ÅRSPLAN 2015/16. Vårt bidrag til Pepperkake øya desember 2014: Rabben barnehage en flerkulturell barnehage

Transkript

1 ÅRSPLAN 2015/16 Vårt bidrag til Pepperkake øya desember 2014: Rabben barnehage en flerkulturell barnehage Norsk Russisk Latvisk Tysk Litauisk Polsk Portugisisk Filippinsk Estisk Bulgarsk Hei Привет Čau Guten tag Labas cześć Ola` Kumusta Tere Здрасти

2 Det var en gang Tre damer som i mai 2010 snakket sammen om at de ville starte en flott barnehage for barn. Først tenkte de litt på dette og så begynte de å drømme om å bygge en barnehage. Men de kunne ikke så mye om å bygge et så stort hus og derfor ble det først mye tenking De tenkte og drømte, snublet og strevde leeeeeeenge! Til slutt fikk de kjøpt en flekk med jord på Rabben der barnehagen kunne stå og så snakket de med noen snekkere som kunne bygge. Det tok lang tid å bygge den store barnehagen og derfor lånte de et lite hus og bygde en liten hytte i Kjeila. Der startet de Rabben barnehage august De tre damene var veldig bestemt på hvordan barna skulle ha det i denne barnehagen, derfor skrev de mange bokstaver og ord på et ark, der sto det hvordan barna skulle ha det i barnehagen (Pedagogisk plattform). Alle som ville jobbe i barnehagen måtte lese dette og de som kjente i hjertet sitt at de likte ordene som sto skrevet fikk jobbe i Rabben. Vi hadde fine dager i Kjeila, vi rodde, fisket, lagde fiskemat, plukket bær, saftet og høstet gode minner. En dag kom noen fugler flyvende over Kjeila og fiskebåtene der, de sang og kvitret: «nå kan alle voksne og barn, flytte inn i ny barnehagen..» Der var det plutselig så veldig stor plass! Vi gikk og vi gikk, sprang og hoppet, danset og lo Det var godt med større plass, men det vi fant ut var: Det har ikke noe å si hvor stor barnehagen er, Det har ikke noe å si hvor fin barnehagen er, Det har ikke noe å si hvor barnehagen er Det som er viktigst er at barna har det godt, får oppleve og lære om seg selv, om andre mennesker og om livet. Da med varme og gode voksne. Eventyret er ikke slutt, det har akkurat startet! Det har nå blitt virkelighet. Tove Holm, Britt Espnes og Marianne Espnes 2

3 Du er unik! Siden tidenes morgen har det aldri eksistert noen som deg Ingen som har dine øyne, nese eller stemme. Ingen har din håndskrift. Gjennom hele evigheten kommer aldri noen til å se ut, tenke, snakke eller gjøre det samme som deg. Du er deg, har egen verdi og trenger ikke kopiere andre Du er unik! I Rabben Barnehage Blir du møtt med Et hei og et smil Hver eneste dag. Barn og voksne venter på deg og er glade når DU kommer! Skriv navnet ditt. Lim inn bilde av deg selv eller tegn deg selv og kanskje lime på klær Du bestemmer, det er din bok! Hvilken følelse har du her? 3

4 I disse bøkene står det at alle barnehager må ha en årsplan. Det står også mye om hva vi skal holde på med i barnehagen. Pedagogisk plattform Rabben Barnehage Rabben har også en egen pedagogisk plattform. Der står mye om hvordan voksne skal være i møte med deg og dine foreldre. Boken som du leser i nå er en årsplan. I årsplana kan du lese og se hvordan det er å gå i Rabben barnehage. Vi vil at årsplana skal være ei bok som er laget til deg, fordi det er du som er aller viktigst i barnehagen vår. Du kan se og lese i boka med voksne hjemme og i barnehagen. Vi som jobber i Rabben har mange (pedagogiske og faglige) tanker om hvordan årets årsplan kan brukes. I barnehagen vil vi forberede deg på aktiviteter og gjøremål som står beskrevet i denne boka. Du kan lære mye av å se og lese i denne boka. Vi vil også bruke den til å bearbeide det vi har gjort, det betyr at vi vil se og lese i boka etter at vi har gjort aktiviteter som det står om her. 4

5 I Rammeplanen står det at vi må gjøre spennende ting i barnehagen som handler om bla.: Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk Kunst, kultur og kreativitet Nærmiljø og samfunn Rammeplan for barnehager Tekst, språk og kommunikasjon Etikk, religion og filosofi Antall, rom og form I barnehagen jobber vi hele tiden tverrfaglig. Det betyr at når vi holder på med ulike aktiviteter, gjøremål og temaarbeid, jobber vi med flere fagområder samtidig. Det krever kompetanse å forstå og arbeide etter Rammeplan og lovverk. Barnehage/førskolelærere og fagarbeidere som igjen kan veilede personal uten barnehaglig utdannelse. Hver måned får du, mamma og pappa et månedsbrev, der står det hva vi har gjort i barnehagen. Der forteller vi også om Rammeplanene og hvilken fagområder vi har berørt i måneden som har gått. 5

6 Når du starter i barnehagen, ønsker vi å bli kjent med deg og familien din. Da er det fint om dere forteller oss blant annet: hva du liker å leke med, hva du liker å spise, om du er redd for noe eller om du kjenner noen andre i barnehagen. Vi ønsker at du skal føle deg trygg. Når du føler deg trygg, er det lettere å leke og ha det gøy sammen med andre. Det kan ta litt tid å føle seg trygg på et nytt sted. I barnehagen gir vi deg den tiden DU trenger. Når mamma eller pappa drar, kan det hende du blir lei deg. Det er helt greit å være trist. Da kan det føles trygt å få sitte på fanget til en voksen eller kanskje finne en leke å leke med. Kanskje du er lei deg lenge mens andre ikke er det. Vi er alle forskjellige og det er helt greit. Kropp, bevegelse 6

7 Alle barn skal få mulighet til å forstå barnehagehverdagen sin Uansett hvor gammel du er og hvilket språk du kan. Når du forstår blir du tryggere og dagene blir spennende og artig. Når du får se bilder eller figurer mens vi forteller er det lettere å forstå. Alle voksne har nøkkelkort (bilder) hengende på seg. Vi kan med bildekortene vise hverandre bilder som forteller at vi skal spise, drikke, gå på do, kle på oss, gå ut og vi kan fortelle om vi er trist, redd, sint eller glad. I samlingsstunden har vi alltid med oss figurer eller bilder for å vise innholdet i fortellinger, eventyr og andre ting vi holder på med der. Du er med på prosesser, der du får oppleve, erfare og bearbeide. Dette for å forstå og lære. Bilder hjelper deg å ta vare på minner. Derfor får du et bildealbum fra tiden din i barnehagen når du slutter. Det jeg hører, glemmer jeg Det jeg ser, husker jeg Det jeg gjør, forstår jeg «Learning by doing» «Rollespill» 7

8 Relasjoner = Ditt forhold til voksne og barn i barnehagen Du blir tryggere hvis du har et godt forhold til voksne i barnehagen din. Du trives best når du har et godt forhold til voksne i barnehagen din. Du får større motivasjon (lyst) til å lære når du har et godt forhold til voksne i barnehagen din. Du lærer språk best når du har et godt forhold til voksne i barnehagen din. Vi vil at du skal ha like godt forhold til alle voksne på barnehagen din. Derfor leser vi voksne om dette i fagbøker og vi diskuterer og reflekterer sammen på møter. Vi lærer av hverandre og prøver hele tiden å bli bedre i å bygge relasjoner. Derfor er det viktig at du forteller hvordan du har det i barnehagen sammen med de voksne og det er viktig at dine foreldre gjør det samme. Det er viktig med kompetanse for at du skal få det best mulig i barnehagen (best mulig kvalitet). I Rammeplana står det mye om at du vokser og utvikler deg i samspill med alt du omgir deg med og med alle mennesker du møter på din vei. Da er det viktig for oss at vi møter deg med respekt, anerkjennelse og utvikler gode relasjoner til deg. I Rammeplana kaller de alt dette for DANNING. Voksne vil være gode rollemodeller for deg. Det betyr at du lærer av det vi voksne gjør. Når vi sier takk for mat og unnskyld smitter dette over og det blir naturlig for deg å si og gjøre det samme som dine rollemodeller. Voksne er rollemodeller i alt de gjør, det må voksne huske på! Vi i Rabben barnehage er opptatte av RELASJONER = forhold mellom voksne og barn, Forhold mellom barn barn, forhold mellom voksne i barnehagen og foreldre 8

9 Et godt og gjensidig tillitsfullt samarbeid mellom barnehage og hjem er grunnleggende for kvaliteten. Når foreldre og personalet har en åpen, tillitsfull og varm kommunikasjon fører det til at barnet trives i barnehagen ( Voksne jobber med felles tema på møter på kvelder, planleggingsdager og av og til refleksjonsmøter når du er i barnehagen. Vi jobber nå med språk og foreldresamarbeid. Vi ønsker at alle voksne skal møte dine foreldre på en hyggelig og god måte. Kvalitet i barnehagen «Det er like farlig for et lite barn å falle ut av den voksnes tanker som å falle ut av den voksnes armer» (Donald Winnicott). God kvalitet i barnehagen handler først og fremst om relasjonen mellom det enkelte barn og voksne og kjennetegnes ved voksne som: Er positivt engasjerte og varme i samspillet med barnet Er sensitive ovenfor barns uttrykk og følger det opp Samtaler, lytter og forteller Er tydelige og setter positive grenser rundt barn Når noen voksne går på møte mens du er i barnehagen, samarbeider vi, og noen andre voksne er da sammen med deg. Vi ønsker at du skal bli trygg på ALLE voksne på barnehagen. Hvordan er man «hyggelig»? 9

10 Identitet I barnehagen lærer du om jorda, land på jorda og om Frøya som er øya du bor på nå. Frøya er i Norge. Er det mulig å få venner når en ikke snakker samme språk? Hva kan du gjøre for at andre skal forstå deg? I barnehagen din er du så heldig å bli kjent med barn fra ulike land Du har mye å lære dem og de har mye å lære deg Du lærer å telle på ulike språk Du lærer om flagg I Rabben har vi utviklet vår egen flerkulturell pedagogikk, som alle voksne jobber etter. Det betyr at alle voksne sammen har tenkt nøye over hvordan vi vil være en god barnehage for alle! alle barn skal ha det bra i barnehagen uansett om de ikke har samme språk. Da er det viktig at voksne viser interessert for barnas språk, land, flagg 10

11 11

12 Lære om Frøya Du er så heldig å bo på ei øy som har mye spennende å by på. Hva kan du finne på Frøya? Hva kan du se på øya? Vi vil nyttiggjøre oss av det Frøya har å by på. Vi ønsker å gi deg minner for livet som gjøre deg stolt og glad i hjemplassen din. Hva kan du plukke på øya? Du får være med på lange og gode prosesser. Gå på tur, leke, se, utforske og undre deg over alt det spennende som er i naturen. Du får øve deg på å hjelpe til med gjøremål, samarbeide og vente på tur Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang (Rammeplan for barnehager). Hva kan du høre ute på Frøya? Hva kan du gjøre på Frøya? 12

13 Sauen Du skal få være med på mange turer rundt på Frøya for å se på sauen fra de er små lam og se veksten videre. På Hurran gård får du være med på slakting Kan du en sang om sau? Hvorfor har sauen ull? Hva kan ulla brukes til? Hva kan vi gjøre med kjøttet til sauen? Du skal få være med på å ta vare på dyr og natur og lære om hvordan naturen fungerer og hvor maten kommer ifra. En begynnende forståelse for bærekraftig utvikling (RP) På Frøya finnes det vill sau og hvit sau. Villsau: Er den opprinnelige Norske sauen Villsauen er skapt for liv i kyst, lyng heiene. De spiser lyng, urter, gress, tang og tare. De er tøffe, sterke og kan blir 20 år gamle. Sauen gir oss ull, kjøtt og skinn. Sauene blir klipt vår og høst. Sauen er et klauvdyr som ku, hest, geit og gris. Sauen er drøvtygger. Først tygger og svelger sauen maten sin, etterpå gulper den opp maten og så tygger og svelger den maten sin på nytt. Sauen har fire mager. Hosauen kalles søye, hann sauen kalles vær og barna blir kalt lam. Søya går drektig (gravid) i ca. 5 månader. De fleste søyene får to lam, men de kan få helt opp til 6 lam. Etter lamming går søya aleine med lammene i noen dager før de blir slept sammen med resten av saueflokken. 13

14 Laksen Sammen med Måsøval Fiskeoppdrett får vi være med på turer i både bil og båt for å se laksen fra rogn til yngel og veksten videre Rogn: Oppdrettsprosessen begynner på land i kar og som for villaksen foregår befruktningen av rognen i ferskvann. Rogn ligger til klekking i cirka 60 dager ved 8 ºC før den klekkes. Yngel: Yngel viser til at laksen etter klekking har en sekk på magen (yngelsekk) som gir den næring, og yngelen kalles derfor for plommesekkyngel. Fire til seks uker etter klekking begynner yngelen å ta til seg fôr og den kan nå flyttes over fra klekkekaret til et større kar. Smolt: Etter ti til 16 måneder i ferskvann er laksen klar for å settes i matfiskanlegg i sjøen. Den veier fortsatt ikke mer enn gram. Siden klekkingen har fisken gjennomgått store forandringer; prosessen kalles smoltifisering. Disse forandringene skjer for at laksen skal kunne leve i saltvann. Laksen kalles nå for smolt. Matfisk: Laksen holdes i merder i hav og fjorder i måneder. Når fisken har en vekt på fire til seks kilo er den matfisk og klar for slakting. Ferdig produkt: Laksen fraktes med brønnbåt til slakteriet. Der blir den bedøvet, avlivet, sløyd, vasket, sortert etter størrelse og kvalitet og lagt på is. Så går veien videre enten til foredling i Norge, til fiskebutikken eller den blir sendt med bil eller fly til 100 land verden over. 14

15 Fiske Hvordan kan fisken bevege seg? Hvordan puster fisken nede i sjøen? 15

16 Samlingsstund På avdelinga har vi samlingsstund hver dag, samlinga skal være underholdende, artig, vekke din fantasi og være en fin stund der alle barn og voksne lærer, undrer seg og gjør noe sammen. Først synger vi en fast velkomstsang Vi si r god dag Vi si r god dag, og hei på deg! Vi si r god dag, og hei på deg! Vi si r god dag, og går ned, og går ned, og går ned. Vi si r god dag, og hei på deg! Tjo hei! Vi synger mange forskjellige sanger God morgen! God morgen alle sammen! God morgen far og mor God morgen lillesøster God morgen storebror God morgen trær og blomster God morgen fugler små God morgen kjære lyse sol på him len høye blå, hei hå! Vi synger sanger mange ganger. Da lærer du sangene godt Når du kan sangene godt er det artigere å synge dem Vi bruker instrument Når vi synger trommesanger og rasle egg sanger, trener vi på å vente på tur. Det er viktig at alle får spille 16

17 I samlingsstunden får du se, høre og undre deg over tema vi holder på med Barna medvirker alltid i hva vi har fokus på i samling og også tema ellers på avdelinga. Det betyr at du og barnegruppa er med på å bestemme innholdet i samlingsstunden og andre ting vi holder på med i barnehagen. Om vi ikke innfrir alle ønsker, lytter vi til dine meninger og ønsker med respekt og anerkjennelse uansett. Vi tar dine ønsker og følelser på alvor. (Barns medvirkning RP) Hva liker du å gjøre i samlingsstunden? Hvilke eventyr liker du best? Hva handler det eventyret om? 17

18 Vi hører og ser eventyr Vi har Rollespill Voksne i barnehagen dramatiserer og bruker Emma, Thomas, Karstein, Petra, Albert, Milla og Skybert i samlingsstunden for at du og andre barn skal lære om hvordan vi kan løse konflikter. Voksne spør barna åpne spørsmål; «Hva tenker dere om dette?» «Hva kan Thomas og Emma gjøre nå?» «Blir dere lei dere hvis noen gjør sånn mot dere?» Voksne ser hva barna trenger å øve seg på og tar tak i episoder vi ser i hverdagen. Når noe skjer etterpå i leik og aktivitet, minner vi på barna det dukkene gjorde i rollespillet. I Rammeplana står det: Når du får mulighet til å tenke selv, utvikler du noe som heter refleksjon. Du øver deg på å tenke over (reflektere) over det du gjør (handlinger) og hvordan du er sammen med andre (væremåte). Vi ønsker at du utvikler din evne til å ta hensyn, ta vare på andre og si stopp når noe ikke er greit. Voksne og barn leker eventyr og dramatiserer Du øver deg da på å stå foran andre og kjenne at det får du til! 18

19 Vi snakker om følelser SINT REDD GLAD LEI SEG SUR RO Hva gjør deg sint? Hvor kjenner du sint i kroppen din? Hva kan du gjøre for at andre skal bli glad? Hva kan du gjøre når du blir sint? 19

20 Noen ganger har vi samlingsstund sammen med alle barna på barnehagen Når du eller noen andre har bursdag har vi bursdagssamling. Bursdagsbarnet får sitte på bursdagsstol og du får krone. Du får være med å velge innhold i samlinga. Vi synger en fast sang når vi avslutter samlinga. Nå er det slutt for i dag (klapp klapp) Og takk og adjø for i dag (klapp klapp) Tenk på alt vi har gjort og så gikk det så fort Takk og adjø for i dag (klapp klapp) Alt dette kan samlinger inneholde, vi gjør mye av dette ellers i dagen også! 20

21 Språk = kroppsspråk, snakke, høre, lytte, tenke.. Sang, musikk og rytme er et veldig bra verktøy for språkstimulering for alle barn Når du synger og bruker musikk utvikler du språket på en flott måte Det er mye lettere for deg å lære nye ord når vi synger og har det artig Derfor bruker vi å si at sangen lurer hjernen til å lære enda mer Du utvikler språket ditt igjennom samspill og lek Du lærer språk best når du har godt forhold til barn og voksne (God relasjon og samspill) Rytme, musikk og sang er veldig forebyggende og en god hjelp på veien for barn som f.eks. kan ha dysleksi eller andre typer vansker som ofte ikke vises før barn har startet på skolen Lek med språk, språklyder, rim, regler og begrep er stimulerende for å lære seg å lese når du begynner på skolen Skrivebevegelser I barnehagen skal vi tegne og leke oss med fargeblyanter, tusjer, pensel og maling. Når vi leker oss med skrivebevegelser, lager «kruseduller» og har det artig, øver vi oss på skrivebevegelser. Vi må øve på skrivebevegelser MYE i barnehagen. Da blir det lettere for deg å lære å skrive bokstaver når du begynner på skolen. 21

22 Sommerfest Foreldre, barn og voksne i barnehagen griller og spiser sammen. Rose og opplesing av dikt til barn som slutter Våre tradisjoner så langt = faste aktiviteter vi gjør hvert år (Det vil nok komme flere) Lysfrokost og Lucia Desember Barnehagen lager frokost og inviterer alle foreldrene slik at de kan spise sammen med dere denne morgenen. Barna går Lucia, med hvite skjorter, glitter i håret og lys i hendene mens dere synger Lucia sangen (Vi har utstyr til alle barn i barnehagen) Nissefest Desember Foreldre og barn spiser grøt i barnehagen Morsmålsdagen Februar. Vi inviterer alle foreldre. Låner bøker på alle språk i barnehagen. Leser, snakker sammen og spiser mat fra alle land. Karneval Februar/Mars. Vi har laget vår egen karnevaltradisjon der vi ikke ønsker at barna kommer med egne kostymer, vi fokuserer i stedet på skaperglede, kreativitet, lek og humor. Det vil si at vi lager oss egne hatter og får ansiktsmaling. Det er trylleshow av tryllekunstner Fabio og hans venn Berni. Vi spiser pølse med brød og «slår katta ut av sekken» = Pinjata 22

23 Hva er viktig å lære seg før man starter på skolen Alt du trenger å utvikle deg i og lære skjer igjennom hele barnehagetiden din. Det er viktig at voksne i barnehagen og foreldrene dine snakker mye sammen, da kan vi hjelpe deg best. For det er foreldrene dine som kjenner deg aller best, samtidig som vi i barnehagen har mye kunnskap om barns utvikling. Spesielt viktig er det at du opplever mestring og å strekke deg litt for å klare mer. Få troa på at du er god nok for den du er, tørre å si stopp til andre, vente på tur og bry deg om andre. Det er ikke bare du som skal ha det bra, men alle! I den Pedagogiske plattformen til Rabben står det mye om hvilken bagasje vi ønsker å gi deg på ferden, som du tar med videre i den store verden. Når du går det siste året ditt i barnehagen er du skolestarter. Skolestarterne har egen klubb der de gjør aktiviteter sammen som er spesielt for bare dem. Skolestarterne skal føle at de er litt spesiell det siste året og når året er ferdig har vi avslutning for deg og de som er like gamle som deg. Vi gjør noe spennende sammen og ligger over i barnehagen. Vi lager et dikt som passer bare til deg. Det er fordi du er unik og vi setter pris på deg for at du er akkurat den du er. Plan for overgangen barnehage Skole har blitt utarbeidet i Frøya Kommune Denne gis ut til deg 23

24 Det som vokser og gror på øya her vi bor Kan vi spise løvetann? Kan vi spise alt vi finner i naturen? 24

25 Vi vil at du skal få være med på lange og gode prosesser. Det betyr at går på tur, plukker og finner noe i naturen som vi lager noe av etterpå. Vi ønsker at du skal få oppleve, leke, undre deg, utforske og lære. 25

26 Kontaktinformasjon Rabben barnehage 20 Kreklingveien 7260 Sistranda Tlf: Avdelingene i Rabben barnehage er oppkalt etter kjente fiskeplasser utenfor Sistranda landet LAMØYA: lamoya@rabbenbarnehage.no Pedagogisk leder: Marianne Espnes / Andrea Skarsvåg SKARVSKJÆRET: skarvskjeret@rabbenbarnehage.no Pedagogisk leder: Linda Dahlø MÅSSKJÆRA: maasskjera@rabbenbarnehage.no Pedagogisk leder: Ingunn Teigås BUKKHOLMEN: bukkholmen@rabbenbarnehage.no Pedagogisk leder: Hege Vollan Fag leder Tove Holm Ikke lik men unik Liten stor Verdifulle mennesker på øya her vi bor GOD SELVFØLELSE; Mestring Identitet og Glede Vennskap Anerkjennelse - voksne til stede 26

27 27

28 Vindfang AS Tlf