ULNA AS. 1. ULNA AS 1.1. Virksomheten Visjon ULNA`s betydning og filosofi Etiske retningslinjer Vårt samfunnsansvar.

Transkript

1 Årsplan 2014

2 Innhold: 1. ULNA AS 1.1. Virksomheten Visjon ULNA`s betydning og filosofi Etiske retningslinjer Vårt samfunnsansvar Sentrale styringsdokumenter 2.1. Barnehageloven Rammeplanen m/temahefter (Verdigrunnlag for ULNA AS) Kommunale retningslinjer Stortingsmeldinger og veiledere Årsplanens formål 4. Informasjon om barnehagen 4.1 Presentasjon av barnehagen Praktisk informasjon Faglig innhold 5.1. Barnehagen mål og satsingsområder Danning gjennom omsorg, lek og læring Språklig kompetanse og inkluderende fellesskap Barns medvirkning Sosial kompetanse Fagområdene 6.1. Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Planarbeid, progresjon og læringsutbytte 7.1 Planlegging, dokumentasjon og vurdering Progresjon og læringsutbytte Samarbeid 8.1. Samarbeid med barnas hjem Samarbeid/sammenheng mellom barnehage og skole 32

3 8.3. Tverrfaglig samarbeid Personalsamarbeid og personalutvikling Årshjul 10. Helse, miljø og sikkerhet 3 "Det finns bara två bestående gåvor vi kan ge våra barn. Den ena är rötter, den andra är vingar." - HOODING CARTER -

4 1. ULNA AS 1.1 Virksomheten ULNA A/S er et norsk privateid foretak som drifter barnehagetjenester i Norge, Sverige og Tyskland. Vi har per i dag 16 barnehager i Norge, 12 barnehager i Sverige og 1 barnehage i Tyskland. ULNA`s eiere og administrasjon har opparbeidet en solid erfaringsbase ved overtakelse, oppstart og drift av barnehager og er en profesjonell aktør på alle nivåer. Vi leverer et fleksibelt barnehagetilbud av høy kvalitet, med et godt faglig innhold og gode kvalitetssikringssystemer. 4 I tillegg til aktive eiere som har sitt daglige virke i tilknytning til den daglige driften av selskapet, har ULNA AS egen økonomiavdeling, egen utviklingsavdeling, med bred sammensatt kompetanse, samt nært samarbeid med selskapets søsterselskap BAB omsorg AS. På denne måten drar man nytte av synergieffekter selskapene imellom i Norge, i tillegg til samarbeid med driftsselskapene i Sverige og Tyskland. Lokal forankring, særegenhet og ivaretagelse av identitet Selskapet har felles overordnet ledelse, overordnede kvalitetssikringssystemer og et felles overordnet verdigrunnlag. I tillegg er lokal forankring, tilpasning og ivaretakelse av særegenhet og identitet viktige elementer i ULNA`s filosofi. Det legges sterk vekst på at den enkelte barnehage opprettholder og videreutvikler sin egenart, og driftes som en selvstendig enhet, der tjenesteleder, foreldregruppe, personal og individuelle behov i den enkelte kommune/bydel vektlegges. 1.2 Visjon Vi griper barndommens muligheter!

5 1.3 ULNA s betydning og filosofi Utvikling - Lek Nærhet Ansvar Verdigrunnlaget representerer de verdier, normer og holdninger som skal prege vår virksomhet og være grunnlaget for bedriftskulturen. 5 Verdigrunnlaget skal bidra til en etisk bevisstgjøring i forhold til vårt samfunnsansvar, menneskets egenverdi og i tillegg være drivkraft i vårt daglige virke Verdigrunnlaget skal være førende for alt vårt planarbeid og gjenspeiles i den enkeltes arbeid, holdninger og handlinger Utvikling: Å gi barna gode utviklingsmuligheter i lek, livsutfoldelse, meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og utfordrende omgivelser. Dette skjer i nært samarbeid med foreldrene. Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeidet med utvikling: Barna er entusiastiske i forhold til nye oppgaver Barna mestrer oppgaver på sitt nivå Barna er nysgjerrige, stiller spørsmål og utforsker på egen hånd Personalet stimulerer og tilrettelegger for utvikling gjennom å: Tilrettelegge aktiviteter på barnets nivå Utforsker sammen med barna Være entusiastiske og nysgjerrige voksne Lek: Å anerkjenne leken som barnas viktigste læringsarena. Leken skal ha en fremtredende plass i barnehagens hverdag. Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeidet med lek:

6 Barna deltar aktivt i lek med andre barn Barna tar initiativ i leken Barna tuller og ler med hverandre samt med de voksne Personalet stimulerer og tilrettelegger for lek gjennom å: Lage grupper basert på barnas behov Veilede barn som har problemer med å delta i lek Inspirere til lek gjennom humor og glede 6 Nærhet La barna oppleve fysisk og omsorgsfull nærhet i form av tilstedeværelse og anerkjennelse fra engasjerte voksne. Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeidet med nærhet: Barna oppsøker voksne for kos og trøst Barna trøster andre barn når de har slått seg og lignende Barna hjelper hverandre Personalet stimulerer og tilrettelegger for nærhet gjennom å: Være forutsigbare voksne Anerkjenne barna Se barna og være tilstedeværende voksne Ansvar Å gi barna ansvar for medvirkning i egen hverdag. Vi skal bidra til å ansvarliggjøre barn til å uttrykke egne behov, grenser og følelser og lære de til å se andres behov, grenser og følelser. Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeidet med nærhet: De sier stopp til andre barn som opptrer truende De henter opp ting de har mistet på gulvet Gir barn kos og trøst hvis de har slått og lignende Personalet stimulerer og tilrettelegger for ansvar gjennom å: Lære barna å sette grenser for seg selv gjennom stopp-teknikken Oppmuntre barna til å hente leken de har mistet på gulvet selv Gi barna mestringsglede i forhold til det å løse problemer selv.

7 1.4 Etiske retningslinjer Våre etiske retningslinjer skal bidra til at vi tar de riktige valgene i jobbsituasjoner. De skal verne om vårt formål, omdømme og verdigrunnlag. ULNA sine etiske retningslinjer ligger til grunn for vår virksomhet i forhold til mellommenneskelige relasjoner, for å skape tillit til det arbeidet vi gjør og vår rolle i samfunnet. Formålet med de etiske retningslinjene er å sikre en god etisk praksis i alle ledd i virksomheten og med det å definere en felles standard for alle ansatte. 7 ULNA sine etiske retningslinjer er å finne i Kvalitetssikringssystemet, Kap Vårt samfunnsansvar Å bidra til at alle barn i våre barnehager får en så god start i livet er det viktigste vi kan gjøre for samfunnet. Med utgangspunkt i barnehagelovens formålsparagraf og ULNA s grunnfilosofi legger vi vekt på at barna er deltagende i et inkluderende fellesskap der helhet og sammenheng i barnas læring og utvikling er i tråd med samfunnsutviklingen og føringer fra sentrale myndigheter. Våre medarbeidere skal møte barna med tillit og respekt og ivareta de behov enkeltbarnet har ut i fra sitt ståsted. Samtidig skal alle medvirke til å danne en grunnleggende kultur der alle behandles som likeverdige individer og motarbeide diskriminering. Språkstimulering og integrering er et av våre sentrale satsningsområder. ULNA s barnehager gir barna et godt grunnlag for livslang læring. Å skape gode og frydefulle øyeblikk i hverdagen, der man griper mulighetene og det som vekker barnas oppmerksomhet og nysgjerrighet, er sentrale elementer i ULNA s filosofi. 2. Sentrale styringsdokumenter Sentrale styringsdokumenter skal gi oss grunnlag for å oppfylle barnehagenes hovedoppgave gi barn et godt grunnlag for livslang læring og de beste forutsetninger for å møte fremtiden, samt å tilrettelegge for en god hverdag for barn og dets foreldre.

8 2.1 Barnehageloven Lov om barnehager med forskrifter regulerer barnehagens formål og innhold, ref. deler av barnehagelovens 1 «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier der barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. 8 Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering» 2.2 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver m/ temahefter Rammeplanen er en utfyllende forskrift til «barnehageloven». Rammeplanen redegjør for barnehagens innhold, verdigrunnlag, oppgaver og barnehagens Kunnskapsdepartementet har utarbeidet en rekke temahefter som benyttes i barnehagens planlegging og faglige arbeid. Faglighet i barnehagekontekst handler om å sette barnas behov, erfaringer og læring i sentrum Verdigrunnlag for ULNA AS ULNA er i stadig vekst og utvikling, og verdigrunnlaget er utarbeidet med det formål å samles om et felles verdigrunnlag for å bygge og videreutvikle felles identitet på tvers av de ulike enhetene/barnehagene. Ved å utforme og forankre felles verdier, dannes grunnlaget for en felles bedriftskultur som skal være forpliktende i forhold til hvordan selskapet/barnehagene og medarbeidere fremstår overfor sine omgivelser. Verdigrunnlaget representerer de verdier, normer og holdninger som skal prege vår virksomhet og være grunnlaget for bedriftskulturen. Verdigrunnlaget skal bidra til en etisk bevisstgjøring i forhold til vårt samfunnsansvar, menneskets egenverdi og i tillegg være drivkraft i vårt daglige virke Verdiene skal være grunnleggende for alt vårt planarbeid og gjenspeiles i den enkeltes arbeid, holdninger og handlinger

9 2.4 Kommunale retningslinjer Enkelte kommuner utarbeider retningslinjer i forhold til samarbeid og faglig arbeid/innhold i barnehagene som ULNA implementerer i sine barnehager. 2.5 Stortingsmeldinger og veiledere. Publisering av Stortingsmeldinger og øvrige veiledere er nyttige verktøy i forhold til barnehagenes faglige arbeid, da de belyser samfunnets utvikling og utfordringer og på denne måten er retningsgivende for barnehagenes fokusområder Årsplanens formål Årsplanen med progresjonsplan gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og barnehagens tiltak for å nå disse. Årsplanen skal informere om hvordan barnehagen skal jobbe innholdet som er beskrevet i sentrale lover, forskrifter og øvrige styringsdokumenter. Den er et arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning. Den skal gi foreldrene oversikt og muligheter til å påvirke og følge med i det pedagogiske arbeidet i barnehagen, samtidig som den gir praktisk informasjon. Den er grunnlaget for kommunens tilsyn med barnehagen Den skal gi informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid. Årsplanen vedtas av barnehagens samarbeidsutvalg (SU) Evaluering av årsplan skjer i fellesskap med SU, på personalmøter og i drøfting på pedagogisk ledermøter. 4. Informasjon om Årsplanen barnehage 4.1 Presentasjon av barnehagen Vi tar barnas lek og læring på alvor Alléen Sansehage er en fireavdelings barnehage som holder til like ved Fyrstikktorget på Helsfyr. Vi er fire pedagogiske ledere, en førskolelærer II, ni assistenter og en enhetsleder. Barnehagen åpnet den 29. september 2009 i nyoppusset lokaler med tre sanserom og et forskningsrom, i tillegg til avdelingsrommene.

10 Vår barnehage er et godt sted å være. Vi har lekekameratene, eventyrene, forundringene, latteren og de lure smilene. Hos oss møtes små og store hender i en kombinasjon av lek og ansvar, trygghet og utfordringer. Vi mener at barn lærer og påvirkes av miljøet rundt oss. Hos oss får barna lukte, høre, se og føle. Farger, lys, og lydeffekter lokker store og små til å komme inn i fra Nederland og er et navn for en type aktiviteter som tar utgangspunkt i sanselige opplevelser. Sansene er ikke bare tåkeprat, det er via sansene vi har kontrakt med verden og oss selv, og det er via sansene vi har mulighet for indre utvikling. 10 Miljøene stimulerer både til aktiv og passiv sansing. Vi mener derfor at vi alltid blir påvirket av miljøet rundt oss. Alleen Sansehage prøver å legge til rette for forsterkede sanseinntrykk. Dette for at barna skal få sanse, påvirke, delta, velge, være aktive, undersøke, samhandle, erfare, mestre, observere, oppleve, nyte, underholdes, være sammen om, undre og leke. De spesialutformede rommene våre er for å vekke forundring, tankefullhet og glede. Barnehagens profil bygger på inspirasjon fra Snoezel-ideen, som baserer seg på læring gjennom sansene. Snoezelmiljøet er særlig rettet mot utviklingsområdene: Sansing, motorikk og sanseintegrasjon Samspill og kommunikasjon Våre sanserom: Det grønne rommet På denne avdelingen finner vi det grønne rommet: Det inviterer til aktivitet og ulike sanseopplevelser ved for eksempel å bruke ballbassenget, baller, balansebrett, madrasser, tunnel, etc. Det hvite rommet Til stillhet, ro og avslapning - musikk, lys og lyd. Rommet innbyr til interaksjon. Her finner du vannseng, prosjektor, huske, mange puter, lyd og boblerør med farger. Det gule rommet Dette rommet inneholder ulike typer instrumenter, lyd og musikk. Rommet innbyr til utprøving av de ulike instrumentene og stimulerer til egenaktivitet og utvikling av fantasi og kreativitet. Forskningsrommet Barna har tilgang på ulike forskningsmaterialer. Vi har et flott forskningskap som skal inspirere barna og vekke nysgjerrigheten deres. Vi har en SMART board også som er enkel å bruke og kombinerer datamaskin, projektor og tavle til en interaktiv enhet. På en SMART board kan du styre alle typer programvare direkte på tavlen, vise bilder og internettsider eller spille av film- og lydfiler. Det er mer

11 sosialt å bruke en SMART board fremfor en pc. Det er plass til flere barn og voksne. Rammeplanen for barnehager sier: Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap Praktisk informasjon Alléen Sansehage Fyrstikkalléen 19, 0661 Oslo Enhetsleder Anita Celin Nymark Telefon: E- post: Stedfortreder: Siri Marte Finnanger Avdelinger: Regnbuen: Harmonia: Spretten: Spektrum: Åpningstid: Kl , bortsett fra sommerstengt uke 28 og 29, jule- og Nyttårsaften. Onsdag før påske stenger vi kl Barnehagen har fem planleggingsdager per pr og er da stengt. Foreldresamarbeid Samarbeidsutvalget (SU) I Barnehagelovens 4 står det at:

12 Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontakt skapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet 12 og samarbeidsutvalget. (Se barnehageloven 1. januar 2013). Hos oss består Samarbeidsutvalget av to foreldrerepresentanter og to vara, styrer representerer eier, og fra personalet møter to representanter. Foreldresamarbeid i ULNA innebærer blant annet; dugnader, foreldresamtaler, foreldremøter, daglig kommunikasjon, aktivt deltakelse på høstfest og sommerfest og andre merkedager. Førskolebarn Vi har førskoleklubb en dag i uka. Da får de som er skolestartere påfølgende høst, være i gruppe sammen. De har aktiviteter og opplegg rettet mot skolestart, og barna blir særlig utfordret på selvstendighetstrening. Det skal være et tett samarbeid mellom lederen på førskolegruppa og hjemmet, slik at det sikres at barnet er tilstrekkelig forberedt når det begynner på skole. Alleen Sansehage sine forventninger til foreldre Vi forventer at foreldre setter seg inn i årsplanen og dens virke, deltar aktivt på møter, holder seg oppdatert på Alleen sin nettside og annen informasjon gitt av barnehagen. I tillegg forventes det at foreldre forholder seg til øvrige vedtekter. Vi setter pris på en god dialog og tar gjerne en samtale der foreldre føler de har et ekstra behov. Vi oppfordrer til å ta direkte kontakt med pedagogisk leder på avdelingen. Vårt mål i år er å få foreldre mer engasjert i barnehagen via felles dugnad, deltakelse på planleggingsdag i forbindelse med årsplan og deltakelse på personalmøter. Samarbeidspartnere til Alleen Sansehage: Barnevernet Helsestasjon

13 Pedagogisk Psykologisk tjeneste (PPT) Fagsenteret Barne- og ungdomspsykiatrisk (BUP) Bydel Gamle Oslo Skoler Faglig innhold 5.1 Barnehagens mål og satsningsområder for perioden Hovedmål for Allèen Sansehage 2014 Som Sansehage, ønsker vi at barna skal kunne ta nytte av kroppens sanser og iboende ferdigheter, gjennom bruk av våre sanserom. Vi ønsker å støtte barnas nysgjerrighet, kreativitet og læretrang, med utgangspunkt i de forutsetninger barna innehar. Vårt mål for 2014 blir derfor å bruke Sanserommene som en læringsarena for både store og små, hvor vi kan gi mulighet for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge, og samtidig utfordrende, omgivelser (Vi henviser til Rammeplanen og Barnehageloven 2) Tema for 2014 I år har vi valgt temaet YRKER. Hver måned tar vi barna med på en reise gjennom et nytt yrke, hvor vi fletter inn alle fagområdene fra Rammeplanen tverrfaglig. Vi vil gjennomføre spesielle aktiviteter knyttet til hvert yrke. I forbindelse med dette arbeidet ønsker vi at foreldrene bidrar med sin kompetanse og deltar aktivt der de har mulighet. Januar: Politi Februar: Idrett og sport Mars: Brannmann April: Lærer og barnehage Mai: Statsminister og konge Juni: Søppeltømmer Juli: Reiseliv August: Bonde September: Kokk

14 Oktober: Lege November: Malemester Desember: Post Fagområder Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle temaer. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter (Barnehageloven pkt. 2 Barnehagens innhold) 14 Satsingsområder Natur, miljø og teknikk Vi ønsker å gi barna flere muligheter med å være ute, som muligheten til å bruke kroppen og stemmen på en helt annen måte enn når det er innendørs. Vi ønsker å fremme samspillet mellom menneske og natur, gjennom å være ute, utfolde seg og undre seg, i naturen. Gjennom pedagogisk opplegg, ønsker vi at barna får kjennskap til naturen, forståelse og respekt for natur og liv, og at barna skal få kjennskap til at man må leve i takt med naturen. I hverdagen ønsker vi å jobbe med bøker, smartboard og gå turer for å oppfylle våre mål. For at barna skal få en praktisk kjennskap til samspillet mellom menneske og natur, vil vi bruke forskningsrommet og forskningsskapet vårt aktivt. Blant annet kan vi ta med insekt, planter, stein og andre ting tilbake og forske på dette med forskningsfrakker og forstørrelsesglass. Barna skal også få en kjennskap til kretsløpet mellom liv og død. Vi bruker grønnsakshagen fra tidlig vår til høst, hvor vi kan så, vanne og ta ansvar for planter og grønnsaker for så å høste inn fruktene. Vi observerer hva som skjer med mat som råtner, og vi vil gi barna en forståelse for hvor maten vår kommer fra. På turene kommer vi til å møte små og større dyr, og vi vil gi barna en begynnende forståelse for livets kretsløp. Det vi observerer og opplever på tur, ønsker vi å ta med oss videre, for å gi kjennskap, kunnskap og tanker om det å være i naturen. Vi ønsker å bruke resirkulering aktivt med barna, for å gjøre de mer miljøbevisste, og samtidig gi lærdom og kunnskap om natur og miljø. Vi voksne vil være gode eksempel, og vise vei når det kommer til å ta hensyn til miljøet. Kropp, bevegelse og helse I Alleen Sansehage ønsker vi å ha et fokus på kroppslig mestring og gode vaner når det kommer til kosthold og hygiene. Vi ønsker å fremme gode vekstvilkår for motoriske ferdigheter, samt gi de mulighetene til å bruke sansene aktivt på flere

15 områder. Vi ønsker å ta i bruk både fasilitetene i barnehagen, og utenfor barnehagen. Blant annet har vi sanserommene; gule rommet, grønne rommet og hvite rommet. Disse er tilrettelagt for sansing og fysisk utfoldelse. Samtidig ønsker vi å bruke alle rommene godt for fysisk aktivitet, og vi har også et stort uteareal til disposisjon, sommer og vinter. Gjennom fysisk aktivitet og god helse, fremmer vi også sosiale ferdigheter og kompetanse hos barna. Et godt kosthold er viktig for både store og små, og derfor ønsker å bringe gode vaner, god innsikt og kunnskap om mat til barna, og de voksne. 15 Vi ønsker å gjennomføre aktiviteter med barna som fremmer fysisk mestring. Dette innebærer blant annet dans. Vi bruker kroppen for å lære rytme, kroppskontroll, instruksjon og koreografi, balanse, fin- og grovmotorikk. Gjennom sport, lærer barna regler og normer dette medfører samarbeid, sosial kompetanse, grovmotorikk og høyner ambisjoner. Litt konkurranseinstinkt hos barna er bare sunt! Det å bli kjent med sin egen kropp, og ha positive opplevelser med sin egen kropp, og andres, kan gi barna god selvfølelse og trygghet i sin egen kropp. Gjennom meditasjon og massasje, som vi ønsker å gjennomføre, kan vi skape en rolig stemning med barna. Da tenner vi lys, og barna lærer seg små visuelle historier med berøring. Barna finner ro, får respekt for hverandres kropper, og det innebærer finmotorisk øvelse, sosial kompetanse og ro. Andre dager, kan vi finne på mer spenstige og originale aktiviteter, blant annet karneval, hvor vi ansiktsmaler, danser og koser oss med lek, rytme og fantasi. Fagområdet kropp, bevegelse og helse omfatter ikke bare kroppslig mestring og utfordringer, men også innøvde vaner. Blant annet ønsker vi å fremme gode rutiner rundt hygiene og matvaner i vår barnehage. Dette kan blant annet være å vaske hendene ofte, ha det rent og ryddig rundt seg, gode vaskerutiner, spise sunt og næringsrikt og å være uthvilt. 5.2 Danning gjennom omsorg, lek og læring Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn som er forankret i menneskerettighetene. (Mål fra Lov om barnehager og rammeplanen)

16 Barna skal få oppleve barnehagen som et trygt sted å være, der barna kan lære med hverandre og av hverandre Kjennetegn hos barna da vi lykkes i arbeidet med danning gjennom omsorg, lek og læring: Barna får erfaring med felles regler og normer Lærer å ta hensyn til hverandre Hjelper hverandre Sier takk Viser hverandre respekt Venter på tur Er en del av et fellesskap samtidig som de blir selvstendige 16 Personalet stimulerer og tilrettelegger for danning gjennom omsorg, lek og læring gjennom å: Være til stede for å hjelpe barnet i lek Være rollemodeller, støttespillere og inspirasjonskilde Tar vare på hverandre, viser hensyn, verdsette og bevisstgjøre det sosiale samspillet mellom barn og voksen. Å fange opp de som faller utenfor leken Å gi barna oppgaver som de mestrer, samtidig som de møter utfordringer Å bruke barnas egen lek til læring Læring i formelle situasjoner som er planlagt og ledes av personalet, samt i uformelle situasjoner som er knyttet til hverdagsaktiviteter 5.3 Språklig kompetanse og inkluderende fellesskap «Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur» Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverd. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering» (Lov om barnehager og Rammeplanen) For ULNA AS er det viktig at alle barn får «Lik tilgang på godene». Sammen skal vi bidra til at alle barn har likestilte muligheter til lek, opplevelser, erfaringer, læring og knytning av positive vennskapsbånd. Å beherske norsk språket av vesentlig betydning i så måte. (ULNA sitt Kvalitetssikringssystem Kap.1 «Lik tilgang på godene»

17 Språkutvikling gjennom meningsfylt aktivitet Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeidet med språklig kompetanse og inkluderende fellesskap: 17 Barna blir forstått og får mulighet til å uttrykke seg Barna uttrykker seg tydelig med et godt muntlig språk Barna får et godt ordforråd Bruker verbal språk og kroppsspråk Bruker både morsmålet sitt og norsk Personalet stimulerer og tilrettelegger for språklig kompetanse og inkluderende felleskap gjennom å: Være språklige forbilder Bruke samtaler, høytlesning og varierte aktiviteter Ha språkgrupper Hjelpe barna med et annet morsmål til å lære mest mulig norsk før skolestart Bruke språkposer/eventyrposer 5.4 Barns medvirkning «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tilrettelegges vekt i samsvar med alder og modenhet.» (Barnehagelovens 3 Barns rett til medvirkning) Barna skal ha medvirkning på sin egen hverdag i barnehagen Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeidet med barns medvirkning: Den gode leken blir fremtredende Samarbeidsevnen øker

18 Barna er trygge, føler seg sett og hørt Selvstendighet Fantasifulle og kreative Personalet stimulerer og tilrettelegger for barns medvirkning gjennom å: La barna aktivt være med å påvirke sin egen hverdag gjennom kommunikasjon med personalet for eksempel i samlingsstund, frilek, påkledningssituasjoner, ved matbordet o.l. La barna velge turmål La hvert barn være ordensbarn etter tur Lytte og være observante for det barnet uttrykker, for så å ivareta barnets innspill. Engasjerte voksne som legger til rette for god lek og kreativitet Sosial kompetanse «Barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for felleskap og vennskap. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og, mestring i et sosialt og kulturelt felleskap.» (Lov om barnehager og Rammeplanen) Barna skal få utvikle sin sosiale kompetanse ved å løre god interaksjon via eventyr og dramalek Barna skal lære å uttrykke følelser ved å bruke drama, teater og musikk Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeidet med sosial kompetanse: Barna viser empati God omsorgsevne Å kunne lytte til hverandre Å vite man er en liten del av en større gruppe Samarbeidsevne Mestringsfølelse/glade, trygge barn Fantasi og trygghet til å utføre det man vil Personalet stimulerer og tilrettelegger for sosial kompetanse gjennom å:

19 Bruke det pedagogiske verktøyet Steg for Steg Være gode rollemodeller både språkmessig og atferdsmessig Reflektere sammen med barna om ulike temaer (i f.eks. samling/gruppe) Veilede barna i hverdagen, lærer dem enkle små teknikker for å for eksempel sette grenser (f.eks. stoppregelen) Fagområdene «Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnas interesser, kunnskaper og ferdigheter» (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) Virksomhetsplanen/årsplanen inneholder en progresjonsplan som viser hvilke konkrete tiltak barnehagene jobber med opp mot de ulike aldersgruppene for å bidra til utvikling og progresjon innenfor fagområdene. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil være representert samtidig i temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter. Fagområdene er: 1. Kommunikasjon, språk og tekst 2. Kropp, bevegelse og helse 3. Kunst, kultur og kreativitet 4. Natur, miljø og teknikk 5. Etikk, religion og filosofi 6. Nærmiljø og samfunn 7. Antall, rom og form 6.1 Kommunikasjon, språk og tekst. «Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk» (Rammeplanen kap. 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst) For å utvikle et godt muntlig språk, non-verbalt språk, og forståelse for begrep, bruker vi flere virkemidler. Noen av disse er daglige lesestunder, eventyrstunder, sangleker, rim og regler. Vi leker også med bokstaver og tall, og deres form. Vi lar barna få ta ordet i samlingsstund, men samtidig lærer de å lytte til hverandre. Barn som er tospråklige, eller med spesielle behov for oppfølging og

20 tilrettelegging, får hjelp gjennom våre samarbeidspartnere og gjennom daglig virke i barnehagen. Barna skal få mulighet til å bli kjent med vår rikholdige litteraturskatt Barna skal via eventyr/historier, rim og regler og sang få utvikle og bruke kreativiteten og fantasien sin 20 Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeidet med kommunikasjon, språk og tekst: Gode/bedre språkferdigheter Kan forestille seg historier Kan dikte og formidle egne historier Et godt fantasiliv (bygger på leken) Personalet stimulerer og tilrettelegger for utvikling av kommunikasjon, språk og tekst gjennom å: Legge til rette for et godt språkmiljø Er gode språkmodeller Bruke språket bevisst i alle rutiner bevisstheten skal gjennomsyre hverdagen Ha bøker, film og musikk tilgjengelig Kartlegge barn og veilede dem der de er i sin språkutvikling Lekegrupper/språkgrupper Progresjonsplan/tiltak 1-2 år 3-4 år Skolestartere Pek og fortell Fortellerstund for Lesestund med barna barna De voksne er språklige forbilder Lyttetrening i lek, spill og samlinger Rim, regler og lage egne fortellinger Mye bevegelsessang Fokus på rollelek Bli kjent med alfabetet skriftlig og muntlig Repetisjon av enkle eventyr Eventyrstunder med dramatisk lek Tulle og leke med språket.

21 6.2 Kropp, bevegelse og helse. «I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Gjennom kroppslige aktiviteter lærer barn verden og seg selv å kjenne» (Rammeplanen kap. 3.2 Kropp, bevegelse og helse) 21 Vi bruker det grønne rommet aktiv. Her øver vi på å balansere, stupe kråke samt dansing. Vi går på turer i utfordrende miljø, hvor barna får øvd på koordinasjon og balanse. Vi lærer gjennom bruk av sansene våre, noe som øker bevisstheten til barna i forhold til bruk av dem. Gjennom sunne måltider, som grovt brød, variert og næringsrikt pålegg, lærer vi barna om kosthold. Varierte retter og et stort utvalg av grønnsaker er mat vi serverer barna. Barna tar også del i matlagingen og får stimulert smaks- og luktesansen. Vi har fokus på hygiene og har nøye rutiner i forhold til håndvask, toalettbesøk og smitte ved sykdom. Barna skal få kjennskap til hvordan kroppen fungerer Barna skal få kjennskap til hva slags betydning mat og drikke har for kroppen sin Barna skal få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeidet med kropp, bevegelse og helse: Aktive barn Barn som liker å være ute Barn som liker å gå på tur Barn som liker å være aktive Kreative barn (finner på aktive leker) De tør å smake på nye, sunne matvarer Personalet stimulerer og tilrettelegger for ivaretakelse av kropp, bevegelse og helse gjennom å: Ha fokus på motoriske aktiviteter som for eksempel: hinderløype, kaste på blink, hauk og due, balansering, gå sikksakk, gå i ujevnt terreng Samarbeider med barna om å lage sunn og god mat Være aktive med i barnas verden Vise barna forskjellige bevegelsesleker, regelleker og aktiviteter Gi dem ulike bevegelseserfaringer. (for eks: dans/disko, ringleker, yoga)