Årsplan Fredriksberg barnehage

Transkript

1 Årsplan Fredriksberg barnehage

2 INNHOLD Forord s.3 Barnehagens innledning s.3 Kap 1 Omsorg s.6 Kap 2 Danning s.6 Kap 3 Lek s.7 Kap 4 Læring s.7 Kap 5 Barns medvirkning s.8 Kap 6 Inkluderende fellesskap s.8 Kap 7 Fagområdene s.9 Kap 7.1 Kommunikasjon, språk og tekst s.9 Kap 7.2 Kropp, bevegelse og helse s.11 Kap 7.3 Kunst, kultur og kreativitet s.12 Kap 7.4 Natur, miljø og teknikk s.14 Kap 7.5 Etikk, religion og filosofi s.15 Kap 7.6 Nærmiljø og samfunn s.17 Kap 7.7 Antall, rom og form s.18 Kap 8 Kultur/tradisjoner s.20 Kap 9 Plan for overgang barnehage skole s.20 Kap 10 Samarbeid barnehage hjem s.21 Kap 171 Vurdering s.21 2

3 Forord Bergen kommunes barnehager utarbeider sine årsplaner ut fra en kommunalt fastsatt ramme som samsvarer med kravene til årsplan slik de er beskrevet i Rammeplanen for barnehagen, samt kommunale satsinger. Barnehagens årsplan har et tidsperspektiv på 1 år og den følger barnehageåret. Årsplanen utarbeides i samarbeid mellom barnehagens ansatte, barn og foreldre og danner grunnlag for samhandling gjennom året. Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen inneværende barnehageår vil arbeide med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling, i samarbeid og forståelse med barns hjem. Den beskriver målene med årets satsinger og gir informasjon om hvordan disse følges opp, dokumenteres og vurderes. Årsplanen bygger på barnehagens langtidsplan som sikrer progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet. BERGEN KOMMUNE Fagavdeling for barnehage og skole 3

4 Barnehagens innledning Fredriksberg barnehage ligger ved inngangen til Nordnesparken, et av byens flotteste parkområder. Her kan barna gå på tur, klatre og benytte seg av lekeplassene. Vi har Akvariet, Barnas Hus og Fløibanen i gangavstand. I tillegg til barnehagen på Nordnes har vi også en familiebarnehage med fire barn, som holder til i Sandviken. Denne gruppen kommer til barnehagen fast en dag i uken, og ellers ved spesielle anledninger. Hovedprinsippene i årsplanen gjelder for alle barna i vår virksomhet. Barnehagen vår har til sammen 30 barn i alderen 0-3 år, og er en småbarns barnehage. Vi har funnet frem til et årshjul som vi synes fungerer, og som vi bruker i planen. Der har vi lagt inn noen små forandringer i forhold til fjorårets plan, ved å ta bort ting som ikke fungerer og heller gjøre mer av det vi ser barna trives med og stimuleres av. Årsplanen tar utgangspunkt i en forståelse av at små barn trives med gode rutiner og en gjenkjennelig rytme i hverdagen. Det vanlige hverdagslivet i barnehagen kan gi utrolige muligheter for deltagelse, utfoldelse og vekst. En god barnehage for de aller yngste barna stiller store krav til prosesskvaliteten, det vil si hva som skjer i barnets nære relasjoner, noe vi er spesielt opptatt av. I Fredriksberg barnehage står de kommunale barnehagenes verdier sentralt i alt vi gjør. Det betyr at alle hos oss skal møtes med varme, at vi ser barnet og er et inkluderende fellesskap. Vårt barnesyn: Vi ser på alle barn som kompetente. Vi tenker at barn er fullverdige mennesker med følelser, tanker og meninger. Det krever at vi voksne møter barnet som medmenneske her og nå, og ikke fokuserer på hva det en gang skal bli. Det du tror om meg, slik du er mot meg, hvordan du ser på meg, hva du gjør mot meg slik blir jeg. 4

5 Læringssyn: Gode, varme relasjoner mellom barn og voksen er grunnlaget for et godt læringsmiljø. Barn lærer med hele seg gjennom bruk av sansene, lek, erfaring, utforsking og mestring. Her trenger barna trygge voksne som er gode rollemodeller og veiledere. Vi ser på hele dagen som viktige læringssituasjoner for barn, der uformelle læringssituasjoner er like viktige som planlagte aktiviteter. Vårt satsingsområde dette barnehageåret er språk som basiskompetanse. Vi vil gjøre oss kjent med, og ta i bruk verktøy som for oss ikke har vært brukt tidligere. Dette gjelder bruk av språkkoffert, språkpose og språkpermen. I løpet av 2016 skal vi utvide barnehagen med et nytt bygg i Haugeveien. Der skal det bli ca.70 nye barnehageplasser. Vi vil komme tilbake med informasjon underveis i prosessen. Fredriksberg barnehage oktober 2015 Foreldrerepr./SAU Sign. Styrer i Fredriksberg bhg. Sign. 5

6 Kap 1 Omsorg En god start i barnehagen handler først og fremst om gode relasjoner, trygghet og tilknytning. Vi starter barnehageåret med temaet «Meg selv og min familie». I denne temaperioden skal barna bli introdusert for hverandre gjennom bilder og fortellinger om seg selv og familien. Vi bruker også historier, sanger og dikt knyttet til bumerkene som de har i barnehagen. Å se hvert barn og at vi voksne justerer oss til barnet, er nødvendig for å kunne gi den omsorgen barnet har behov for. Dette er også viktige prinsipper i samspillsmetoden Dialog, som mange ansatte er kurset i. Denne metoden bygger på 7 grunnprinsipper: 1. Vis at du bryr deg. «Barnet forstår menneskehjerter» (Edgar Allan Poe) 2. Juster deg. «Det er et spørsmål om det ikke er riktigere å leve mer med barna enn for dem. (ukjent) 3. Snakk hyggelig om det barnet er opptatt av. «Den skjønneste av jordens blomster er smilet» (Henrik Wergeland) 4. Gi ros og anerkjennelse «De vennlige ord som sies i dag kan bære frukt i morgen» (Mahatma Gandhi) 5. Felles fokus. «To sjeler og en tanke, to hjerter og ett slag» (Friedrich Halm) 6. Gi mening. «Meningen må oppdages- ikke oppfinnes» (Viktor E. Frank) 7. Sett positive grenser. «Barn trenger forbilder mer enn kritikk» (Joseph Joubert) Kap 2 Danning Vi vil gi positive bidrag til barnas dannelsesprosess ved å bidra til at hvert barn får et trygt og utfordrende miljø. Vi har fokus på kvalitet i samspill, relasjoner og samhandling mellom barna, og mellom barn og voksne. Når barna utfordrer hverandres grenser vil vi støtte hvert barns muligheter til å handle omsorgsfullt. Gjennom året søker vi arbeidsmåter som kan bidra positivt til det enkelte barns selvfølelse og identitet. Barna får i løpet av året oppleve seg som en del av et fellesskap i måltider, samlingsstunder, utelek og et mangfold av aktiviteter. Hvert barn skal få oppleve å bli trukket fram og få være midtpunktet i felleskapet. Barna skal også kjenne at de kan utøve selvbestemmelse. Det skal være lov til å reservere seg og bli beskyttet når man vil ha en stille stund på egenhånd. 6

7 Kap 3 Lek Lek er barns hovedarena for læring. Leken har egenverdi for barn, og representerer noe som er attraktivt i seg selv. I leken gjør barn erfaringer, utforsker og bruker fantasien. Fremtredende trekk ved småbarnsleken er kroppslig utfoldelse, imitasjoner, gjentagelse og turtaking. En viktig funksjon for de voksne i barnehagen er å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. De må tolke signaler og bidra med å sette ord på det som skjer, slik at det knyttes forståelige kontakter mellom barna i leken. Barn som ikke deltar i lek skal gis ekstra oppfølging. >Tatt initiativ >Vært del av fellesskapet >Vært et barn >Lyttet til andre >Utfoldet seg >Lært om normer og regler >Ledet og blitt ledet >Opplevd latter og glede >Brukt sansene >Vist omsorg >Gjort erfaring med ulike leketyper >Samarbeidet >Bearbeidet erfaringer >Opplevd empati Når barnet >Bygget selvfølelse >Vært kreativ ditt svarer: >Blitt utfordret >Opplevd vennskap «..i dag har >Opplevd motgang og små tap jeg bare >Øvet konsentrasjonen >Bygget selvtillit lekt..» >Øvet motorikken >Opplevd samhold >Brukt fantasien >Øvet tålmodigheten Da har barnet ditt. >Opplevd livsglede og humor >Øvet på å kommunisere >Vært nysgjerrig >Øvet på konfliktløsning og forhandling >Opplevd samspill mellom barn-barn, og voksen-barn >Øvet på turtaking >Kjent på mestringsfølelsen >Utviklet seg emosjonelt og intellektuelt >Lært om egen identitet og egne grenser >Øvet på å gi og ta >Gitt av seg selv >Tatt ansvar Kap 4 Læring Vi har laget vår plan for året med utgangspunkt i troen på at barn har en iboende trang til å utforske verden og seg selv. Vi ser at de utvikler seg og lærer gjennom sin egen aktive deltagelse, og med alle sansene og hele kroppen. I vår plan legger vi opp til at alle barna skal få jobbe tverrfaglig med fagområdene i hvert tema gjennom året. Vi tror at barna får best læringsutbytte når de får være aktive aktører. Vi har derfor laget en plan som gir barna rikelige muligheter til å utforske, eksperimentere og utfordre seg selv på nye ting. I temaperiodene skaper vi tid og rom for undring. Glede ved å delta styrker læring, og 7

8 er i denne aldersgruppen et mål i seg selv. Vi vil at alle barna skal kjenne at det er gøy å utforske vår nære verden, tilegne seg nye begreper og gjøre erfaringer. Kap 5 Barns medvirkning Karakteristisk for barn i aldersgruppen 0 til 3 år er at de forteller oss mer gjennom det de gjør, enn gjennom det de sier. Barn kan vise uten ord, men med hele kroppen, følelser som nervøsitet, forventning, skuffelse og glede. Små barns muligheter for medvirkning bestemmes derfor i stor grad av oss voksne. Vi i barnehagen prøver å være bevisst på å se hvert barn godt, kommunisere og være åpen for det de søker, ønsker eller er opptatt av. For at barna skal kunne kommunisere ønskene sine er det viktig at vi voksne viser fram hva som finnes av lekemuligheter. Barn som tar oss i hånden for å vise oss noe, skal alltid få vår oppmerksomhet. Og vi vil gi barna valg og medbestemmelse i dagliglivet, for eksempel ved måltider og i lek. Lekematerialer blir satt fram og introdusert slik at barna vet hva som er tilgjengelig og kan velge selv hva de har lyst til å leke med. Når det er tid og rom for det, deler vi opp i små lekegrupper. Dette bidrar til økt innflytelse for det enkelte barn, ved å gjøre det lettere for dem å bli sett og hørt. Kap 6 Inkluderende fellesskap Alle barna skal oppleve at de selv og alle i gruppen er viktige personer for barnehagens fellesskap. Barn har ulike bakgrunner, familier, tro og nasjonaliteter men alle har til felles å være en del av barnehagen vår. En av de viktigste faktorene for å lykkes med det, tenker vi er et godt foreldresamarbeid. Vi vil fortsette praksisen vi har ved å prøve å se hver enkelt familie og deres behov. Gjennom nærhet, gester, blikk, interesse og omtanke ønsker vi å bidra til at alle føler seg sett og inkludert. Vi starter barnehageåret med helt tomme vegger på alle avdelingene. Etter hvert som barna kommer til barnehagen får de sitt "hus" i farget papp på veggen. Huset fylles med bilder av barnet, familien, kjæledyr og nære personer. Husene henges opp på sentrale steder og i barnas høyde. Husene kan da inspirere til "samtaler" mellom barna og alle som ser på bildene. På denne måten får barna være med på å sette sitt personlige preg på barnehagens rom, fra første dag. Barna hos oss skal kjenne med hele seg at barnehagen også inkluderer deres nærmeste relasjoner hjemme. Vi skal også stille ut bilder fra forskjellige aktiviteter i barnehagen, og barnas arbeid med ulike materialer. Alle barna får delta i å lage slike skiftende utstillinger, og få oppmerksomhet fra fellesskapet for sine uttrykk. 8

9 Kap 7 Fagområdene Vi introduserer barna til en tverrfaglig og utforskende arbeidsmåte. Vår tverrfaglige tilnærming handler om at barna får møte innhold og arbeidsmåter fra de syv fagområdene gjennom helhetlige arbeid med tema. Årets temaperioder: Meg selv og min familie august og september Eventyr oktober og november Førjulstid desember Kontraster januar og februar Hage, småkryp og vekster mars, april og mai Sommer i nærmiljøet juni Kommunikasjon, språk og tekst MEG SELV OG MIN FAMILIE Vi introduserer hvert barn for sitt eget bumerke. Vi bruker tekster, sanger og begreper som har tilknytning til merket. Pynten har bumerker fra havet, Trangesmauet har husdyr og Krutthuset har småkryp. Husene med bilde av barnas familie vil bli brukt i samlingsstunder hvor hvert barn får komme fram og vise sitt hus. Avdelingene bruker sanger, dikt og fortellinger som fremhever hvert barn, familien og det å være sammen. Vi bruker også mange navnesanger, slik at vi får øve oss på hva alle heter i gruppen og i barnehagen. Bøkene som er tilgjengelig i avdelingenes bokhyller blir plukket ut spesielt etter tema og bumerke. Det vil også bli satt fram bøker som støtter interesser vi oppdager at barna har. 9

10 EVENTYR Barna skal få bli kjent med eventyrsjangeren. Vi bruker muntlig fortelling sammen med konkreter for å støtte opp om fortellingen. Etter hvert gjenforteller vi sammen med barna. Bukkene Bruse vil bli mye brukt i denne perioden, men barna skal også få kjennskap til andre eventyr. Vi ønsker også at barna skal bli kjent med sanger fra folketradisjonen, som for eksempel «kjerringa med staven» Alle avdelingene tar frem bøker med bukker, troll, og beslektede emner og begreper som dukker opp i perioden. De voksne ser i bøkene sammen med barna, og viser fram tekst og tekstretning. På veggene henges det opp bilder som kan assosieres til temaet, slik at vi støtter barnas lyst til å fortelle med egne ord og få visuell støtte til noen av begrepene vi introduserer. FØRJULSTID Denne måneden legger vi vekt på å ha en rolig atmosfære i barnehagen. Vi fyller perioden med jule- og vintersanger, fortellinger og dikt. Noen av sangene vi bruker er "Julekveldsvisa", "Musevisa", og På låven sitter nissen. Vi tenner adventslys og leser adventsvers eller synger adventssang. Bilder og kunst med vinter- og juletema blir hengt opp for å stimulere til samtaler. KONTRASTER Barna skal få erfaringer med begreper som står i kontrast til hverandre, som for eksempel kaldt-varmt, mørkt-lyst, tungt-lett. Vi henter fram fortellinger fra Æsops fabler som handler om kontraster, som «Løven og musa» og «Kråka og vannmugga». HAGE, SMÅKRYP OG VEKSTER Bilder og bøker om vår, småkryp og planter kommer fram på avdelingene og i gangene. Vi slår opp i florabøker og blir introdusert for blomstene som først dukker opp om våren. Når vi finner småkryp ser vi i oppslagsverk for å se om vi finner dem igjen der. SOMMER I NÆRMILJØET I denne perioden har vi forsatt fokus på småkryp og vekster. Temaet bidrar til samtaler både inne og ute. Bøkene i lesekroken handler om dette, og nå har noen av bøkene litt lengre fortellinger. På turene i nærmiljøet skal vi se etter hvordan sommeren forandrer trærne og fuglelivet i parken og ellers rundt oss. 10

11 Kropp, bevegelse og helse MEG SELV OG MIN FAMILIE Barna skal få gå på turer i barnehagens nærmiljø Vi bruker Mini-Røris, som er et motorisk gym-program tilpasset små barn. Det er gøy musikk med allsidige bevegelser der barna får brukt hele kroppen. EVENTYR Barna skal få leke at de er bukker og troll. Vi går på fire bein sånn som bukkene, og tramper som trollet. Barna danser trolledans til " Dovregubbens hall". Vi går på korte turer i nærmiljøet, hvor barna leter etter troll og bukkespor i terrenget. FØRJULSTID Vi synger, danser, og bruker julesanger med bevegelser til. For eksempel "Så går vi rundt om en enebærbusk" og "Jeg gikk meg over sjø og land". KONTRASTER Barna får oppdage sin egen skygge, og se den bevege seg i takt med sin egen kropp. Gjennom lek med skygger på vegg eller bak lerret med lommelykter, undersøker vi om skyggene er liten eller stor, mørk eller lys, over eller under taket. 11

12 I det daglige samspillet filosoferer vi over hvordan kroppen vår ser ut og hvor den befinner seg i rommet. Vi kan utforske kontraster i ansiktsuttrykk og humør på oss selv og bilder i bøkene vi leser. HAGE, SMÅKRYP OG VEKSTER Barna skal få gå på lengre turer i nærmiljøet, og kanskje med niste i sekken. På turene ønsker vi å gi barna motoriske utfordringer som å hoppe, krype, løpe og rulle. I hagen skal barna få delta i allsidig arbeid, som å luke, så, plante, koste og vanne. Barna skal få smake på ting fra hagen som gressløk, bær og rabarbra. SOMMER I NÆRMILJØET Motoriske utfordringer fra tidligere øves på, som for eksempel å klatre opp på dissen selv. Vi støtter og legger til rette for å gi barna disse utfordringene. Mindre klær hjelper også på. Det at barna får løpe rundt i småsko er med på at de kan bevege seg lettere. Mini-Røris vil bli tatt i bruk ute. Barna skal bli kjent med ulike sangleker. Siden solen er sterk på denne tiden, snakker vi om at vi må smøre oss med solkrem så vi ikke blir solbrent, ta "hvile" fra solen og drikke mer vann for å ta vare på kroppen vår. Kunst, kultur og kreativitet MEG SELV OG MIN FAMILIE Barna får lage hvert sitt "hus" med bilder på. Vi tar frem utkledningstøy og bruker det i rollelek og dans. 12

13 EVENTYR Barna skal få lage trollehaler av formingsmaterialer og naturmaterialer. Både voksne og barn dramatiserer eventyret om "Bukkene Bruse". Bordet blir til en bro, og en liten skål med vann kan være den store elven til trollet. Alle kan få være med å lage et landskap sammen, og kanskje forme noen bukker eller troll i modellerkitt eller leire. FØRJULSTID Bilder og kunst med vintertema og jul. Adventsfargen lilla brukes på stoff og lys som vi dekorerer med inne. Barna skal få forme med forskjellige teknikker og redskaper som vi forbinder med juleforberedelser. Eksempler på dette er silkepapir, glanspapir og glitter. Her hos oss er utprøving, glede og selve prosessen målet, ikke det ferdige produktet. Vi introduserer og dramatiserer sangleker som "På låven sitter nissen" og "Musevisa". Barn og voksne baker, former og smaker på pepperkakedeig. KONTRASTER Vi prøver ut ulike formingsmaterialer sammen med barna, og eksperimenterer for å se hva vi kan gjøre med dem. Barna får leke med vann og se hva som flyter og hva som ikke flyter. Vi prøver å klippe vannstrålen fra springen. Vi setter farge på vannet med maling og konditorfarge. Noen grupper vil lage skygger ved hjelp av lommelykter. De bruker kroppene sine og andre gjenstander som det kan bli gøyale skygger av. Barna får blåse med sugerør i såpevann. Barna får være med å se hva som skjer når man putter rosiner opp i en skål med farris. HAGE, SMÅKRYP OG VEKSTER Formingsaktivitetene forandrer karakter når vi tar med oss formingsmaterialer ut og bruker blomster, blader, steiner og andre naturmaterialer til kreativ lek. Vi henter fram sanger og dikt om småkryp, som for eksempel "Tusenbein" og "Lille Petter edderkopp". SOMMER I NÆRMILJØET Vi spiller musikk for barna som er "lys og lett", som "Sommeren" av Vivaldi. Barna får bruke forskjellige formingsmaterialer, som fingermaling, lek med plastelina, das pronto og flytende tusj på kalkerpapir. Vi går ut i naturen og maler, tegner og former. 13

14 Natur, miljø og teknikk Vårens første blomster undersøkes MEG SELV OG MIN FAMILIE Vi blir kjent med nærmiljøet og barnets nære relasjoner og familie. EVENTYR Vi lager trollehaler og eventyrlandskap av det vi finner i naturen. FØRJULSTID Vi undrer oss sammen om hva vinteren gjør med miljøet rundt oss. Ute på lekeplassen kan sanden i sandkassen være frosset, og vi utforsker hvordan naturen forandrer seg om vinteren. Vi vil lage snølykter og snømenn dersom det kommer snø. KONTRASTER Vi undersøker mørket ute. Hvis det er klart vær kan vi se om vi får øye på stjernene og månen oppe på himmelen. Vi snakker om hva vinter og kulde gjør med naturen. Vi leker med lommelykter ute. 14

15 Vi eksperimenterer med vann: vi skal sette ut en bøtte med vann over natten og se om den blir til is, vi skal finne ut hva som flyter og synker og vi skal ta inn en snø og se hva som skjer med den. HAGE, SMÅKRYP OG VEKSTER Barna skal få kjennskap til småkryp, fugler, blomster og vekster som vi finner i nærmiljøet. Vi går ut og graver etter mark, og leter etter andre småkryp. Vi studerer og kikker på det vi finner i forstørrelsesglass, og undersøker videre ved å slå det opp i oppslagsverk eller faktabøker. Voksne og barn undrer og samtaler om hva småkrypene spiser, og hvor de bor. Barna skal få så frø, plante, stelle, vanne og luke ugress. Vi skal lage insektfeller og sette ut. Barna skal få kjennskap til kildesortering. SOMMER I NÆRMILJØET Vi har plantet og sådd, og alt dette skal barna hjelpe til med å ta vare på. Barna har små vannkanner, små koster og raker som gjør det inspirerende å være med. Når det er sommer er vi mye ute. Dersom vi tar maten med ut, er det viktig at vi viser og lærer barna at vi rydder etter oss. Vi leker med sand og vann. Kap 11 Etikk, religion og filosofi 15

16 MEG SELV OG MIN FAMILIE Barna skal få erfare lek og samspill i små grupper (3-4 barn), og i større grupper. I begge tilfeller er de voksne veivisere for sosiale spilleregler. De hjelper til i konflikter barna i mellom, ved å sette ord på hva barna opplever og føler. Ut ifra det finner de rettferdige løsninger sammen med barna. Vi samtaler om bildene på husene vi henger opp. Barna får fortelle om sine hus, og hvem som er på bildene. EVENTYR I eventyrene møter heltene et dilemma og en etisk korsvei, og må ta beslutninger i kampen mellom det gode og det onde. Det gode vinner som regel til slutt. De voksne i barnehagen tar initiativ til samtaler, og undring sammen med barna om spørsmål som dukker opp i eventyrene. FØRJULSTID I ukene før jul prøver vi å skape en stille og rolig stemning for barna, ved bruk av stearinlys eller lykter. Vi legger vekt på å kose oss i hverandres selskap. KONTRASTER Denne temaperioden er viet utforskning, undring, og tid til å gå tettere inn i forskjellige begreper. Her skal vi bidra til at barna får nye fenomener å reflektere over. Alle spørsmål er like mye verdt, og skal få vår positive oppmerksomhet. Barna får øve seg på å samarbeide og å vente på tur, for eksempel når vi har skyggelek og bytter på å ha lommelykter. HAGE, SMÅKRYP OG VEKSTER Vi undrer oss sammen med barna om hva som skjer hvis vi ikke er forsiktige med de små insektene vi finner inne og ute i barnehagen. Sammen ser vi på bilder, og i bøker om småkryp. I denne sammenheng for at barna skal få undre seg, stille spørsmål, og ha gode samtaler om tema. SOMMER I NÆRMILJØET Barna skal få hjelpe til med å ta vare på hagen og plantene. 16

17 Kap 12 Nærmiljø og samfunn Lekeplassen i Nordnesparken MEG SELV OG MIN FAMILIE Barna skal få gå mye på tur i nærmiljøet, slik at de kjenner seg igjen og føler seg trygg på steder vi besøker ofte. Steder som vil bli flittig besøkt er Akvariet, Nordnesparken og lekeplasser som ligger i nærmiljøet. EVENTYR Vi går på tur i Nordnesparken for å se om vi finner spor etter troll og bukker. FØRJULSTID Dersom det er forestillinger eller lignende på Barnas Kulturhus eller DNS som passer for barnas alder, prioriterer vi å være med. At det både er førjulstid i barnehagen og samfunnet for øvrig, kan gi barna en begynnende forståelse for at de selv og barnehagen, er en del av et større felleskap. KONTRASTER Ute på lekeplassen, og på tur ser vi etter kontraster i miljøet. For eksempel høye-lave trær, små-store hus og korte-lange pinner. 17

18 Også inne legger vi til rette for at barna skal oppleve kontraster gjennom ulike sanseopplevelser. HAGE, SMÅKRYP OG VEKSTER Barna skal få muligheten til å oppdage mangfoldet av dyr og småkryp nær barnehagen, inne, i hagen og på lekeplassen. Barna skal få gå lengre turer i nærmiljøet, og slik utvide nærområdet sitt. Eventuelle forestillinger på Barnas Hus eller DNS deltar vi på. SOMMER I NÆRMILJØET Vi samtaler med barna om overgangen til nytt barnehageår eller ny barnehage. Det arrangeres sommerfest for å markere slutten på barnehageåret. Kap 13 Antall, rom og form MEG SELV OG MIN FAMILIE Barna blir oppmuntret til å telle i hverdagssituasjoner. For eksempel hvor mange barn vi er og hvor mange fingrer og tær vi har. Barna får delta i å lage i stand trillebord, telle antall glass og fat. 18

19 EVENTYR Vi bruker eventyret om "Bukkene Bruse" til å telle (3 bukker), og erfare forskjellige størrelser (liten, mellomstor og stor). Når barna samler inn naturmaterialer, tar vi initiativ til sortering. Vi finner liknende former /farger/arter og lager grupper. De voksne setter ord på ulike former og størrelser på det vi har tatt med oss. Barna skal få erfaringer med begrepene oppå og under. Bukkene er oppå broen, og trollet er under. FØRJULSTID Vi tenner adventslys hver uke, og leser diktet til Inger Hagerup. Adventskalender er med på å gi barna inntrykk av hvor mange dager det er til julaften når vi starter på nr.1. Det blir færre og færre dager etter hvert som vi nærmer oss nr.24. Vi baker pepperkaker med forskjellige former og størrelser. KONTRASTER Vi skal i denne perioden være eksperimenterende og utforskende. Vi er åpen for nye metoder innenfor telling, sortering, volum og størrelser for å utvide vår erfaring med realfagene sammen med de aller yngste barna. Arkimedes lov har vi med: Kråka er tørst, men får ikke tak i vannet som ligger i bunnen av en mugge. Kråka løser problemet ved å kaste steiner i muggen, slik at vannet stiger til kanten av muggen og kråka kan få drikke seg utørst. Dette viser vi barna, og de få selv prøve ut loven. HAGE, SMÅKRYP OG VEKSTER Barna skal få prøve å studere småkryp i forstørrelsesglass. Vi skal organisere funnene våre fra minst til størst og se hvilken form eller størrelse småkrypene har. Vi teller hvor mange bein insektene vi finner har. SOMMER I NÆRMILJØET Vi skal bruke spill i små grupper, spesielt med de eldste. Spillene velges ut med tanke på å introdusere matematiske begreper. For eksempel bildelotto, som inviterer til å finne likheter, sortere og telle. Vi observerer og setter ord på antall og former rundt oss. Barna skal få oppleve mengder, volum og vekt på en ny måte gjennom vannleken. De voksne setter ord på begreper som full, tom, tung, lett, mye, lite. 19

20 Kap 14 Kultur/tradisjoner HØST 2015: Foreldremøte i september. Trollefest for barna i november. Grøtfest for barna i desember. Julebesøk med foreldre i desember. VÅR 2016: Foreldresamtaler i januar/februar. Karneval for barna i februar. Påskeavslutning med foreldre i mars. Dugnad med barna i mai. Sommerfest med familiene i juni. BARNAS FØDSELSDAGER: Barna får krone som de kan ta med hjem etter endt feiring. Vi heiser flagget og lager til bursdagsbord inne med lys og navneskilt, til ære for den som har fødselsdag. Vi synger bursdagssang. Vi koser oss med noe ekstra til lunsj eller fruktmåltidet. Det er opp til foreldrene om de ønsker at vi lager noe i barnehagen eller de vil sende med hjemmefra. Kap. 15 Plan for overgang til ny barnehage Fredriksberg barnehage er en småbarns barnehage, og barna begynner i andre barnehager det året de fyller 3 år. Fløyen naturbarnehage er et flott barnehagetilbud til barn fra 3 år, og er vår nærmeste samarbeidspartner når vi skal innfri løftet om barnehageplass fram til skolestart. Alle må ha en aktiv søknad ute på nett med hvilken barnehage de ønsker det året barnet fyller 3. 20

21 (Nå holder vi på å utvide vår barnehage med et nytt bygg i Haugeveien. Der kan barna gå frem til skolestart. Litt usikkerhet rundt når det er klart til å tas i bruk, men det blir mest sannsynlig vår/sommer Det vil komme mer informasjon om dette etter hvert.) Alle kommunale barnehager skal benytte TRAS (observasjon av språk i daglig samspill) fra barna er to år. TRAS ses på som et praktisk hjelpemiddel som gjør det lettere å se hvor barnet er i sin utvikling og hvordan barnehagen kan hjelpe barnet gjennom tilrettelegging i læringsmiljøet. Når det gjelder barn med flerspråklig bakgrunn, skal vi ta i bruk Språkpermen. Kap. 16 Samarbeid barnehage hjem Den daglige kontakten som er knyttet til å bringe og hente barnet i barnehagen, kommer vi til å bruke aktivt. Det er viktig at vi blir kjent med de som henter og bringer, for å utveksle hverdagslig informasjon mellom hjem og barnehage. Alle avdelingene har også en oppslagstavle for felles informasjon, og hver måned skal pedagogisk leder levere ut månedsplan og månedsbrev til foreldrene på sin avdeling. I løpet av året har vi to foreldresamtaler. Den første holdes i løpet av de første dagene i tilvenningsfasen og den andre i januar/ februar når vi er blitt bedre kjent med barnet, og barnet er godt tilvent i barnehagen. Barnehagen inviterer alle foreldrene til høstens foreldremøte i slutten av september. På dette møtet blir det informert om barnehagens råd og utvalg. Alle foreldrene i barnehagen utgjør barnehagens foreldreråd, som barnehagen sørger for å bringe sammen første gang i forbindelse med høstens foreldremøte. Foreldrerådet velger 2 representanter og 1 vararepresentant til barnehagens samarbeidsutvalg (SAU). Møtet vil bli holdt avdelingsvis, ledet av pedagogisk leder. Her skal temaet være avdelingens planer for høstens arbeid i barnegruppene og for foreldresamarbeidet. Kap. 17 Vurdering Vårt eget, interne vurderingsarbeid vil i år omhandle språk og dokumentasjon. Hovedmålene er: 1. Vi skal jevnlig dele opp i mindre grupper, og bruke språkkoffert og språkpose. 2. Språkpermen skal brukes som verktøy i arbeidet med flerspråklige barn. 3. Dokumentasjon: Foreldre/foresatte skal få større innsyn i det pedagogiske arbeidet vi gjør i barnehagen. 21

22 Fredriksberg barnehage Nordnesparken Bergen tlf: e-post: fredriksberg.barnehage@bergen.kommune.no 22

23 23