Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: KORVETTEN, KONGSGÅRDBAKKEN 4 - INNDRAGNING AV SKJENKEBEVILLING

Transkript

1 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HASB-14/ / Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) Stavanger formannskap KORVETTEN, KONGSGÅRDBAKKEN 4 - INNDRAGNING AV SKJENKEBEVILLING Forslag til vedtak: 1. I medhold av alkoholloven 1-8 inndras skjenkebevillingen ved Korvetten, for Korvetten AS, org.nr , for en periode på 2 uker, med den begrunnelse som fremgår av ovennevnte vurdering. 2. Ved avgjørelsen er det lagt vekt på at det foreligger brudd på alkoholforskriften 4-1 den og , samt brudd på alkoholforskriften 4-2 den , og karakteren av de brudd som er avdekket. 3. Inndragningen iverksettes innen fire (4) uker etter vedtak om inndragning. Tidspunktet for inndragningen fastsettes etter nærmere avtale med bevillingshaver og bevillingsmyndigheten. 4. Dette vedtaket kan påklages til fylkesmannen, jf. alkoholloven 1-16, jf. forvaltningsloven (fvl.) 28. Klageretten etter alkoholloven er begrenset til at Fylkesmannen kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, om det er truffet av rett organ og om det er blitt til på lovlig måte. Klagefristen er 3 uker fra det tidspunkt når underretning om vedtaket er kommet fram til bevillingshaver, jf. fvl. 29. Klagen behandles etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI. Klagen sendes til Stavanger kommune v/bevillingsseksjonen, postboks 8001, 4068 Stavanger. Skjenkestedet har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, jf. fvl. 18 og 19. Skjenkestedet har rett til å anmode om utsatt iverksettelse av vedtaket inntil klagefristen er utløpt eller klagen er avgjort, jf. fvl. 42. Under henvisning til fvl. 27 b bestemmer formannskapet at klageadgangen må være uttømt før parten evt. går til søksmål for prøving av gyldigheten av vedtaket eller krav om erstatning. 1

2 KORVETTEN, KONGSGÅRDBAKKEN 4 - INNDRAGNING AV SKJENKEBEVILLING Hva saken gjelder Saken gjelder inndragning av skjenkebevilling for Korvetten. Bakgrunnen for inndragningen er brudd på alkoholloven med forskrifter ved to anledninger, hhv den og Overtredelsen gjelder et tilfelle hvor det har blitt observert to åpenbart påvirkede personer i lokalet som ble skjenket alkholholdig drikk jf. alkoholforskiften 4-1 og 4-2. Ved den andre overtredelsen ble det observert en person inne i lokalet som var åpenbart påvirket av rusmidler, jf. alkoholforskriften 4-1, i tillegg til at det var brudd på alkoholreklamebestemmelsen, jf. alkoholloven 9-2. Korvetten har per dags dato 10 prikker innenfor en 12-måneders periode. Det følger av den kommunale prikkbelastningsordningen, vedtatt av bystyret , sak 64/12, at 10 prikker kan føre til inndragning av skjenkebevillingen i inntil 3 måneder. Det tilligger Stavanger formannskap å fatte vedtak om inndragning av skjenkebevilling, jf. skjenkeretningslinjene pkt. IX Bevillingsseksjonen varslet mulig inndragning av skjenkebevillingen i brev datert , jf. forvaltningsloven (fvl.) 16. Bevillingshaver innga uttalelse til inndragningsvarselet v/advokatfirmaet Schjødt AS v/advokat Andreas Erdal i brev datert De enkelte forhold 1. Skjenkekontroll Skjenkekontrollen skrev rapport m/tilleggsrapport etter kontroll på Korvetten den , kl Det fremkommer i rapporten av det ble observert to åpenbart påvirkede personer i lokalene, og at disse fikk kjøpe alkoholholdig drikke. Det ble gitt tilsvar til rapporten fra daglig leder/skjenkebestyrer ved Korvetten, som ikke hadde noe å utsette på rapporten, og som beklager det inntrufne. Det vises til rapporten og tilsvaret i sin helhet. Bevillingsseksjonen tildelte i brev datert prikker for disse forholdene. 2. Skjenkekontroll Skjenkekontrollen skrev rapport m/tilleggsrapport etter kontroll på Korvetten den , kl Det fremkommer av rapporten at det ble observert en gjest som var åpenbart påvirket av rusmidler. Gjesten ble observert i 13 minutter, og ble beskrevet som følgende: 2

3 «Etter kort tid ble det observert en gjest som satt ved et bord på langsiden av dansegulvet. ( ) Man ble oppmerksomme på han fordi han hadde sløvt ansiktsuttrykk, satt tidvis med øynene lukket, og satt fremoverbøyd over bordet slik at han nesten lå på bordet med øvre del av overkroppen. Begge gjestene hadde hvert sitt glass med øl som de drakk av. Den ene kontrolløren gikk nærmere bordet og overhørte en diskusjon mellom de to gjestene. Den mannlige gjesten hadde meget snøvlete og aggressiv tale og lukket øynene tidvis mens han satt der. Han satt og svaiet med overkroppen og i perioder lukket han øynene og duppet av. Gjesten var åpenbart påvirket av rusmidler. DJ gikk en runde i lokalet og ryddet glass. Da han gikk forbi bordet til omtalte gjest, så han på gjesten og sa «Ikkje såva!». Gjesten mumlet noe uforståelig tilbake. Etter kort tid reiste gjesten seg opp ved å støtte seg i bordet. Han gikk opp trappen og ut med sjanglete gange og hengende hode. Han måtte ta seg for flere ganger mens han gikk. ( ) Han ble observert lengre ned i gata hvor han med begge hendene stod og holdt seg i et rundkjøringsskilt og gjorde «jukkebevegelser» mot skiltet, før han slapp skiltet og gikk bortover torget med hengende hode og sjanglete, utsø gange». I rapporten fremgår det også at det på bardisken oppe var barmatter med merket «Carlsberg». På baren nede, ble det observert barmatter merket «1664». Det ble gitt tilsvar til rapporten fra Korvetten v/skjenkebestyrer i brev mottatt I tilsvaret fremkommer det i hovedsak at Korvetten er uenige i at vedkommende gjest var åpenbart påvirket av rusmidler. Når det gjelder alkoholreklamen opplyser Korvetten at de har hatt tilsvarende barmatter i 30 år uten at dette har blitt kommentert. Bevillingsseksjonen tildelte i brev datert prikker for disse forholdene. Tilsvar fra bevillingshaver Bevillingshaver v/ Advokatfirmaet Schjødt AS v/advokat Andreas Erdal har i brev datert , gitt uttalelse til varselet om inndragning av skjenkebevillingen. Advokat Erdal har i hovedsak rettet følgende anførsler til kontrollrapporten : 1. Brudd på forbudet mot alkoholreklame Det anføres for det første at Korvetten var usikre på om barmattene ville omfattes av forbudet mot alkoholreklame, og for å være på den sikre siden spurte de tidligere skjenkesjef om disse mattene ble omfattet av forbudet. De fikk da beskjed om at de kunne bli liggende. Korvetten er derfor av den oppfatning at kommunen ikke har adgang til å tildele prikker for forhold som kommunen selv tidligere har godtatt. Det anføres også at Korvetten aldri har fått tilbakemelding om at tidligere aksepten av barmattene er trukket tilbake. 2. Åpenbart beruset person Korvetten er ikke enig i at det er grunnlag for å ilegge prikker som følge av brudd på retningslinjene om at de ikke skal gi adgang til åpenbart berusede personer etter prikkbelastningsordningen og alkoholforskriften 4-1 første ledd. Det anføres at Korvetten kun serverte vedkommende person to øl i en periode på mellom to og tre timer, og at gjesten ikke var synlig beruset da han ankom lokalet. Hverken mengden alkohol eller de samtalene man hadde med vedkommende ga Korvetten indikasjoner på at dette var en gjest som behøvde særlig tilsyn. Korvetten har også fått opplyst at vedkommende går på medisiner, og kan ikke 3

4 utelukke at vedkommende har reagert på medisinene. I så tilfelle er dette et forhold som ikke kan sanksjoneres under alkoholloven eller alkoholforskriften 1-4. Det anføres videre at gjesten gikk av fri vilje uten at det var behov for å be ham om å gå. Det hevdes at skjenkekontrollen gjorde ikke oppmerksom på forholdet før vedkommende var ute av lokalet, og Korvettens ansatte hadde dermed ingen mulighet til å imøtegå skjenkekontrollens observasjoner. Korvetten mener at det ikke er tale om at en åpenbart beruset person «ikke [blir] vist ut før kontrolløren gjør oppmerksom på forholdet» etter prikkbelastningsordningen, da vedkommende gikk av fri vilje. Derimot hevdes det at vurderingstemaet er om en åpenbart beruset person var gitt adgang til lokalet. Dette avvises fra Korvettens side, da Korvetten hadde kontroll på vedkommende, gjennom hvor mange øl han fikk kjøpe og samtaler med vedkommende. At vedkommende eventuelt har reagert på medisinene er et forhold som vanskelig kan tilbakeføres til Korvetten sin manglende kontroll. Det hevdes at vedkommende ble anbefalt av personalet å drikke vann, da det kunne se ut til at han fikk føling. Når det gjelder alkoholforskriften 4-1 mener Korvetten at denne oppstiller en aktivitetsplikt for skjenkestedet i form av en plikt til å sørge for å fjerne åpenbart påvirkede personer som befinner seg på skjenkestedet. Det anføres at forskriften ikke stiller opp noen nærmere kriterier for hvor raskt skjenkestedet må reagere og gir heller ingen føringer på hvordan man skal reagere. Etter Korvettens syn synes bestemmelsen å hvile på en forutsetning om at det ikke er krav om umiddelbar reaksjon med mindre særlige forhold gjør seg gjeldende, som at gjesten utagerer og bærer tydelig preg av beruselse. I øvrige tilfeller må det påvises feil ved serveringsstedets kontrollrutiner for at det kan konstateres brudd på aktivitetsplikten. Retningslinjen må være hvorvidt skjenkestedet har handlet forsvarlig slik at det alene er ved uforsvarlig opptreden man vil konstatere et brudd på handleplikten. Dersom kommunen mener Korvetten har brutt aktivitetsplikten i 4-1 annet ledd bes det opplyst hvilke forhold man bygger dette på og hvilke bevis man kan fremlegge som indikerer dette. Rådmannens merknader Rådmannen bemerker innledningsvis at det er kommunen som har ansvaret for å føre bevis for det faktiske grunnlaget for overtredelsen av alkoholloven med tilhørende regelverk. Beviskravet er alminnelig sannsynlighetsovervekt, og er omtalt både i Ot.prp. nr. 31 ( ) og Ot.prp.nr. 7 ( ). Begge steder fremgår det at beviskravene ved inndragning er de samme som i forvaltningen for øvrig, dvs. alminnelig sannsynlighetsovervekt. Bevillingshaver har et objektivt ansvar, noe som innebærer at det ikke er en forutsetning for inndragning at bevillingshaver har kjennskap til overtredelsene. Rådmannen vil i det følgende kommentere anførslene fra Korvetten. 1. Brudd på forbudet mot alkoholreklame Det følger av alkoholloven 9-2 at «Reklame for alkoholholdig drikk er forbudt». I alkoholforskriften 14-3 nr. 5 er det gitt unntak for reklameforbudet for «vanlig serveringsutstyr». Etter rundskriv IS - 5/2008 s. 221, omfatter unntaksbestemmelsen skjenkeutstyr som har direkte tilknytning til selve skjenkingen av alkohol, bl.a. glass og rørepinner. Barmatter er ikke omfattet av unntaket, og anses som alkoholreklame dersom den har logo/produktnavn til alkoholprodusenter. Det bemerkes at bevillingshaver selv er ansvarlig for å sette seg inn i regelverket knyttet til alkohollovgivningen, herunder alkoholreklamebestemmelsene. Rådmannen bemerker videre at bevillingsseksjonen den , sendte et felles informasjonsbrev til samtlige skjenkesteder i kommunen. I informasjonsbrevet ble det bl.a. gitt informasjon om alkoholreklamebestemmelsene. Av informasjonsbrevet fremgår det også at «Skjenkekontrollen har 4

5 varslet om strengere kontroll på dette området. Ulovlig alkoholreklame vil derfor i større grad bli gjenstand for prikktildeling etter kommunens prikkbelastningsordning (vedlagt), som igjen kan føre til inndragning av bevillingen. Vi minner om bevillingshavers plikt til å påse at bevillingen utføres i samsvar med alkohollovgivningen». At det ikke tidligere har blitt reagert på alkoholreklamen i lokalene er ikke relevant, og må i stedet anses som en urettmessig fordel sammenlignet med andre skjenkesteder som har overholdt alkoholreklameforbudet. 2. Åpenbart beruset person Det er alkoholforskriften som regulerer tilfeller hvor personer er åpenbart påvirket av alkohol. Alkoholforskriften 4-1 andre ledd lyder: «Personer som er åpenbart påvirket av rusmidler må ikke gis adgang til skjenkestedet. Dersom en person som er åpenbart påvirket av rusmidler befinner seg på skjenkestedet, har bevillinghaver plikt til å sørge for at vedkommende forlater stedet. Bevillingshaver har plikt til å sørge for at personer som trenger det, får nødvendig bistand». Vurderingstemaet blir i dette tilfellet om det har befunnet seg en åpenbart påvirket person i lokalene, og om bevillingshavet oppfylte sin plikt til å sørge for at vedkommende forlot skjenkestedet. Korvetten bestrider for det første at vedkommende gjest var åpenbart påvirket av rusmidler som følge av antall enheter han fikk servert og samtaler med vedkommende. Det påstås også gjesten kan ha reagert på medisiner. Det fremgår av helsedirektoratets veileder, rundskriv IS-5/2008, at: «Hvorvidt en person er, eller må antas å bli, åpenbart påvirket, vil ikke bare avhenge av om vedkommende er synlig ruset, men også graden av påvirking. For å være «åpenbart påvirket» av rusmidler kreves det at rusmiddelpåvirkningen er kvalifisert». Begrepet «åpenbart påvirket av rusmidler» omfatter alle typer rusmidler. I rundskrivet er det gitt følgende kjennetegn på en person som er «åpenbart påvirket»: «Uoppmerksom, vanskeligheter med å feste blikket, snakker utydelig, problemer med å gå rett, slepphendt, ofte høyrøstet, kan virke forstyrrende på andre gjester». Ut i fra beskrivelsen av vedkommende gjest, herunder at han hadde sløvt ansiktsuttrykk, tidvis lukkede øyne, svaiet med kroppen, snøvlete og aggressiv tale, ustø gange og at han «jokket» på et skilt, finner rådmannen det klart at gjesten var åpenbart påvirket av rusmidler. Når det gjelder påstanden om at vedkommende gjest kan ha reagert på medisiner, finner ikke rådmannen grunnlag for et slikt syn, og viser til at de ansatte ikke nevnte medisiner som en mulighet under selve kontrollen, til tross for at vedkommende i ettertid hevdes å være en stamgjest. Rådmannen kan heller ikke se at kommunen skulle ha foretatt ytterligere undersøkelser for å fastslå om vedkommende gjest har reagert på medisiner, og viser i den forbindelse til lagmannsrettens dom LB I dommen ble det slått fast at kommunen ikke hadde plikt til å gjøre ytterliger undersøkelser av om gjestens atferd skyldtes andre forhold enn alkoholpåvirkning. Det ble i dommen presisert at kommunen ikke har hjemmel for å pålegge vedkommende gjest å komme med opplysninger om sin helsetilstand, og at dette kunne fremstå som lite hensynsfullt ovenfor gjesten. I dommen heter det videre at: 5

6 «Terskelen for kommunen til å rette slike henvendelser bør derfor være høy. Ikke minst gjelder dette i et tilfelle som her, hvor påstanden om at vedkommende gjest er handikapet bare bygger på restaurantens eget utsagn, hvor kommunens kontrollører ikke synes å ha vært i tvil om at gjestens atferd skyldes alkoholpåvirkning, og de beskrivelser kontrollørene har gjort av gjestens atferd, utseende og omstendighetene for øvrig også trekker klart i retning av at han var åpenbart beruset». Ut i fra de observasjoner som ligger til grunn, fastholder rådmannen at det er sannsynliggjort at vedkommende var åpenbart påvirket av rusmidler. Korvettens anfører videre at gjesten gikk av fri vilje, og at alkoholforskriften 4-1 derfor ikke kommer til anvendelse i dette tilfellet. Videre at Korvetten ikke har brutt aktivitetsplikten, og at forskriften ikke stiller opp noen kriterier for hvor raskt og hvordan skjenkestedet må reagere. I helsedirektoratets veileder, Rundskriv IS-5/2008 s. 200 er det gitt følgende merknad til alkoholforskriften 4-1: «I andre ledd pålegges bevillingshaver en aktivitetsplikt i form av å sørge for å fjerne åpenbart påvirkede personer som befinner seg inne på skjenkestedet. Ved vurderingen av aktivitetsplikten i andre ledd oppstår spørsmålet om hvor lang tid en åpenbart påvirket person kan befinne seg i skjenkelokalet før det er i strid med forskriften. Svaret må bero på en vurdering i hvert enkelt tilfelle, bl.a. hvor påvirket personen er, lokalets størrelse og karakter, hvilke tiltak som er iverksatt for å sikre fjerning av åpenbart påvirkede personer og hvilke tiltak som blir truffet for å vise den aktuelle personen ut» (uthevet her). Rådmannen bemerker at det ikke er relvant om gjesten gikk av fri vilje eller ikke, da vurderingstemaet etter loven er om det faktisk var en person som var «åpenbart påvirket av rusmidler» på skjenkestedet, og i så tilfelle om bevillinghaver har oppfylt sin aktivitetsplikt ved å fjerne vedkommende fra stedet. Bevillingshaver kan ikke komme unna aktivitetsplikten ved å vente til åpenbart påvirkede personer selv forlater skjenkestedet. Hvorvidt Korvetten har oppfylt aktivitetsplikten vil måtte bero på en konkret vurdering, med utgangspunkt i de momenter som fremgår av veilederen som gjengitt ovenfor. I dette tilfellet satt vedkommende gjest å duppet av. Det var kun 15 gjester i lokalene, og av kontrollrapporten og Korvettens uttalelse fremgår det at både DJen og barsjefen var oppmerksom på vedkommende. Det ble likevel ikke igangsatt tiltak for å vise gjesten ut. Beruselsesgraden til gjesten tilsier at han burde ha vært utvist på et tidligere tidspunkt, og at han dermed ikke burde ha vært i lokalene da skjenkekontrollen var på kontroll. Når det gjelder anførselen om at skjenkekontrollen ikke gjorde Korvetten oppmerksom på forholdet før vedkommende var ute av lokalet, og Korvettens ansatte dermed ikke hadde mulighet til å imøtegå skjenkekontrollens observasjoner, bemerker rådmannen at regelverket bygger på at det kan foretas anonyme kontroller, jf. alkholforskriften 9-5 første ledd. Kontrollørene skal etter utført kontroll identifiere seg, jf. alkoholforskriften 9-5 andre ledd. Lagmannsretten har i dommen LG fremholdt at det avgjørende er at «kontrollen med tilstrekkelig sikkerhet viser at de anmerkede forhold har vært i strid med alkoholloven. En forevisning som nevnt er ikke noen nødvendig forutsetning for dette». I denne saken ble det gjort klare observasjoner, både med tanke på vedkommendes utseende og oppførsel. Den aktuelle gjesten ble videre fremvist for vakten mens han fremdeles var i lokalet. Barsjefen så vedkommendes oppførsel da han befant seg lenger nede i Vågen. Rådmannen er derfor av den oppfatning at Korvetten hadde mulighet til å imøtegå observasjonene, og at kontrollrapporten uansett viser de forholdene som er i strid med alkoholloven. 6

7 Rådmannen finner det overveiende sannsynlig at det befant seg en gjest inne i lokalet som var åpenbart påvirket av rusmidler, og som ikke ble vist ut av lokalet den På denne bakgrunn finner rådmannen at det var riktig å ilegge Korvetten 5 prikker for overtredelsene, som blir stående. 3. Inndragning Det følger av alkoholloven 1-8 første ledd, at kommunestyret kan inndra en skjenkebevilling ved brudd på alkoholloven eller bestemmelser gitt i medhold av denne. Bestemmelsen gjengis her: Kommunestyret kan i bevillingsperioden innndra en bevilling for resten av bevillingsperioden, eller for en kortere tid dersom vilkårene i 1-7b ikke lenger er oppfylt, eller dersom bevillingshaver ikke oppfyller sine forpliktelser etter denne loven eller bestemmelser gitt i medhold av denne. Det samme gjelder ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av annen lovgivning når bestemmelsene har sammenheng med denne lovs formål. Det er kommunen som etter en skjønnsmessig vurdering avgjør hvorvidt en skjenkebevilling skal inndras og eventuelt for hvor lenge. I alkoholloven 1-8 andre ledd, er det vist til hensyn som kan vektlegges i den skjønnsmessige vurderingen av om en skjenkebevilling bør inndras. Oppregningen er ikke uttømmende. Bestemmelsen lyder som følger: Ved vurderingen av om bevillingen bør inndras, og for hvor lenge, kan det blant annet legges vekt på type overtredelse, overtredelsens grovhet, om bevillingshaver kan klandres fo overtredelsen og hva som er gjort for å rette opp forholdet. Det kan også legges vekt på tidligere praktisering av bevillingen. I denne saken foreligger det flere brudd på alkoholforskriften 4-1 og 4-2. Overtredelsene anses etter kommunens prikkbelastningsodning som svært alvorlige brudd. Med unntak av fjerningen av barmatter med alkoholreklame, kan ikke rådmannen se at det fra bevillingshavers side er igangsatt tiltak for å unngå at de samme overtredelsene gjentar seg. Bruddene har skjedd i løpet av en 6 måneders periode, og første prikkbelastning kan ikke antas å ha hatt den ønskede preventive effekten. På bakgrunn av at det har funnet sted flere alvorlige brudd på alkoholforskriften i en 6 måneders periode, mener rådmannen at det ut fra både individualpreventive og allmennpreventive hensyn bør skje en inndragning av skjenkebevillingen. 4. Inndragningens lengde Rådmannen finner etter en konkret helhetsvurdering, at inndragningens lengde passende settes til 2 uker. Ved avgjørelsen er det lagt vekt på at det foreligger to svært alvorlige brudd på alkoholforskriften. Praksis i tilsvarende saker, hvor det også foreligger to svært alvorlige brudd, og hvor det heller ikke er formildende eller skjerpende omstendigheter, har vært å inndra skjenkebevillingen for to uker. Inndragningens lengde er derfor helt i samsvar med tidligere praksis. Saken legges frem for formannskapet med slikt Forslag til vedtak: 1. I medhold av alkoholloven 1-8 inndras skjenkebevillingen ved Korvetten, for Korvetten AS, org.nr , for en periode på 2 uker, med den begrunnelse som fremgår av ovennevnte vurdering. 7

8 2. Ved avgjørelsen er det lagt vekt på at det foreligger brudd på alkoholforskriften 4-1 den og , samt brudd på alkoholforskriften 4-2 den , og karakteren av de brudd som er avdekket. 3. Inndragningen iverksettes innen fire (4) uker etter vedtak om inndragning. Tidspunktet for inndragningen fastsettes etter nærmere avtale med bevillingshaver og bevillingsmyndigheten. 4. Dette vedtaket kan påklages til fylkesmannen, jf. alkoholloven 1-16, jf. forvaltningsloven (fvl.) 28. Klageretten etter alkoholloven er begrenset til at Fylkesmannen kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, om det er truffet av rett organ og om det er blitt til på lovlig måte. Klagefristen er 3 uker fra det tidspunkt når underretning om vedtaket er kommet fram til bevillingshaver, jf. fvl. 29. Klagen behandles etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI. Klagen sendes til Stavanger kommune v/bevillingsseksjonen, postboks 8001, 4068 Stavanger. Skjenkestedet har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, jf. fvl. 18 og 19. Skjenkestedet har rett til å anmode om utsatt iverksettelse av vedtaket inntil klagefristen er utløpt eller klagen er avgjort, jf. fvl. 42. Under henvisning til fvl. 27 b bestemmer formannskapet at klageadgangen må være uttømt før parten evt. går til søksmål for prøving av gyldigheten av vedtaket eller krav om erstatning. Inger Østensjø rådmann Leidulf Skjørestad direktør Helene Cosette Helland saksbehandler Vedlegg: Kontrollrapport, datert Uttalelse, datert Brev om prikktildeling, datert Kontrollrapport, datert Uttalelse, datert Brev om prikktildeling og vasel om inndragning, datert Uttalelse, datert Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 8