ULNA AS. 1. ULNA AS 1.1. Virksomheten Visjon ULNA`s betydning og filosofi Etiske retningslinjer Vårt samfunnsansvar.

Transkript

1 Årsplan 2014

2 Innhold: 1. ULNA AS 1.1. Virksomheten Visjon ULNA`s betydning og filosofi Etiske retningslinjer Vårt samfunnsansvar Sentrale styringsdokumenter 2.1. Barnehageloven Rammeplanen m/temahefter (Verdigrunnlag for ULNA AS) Kommunale retningslinjer Stortingsmeldinger og veiledere Årsplanens formål 4. Informasjon om barnehagen 4.1 Presentasjon av barnehagen Praktisk informasjon Faglig innhold 5.1. Barnehagen mål og satsingsområder Danning gjennom omsorg, lek og læring Språklig kompetanse og inkluderende fellesskap Barns medvirkning Sosial kompetanse Fagområdene 6.1. Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Planarbeid, progresjon og læringsutbytte 7.1 Planlegging, dokumentasjon og vurdering Progresjon og læringsutbytte Samarbeid 8.1. Samarbeid med barnas hjem Samarbeid/sammenheng mellom barnehage og skole 26

3 8.3. Tverrfaglig samarbeid Personalsamarbeid og personalutvikling Årshjul 10. Helse, miljø og sikkerhet 3

4 1. ULNA AS 1.1 Virksomheten ULNA A/S er et norsk privateid foretak som drifter barnehagetjenester i Norge, Sverige og Tyskland. Vi har per i dag 16 barnehager i Norge, 12 barnehager i Sverige og 1 barnehage i Tyskland. ULNA`s eiere og administrasjon har opparbeidet en solid erfaringsbase ved overtakelse, oppstart og drift av barnehager og er en profesjonell aktør på alle nivåer. Vi leverer et fleksibelt barnehagetilbud av høy kvalitet, med et godt faglig innhold og gode kvalitetssikringssystemer. 4 I tillegg til aktive eiere som har sitt daglige virke i tilknytning til den daglige driften av selskapet, har ULNA AS egen økonomiavdeling, egen utviklingsavdeling med bred sammensatt kompetanse, samt nært samarbeid med selskapets søsterselskap BAB omsorg AS. På denne måten drar man nytte av synergieffekter selskapene imellom i Norge, i tillegg til samarbeid med driftsselskapene i Sverige og Tyskland. Lokal forankring, særegenhet og ivaretagelse av identitet Selskapet har felles overordnet ledelse, overordnede kvalitetssikringssystemer og et felles overordnet verdigrunnlag. I tillegg er lokal forankring, tilpasning og ivaretakelse av særegenhet og identitet viktige elementer i ULNA`s filosofi. Det legges sterk vekst på at den enkelte barnehage opprettholder og videreutvikler sin egenart, og driftes som en selvstendig enhet, der tjenesteleder, foreldregruppe, personal og individuelle behov i den enkelte kommune/bydel vektlegges. 1.2 Visjon Vi griper barndommens muligheter! 1.3 ULNA s betydning og filosofi Utvikling - Lek Nærhet Ansvar Verdigrunnlaget representerer de verdier, normer og holdninger som skal prege vår virksomhet og være grunnlaget for bedriftskulturen.

5 Verdigrunnlaget skal bidra til en etisk bevisstgjøring i forhold til vårt samfunnsansvar, menneskets egenverdi og i tillegg være drivkraft i vårt daglige virke Verdigrunnlaget skal være førende for alt vårt planarbeid og gjenspeiles i den enkeltes arbeid, holdninger og handlinger 5 Utvikling: Å gi barna gode utviklingsmuligheter i lek, livsutfoldelse, meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og utfordrende omgivelser. Dette skjer i nært samarbeid med foreldrene. Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeidet med utvikling: Barna er entusiastiske i forhold til nye oppgaver Barna mestrer oppgaver på sitt nivå Barna er nysgjerrige, stiller spørsmål og utforsker på egen hånd Personalet stimulerer og tilrettelegger for utvikling gjennom å: Tilrettelegge aktiviteter på barnets nivå Utforsker sammen med barna Være entusiastiske og nysgjerrige voksne Lek: Å anerkjenne leken som barnas viktigste læringsarena. Leken skal ha en fremtredende plass i barnehagens hverdag. Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeidet med lek: Barna deltar aktivt i lek med andre barn Barna tar initiativ i leken Barna tuller og ler med hverandre og de voksne Personalet stimulerer og tilrettelegger for lek gjennom å: Lage grupper basert på barnas behov Veilede barn som har problemer med å delta i lek Inspirere til lek gjennom humor og glede

6 Nærhet La barna oppleve fysisk og omsorgsfull nærhet i form av tilstedeværelse og anerkjennelse fra engasjerte voksne. Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeidet med nærhet: Barna oppsøker voksne for kos og trøst Barna trøster andre barn når de har slått seg og lignende Barna hjelper hverandre 6 Personalet stimulerer og tilrettelegger for nærhet gjennom å: Være forutsigbare voksne Anerkjenne barna Se barna og være tilstedeværende voksne Ansvar Å gi barna ansvar for medvirkning i egen hverdag. Vi skal bidra til å ansvarliggjøre barn til å uttrykke egne behov, grenser og følelser og lære de til å se andres behov, grenser og følelser. Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeidet med nærhet: De sier stopp til andre barn som opptrer truende De henter opp ting de har mistet på gulvet Gir barn kos og trøst hvis de har slått og lignende Personalet stimulerer og tilrettelegger for ansvar gjennom å: Lære barna å sette grenser for seg selv gjennom stopp-teknikken Oppmuntre barna til å hente leken de har mistet på gulvet selv Gi barna mestringsglede i forhold til det å løse problemer selv. 1.4 Etiske retningslinjer Våre etiske retningslinjer skal bidra til at vi tar de riktige valgene i jobbsituasjoner. De skal verne om vårt formål, omdømme og verdigrunnlag. ULNA sine etiske retningslinjer ligger til grunn for vår virksomhet i forhold til mellommenneskelige relasjoner, for å skape tillit til det arbeidet vi gjør og vår rolle i samfunnet. Formålet med de etiske retningslinjene er å sikre en god etisk

7 praksis i alle ledd i virksomheten og med det definere en felles standard for alle ansatte. ULNA sine etiske retningslinjer er å finne i Kvalitetssikringssystemet, Kap Vårt samfunnsansvar Å bidra til at alle barn i våre barnehager får en så god start i livet er det viktigste vi kan gjøre for samfunnet. 7 Med utgangspunkt i barnehagelovens formålsparagraf og ULNA s grunnfilosofi legger vi vekt på at barna er deltagende i et inkluderende fellesskap der helhet og sammenheng i barnas læring og utvikling er i tråd med samfunnsutviklingen og føringer fra sentrale myndigheter. Våre medarbeidere skal møte barna med tillit og respekt og ivareta de behov enkeltbarnet har ut i fra sitt ståsted. Samtidig skal alle medvirke til å danne en grunnleggende kultur der alle behandles som likeverdige individer og motarbeide diskriminering. Språkstimulering og integrering er et av våre sentrale satsningsområder. ULNA s barnehager gir barna et godt grunnlag for livslang læring. Å skape gode og frydefulle øyeblikk i hverdagen, der man griper mulighetene og det som vekker barnas oppmerksomhet og nysgjerrighet, er sentrale elementer i ULNA s filosofi. 2. Sentrale styringsdokumenter Sentrale styringsdokumenter skal gi oss grunnlag for å oppfylle barnehagenes hovedoppgave gi barn et godt grunnlag for livslang læring og de beste forutsetninger for å møte fremtiden, samt å tilrettelegge for en god hverdag for barn og dets foreldre. 2.1 Barnehageloven Lov om barnehager med forskrifter regulerer barnehagens formål og innhold, ref. deler av barnehagelovens 1 «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier der barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

8 Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering» 2.2 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver m/ temahefter Rammeplanen er en utfyllende forskrift til «barnehageloven». Rammeplanen redegjør for barnehagens innhold, verdigrunnlag, oppgaver og barnehagens s Kunnskapsdepartementet har utarbeidet en rekke temahefter som benyttes i barnehagens planlegging og faglige arbeid. 8 Faglighet i barnehagekontekst handler om å sette barnas behov, erfaringer og læring i sentrum Verdigrunnlag for ULNA AS ULNA er i stadig vekst og utvikling, og verdigrunnlaget er utarbeidet med det formål å samles om et felles verdigrunnlag for å bygge og videreutvikle felles identitet på tvers av de ulike enhetene/barnehagene. Ved å utforme og forankre felles verdier, dannes grunnlaget for en felles bedriftskultur som skal være forpliktende i forhold til hvordan selskapet/barnehagene og medarbeidere fremstår overfor sine omgivelser. Verdigrunnlaget representerer de verdier, normer og holdninger som skal prege vår virksomhet og være grunnlaget for bedriftskulturen. Verdigrunnlaget skal bidra til en etisk bevisstgjøring i forhold til vårt samfunnsansvar, menneskets egenverdi og i tillegg være drivkraft i vårt daglige virke Verdiene skal være grunnleggende for alt vårt planarbeid og gjenspeiles i den enkeltes arbeid, holdninger og handlinger 2.4 Kommunale retningslinjer Enkelte kommuner utarbeider retningslinjer i forhold til samarbeid og faglig arbeid/innhold i barnehagene som ULNA implementerer i sine barnehager. 2.5 Stortingsmeldinger og veiledere. Publisering av Stortingsmeldinger og øvrige veiledere er nyttige verktøy i forhold til barnehagenes faglige arbeid, da de belyser samfunnets utvikling og

9 utfordringer og på denne måten er retningsgivende for barnehagenes fokusområder. 3. Årsplanens formål Årsplanen med progresjonsplan gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og barnehagens tiltak for å nå disse. 9 Årsplanen skal informere om hvordan barnehagen skal jobbe innholdet som er beskrevet i sentrale lover, forskrifter og øvrige styringsdokumenter. Den er et arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning. Den skal gi foreldrene oversikt og muligheter til å påvirke og følge med i det pedagogiske arbeidet i barnehagen, samtidig som den gir praktisk informasjon. Den er grunnlaget for kommunens tilsyn med barnehagen Den skal gi informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid. Årsplanen vedtas av barnehagens samarbeidsutvalg (SU) Evaluering av årsplan skjer i fellesskap med SU, på personalmøter og i drøfting på pedagogisk ledermøter. 4. Informasjon om Årsplanen barnehage 4.1 Presentasjon av barnehagen Naturopplevelser og kunstpedagogikk vårt satsningsområde. Andromeda barnehage åpnet i november Barnehagen ligger fantastisk til i umiddelbar nærhet til et skogområde. Vi er opptatt av å gi barna rike erfaringer innen natur og estetiske fag. Dette vil gjenspeiles i den daglige virksomheten. Vi vil ha innslag av blant annet turer, musikk, teater og forming. Barna vil gjennom dette få muligheter for ulike sanseinntrykk, opplevelser og skapende virksomhet som sang, dans og lek. Tid til eksperimentering og utforskning vil også være i fokus. Vi vil la barna få delta og medvirke i en aktiv og kreativ hverdag, og til grunn for dette ligger kommunikasjon mellom barn og voksne. Vi legger vekt på at alle barna skal få gode opplevelser med å være ute i naturen, dette bla. ved at hver avdeling har en ukentlig turdag. I tillegg er vi ute sammen med barna hver dag og bruker det flotte uteområde vi har.

10 Barnehagen har fem avdelinger hvorav to 1-3 års avdelinger og tre 3-6 års avdelinger med til sammen fem pedagogiske ledere, en førskolelærer II, ni assistenter og en enhetsleder, 4.2 Praktisk informasjon Andromeda Barnehage Langåsveien 22, 0880 Oslo 10 Enhetsleder Anita Celin Nymark Telefon: E- post: Stedfortreder: Kine Petterson, Pedagogisk leder på avdeling Ariel E- post: Avdelinger: Ariel: Apus: Pegasus: Orion: Stjerna: Åpningstid: Kl , bortsett fra sommerstengt uke 28 og 29, jule- og Nyttårsaften. Onsdag før påske stenger vi kl Barnehagen har fem planleggingsdager per pr og er da stengt. 5. Faglig innhold 5.1 Barnehagens mål og satsningsområder for perioden Hovedmål: «Barna skal bli kjent med ulike teateruttrykk i løpet av året.» Delmål 1: Barna skal få utvikle sin sosiale kompetanse ved å lære god interaksjon via eventyr og dramalek.

11 Tiltak 1: Barna lager skyggeteater, figurteater, dukketeater, musikalsk teater, skuespill med veiledning fra de voksne spille ut eventyr med og for hverandre. Tiltak 2: De voksne er aktive medspillere og legger til rette for god rollelek og dramalek i hverdagen med gode rekvisitter. Tiltak 3: Barn og voksne samarbeider om å planlegge en teaterforestilling. Tiltak 4: Vi bruker det pedagogiske verktøyet Steg for Steg. 11 Delmål 2: Barna skal motiveres til å utvikle og bruke kreativiteten og fantasien sin. Tiltak 1: Bruke naturressursene (ting vi finner) i skogen, til lek, teater og kunstneriske uttrykk. Tiltak 2: Lytte til forskjellig typer musikk og skape kunst, drama, dans og bevegelse ut ifra musikken. Delmål 3: Barna skal lære å uttrykke følelser ved bruk av drama, teater og musikk. Tiltak 1: Øve på kroppsspråk. Lære forskjellige uttrykk og sinnsstemninger. Lære å uttrykke sinne, glede, sorg og latter. Tiltak 2: Øve på tonefall. Oppleve forskjellig tonefall ved å ytte til forskjellig musikk. Delta i sangleker, sanger og høytlesning. I samlingsstund og via teater. Tiltak 3: De voksne reflekterer sammen med barna over følelsene barna får gjennom å lytte på forskjellig musikk og se ulike dramauttrykk. 5.2 Danning gjennom omsorg, lek og læring Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn som er forankret i menneskerettighetene. (Mål fra Lov om barnehager og rammeplanen)

12 Barna skal få oppleve barnehagen som et trygt sted å være, der barna kan lære med hverandre og av hverandre Kjennetegn hos barna da vi lykkes i arbeidet med danning gjennom omsorg, lek og læring: Barna får erfaring med felles regler og normer Lærer å ta hensyn til hverandre Hjelper hverandre Sier takk Viser hverandre respekt Venter på tur Er en del av et fellesskap samtidig som de blir selvstendige 12 Personalet stimulerer og tilrettelegger for danning gjennom omsorg, lek og læring gjennom å: Være til stede for å hjelpe barnet i lek Være rollemodeller, støttespillere og inspirasjonskilde Tar vare på hverandre, viser hensyn, verdsette og bevisstgjøre det sosiale samspillet mellom barn og voksen. Å fange opp de som faller utenfor leken Å gi barna oppgaver som de mestrer, samtidig som de møter utfordringer Å bruke barnas egen lek til læring Læring i formelle situasjoner som er planlagt og ledes av personalet, samt i uformelle situasjoner som er knyttet til hverdagsaktiviteter 5.3 Språklig kompetanse og inkluderende fellesskap «Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur» Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverd. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering» (Lov om barnehager og Rammeplanen) For ULNA AS er det viktig at alle barn får «Lik tilgang på godene». Sammen skal vi bidra til at alle barn har likestilte muligheter til lek, opplevelser, erfaringer, læring og knytning av positive vennskapsbånd. Å beherske norsk språket av

13 vesentlig betydning i så måte. (ULNA sitt Kvalitetssikringssystem Kap.1 «Lik tilgang på godene» Språkutvikling gjennom meningsfylt aktivitet 13 Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeidet med språklig kompetanse og inkluderende fellesskap: Barna blir forstått og får mulighet til å uttrykke seg Barna uttrykker seg tydelig med et godt muntlig språk Barna får et godt ordforråd Bruker verbal språk og kroppsspråk Bruker både morsmålet sitt og norsk Personalet stimulerer og tilrettelegger for språklig kompetanse og inkluderende felleskap gjennom å: Være språklige forbilder Bruke samtaler, høytlesning og varierte aktiviteter Ha språkgrupper Hjelpe barna med et annet morsmål til å lære mest mulig norsk før skolestart Bruke språkposer/eventyrposer 5.4 Barns medvirkning «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tilrettelegges vekt i samsvar med alder og modenhet.» (Barnehagelovens 3 Barns rett til medvirkning) Barna skal ha medvirkning på sin egen hverdag i barnehagen Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeidet med barns medvirkning:

14 Den gode leken blir fremtredende Samarbeidsevnen øker Barna er trygge, føler seg sett og hørt Selvstendighet Fantasifulle og kreative Personalet stimulerer og tilrettelegger for barns medvirkning gjennom å: 14 La barna aktivt være med å påvirke sin egen hverdag gjennom kommunikasjon med personalet for eksempel i samlingsstund, frilek, påkledningssituasjoner, ved matbordet o.l. La barna velge turmål La hvert barn være ordensbarn etter tur Lytte og være observante for det barnet uttrykker, for så å ivareta barnets innspill. Engasjerte voksne som legger til rette for god lek og kreativitet 5.5 Sosial kompetanse «Barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for felleskap og vennskap. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og, mestring i et sosialt og kulturelt felleskap.» (Lov om barnehager og Rammeplanen) Barna skal få utvikle sin sosiale kompetanse ved å løre god interaksjon via eventyr og dramalek Barna skal lære å uttrykke følelser ved å bruke drama, teater og musikk Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeidet med sosial kompetanse: Barna viser empati God omsorgsevne Å kunne lytte til hverandre Å vite man er en liten del av en større gruppe Samarbeidsevne Mestringsfølelse/glade, trygge barn Fantasi og trygghet til å utføre det man vil

15 Personalet stimulerer og tilrettelegger for sosial kompetanse gjennom å: Bruke det pedagogiske verktøyet Steg for Steg Være gode rollemodeller både språkmessig og atferdsmessig Reflektere sammen med barna om ulike temaer (i f.eks. samling/gruppe) Veilede barna i hverdagen, lærer dem enkle små teknikker for å for eksempel sette grenser (f.eks. stoppregelen) Fagområdene «Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnas interesser, kunnskaper og ferdigheter» (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) Virksomhetsplanen/årsplanen inneholder en progresjonsplan som viser hvilke konkrete tiltak barnehagene jobber med opp mot de ulike aldersgruppene for å bidra til utvikling og progresjon innenfor fagområdene. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil være representert samtidig i temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter. Fagområdene er: 1. Kommunikasjon, språk og tekst 2. Kropp, bevegelse og helse 3. Kunst, kultur og kreativitet 4. Natur, miljø og teknikk 5. Etikk, religion og filosofi 6. Nærmiljø og samfunn 7. Antall, rom og form 6.1 Kommunikasjon, språk og tekst. «Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk» (Rammeplanen kap. 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst)

16 Barna skal få mulighet til å bli kjent med vår rikholdige litteraturskatt Barna skal via eventyr/historier, rim og regler og sang få utvikle og bruke kreativiteten og fantasien sin Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeidet med kommunikasjon, språk og tekst: 16 Gode/bedre språkferdigheter Kan forestille seg historier Kan dikte og formidle egne historier Et godt fantasiliv (bygger på leken) Personalet stimulerer og tilrettelegger for utvikling av kommunikasjon, språk og tekst gjennom å: Legge til rette for et godt språkmiljø Er gode språkmodeller Bruke språket bevisst i alle rutiner bevisstheten skal gjennomsyre hverdagen Ha bøker, film og musikk tilgjengelig Kartlegge barn og veilede dem der de er i sin språkutvikling Lekegrupper/språkgrupper Progresjonsplan/tiltak 1-2 år 3-4 år Skolestartere Pek og fortell Fortellerstund for Lesestund med barna barna De voksne er språklige forbilder Lyttetrening i lek, spill og samlinger Rim, regler og lage egne fortellinger Mye bevegelsessang Fokus på rollelek Bli kjent med alfabetet skriftlig og muntlig Repetisjon av enkle eventyr Eventyrstunder med dramatisk lek Tulle og leke med språket.

17 6.2 Kropp, bevegelse og helse. «I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Gjennom kroppslige aktiviteter lærer barn verden og seg selv å kjenne» (Rammeplanen kap. 3.2 Kropp, bevegelse og helse) 17 Barna skal få kjennskap til hvordan kroppen fungerer Barna skal få kjennskap til hva slags betydning mat og drikke har for kroppen sin Barna skal få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeidet med kropp, bevegelse og helse: Aktive barn Barn som liker å være ute Barn som liker å gå på tur Barn som liker å være aktive Kreative barn (finner på aktive leker) De tør å smake på nye, sunne matvarer Personalet stimulerer og tilrettelegger for ivaretakelse av kropp, bevegelse og helse gjennom å: Ha fokus på motoriske aktiviteter som for eksempel: hinderløype, kaste på blink, hauk og due, balansering, gå sikksakk, gå i ujevnt terreng Samarbeider med barna om å lage sunn og god mat Være aktive med i barnas verden Vise barna forskjellige bevegelsesleker, regelleker og aktiviteter Gi dem ulike bevegelseserfaringer. (for eks: dans/disko, ringleker, yoga) Gå på tur med barna Progresjonsplan/tiltak: 1-2 år 3-4 år Skolestartere Bli kjent med egen kropp - sansene Bli kjent med egen kropp - Hvor er nese, øyne, munn, ører, hode, armer osv. Via sang og sanglek Bli kjent med egen kropp. Hjernen, nervesystemet, blodårene, hjertet og nå indre organer. Hvordan kroppen fungerer

18 Bli trygg i bevegelsene sine ved å øve på å krabbe, gå og løpe Smake og bli kjent med nye smaker Aktiviteter som hinderløype, hinke, gå baklengs, stupe kråke osv. Øve på å spise med bestikk Øve på å smøre egen brødskive Bli kjent med matpyramiden Regellek som rødt lys, eller grønt lys, hauk og due, hoppe tau og strikk fotball/håndball Fokus på det å være sunn, spise riktig kost, hva skjer med kroppen Kunst, kultur og kreativitet «Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansning, opplevelse, eksperimentering, skalende virksomhet, tenkning og kommunikasjon» (Rammeplanen kap. 3.3 Kunst, kultur og kreativitet) Barna skal bli kjent med seg selv ved å bearbeide sine inntrykk gjennom kunst, kultur og estetikk. Barna tar i bruk fantasi og skaperglede Barna skal utvikle elementær kunnskap om virkemidler for å kunne uttrykke seg estetisk i visuelt språk, musikk, sang, dans, kunst og drama Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeidet med kunst, kultur og kreativitet: Barna gleder seg over å kunne male, synge og dramatisere Barna tar initiativ til å drive med bordaktiviteter, sang og musikk Barna kan tegne og snakke om turer eller andre opplevelser vi har hatt i gruppa, og enkeltbarn alene Personalet stimulerer og tilrettelegger for å fremme interesse for kunst, kultur og kreativitet gjennom å: Vise engasjement og glede, og gi av seg selv sammen med barna Gjøre det interessant ved å variere aktivitetene

19 Både lede og la barna selv få styre aktivitetene Progresjonsplan/tiltak: 1-2 år 2-3 år Skolestartere La barna rable og lage kruseduller Stimulere til kreativitet via sansene for eksempel kjenne og forme Lære fargelære Introdusere ulike materialer og teknikker i forming Bli kjent med forskjellige ansiktsuttrykk Bruke forskjellige teknikker og materiale Skal få erfaring med og delta i dramatisering Kunne bruke saks og holde blyant korrekt Erfaring med å delta i dramatisering Delta i samlingsstund Sangleker Delta i sangleker Natur, miljø og teknikk. «Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barns skal få en begynnende forståelse for betydningen av bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til natur, forståelse for samspill i naturen og mellom mennesker og naturen». (Rammeplanen kap 3.4 Natur, miljø og teknikk) Barna skal tilegne seg kunnskap om det norske fauna og flora Barna skal kunne kildesortere i barnehagen Barna skal kjenne til barnehagens nærmiljø og turplasser Barna skal vise hensyn i og til naturen, og alt som lever i den Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeidet med natur, miljø og teknikk: Dagligdags snakk som fugler, trær og blomster vi ser i barnehagen når vi er på tur Når barnet kaster rett avfall i rett dunk Ønsker om hvordan turen skal være

20 Personalet stimulerer og tilrettelegger for interesse og ivaretakelse av natur, miljø og teknikk gjennom å: Undre seg å snakke sammen med barna om alt vi ser i naturen og nærmiljøet Veilede å la dem kaste ting på gulvet Ta med barna på turer i nærmiljøet Snakke med barna og lære dem at vi ikke tråkker på f.eks. maur og edderkopper, men lar dem være i fred 20 Progresjonsplan/tiltak: 1-2 år 3-4 år Skolestartere Kunne enkel kildesortering Kunne sortere søppel Kjenne til sortering av søppel og kildesortering Oppleve naturens gleder Gjenkjenne dyr, innsekter og vekster Skape undring og nysgjerrighet Kjenne årstidene og forandringene med dem Gjenkjenne dyr, innsekter og vekster. Sette navn på. Skape nysgjerrighet, undring og utforskning av naturen Kunne ferdes i ulent terreng Kunne insekter og dyr i skogen Kjenne til hvordan vi kan ivareta naturen 6.5 Etikk, religion og filosofi «Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlag for etiske normer. Norge i dag er et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respekterer det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven». (Rammeplanen kap. 3.5 Etikk, religion og filosofi) Barna skal bli kjent med, og respektere, sine egne og andres grenser Barna skal tilegne seg kunnskap om norske tradisjoner og miljøarv Barna skal ha forståelse for at vi alle er like mye verdt uavhengig av religion

21 Barna skal ha kjennskap til at det finnes andre religioner Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeidet med etikk, religion og filosofi: At barna viser empati for andre barn At barna tørr å utfolde seg og være seg selv At barna selv kan finne løsninger på deres konflikter At barna behandler hverandre likt uavhengig 21 Personalet stimulerer og tilrettelegger for etikk, religion og filosofi gjennom å: Møte barn, og voksne med åpenhet og respekt. Fortelle litt om flere religioner Hjelpe barna å se og finne løsninger på små og store konflikter Progresjonsplan/tiltak: 1-2 år 3-4 år Skolestartere Rom for undring Bruke spørreord og fundere med barna. Bruke ord som kanskje Lære barn å vise raushet for mangfold ved å vise raushet for hverandre. Lære grunnleggende Kjenne til hva som er Kunne løse konflikter normer og verdier Lære å ta hensyn til hverandre Lære å dele rett og galt Lære og løse konflikter selv Ta hensyn til hverandre, dele og hjelpe hverandre 6.6 Nærmiljø og samfunn «Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Det skal legges vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt». (Rammeplan kap. 3.6 Nærmiljø og samfunn) Barn skal være med å utforske og oppdage nærmiljøet sitt

22 Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeidet med nærmiljø og samfunn: Utvikler forståelse for mangfold Erfarer at alle i barnehagen, voksne og barn bidrar til barnehagens fellesskap. Utvikler tillit til egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet. 22 Personalet stimulerer og tilrettelegger for interesse av nærmiljø og samfunn gjennom å: Arbeide for at alle barn får erfaring med at de er verdifulle og kan påvirke situasjonen for både dem selv og andre. Jobbe med barnekonvensjonen og barns medvirkning og rettigheter Jobbe med kulturelle forskjeller og likheter og et inkluderende miljø Turer i nærmiljøet Progresjonsplan/tiltak: 1-2 år 2-3 år Skolestartere Oppleve mangfold Oppleve mangfold Tematurer Gutter og jenter får lik oppmerksomhet Turer i nærmiljøet Øve turgåing i trafikken Turer i nærmiljøet Øve på turer i trafikken Turer i nærmiljø 6.7 Antall, rom og form «Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering» (Rammeplanen kap. 3.7 Antall, rom og form) Stimulere barna gjennom lek, eksperimenter og aktiviteter Oppmuntre barnas utforskertrang Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeider med antall, rom og form: Opplever glede ved å utforske med tall og former Utforsker og leker med form og mønstre

23 Tilegner seg begreper, kan sammenligne og sortere Personalet stimulerer og tilrettelegger for interesse og nysgjerrighet for antall, rom og form gjennom å: Være oppmerksom i forhold til den matematikk barnet uttrykker i lek og hverdagsaktiviteter Støtte barnet i deres interesser og uttrykksformer Styrke barns nysgjerrighet og utforskertrang 23 Progresjonsplan/tiltak: 1-2 år 2-3 år Skolestartere Oppleve tall, form og farge i naturen Oppleve og lete etter tall og former i naturen Lete etter og gjenkjenne tall og former i naturen Erfaring med tall og former Telle til ti Kjennskap til å skrive tall til ti Behersker kroppens bevegelser i rommet Lære ulike former Rom og former i naturen Male og tegne med Lære grunnfarger Bruke kart og studere grunnfarger Leke med mengder med plastelina, sand eller annet materiell Leke med mengder med plastelina, sand eller annet materiell farger på kartet Måle, veie, telle ved matlaging 7. Planlegging, progresjon og læringsutbytte «Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Barnehagen skal tilrettelegges for medvirkning fra barn, foreldre, ansatte og eiere. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal observeres og vurderes fortløpende» (Rammeplan kap. 4) Synliggjøring/dokumentasjon av barnehagens innhold, oppgaver og ansvar bidrar til at man danner et refleksjonsgrunnlag der man systematisk og målrettet jobber for å skape en lærende organisasjon. Dokumentasjonen

24 bidrar til å holde fast ved mål, visjoner og verdigrunnlaget i en travel hverdag. Vurderingen på sin side skal hjelpe oss til å handle annerledes og sikre at det som planlegges får konsekvenser for praksisen vi utøver. Planlegge 24 Korrigere Dokumentere Vurdere 7.1 Planlegging, dokumentasjon og vurdering Styrer og pedagogisk leder klargjør barnehagens mål og rammer for personalet Utvikle en felles forståelse for målene Sørge for å gi foreldre/foresatte god og tilstrekkelig informasjon om barnehagens virksomhet Det tilrettelegges for bredes mulig medvirkning fra barn, foreldre, barnehagens personale og eiere i planlegging, dokumentasjon og vurdering av barnehagen som grunnlag for å være en lærende pedagogisk virksomhet Didaktiske planer Periodeplaner Personalet jobber systematisk og målrettet med planlegging, dokumentasjon og vurdering gjennom å: Å bruke didaktiske planer i sitt daglige arbeid Periodeplaner til informasjon, integrering av rammeplan og evaluering av eget arbeid.

25 Evaluering på pedagogisk ledermøter og gjennom systematisk arbeid med case og praksisfortellinger. 7.2 Progresjon og læringsutbytte Læring skjer gjennom hele livet i ulike livsfaser og på ulike arenaer. I barnehagekontekst har man et livslangt læringsperspektiv med seg når man planlegger, dokumenterer og vurderer sin pedagogiske virksomhet. Vi jobber for at det skal være kontinuitet og progresjon i barns læring fra de begynner i barnehagen og til de går ut av barnehageporten. Fokus er å gi alle barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder gjennom 25 For å oppnå dette utarbeides det progresjonsplaner innenfor alle fagområder. Det utarbeides i tillegg periodeplaner som viser hvordan barnehagene arbeider med tiltakene. Denne inneholder mål, innhold, metode og dokumentasjon på barnehagens læring og evaluering. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal observeres og vurderes fortløpende 8. Samarbeid 8.1. Samarbeid med barnas hjem. «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling» For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg» (Lov om barnehager og Rammeplanen) Foreldre/foresatte er barnas fremste læremestre, og de er barnehagens viktigste samarbeidspartnere. Vår oppgave er å sørge for at barnas foreldre/foresatte oppfatter barnehagen som en viktig læringsarena for sine barn. Et godt og nært foreldresamarbeid er en viktig forutsetning for at barnehagen skal kunne bidra til en god start og en god barndom for det enkelte barn. De ansatte er således ansvarlig for at et solid tillitsforhold etableres. Samarbeid med foreldre/foresatte må derfor planlegges og organiseres slik at foreldre opplever reell medvirkning av driften i barnehagen.

26 Faste møter med SU God daglig dialog mellom ansatte på barnets avdeling og foreldrene som skaper tillit God informasjon til foreldre gjennom kontinuerlig arbeid med periodeplaner, månedsplan, informasjon på oppslagstavlen og bruk av webside Gjennom foreldresamtale komme frem til en felles plattform for barnets utvikling Gjennom foreldresamtaler legge grunnlaget for forståelse og forventninger til hverandre Invitere foreldre til planleggingsdager Gi rom for innspill og deltakelse fra foreldre 26 Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeidet med godt foreldresamarbeid og konstruktiv foreldremedvirkning: Barna gleder seg til å være i barnehagen Trygge barn Utadvendte barn som tar initiativ og deltar i hverdagsaktiviteter Personalet stimulerer og tilrettelegger for godt foreldresamarbeid og konstruktiv foreldremedvirkning gjennom å: Daglig informere hvordan barnet har hatt det i barnehagen Være imøtekommende og positive Være løsningsorienterte Invitere foreldre med på aktiviteter og foreldrekaffe Ta foreldrene med i evaluering av planer Foreldresamtaler 8.2. Samarbeid mellom barnehage og skole. «Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnas hjem. Planer for barnas overgang til skole skal være nedfelt i barnehagens årsplan» (Forskrift nr 266 om Rammeplan for barnehagens innhold, Rammeplanen, pkt 5.1.)

27 ULNA ønsker å være en betydelig bidragsyter for at enkeltbarnet skal få tilstrekkelig basiskompetanse slik at de kan møte skolelivet på en god måte. I tillegg ønsker vi å gjøre skolen best mulig rustet til å ta imot det enkelte barn med deres forutsetninger og behov på en god måte, slik at eventuelle tilpasninger som det måtte være behov for kan forberedes og tilrettelegges i god tid. For å lykkes med dette arbeidet, kreves det både kunnskapsoverføring og tett samarbeid med barna og de foresatte, og mellom ansatte i barnehagen og i skolen. 27 Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeider med samarbeid og overgang mellom barnehage og skole: ULNA ønsker å være en betydelig bidragsyter for at enkeltbarnet skal få tilstrekkelig basiskompetanse, slik at de kan møte skolelivet på en god måte. I tillegg ønsker vi å gjøre skolen best mulig rustet til å ta imot det enkelte barnet med deres forutsetninger og behov på en god måte, slik at eventuelle tilpasninger som det måtte være behov for kan forberedes og tilrettelegges i god tid. For å lykkes med dette arbeidet kreves det både kunnskapsoverføring og tett samarbeid med barna, de foresatte og mellom ansatte i barnehagen og skolen. Personalet stimulerer og tilrettelegger for en god overgang mellom barnehage og skole gjennom å: Storbarnspedagogene lager en egen tilpasset førskoleplan som går over hele året som foreldrene får utdelt Oppmuntre og støtte opp om barnas nysgjerrighet og interesse for læring Stimulere barna til å øve seg på sosiale ferdigheter som f.eks. å ta ordet i en større gruppe og det å lytte til andre La barna få øve seg på å gi og ta imot beskjeder og oppgaver, og det å klare å arbeide selvstendig med ulike oppgaver Tilrettelegge for interesse og kjennskap til tall og bokstaver Selvstendiggjøre barna i av og påkledningssituasjoner, toalettbesøk og ivaretakelse av egne eiendeler Gå igjennom veileder for hva førskolebarna bør ha fått kjennskap til i barnehagen før skolestart Besøk på skole Foreldresamtaler før overgang til skole Kartlegge barn som har ekstra behov for tilrettelegging overgang skole og tverrfaglig samarbeid

28 I ULNA er det utarbeidet noen retningslinjer for samarbeidet og sammenheng mellom barnehage og skole, samt et årshjul som er retningsgivende for det spesifikke arbeidet som iverksettes det siste året barna går i barnehagen. Disse dokumentene gis ut som vedlegg til årsplanen. Jf. Kvalitetssikringssystemet. «Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole» Tverrfaglig samarbeid. «Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert. For at barn og foreldre skal få mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Tverrfaglig og helhetlig tenkning bør derfor stå sentralt» (Rammeplanen kap. 5 Samarbeid) Flere familier/barn vil i periode av livet kunne ha stort utbytte av at ulike typer hjelpeinstanser bidrar til barnets og familiens beste. Det kan være seg at man kommer i ulike kriser i livet eller at man av ulike årsaker kan ha utbytte av litt bistand og hjelp i kortere eller lengre perioder. Alle instanser, inkludert barnehagen, har som hovedmålsetting å bistå på en best mulig måte slik at det enkelte barn får en så god start på livet som mulig. Kommuner/bydeler har ofte ulike prosedyrer og rutiner for tverrfaglig samarbeid. Dette forholder ULNA seg positivt og naturlig til, og tilpasser interne forhold etter dette. De som samarbeider om et barn, har etter sine respektive lover en ulik rett og plikt til å meddele seg til hverandre og andre. Kriterier for når de kan meddele seg til hverandre varierer med hensyn til opplysningsrett, opplysningsplikt og meldeplikt. Hvilke type instanser som er inne i bildet i løpet av et barnehageår vil variere fra år til år, men kan f.eks. være helsestasjon, fagsenter, pedagogisk psykologisk tjeneste, barnevern og andre. Utgangspunktet for alle instanser er at de er underlagt taushetsplikten og personlig forhold, med mindre det foreligger forhold som gjør at taushetsplikten viker (jf. barnevernsloven og barnehagelovens spesifikke paragrafer på området) En ULNA barnehage vil også kunne ha samarbeid med ulike læringsinstitusjoner, som for eksempel Høgskoler for barnehagelærerutdanning o.a.

29 Skape en god dialog med foreldre Ha en god kontakt med viktige instanser PPT, fagsenter, helsestasjon, barnevern, skole med mer. Personalet skal ha kjennskap til prosedyrer. Tilstedeværende voksne som daglig bruker observasjon og veiledning i barnegruppen 29 Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeider med tverrfaglig samarbeid: Skaper trygge, glade barn Forebygger senskader Skjer en positiv utvikling og barna opplever mestring Personalet stimulerer og tilrettelegger for et konstruktivt tverrfaglig samarbeid gjennom å: Observere barn i daglige aktiviteter Involvere foreldre Sende søknad til ulike instanser ved behov Deltar på tverrfaglig møter Jobber aktivt på avdelingsmøter og pedagogisk ledermøter for å informere, evaluere og sette progresjonsplan, delmål og mål for utvikling Personalsamarbeid og personalutvikling. «Å få være en del av et barnefellesskap som ledes av kompetent personale, fremmer følelsen av tilhørighet, respekt og forståelse for andre og bidrar til å utvikle sosial kompetanse. Barn som går i gode barnehager, har derfor et godt grunnlag for å delta aktivt i framtidens samfunn.» (St. melding 24, Framtidens barnehage) Våre medarbeidere er ULNA s viktigste ressurs og bidragsyter for å kunne tilrettelegge, ivareta og stimulere det enkelte barn på en best mulig måte slik at «Den gode barndommen varer livet ut»! Et tydelig lederskap med solid erfaring og kompetanse er nøkkelen for å lykkes med målsettingen. Den enkelte medarbeider bringer med seg verdifull erfaring, kunnskap og kompetanse inn i virksomheten som vi ønsker skal benyttes til det beste for barna.

30 Barnehagen er en lærende virksomhet som hele tiden er i vekst og utvikling. Vi streber etter å tilføre nye erfaringer og ny kunnskap for videre vekst og utvikling. Våre medarbeidere skal alle ha muligheten til personlig og faglig utvikling i våre virksomheter. Vi er opptatt av å tilrettelegge for deling av erfaringer og kompetanse på tvers av enheter, kommuner, bydeler og landegrenser. 30 ULNA AS skal ha medarbeidere som blir tatt på alvor og opplever stolthet i yrket og bedriften. ULNA AS skal ha fokus på faglig utvikling for alle ansatte ULNA AS bryr seg og setter pris på sine medarbeidere Kjennetegn hos barna når vi lykkes i arbeider med godt personalsamarbeid og personalutvikling: Det er mye humor og glede i hverdagen og barna tuller og ler mye sammen med de voksne Barna opplever de voksne som positive trygghetspersoner. Barna tar lett kontakt med andre barn og voksne Barna viser nysgjerrighet og interesse Barna deltar i aktiviteter og viser eget initiativ i/til lek Barn leker med hverandre på tvers av avdelinger Våre ledere (personalet) stimulerer og tilrettelegger for et godt personalsamarbeid og personalutvikling gjennom å: Være tilstedeværende og engasjerte Være positive og inspirerende for sine kolleger Tar ansvar og virker med Deltar på relevante kurs og oppdaterer seg på nye endringer i rammeplan og forskrifter Gir rom for utvikling Ser verdien i mangfold Ser individet i gruppen Lytter til sine kolleger Stiller forventninger Stiller åpne spørsmål Er åpen for innspill Gi rom for grad av autonomi i hverdagen Delegerer ansvar og oppgaver

31 9. Årshjul Måned JANUAR FEBRUAR MARS APRIL MAI JUNI JULI AUGUST SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER DESEMBER Hva skjer UKE 3, MØTE MED SU Årsplan kommer ut i slutten av januar 06.februar samefolkets dag 09.februar morsdag 14.februar - St. Valentinsdagen 28.februar - Planleggingsdag Uke 8 vinterferie (barnehagen åpen som normalt) 05.mars karneval/fastelaven (2.mars) Dugnad Andromeda foreldre org. 17.april t.o.m. 21.april påske bhg. stengt 01.mai offentlig høytidsdag bhg. stengt 02.mai planleggingsdag bhg. stengt 29.mai Kristi Himmelfartsdag bhg. stengt 09.juni 2.dre Pinsedag bhg. Stengt 17.juni sommerfest Andromeda foreldre org. Uke 28 og uke 29 sommerferie bhg. Stengt Ferieavvikling Tilvenningsmåned Ferieavvikling t.o.m. uke september felles planleggingsdag for ULNA bhg. stengt Dugnad i barnehagen foreldre org. 30. oktober - Halloween 03. november planleggingsdag bhg. stengt 04. november planleggingsdag bhg. stengt 04.desember nissefest 12.desember Lucia desember julestengt 28. og 29. desember er barnehagen åpen (begrenset åpningstid) 31

32 10. Helse, miljø og sikkerhet Helse, miljø og sikkerhetsarbeidet er å betrakte som en integrert del av hele vår virksomhet. Dette innebærer en kontinuerlig innsats for å forebygge ulykker, helse- og miljøskader og for å skape økt trivsel for den ansatte i barnehagen. Det foretas jevnlig kartlegging, samt en årlig hovedkartlegging for å avdekke forhold som kan innebære risiko. Verneombud og enhetsleder er ansvarlig for karleggingen som utarbeider årsrapport og handlingsplan. Barnas og personalets sikkerhet blir ivaretatt gjennom vårt internkontrollsystem. 32 Forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skoler: Denne skal bidra til at miljøet fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, samt forebygger sykdom og skade. Les mer her : ULNA AS ønsker en tilstedeværelsesprosent på 95% ULNA AS skal være en arbeidsplass der de ansatte gleder seg til å gå på jobb Alle ansatte i ULNA er kjent med innholdet i HMS systemet. De kjenner til rutiner og beredskapsplaner (JF Strategisk plan ) Personalet stimulerer og tilrettelegger for at HMS integreres/implementeres på en god måte gjennom å: Jobbe aktivt med HMS tilknyttet med case på avdelingsmøter, personalmøter og pedagogiske ledermøter. Deltar på personalmøter, plandager og gjennomgang av HMS Oppdaterer seg på HMS ved å følge planer i personalperm og leseplan Gjennom veiledning Ved å bruke HMS aktivt i periodeplaner Gjennomføre vernerunder