Mai 2012 Sluttrapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mai 2012 Sluttrapport"

Transkript

1 Mai 2012 Sluttrapport

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Om prosjektet Gjennomføring Karriere 4 Life SALIS Godfot Langtidsfrisk Trivselsundersøkelser Sykefravær Avsluttende kommentar Prosjektregnskap og egeninnsats A3 for KomDaVel Godfot'n barometer inntak Takk til samarbeidspartnere av 30

3 1. Om prosjektet Sluttrapport for KomDaVel KomDaVel er et nærværsprosjekt for renholdsbransjen i NHO Service med utgangspunkt i renholdsbedrifter i Trondheimsregionen. Bakgrunn Renholdsbransjen sliter med høyt sykefravær og har i lang tid ligget meget dårlig an på sykefraværsstatistikken. Utfordringene til denne bransjen er preget av en hektisk hverdag hvor høyt sykefravær, høy turnover, lav status, flerkulturelle forhold, språklige barrierer, økende kunde- og myndighetskrav osv. er gjeldende. Helseplagene gjelder særlig muskel- og skjelettsmerter. Yrkesgruppen rapporterer også høy forekomst av flere arbeidsbelastninger, spesielt psykososial og organisatoriske belastninger, som igjen kan ha betydning for muskel- og skjelettsmerter. Det spekuleres også på om noe av dette kan være feil diagnoser fra legene. Målsetninger Hovedmålet med prosjektet er å teste ut hvilke virkemidler som medfører redusert sykefravær som senere kan tas i bruk på bransjenivå. Operative mål 1. Øke arbeidsnærværet med 20 % 2. Øke medarbeidertilfredshet med 15 % 3. Redusere turnover med 10 % Resultatmål Demonstrere at god dialog om sykefraværet gir økte inntekter og mindre utgifter Gi innsikt i hva som påvirker sykefraværet Få etablert standardiserte rutiner for oppfølging av sykefraværet Bruk og aksept for restarbeidsevne Bedre forståelse for bedriften som hovedarena for sykefraværsarbeid Innarbeiding av prinsippet om at arbeid gir mennesket mening, mål og sosial stimulans. Tegne IA-avtaler med de bedrifter som mangler dette 3 av 30

4 2. Gjennomføring Tidsrammen for prosjektet er 18 måneder med start i april 2010 og slutt i oktober Prosjektet deles opp i fire faser, kartlegging, utprøving, korrigering og oppfølging. Kartlegging vil ta ca. 6 mnd. og inkluderer prosjekteringsfasen og sommerferie. Fase 2 og 3 vil gå litt om hverandre da ulike tiltak skal testes og eventuelt korrigeres underveis. Disse to fasene anslås til å vare i ca. 9 mnd. Den siste fasen er se om de valgte tiltakene har effekt og er beregnet til ca. 3 måneder. Modellen er basert på Deming s PDCA-sirkel for kontinuerlig forbedringsprosesser å Konferanser og samlinger Det har vært gjennomført 6 konferanser/samlinger hvor ulike faser i prosjektet har blitt presentert og diskutert. Det har vært representanter fra både arbeidsgivere, ansatte (tillitsvalgte), attføringsbedrifter og NAV med på konferansene. Organisering og gjennomføring av konferansen gikk på omgang med de bedriftene som deltok i prosjektet slik at prosjektet ikke ble belastet med utgifter til verken møtelokaler eller servering. Konferanse nr. 1 ble avholdt hos ISS hvor prosjektplanen ble gjennomgått. Prosjektlederen gikk gjennom A3-metoden som er et Lean-verktøy for problemløsning. Denne metoden ble ikke fulgt opp senere i prosjektet da det viste seg å kreve mer opplæring i metoden for å få en god gjennomføring. Hver bedrift jobbet også med sin egen sykefraværsstatistikk som NAV hadde fremskaffet til samlingen. Konferanse nr. 2 ble avholdt hos TRS hvor vi fikk en presentasjon av fysioterapeut Ole Petter Ramfjord fra Helsehuset Salis som viste oss et prosjekt de kalte SALIS Godfot. Vi jobbet også med å lage en trivselsundersøkelse som skulle danne grunnlaget for måling av medarbeidertilfredsheten før og etter endt prosjektperiode. Konferanse nr. 3 ble avholdt hos Insider hvor vi fikk besøk av NTNUprofessor Jan Hoff som foreleste om hvordan man kunne trene seg til bedre helse med 4x4 intervalltrening. Trivselsundersøkelsen ble også gjennomgått. Konferanse nr. 4 ble avholdt hos NRS hvor de ulike helsefremmende tiltak som var foreslått ble gjennomgått. Disse tiltakene var: Karriere 4 Life, SALIS Godfot, Langtidsfrisk og skrittkonkurranse med dytt.no. Det ble besluttet å satse maksimalt på de to første tiltakene, kun to deltagere på Langtidsfrisk og ikke gjennomføre skrittkonkurranse. 4 av 30

5 Konferanse nr. 5 ble avholdt på Solsiden arrangert av Elite hvor vi hadde en statusgjennomgang av pågående prosjekter. Resultatene halvveis i prosjektet var lovende. Konferanse nr. 6 ble avholdt hos TRS hvor hver bedrift hadde en gjennomgang av status for sin del av prosjektet. Det ble også besluttet å gjennomføre den andre trivselsundersøkelse lik den første slik at man kunne måle endringer. Gjennomføring av delprosjektene Den opprinnelige tidsrammen var oppstart i april 2010 og avslutning i oktober Oppstarten av prosjektet ble utsatt grunnet ferieavvikling og startet først opp med første samling august Prosjektet avsluttes derfor etter planen i februar Følgende oversikt viser antall deltager fra de ulike bedriftene og delprosjekt fordelt på vår- og høstsemesteret. Markedsføring Egen nettsider komdavel.no ble etablert med løpende oppdateringer i prosjektet. Her ligger også linker til filmer og annet som ble laget. Prosjektet har to ganger fått ekstra omtale i media. På NRK-programmet Her og Nå og TV2 programmet Magasinet. 5 av 30

6 3. Karriere 4 Life Karriere 4 Life er en felles leveranse fra Norservice Karriere i samarbeid med Professorene Jan Hoff og Jan Helgerud via selskapet 4x4 Medicine. Norservice Karriere har vært hovedleverandør og koordinator for leveransen som både inneholder funksjonsvurdering / karriereveiledning og individuelt tilpasset trening. Leveransen Karriere 4 Life bygger på tre hovedområder: Implementere metodikk i sykefraværsarbeider som har vist seg å være effektiv gjennom forskning Effektiv og forskningsbasert trening som gir effekt i form av målbart lavere sykefravær Målgruppen er renholdere i arbeid, men som går litt opp og ned "helsetrappa" og dermed har gjentatt sykefravær Teoretisk bakgrunn for valg av fremgangsmetode Aerob utholdenhet eller evnen til å utføre hardt arbeid over tid blir sett på som en av de viktigste komponentene når det gjelder fysisk arbeidskapasitet. Det er vist en sterk sammenheng mellom fysisk arbeidskapasitet og dødelighet, og den fysiske arbeidskapasiteten er en sterk prediktor for økt dødsrisko. En god arbeidskapasitet har en beskyttende funksjon selv med kjente risikofaktorer til stede. Det kreves et minimum av muskelstyrke til å klare dagligdagse gjøremål som å gå trapper. Når dette mangler vil det kunne føre til uførhet. Dårlig muskelstyrke er assosiert med økt sykelighet og dødelighet på samme måte som vist for utholdenhet. Styrken avtar med inaktivitet og økende alder. Det er vist redusert styrke og dårligere gangøkonomi blant hjerte- og lungepasienter og pasienter med røykebein sammenliknet med frisk kontroller. Dette skyldes primært deres felles problem, nemlig inaktivitet.. Maksimal styrketrening har vist seg å være en svært effektiv terapi for den dårlige gangøkonomien hos disse pasientene. Ved å øke muskelstyrken har man klart å normalisere gangøkonomien. Forbedret evne til å gå vil også kunne øke den daglige aktiviteten og derved forbedre den aerobe utholdenheten. Evnen til å gå er også sterkt relatert til livskvalitet (Hunter et al 2004). Pasientene rapporterer bedre mental helse etter styrketreningen og de fysiske helsescorene normaliseres i forhold til friske kontroller (Karlsen et al 2009). Livskvalitet I Norge er mer enn halvparten av sykefraværet basert på subjektive vurderinger av pasienten selv (Tellnes et al 1989). Subjektive helseplager er forbundet med svært få eller ingen objektive funn (Eriksen et al 1999 og 2000). Mer enn 45 % av 6 av 30

7 langtidssykefraværet (>8 uker), nær 33 % av utgifter til uførhet og 45 % av kostnader til rehabilitering skyldes muskel-/skjelettplager (National Insurance Administration 1998). Det vil derfor kunne være mange helsekroner å spare hvis vi bare kunne redusere disse mindre alvorlige plagene hos folk. De vanligste helseplagene er trøtthet, hodepine, bekymringer, ryggplager, og plager i armer og skuldre (Eriksen et al 1998). Til tross for omfattende intervensjoner på arbeidsplassene med stressmestring, fysisk trening og kombinasjon av fysisk trening og helseinformasjon er det ikke vist signifikante effekter på de subjektive helseplagene, sykefravær eller jobb stress (Grønningsæter et al 1992; Brue et al 1994). Men det er funnet positive effekter av en kombinasjon av fysisk aktivitet og helseinformasjon. Dette kan se ut til å være den mest effektive tilnærmingen for å motivere til livsstilsendringer (Eriksen et al 2002; Roessler et al 2007). Pasientenes subjektive vurderinger av generell helse og livskvalitet har derfor de siste årene blitt stadig mer vektlagt når man skal måle effekt av behandling (Stratford 1996, Holm og Risberg 2003). Det er derfor utviklet mange generelle livskvalitetsskjemaer både for bruk i daglig praksis og forskning, men mange av dem er svært omfattende og lite egnet i daglig praksis (Bentsen et al 1999). Et av de generelle spørreskjemaene som er blitt lansert er COOP/WONCA - funksjonsskjema. Skjemaet er blitt brukt i mange land og er oversatt til 23 språk. Skjemaet er en enkel metode for å avdekke pasientens funksjons- og aktivitetsproblem (Lindegaard et al 1999; Holm og Risberg 2003). Skjemaet er reliabilitets- og validitetstestet på pasienter med ulike diagnoser, og utfyllingen tar bare 5 minutter (Kinnersley et al 1994; Bentsen et al 1999; Lindegaard et al 1999). Skjemaet har vist seg å være et nyttig og sensitivt evalueringsverktøy når det gjelder pasientenes subjektive funksjon og generell helsetilstand (Holm og Risberg 2003). Gjennom flere nasjonale prosjekter har man bevist at for det finnes store helsegevinster ved intervalltrening for grupper med store helseproblemer både innenfor psykiske og fysiske lidelser. Med støtte fra NAV og Helse Friskliv-resepten ble trening på resept i 2009 og 2010 prøvd ut i 15 kommuner i Nordland og Buskerud. Resepten ble skrevet ut av fastleger, bedriftsleger og NAV. I april 2010 kom den første evalueringen av fysisk aktivitet på resept. Rapporten fastslår at frisklivsreseptene virker positivt, trening på resept er fremtidsrettet medisin og at slik trening er meget godt egnet til de som har eller er i ferd med å pådra seg livsstilssykdommer eller er sykelig inaktive. For Nordland og Buskerud fylkeskommune har Hoff og Helgerud over flere år videreutviklet en såkalt frisklivsresept som innebærer at pasientene trener i tre måneder, to ganger i uka, under ledelse av en fysioterapeut eller idrettspedagog. Pasientene får også individuelle helsesamtaler samt informasjonsmøter om kosthold og aktivitetsvaner. I slutten av april kom den første evalueringen av fysisk aktivitet på resept. Rapporten fastslår at frisklivsreseptene virker positivt, men at de kan effektiviseres. 7 av 30

8 Resultatene fra evalueringen viser at de som hadde trent intensiv intervalltrening, hadde dobbelt så stor effekt på sitt maksimale oksygenopptak, beinstyrke. Gruppen opplevde større forbedringer i subjektiv vurdering av helse og livskvalitet. Frisklivsresepten er egnet for de prosent mest inaktive av Norges befolkning. Begrensninger for Karriere 4 Life Deltakerne har blitt tatt ut av bedriftene med tanke på de kriterier som er gjengitt ovenfor. All trening og samtaler har blitt gjennomført slik at det ikke medfører driftsmessige forstyrrelser og bedriftene har selv kunnet velge når det passer i forhold til daglig drift. Det har vært et viktig utgangspunkt at arbeidstakerne deltar med å bruke egen fritid på dette, selv om det i noen tilfeller har vært praktisk mulig for noen få deltakere å delta i arbeidstiden. Det har ikke vært fokus på om deltakelse har foregått i eller utenfor arbeidstiden. Vi fastslår imidlertid at bedriftene selv har fått dette til å fungere godt i forhold til øvrig drift. Vi oppfatter trening og karrieresamtaler som viktige bidrag for alt sykefraværsarbeid. Det er viktig å understreke at valg av trening for arbeidstakere innen renhold ikke skyldes at denne type arbeid oppfattes som spesielt tung eller at disse arbeidstakerne på andre måter kan oppfattes som en utsatt gruppe. All forskning som gjort på trening som virkemiddel i sykefraværsarbeid viser stor effekt uavhengig av yrkesbakgrunn og arbeidsoppgaver. Trening som virkemiddel for renholderne ble dermed valgt fordi man gjennom kartlegging fort fant ut at den gruppen som stadig var sykemeldt i svært liten grad var fysisk aktive ved siden av arbeid. Gjennomføring av Karriere 4 Life 43 deltakere ble invitert og kun 8 falt fra i perioden. De resterende 35 har i perioden gjennomført 2 treningsøkter pr. uke i en 12 ukers periode. Over 600 treningsøkter har vært gjennomført. Gruppen har bestått av 25 kvinner og 10 menn. Deltakerne har trent etter følgende metode: 4x4 min gang i motbakke på tredemølle med 3 min. aktive pauser 4x4 repetisjoner maksimal styrketrening for beinstyrke Alle treningsøkter har vært gjennomført i gruppe og med sertifisert helsepersonell som veiledere. Oversikt over treningsmetoden 6 min. oppvarming. 4 x 4 min. intervall med tre min. pause mellom. Deltakerne gikk i motbakke på mølle med 5 20 prosent motbakke. Intensitet: prosent av makspuls (med andre ord: de pustet tungt, men opplevde ikke å bli 8 av 30

9 stiv eller ha annet ubehag). Etter et 4-minuttersintervall skulle de kunne si til seg selv at de kunne ha greid ett minutt til. De brukte halvannet til to minutter på å komme opp i prosent av makspuls på det første intervallet, og et minutt på de neste. De gikk/ småjogget i pausen slik at pulsen ble holdt på 70 prosent av maksimal hjertefrekvens (snakkefart). Fem min. rolig jogg/nedtrapping til slutt. Når de var ferdig med økta skulle de ha følelsen av at de kunne ha gjennomført et intervall til. Tidsforbruk: 31 minutter pluss rolig jogg/nedtrapping. Etter dette gjennomførte deltakerne styrketrening: For å bli sterk og hurtig og få bedre utholdenhet gjennom forbedret arbeidsøkonomi, men ikke øke muskelmasse: 4 x 4 repetisjoner med knebøy - så tungt at deltakerne ikke kunne greid mer. Legg på mer når dette blir for lett. (Tar 15 minutter etter oppvarming). Totalt tok dette treningen kun en time pr. gang. Resultater Kvinner Karriere 4 Life 25 kvinner var i gjennomsnitt 43 år gamle De hadde utholdenhet/ arbeidskapasitet som gjennomsnittlige 50-åringer (27,8 ( ml) (kg*min)) Økningen i utholdenhet/arbeidskapasitet var på 7 ml. Det tilsvarer å være 15 år yngre og ha arbeidskapasitet tilsvarende en gjennomsnittlig 35 åring (35,1 ( ml) (kg*min)) Det reduserer risikoen for livsstilsykdommer med ~ 25 %. Resultater Menn - Karriere 4 Life 10 menn var i gjennomsnitt 40 år gamle De hadde utholdenhet/ arbeidskapasitet tilsvarende gjennomsnittlige 60-åringer (31,8( ml) (kg*min)) Framgangen var på 7 ml og tilsvarer å være år yngre og ha tilsvarende arbeidskapasitet. Redusert risiko for livsstilsykdommer er ~ 25 %. 9 av 30

10 Beinstyrke - Karriere 4 Life Økning på 50 % i beinstyrke både for kvinner og menn Øker arbeidskapasitet og motstandsdyktigheten mot livsstilsykdommer ytterligere Motvirker muskel skjelettplager Kartlegging gjennom Coop/Wonca og Sollan-metoden I all leveranse fra Karriere 4 Life er det vektlagt at man skal benytte forskningsbasert metodikk og verktøy. Vi har derfor valgt to verktøy for å belyse friskfaktorer og fremgang utenom treningsdelen: Sollan-metoden og Coop/Wonca. 1. Coop/Wonca Coop/ Wonca er en internasjonal standard for funksjonsmål, i norsk versjon ved Prof. Berntsen ved Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo. Dette består av seks variabler som omfatter; fysisk form, følelsesmessige problemer, daglige aktiviteter, sosiale aktiviteter, bedre eller dårligere helse og samlet helsetilstand. Hver variabel måles ved hjelp av en fempunkts skala. Svaralternativene er demonstrert på tre måter; med tekst (svært god til meget dårlig), med tall (1-5) og illustrert med figurerer. Treningsintervensjoner Deltakerne fylte ut skjemaet om viser hvordan de selv oppfattet sin fysiske, psykiske og sosiale tilstand. Skjemaene besvares ved å sette ring rundt det tallet til høyre for en tegning som best beskriver nåværende situasjon. Dette gjorde de to ganger, ved oppstart og ved avsluttet trening og samtaler. Resultater Deltakerne scoret bedre på Coop/Wonka testene som sier noe om fysisk form, følelsesmessige problem, daglige aktiviteter, sosiale aktiviteter, bedre helse og samlet helsetilstand etter endt trening. Treningsgruppene hadde signifikant bedring på de fleste funksjonsvariablene i Coop/Wonka skjemaet i løpet av treningsperioden. Det ble også dokumentert signifikant høyere skår på 4x4 gruppen når det gjaldt sosial aktivitet, bedre/dårligere helse og samlet helsetilstand. De fysisk og fysiologiske forbedringene som følge av trening på resept fulgte altså pasientenes subjektive vurderinger av helse og livskvalitet. 2. Sollan-metoden Å ha god helse betyr å ha overskudd, engasjement og mestringsglede. Vi tar utgangspunkt i et utvidet helsebegrep som inkluderer det eksistensielle perspektivet - meningen med det vi holder på med. "Hvorfor er det noen som takler utfordringer og stress mens andre blir syke av det?" 10 av 30

11 Dette er et aktuelt spørsmål i dagens arbeidsliv med stadig større krav til omstilling, kunnskap og produktivitet. Den medisinske sosiologen Aaron Antonovsky (1987) snudde fokus fra uhelse til helse og mente vi kan lære mer ved å studere de friske enn de syke. "Hvorfor er de friske friske?" Antonovsky vektla mening som en viktig forklaring på dette spørsmålet. Det må oppleves som meningsfullt å investere tid og energi på de utfordringene som møter oss i studier og arbeidet, og i livet generelt. Karriereveiledning er et fagområde som tradisjonelt fokuserer på mening og å legge til rette for meningsfulle karrierevalg - enten det dreier seg om studievalg, små justeringer, større karrieremessige snuoperasjoner eller utfordringer i forhold til omstillingsprosesser og arbeidsmiljø. Vi lytter til den enkeltes historie (jobb, helse, fritid), ambisjoner og tanker om fremtiden. Et nettbasert kartleggingsprogram benyttes som utgangspunkt for å reflektere rundt egne interesseområder, evner, verdier og personlige egenskaper, samt hvilke muligheter som finnes til å inkludere disse på en meningsfull måte i studier og i arbeidslivet. Vi bevisstgjør den enkelte på egne friskfaktorer og energibalanse, betydningen dette vil ha for evnen til å håndtere små og store utfordringer på jobb, i studier og på andre arenaer. Dette bidrar til en mer langvarig effekt hvor en i større grad tar ansvar for egen helse og overskudd. 11 av 30

12 Referanser fra andre prosjekter innen Karriere 4 Life Fra NOU: NOU 2010: 13: Arbeid for helse fra Helse og Omsorgsdep. Arbeidsgledeprosjektet i Helse Nord Prosjektet tok utgangspunkt i at langtidssykemeldte står for mellom 10 prosent av de sykemeldte og 80 prosent av sykefraværet. I Helse Nord RHF stod prosent av de ansatte for 80 prosent av sykefraværet. Arbeidsgledeprosjektet har som formål å veilede, støtte, og motivere medarbeidere i Helse Nord som sliter med helsen og gjentagende høyt sykefravær. Et yrkesrettledningsverktøy utviklet av professor Oscar Solberg ved NTNU og videreutviklet som karriererådgivningssystem av Sollan og Conexus, var et grunnleggende verktøy i prosjektet. Deltagerne gjennomfører en kartlegging på egenhånd på nett. I tillegg har Helse Nords sertifiserte 12 guider som benytter resultatene fra kartleggingen sammen med opplysninger som hentes inn gjennom samtaler og kartlegging. Kartleggingsverktøyet tilfører systematikk i det individuelle oppfølgingsarbeidet. Målet er at karriererådgivning i form av interessekartlegging, preferanseprofil og verdikartlegging, skal bidra til at den enkelte blir bedre kjent med seg selv og får et mer bevisst forhold til hvilke grep de selv må ta for å få helsen tilbake. De fleste som deltok i prosjektet kom tilbake i jobb i egen enhet eller annen enhet i samme foretak. En undersøkelse om langtidseffekten av prosjektet viser at 69 prosent av de langtidssykemeldte i prosjektet er i arbeid i dag. 72 prosent av denne gruppen har ikke hatt langtidssykemelding etter deltakelse i Arbeidsgledeprosjektet. Forventet resultat var ca. 40 prosent. Resultatene tyder på at det er et treffsikkert tiltak å følge opp langtidssykemeldte eller sykemeldte som står for storparten av sykefraværet. 12 av 30

13 Funn i Karriere 4 Life Oversikten nedenfor viser deltakernes prioriterte verdier. De indikerer hvordan de vil ha det når de har det som best i arbeid og fritid. Sola (se figur under) har i samtaler hjulpet den enkelte til å bli bevisst på hvor de har sine dine viktigste friskfaktorer og eventuelle lekkasjer og hvordan den enkelte kan styrke sin energibalanse. De gule prikkene viser utgangspunktet ved oppstart og de grå viser hvor deltakerne sto ved endt trening og samtaler. Det er tydelige positive endringer innenfor nesten alle indikatorene. Dette er særlig tydelig ved indikatoren Helse i den gule sektoren. For øvrig illustrerer den grønne sektoren hvordan forholdet til arbeidsgiver og det å være en del av helheten er forbedringspunkter. I samtaler med de ulike bedriftene er dette forhold man allerede er klar over og jobber godt med blant annet gjennom ulike fellesarrangement / sosiale arrangement. Det er heller ikke overraskende at denne gruppen som jo har hatt perioder med høyt fravær vil kunne føle lavere tilhørighet enn andre som har lavt fravær og dermed større sosial kontakt med både kolleger og ledere. Figuren viser "Sola" hvor vi ser forholdet mellom de gule prikkene som viser førsituasjonen og de grå prikken som viser etter-situasjon. 13 av 30

14 Her er en gjennomgang av punktene i Sollan-metoden Samfunnsnytte Samfunnsnytte handler om å føle at du bidrar til en bedre hverdag for andre, bedre miljø, samfunn (f.eks. politikk, frivillig arbeid, helse og omsorg). Kontroll Kontroll handler om egen opplevelse av forutsigbarhet, orden, tilstrekkelig informasjon og struktur. Resultater/Mål Resultater og mål handler om å se resultater av den jobben/innsatsen du gjør i forhold til definerte mål. Tilbakemelding Tilbakemelding handler om å bli sett og få konstruktive tilbakemeldinger (fra for eksempel ledere, kollegaer, kunder, leverandører, pasienter, elever, foreldre/pårørende). Medvirkning Medvirkning handler om å delta i prosesser på arbeidsplassen, bli hørt og ha innflytelse og ansvar. Mangfold Mangfold handler om å ha stor takhøyde og raushet i organisasjonen for ulike meninger, verdier og atferd. Tilhørighet Tilhørighet handler om å oppleve at du er en del av et felleskap og at du har felles verdier og holdninger med bedriften/organisasjonen. Kommunikasjon Kommunikasjon handler om tydelighet, felles forståelse for innhold og mål (evne til å lytte, tillit, åpenhet, respons, gjensidig respekt). Tydelig ledelse og rolle Tydelig ledelse og rolle handler om en leder som er tydelig i sine forventninger til din og andres rolle, mål og prestasjoner i organisasjonen. Samarbeid Samarbeid handler om å gjøre hverandre gode, støtte og hjelpe hverandre til å oppnå definerte mål. Økonomi Å ha god økonomi handler om å kunne dekke faste utgifter, unne seg noe ekstra og ha en forutsigbar inntekt. 14 av 30

15 Fysisk miljø Å ha et godt fysisk miljø kan handle om din opplevelse av tilfredsstillende sikkerhet, lys, ergonomi, støy, inneklima, estetikk, nødvendig arbeidsredskaper/utstyr. Livsstil En god livsstil handler om å ta vare på seg selv og sin egen helse (F.eks. ernæring, trening, balanse mellom arbeid, familie og fritid). Helse Å ha god helse handler om å ha overskudd til å håndtere utfordringer og gjøre det som er viktig i livet ditt enten det er knyttet til jobb, familie eller fritid. Sosiale relasjoner Gode sosiale relasjoner handler om å ha et godt forhold til familie, venner og kollegaer. Personlige verdier Personlige verdier handler om å ha en jobb eller studier i tråd med egne verdier og hvor du unngår verdikonflikter. Utfordringer/Utvikling Utfordringer og utvikling handler om å ha en jobb eller studier i tråd med dine forutsetninger, med personlige og faglige utviklingsmuligheter. Personlige preferanser Personlige preferanser handler om å ha en jobb eller studier hvor du får brukt deg selv i tråd med dine personlige egenskaper (du føler at du kan være deg selv og ikke må spille en annen rolle). Interesser Interesser handler om å ha en jobb eller studie i tråd med dine interesser og ditt engasjement. Kompetanse Kompetanse handler om din opplevelse av å ha tilstrekkelig kompetanse (teoretisk, praktisk, sosial) til å mestre ditt arbeid/utdanning eller å få brukt den kompetansen du har og som du ønsker å bruke. 15 av 30

16 Veien videre med Karriere 4 Life I samtaler med deltakerne er det et overveldende flertall som gir utrykk for at videre trening i for eksempel treningsstudio er noe de ikke vurderer på tross av at de selv har merket stor effekt på arbeidshelse og overskudd gjennom Karriere4Life. Dette står i direkte kontrast til helseeffekten og gir grunn til tett oppfølging fra arbeidsgivers side i tiden som kommer. Vårt klare råd er å fortsette med gruppetrening i regi av bedriftene for å opprettholde effekten og få fraværstallene ned på sikt. De fysiske og fysiologiske forbedringene som følge av trening fulgte deltakernes subjektive vurderinger av helse og livskvalitet i treningsperioden. Begge treningsgruppene hadde signifikant bedring på alle funksjonsvariablene i COOP/WONKA skjemaet og Sollan i løpet av treningsperioden. Men det ble også dokumentert signifikant høyere skår på 4x4 gruppen når det gjaldt sosial aktivitet, bedre/dårligere helse og samlet helsetilstand. Det vi vet gjennom tidligere prosjekter blir også her illustrert. I Hurdalsprosjektet fulgte man deltakerne ett år etter prosjektslutt med følgende resultat: Begge våre treningsgrupper opprettholdt i gjennomsnitt også sine forbedringer i maksimal styrke i beinpress (1RM) fram til 1 års oppfølging. Også her var det ved ett års oppfølging signifikante forskjeller mellom treningsgruppene, noe som betyr at 4x4-gruppen hadde beholdt sin doble framgang sammenlignet med Fysak-gruppen. Også når det gjelder styrke har vi store individuelle forskjeller i oppfølgingsperioden. Vi fikk følgende utvikling på maksimal styrke i de to gruppene i oppfølgingsperioden; Fysak-gruppen; 15.2 % går tilbake, 33.3 % går fram, 51.5 % vedlikeholder. 4x4-gruppen; 17.1 % går tilbake, 26.8 % går fram, 56.1 % vedlikeholder. Vi ser her at gruppene utvikler seg ganske likt og at bare % går tilbake i styrke i oppfølgingsperioden fram til 1 år. Det kan derfor synes som det er lettere å opprettholde sin ervervede styrke enn sin utholdenhet. Styrketreningen tar mye kortere tid enn utholdenhetstreningen og bare en trening i uka kan være tilstrekkelig for vedlikeholde styrken på samme nivå (Williams et al 2007). Men vi vil igjen påpeke viktigheten av en nærmere individuell oppfølging også i perioden etter resept-perioden for å ytterligere bedre behandlingsresultatet. Dårlig muskelstyrke er assosiert med økt sykelighet og dødelighet på samme måte som vist for utholdenhet (Ruiz et al 2008). 4x4-gruppen hadde fortsatt ved et års oppfølgingen i gjennomsnitt vedlikeholdt sin forbedrede gangøkonomi. Det var da fortsatt en signifikant forskjell mellom treningsgruppene. Ca. 20 % av 4x4-gruppen fikk en tilbakegang i sin gangøkonomi i oppfølgingsperioden, noe som samsvarte godt med andelen som fikk tilbakegang i styrke. Dette viser nok en gang behovet for en individuell oppfølging etter resept perioden. Forbedret evne til å gå vil kunne øke den daglige aktiviteten og derved også forbedre den aerobe utholdenheten. 16 av 30

17 6 deltagere om trening med Karriere 4 Life 1. Har ikke trent tidligere møtte opp på trening fordi han ble «pålagt å møte» - nå møter han fordi det er et godt samhold, og at han ser fremgang fra trening til trening. Føler ikke at formen er så mye bedre, men dette kan skyldes at han røyker. Snakker om å begynne med trening når dette prosjektet er ferdig. 2. Har ikke trent tidligere synes at det var morsomt og merket effekt med at hun ikke var så tungpustet i hverdagen. møtte på trening fordi hun fikk tilbudet og et «spark bak» -trener ikke på egenhånd, føler at hun ikke har energi når hun har kommet hjem. 3. Har ikke trent tidligere møtte på trening fordi hun fikk et «spark bak» møter nå fordi at noen følger henne opp og at hun får målt fremgang. Merker effekten av treningen når hun går og da spesielt i bakker gleder seg til trening. God stemning og hyggelig atmosfære. 4. Har ikke trent tidligere føler seg sterkere, og da spesielt når hun går i trapper. Møtte på trening fordi hun fikk tilbudet, synes at dette var positivt og føler hun må gå når noen venter på henne. Vil fortsette med å gå turer på egenhånd. Gleder seg til trening. 5. Har ikke trent tidligere fikk seg «spark bak» til å begynne å trene. Merker at hun ikke er så tungpustet i hverdagen. Trener to dager i uken på egenhånd sammen med samboer. 6. Har ikke trent på lenge møtte på trening fordi han fikk et «spark bak». Merker at han holder lenge på jobb og orker mere. Har planer om å trene på egenhånd. Gleder seg på trening. Godt samhold og artig å merke fremgang. Tilbakemelding fra en bedriftsleder om trening med Karriere 4 Life Treningen hjelper for nærværet med gladere medarbeidere. Tiltaket gjør at man blir sett, og kjent med andre kollegaer. Dette skaper bedre tilhørighet til bedriften. Her er forslag til endringer og suksesskriterier. Enda tettere involvering av ledere/mellomledere Må være i regi av arbeidsgiver Viktig at det blir målt fremgang Noen må vente og ta imot de som skal trene Har ingen tro på at de starter med trening på egenhånd 17 av 30

18 "Noen ble hoppende glad og veldig fornøyd! Og ja, vi har tro på at dette hjelper og gjøre bedriften vår god, så vi vil fortsette med organisert trening". "3 av 10 deltagere som var med på trening med Karriere 4 Life har startet med trening på egenhånd etter endt prosjektperiode. Ingen av disse trente før prosjektet" 18 av 30

19 4. SALIS Godfot Sluttrapport for KomDaVel SALIS Godfot er den delen av prosjektet som tar for seg sammenhengen mellom fot/ fotstilling og arbeid på hardt underlag som disponerer for ensidig belastning på fot, bein, hofte, rygg nakke og skuldre. Helsehuset SALIS gjennomførte i perioden april - desember 2011 inntakssamtale, og fotanalyse på i alt 50 medarbeidere i renholdsbedriftene ISS, Insider, TRS, NRS og Elite. Alle med tilhold i Trondheim. Undersøkelsene ble utført ved hjelp av SALIS Godfot spørreskjema, fotspeil og til dels fysisk funksjonsanalyse med tredemølle. Gjennomføringen av prosjektinnholdet har vært noe ulikt hos de fem bedriftene da det er tatt ulike beslutninger internt om hvilke tiltak bedriftene skulle bekoste for sine medarbeidere. Elite kom svært seint inn i prosjektet, og det har derfor ikke vært tid til å gjennomføre hele innholdet innenfor prosjektperioden. Generelt om SALIS Godfot Vi ser av evalueringen at prosjektforankringen i bedriftene er av stor betydning for gjennomføringen. I de fem deltakerbedriftene har forankringen vært svært ulik, i fra det tilfredsstillende til det mangelfulle. Dette har gitt seg utslag i en tilsvarende ulik gjennomføring av prosjektet. Det har videre vært til dels utfordrende å gjennomføre prosjektet i arbeidstiden da deltakerne jobbet svært spredt, og med lange avstander i Trondheim. Det var ved oppstart påfallende dårlig tilstand på fottøyet i gruppen. Det var ingen kunnskap eller bevissthet om hva som var riktig fottøy eller viktigheten av riktig fottøy. Spesielt om SALIS Godfot Vi ser av evalueringen at inntaks-kartleggingen/ fotanalysen avdekket et avvik i forhold til fotstilling/ form og funksjon hos 63 % av hele gruppen. Videre viste kartleggingen en overhyppighet av smerteplage i fot, kne og korsrygg, samt til dels i nakke skuldre, i den gruppen med avvik i fotstilling. Av disse hadde 21 av deltakerne så betydelige stillingsavvik i fot at det ble anbefalt individuelt tilpassede fotsenger for disse. Av disse 21 ble det laget fotsenger til i alt 15 av deltakerne i fra ISS og TRS. Alle 50 deltakerne i prosjektet fikk (som en del av prosjektet) kvalitetssko med fokus på stabilitet, demping og komfort til arbeidsbruk. 19 av 30

20 17 deltok på HelseMotVitets kurset Kroppens oppbygging og virkning Fotanalyse Vis meg foten din Godfot-barometeret i din bedrift Sammenhengen mellom fot feilstilling og helse plage? Risiko ved tungt fysisk ensidig arbeid på hardt underlag Forebyggende tiltak på individ og systemnivå i bedriften Din helse, vårt felles ansvar Jo friskere medarbeider, desto sunnere bedrift Ditt fysiske og mentale kraftverk 23 har vist stor interesse i deltakelse på utprøvingen av et nytt balanse, koordinasjon og styrketrenings konsept på brett. Foreløpig konklusjon i prosjektet SALIS Godfot Her handler det om medarbeidere i fem renholdsbedrifter med betydelig ensidig og statisk, til dels tungt arbeid på hardt underlag. Over 50 % av deltakerne har vært i renholdsyrket i 10 år eller mer. Trivselen med faget, arbeidet og arbeidsplassen er gjennomgående god. Hele gruppen gir uttrykk for å ha hatt behov for opplæring og kunnskap i forhold til dette helseforebyggende temaet. 63 % av gruppen har avvik i fotstilling som kan stå direkte i sammenheng med den overhyppighet vi finner på fot, kne, korsrygg, og til dels skulder og nakkeplager sett i lys av det arbeidet de utfører. Det er en markert positiv tilbakemelding i forhold til bl.a. tilfredshet med prosjektet hver enkelt medarbeider er blitt sett og hørt Lettere arbeidshverdag pga. mindre smerteopplevelse og økt kunnskap og forståelse økt innsikt/ lettere å ta ansvar for egen helse stor oppdagelse av betydningen med gode sko De medarbeiderne som fikk individuelt tilpassede fotsenger er enda ikke ferdig 20 av 30

21 evaluert etter de første 3 mnd. bruk. Prosjektet viser et klart bilde på bedrifter som vil ha stor nytte av at tema fot med overført belastning på resten av kroppen blir et vedvarende og kontinuerlig fokusert tema i det forebyggende helsearbeidet integrert i arbeidshverdagen. Foreløpig resultater fra en bedrift viser at 6 medarbeiderne som har fått individuelt tilpassede fotsenger i tillegg til sko, øvelser og kunnskap som alle de andre, viser etter 4 5 mnd. viser en reduksjon i opplevd smerteplage på hele 47,5 %. 21 av 30

22 5. Langtidsfrisk Sluttrapport for KomDaVel Begrepet Langtidsfrisk ble skapt i forbindelse med en spesialistutdannelse i organisasjonsmedisin som Johnny Johnsson gjennomførte på begynnelsen av tallet. Frem til da var det nesten ikke skrevet noe om det friske mennesket, men mye om det syke mennesket. Da man studerte de langtidsfriske arbeidstagerne, oppdaget man fire fremtredende helsefaktorer: Bevisst organisasjon med tydelige mål Kreativt miljø Rådgivende lederskap Åpent arbeidsklima Hvis disse fire faktorene er på plass i organisasjonen, har man en høy andel langtidsfriske. Ved å forsterke faktorene kan man øke andelen ytterligere. Langtidsfrisk måler hvordan det står til med organisasjonen En langtidsfrisk er en medarbeider som har vært ansatt i minst tre år og ikke har hatt et eneste sykefravær de siste to årene. Å måle faktoren langtidsfrisk er å måle summen av bedriftskulturen, ledelsen, lederskapet, medarbeiderskapet og det nettverket og de aktivitetene som finnes på og utenfor arbeidsplassen. Frekvensen av langtidsfriske er et statistisk mål på gruppenivå (8-10 personer eller flere) som måler helheten. En viktig iakttagelse er at god helse er smittsom. Når arbeidskameratene har det bra, begynner man selv å føle seg bra. Og når andelen langtidsfriske øker til mer enn 30 prosent, inntreffer en markant økning av kreativiteten i gruppen. Begrepet Langtidsfrisk er nå et godt etablert begrep i Sverige, og det brukes i stadig større grad innen forskningen. Prosjektet har sent to ledere fra to ulike bedrifter på prosseslederutdannelsen til Langtidsfrisk. De rapporterer at man bør være minst to personer fra hver bedrift for at man kan gjennomføre tiltak som ble belyst på kurset. 22 av 30

23 6. Trivselsundersøkelser Prosjektet har utarbeidet en egen trivselsundersøkelse som er gjennomført to ganger i prosjektperioden. En ved oppstart av prosjektet i 2010 og en etter endt prosjektperiode. Det samme skjemaet ble sendt ut/delt ut begge ganger. Den eneste forskjellen var at man kunne krysse av om man hadde vært med på Karriere 4 Life eller SALIS Godfot. Det ble i 2010 og 2011 henholdsvis sendt ut 345 og 333 skjemaet. Begge ganger resulterte det i svarprosent på 64 %, noe som må sies å være meget bra. Skjemaet vises i vedlegg 1. Det ble laget en trivselsindeks fra summen av prosentvis svar på spørsmål 2 til 9 på de 2 første svaralternativene (med smilefjes). KomDaVel % Endring Bedrift Trivsel Alle K4L Godfot'n Resten %Alle %K4L %Godfot'n %Resten Bedrift 1 85 % 95 % 95 % 87 % 95 % 12 % 13 % 3 % 13 % Bedrift 2 86 % 89 % 94 % 89 % 88 % 3 % 9 % 2 % 1 % Bedrift 3 86 % 89 % 100 % 96 % 80 % 4 % 16 % 11 % -7 % Bedrift 4 84 % 84 % 92 % 74 % 86 % -1 % 10 % -12 % 1 % Bedrift 5 71 % 85 % 78 % *) 86 % 19 % 9 % *) 20 % Alle 84 % 90 % 94 % 87 % 89 % 7 % 12 % 4 % 6 % *) Ingen respondenter fra Bedrift 5 har trent med SALIS Godfot Trivselsindeksen har i fra 2010 til 2011 økt fra 84 % til 90 % som er en prosentvis økning på 7 %. Ser vi på bare den andelen som har trent med Karriere 4 Life ser vi at prosentvis økning er i snitt på hele 12 %. Det er en spredning fra 9 til 16 % mellom bedriftene. Når vi ser på endringen som har skjedd med de som har gjennomført SALIS Godfot ser vi helt annet bilde. I snitt har vi bare fått 4 % endring, men vi ser av tabellen at en bedrift faktisk har en solid nedgang i trivselsindeks på hele 12 %. Ser vi på tallene for de som ikke har deltatt på aktiviteter i regi av KomDaVel-prosjektet, er endringen 6 %. Alt i alt er endringen fra 2010 til 2011 på 7 %. 23 av 30

24 7. Sykefravær Sluttrapport for KomDaVel Det har vært målinger av sykefravær i bedriften for hver av de gruppene som har deltatt på prosjektet. Vi viser dog bare gjennomsnitt i denne rapporten. Effekten av prosjektet i forhold til sykefravær er ennå litt usikre da man bør se på dette over en lengre periode. Variasjonen i egenmeldt kan like godt være naturlig variasjon som resultat av treningen. Vi ser dog en markant nedgang av sykefraværet fra 2. og 3. til 4. kvartal for de som har deltatt i prosjektet. 29 % og 26 % for henholdsvis Karriere 4 Life og SALIS Godfot. Om dette utelukkende skyldes trening, kan vi ikke si sikkert, men ser man utviklingen på legemeldt fravær for de som har trent med er stabil fra 1. til 3. kvartal og nedgangen skjer i 4. kvartal. 24 av 30

25 8. Avsluttende kommentar Skal man innføre tilsvarende prosjekter som KomDaVel er det noen viktige ting som bør tas med i betraktning. Det første man må tenke på er å inngå samarbeid med ressurser som har kompetanse og kapasitet til å gjennomføre prosjektet uten å slite på egen organisasjon som antagelig er travel nok som den allerede er. Man kan tenke seg ressurser som BHT, NAV, Attføringsbedrift, Fysioterapeuter osv. I samarbeid med den lokale ledelse må man identifiserer en gruppe ansatt som har en sykefraværshistorikk som tyder at de går opp og ned helsetrappa, som kanskje sliter litt med jobben og som ikke driver med trening på egenhånd. Gruppen som fremkommer bør rundt deltagere. Disse utgjør piloten som anbefales å gjøre for eventuelt full utrulling slik at "barnesykdommer" kan fjernes og dårlige erfaringer kan rettes opp. Gruppen bør etter pilotperioden fungere som ambassadører for prosjektet ut mot resten av organisasjonen. Treningen skal tilpasses hver enkelt og utføres i gruppe. Hver enkelt skal altså trenes ut fra sitt eget fysiske utgangspunkt slik at det blir et individuelt tilpasset gruppetrening. Trenerne skal derfor utarbeide et treningsopplegg og følge opp hver enkelt i gruppen. Man kan gjerne inngå et samarbeid med et lokalt treningssenter dersom man ikke har treningsfaciliteter på bedriften eller ønsker å trene utendørs med gange i motbakke. Det er viktig å prøve å utnytte ubenyttet kapasitet hos treningssenteren ved å legge treningen utenfor "prime-time". Ledelsen for bedriften kan tilrettelegge for at treningen kan skje i tilknytningen til de ansattes arbeidstid. Legg gjerne treningen rett etter endt arbeidstid slik at man drar rett fra jobb til trening. Finn fornuftige og fleksible løsninger. Helt vesentlig er noen venter på deltagerne som skal på trening og at noen følger dem opp kontinuerlig. Treningen av type 4x4-intervall trening bør ledes av kompetent og kvalifisert helsepersonell som kan ved eventuelle helsemessige problemer som kan oppstå når utrente personer starter med fysisk trening. 25 av 30

26 9. Prosjektregnskap og egeninnsats Prosjektregnskapet viser et underskudd på kr. 276,- som dekkes av NHO Service Egeninnsatsregnskap KomDaVel KomDaVel KomDaVel KomDaVel Totalt Resultat Budsjett Resultat Budsjett Resultat Budsjett Resultat Budsjett Inntekter Salgsinntekter - - Konferanse- og kursinntekter (Egenandel) - - Prosjektinntekter (Arbeidsmiljøfondet) Diverse inntekter/refusjoner (NAV) - - Tilskudd fra samme konsern Leieinntekter og refusjoner - - Gevinst ved avgang anleggsmidler - - Serviceavgift - - SUM INNTEKTER Personalkostnader Lønn og sosiale kostnader Andre pers.kostnader.(inkl. pensj.pr./honorar) SUM PERSONALKOSTNADER Administrasjonskostnader Husleie og kostnader vedr. lokaler - - Leie maskiner og inventar og lignende - - Anskaffelser IT/maskiner/inventar Rep. og vedlikehold bygninger/maskiner Honorar/kjøp av tjenester Andre kontorkostnader (telefon, aviser, porto) - - Møter - internt Reisekostnader Info-materiell/annonse/representasjon Møter,arrangement,kurs,konferanser Andre kostnader (styre/møter) Bidrag/støtter SUM ADMINISTRASJONSKOSTNADER SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter NETTO FINANSPOSTER RESULTAT Hva Antall deltagere Antall ganger Antall timer pr. gang Sum timer Timelønn Egeninnsats Karriere 4 Life kr 215 kr SALIS Godfot kr 215 kr Konferanser kr 431 kr Mat til konferanser 17 6 kr Oppfølgingssamtaler kr 431 kr Styringsgruppemøter kr 503 kr Kontantbidrag kr kr av 30

27 10. Trivselsundersøkelsesskjema 27 av 30

28 11. A3 for KomDaVel Prosjekt Start dato Prosjektleder Slutt dato KomDaVel - et nærværsprosjekt for renholdsbransjen Tore Barlo, NHO Service Bakgrunn og nåsituasjon Renholdsbransjen sliter med høyt sykefravær og har i lang tid ligget meget dårlig an på sykefraværsstatistikken. Utfordringene til denne bransjen er preget av en hektisk hverdag hvor høyt sykefravær, høy turnover, lav status, flerkulturelle forhold, språklige barrierer, økende kunde- og myndighetskrav osv. er gjeldende. Helseplagene gjelder særlig muskel- og skjelettsmerter. Fokus for prosjektet er arbeidsnærvær, ikke sykefravær. Vi tar utgangspunkt i at arbeidsplassen trenger din arbeidskraft og at arbeidsplassen er hovedarena for sykefraværsarbeidet. Et annet hovedprinsipp er at det er bra for folk å være i arbeid og at arbeid gir mennesket mening, mål og sosial stimulans. Som et pilotprosjekt er det valgt 6 renholdsbedrifter i Trondheimsregionen da det er stor lokal vilje til å jobbe med et slikt prosjekt. Alle deltagende bedrifter er tariffbundne og medlem hos NHO Service. 5. Arbeidsmodeller FRISK-modell TRAI-modell 2. Målsettinger Hovedmålet Hovedmålet Teste ut hvilke virkemidler som medfører redusert sykefravær som senere kan tas i bruk på bransjenivå. Posjektet bruker begrepet TRAI som står tillit, respekt, ansvar og innflytelse som hjelp til å velge de riktige tiltak som skal til for å lykkes med prosjektet Operative mål (3x) Resultatmål Operative mål Øke arbeidsnærværet med 20 % Øke medarbeidertilfredshet med 15 % Redusere turnover med 10 % Resultatmål Demonstrere at god dialog om sykefraværet gir økte inntekter og mindre utgifter Gi innsikt i hva som påvirker sykefraværet Få etablert standardiserte rutiner for oppfølging av sykefraværet Bruk og aksept for restarbeidsevne Bedre forståelse for bedriften som hovedarena for sykefraværsarbeid Innarbeiding av prinsippet om at arbeid gir mennesket mening, mål og sosial stimulans. Tegne IA-avtaler med de bedrifter som mangler dette Prosjektet har laget akronymet FRISK som et pedagogisk hjelpemiddel når man skal jobbe med problemstillingen lokalt og som grunnlag for å utvikle en sunn basisfilosofi og holdningsskapende arbeid i bedriftene. Prosjektet har modifisert det såkalte Leanhuset og fylt det med begreper fra prosjektet. FRISKhuset 3. Analyse Sykefraværsstatistikk 4kvartal 2009 Sykefraværskalulator for deltagende bedrifter Nr Faktor B1 B2 B3 B4 B5 B6 Totalt 1 Antall ansatte T otalt sykefravær 7,4 % 8,0 % 8,8 % 6,7 % 5,7 % 4,1 % 6,8 % 3 Kostnad pr. dag (230 dager) kr kr kr kr kr kr kr T otal kostnad kr kr kr kr kr kr kr % ønsket redusjon 20 % 20 % 20 % 20 % 20 % 20 % 20 % 6 Sykefravær etter måloppnåelse 5,9 % 6,4 % 7,0 % 5,4 % 4,5 % 3,3 % 5,4 % 7 Kostnad ved oppnådd målsetning kr kr kr kr kr kr kr Bidrag til bunnlinjen kr kr kr kr kr kr kr Estimerte tall Renhold er en "værsting"-bransje i tjenesteytenede sektor 6. Arbeidsmetoder Konferanser og gruppearbeid Det er planlagt å arrangere en kick-off -samling begynnelsen av juni 2010 hvor prosjektgruppen informerer om prosjektet samt at man jobber i grupper for å definere de ulike prosessene som skal skje i hver enkelt bedrift. Videre er det behov for å arrangere ytterligere to konferanser for dele kunnskap og resultater. En konferanse halvveis i prosjektet og en sluttkonferanse. 2. Nettverksamlinger Etter behov vil det bli arrangert lokale nettverkssamlinger for bedrifter som jobber med de samme problemstillingene (tiltakene) for å utveksle erfaringer og ideer. 3. Arbeid i egen bedrift Hver bedrift jobber med å kartlegge, teste ut tiltak og måle effekter i egne grupper sammen med representanter fra BHT og AMU samt medvirkning fra den behandlende lege. 4. Organisering Styringsgruppe Anne Jensen, NHO Service Terje Nygaard, NHO Service Kristin Flagstad, ISS Styringsgruppen består av viseadministrerende direktør Anne Jensen fra NHO Service, direktør for arbeidsliv Terje Nygaard fra NHO Service, HR-sjef Kristin Flagstad fra ISS Facility Services AS. 7. Gjennomføringsplan Nov Apr Aug Sep Okt Des Fase Oppgave Ansvar Dato Styringsgruppemøte EB Styringsgruppemøte EB Prosjektgruppe Tore Barlo, NHO Service Lise Thun, TRS Bedriftnr. B1 B2 B3 B4 B5 B6 Leder TV/VO BHT Ressursgruppe Wenche Odden, NAV Geir Fosland, Norservice Eva Ljungberg, Langtidsfrisk Prosjektgruppenbestår av utviklingssjef Tore Barlo fra NHO Service som også fungerer som prosjektleder og daglig leder i Trøndelag Renholdsservice, Lise Thun. Lokalt på hver bedrift vil det være gruppe bestående av en leder, en tillitsvalgt/verneombud og en representant fra bedriftens bedriftshelsetjeneste Ressursgruppen vil bistå prosjektet etter behov og vil bestå av representanter fra NAV, Attføringsbedrifter, ergoterapeut og behandlende leger. 1 Medlemsmøte i Trondheim AJ Utarbeide søknad til NHOs Arbeidsmiljøfond TB Styringsgruppemøte TB Prosjektmøter TB 1 Oppstartskonferanse TB Kartlegging av fravær i bedrift Alle 2 Konferanse TB Utprøving av ulike tiltak i bedrift Alle 2 Bedriftsbesøk TB TRS NRS ISS Toma Elite Insider 3 Korrigering Alle 1kv Oppfølging Alle 2&3 kv av 30

Stamina HOT. Helse og Trening

Stamina HOT. Helse og Trening Stamina HOT Helse og Trening 1 Stamina HOT - Helse og Trening Sammenslåing av tidligere Hjelp24 HMS og Friskhuset Et profesjonelt, faglig og helhetlig tilbud innen bedriftshelse, trening og fysioterapi

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Quality Hotel Panorama Fredag 23. oktober 2009

Quality Hotel Panorama Fredag 23. oktober 2009 Prosessveileder Langtidsfrisk Solveig G. Moen, daglig leder v/ HMS-senteret Melhus og livsstilsveileder ved Røros Rehabiliteteringssenter avd. Trondheim. Quality Hotel Panorama Fredag 23. oktober 2009

Detaljer

Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III:

Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III: Sluttrapport: Prosjektets navn: Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III: I Lyngdal Trene Mi! Prosjektets mål I Lyngdal Trene Mi! hovedmål:

Detaljer

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse Stamina/NIMI Stamina Helse bedriftshelsetjeneste Avdeling Agder Barstølveien 34 4636 Kristiansand Søgne kommune v/ Inga Fjeldsgaard Rådhusveien 1 4640 Søgne Årsrapport 2014 fra Stamina Helse Kristiansand,

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen øø Randaberg kommune Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 Sentrum 4001 Stavanger Arkivsaknr.ArkivkodeAvd/Sek/Saksb 233KOM/PER/TD Deres ref. Dato: 09.09.2013 SKJØNNSTILSKUDD 2012/2013 RAPPORT Randaberg kommune

Detaljer

Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging

Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging Informasjonsskriv til interesserte virksomheter Innhold 1. Generell informasjon... 1 1.1 Hvilke og hvor mange virksomheter skal delta i forsøket?... 2

Detaljer

Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen»

Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen» Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen» Innledning Samarbeidsprosjektet startet opp høsten 2010, som et resultat

Detaljer

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet?

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Sykefravær et samfunnsproblem Forskning Utvikling av sykefraværet hos Tollpost Larvik 2007-2009 Utvikling medarbeidertilfredshet hos Tollpost

Detaljer

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

Trening med høy intensitet

Trening med høy intensitet Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Hvordan forebygge sykefravær og skape helsefremmede arbeidsplasser?

Hvordan forebygge sykefravær og skape helsefremmede arbeidsplasser? Hvordan forebygge sykefravær og skape helsefremmede arbeidsplasser? Solveig G. Moen HMS-senteret Melhus as Hvordan ser vi på arbeidet? Et nødvendig onde for å få lønn til det vi ønsker oss? Et sted hvor

Detaljer

Løtenmodellen. En metode for redusert sykefravær gjennom bruk av

Løtenmodellen. En metode for redusert sykefravær gjennom bruk av Sammen om en bedre kommune Løtenmodellen En metode for redusert sykefravær gjennom bruk av Samarbeid mellom ansatt, leder, NAV og lege Økt lederkompetanse Bruk av avventende sykmelding Forebyggende arbeid

Detaljer

Aktiv Bedrift. «Et helhetlig verktøy for økt fysisk aktivitet!»

Aktiv Bedrift. «Et helhetlig verktøy for økt fysisk aktivitet!» Aktiv Bedrift «Et helhetlig verktøy for økt fysisk aktivitet!» ved Linda Olsen Løland, veileder Bedriftsidretten Hordaland, 06.06.2013 Vår hverdag er endret. Transport er ikke hva det en gang var Vår hverdag

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF FORSIDE 1/13 Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF Denne rapporten representerer en mulighet til å arbeide for å styrke godt leder og medarbeiderskap. Et godt arbeidsmiljø

Detaljer

BODØ KOMMUNE EN HELSEFREMMENDE OG LANGTIDSFRISK ORGANISASJON

BODØ KOMMUNE EN HELSEFREMMENDE OG LANGTIDSFRISK ORGANISASJON BODØ KOMMUNE EN HELSEFREMMENDE OG LANGTIDSFRISK ORGANISASJON Ragnhild Skålbones Leder for Bedriftshelsetjenesten Prosjektleder Kvalitetskommuneprogrammet Delprosjekt HeLa Fakta om Bodø BODØ Fylkessenter

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS

ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS Antall tilmeldte: 130 Antall registrerte og grunnlag for statistikk: 104 Svarprosent ERY: 80% Arendal, 3. oktober 2012 Jan Thorsen Lege og HMS-rådgiver Yrkeshelse As Risikovurderinger

Detaljer

Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie

Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Endelig mandag langtidsfrisk på jobb 3. februar 2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Dagens Næringsliv 23. februar2011:

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Oppgavearket

Detaljer

MAL - SØKNAD 2-ÅRIG PROSJEKT SYKEFRAVÆR I LK

MAL - SØKNAD 2-ÅRIG PROSJEKT SYKEFRAVÆR I LK MAL - SØKNAD 2-ÅRIG PROSJEKT SYKEFRAVÆR I LK 1). Ut fra oversikten over fraværsutviklingen, velges ut enheter-/områder for prosjekter med tanke på å få til en reduksjon av fraværet. 2). Prosjekter og tiltak

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

Kundeundersøkelse Aktiv Helse Bedriftshelsetjeneste. Pulsana Indeks BHT 2013 Versjon pr 18.sept

Kundeundersøkelse Aktiv Helse Bedriftshelsetjeneste. Pulsana Indeks BHT 2013 Versjon pr 18.sept Kundeundersøkelse Aktiv Helse Bedriftshelsetjeneste Pulsana Indeks BHT 2013 Versjon pr 18.sept Pulsana Indeks BHT 2013 Gjennomføring: Nettbasert kundeundersøkelse Distribuert via e-post til kunder av deltakende

Detaljer

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene 26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid

Detaljer

Kan flere velge nærvær framfor fravær? (rapporten bestilles ved henvendelse til: Eva Troye tlf. 55142031)

Kan flere velge nærvær framfor fravær? (rapporten bestilles ved henvendelse til: Eva Troye tlf. 55142031) 1 Kan flere velge nærvær framfor fravær? (rapporten bestilles ved henvendelse til: Eva Troye tlf. 55142031) Hva har skjedd i Statoil DST/FPL? SYKEFRAVÆR I 1997: Fraværskultur Kilde til konflikt/forhandling

Detaljer

SYKEFRAVÆR. STATISTIKK OG OPPFØLGING

SYKEFRAVÆR. STATISTIKK OG OPPFØLGING Styresaknr. 34/07 REF: 2007/000294 SYKEFRAVÆR. STATISTIKK OG OPPFØLGING Saksbehandler: Kerstin Thoresen Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: AMU-sak: Sykefravær. Statistikk og oppfølging Saksbehandlers kommentar:

Detaljer

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen. !" # $%& '&% %" ("%) % % *+",(*!" #$%&'$($%)#%*!!" +#+)%&))$ Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Detaljer

D alog alo v g erktø erktø 2009

D alog alo v g erktø erktø 2009 Hva er Dialog? Et bedriftsutviklingsprogram for renholdsbedrifter som er godkjent av Ren Utvikling i perioden 2006-2009 Hovedmålet er å fremme utvikling av renholdsbransjen. Dette skjer gjennom å sette

Detaljer

D alog o v g er ktøy ktø 2009

D alog o v g er ktøy ktø 2009 Hva er Dialog? Et bedriftsutviklingsprogram for renholdsbedrifter som er godkjent av Ren Utvikling i perioden 2006-2009 Hovedmålet er å fremme utvikling av renholdsbransjen. Dette skjer gjennom å sette

Detaljer

Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet Nærvær og sykefravær Hva virker? Kristen Dalby, ressursgruppa Løten 23.04.13 Kort status på hva vi vet noe om Den foreliggende kunnskapsstatusen k t viser at man vet; Mye om risikofaktorer, altså hvilke

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2013.

Medarbeiderundersøkelsen 2013. Dato: 18.11.2013 Saksbehandler: Monica Holmen Skjeldrum/ Karin Ask-Henriksen Direkte telefon: Vår referanse: Deres referanse: Klinikk/avdeling: HR- avdelingen Medarbeiderundersøkelsen 2013. Møte Saksnr.

Detaljer

KVIKKUNDERSØKELSE FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV SYKEFRAVÆR

KVIKKUNDERSØKELSE FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV SYKEFRAVÆR KVIKKUNDERSØKELSE FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV SYKEFRAVÆR Side1 Sortertetterviktigstefaktorer:...4 Innholdsfortegnelse Hvasomhargittmesteffekt...4 Innledning... 3 Forebygging av sykefravær... 3 Hvordan

Detaljer

Gravid og i arbeid. Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 post@gran.kommune.no www.gran.kommune.no

Gravid og i arbeid. Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 post@gran.kommune.no www.gran.kommune.no Gravid og i arbeid Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 post@gran.kommune.no www.gran.kommune.no Gran kommune vil som din arbeidsgiver gratulere med graviditeten. Kommunen håper

Detaljer

Helsefremmende arbeidsplass. Prosjekt Reipå barnehage 2015-2016

Helsefremmende arbeidsplass. Prosjekt Reipå barnehage 2015-2016 Prosjekt Reipå barnehage 2015-2016 Innledning: Barnehagen skal barnehageåret 2015/2016 jobbe med Helsefremmende barnehage som satsningsområde, med fokus på Nordland fylkes kommune sine kriterier for hva

Detaljer

Friske ansatte. Forebygge. Sykemeldte. Trivsel- og Helsefremmende arbeidsplasser i Lillehammer kommune. Sammen om å skape 100% NÆRVÆR

Friske ansatte. Forebygge. Sykemeldte. Trivsel- og Helsefremmende arbeidsplasser i Lillehammer kommune. Sammen om å skape 100% NÆRVÆR Sammen om å skape helsefremmende arbeidsplasser i LK Trivsel- og Helsefremmende arbeidsplasser i Lillehammer kommune 100% NÆRVÆR Trivselsbank Trivselsprosjekt - Renhold - Bofellesskap Friske ansatte Treningstilbud

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

1b()_--N. for. Amli kommune. Arendal 07.02.14

1b()_--N. for. Amli kommune. Arendal 07.02.14 1b()_--N stamina",* Åmli Kommune v/ Terje Beruldsen II for Amli kommune Arendal 07.02.14 Årsrapporten er en oppsummering av de tjenester Stamina bedriftshelsetjeneste (Hjelp24HMS) har bistått Åmli kommune

Detaljer

BRA FOR INNBYGGERNE, MEDARBEIDERNE, OG ORGANISASJONEN EN HELSEFREMMENDE OG LANGTIDSFRISK ORGANISASJON

BRA FOR INNBYGGERNE, MEDARBEIDERNE, OG ORGANISASJONEN EN HELSEFREMMENDE OG LANGTIDSFRISK ORGANISASJON BRA FOR INNBYGGERNE, MEDARBEIDERNE, OG ORGANISASJONEN EN HELSEFREMMENDE OG LANGTIDSFRISK ORGANISASJON Fakta om Bodø BODØ Fylkessenter for 236.000 nordlendinger Regionsenter for 75.000 saltværinger i 9

Detaljer

Bedre når du er tilstede hver dag

Bedre når du er tilstede hver dag Helse, miljø og sikkerhet Bedre når du er tilstede hver dag Gode arbeidsplasser er helsefremmende Gode arbeidsplasser er helsefremmende 1 2 Bedre når du er tilstede hver dag Denne veilederen er laget som

Detaljer

Definisjon på sykefravær. Hva nytter i sykefraværsarbeidet? Sykefravær er (ikke forhåndsmeldt) fravær fra arbeidet som skyldes sykdom (Torvatn, 2003)

Definisjon på sykefravær. Hva nytter i sykefraværsarbeidet? Sykefravær er (ikke forhåndsmeldt) fravær fra arbeidet som skyldes sykdom (Torvatn, 2003) Hva nytter i sykefraværsarbeidet? Stig Berge Matthiesen professor Universitetet i Bergen E-mail: stig@uib.no Web: organisasjonspsykologi.no Kvalitetskommuneprogrammet Leangkollen, Asker 17-4-2007 Definisjon

Detaljer

Prosjekt. Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg. Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg

Prosjekt. Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg. Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Prosjekt Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Skisse til forprosjekt Mandat: Utarbeide en prosjektplan for forebygging av sykefravær

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Nærværsarbeid i Skatteetaten

Nærværsarbeid i Skatteetaten Nærværsarbeid i Skatteetaten IA-konferansen, Oslo 13.januar 2015 Klaas Smith Skattedirektoratet HR-stab 1 Skatteetatens samfunnsoppdrag I Skatteetaten jobber 6500 ansatte mot samme mål; å sikre finansieringen

Detaljer

Sluttrapport «På stell» Forflytning i Larvik kommune

Sluttrapport «På stell» Forflytning i Larvik kommune 1 Sluttrapport Prosjekt «På stell» Forflytning i Larvik kommune 2012 2013 Fysioterapeut/HMS-rådgiver 21. januar 2014 2 Om prosjektet Innledning Prosjektet «På stell» Forflytning i Larvik kommune har foregått

Detaljer

ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007

ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 Saksbehandler: Arbeidsgruppe med Even Næss, dekan, Patrick Murphy, verneombud, Unn Storheil, HMS koordinator. SAMMENDRAG: Det totale sykefravær ved Høgskolen i Nesna var i

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune

Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune Frist for rapportering 1. februar. Vi anbefaler at dere gjennomgår og fyller ut skjemaet i styringsgruppen/prosjektgruppen eller annet egnet fora. På

Detaljer

FYSAK - en nødvendig mulighet

FYSAK - en nødvendig mulighet FYSAK - en nødvendig mulighet Tverrfaglig revmakonferanse Bodø 1. og 2.desember 2011 Jakob Joh. Djupvik rådgiver Tidligere FoU-sjef VHSS Helse Helse er å ha overskudd til hverdagens krav (PF Hjort 2000)

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 21/11/2007. Styret tar redegjørelsen for status i utvikling av og arbeid med sykefravær innen Helse Sør- Øst til orientering.

Styret Helse Sør-Øst RHF 21/11/2007. Styret tar redegjørelsen for status i utvikling av og arbeid med sykefravær innen Helse Sør- Øst til orientering. Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 21/11/2007 SAK NR 061-2007 Orienteringssak: Sykefravær i Helse Sør-Øst Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen for status i

Detaljer

Mål Målet er å veilede, støtte og motivere medarbeidere som sliter med helsa og gjentakende høyt sykefravær tilbake til arbeidslivet.

Mål Målet er å veilede, støtte og motivere medarbeidere som sliter med helsa og gjentakende høyt sykefravær tilbake til arbeidslivet. Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: Deres dato: Deres referanse: Saksbehandler: Grete Birgithe Åsvang 909 9110 Notat: Prosjektskisse Prosjekt Arbeidsglede jakten på friskfaktorene Formål En forsterket sykefraværsoppfølging

Detaljer

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse Stamina/NIMI Stamina Helse bedriftshelsetjeneste Molde Frænaveien 16 6415 Molde Bedriftsnavn: Møre og Romsdal fylkeskommune v/ Dag Lervik Julsundvegen 9 6404 Molde kopi: HSAMU, Hovedverneombud Årsrapport

Detaljer

SØKNAD PÅ 2-ÅRIG SYKEFRAVÆRSPROSJEKT

SØKNAD PÅ 2-ÅRIG SYKEFRAVÆRSPROSJEKT LEVANGER KOMMUNE PLEIE- OG OMSORG DISTRIKT SØR Revidert 29.05.07. SØKNAD PÅ 2-ÅRIG SYKEFRAVÆRSPROSJEKT Prosjektet ønskes delt mellom de to store avdelingene i Distrikt Sør. Åsen helsetun m/hjemmetjenester.

Detaljer

Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune. Skole:. Dato:..

Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune. Skole:. Dato:.. Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune Skole:. Dato:.. Veiledere: Ansvarlig leder: Verneombud: Tillitsvalgt: Øvrige deltakere: Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Bakgrunn 3.

Detaljer

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker?

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Finnes det risikoutsatte grupper i petroleumssektoren? Seminar Petroleumstilsynet 4. Desember 08 Steinar

Detaljer

Velkommen til kursdager 2014!

Velkommen til kursdager 2014! ARBEIDS- OG MILJØMEDISINSK AVDELING BARGO- JA BIRASMEDISIINA OSSADAT Velkommen til kursdager 2014! Verneutstyr: hørselvern, hansker, støvmasker og masketetthetsmålinger (2 dager i Tromsø og Bodø) Belastningsergonomi:

Detaljer

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer Steinkjer Dato 15.09.2011 19.09.2011 Vår referanse Vår saksbehandler Monica Rakvåg Direkte telefon 99788161 Nytt arbeidsgiverdokument i Steinkjer kommune, Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

Detaljer

Idegrunnlag, metoder og resultater i sykefraværsarbeidet ved Norske Skog Saugbrugs. Personalsjef Lars Th Larsen

Idegrunnlag, metoder og resultater i sykefraværsarbeidet ved Norske Skog Saugbrugs. Personalsjef Lars Th Larsen Idegrunnlag, metoder og resultater i sykefraværsarbeidet ved Norske Skog Saugbrugs Personalsjef Lars Th Larsen Norske Skog Saugbrugs Halden Hvor stort tror dere det reelle sykefraværet på Saugbrugs er?

Detaljer

Trening for ansatte på sykehjemmet førte til redusert sykefravær. 2008-2010

Trening for ansatte på sykehjemmet førte til redusert sykefravær. 2008-2010 Trening for ansatte på sykehjemmet førte til redusert sykefravær. 2008-2010 Sandnessjøen januar 2011. Nicole Weling Kari Mentzoni, Solveig Espeset Ledende fysioterapeut Spesialfysioterapeut og Fysak koordinator

Detaljer

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk?

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? - eller hva skal til for at gravide og seniorer blir i jobben? Åsbjørn Vetti, rådgiver, Hva har KS gjort? - eller hva skal til

Detaljer

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 76/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 11/2859 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.2014 SAK 76 /14 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2014 Innstilling

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune Inkluderende arbeidsliv i Nordland ID Nfk.HMS.4.3.3 Gyldig fra 2015-2018 Forfatter Anniken Beate Solheim Verifisert HR Side 1 av5 Fylkestinget har vedtatt at alle driftsenheter i Nordland skal inngå samarbeidsavtale

Detaljer

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet DET ER MANGE SOM HAR OPPLEVD FÅFENGTE UNDERSØKELSER OG UNØDVENDIGE SYKEMELDINGER. VI VIL GI DEG EN ANNEN HISTORIE Å FORTELLE.

Detaljer

Prosjektnavn nærvær fravær friskvern

Prosjektnavn nærvær fravær friskvern Prosjektnavn nærvær fravær friskvern Virksomhet Innhered samkommune, Verdal og levanger kommune Kontaktperson Inger Johanne Overvik Uthus Prosjektets hovedmål økt nærvær og riktig nærvær Kort beskrivelse

Detaljer

Saman om ein betre kommune. NETTVERKSSAMLING Tromsø 3. og 4.september

Saman om ein betre kommune. NETTVERKSSAMLING Tromsø 3. og 4.september Saman om ein betre kommune NETTVERKSSAMLING Tromsø 3. og 4.september PROSJEKTORGRANISERING Styringsgruppe: Formannskapet Ressursgruppe: Rådmann, repr. styringsgruppe, hovedtillitsvalgt, prosjektleder,

Detaljer

Møtedato 26.01.12 Sak nr: 10/2012

Møtedato 26.01.12 Sak nr: 10/2012 Saksframlegg til styret Møtedato 26.01.12 Sak nr: 10/2012 Sakstype: Orienteringssak Sakstittel: Trykte vedlegg: Medarbeiderundersøkelse 2011 orientering om hovedresultater og plan for oppfølging. Ingen

Detaljer

God Vakt! Metodeevaluering og lukking av pålegg

God Vakt! Metodeevaluering og lukking av pålegg God Vakt! Metodeevaluering og lukking av pålegg Presentasjon basert på Rapportering til Arbeidstilsynet (2007), ved Ellen Marie Forsberg, Christin Wathne (AFI) og Bjørg Aase Sørensen (HIVE & AFI). NSHs

Detaljer

STRESSRELATERTE PLAGER

STRESSRELATERTE PLAGER STRESSRELATERTE PLAGER Mestring av helseplager 27 % Psykososialt arbeidsmiljø 5 % Prestasjonsfremmende ledelse 0.3 % Mestring av arbeidet 0.2 % Internt samarbeid 0.2 % Ekstern samhandling 0.3 % Mobbeforebygging

Detaljer

Hjelp24 HMS. Livsstil og helse

Hjelp24 HMS. Livsstil og helse Hjelp24 HMS Livsstil og helse Dagens hektiske arbeidsliv krever ansatte med god helse og høy arbeidskapasitet. Usunn livsstil med inaktivitet, mangelfullt kosthold og stress forårsaker livsstilssykdommer

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Sjekkliste for IA-arbeid Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Virksomhet: Organisasjonsnummer: Antall ansatte: Sjekklista er utarbeidet

Detaljer

Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk. Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge

Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk. Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge Innhold Forord Dette er forventet av deg dersom du blir syk Hovedprosess oppfølging av sykemeldte

Detaljer

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser:

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser: mdal BHT HMS -tjenester der du er, når du trenger det! Rapport fra kartlegging utført av Namdal bedriftshelsetjeneste Periode: Vinter 2012 Medarbeider NBHT: Anne Karin Livik Dato: 13.02.2013 58 ansatte

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Hildegunn Molvær tlf Nes kommune v/rådmann Postboks 114 2151 Årnes TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE Vi viser

Detaljer

Brattli. Tilknyttet prosess i Kvalitetssystemet Seksjon Gyldig f.o.m.

Brattli. Tilknyttet prosess i Kvalitetssystemet Seksjon Gyldig f.o.m. Statusrapport Milepælrapportering for prosjekt i prosjektkatalogen Rapporteringskriterier Navn på prosjekt Kommentarer Vi SER deg! Hva VIL du? Hva KAN du? Statusrapport nr. 6 Ansvarlig Ingvild Syversten

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann Tren smart og effektivt Jill Jahrmann Innhold 1) Hva trenger kroppen for å trives? 2) Hva er viktigst, hverdagsaktivitet eller trening? 3) Treningsvane Trening, mosjon eller fysisk aktivitet? Intensitet

Detaljer

Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver.

Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver. Arbeidsgivers handlingsrom. Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver. Hva kjennetegner virksomheter som lykkes i IAarbeidet? HMS-konferanse 26.08.09 Vivi-Ann Myrlund NAV Arbeidslivssenter Nordland FREMTIDEN

Detaljer

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte A. Bakgrunnsinformasjon Kjønn: Kvinne Mann Alder: Under 30 år 31-40 41-50 51-60 61-70 Over 70 år Hvor lenge har du jobbet som fastlege (allmennlege før 1.6.2001)?

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 101/2011 24.11.11 Vedlegg: Ingen

Styret ved Vestre Viken HF 101/2011 24.11.11 Vedlegg: Ingen Saksfremlegg Medarbeiderundersøkelsen 2011 Orientering om hovedresultater og plan for oppfølging Dato Saksbehandler Direkte telefon Vår referanse Arkivkode 17.11.11 Monica Holmen Skjeldrum 90150919 Saksnr.

Detaljer

Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med? Geir Riise Generalsekretær, Legeforeningen

Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med? Geir Riise Generalsekretær, Legeforeningen Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med? Geir Riise Generalsekretær, Legeforeningen Disposisjon Arbeidsplassen ledelse og kolleger Høyt sykefravær er ikke skjebnebestemt

Detaljer

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet KURS ATV-VGO Om tilsynet Arbeidstilsynets nasjonale tilsynssatsing 2009 og 2010.

Detaljer

Informasjon om ny IA- avtale 1.3.2010 31.12.2013 - Bakgrunn for IA- samarbeidet - Ny IA avtale - IA arbeid i praksis - Virkemidler

Informasjon om ny IA- avtale 1.3.2010 31.12.2013 - Bakgrunn for IA- samarbeidet - Ny IA avtale - IA arbeid i praksis - Virkemidler Ny IA- avtale Informasjon om ny IA- avtale 1.3.2010 31.12.2013 - Bakgrunn for IA- samarbeidet - Ny IA avtale - IA arbeid i praksis - Virkemidler Utdanningsforbundet 16.03.2011 Hvorfor intensjonsavtale

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for 02.05.2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune, avdeling Fræna VGS, M&R Fylkeskommune 26.11.2012-02.05.2013 Att: Ansvarlig for rapporten

Detaljer

Helsefremmende arbeidsplass

Helsefremmende arbeidsplass Prosjekt i Reipå barnehage 2015-2016 Hva har vi gjort i forkant av prosjektet: Svært høyt sykefravær 20,4 %- 2013 Styrer og stedfortreder analyse av situasjonen Ekstern hjelp 2 Vi jobbet på flere nivå:

Detaljer

Mål og handlingsplan for IA-arbeidet

Mål og handlingsplan for IA-arbeidet Virksomhetens navn: Nidaros Bispedømme IA kontaktperson virksomhet: Bente Husom Tillitsvalgt/ ansatterepresentant: Tom Elvebakk Per H. Andersen E-post virksomhet: Nidaros.bdr@kirken.no E-post kontaktperson:

Detaljer

Midt på den ene langsiden skal brystkassen berøre underlaget. Forlengs eller sidelengs rulle er ikke tillatt

Midt på den ene langsiden skal brystkassen berøre underlaget. Forlengs eller sidelengs rulle er ikke tillatt Kondisjonstest - løp Løp i gymsal rundt markører med en varighet på 6 minutter. Det løpes i en rektangelformet bane på 44m, langsider er 15m og kortsider er 7m. To hindringer pr runde Midt på den ene langsiden

Detaljer