på ungdomstrinnet og at en klasse med to årstrinn skal ha maks 24 elever. I disse beregningene er det ikke tatt hensyn til andre ting, som for eksempel hørselshemming og små klasserom. 17 Pr var det 19 elever ved den private skolen i Grønnfjelldal. Når vi lager prognoser og ser på kapasiteten inngår elevene der i Storforshei krets. Bakgrunnen for det er at kommunen bør ha kapasitetsmessig beredskap til å gi elevene tilbud ut fra den skolestrukturen en vedtar. 24

25 Vurdering av framtidig skolestruktur Tabell 2-10 Antall elever pr. skole. Framskriving basert på hvem som går på skolen i dag og hvilke førskolebarn som bor i hver skolekrets. 0-alt Elever i skolen totalt (startsår skoleår) Beregnet antall klasser Kapasitet Alteren Båsmo Dalsgrenda Gruben Hauknes Lyngheim Selfors Skonseng Ytteren Båsmo u Gruben u Mo u Selfors u Storforshei b og u Utskarpen b og u Sum komm skoler Sum b-trinn Sum u-trinn

26 R Metode og valg av alternativer 3.1 Valg av alternativer Sammenlikninger med andre viser at Ranas skolestruktur og store skolekapasitet er en av årsakene til kommunens høye utgiftsnivå. Reduksjon av skolenes ramme medfører at dagens struktur blir svært utfordrende å drive. Ut fra dagens situasjon og viktige premisser for framtiden, har vi derfor utformet noen alternativer til dagens struktur, hvorav fem beregnes/ vurderes fullt ut. I tillegg gjøres det en vurdering av annen variant av to av alternativene i oppsummeringen. Best mulig kvalitet for pengene viktig. Gjennomgang av forskning og utredningsarbeid vedrørende forhold mellom skolestørrelse og utgiftsnivå/kvalitet/trivsel, indikerer at en bør bygge store skoler før en trekker inn forhold som avstand, eksisterende skolebygg (inkl. behov for oppgraderinger) og nærmiljø. Nærmiljø, skolevei (først og fremst avstand i tid, men også mulighet for å gå og sykle) og eksisterende skolebygg (inkl. behov for oppgraderinger) er viktig også ved valg av alternativer Beskrivelse av de ulike alternativene Beskrivelse av de ulike alternativene er gjort på de neste sidene Først en beskrivelse av de konkrete forutsatte endringene i forhold til alternativ 0. Deretter angis en prognose for antall elever i henhold til kommunens prognose for dette alternativet. Dette er først og fremst et grunnlag for å gjøre en vurdering av behov for nødvendig utbygging av kapasitet. Vi gjør oppmerksom på at tallene for 2014 er basert på SSBs befolkningssatstikk og ikke antall elever. Her vil det derfor være avvik. Deretter følger en beregnet marginal endring i forhold til alternativ 0 18 når det gjelder: Investeringer. Areal til skolebygg (inkl. utgifter til drift og vedlikehold). Vi har tidligere sett at gjennomsnittlig utgift pr. m 2 var drøyt kr 600 i Vi har brukt kr 600 pr. m 2 for å beregne netto endringer. Antall elever som må skysses (både flere og de som må skysses lengere) med utgifter. Dette er beregnet at fra dagens elevtall og antall som får skyss. Det er også angitt avstander mellom nåværende og ny skole Alternativ 1. Ny planlagt ungdomsskole på Ytteren bygges. Båsmo U og Selfors U legges ned. Dette gir følgende struktur: Ni barneskoler. Alteren, Båsmo, Ytteren, Selfors, Lyngheim, Hauknes, Dalsgrenda, Gruben og Skonseng Tre ungdomsskoler Yttern (ny planlagt) for elever fra barneskolene Alteren, Båsmo, Selfors og Ytteren Mo ungdomsskole for elever fra barneskolene Dalsgrenda, Hauknes og Lyngheim 18 Alternativ 0 er dagens struktur der rammen er redusert med skoleavdelingens innsparingskrav på 27 millioner i kommende 4-års periode. Nærmere begrunnelse kommer vi tilbake til senere. 26

27 Vurdering av framtidig skolestruktur Gruben ungdomsskole for elever fra barneskolen på Gruben To kombinerte skoler. Storforshei (ungdomsskole for elever også fra Skonseng) og Utskarpen Tabell 3-1 Antall elever (kommunens prognose), kapasitet og behov for utvidelse av kapasitet. Alternativ 1 Kapasitetsutvidelsen er den planlagte byggingen av ny ungdomsskole på Ytteren med 360 elever Alternativ 2. Alteren og Dalsgrenda skole legges ned. Ny planlagt ungdomsskole på Ytteren bygges. Båsmo U og Selfors U legges ned. Dette gir følgende struktur: Syv barneskoler. Båsmo (Omfatter Båsmo og Alteren krets), Ytteren, Selfors, Lyngheim, Hauknes (Omfatter Dalsgrenda og Hauknes krets), Gruben og Skonseng Tre ungdomsskoler Antall elever - kommuens prognose alternativ 1 Startår skole Kapasite Kap t uten utvidelse utvidelse Alteren Båsmo B Dalsgrenda Gruben B Hauknes Lyngheim Selfors B Skonseng Ytteren Gruben u Mo u Storforshei b og u Utskarpen b og u Yttern U (NY) Totalt Yttern (ny planlagt) for elever fra barneskolene Båsmo, Selfors og Ytteren Mo ungdomsskole for elever fra barneskolene Hauknes og Lyngheim Gruben ungdomsskole for elever fra barneskolen på Gruben To kombinerte skoler. Storforshei (ungdomsskole for elever også fra Skonseng) og Utskarpen Tabell 3-2 Antall elever (kommunens prognose), kapasitet og behov for utvidelse av kapasitet. Alternativ 2 27