BERGEN KOMMUNE Kultur, næring, idrett og kirke/kontor for skjenkesaker

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Kultur, næring, idrett og kirke/kontor for skjenkesaker Fagnotat Saksnr.: Emnekode: SFS-7513 Saksbeh: BENL Til: Stab Kopi til: Fra: Kontor for skjenkesaker Dato: 10. desember 2014 Fagnotat - Neumannsgt. 18. Biskopen - Inndragning av skjenkebevillingen for en periode på 2 uker (14 dager) Hva saken gjelder: Etter skjenkekontroll ved Biskopen, Neumannsgate 18, Bevillingshaver God Bedring AS; org. nr , rapporterte kontrollørene om to åpenbart påvirkede personer som ikke ble vist ut fra skjenkestedet. Ifølge forskriften til alkoholloven 4-1 skal åpenbart påvirkede gjester ikke gis adgang til skjenkestedet. En bevilling kan inndras dersom bestemmelsene i alkoholloven, eller bestemmelser i lovens forskrifter ikke overholdes, jf. alkoholloven 1-8. Det blir nedfor i saksfremstillingen i detalj gjort rede for regelverket i loven, forskriftene til loven og i kommunens retningslinjer. På bakgrunn av de beskrivelser som er gjort i vedlagte rapport finner en å legge til grunn at åpenbart påvirkede ikke ble bortvist fra skjenkestedet, slik loven krever. Anbefalt forslag fra Kontor for skjenkesaker 1. Skjenkebevillingen ved Biskopen, Neumannsgate 18, bevillingshaver God Bedring AS, org. nr , inndras for en periode på 2 uker (14 dager). Inndragningstidspunktet fastsettes administrativt i samråd med bevillingshaver, dog ikke senere enn 60 dager etter at endelig vedtak er truffet. 1

2 2. Søksmål om gyldigheten av vedtaket eller krav om erstatning som følge av vedtaket, kan ikke reises før parten har benyttet sin adgang til å klage over vedtaket, og klagen er avgjort av klageinstansen. I hht. bestemmelsen i forvaltningslovens 27b kan søksmål likevel reises når det har gått 6 måneder fra klagen første gang ble fremsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at klageinstansens avgjørelse ikke foreligger. Gro Gaarder kontorsjef Bent Eirik Lundø spesialrådgiver/jurist 2

3 Saksutredning: Etter skjenkekontroll ved Biskopen, Neumannsgate 18, har kontrollørene utferdiget en rapport hvor det ble krysset av for at åpenbart påvirkede gjester ikke ble bortvist fra skjenkestedet. På kontrollskjemaet er det notert at kontrollørene vil skrive en tilleggs rapport. Ansvarshavende har ikke underskrevet på at kontrollen har funnet sted. Kopi av rapporten som ble utferdiget på stedet ble ved kontrollens avslutning overlevert ansvarshavende. Ved brev av , fra Kontor for skjenkesaker, ble tilleggs rapporten oversendt bevillingshaver til uttalelse, jfr. forvaltningslovens 16. I brevet blir bevillingshaver anmodet om å komme med sine merknader til det som er anmerket i rapporten og i tilleggs rapporten, samtidig blir det varslet om at de beskrevne forhold kan føre til at skjenkebevillingen ved stedet kan bli inndratt for en periode. Uttalelse fra bevillingshaver ble mottatt Det ble samtidig mottatt en uttalelse fra de aktuelle gjester. Den videre saksfremstilling blir som følger: Først gjengis rapporten fra skjenkekontrollørene i sin helhet. Deretter gjengis uttalelse fra bevillingshaver og aktuelle gjester, også disse i sin helhet. Kontor for skjenkesaker orienterer så om aktuelt regelverk før det foretas en vurdering. Konklusjon og innstilling følger avslutningsvis. Tilleggsrapporten fra skjenkekontrollørene: «Rapport vedrørende 2 åpenbart påvirkede personer på Biskopen Kontrollør 011 og 014 ankom skjenkestedet kl.00:50. Det var mange mennesker og et generelt høyt beruselsesnivå inne på skjenkestedet. Klokken 01:05 observerte kontrollørene en åpenbart påvirket mannlig gjest, heretter omtalt som Gjest 1. Gjest 1 var ca cm høy med halvmørkt kort hår. Han var ikledd en blå jeans og sort skjorte. På dette tidspunktet kom han ut fra toalettet i underetasjen og lente seg straks tungt mot veggen ved siden av toalettdøren mens øynene var halvveis lukket. Gjest 1 fiklet med buksebeltet som han ikke hadde lukket ordentlig inne på toalettet. Han gikk så ustødig og sjanglende i retning trappen. Han svaiet kraftig fra side til side og så ut til å ha store problemer med å gå forbi Kontrollør 014 som satt på en stol langs passasjen. Passasjen mellom kontrollør 014 og veggen var minst 60 cm, likevel stoppet Gjest 1 for å tydelig samle seg og gjenvinne balansen før han passerte. På veien videre kolliderte Gjest 1 med en tom stol etter å ha passert Kontrollør 014 og falt ned over stolen. Han reiste seg så opp og gikk svært ustødig opp til skjenkestedets 1.etg. Klokken 01:06 fortsatte Gjest 1 å vaie fra side til side mens han tok flere støttesteg, og han tok tak i stoler plassert i 1.etg for å støtte seg opp til en oppreist posisjon. Han fortsatte å gå mot bardisken, og plasserte seg ved et lite bord posisjonert like foran bardisken. Der tok han en ølflaske med en logo som så ut til å være «Brewdog» av merket «Punk IPA» og drakk av denne. Klokken 01:08 drakk Gjest 1 fra et smalt glass med høy stett med gult væskeinnhold, tilsynelatende enten hvitvin eller musserende vin servert fra en vinflaske ved bordet. Ved siden av Gjest 1 satt en annen mannlig gjest, heretter omtalt som Gjest 2, som konverserte med Gjest 1. På grunn av et høyt støynivå på skjenkestedet klarte ikke kontrollørene å høre hva som ble sagt i konversasjonen mellom disse gjestene. Gjest 2 var omtrent cm 3

4 høy, og var skallet med sporadisk hårvekst på sidene av hodet. Han var ikledd en mørk jeans, og en sort jakke. Gjest 2 drakk også fra et smalt glass med høy stett. De hadde begge tunge, røde øyne og fortsatte å drikke fra hver sine glass. Klokken 01:14 begynte Gjest 2 å gestikulere kraftig før han holdt sin høyre hånd med sprikende fingre foran Gjest 1. Gjest 1 tok tak i hånden til Gjest 2 og holdt den med et fast grep mens de lo og vaiet frem og tilbake. Like etter svaiet Gjest 1 frem og tilbake med overkroppen mens Gjest 2 fortsatte å drikke av glasset i unaturlig sakte bevegelser. På dette tidspunktet vurderte kontrollørene også Gjest 2 til å være åpenbart påvirket. Gjest 2 bestemte seg deretter for å drikke resten av innholdet i champagneglasset på styrten, og Gjest 1 og Gjest 2 så ut til å begynne å gjøre seg klar til å forlate lokalet. Klokken 01:17 reiste Gjest 1 seg opp og forsøkte å ta på seg en rød jakke. Han gjorde flere forsøk i sakte bevegelser over flere sekunder før han klarte å få den på seg. Han tok flere støttesteg og så ut til å ha store problemer med å holde seg oppreist. Gjest 1 bøyde seg svært sakte og bredbent ned og plukket opp en ryggsekk. Gjest 2 reiste seg fra barstolen og Gjest 1 hjalp Gjest 2 med å ta på ryggsekken med store, ukoordinerte bevegelser. Gjest 2 var på dette tidspunktet veldig ustø, og hadde et kraftig sløret blikk og en åpen munn. Gjest 2 tok tak i Gjest 1, og de holdt rundt hverandre mens de tok ustø steg i flere retninger, sidelengs og frem og tilbake. Klokken 01:19 svaiet Gjest 2 kraftig frem og tilbake med hodet nedoverbøyd. Gjest 2 ramlet først tilbake på barstolen han satt på, før han igjen reiste seg og ramlet ned i bakken sammen med barstolen. En mannlig bartender, senere identifisert som Jarle Skavhellen rettet blikket mot Gjest 2 som lå på gulvet, og fortsatte å kikke mens Gjest 1 tok tak i Gjest 2 i et forsøk på å reise ham opp. Gjest 2 ble gjenoppreist i en stående posisjon mens han holdt ryggsekken med den ene hånden, og i Gjest 1 med den andre hånden. Ansvarshavende, senere identifisert som Spencer Ward, kom bort og snakket til Gjest 1 og Gjest 2. Det så ut som dialogen ble ført først og fremst med Gjest 1, men det var ikke mulig for kontrolløren å høre hva som ble sagt. Klokken 01:20 ble Gjest 2 plassert av Gjest 1 på en barstol ved det tidligere omtalte bordet posisjonert foran bardisken, og lente overkroppen over bordflaten. Gjest 1 sjanglet bort til bordet og lente sin egen overkropp over det samme bordet, mens han tok flere små støttesteg med føttene. Gjest 1 og Gjest 2 holdt så rundt hverandre med hodene nedoverbøyd og øynene delvis lukket. Hodene svaiet frem og tilbake og det så ut til at de forsøkte å si noe til hverandre. Klokken 01:24 bevegde Gjest 1 og Gjest 2 i ustø bevegelser mot bardisken mens de holdt fast i hverandre. Gjest 1 ropte «ha det bra» etterfulgt av påfølgende snøvlete og utydelige uttalelser i retning mot Skavhellen. Skavhellen kikket i retning der Gjest 1 og Gjest 2 hadde plassert seg. Gjest 2 svaiet nå kraftig mot en side og hadde ikke Gjest 1 støttet opp Gjest 2 ville han formodentlig ramlet fra stillestående stilling, midt på flate gulvet. Like etter bevegde Gjest 1 og Gjest 2 seg mot utgangen i en sakte og svært ustø gange. De sjanglet kraftig og Gjest 2 ramlet ned på gulvet nok en gang og veltet ned en annen barstol like ved døren. Gjest 1 tok tak i Gjest 2 og fikk ham gjenoppreist, og Gjest 2 så ut til å ha store problemer med å opprettholde balansen i det kroppen hans vaiet sidelengs. Gjest 1 prøvde å føre Gjest 2 ut døren, men Gjest 2 satte seg kraftig til motverge og tok tak i begge dørkarmene med armene og presset mot mens Gjest 1 dro i ham. Dette utviklet seg til noe som så ut til å være en kort brytekamp, før Gjest 1 klarte å få med seg Gjest 2 ut på trappen mot gaten. Ansvarshavende Ward kom til for å hjelpe, men Gjest 1 fikk med seg Gjest 2 ut rett før ansvarshavende måtte involvere seg. Klokken 01:26 gikk Gjest 1 og Gjest 2 ut av inngangsdøren og ned trappetrinnene mot gaten der de begge ramlet ned. De fikk reist seg opp og gikk langs utsiden av skjenkestedets vindu på høyre side for inngangen, sett fra utsiden. Like etter falt de igjen tungt mot vinduet og lente seg mot dette i flere minutter i stadig svaiende bevegelser, før de fortsatte sin ferd bortover gaten mens de holdt rundt hverandre. Kontrollør 011 hørte at en annen gjest som satt ved 4

5 utgangspartiet kommenterte følgende; «de er så fulle, de to», hvorpå andre gjester i hans følge ler og sier seg enig i denne uttalelsen. Klokken 01:30 legitimerte kontrollørene seg for ansvarshavende (Ward) og redegjorde for sine observasjoner av de to åpenbart påvirkede gjestene (Gjest 1 og Gjest 2). Ward geleidet kontrollørene inn på bakrommet der han fant frem bevillingspapirene og umiddelbart fortalte kontrollørene at han kjenner både Gjest 1 og Gjest 2 personlig. Ward uttalte videre at han tror Gjest 1 og Gjest 2 må ha inntatt noe narkotiske stoffer, og hevder at Gjest 1 var i fin form en halvtime tidligere. Ward sa videre at Gjest 1 «could not even walk» og mente han måtte være ruset på noe, uten å spesifisere dette. Kontrollør 011 ba Skavhellen om hans vurdering av Gjest 1 og Gjest 2 sitt beruselsesnivå, hvorpå Skavhellen responderte at de hadde drukket champagne og plutselig hadde blitt «fucked», og at de sikkert hadde «tatt noe drugs». Videre uttalte han at personalet ikke kunne ha gjort noe med denne situasjonen ettersom han mente den oppsto så plutselig og uventet. Kontrollørene gikk gjennom det utfylte kontrollskjemaet sammen med Ward og oversatte alle merknader til engelsk. Ward nektet å signere kontrollskjemaet kontrollørene hadde utfylt ettersom han ikke var komfortabel med å signere et skjema han mente han ikke kunne forstå, da innholdet i skjemaet var på norsk. Ward uttalte at han ville være på den sikre siden ved å ikke signere noe han ikke forsto. Kontrollørene gjentok igjen på engelsk hva som sto i kontrollskjemaet og hva en signatur ville innebære og at dette kun var en signatur for at kontrollen hadde funnet sted. Videre gjorde kontrollørene Ward oppmerksom på at han som ansvarshavende var pliktig å signere dette skjemaet, uten at han ville imøtekomme dette. Kontrollørene godtok dette, men gjorde oppmerksomme på at dette også ville bli innrapportert som en del av tilleggsrapporten. Ward hadde ingen innvendinger mot dette. Kontrollen ble avsluttet klokken 01:45.» Uttalelse fra bevillingshaver: «Vedrørende kontroll ved Biskopen 25/10-14 Vi henviser til den rapport vi har mottatt av Kontor for skjenkesaker. Vi har nå gått gjennom deres rapport og tar høyde for den tidslinjen deres kontrollører beskriver. Denne starter 00:50. De refererte bartendere på jobb denne natten ba omtalte gjest 1 og 2 om å drikke opp og forlate lokalet ca 00:40. Gjestene mottok denne oppfordringen og ble enige med baren om å fullføre resten av ølen og de to glassene med cava. På dette tidspunktet var det ingen av gjestene som var overstadig beruset, men bartenderne mente allikevel at det var på tide å avslutte kvelden på Biskopen. Det som skjer videre er at gjestene går på toalettet, en av gangen, før de skal forlate lokalet. Dette må ansees som rimelig fra stedets side, å la sine gjester gå på toalettet så de slipper å urinere på gaten. 01:05 observerer kontrollørene gjest 1 komme ut av toalettet. Denne er da overstadig beruset ifølge kontrollørene. Således følger de etter gjest 1 opp trappen. Videre beskrives det hvordan gjestene gjør seg klare til å forlate stedet. 5

6 Det som bartenderne på jobb observerer når denne er kommet opp igjen, er at beruselsesgraden på gjest 1 og 2 er økt betraktelig i forhold til da de ble bedt om å forlate stedet, og gir igjen gjestene beskjed om å betale å forlate lokalet. Det faktum at de ikke hadde ikke hadde gjort opp regningen som de hadde i baren, gjør at vi må vente på betalingen, og for kontrollørene må dette ha virket som at vi ikke tok tak i problemstillingen umiddelbart. For bartenderne virket det uforståelig at de i det ene øyeblikket hadde en oppegående dialog med gjest 1 og 2 da de ble bedt om å betale og forlate lokalet, til at gjestene beruselsesnivå økte så betraktelig på kort tid. Vi er ikke enige i at bartenderne på jobb denne kvelden er så passive som rapporten beskriver. Denne sitasjonen var allerede tatt tak i, og gjestene var klar på at de skulle gå» I tillegg er det vedlagt uttalelse fra de aktuelle gjester: «Svar på henvendelse fra Spence på Biskopen. Jeg vil først og fremst beklage vår oppførsel overfor bartenderne på jobb denne kvelden. Det som fremstår som en «god ide» viste seg å få uante konsekvenser. I ettertid har Biskopen vært i kontakt med meg og min kamerat og spurt hva so skjedde med oss. Etter at vi fikk beskjed om å drikke opp å betale, forstod vi at vi ikke ville få mer servering i baren denne kvelden. Vi hadde en halv flaske vodka med oss i sekken, denne tok min kamerat med seg på toalettet, og forsynte seg godt av denne. Han gjemte flasken i papirbosset med papir over. Etterpå var det min tur til å gå på toalettet og ta resten av flasken. Jeg vet ikke helt hvor lenge jeg var der inne, men jeg ble veldidg fort full. Vi syns det er ganske kjipt at det skal gå utover Biskopen, det var tross alt vi som dret på draget. Beklager.» Orientering om regelverket: Alkoholloven av 2. juni 1989, nr. 27 og forskriftene til loven, forskrift av 8. juni 2005, nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. inneholder bl.a. regler om utøvelse av skjenkebevillinger og regler om reaksjoner ved overtredelse av bestemmelsene. I tillegg har Bergen bystyre vedtatt retningslinjer for hvordan kommunen ønsker å forvalte alkoholloven, innenfor de rammer loven selv trekker opp. Alkohollovens 4-7 inneholder følgende bestemmelse: «Utøvelse av bevillingen Bevillingen skal utøves på en slik måte at de vilkår som er nevnt i bevillingsvedtaket, i denne lov og i bestemmelser gitt i medhold av denne, til enhver tid er oppfylt, og for øvrig på en forsvarlig måte.» 6

7 Forskriftens 2-2 har følgende ordlyd: «Bevillingshaver og styrer er ansvarlig for at salg og skjenking etter salgsbevillinger etter alkoholloven 3-1 annet ledd og skjenkebevillinger foregår i overensstemmelse med alkoholloven og bestemmelser gitt med hjemmel i den. Bevillingshaver og styrer plikter å føre tilsyn med de ansattes utøvelse av salg og skjenking, og er ansvarlig for at de ansatte blir gjort kjent med regelverket for salg og skjenking av alkoholholdig drikk, og ellers gitt den nødvendige veiledning for virksomheten. Under styrers fravær påhviler styrers ansvar og plikter stedfortreder.» Forskriftens 4-1 har følgende ordlyd: «Personer som er åpenbart påvirket av rusmidler må ikke gis adgang til skjenkestedet. Dersom en person som er åpenbart påvirket av rusmidler befinner seg på skjenkestedet, har bevillingshaver plikt til å sørge for at vedkommende forlater stedet. Bevillingshaver har plikt til å sørge for at personer som trenger det, får nødvendig bistand.» Reaksjoner når åpenbart påvirket person oppholder seg på et skjenkested og ved skjenking til åpenbart påvirket finner vi i retningslinjer for tildeling av salgs- og skjenkebevillinger i Bergen kommune for bevillingsperioden , vedtatt av Bergen bystyre i møte 27. juni «10.3 Svært alvorlige brudd, 5 til 8 prikker Åpenbart beruset gis adgang til skjenkestedet/ blir ikke vist ut før kontrolløren gjør oppmerksom på forholdet» Alkoholloven 1-8 sier følgende om inndragning av skjenkebevilling: "Kommunestyret kan i bevillingsperioden inndra en bevilling for resten av bevillingsperioden, eller for en kortere tid dersom vilkårene i 1-7b ikke lenger er oppfylt, eller dersom bevillingshaver ikke oppfyller sine forpliktelser etter denne loven eller bestemmelser gitt i medhold av denne. Det samme gjelder ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av annen lovgivning når bestemmelsene har sammenheng med denne lovs formål. Ved vurderingen av om bevillingen bør inndras, og for hvor lenge, kan det blant annet legges vekt på type overtredelse, overtredelsens grovhet, om bevillingshaveren kan klandres for overtredelsen og hva som er gjort for å rette opp forholdet. Det kan også legges vekt på tidligere praktisering av bevillingen". I retningslinjer for tildeling av salgs- og skjenkebevillinger i Bergen kommune for bevillingsperioden , går bl.a. følgende frem i kap. 10: «Ved andre overtredelser enn de nevnte kan bevillingen inndras i 2 uker dersom summen av prikker kommer opp i 8, ved gjentagelse kan bevillingen inndras i inntil 1 måned, mens tredje gangs overtredelse kan føre til en inndragning i 2 måneder. Gjentagelse ut over dette kan føre til inndragning i resten av bevillingsperioden.» 7

8 Vurdering: Til støtte i vurderingen av når en person ansees som «åpenbart påvirket» nevnes følgende: I rundskriv I-6/8 fra Sosial- og Helsedepartementet er det uttalt at spørsmålet om hvorvidt en person må anses å være åpenbart påvirket vil avhenge "ikke bare av om beruselsen er synbar, men også av graden av påvirkning". Det er videre uttalt at "alt inntak av alkohol fører til en viss beruselse, og ikke en hver form for beruselse gjør at man er "åpenbart påvirket". Beruselsen må være kvalifisert". Helsedirektoratet har i 2011 utgitt en veiledning til hjelp i vurderingen av de ulike beruselsesnivåer. Når det gjelder åpenbart påvirket er det gitt følgende karakteristika: Uoppmerksom, vanskeligheter med å feste blikket, snakker utydelig, problemer med å gå rett, slepphendt, ofte høyrøstet, kan virke forstyrrende på andre gjester. Beviskravet i inndragningssaker: Utgangspunkter er at beviskravet i inndragningssaker er alminnelig sannsynlighetsovervekt. I noen saker har det vært bestridt. Kontor for skjenkesaker vil derfor i det følgende redegjøre for beviskravet I Sjøboden saken var det for lagmannsretten bevisføring i forhold til beviskravet i inndragnings-saker. Fylkesmannen som tidligere hadde behandlet klagen fra Sjøboden har i sin uttalelse oppsummert rettsstillingen slik sitatet er gjengitt i lagmannsrettens dom på s. 8: «Avgjørende vil etter dette være om det er sannsynlighetsovervekt for at de personer som er omtalt i kontrollørenes rapport var åpenbart påvirket av rusmidler, at disse fikk skjenket alkoholholdig drikk og at skjenket alkoholholdig drikk ble tatt med utenfor godkjent skjenkeareal.» Lagmannsretten skriver videre på side 8: «Tingretten har henvist til dette, samt til avgjørelsen i Rt , der det heter (på side 115): «Det er ikke tvilsomt at kommunen har bevisbyrden når det gjelder det faktiske grunnlaget for inndragningsvedtaket. Ordlyden i alkoholloven inneholder ikke noe som peker i retning av en særlig streng bevisbyrde. Alkoholloven har som formål å begrense de helsemessige og sosiale skader ved misbruk av skjenkereglene, og disse hensyn blir skadelidende om man her ensidig legger vekt på bevillingshavers interesser. Det er likevel grunn til å ta hensyn til at inndragning av skjenkebevilling er en meget inngripende forvaltningsmessig sanksjon.» Lagmannsrettens dom fortsetter slik: «Etter å ha drøftet hva som ligger i dette, konkluderer tingretten med at det kreves «noe mer» enn sannsynlighetsovervekt f.eks. for at det er skjenket til åpenbart berusede personer, men at det ikke trenger å være «meget mer» enn dette.» Lagmannsrettens uttaler på side 10 i dommen: «Slik lagmannsretten ser det, har det saksforhold som foreligger i nærværende sak så klare likhetstrekk med det Høyesterett behandlet i «råfisksaken» at når det vedtak som ble behandlet der, var å regne som straff, må det samme gjelde her. Lagmannsretten finner imidlertid ikke grunn til å ta noe avgjørende 8

9 standpunkt til dette. Slik lagmannsretten ser det, er beviskravet således oppfylt også om normen er et slikt «strafferettslig» beviskrav.» Denne gjennomgangen viser at lagmannsretten i Sjøboden saken ikke tok stilling til hvilket beviskrav som gjelder i saker om inndragning av skjenkebevillinger. Lagmannsretten nøyer seg med å si at uansett om beviskravet er «strafferettslig» eller ikke, er det i Sjøboden saken oppfylt. Denne dommen er rettskraftig. Bergen kommune ved Kontor for skjenkesaker tilskrev Helse- og omsorgsdepartementet ved brev av 29. april 2011 og bad om en avklaring på hvilket beviskrav som gjelder i disse sakene. Helse- og omsorgsdepartementet svarte i brev av , fra brevet hitsettes følgende: «Etter departementets oppfatning er det prinsipielle spørsmålet om beviskrav etter alkoholloven ikke endelig avklart gjennom lagmannsrettens dom. Selv om lagmannsretten i den konkrete saken mente at det forelå klare likhetstrekk med råfisksaken, uttalte lagmannsretten at de pga. de sterke bevisene i Sjøboden saken ikke fant noen grunn til å ta noe avgjørende standpunkt til spørsmålet om beviskrav. Departementet er til tross for lagmannsrettens sammenligning med råfiskdommen, ikke enig i at inndragning etter alkoholloven generelt er å anse som straff. Inndragning har ikke pønalt formål, men har som formål å avverge brudd på alkoholloven. Da staten ble frifunnet i saken var det ikke grunnlag for å anke saken til Høyesterett for en ev. nærmere prøving av spørsmålet om beviskrav. Departementets syn er derfor at det ikke kan utledes et generelt krav om strafferettslig beviskrav ved fastsettelse av reaksjoner etter alkoholloven fra lagmannsrettens avgjørelse i sak , men dette er et spørsmål som man på bakgrunn av lagmannsrettsdommen må være forberedt på at vil kunne blir prøvet for domstolene igjen.» Kontor for skjenkesaker er ikke kjent med at domstolene har tatt endelig stilling til dette spørsmålet etter den ovenfor siterte uttalelsen fra Helse- og omsorgsdepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet har i et brev til Stortingets ombudsmann for forvaltningen av uttalt seg om sitt syn på om inndragning av skjenkebevillinger er å anse som straff eller ikke. Bakgrunnen for brevet er en henvendelse fra Sivilombudsmannen til departementet der denne bad departementet om en redegjørelse for departementets syn på spørsmålet om midlertidig inndragning av skjenkebevilling skal ansees som straff etter EMK art. 6. Vurderingen av om inndragning er å anse som straff eller ikke er av avgjørende betydning for hvilket beviskrav som skal legges til grunn. Departementet henviser i sitt brev til Sivilombudsmannen til Sjøboden saken og til sitt brev til Bergen kommune i 2012 (departementet har i sitt brev uriktig angitt at brevet ble sendt Bergen kommune i 2011.) Foruten å gjenta det som stod i brevet til Bergen kommune uttaler departementet følgende i brevet til Sivilombudsmannen: «Departementet opprettholder oppfatningen som reflektert i brevet til Bergen kommune i 2011 (2012), og mener fremdeles at midlertidig inndragning, i likhet med inndragning ut bevillingsperioden, ikke er å anse som straff etter EMK art. 6. Formålet bak midlertidig inndragning et ikke pønalt, men å beskytte allmenheten mot de skadevirkninger som følger ved bruk av alkohol ved å sikre at alkoholomsetningen skjer i tråd med lovverket. Departementet sendte 8. oktober 2013 forslag til endringer i alkoholregelverket, herunder normerte regler for inndragning av bevilling og økte krav til kontroll med bevillinger, ut på 9

10 høring. Det vurderes å forskriftsfeste et prikktildelingssystem som fastsetter normerte reaksjoner kommunene skal iverksette ved overtredelse av alkoholloven og forskriften. I forbindelse med oppfølging av denne høringen vil departementet foreta en vurdering av spørsmålet om forholdet til EMK dersom det legges opp til en endring i systemet for midlertidig inndragning. Departementets syn på midlertidig inndragning og straff etter EMK vil kunne endres etter denne gjennomgangen.» Det en etter denne gjennomgangen står tilbake med er lovens forarbeider, rettspraksis, henvisningen til RT og etterfølgende uttalelser fra Helse- og omsorgsdepartementet, da lagmannsretten i Sjøboden saken ikke tok stilling til beviskravet i inndragningssaker. Ut fra Sjøboden saken og tingrettens henvisning til RT , sier rettspraksis at: «Ordlyden i alkoholloven inneholder imidlertid ikke noe som peker i retning av en særlig streng bevisbyrde.» En finner derfor å kunne legge til grunn det en her har nevnt av rettskildemateriale og vil i denne saken legge til grunn at beviskravet i disse sakene ikke er av strafferettslig karakter. I høringsnotatet som departementet sendte ut i oktober i 2013, sier de på side 9 følgende: «Beviskravet i inndragningssaker er alminnelig sannsynlighetsovervekt. Dette er i tråd med forvaltningsrettens hovedregel. Kommunen har bevisbyrden, og har derved ansvaret for å føre bevis for det faktiske grunnlaget for inndragningsvedtaket.» Bergen kommune ser ut fra det overstående ikke grunnlag for å legge til et annet beviskrav enn det departementet sier gjelder i inndragningssaker og legger til grunn at beviskravet er alminnelig sannsynlighetsovervekt. På bakgrunn av dette skal Kontor for skjenkesaker i det følgende vurdere om det er sannsynlighetsovervekt for at to gjester ved Biskopen var åpenbart påvirket ved kontroll 25. oktober Gjest 1: Kontrollørene ankom skjenkestedet kl 00:50. Gjest 1 ble første gang observert kl. 01:05. Han kom da ut av toalettet og lente seg tungt mot veggen ved siden av toalettdøren mens øynene var halvveis lukket. Han gikk ustødig og sjanglende i retning trappen. Han svaiet kraftig fra side til side og så ut til å ha store problemer med å gå forbi. På veien videre kolliderte han med en tom stol og falt over stolen. Han reiste seg og gikk svært ustødig opp til skjenkestedets 1. etg. Kl. 01:06 fortsatte Gjest 1 å vaie fra side til side mens han tok flere støtte steg, og han tok tak i stoler plassert i 1. etg., for å støtte seg opp til en oppreist posisjon. Kl. 01:17 reiste Gjest 1 seg opp og forsøkte å ta på seg en rød jakke. Han gjorde flere forsøk i sakte bevegelser over flere sekunder før han klarte å få den på seg. Han tok flere støttesteg og så ut til å ha store problemer med å holde seg oppreist. Kl. 01:20 Gjest 1 sjanglet bort til bordet.., mens han tok flere små støttesteg med føttene. Kl. 01:24 Gjest 1 ropte «ha det bra» etterfulgt av påfølgende snøvlete og utydelige uttalelser Gjest 2: Kl. 01:08. De hadde begge (gjest 1 og 2) tunge røde øyne. Kl. 01:17 Gjest 2 var på dette tidspunktet veldig ustø, og hadde et kraftig sløret blikk og en åpen munn. Gjest 2 tok tak i Gjest 1, og de holdt rundt hverandre mens de tok ustø steg i flere retninger, sidelengs og frem og tilbake. 10

11 Kl. 01:19 svaiet gjest 2 kraftig frem og tilbake med hodet nedoverbøyd. Gjest 2 ramlet først tilbake på barstolen han satt på, før han igjen reiste seg og ramlet sammen med barstolen. Kl. 01:24 Gjest 2 svaiet nå kraftig mot en side og hadde ikke Gjest 1 støttet opp Gjest 2 ville han formodentlig ramlet fra stillestående stilling, midt på flate gulvet. De sjanglet kraftig og Gjest 2 ramlet ned på gulvet nok en gang og veltet ned en annen barstol like ved døren. Gjest 2 så ut til å ha store problemer med å opprettholde balansen i det kroppen hans vaiet sidelengs. Kl. 01:26 gikk gjest 1 og 2 ut av inngangsdøren og ned trappetrinnene mot gaten der de begge ramlet ned. De falt tungt mot vinduet og lente seg mot dette i flere minutter i stadig svaiende bevegelser. Bevillingshaver hevder at de aktuelle gjestene fikk beskjed om å drikke opp og forlate lokalet klokken 00:40 Det er etter toalettbesøk bartenderne observerer at beruselsesgraden på gjest 1 og 2 er økt betraktelig. Det hevdes at de aktuelle gjestene ikke hadde gjort opp regningen, gjør at det måtte ventes på betalingen og dette kunnet, overfor kontrollørene, ha virket som de ikke tok tak i problemstillingen. For bartenderne virket det uforståelig at de i det ene øyeblikket hadde en oppegående dialog med gjest 1 og 2, til at gjestenes beruselsesnivå økte så betraktelig på kort tid. Bevillingshaver er ikke enig i at bartenderne som var på jobb denne kvelden var så passive som rapporten beskriver. I tillegg til uttalelse fra bevillingshaver er det kommet en uttalelse fra de aktuelle gjestene der de forklarer at de hadde med seg en halv flaske vodka som de vekselsvis hadde fortært på toalettet. Dette var årsaken til at de hadde blir full på kort tid. Kontor for skjenkesaker vurderer det dit hen at atferden som gjest 1 og 2 utviste faller sammen med de karakteristika som Helsedirektoratet nevner som tegn på at man er åpenbart påvirket. Det er ingenting som tyder på at det foreligger andre grunner enn ruspåvirkning som årsak til nevnte atferd. Spørsmålet videre blir så om bevillingshaver har overholdt aktivitetsplikten i alkoholforskriftens 4-1 som inneholder følgende bestemmelse: «Personer som er åpenbart påvirket av rusmidler må ikke gis adgang til skjenkestedet. Dersom en person som er åpenbart påvirket av rusmidler befinner seg på skjenkestedet, har bevillingshaver plikt til å sørge for at vedkommende forlater stedet. Bevillingshaver har plikt til å sørge for at personer som trenger det, får nødvendig bistand.» I rundskriv IS5/2008 er det gitt følgende kommentar til denne bestemmelsen på side 200: «I andre ledd pålegges bevillingshaver en aktivitetsplikt i form av å sørge for å fjerne åpenbart påvirkede personer som befinner seg inne på skjenkestedet. Ved vurderingen av aktivitetsplikten i andre ledd oppstår spørsmålet om hvor lang tid en åpenbart påvirket person kan befinne seg i skjenkelokalet før det er i strid med forskriften. Svaret må bero på en vurdering i hvert enkelt tilfelle, bl.a. av hvor påvirket personen er, lokalets størrelse og karakter, hvilke tiltak som er iverksatt for å sikre fjerning av åpenbart påvirkede personer og hvilke tiltak som blir truffet for å vise den aktuelle personen ut.» 11

12 Bevillingshaver hevde at gjest 1 og gjest 2 fikk beskjed om å drikke opp og forlate skjenkestedet kl. 00:40. Fra dette tidspunktet og frem til kontrollørene oppdaget gjest 1 er et gått 25 minutter. Fra 00:40 og til gjest to ble vurdert åpenbart påvirket av kontrollørene kl. 01:14 er de gått 34 minutter. Gjestene forlot ikke skjenkestedet før kl. 01:26, 46 minutter etter at de hadde fått beskjed om å drikke opp og forlate lokalet. Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt regningen var oppgjort eller ikke har Kontor for skjenkesaker innhentet en tilleggs uttalelse fra skjenkekontrollørene som sier følgende i en mail:»vi observerte ikke at de betalte for seg før de forlot lokalet. Drikkevarene var antagelig kjøpt og betalt tidligere ettersom de allerede sto plassert på bordet når vi ble oppmerksomme på gjestene.» Etter Kontor for skjenkesaker sin vurdering burde bevillingshaver reagert overfor gjestene på et tidligere tidspunkt. Det skulle være rikelig anledning til og både drikke opp og betale på den tiden som er skissert over. Videre er det ingenting som skulle tilsi at det skulle være av nødvendighet å bruke så lang tid som her, før de aktuelle gjestene forlot skjenkelokalet. Et annet spørsmål som reises er hvorvidt en skal ta hensyn til at gjestene fortærte alkohol på toalettet, i skjul for bevillingshaver. I denne forbindelse henvises det til uttalelse fra Sivilombudsmannen (1997 s 270): «Ombudsmannen la til grunn at loven måtte forstås slik at inndragning kan skje når det objektivt sett er konstatert brudd på skjenkebestemmelsene.» Det henvises i denne sammenheng til Borgating Lagmannsretts kjennelse av 23. februar 1996, sak nr , med videre henvisning til Rt Som denne uttalelsen viser har bevillingshaver et objektivt ansvar for brudd på alkoholloven. På bakgrunn av dette vurderes det at det foreligger tilstrekkelige opplysninger til å konkludere med at det er sannsynlighetsovervekt for at to gjester ved Biskopen ikke ble bortvist fra skjenkestedet. Fastsettelse av reaksjon for overtredelse av alkoholloven og dens bestemmelser: Utgangspunktet for denne vurderingen er alkohollovens 1-8, 2. ledd som inneholder følgende bestemmelse: «Ved vurderingen av om bevillingen bør inndras, og for hvor lenge, kan det blant annet legges vekt på type overtredelse, overtredelsens grovhet, om bevillingshaver kan klandres for overtredelsen og hva som er gjort for å rette opp forholdet. Det kan også legges vekt på tidligere praktisering av bevillingen.» I høringsnotatet til endringer av alkoholloven som ble sendt ut på høring i oktober 2013 uttaler departementet bl.a. følgende om inndragning av bevilling: «Utgangspunktet er at bevillingshaver har et objektivt ansvar, dvs. at det ikke kreves forsett eller uaktsomhet. Dette innebærer at det ikke er et vilkår at bevillingshaver har kjennskap til overtredelsene for at bevillingen kan inndras. Det legges avgjørende vekt på at 12

13 bevillingshaver er ansvarlig for utøvelsen av bevillingen, herunder for å holde seg orientert om virksomheten på salgs- eller skjenkestedet. At bevillingshaver, bevillingshavers representanter eller øvrige ansatte kan klandres for forholdet, vil være relevant i skjønnsutøvelsen og kan være et moment som taler for at inndragning skal skje, og som kan påvirke inndragningens lengde. Det er imidlertid ikke et vilkår for inndragning at det er utvist klanderverdig oppførsel. Dersom bevillingshaver aktivt prøver å rette opp forholdene, kan dette være et annet moment ved vurderingen av om inndragning av bevilling skal skje og for hvor lenge. Også bevillingshavers tidligere utøvelse av bevillingen kan være av betydning for vurderingen.» I denne saken er det etter Bergen kommunes mening konstatert brudd på alkoholloven, ved at to åpenbart påvirkede personer har oppholdt seg ved skjenkestedet uten å bli bortvist innen rimelig tid, jfr. alkoholforskriftens 4-1. Ved vurdering av inndragningsperiodens lengde kan det legges vekt på hvilke overtredelser det dreier seg om, overtredelsens grovhet, om bevillingshaver kan klandres for overtredelsen og hva som er gjort fra bevillingshavers side for å rette opp forholdet. Bergen kommune legger også til grunn. Helsedirektoratet gir i kontrollveilederen på s. 3 følgende anbefaling: «I tråd med St.melding.nr.30( ) Se meg! Anbefaler Helsedirektoratet at kommunene legger økt vekt på folkehelsehensyn og at næringspolitiske hensyn balanseres i forhold til dette». Dette er en del av kommunens arbeid som er utfordrende, da alkoholloven har som formål å redusere skadevirkningene av alkoholkonsum, og å redusere konsumet av alkoholholdig drikk. Så lenge alkohollovens inndragningsbestemmelse i 1-8 ikke er en bestemmelse som sier at bevillinger skal inndras ved overtredelser, må alltid hensynene vurderes opp mot hverandre. Som departementet angir har bevillingshaver et objektivt ansvar ved overtredelser av alkoholloven, det kreves med andre ord ikke forsett eller skyld før en bevilling kan inndras. Inndragning av skjenkebevillinger ved brudd på alkohollovens/ alkoholforskriftens bestemmelser blir ansett for å være et viktig virkemiddel for å oppfylle alkohollovens formål, lovens 1-1, å begrense samfunnsmessige og individuelle skader som rusmiddelbruk kan innebære. I denne saken burde stedets personale handlet på et tidligere tidspunkt, se over. Inndragning av bevilling er en reaksjon som får konsekvenser for bevillingshaver ved at alkohol ikke kan skjenkes i inndragningsperioden. Spørsmålet som må vurderes er om en inndragning i 14 dager av skjenkebevillingen ved Biskopen er en uforholdsmessig reaksjon som ikke står i forhold til overtredelsens grovhet. Bergen kommune mener at en inndragning i en periode på 14 dager ikke er en uforholdsmessig reaksjon i denne saken. Det dreier seg om alvorlige overtredelser og bevillingshaver har ikke fremlagt noen dokumentasjon på at det er iverksatt tiltak for å hindre lignende tilfeller i fremtiden. I saken om inndragning av skjenkebevillingen ved Fløyen ble det ved fastsettelsen av inndragningstiden lagt vekt på at bevillingshaver hadde hatt en ny gjennomgang av skjenkebestemmelsene med sine ansatte etter hendelsen som dannet grunnlaget for inndragningen. I bl.a. inndragningssakene på Fløyen og ved Radisson Blu på Bryggen var det heller ikke avdekket grove brudd på alkoholloven ved tidligere kontroller før inndragningen fant sted. Salgsbevillingen for ble tidligere i år inndratt ved en butikk, da det ble solgt et mindre kvantum øl til en kunde som var åpenbart påvirket. 13

14 Dette er en følge av at Bergen kommune har ønsket og har gjennomført en streng alkoholpolitikk. En kan ikke se at klager har godtgjort at det er iverksatt tiltak som bør føre til at det fastsettes en reaksjon som er mildere enn den byrådet har fastsatt i sin avgjørelse av Bergen kommune ønsker å ta de statlige signaler alvorlig og legger bl.a. vekt på uttalelsene i St.melding.nr.30( ) Se meg! hvor Helsedirektoratet ønsker at kommunene legger økt vekt på folkehelsehensyn og at næringspolitiske hensyn balanseres i forhold til dette». Det å inneha en skjenkebevilling innebærer alltid en viss risiko for at denne inndras for kortere eller lengre tid dersom bestemmelser i loven eller forskriftene ikke overholdes. En finner at folkehelseperspektivet i denne saken må tillegges større vekt enn de næringspolitiske hensyn. Hensynet til likebehandling av saker tilsier også at det reageres med inndragning av skjenkebevillingen i 14 dager, da reaksjonen er i overensstemmelse med den minste inndragningstiden som byrådet har fastsatt i retningslinjene for bevillingsperioden frem til 2016 og den er i overensstemmelse med de reaksjoner som er fastsatt i andre saker om inndragning av bevillinger. En ser ikke at det i saken foreligger noen omstendigheter som gjør at inndragningsperioden burde vært satt kortere enn det retningslinjenes normalreaksjon gir anvisning på. Reaksjonen som fastsettes i denne saken er en oppfølging av Bergen Bystyres retningslinjer for bevillingspolitikken. Som det er gjort rede for ovenfor foreligger det i denne saken ingen særlig formildende eller skjerpende forhold. Hensynet til likebehandling og forutberegnelighet i saksbehandlingen tilsier også at like tilfeller behandles likt. Sett i forhold til at to åpenbart påvirkede gjester ikke er blitt bortvist fra skjenkestedet mener Kontor for skjenkesaker at det i foreliggende sak dreier seg om en så grov overtredelse av bestemmelsene at det må gjenspeile fastsettelsen av reaksjon. Sammenlignet med andre reaksjoner som blir fastsatt etter overtredelse av loven/forskriftene vil Kontor for skjenkesaker anbefale at inndragningen blir satt til 2 uker (14 dager). 14