HALSA BARNEHAGE ÅRSPLAN Lek Utfordringer Humor Glede Vennskap. Læring Lærelyst Nysgjerrighet Tid Kreativitet

Transkript

1 HALSA BARNEHAGE LÆRE FOR LIVET ÅRSPLAN Lek Utfordringer Humor Glede Vennskap Læring Lærelyst Nysgjerrighet Tid Kreativitet Omsorg Fellesskap Bli sett Trygghet Tillit Danning Medvirkning God helse Mestring Selvstendighet 1

2 INNHOLD Halsa barnehage Side 3 Barnehagens formål og innhold Side 6 Samarbeid mellom hjem og barnehage Side 10 Planlegging, dokumentasjon og vurdering Side 12 Progresjonsplan barnehagens fagområder Side 14 Års kalender barnehageåret Side 17 Årsplan Godkjent samarbeidsutvalg

3 HALSA BARNEHAGE Halsa barnehage er en ny og fremtidsrettet barnehage med 3 avdelinger og 58 plasser. Barnehagen er bygget med intensjon om samarbeid og fleksible rammer for organisering. Barn og personale er barnehageåret delt på tre avdelinger etter barnas alder. Barn i alderen 1-2 år på avdeling Grønn, 2-3 år på avdeling Gul og 4 6 år på avdeling Rød. Halsa barnehage har aldersdelte grupper for å sikre progresjon og utvikling gjennom årene i barnehagen. Avdelingene har et tett samarbeid for å gi barna gode utviklingsmuligheter. Barna har ulike modeller i lek, de lærer å ta hensyn til hverandres behov, og de får mulighet til å gi og få omsorg av andre barn. Barnehagen har en fast dagsrytme som skaper trygghet og gjør dagen oversiktlig for barna. Innemiljøet i barnehagen er tilrettelagt for lek med kroker, små og store rom for ulike aktiviteter. Uteområdet er variert og allsidig, med nærhet til naturen og gir utfordringer til alle aldersgrupper. Personalet i Halsa barnehage har ulik fagbakgrunn. Hver avdeling har grunnbemanningen med pedagogisk leder og fagarbeider / assistenter. Plandokument i Halsa barnehage Barnehagens plandokument er årsplan, månedsplan og månedsbrev. Årsplan er barnehagens grunnlagsdokument. Den gir oversikt og informasjon om det kommende året i barnehagen, barnehagens verdigrunnlag, 3

4 satsingsområder og tilbudet vi gir til barn og foreldre. Planen skal sikre helhet og progresjon i arbeidet og bygger på rammeplan for barnehage og strategiplan for Meløybarnehagene - Lære for livet. Avdelingene utformer månedsplaner med mål for arbeidet og oversikt over innhold i ukene. Planen gir oversikt og informasjon om perioden som kommer. Planen skal legge føringer for utvikling og ivareta endringer og interesser i barnegruppen, og synliggjøre aktiviteter i den kommende perioden. Månedsbrev er et tilbakeblikk med evaluering, tekst og bilder fra perioden som har vært. Visjon og verdier Meløybarnehagene jobber etter visjon Lære for livet! Tid for lek og læring bedre innhold i barnehagen. Viktige verdier for de ansatte i Halsa barnehage er: Verdse det enkelte barn. Høyt faglig fokus i det pedagogiske arbeidet. Å være positive, med fokus på samarbeid. Satsingsområder er: 1. Grunnleggende ferdigheter 2. Helsefremmende barnehage Halsa barnehage vil jobbe med begge satsningsområdene, men vil barnehageåret ha spesielt fokus på: Bli en trafikksikker barnehage. Få godkjenning som helsefremmende barnehage. Gode språkmiljø med fokus på inkludering og læring. Alle barn er fysisk aktive minst 90 minutter hver dag. Nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen følges. Tradisjoner i Halsa barnehage Halsa barnehage har gjennom året ulike arrangement og tiltak som kommer igjen hvert år. Dette er blitt barnehagens tradisjoner og krydder i hverdagen som barn og voksne ser fram til. Forut basar I oppstart av nytt barnehageår har vi fokus på vennskap og at alle skal bli trygg og bli sett i sin gruppe. Vi snakker også om barn i andre land, likhet og ulikheter. I arbeidet bruker vi Forut sitt opplegg «Sivatas og månefesten» hvor vi treffer fire år gamle Sivatas som bor på Sri Lanka. Vi har årets første foreldrekafe med underholdning. Jesus barnet og smånisser Desember måned er viet til juleforberedelser. Det er en tid full av undring, spenning og forventning. Vi prioriterer tid og ro, slik at det skal bli en god periode for små og store. Målene for førjulstiden er: Formidle julebudskapet på en enkel og symbolsk måte. Formidle juleskikker / tradisjoner som er en del av vår kulturarv. 4

5 En dag i uken har vi fellessamling på en av basene. Vi synger, har fortellinger, ulike tema og kanskje har smånissene vært på besøk. Smånissene flytter inn første desember. De er ikke synlige, men kan mange nissestreker. Samefolkets dag og samisk kultur Vi markerer samefolkets dag 6. februar i barnehage. Vi formidler samisk kultur og tradisjon gjennom fortellinger, sang og mattradisjon tilpasset barnas alder. Julebudskapet er tema på de ulike avdelingene og en har opplegg tilpasset de ulike aldersgruppene. Julebord for barna. Vi lager god mat og alle i barnehagen spiser sammen. På Luciadagen inviterer vi foresatte på en stemningsfylt frokost med luciatog og sang i barnehagen. Adventsgudstjeneste. Vi er i kirken, der hører vi om juleevangeliet og synger julesanger. På slutten av adventstiden har vi nissefest. Da spiser vi grøt og går rundt juletreet, og kanskje kommer nissen på besøk. Fellessamlinger Hver måned har vi fellessamling med tema og sanger for hele barnehagen. Avdelingene bytter på å ha ansvar for samlingene. Karneval. Foto. Yngve Brox I februar har vi karneval. Vi har tema for karneval og lager egne kostymer i barnehagen. Vi kler oss ut, leker, synger og danser, spiser god mat til lunsj og får godteri. Påske. Mål for påskefeiringen er å formidle det kristne budskapet og påsketradisjoner som er en del av vår kulturarv. Vi har samling tilpasset barnas alder der vi formidler påskebudskapet på en enkel måte og synger sanger. Påskeharen har kanskje gjemt påskeegg til oss. Foreldre blir invitert på påskefrokost. 5

6 Sommeravslutning Vi markerer slutten av barnehageåret med en sommerfest. Her inviterer vi foresatte og søsken til grilling i barnehagen. Det vil være opptreden med barna og hyggelig samvær. Vi markerer at de eldste barna skal begynne på skolen. Sommeruker. Mellom St. Hans og begynnelsen av august er det mange barn og voksne på ferie. De som er i barnehagen er da sammen og jobber med ulike tema. Tema og innhold varierer i fra år til år, men det er mye turer og gøy i barnehagen. Bursdagsfeiring. I barnehagen markerer vi at barna har bursdag, med flagg og vi har samling med bursdagssang og utlevering av krone. Ønsker foreldre å invitere barn i fra barnehagen hjem til bursdagsfeiring må en sende invitasjoner utenfor barnehagen. Vi vil oppfordre til at en passer på at det ikke er noen barn i et kull, eller en gruppe som ikke blir invitert. Ulike kulturelle høytider Har barnehagen barn i fra andre kulturer vil en ta inn mattradisjoner og markere kulturelle høytider i samarbeid med foreldrene. Foreldresammenkomster Foreldre blir invitert til ulike fellesarrangement i barnehagen, men avdelingene inviterer sine foreldre til arrangement på avdelingene. Års kalender med de ulike aktivitetene gjennom året ligger som vedlegg. BARNEHAGENS FORMÅL OG INNHOLD I Halsa barnehage skal barna få oppleve den gode barndom gjennom omsorg, danning, lek og læring. Alle barn skal være inkludert i fellesskapet ut i fra sine forutsetninger og behov. Omsorg «Omsorg er en forutsetning for barns trygghet og trivsel, og for utvikling av empati og nestekjærlighet.» (Rammeplanen) Barn skal møtes av omsorgsfulle voksne i barnehagen. De voksne i barnehagen skal lytte, vise omsorg, innlevelse og evne til samspill. Omsorg skal prege alle situasjoner og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og ved av og påkledning. Danning Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette. Danning er en livslang prosess som handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåte. Dette er et områder som er viktig i vårt daglige arbeid i barnehagen. 6

7 Lek «Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes.» (Rammeplanen). Lek er en stor del av barns naturlige væremåte og en viktig arena for læring. Gjennom leken kan barnet prøve ut nye roller i trygge omgivelser, lære nye ferdigheter, utvikle vennskap og bearbeide sorger og gleder. Lek gir rom for stimulering av språksansen, motorisk trening og sosial trening. Leken kjennetegnes ved at den er frivillig, lystbetont og har en egenverdi i seg selv. Leken har visse alderstypiske trekk der utforsking preger leken til de minste barna og de eldste barna sin lek er preget av samspill og rollelek. Barnehagen legger til rette for at barna skal få ulike lekerfaringer. Et godt språk er en forutsetning for lek og læring. Våre mål i arbeid med lek er: Vi ser barn som: Har allsidige og gode lekemuligher både inne og ute. Får hjelp og støtte til å komme seg inn i lek og utvikle sin lekekompetanse. Viser glede og entusiasme. Vi ser voksne som: Legger til rette for gode lekemiljø inne og ute. Ser enkeltbarns behov for hjelp og støtte i leken og for å få innpass i lek. Deltar aktivt i leken og viser entusiasme og glede. 7

8 Læring Gjennom leken lærer og utvikler barna en sammensatt kompetanse. Barna skaffer seg kunnskap og innsikt gjennom samtale med andre barn og voksne og gjennom sin utforskning i hverdagen. De voksne i barnehagen må støtte barnas nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst gjennom å undre seg sammen med barna. Barns læring forgår i hverdagen gjennom det de opplever og erfarer i det daglige samspillet med andre mennesker og miljøet rundt dem. ((Fra Rammeplanen) Rammeplan for barnehage har 7 fagområder som barna skal få kjennskap til i barnehagen. Kommunikasjon, språk og tekst Kropp bevegelse, mat og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknologi Antall, rom og form Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn For å sikre progresjon og utvikling har barnehagen sett opp en egen progresjonsplan for barnehagens fagområder som ligger som vedlegg. Planen beskriver hvordan en jobber med de syv fagområdene. Fagområdene opptrer sjelden isolert og flere av områdene vil være representert samtidig i arbeid med ulike tema og i forbindelse med hverdagsaktiviteter. Jeg er meg! Min meg. Dette er et opplegg som barnehagen bruker i arbeidet med at barn skal få et godt og bevist forhold til kroppen sin og egne grenser. Dette for at barn skal få et redskap for å si ifra til voksne om de opplever noe som er vondt, ekkelt, eller vanskelig. Vennskap og fellesskap Det viktigste vi jobber med i barnehagen er hvordan vi er i samspillet med hverandre. I Halsa barnehage skal samspill mellom barn og voksne være preget av anerkjennelse, respekt og likeverd. 8 Å mestre samspill er ikke en medfødt egenskap, eller noe barn lærer ved å være sammen. Gjennom samlinger, bøker og voksenstøtte i lek og samspill veileder, støtter, oppmuntrer og hjelper en barna til å oppfatte, vurder og handle på en positiv måte. Dette er forebyggende arbeid som skal øke barnas sosiale kompetanse og forebygge negativ adferd som mobbing.

9 Blir det oppdaget at enkeltbarn blir utsatt for gjentatte negative handlinger vil en observere og sette inn tiltak mot enkeltbarn, eller gruppe. Barnehagen har en egen handlingsplan mot mobbing. Barnehageåret fortsetter vi å jobbe med steg for steg som er et pedagogisk opplegg for barn i førskolealder. Opplegget har til hensikt å øke barnas sosiale kompetanse gjennom å øve på ferdigheter i empati, problemløsning og mestring av sinne i sosiale sammenhenger. I arbeidet bygger en videre på det positive barna gjør i stedet for å fokusere på det negative. Barnehagene skal utvikle inkluderende språklige og pedagogiske miljøer slik at alle barn får gode vilkår for kommunikasjon, lek, læring og samhandling. Arbeid med språk og kommunikasjon kommer til uttrykk under fagområdet i progresjonsplan. Barns medvirkning Barnehagen skal legge til rette for og oppmuntre til at barna får gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens innhold. I Halsa barnehage kan barna medvirke gjennom: Barnemøter og der barna er med å påvirke innhold i tema og hverdags aktiviteter. Prosesser der barna er med å påvirke innholdet og veien videre. Observere og lytte til barnas interesser, ønsker og behov. I samarbeid med foreldrene få opplysninger om barns interesser og behov. Barna skal ikke overlates et ansvar de ikke er rustet til å ta. Digital praksis I det pedagogiske arbeidet vil en benytte ulike digitale verktøy i samarbeid mellom barna og personale i barnehagen. Kommunikasjon og språk Språkutvikling og kommunikasjon er et satsningsområde i strategiplan for Meløybarnehagene Målsetting: Barn i Meløybarnehagene: Lærer grunnleggende språklige ferdigheter og god språklig kommunikasjon. Møter tilpassede og varierte språkog kommunikasjonsformer knyttet til innhold og varierte aktiviteter. 9

10 SAMARBEID MELLOM HJEM OG BARNEHAGE Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utvikling og aktivitetsmuligheter i nær forståelse med barnets hjem. Barnehagen skal bistå hjemmet i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslang læring og aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehageloven 1og2. I barnehagen møter foresatte og personalet hverandre når foreldre kommer med barna i barnehagen og når de henter dem, ved ulike arrangement, foreldresamtaler og foreldremøter. Den daglige kontakten er viktig for å utveksle informasjon. Det kan være praktiske ting, og små og store opplevelser som barnet har hatt hjemme og i barnehagen. Et godt samarbeid, preget av åpenhet og respekt, skaper trygghet for barnet og er et godt utgangspunkt for barnets utvikling og trivsel. Det er viktig med et godt foreldresamarbeid der barnehagen får informasjon om det er barn som viser tegn på at de ikke har det bra, eller trives i barnehagen. Barnehagen har 2 foreldresamtaler i året, men en kan når som helst be om en samtale med barnehagen. Foreldre må gi beskjed, eller ringe til barnehagen før kl om barnet har fri, er syk, eller kommer seinere på dagen. Foreldre har ansvar for sikker transport til og fra barnehagen. For å ivareta barnas sikkerhet skal en rygge inn på parkeringsplass og slå av motoren. Barnehagen har rutiner for sikkerhet på turer med transportmidler og når en går på tur. Barnehagen har utarbeidet kvalitetssystem for å ivareta sikkerhet og hindre ulykker. Oversikt over barnehagens ulike planer, prosedyrer og rutiner ligger på barnehagens hjemmeside. Brannøvelse med brannmann Sam Foreldremedvirkning gjennom råd og utvalg. For å sikre samarbeid med barnets hjem, skal hver barnehage ha et Foreldreråd og et Samarbeidsutvalg. Barnehageloven 4 Foreldreråd i barnehagen består av alle barnas foresatte og skal fremme deres felles interesser og bidra til at samarbeid mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Barnehagen kaller inn til et foreldremøte pr år der alle foresatte møtes i foreldreråd. På foreldremøte blir det tatt opp ulike tema, barnehagens innhold og det vil være rom for diskusjoner. Foreldrerådet velger representanter til barnehagens Samarbeidsutvalg. Samarbeidsutvalget består av tre foreldrerepresentanter, tre representanter fra personalet og en politikerrepresentant som representerer eier. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende, og samordnende organ. Det skal være med å 10

11 drøfte barnehagens ideelle grunnlag, godkjenne årsplan, og arbeide for å fremme kontakt mellom barnehage og lokalsamfunnet. Foresatte er med å påvirke barnehagens innhold gjennom foreldresamtaler, barnehagens råd og utvalg og brukerundersøkelser. Innspill fra foreldregruppen blir tatt med i barnehagens planlegging og vurderingsarbeid. Ulike samarbeidspartnere For at barn og foresatte skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, har barnehagen et samarbeid med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Forebyggende team Dette er et lavterskel tilbud bestående av familieveileder og psykolog som kan gi hjelp til familier og barnehage når en har utfordringer der en trenger råd og veiledning. Pedagogisk psykologisk tjeneste PPT Er foresatte og barnehagen usikre eller bekymret i forhold til et barns utvikling, kan foresatte søke hjelp i fra PPT. De gir råd og veiledning til foresatte og barnehager og sakkyndig vurdering. Barn med nedsatt funksjonsevne og sakkyndig vurdering kan etter søknad til kommunen få tildelt spesialpedagogisk hjelp etter Barnehageloven. barneverntjenesten. Alle ansatte i barnehager er ifølge barnehageloven 22 pålagt opplysningsplikt uten hinder av taushetsplikten ovenfor barnevernet når det er grunn til å tro at barnet blir mishandlet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Foreldre informeres om barnehagens bekymring, med mindre det er mistanke om at barn utsettes for vold og overgrep. I de tilfellene skal ikke foreldrene informeres om at barnehagen sender bekymringsmelding. Helsestasjon Helsesøster og kommunelege kan komme med råd og veiledning i forhold til smittevern, legemiddelhåndtering, do trening og kosthold. Barn som bruker medisiner skal i utgangspunktet få dette hjemme. I tilfeller der barn må ha medisiner i barnehagen skal det fylles ut medisineringsskjema. Utdanningsinstitusjoner Barnehagen samarbeid med ulike utdanningsinstitusjoner. Det kan være gjennom utviklingsarbeid, eller veiledning av studenter i praksis. Studenter som har praksis i barnehagen følger barnehagens planer og er underlagt taushetsplikten. Foresatte skriver under på om barnet kan observeres og intervjues av studenter. Barneverntjenesten Barneverntjenesten skal sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse eller utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid. Barnehagen kan være et hjelpetiltak, og det vil i mange tilfeller være et samarbeid rundt barnet mellom foresatte, barnehage og 11

12 Tilvenning i barnehage Når barnet skal starte i barnehage er det viktig med et tett samarbeid mellom barnehage og hjem. Overgang innad i barnehagen Barn vil flytte mellom avdelinger og vil få nye barn og voksne de skal forholde seg til. Halsa barnehage samarbeider mellom avdelingene og med foreldre for å få en god overgang for det enkelte barn. Overgang barnehage skole Alle femåringer tar del i barnehagens førskoleklubb hvor vi har skoleforberedende aktiviteter. Vi besøker Halsa skole sammen med barna og pedagogisk leder som har førskolebarna har overføringsmøte med lærer på skolen. Vi ønsker at overgangen barnehage skole skal gå så smidig som mulig. Meløy kommune har felles plandokument for overgang barnehage til skole. PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING Halsa barnehage skal være en barnehage med høy kvalitet til beste for barn og foreldre. For å sikre god kvalitetsutvikling har barnehagen redskaper for systematisk vurdering. Barnehagen utformer planer for kortere og lengre perioder. Barnehagens plandokument er årsplan, periodeplaner, aktivitetskalender og månedsbrev med tilbakeblikk på måneden som har vært. I utforming av planene tar en utgangspunkt i: Tilbakeblikk og evaluering av perioden som har vært. Interesser og behov i barnegruppene. Innspill og tilbakemeldinger fra foresatte. Mål i overordnete nasjonale og kommunale planverk som Rammeplanen for barnehagens fagområder, strategiplan for Meløybarnehagene Plandokumentene er et redskap i personalet sitt arbeid, og de skal sikre progresjon og utvikling. Planene er også informasjon til foresatte og andre. Vurdering av arbeidet Vurdering er en viktig del av barnehagens virksomhet. Den gir oss informasjon om arbeidet og legger føringer for videre planlegging. Vurdering er et planlagt og systematisk arbeid som personale, barn og foresatte er en del av. Det vil være fortløpende vurdering av enkeltbarn og barnegruppens trivsel og utvikling. Aktiviteter og prosjekter blir 12

13 vurdert fortløpende, og ut i fra mål i årsplan og periodeplaner. I månedsbrev vil en ta for seg barnas opplevelser og personalets observasjoner og vurderinger. Informasjon får en gjennom: Evalueringer Samtaler med barn Observasjoner Spørreskjema Intervju Vurderingsverktøyet «Vi vurderer vår barnehage» blir brukt i personalet for å vurdere om vi jobber etter rammeplan for barnehage og gi føringer for videre arbeid i barnehagen. Meløy kommune har faste brukerundersøkelser der foresatte kan vurdere barnehagetilbudet. Resultat av vurderingsarbeidet legger føringer for videre drift og arbeidsmåter i barnehagen. 13

14 PROGRESJONSPLAN BARNEHAGENS FAGOMRÅDER Fagområdene 1 2 år 3 4 år 5 6 år Kommunikasjon, språk og tekst Barn og voksne utforsker språket gjennom å leke og tøyse med ord, rim, De voksne gjentar det barna sier, setter ord på handlinger og følelser i lek, samspill og samlingsstunder. Barna skal: Få ord på dagligdagse gjenstander. Få interesse for bildebøker. Få lytte til lyder og rytme i språket. Igjennom samlingsstunder få kjennskap til sanger, eventyr, rim og regler og lære ord på dagligdagse gjenstander. De voksne bruker konkreter, bilder og dramatiserer. regler og sanger. Barna får kjennskap til tall og bokstaver gjennom samlinger og ulike aktiviteter der en har fokus på tall og bokstaver. I avdelingen er bøker tilrettelagt for barnas alder tilgjengelige for alle. De voksne leser bøker, dramatiserer og forteller eventyr. Tall og bokstaver er en del av interiøret. Barna oppmuntres til å stå foran større grupper og fortelle historier. Gjennom samlinger får barna kjennskap til tall, matematiske begrep og bokstaver. Barna klapper stavelser og gjenkjenner lyder i ord. Barna øver på å kjenne igjen og skrive sitt eget navn. Gjennom fellesopplevelser og samtaler skal barna få inspirasjon til å fortelle og skape egne tekster og historier. Barna øver på å ta imot beskjeder der de skal utføre flere oppgaver. Kropp, bevegelse, mat og helse Barna skal bli kjent med kroppen sin gjennom lek, musikk og allsidig motorisk aktivitet inne og ute. Barna øver på grunnleggende ferdigheter og det å mestre ut i fra sitt nivå. Barna skal få erfare, se, føle og oppleve mestring i ulendt terreng utenfor barnehagen. Barna skal få gode erfaringer med å være ute i all slags vær. Barna skal få tilbud om et sunt og variert kosthold i barnehagen. De voksne tilrettelegger for turer i naturen der barna får utforske og får erfaring med å bevege seg i ulendt terreng. Barna får kjennskap til hvor maten kommer ifra. Vi har fokus på hygiene rundt måltid og matlaging. Barna kler av og på seg selv med voksenstøtte. Dagene er lagt opp med veksling mellom aktivitet og hvile. Barna får jobbe med tema menneskekroppen. Barna skal få tilbud om et sunt og variert kosthold i barnehagen. Allsidig motorisk aktivitet og turer i variert terreng. I barnehagen skal barn tilegne seg god selvfølelse, kunnskap om kroppen, og respekt for egne og andres grenser. Barna lærer om hvor maten kommer ifra, og veien i fra mat til måltid. Barna skal få tilbud om et sunt og variert kosthold i barnehagen. Vi har fokus på hygiene rundt måltid og matlaging. Fysisk aktivitet i 90 minutt pr dag. Oppleve glede og mestring ved å være i allsidig fysisk aktivitet. 14

15 Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknologi Etikk, religion og filosofi De voksne har fokus på, og lærer barna hygiene rundt måltid og matlaging. Barna får prøve ut ulik typer fysisk aktivitet, og øve på å mestre ut i fra sitt nivå. Fysisk aktivitet i 90 minutt pr dag. Barna skal få utforske ulike materiale gjennom sansing. Vi stiller ut i barnas kunstverk i barnas høyde. Vi bruker sanger og bevegelses leker. Barna skal få oppleve endringer i årstider. Barna skal få oppdage innsekter og dyr. Vi gir rom for undring og nysgjerrighet på turer. Vi eksperimenterer med ulike materiale. Vi jobber med deler av steg for steg, med fokus på følelsene glad, sint, lei seg, trist, overrasket. Vi markerer høytider Vi øver på forskjeller mellom mitt og ditt. Barna blir introdusert for hva som er rett og gal handling. Barna får prøve ut ulik typer fysisk aktivitet, og øve på å mestre ut i fra sitt nivå. Fysisk aktivitet i 90 minutt pr dag. Formingsaktiviteter er knyttet opp imot tema som vi jobber med. Barna får eksperimentere med farger. Barna skal få møte ulike typer kunst og kultur og skal de få utfolde seg gjennom musikk, dans og drama. Barna skal følge med på naturens endringer gjennom de ulike årstidene. Barna skal få økt kunnskap om innsekter, dyr og naturen. Vi skal lære å ta vare på naturen og vi tar søppel med oss hjem. Vi gir rom for undring og nysgjerrighet på turer. Vi lærer om kildesortering. Vi lærer enkle eksperimenter. Vi bruker steg for steg når vi jobber med: Empati, mestring av sinne og problemløsing. Vi har fokus på at vi er ulike, men at alle har en egenverdi. Barna skal få kjennskap til kristne høytider og tradisjoner, og til andre Barna får prøve ut ulik typer fysisk aktivitet, og øve på å mestre ut i fra sitt nivå. Formingsaktiviteter er knyttet opp imot tema som vi jobber med. Barna får erfaring med å uttrykke seg gjennom skapende virksomhet. Barna skal bli kjent med ulike kulturer og tradisjoner gjennom samling og lek. Barna skal få møte ulike typer kunst og kultur. De skal få utfolde seg gjennom musikk, dans og drama. Barna undrer seg og lærer fakta om naturen. Barna skal få en helhetsforståelse for samspillet i naturen, undre seg over endringer og øke sin miljøbevissthet. Barna skal lære om fugler, fisker, innsekt og planter. Vi «forsker» og eksperimenterer. Vi lærer om kildesortering. Vi lærer om livssykluser. Vi bruker steg for steg når vi jobber med: Empati, mestring av sinne og problemløsing. Vi har fokus på at vi er ulike og alle har en egenverdi. Barna skal få tid og rom til å filosofere. 15

16 Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Barnegruppen går på tur i nærmiljøet. Barna skal få erfare at en som liten også er en del av barnehagens fellesskap. Gjennom eventyr blir barna kjent med begreper innen størrelse og antall. De voksne bruker hverdagsaktiviteter til å snakke om tall, rom og form. En har fokus på førmatematiske begreper som over, under, ved siden av, bak, foran m.m Barna får en begynnende erfaring med å sortere. Lek med matematiske former. kulturer som er representert i barnehagen. Barna får kjennskap til nærmiljøet gjennom turer. Vi øver på forståelse av trafikkregler og farer i trafikken. Barna deltar i praktiske gjøremål i hverdagen. Barna blir gjennom eventyr kjent med begreper innen størrelse og antall. Vi utforsker med tall og former gjennom lek og aktiviteter, inne og ute. Fremme banas interesse for tall og telling for å gi barna et rikere tallbegrep. Vi sorterer leker og materiell. Barna skal få kjennskap til kristne høytider og tradisjoner, og til andre kulturer som er i barnehagen. Barna tilegner seg grunnleggende normer og verdier. Barna blir kjent i nærmiljøet og i ulike naturområder på Halsa. Barna får kjennskap til ulike yrker. Barna deltar i praktiske gjøremål i hverdagen. Barna får kjennskap til demokratiske prosesser. Vi øver på trafikkregler. Barnehagen er synlig i nærmiljøet. Barna tilegner seg matematiske begreper gjennom samlinger, lek og utforsking av tall og former. De voksne gjør barna oppmerksomme på tall og telling i forbindelse med bursdager/ alder, familiemedlemmer, husnummer m.m Barna er delaktige i aktiviteter som matlaging og dekking av bord der en bruker tall, mengder m.m 16

17 ÅRSKALENDER BARNEHAGEÅRET MÅNED AKTIVITET FOKUSOMRÅDE AUGUST Planleggingsdager. Meg Deg - Oss 21. Oppstart nytt barnehageår. Vi jobber med trygghet, det å bli kjent i gruppen og med hverandre. Fellessamling SEPTEMBER 19. Foreldremøte Vennskap og lek OKTOBER 30. Fellessamling Aktivitetsdag Felles 19. FORUT Kafe 27. Fellessamling NOVEMBER 17. Planleggingsdag 24. Fellessamling DESEMBER Fellessamlinger hver uke med tema. Kirkebesøk Lucia frokost med foreldre Nissefest Julebord for barna JANUAR 2. Planleggingsdag 3. Tilvenning nye barn 26. Fellessamling FEBRUAR 6. Samefolkets dag Karneval 23. Fellessamling MARS 22. Påskefrokost 23. Fellessamling APRIL 3. Planleggingsdag 27. Fellessamling MAI mai markering i barnehagen 17. Barnehage stiller med fane i toget. Tinestafett / Aktivitetsdag felles 25. Fellessamling FORUT Vi jobber med tema vennskap, solidaritet og ulike kulturer. Eventyr Jul og kreativitet. Julebudskap Norske juletradisjoner Sansene våre Samisk kultur Påske Kropp og bevegelse Naturen vår Kjøkkenhage JUNI-JULI Uke Sommeruker med ulike tema. Sommeruker 17

18 Halsa barnehage Holandsfjordveien Halsa Åpningstid: Telefon Kontor styrer Styrer mobil Base Gul Base Grønn Base Rød Styrer: Monica Farsund Nilsen 18

19 19