HALSA BARNEHAGE ÅRSPLAN Lek Utfordringer Humor Glede Vennskap. Læring Lærelyst Nysgjerrighet Tid Kreativitet

Transkript

1 HALSA BARNEHAGE LÆRE FOR LIVET ÅRSPLAN Lek Utfordringer Humor Glede Vennskap Læring Lærelyst Nysgjerrighet Tid Kreativitet Omsorg Fellesskap Bli sett Trygghet Tillit Danning Medvirkning God helse Mestring Selvstendighet 1

2 INNHOLD Halsa barnehage Side 3 Omsorg, danning, lek og læring Side 6 Samarbeid med barnas hjem Side 8 Planlegging, dokumentasjon og vurdering Side 9 Vedlegg Barnehagens fagområder Side 11 Lek alderstypiske trekk Side 13 Årskallender barnehageåret Side 14 2

3 HALSA BARNEHAGE Halsa barnehage er en ny og fremtidsrettet barnehage med 3 avdelinger og 60 plasser. Barnehagen er bygget med intensjon om samarbeid og fleksible rammer for organisering. Barn og personale er delt på tre avdelinger og vil barnehageåret ha barn i alderen 1-2 år på avdeling Grønn, 2-3 år på avdeling Gul og 4 6 år på avdeling Rød. Innemiljøet i barnehagen er tilrettelagt for lek med kroker, små og store rom for ulike aktiviteter. Uteområdet er variert og allsidig, med nærhet til naturen og gir utfordringer til alle aldersgrupper. barnehagen, barnehagens verdigrunnlag, satsingsområder og tilbudet vi gir til barn og foreldre. Planen skal sikre helhet og progresjon i arbeidet og bygger på rammeplan for barnehage og strategiplan for Meløybarnehagene - Lære for livet. Avdelingene utformer månedsplaner med mål for arbeidet og oversikt over innhold i ukene. Planen gir oversikt og informasjon om perioden som kommer. Planen skal legge føringer for utvikling og ivareta endringer og interesser i barnegruppen, og synliggjøre aktiviteter i den kommende perioden. Månedsbrev er et tilbakeblikk med tekst og bilder fra perioden som har vært. Halsa barnehage har aldersdelte grupper som utgangspunkt for organiseringen av barnegruppen. Avdelingene har et tett samarbeid for å gi barna gode utviklingsmuligheter. Barna har ulike modeller i lek, de lærer å ta hensyn til hverandres behov, og de får mulighet til å gi og få omsorg av andre barn. Barnehagen har en fast dagsrytme som skaper trygghet og gjør dagen oversiktlig for barna. Personalet i Halsa barnehage har ulik fagbakgrunn. Hver avdeling har grunnbemanningen med pedagogisk leder og fagarbeider / assistenter. Plandokument i Halsa barnehage Barnehagens plandokument er årsplan, månedsplan og månedsbrev. Årsplan er barnehagens grunnlagsdokument. Den gir oversikt og informasjon om det kommende året i Visjon og verdier Meløybarnehagene jobber etter visjon Lære for livet! Tid for lek og læring bedre innhold i 3

4 Satsingsområder er: 1. Grunnleggende ferdigheter 2. Helsefremmende barnehage Halsa barnehage vil jobbe med begge satsningsområdene, men vil barnehageåret ha spesielt fokus på: Gode språkmiljø med fokus på inkludering og læring. Alle barn er fysisk aktive minst 90 minutter hver dag. Nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen følges. Forut basar I oppstart av nytt barnehageår har vi fokus på vennskap og at alle skal bli trygg og bli sett i sin gruppe. Vi snakker også om barn i andre land, likhet og ulikheter. I arbeidet bruker vi Forut sitt opplegg «Gode venner i Nepal.» Vi har årets første foreldrekafe med underholdning. Jesus barnet og smånisser Desember måned er viet til juleforberedelser. Det er en tid full av undring, spenning og forventning. Vi prioriterer tid og ro, slik at det skal bli en god periode for små og store. Målene for førjulstiden er: Formidle julebudskapet på en enkel og symbolsk måte. Formidle juleskikker / tradisjoner som er en del av vår kulturarv. Tradisjoner i Halsa barnehage Halsa barnehage har gjennom året ulike arrangement og tiltak som kommer igjen hvert år. Dette er blitt barnehagens tradisjoner og krydder i hverdagen som barn og voksne ser fram til. En dag i uken har vi fellessamling på en av basene. Vi synger, forteller julebudskapet, har ulike tema og kanskje har smånissene vært på besøk. Smånissene flytter inn første desember. De er ikke synlige, men kan mange nissestreker. Julebord for barna. Vi lager god mat og alle i barnehagen spiser sammen. På Luciadagen inviterer vi foresatte på en stemningsfylt frokost med luciatog og sang i Adventsgudstjeneste. Vi er i kirken, der hører vi om juleevangeliet og synger julesanger. På slutten av adventstiden har vi nissefest. Da spiser vi grøt og går rundt juletreet, og kanskje kommer nissen på besøk. Foto. Yngve Brox 4

5 Samefolkets dag Vi markerer samefolkets dag i barnehage. Vi formidler samisk kultur og tradisjon gjennom fortellinger og mat. Karneval. I februar har vi karneval. Vi har tema for karneval og lager egne kostymer i Vi kler oss ut, leker, synger og danser, spiser god mat til lunsj og får godteri. Sommeravslutning. Vi markerer slutten av barnehageåret med en sommerfest. Her inviterer vi foresatte og søsken til grilling i Det vil være opptreden med barna og hyggelig samvær. Vi markerer at de eldste barna skal begynne på skolen. Sommeruker. Mellom St. Hans og begynnelsen av august er det mange barn og voksne på ferie. De som er i barnehagen er da sammen og jobber med ulike tema. Tema og innhold varierer i fra år til år, men det er mye turer og gøy i Bursdagsfeiring. I barnehagen markerer vi at barna har bursdag, med flagg og vi har samling med bursdagssang og utlevering av krone. Påske. Mål for påskefeiringen er å formidle det kristne budskapet og påsketradisjoner som er en del av vår kulturarv. Vi har fellessamling der vi formidler påskebudskapet på en enkel måte og synger sanger. Påskeharen har kanskje gjemt påskeegg til oss. Foreldre blir invitert på påskefrokost. Ønsker foreldre å invitere barn i fra barnehagen hjem til bursdagsfeiring må en sende invitasjoner utenfor Vi vil oppfordre til at en passer på at det ikke er noen barn i et kull, eller en gruppe som ikke blir invitert. Ulike kulturelle høytider Har barnehagen barn i fra andre kulturer vil en ta inn mattradisjoner og markere kulturelle høytider i samarbeid med foreldrene. Årskallender med de ulike aktivitetene gjennom året ligger som vedlegg. 5

6 OMSORG, DANNING, LEK OG LÆRING I Halsa barnehage skal barna få oppleve den gode barndom gjennom omsorg, danning, lek og læring. Omsorg Barn skal møtes av omsorgsfulle voksne i De ansatte har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i De voksne i barnehagen skal lytte, vise omsorg, innlevelse og evne til samspill. Omsorg skal prege alle situasjoner og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og ved av og påkledning. Omsorg har verdi i seg selv. Danning Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette. Danning er en livslang prosess som handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåte. Dette er et områder som er viktig i vårt daglige arbeid i Lek Lek er en stor del av barns naturlige væremåte og en viktig arena for læring. Gjennom leken kan barnet prøve ut nye roller i trygge omgivelser, lære en rekke ferdigheter, utvikle vennskap og bearbeide sorger og gleder. Lek gir rom for stimulering av språksansen, motorisk trening og sosial trening. Leken kjennetegnes ved at den er frivillig, lystbetont og har en egenverdi i seg selv. Leken har visse alderstypiske trekk der utforsking preger leken til de minste barna og de eldste barna sin lek er preget av samspill og rollelek. Barnehagen legger til rette for at barna skal få ulike lekerfaringer. Et godt språk er en forutsetning for lek og læring. Oversikt over lekens alderstypiske trekk ligger som vedlegg. Våre mål i arbeid med lek er: Vi ser barn som: Har allsidige og gode lekemuligher både inne og ute. Får hjelp og støtte til å komme seg inn i lek og utvikle sin lekekompetanse. Viser glede og entusiasme. 6

7 Vi ser voksne som: Legger til rette for gode lekemiljø inne og ute. Ser enkeltbarns behov for hjelp og støtte i leken og for å få innpass i lek. Deltar aktivt i leken og viser entusiasme og glede. Læring Gjennom leken lærer og utvikler barna en sammensatt kompetanse. Barna skaffer seg kunnskap og innsikt gjennom samtale med andre barn og voksne og gjennom sin utforskning i hverdagen. De voksne i barnehagen må støtte barnas nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst gjennom å undre seg sammen med barna. Barns læring forgår i hverdagen gjennom det de opplever og erfarer i det daglige samspillet med andre mennesker og miljøet rundt dem. ((Fra Rammeplanen 2006) Rammeplan for barnehage har 7 fagområder som barna skal få kjennskap til i Kommunikasjon, språk og tekst Kropp bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form 7 For å sikre progresjon og utvikling har barnehagen sett opp hvordan en vil jobbe med fagområdene innen de ulike aldersgruppene i Oppsett ligger som vedlegg. Sosial kompetanse Det viktigste vi jobber med i barnehagen er hvordan vi er i samspillet med hverandre. I Halsa barnehage skal samspill mellom barn og voksne være preget av anerkjennelse, respekt og likeverd. Å mestre samspill er ikke en medfødt egenskap, eller noe barn lærer ved å være sammen. Gjennom samlinger, bøker og voksenstøtte i lek og samspill veileder, støtter, oppmuntrer og hjelper en barna til å oppfatte, vurder og handle på en positiv måte. Dette er forebyggende arbeid som skal øke barnas sosiale kompetanse og forebygge negativ adferd som mobbing. Blir det oppdaget at enkeltbarn blir utsatt for gjentatte negative handlinger vil en observere og sette inn tiltak mot enkeltbarn, eller gruppe. Barnehageåret fortsetter vi å jobbe med steg for steg som er et pedagogisk opplegg for barn i førskolealder. Opplegget har til hensikt å øke barnas sosiale kompetanse gjennom å øve på ferdigheter i empati, problemløsning og mestring av sinne i sosiale sammenhenger. I arbeidet bygger en videre på det positive barna gjør i stedet for å fokusere på det negative.

8 SAMARBEID MED BARNAS HJEM Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utvikling og aktivitetsmuligheter i nær forståelse med barnets hjem. Barnehagen skal bistå hjemmet i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslang læring og aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehageloven 1og2. I barnehagen møter foresatte og personalet hverandre når foreldre kommer med barna i barnehagen og når de henter dem, ved ulike arrangement, foreldresamtaler og foreldremøter. Den daglige kontakten er viktig for å utveksle informasjon. Det kan være praktiske ting, og små og store opplevelser som barnet har hatt hjemme og i Et godt samarbeid, preget av åpenhet og respekt, skaper trygghet for barnet og er et godt utgangspunkt for barnets utvikling og trivsel. Det er viktig med et godt foreldresamarbeid der barnehagen får informasjon om det er barn som viser tegn på at de ikke har det bra, eller trives i Barnehagen har 2 foreldresamtaler i året, men en kan når som helst be om en samtale med Foreldre må gi beskjed, eller ringe til barnehagen før kl om barnet har fri, er syk, eller kommer seinere på dagen. Foreldremedvirkning gjennom råd og utvalg. For å sikre samarbeid med barnets hjem, skal hver barnehage ha et Foreldreråd og et Samarbeidsutvalg. Barnehageloven 4 Foreldreråd i barnehagen består av alle barnas foresatte og skal fremme deres felles interesser og bidra til at samarbeid mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Barnehagen kaller inn til et foreldremøte pr år der alle foresatte møtes i foreldreråd. På foreldremøte blir det tatt opp ulike tema, barnehagens innhold og det vil være rom for diskusjoner. Foreldrerådet velger representanter til barnehagens Samarbeidsutvalg. Samarbeidsutvalget består av tre foreldrerepresentanter, tre representanter fra personalet og en politikerrepresentant som representerer eier. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende, og samordnende organ. Det skal være med å drøfte barnehagens ideelle grunnlag, godkjenne årsplan, og arbeide for å fremme kontakt mellom barnehage og lokalsamfunnet. Foresatte er med å påvirke barnehagens innhold gjennom foreldresamtaler, barnehagens råd og utvalg og brukerundersøkelser. Innspill fra foreldregruppen blir tatt med i barnehagens planlegging og vurderingsarbeid. Ulike samarbeidspartnere For at barn og foresatte skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, har barnehagen et samarbeid med andre tjenester og institusjoner i kommunen. 8

9 Forebyggende team Dette er et lavterskel tilbud bestående av familieveileder og psykolog som kan gi hjelp til familier og barnehage når en har utfordringer der en trenger råd og veiledning. Pedagogisk psykologisk tjeneste PPT Er foresatte og barnehagen usikre eller bekymret i forhold til et barns utvikling, kan foresatte søke hjelp i fra PPT. De gir råd og veiledning til foresatte og barnehager og sakkyndig vurdering. Barn med nedsatt funksjonsevne og sakkyndig vurdering kan etter søknad til kommunen få tildelt spesialpedagogisk hjelp etter Opplæringslova 5-7. Barneverntjenesten Barneverntjenesten skal sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse eller utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid. Barnehagen kan være et hjelpetiltak, og det vil i mange tilfeller være et samarbeid rundt barnet mellom foresatte, barnehage og barneverntjenesten. Alle ansatte i barnehager er i følge barnehageloven 22 pålagt opplysningsplikt uten hinder av taushetsplikten ovenfor barnevernet når det er grunn til å tro at barnet blir mishandlet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Helsestasjon Helsesøster og kommunelege kan komme med råd og veiledning i forhold til smittevern, legemiddelhåndtering, dotrening og kosthold. Barn som bruker medisiner skal i utgangspunktet få dette hjemme. I tilfeller der barn må ha medisiner i barnehagen skal det fylles ut medisineringsskjema. Utdanningsinstitusjoner Barnehagen samarbeid med ulike utdanningsinstitusjoner. Det kan være gjennom utviklingsarbeid, eller veiledning av studenter i praksis. Studenter som har praksis i barnehagen følger barnehagens planer og er underlagt taushetsplikten. Foresatte skriver under på om barnet kan observeres og intervjues av studenter. Overgang barnehage skole Alle femåringer tar del i barnehagens førskoleklubb hvor vi har skoleforberedende aktiviteter. Vi besøker Halsa skole sammen med barna og pedagogisk leder som har førskolebarna har overføringsmøte med lærer på skolen. Vi ønsker at overgangen barnehage skole skal gå så smidig som mulig. Meløy kommune har felles plandokument for overgang barnehage til skole. PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING Halsa barnehage skal være en barnehage med høy kvalitet til beste for barn og foreldre. For å sikre god kvalitetsutvikling har barnehagen redskaper for systematisk vurdering. Barnehagen utformer planer for kortere og lengre perioder. Barnehagens plandokument er årsplan, periodeplaner, aktivitetskalender og månedsbrev med tilbakeblikk på måneden som har vært. I utforming av planene tar en utgangspunkt i: Tilbakeblikk og evaluering av perioden som har vært. Interesser og behov i barnegruppene. Innspill og tilbakemeldinger fra foresatte. Mål i overordnete nasjonale og kommunale planverk som Rammeplanen for barnehagens fagområder, strategiplan for Meløybarnehagene

10 Plandokumentene er et redskap i personalet sitt arbeid, og de skal sikre progresjon og utvikling. Planene er også informasjon til foresatte og andre. Vurdering av arbeidet Vurdering er en viktig del av barnehagens virksomhet. Den gir oss informasjon om arbeidet og legger føringer for videre planlegging. Vurdering er et planlagt og systematisk arbeid som personale, barn og foresatte er en del av. Det vil være fortløpende vurdering av enkeltbarn og barnegruppens trivsel og utvikling. Aktiviteter og prosjekter blir vurdert fortløpende, og ut i fra mål i årsplan og periodeplaner. I månedsbrev vil en ta for seg barnas opplevelser og personalets observasjoner og vurderinger. Informasjon får en gjennom: Evalueringer Samtaler med barn Observasjoner Spørreskjema Intervju Vurderingsverktøyet «Vi vurderer vår barnehage» blir brukt i personalet for å vurdere om vi jobber etter rammeplan for barnehage og gi føringer for videre arbeid i Meløy kommune har faste brukerundersøkelser der foresatte kan vurdere barnehagetilbudet. Resultat av vurderingsarbeidet legger føringer for videre drift og arbeidsmåter i 10

11 BARNEHAGENS FAGOMRÅDER Fagområdene 1 2 år 3 4 år 5 6 år Kommunikasjon, språk og tekst Kropp bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet De voksne gjentar det barna sier, setter ord på handlinger og følelser. Barna skal: Få ord på dagligdagse gjenstander. Få interesse for bildebøker. Få lytte til lyder og rytme i språket. Bli kjent med sanger, eventyr, ord og begreper gjennom bruk av dramatisering og konkreter. Barna skal bli kjent med kroppen sin gjennom lek, musikk og allsidig motorisk aktivitet inne og ute. I skogen utenfor barnehagen skal barna få erfare, se, føle og oppleve mestring. Barna skal få gode erfaringer med å være ute i all slags vær. Barna skal få tilbud om et sunt og variert kosthold i De voksne har fokus på, og lærer barna hygiene rundt måltid og matlaging. Fysisk aktivitet i 90 minutt pr dag. Barna skal få utforske ulike materiale gjennom sansing. Vi stiller ut i barnas kunstverk i barnas høyde. Vi bruker sanger og bevegelses leker. Barn og voksne utforsker språket gjennom å leke og tøyse med ord, rim, regler og sanger. Barna får kjennskap til tall og bokstaver gjennom samlinger og ulike aktiviteter der en har fokus på tall og bokstaver. I avdelingen er bøker tilrettelagt for barnas alder tilgjengelige for alle. De voksne leser bøker, dramatiserer og forteller eventyr. 11 De voksne tilrettelegger for turer i naturen der barna får utforske og får erfaring med å bevege seg i ulendt terreng. Vi har fokus på hygiene rundt måltid og matlaging. Barna kler av og på seg selv med voksenstøtte. Dagene er lagt opp med veksling mellom aktivitet og hvile. Barna får jobbe med tema menneskekroppen. Barna skal få tilbud om et sunt og variert kosthold i Fysisk aktivitet i 90 minutt pr dag. Formingsaktiviteter er knyttet opp i mot tema som vi jobber med. Barna får eksperimentere med farger. Barna skal få møte ulike typer kunst og kultur og skal de få utfolde seg gjennom musikk, dans og drama. Barna oppmuntres til å fortelle historier i større grupper. Barna klapper stavelser og gjenkjenner lyder i ord. Barna øver på å kjenne igjen og skrive sitt eget navn. Gjennom fellesopplevelser og samtaler skal barna få inspirasjon til å fortelle og skape egne tekster og historier. Barna øver på å ta imot beskjeder der de skal utføre flere oppgaver. Allsidig motorisk aktivitet og turer i variert terreng. I barnehagen skal barn tilegne seg god selvfølelse, kunnskap om kroppen, og respekt for egne og andres grenser. Barna skal få tilbud om et sunt og variert kosthold i Vi har fokus på hygiene rundt måltid og matlaging. Fysisk aktivitet i 90 minutt pr dag. Oppleve glede og mestring ved å være i allsidig fysisk aktivitet. Formingsaktiviteter er knyttet opp i mot tema som vi jobber med. Barna får erfaring med å uttrykke seg gjennom skapende virksomhet. Barna skal bli kjent med ulike kulturer og tradisjoner gjennom samling og lek. Barna skal få møte ulike typer kunst og kultur. De skal få utfolde seg gjennom musikk, dans og drama.

12 Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Barna skal få oppleve endringer i årstider. Barna skal få oppdage innsekter og dyr. Vi gir rom for undring og nysgjerrighet på turer. Vi jobber med deler av steg for steg, med fokus på følelsene glad, sint, lei seg, trist, overrasket. Vi markerer høytider Vi øver på forskjeller mellom mitt og ditt. Barna blir introdusert for hva som er rett og gal handling. Barnegruppen går på tur i nærmiljøet. Barna skal få erfare at en som liten også er en stor del av barnehagens fellesskap. Gjennom eventyr blir barna kjent med begreper innen størrelse og antall. De voksne bruker hverdagsaktiviteter til å snakke om tall, rom og form. En har fokus på førmatematiske begreper som over, under, ved siden av, bak, foran m.m Barna får en begynnende erfaring med å sortere. Lek med matematiske former. Barna skal følge med på naturens endringer gjennom de ulike årstidene. Barna skal få økt kunnskap om innsekter, dyr og trær. Vi skal lære å ta vare på naturen og vi tar søppel med oss hjem. Vi gir rom for undring og nysgjerrighet på turer. Vi bruker steg for steg når vi jobber med: Empati, mestring av sinne og problemløsing. Vi har fokus på at vi er ulike, men at alle har en egenverdi. Barna skal få kjennskap til kristne høytider og tradisjoner, og til andre kulturer som er representert i Barna får kjennskap til nærmiljøet gjennom turer. Vi øver på forståelse av trafikkregler og farer i trafikken. Barna deltar i praktiske gjøremål i hverdagen. Barna blir gjennom eventyr kjent med begreper innen størrelse og antall. Vi utforsker med tall og former gjennom lek og aktiviteter, inne og ute. Fremme banas interesse for tall og telling for å gi barna et rikere tallbegrep. Vi sorterer leker og materiell. Barna undrer seg og lærer fakta om naturen. Barna skal få en helhetsforståelse for samspillet i naturen, undre seg over endringer og øke sin miljøbevissthet. Barna skal lære om fugler, fisker, innsekt og planter. Vi bruker steg for steg når vi jobber med: Empati, mestring av sinne og problemløsing. Vi har fokus på at vi er ulike og alle har en egenverdi. Barna skal få tid og rom til å filosofere. Barna skal få kjennskap til kristne høytider og tradisjoner, og til andre kulturer som er i Barna tilegner seg grunnleggende normer og verdier. Barna blir kjent i nærmiljøet og i ulike naturområder på Halsa. Barna får kjennskap til ulike yrker. Barna deltar i praktiske gjøremål i hverdagen. Vi øver på trafikkregler. Barnehagen er synlig i nærmiljøet. Barna tilegner seg matematiske begreper gjennom samlinger, lek og utforsking av tall og former. De voksne gjør barna oppmerksomme på tall og telling i forbindelse med bursdager/ alder, familiemedlemmer, husnummer m.m Barna er delaktige i aktiviteter som matlaging og dekking av bord der en bruker tall, mengder m.m 12

13 LEK ALDERSTYPISKE TREKK Lek er en stor del av barns naturlige væremåte og en viktig arena for læring. Gjennom leken kan barnet prøve ut nye roller i trygge omgivelser, lære en rekke ferdigheter, utvikle vennskap og bearbeide sorger og gleder. Lek gir rom for stimulering av språksansen, motorisk trening og sosial trening. Leken kjennetegnes ved at den er frivillig, lystbetont og har en egenverdi i seg selv. ca. 0-1,5 år - Funksjonslek: - Defineres også som sansemotorisk lek, fordi muskler og sanser er aktive. Balansetrening meget vesentlig. Barnet gleder seg over å løpe, klatre, gå i trapper, hoppe, danse og snurre rundt. Barnet ser på, strekker seg mot og tar på ting. Det kjenner på ulike strukturer og overflater. Barnet leker med ord og lyder. Barnet finner også glede i å bære rundt på ting og å dra ting etter seg. De utforsker leker og tings funksjoner. ca. 1,5-3 år Symbollek: - Kan også defineres som parallellek fordi barna på dette stadiet ofte leker ved siden av hverandre. De ser på hverandre og imiterer hverandres lek. Symbollek er en type lek hvor barna tilpasser omverdenen til sine behov. De later som om ting er noe annet enn det de virkelig er. En hårbørste kan for eksempel gjøre nytten som mikrofon. Trenger de for eksempel en bil i leken sin og sitter med en klosse i hånden, kan denne fungere som bil. ca. 2 år< - Konstruksjonslek: - Barna bruker ulike materialer for lage og konstruere ulike byggverk/ figurer. De kan finne stor glede i å bygge opp, for så å rive ned igjen og bygge opp på nytt, og gjentar dette gjerne flere ganger. For eksempel å bygge tårn av klosser eller esker, bygge hus og lignende med Lego, lage figurer med Plastelina. Konstruksjonslek fremmer finmotorikken, trener konsentrasjon og kan være med på å lære barnet farger, mengder og størrelser. ca. 3-6 år Rollelek: - Rollelek foregår ofte systematisk sammen med andre barn og i en late som -arena. Her kan barna prøve ut nye roller innenfor trygge rammer og ta andre perspektiver. De beveger seg ofte frem og tilbake mellom fantasi og virkelighet. Grunnlaget for rollelek er opplevelser og erfaringer fra dagliglivet. For eksempel lek i familien, skole eller gå på butikken. ca. 5 år< - Regellek: - Regelleken har ofte en fast struktur, er oversiktlige og forutsigbare. Disse er sosialt viktige for barnet fordi det lærer å følge regler og vente på tur. Eksempler på regelleker er sangleker, hoppe tau/strikk, spille spill og leke gjemsel. Vi ser barn som: Har allsidige og gode lekemuligher inne og ute. Får hjelp og støtte til å komme seg inn i lek og utvikle sin lekekompetanse ved behov. Viser entusisme og glede. Vi ser voksne som: Legger til rette for gode lekemiljø inne og ute. Ser enkeltbarns behov for hjelp og støtte i leken og for å få innpass i lek. Deltar aktivt i leke, og viser entusiasme og glede. 13

14 ÅRSKALENDER BARNEHAGEÅRET MÅNED AKTIVITET FOKUSOMRÅDE AUGUST Planleggingsdager. Meg Deg - Oss 22. Oppstart nytt barnehageår. Vi jobber med trygghet, 26. Fellessamling det å bli kjent i gruppen SEPTEMBER Folkehelseuke 14. Foreldremøte 30. Fellessamling OKTOBER Aktivitetsdag Felles 28. Fellessamling NOVEMBER 18. Planleggingsdag 25. Fellessamling DESEMBER Fellessamlinger hver uke med tema. Kirkebesøk Lucia frokost med foreldre Nissefest Julebord for barna JANUAR 2. Planleggingsdag 3. Tilvenning nye barn 27. Fellessamling Vinteraktivitets dag FEBRUAR 6. Samefolkets dag Karneval 24. Fellessamling og med hverandre. Vennskap og lek Kropp og bevegelse Eventyr Jul og kreativitet. Julebudskap Norske juletradisjoner Sansene våre Eventyr MARS 31. Fellessamling Sansene våre APRIL 7. Påskefrokost Påske 18. Planleggingsdag 28. Fellessamling MAI mai markering i barnehagen 17. Barnehage stiller med fane i toget. Tinestafett / Aktivitetsdag felles Påske Naturen vår JUNI Uke Sommeruker med ulike tema. Sommeruker 14

15 Halsa barnehage Holandsfjordveien Halsa Åpningstid: Telefon Kontor styrer Styrer mobil Base Gul Base Grøn Base Rød Styrer: Monica Farsund Nilsen 15