T RAFIKKANALYSE JESSHEIM S

Transkript

1 T RAFIKKANALYSE JESSHEIM S

2 1. Bakgrunn Jessheim S er et område som i kommuneplanen er avsatt til kombinert bebyggelse- og anleggsformål. I den forbindelse er det startet en reguleringsprosess og utarbeidet et planprogram. I vedtatt planprogram står det under pkt. 5.8 Trafikkforhold, at følgende skal utredes: Konsekvenser av framtidige utvidelser av eksisterende vegsystem Konsekvenser av nytt kryss på Dølivegen Behov for egen adkomst for utrykningskjøretøy Kollektivtrafikk, framkommelighet, busslomme i Dølivegen, og muligheter for etablering av bussterminal med innfartsparkering ved kryssområdet til E6 Metode: Utarbeidelse av trafikkanalyse, vurderinger av trafikksikkerhet og bruk av kollektive reisemidler, beskrivelser av mulige tiltak. Hovedhensikten med trafikkanalysen er å synliggjøre trafikale konsekvenser på tilliggende veger og kryss som planområdet kan skape. Planområdet som omfatter eiendommene gnr. 132/8 og 131/2, ligger nordøst for kryssområdet til Jessheim Sør på E6. Det grenser til boligområder i nord og øst, Trondheimsvegen (Fv 454) i sørøst, og E6 i vest. Dølivegen (Fv 454) går gjennom området. Avstanden inn til Jessheim Sentrum og jernbanestasjonen er ca. 1 km. Planområdet som er på totalt ca. 135 dekar, er i dag jordbruksarealer der det dyrkes korn. Av dette utgjør ca. 82 dekar byggeområder øst for Dølivegen, ca. 3,8 dekar til kollektivknutepunkt og ca. 10 dekar til innfartsparkering vest for Dølivegen. Det planlegges både boliger, næringsbebyggelse med bl.a. forretninger og kontorer, samt offentlig eller privat tjenesteyting øst for Dølivegen. Det legges opp til en relativt høy utnyttelse. Naboområdet i nord er også under regulering til boliger. Innenfor Romsaas er det områder som både er under planlegging og utbygging til boliger, forretning og hotell. 2

3 2. Dagens situasjon 2.1 Vegnett, skiltet hastighet, trafikktall. E6 er stamveg, mens Trondheimsvegen og Dølivegen er fylkesveger. E6 er skiltet med 110 km/time, mens Trondheimsvegen og Dølivegen er skiltet med 60 km/time. Kartet viser årsdøgntrafikk (ÅDT)* for 2015 hentet fra vegvesenets vegkart. E6 forbi planområdet hadde en ÅDT på , mens ÅDT sør for brua var Trondheimsvegen hadde i ÅDT, mens Dølivegen gjennom planområdet hadde ÅDT på E6 sør for krysset hadde 11% andel lange kjøretøy, mens det var 8% nord for krysset. De øvrige vegene hadde 10% andel lange kjøretøy. *Årsdøgntrafikk (ÅDT) er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en vegstrekning (for begge retninger sammenlagt) gjennom året, dividert på årets dager, dvs. et gjennomsnittstall for daglig trafikkmengde. ÅDT beregnes normalt ut fra trafikktellinger på ulike dager gjennom året. 3

4 2.2 Gang/sykkeltrafikk Det er bygd gang/sykkelveg langs vestsiden av Trondheimsvegen og langs østsiden av Dølivegen. Gang/sykkelveg langs Trondheimsvegen er en del av hovednettet, mens den langs Dølivegen er en del av lokalnettet er også gang/sykkelvegen mellom Jessheim og Kløfta offisielt åpnet. Jessheim ble i 2010 utnevnt som en av sykkelbyene i Akershus. Topografien i kommunen er velegnet til sykling. 4

5 2.3 Ulykkesstatistikk Kartet som hentet fra vegvesenets vegkart, viser trafikkulykker: Ulykke Dato Tid Beskrivelse /19.24 MC kjørte på trafikkøy eller ende av trafikkøy. Tørr, bar veg. Ingen andre involvert. Alvorlig skadd /20.06 Bilulykke. Møting på rett vegstrekning utenfor avkjørsel. Delvis snø/isbelagt veg. 2 kjøretøy. 2 lettere skadet /15.12 Bilulykke. Påkjøring bakfra på rett vegstrekning utenfor avkjørsel. 2 kjøretøy. Tørr, bar veg. 2 kjøretøy. 1 lettere skadet /16.15 Bilulykke. Påkjøring bakfra ved venstresving i Trondheimsvegen ved krysset med Renalstuvegen. Tørr, bar veg. 2 kjøretøy. 1 lettere skadet /12.00 Bilulykke. Venstresving foran kjørende i motsatt retning i Trondheimsvegen ved krysset med Renalstuvegen. Våt, bar veg. 2 kjøretøy. 1 lettere skadet /10.45 Bilulykke. Kjørte utenfor ved avsvinging i rundkjøringa i Dølivegen/Romsaas Allé. Tørr, bar veg. 1 kjøretøy. 1 lettere skadet /05.56 Bilulykke. Påkjøring bakfra på nordgående E6 ved rampen. Våt, bar veg. 2 kjøretøy. 1 drept, 2 lettere skadet /14.56 Bilulykke. Skifte av felt til venstre på nordgående E6 langs vekselstrekningen. Tørr, bar veg. 3 kjøretøy. 2 lettere skadet. Beskrivelsene av flere av ulykkene gir inntrykk av uoppmerksomhet. De to ulykkene i fbm. rundkjøringene kan skyldes for stor fart enn det som er forsvarlig på stedet. 2 av ulykkene er i Trondheimsvegen ved av- og påkjøring til bussterminalen ved Døli, mens 2 er i Trondheimsvegen ved krysset med Renalstuvegen. Ulykkene på E6 er i området der rampa nordover fra Jessheim Sør-krysset kommer innpå E6, og langs vekselstrekningen før den er helt innpå E6. 5

6 2.4 Kollektivtrafikk Det er ca. 1 km fra planområdet til Jessheim Stasjon. Det er 30 minutters frekvens med tog til/fra Oslo. Dagens bussruter: 851 Ask/Kløfta Oslo lufthavn Buss 851 er en helt ny linje som vil kjøre mellom Ask og Oslo lufthavn via Kløfta (Hilton) og Dølihagan. Linjen kjøres mandag fredag med 30-minuttersrute i rushtiden og timesrute utenom rushtiden og i helgene. Linje 851 er tilpasset NSB sine togavganger og -ankomster på Kløfta stasjon. Mandag fredag etter kl. 18:00, lørdager frem til kl. 09:00 og etter kl. 18:00, samt hele søndag kjøres linje 851 kun mellom Kløfta og Oslo lufthavn. 811 Eidsvoll Dølihagan Denne er forlenget til Sundet når det kjøres 30-minuttersrute mandag lørdag. Linjen korresponderer med toget på Eidsvoll verk stasjon. Dette fører til at linjen ikke korresponderer med linjene 818 og 855 på Jessheim stasjon. Under er utsnitt av Ruters linjekart for buss på Øvre Romerike, fra : 815 og 818 Jessheim stasjon-oslo Lufthavn Gardermovegen betjenes av Ruters busser linje 815 og 818 som går mellom flyplassen og Jessheim stasjon. Linje 818 går videre fra stasjonen til Eidsvoll via Nordkisa. Linje 815 fra flyplassen til Hurdal har begrenset driftstid. 855 Jessheim stasjon-maura Denne linjen går fra Jessheim stasjon, via Gardermoen Næringspark og flyplassen, til Maura. 6

7 3. Framtidig situasjon 3.1 Planlagt utbygging innenfor planområdet Denne trafikkanalysen tar i hovedsak for seg området Jessheim S som er vist i kartet nedenfor. Innenfor området foreslås det regulert til kombinert bebyggelse- og anleggsformål der boligblokkbebyggelse, forretninger, kontor, offentlig eller privat tjenesteyting inngår. I trafikkanalysen legges opp til en utbygging med maks. utbygd bruksareal (BRA) på %BRA=150%. Med ca. 80 dekar som reguleres til byggeformål øst for Dølivegen, vil maks. utbygging utgjøre inntil m² BRA. 3.2 Utbygging utenfor planområdet Innenfor vestre deler av Romsaas er det planlagte og delvis utbygde områder. Det gjelder delområdene FB3, FB4, FB5, F1 og B3, som inngår i reguleringsplanen for Jessheim Vest - Romsaas, vedtatt Mellom Romsaas og Jessheim S er området K12 og T1, som kom inn som byggeområde i Byplanen for Jessheim, vedtatt

8 I trafikkanalysen for Jessheim, rapport datert januar 2012, utført av Cowi i fbm. rulleringen av kommuneplanen, er kommuneplanperioden fram til 2030 brukt i framskriving av trafikk. I trafikkanalysen framkommer følgende trafikktall i ÅDT for 2030: Trafikk skapt av full utbygging på Romsaas forventes å ligge inne i tallene for ÅDT, men ikke Jessheim S og K12 og T1, som da ikke lå inne som byggeområder i noen vedtatte planer eller planforslag. Omkjøringsvegen ligger inne. En ser ikke av figuren trafikk til og fra E6- krysset inkl. Kløfta er også brukt i notat datert , utarbeidet av Cowi, der trafikale konsekvenser av utbygging av nye boligområder i Jessheim sørøst ble vurdert. 8

9 4. Turproduksjon 4.1 Boliger Tabellen under er hentet fra PROSAM 137 og viser antall bilbevegelser pr. husholdning (sum fra/til) pr. døgn (VDT). Det vises til trafikkanalysen for FB4 og FB5 på Romsaas, utført av COWI med datering Der fremgår det at for Ullensaker viser statistikken fra Statistisk Sentralbyrå at det i 2001 var ca. 1,6 personer pr. bolig i blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer. I statistikken for 2011 er boligblokk slått sammen med bl.a. rekkehus og tomannsboliger. Statistikken viser da at det er 2,05 personer pr. bolig. Dette anses noe høyt for planområdet da det kun skal bygges blokkleiligheter. Det antas, som for FB4 og FB5- området, at det blir 1,8 personer pr. bolig i planområdet. Registreringer av trafikken i Jessheim viser imidlertid at det blir foretatt ca. 2,1 bilturer pr. person pr. virkedøgn. Dette stemmer nokså bra med tabellen for kategorien Middels tetthet/urbant 20 km+. Beregnet døgntrafikk pr. boenhet: VDT = 1,8 personer/bolig x 2,1 turer/person = 3,8 turer/bolig. ÅDT (ÅrsDøgnTrafikk) = 0,9 x VDT (VirkeDøgnTrafikk) ÅDT pr. bolig = 0,9 x 3,8 turer/bolig = 3,4 turer/bolig. ÅDT 3,4 pr. bolig legges til grunn i den videre vurderingen. 4.2 Næring og tjenesteyting Her inngår forretninger men ikke kjøpesenter og tjenesteyting. Under forretninger inngår dagligvarer og annen handel som f.eks. møbel, elektro og data, kjøkken, bad, sport, blomster, kioskvarer mv. Under tjenesteyting kan inngå undervisning, diverse innen helse, aldersbolig og omsorgsbolig med service, treningssenter, diverse underholdning, frisør, restaurant/kafe/pub. 9

10 4.3 Parkering I reguleringsplanen for Jessheim S er følgende parkeringskrav satt inn i bestemmelsene: Blokkbebyggelse 1 + 0,20 gjesteparkering pr. boenhet Forretning maks. 1 (min 0,5) 50 m² BRA Kontor og tjenesteyting maks. 1 (min 0,5) 100 m² BRA Restaurant / kafé maks. 1 (min 0,5) 50 m² BRA Helseinstitusjoner 0,5 pr. seng/behandlingsplass Øvrige helserelaterte funksjoner 1,3 pr. 100m² BRA Barnehage 1,2 pr. ansatt Undervisning 0,5 pr. årsverk Forsamlingslokaler 0,2 pr sitteplass Treningssenter 1 pr.100 m² BRA 4.4 Trafikkmengde Det tas i trafikkanalysen utgangspunkt i en BRA på 150%, fullt utbygd, med følgende sammensetning: Type Antall BRA m² Turproduksjonsfaktor ÅDT Boliger , Dagligvare Storhandel Bevertning Treningssenter Undervisning Helse Kontor, tjenesteyting Sum Det er boligene som gir de største trafikktallene. Sammensetningen og størrelser av øvrige virksomheter vil kunne variere. Det skal ikke tillates kjøpesenter innenfor planområdet. Handel begrenses til 3000m². Muligheten til å utvikle virksomhet knyttet til helse og omsorg ønskes tilrettelagt innenfor planområdet. Turproduksjonsfaktorer for bolig er som nevnt hentet fra trafikkanalysen for FB4 og FB5 på Romsaas, utført av COWI. Det er også sett på rapport datert utarbeidet av Norsam AS/Sweco AS for LHL-prosjektet. Næringsdelen vil først og fremst være tilbud til de som bor innenfor planområdet og de som drar forbi. Turproduksjonsfaktorer som gjelder handel, bevertning, treningssenter og kontor/tjenesteyting er derfor skalert noe ned i fht. LHL-prosjektet. Trafikk knyttet til helse vil derimot kunne komme fra et større omland og ha samme turproduksjonsfaktor som for LHL. Begrensninger på parkering innenfor planområdet, korte avstander til viktige målpunkter som muliggjør mer gange og sykling, samt godt kollektivtilbud vil være med på å redusere bilbruken. På situasjonsplan laget av Voll arkitekter datert , revidert , er det vist ca. 800 boenheter innenfor K12 og T2. Der er beregnet trafikk med en turproduksjonsfaktor på 4,1. Da det er illustrert boligblokker som er sammenlignbar med bebyggelsen som komme innenfor Jessheim S, velger en å bruke turproduksjonsfaktor på 3,4 også her. ÅDT blir da

11 4.5 Trafikkprognoser I trafikkanalysen for Jessheim, rapport datert januar 2012, utført av Cowi i fbm. rulleringen av kommuneplanen, framkommer følgende trafikktall i ÅDT for 2030, stilisert i figuren under: Det tas utgangspunkt i 2030 ved vurderingene om hvor mye trafikk utbygging innenfor selve byggeområdet i planforslaget til Jessheim S kan skape. Innen 2030 anses byggeområdet tilnærmet ferdig utbygd. En velger fortsatt å bruke tallene for ÅDT som fremkommer på Trondheimsvegen, omkjøringsvegen og Dølivegen i overnevnte trafikkanalyse til Cowi. Fra byggeområdet til Jessheim S antas at ca. 70% av trafikken vil gå via rundkjøringen i Trondheimsvegen, og 30% på Dølivegen nord for ny rundkjøring. For Dølivegen beregnes følgende ÅDT inkl. framtidig utbygging innenfor planområdet, slik det framkommer av tabellen foran: I tillegg kommer trafikk fra K12, T2. Det anslås at også her at 60% av trafikken derfra vil gå mot Trondheimsvegen, og 40% langs Dølivegen mot nord. En kommer da fram til følgende ÅDT i 2030: 11

12 4.6 Trafikk i makstimen Makstimen antas å være ca. 10% av ÅDT, jfr. trafikkanalyse av Cowi datert Makstimen i analysen er mellom kl Det anslås at 60% skal til og 40% fra Dølivegen. Dette gir følgende bilde av trafikk på Dølivegen inkl. trafikk fra Jessheim S: Med trafikken fra K12, T2 gir dette økte trafikktall på Dølivegen: Under er det tatt utgangspunkt i en viss fordeling av trafikken som kommer inn i rundkjøringen fra Trondheimsvegen, Dølivegen og omkjøringsvegen. Fra Trondheimsvegen antas at 85% av trafikken går mot E6-krysset i makstimen kl , mens 10% går til Dølivegen, og 5% til omkjøringsvegen. Fra Dølivegen går også 85% av trafikken til E6- krysset, mens 10% går til omkjøringsvegen og 5% til Trondheimsvegen. Fra omkjøringsvegen anslås av 80% av trafikken går til E6-krysset, 5% til Trondheimsvegen og 15% til Dølivegen. Fra E6-krysset vil da ca. 27% gå til omkjøringsvegen, 44% til Trondheimsvegen og 29% til Dølivegen. Dette anses som nokså relevante trafikkstrømmer ut fra lokalisering av framtidige arbeidsplasser og bosteder. 12

13 Dette kan virke som nøyaktige tall for trafikkmengder og trafikkstrømmer som framkommer her, men det er så absolutt mange ukjente og usikre faktorer som vil spille inn innen Omkjøringsvegen vil avlaste Trondheimsvegen for trafikk, men pga. utbygging i de sentrale deler av Jessheim, vil likevel trafikkmengden være stor på Trondheimsvegen også i framtiden. Trafikk til og fra E6-krysset og Trondheimsvegen vil ha de største trafikkstrømmene. Det vil likevel være de det flyter best for pga. vikeplikt og mindre trafikkmengder på Dølivegen og omkjøringsvegen. For at trafikk fra E6-krysset skal kunne gå raskere gjennom rundkjøringen, har Cowi i rapport datert januar 2012 sett på muligheten til å etablere et filterfelt til omkjøringsvegen, illustrert her med rød strek. Det er beregnet at Jessheim S kan skape ny trafikk på ÅDT 4900, og der 70%, som da vil utgjøre ÅDT på 3430, vil gå via rundkjøringen i Trondheimsvegen. Hvordan dette vil påvirke kapasiteten til rundkjøringen er vanskelig å beregne med særlig grad av sikkerhet. Her kan nevnes at bl.a. Jessheim S og K12, T2 ikke var avsatt til utbyggingsområder da Cowi gjorde sine trafikkanalyser og beregninger i rapporten datert Dette ville ha slått ut på trafikktallene som ble presentert der. En har likevel her valgt å ta utgangspunkt i trafikktallene som framgår i rapporten, da det ikke foreligger nyere beregninger som er bedre. Planforslag for Jessheim S, K12 og T2, samt for First Hotel Jessheim på Romsaas, er ikke tatt opp til behandling i kommunen eller sluttbehandlet. Det er derfor knyttet usikkerhet til disse utbyggingsforslagene, både i fht. omfang og formål. I fbm. reguleringen av omkjøringsvegen skal det vurderes kryssløsninger som tilfredsstiller krav på kort og langs sikt, herunder kopling til eksisterende overordnede vegsystemer. Det forventes da at rundkjøringen i Trondheimsvegen også inngår, og at det i den forbindelse gjøres en grundig trafikkanalyse av framtidig kapasitet, basert på oppdaterte trafikkprognoser. Tall på trafikk skapt av Jessheim S og overnevnte planforslag vil gi gode innspill til dette arbeidet. 13

14 5. Bruk av kollektive reisemidler Det har i planarbeidet blitt vurdert mulighet for å utvide den opparbeidede bussterminalen ved Dølihagan, samt etablering av kollektivknutepunkt ved kryssområdet til E6. Sistnevnte er ansett å kunne for å sikre en bedre og mer framtidsrettet kollektivbetjening. For å legge til rette for en høy kollektivandel, både for de som bosetter seg innenfor planområdet, samt for områder utenfor selve Jessheim sentrum, foreslås anlagt et framtidig kollektivknutepunkt for busser mellom Dølivegen og E6. Kollektivknutepunktet kan gis en etappevis utbygging i fht. framtidig behov. I tilknytning til denne foreslås et tilliggende område til pendler-/innfartsparkering for biler og sykler. Her bør det være mulighet for etablering av kiosk og venterom, noen kortidsparkeringsplasser, samt lade- og fyllestasjon. Disse områdene gis adkomst fra samme rundkjøring i Dølivegen som gir adkomst til Jessheim S på østsiden. For å oppnå fleksibilitet i fht. framtidige bussruter, foreslås også ei busslomme langs østsiden av Dølivegen, nærmest der en ser for seg et bydelssenter og torg. Før foreslåtte kollektivknutepunkt blir etablert, kan busslomme bygges i tilknytning til denne og nært opp til rundkjøringen. Da det er usikkert om og når kollektivknutepunktet vil bli etablert, inngår ikke trafikk i tilknytning til dette i trafikkanalysen. Det må forventes at i framtiden vil flere innenfor planområdet og nærområdene, inkludert de som kommer via omkjøringsvegen, benytte seg av et godt tilrettelagt tilbud som dette kollektivknutepunktet har mulighet til å gi. Dette vil særlig gjelde for de som har arbeidsplasser med begrenset parkeringsmuligheter, samt innføring av restriksjoner for biltrafikk i rushtiden. Et framtidig kollektivknutepunkt med innfartsparkering vil kunne gi andre trafikktall og svingebevegelser i rundkjøringen i Trondheimsvegen enn det som her framgår av trafikkanalysen. 6. Konklusjon Denne trafikkanalysen viser at det naturlig nok blir økt trafikk pga. nye utbyggingsområder. Begrensninger på parkering innenfor planområdet, korte avstander til viktige målpunkter som muliggjør mer gange og sykling, samt godt kollektivtilbud vil være med på å redusere bilbruken. Dette kan virke som nøyaktige tall som framkommer i denne trafikkanalysen, men det er så absolutt mange ukjente og usikre faktorer som vil kunne spille inn og påvirke trafikkmengder og trafikkstrømmer innen En ser det derfor som svært lite hensiktsmessig å gå inn på høyst usikre utregninger av framtidig kapasitet i rundkjøringen i Trondheimsvegen på nåværende tidspunkt. I fbm. reguleringen av omkjøringsvegen skal rundkjøringen i Trondheimsvegen også inngå. Det forventes da gjort en grundig trafikkanalyse av framtidig kapasitet i rundkjøringen og evt. forbedringer av denne, basert på oppdaterte trafikkprognoser og gjeldende kommuneplan. Her må også økt framtidig frekvens og bruk av kollektivtransport inngå. 14