PROGRAMPLAN. Grunnskolelærerutdanning for trinn. Kull Bachelornivå 240 stp. Oslofjordalliansen, studiested Drammen Lærerutdanning

Transkript

1 PROGRAMPLAN trinn Kull 2012 Bachelrnivå 240 stp Oslfjrdalliansen, Lærerutdanning Høgsklen i Buskerud Fakultet fr lærerutdanning Pstbks Kngsberg Tlf.: Faks.: e-pst: inf.drammen@hibu.n

2 Prgramplan Dat Sign Endring KWC Oppdaterte versjner matematikk 1 g 2 lagt inn TSTR Revidert prgramplan fr GLU TSTR Revidert prgramplan fr 2011-kullet TSTR Gdkjent i HIBUs utdanningsutvalg TSTR Ny prgramplan g nye fagplaner fr ny grunnsklelærerutdanning fr 1.-7.trinn INNHOLDSFORTEGNELSER Prgramplan NB! Planer fr emner sm starter senere enn studieåret kan bli revidert våren før emnet starter fr kullet. Innledning... 4 Utdanning fr interkulturell kmpetanse, menneskerettigheter g inkludering... 4 Læringsutbytte... 5 Opptakskrav... 6 Kvalifikasjner... 7 Internasjnalisering... 7 Læringsutbytte fr internasjnal aktivitet i lærerutdanningen:... 7 Infrmasjnskmpetanse... 8 Grunnleggende prinsipper... 8 Skikkethetsvurdering... 8 Språk... 8 Læringsplattfrm... 9 Krav m deltakelse... 9 Prgresjn... 9 Læringsfrmer Vurderingsfrmer Karaktersystem Studieinnhld Studiemdell Praksispplæring Arbeid med grunnleggende ferdigheter Fritaksbestemmelser Studiekvalitet g studentmedvirkning Praksispplæring fr trinn Pedaggikk g elevkunnskap PEL1: Lærerens tilrettelegging fr elevenes læring g utvikling PEL2: Elevens faglige, ssiale g persnlige læring g utvikling Side 2

3 Prgramplan PEL3: Lærerens prfesjnelle rlle i sklen sm rganisasjn PEL4: Bachelrppgave, vitenskapsteri g frskningsmetde Nrsk 1 fr trinn Religin, livssyn g etikk Matematikk 1 fr Matematikk 2 fr 1.-7.trinn Nrsk 2 fr trinn Side 3

4 Prgramplan INNLEDNING trinn (GLU1) er en 4-årig prfesjnsutdanning sm utgjør 240 ECTS/studiepeng. Utdanningen er et heltidsstudium sm mfatter bligatrisk praksispplæring alle fire studieår. GLU1 gir undervisningskmpetanse fr grunnsklens trinn g legger vekt på arbeid med begynnerpplæring g kntaktlærerfunksjnen. Utdanningen er frskningsbasert g prfesjnsrettet. Alle fag er frankret i praksis. Didaktikk/fagdidaktikk, grunnleggende ferdigheter g interkulturelle perspektiv er integrert i alle fag Både teriundervisning g praksispplæring vektlegger arbeid med fagene på småskle- g mellmtrinn. Utdanningen er regulert i Frskrift m rammeplan fr grunnsklelærerutdanningene fr trinn g trinn av 1.mars Rammeplanfrskriften finnes på OFAs grunnsklelærerutdanning i Drammen tilbys av høgsklene i Buskerud, Vestfld g Østfld i samarbeid g lærerkreftene kan kmme fra alle tre høyskler. Administrativt hører utdanningen inn under Høgsklen i Buskerud g er dermed underlagt denne institusjnens regler g frskrifter. Prgramplanen må sees i sammenheng med planene fr det enkelte fag g fr praksis. Utdanning fr interkulturell kmpetanse, menneskerettigheter g inkludering OFAs grunnsklelærerutdanning fr trinn legger vekt på å kvalifisere lærere fr en flerkulturell skle i et samfunn sm preges av mangfld g endring. e lærer å frstå frskjellige uttrykk fr mangfld (f. eks. etnisitet, kjønn, funksjnsevne g ssial bakgrunn) g se dem i plitiske, kulturelle, juridiske g strukturelle perspektiver. e skal utvikle evne til å anerkjenne, respektere g gi rm fr ulike uttrykk fr mangfld i klassermmet g i samfunnet, g evne til å skape et inkluderende læringsmiljø sm legger til rette fr den enkelte elevs læring g utvikling. e lærer m menneskerettigheter g spesielt barns rettigheter i prfesjnsetisk sammenheng. Gjennm refleksjn, kunnskap g frståelse fr mangfld i samfunnet, i utdanning g i individet, skal studenten utvikle ferdigheter g hldninger sm kan skape et gdt grunnlag fr gd kmmunikasjn med barn g freldre. Dette innebærer et aktivt g bevisst arbeid fr barnets rettigheter i sklen. I tillegg til at disse perspektivene skal trekkes fram g drøftes sm en naturlig del av alle fag i utdanningen, skal studentene delta i bligatriske seminarer/verksteder sm trekker fram ulike sider ved mangfld g inkludering i utdanning. Disse mfatter: Kulturkmpetanse, mangfld g identitetsdannelse Verdipluralisme g verdifrmidling i sklen Flerspråklighet sm berikelse i klassermmet. Knflikter g knflikthåndtering mellm elever FNs barneknvensjn, urbeflkning g minriteters rettigheter, g sklens frpliktelser Skle-hjem-samarbeid Systematisk g helhetlig arbeid mt mbbing, rasisme, g diskriminering på bakgrunn av elevers etniske, religiøse eller kulturelle tilhørighet Migrasjnsperspektiver på skle g utdanning Side 4

5 Prgramplan LÆRINGSUTBYTTE Læringsutbyttet fra grunnsklelærerutdanningen skal danne fundamentet fr lærerens arbeid i sklen g videre kmpetanseutvikling i læreryrket. Rammeplanfrskriften fr grunnsklelærerutdanningene spesifiserer hvilket læringsutbytte utdanningen skal gi. Frskriften danner utgangspunkt fr følgende læringsutbyttebeskrivelse: Kandidaten skal etter fullført grunnsklelærerutdanning ha følgende læringsutbytte definert sm kunnskap, ferdigheter g generell kmpetanse, sm fundament fr arbeid i sklen g videre kmpetanseutvikling. KUNNSKAP Kandidaten har gd faglig g fagdidaktisk kunnskap i matematikk, nrsk g øvrige fag sm inngår i utdanningen, g slid kunnskap m begynnerpplæring fr de yngste elevene i fagene g lesing, skriving g regning kunnskap m arbeid med elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne g bruke digitale verktøy i g på tvers av fag kunnskap m klasseledelse g klassemiljø g m utvikling av gde relasjner til g mellm elever i en flerkulturell skle kunnskap m et bredt repertar av arbeidsmåter g læringsressurser g m sammenhengen mellm innhld, arbeidsmåter g elevenes frutsetninger har demkratifrståelse, kunnskap m demkratisk deltakelse g frståelse fr betydningen av kritisk refleksjn kunnskap m mangfldet i barns g unges ppvekstmiljøer, m likestilling g m identitetsarbeid kunnskap m barns g unges læring, utvikling g danning i ulike ssiale, flerkulturelle g flerspråklige kntekster kunnskap m menneskerettigheter g spesielt barns rettigheter i prfesjnsetisk sammenheng kunnskap m barn i vanskelige situasjner g m barns rettigheter i et nasjnalt g internasjnalt perspektiv kunnskap m læreplanarbeid g m sklen sm rganisasjn kunnskap m det helhetlige pplæringsløpet, med vekt på vergangen fra barnehage til skle g barnetrinn til ungdmstrinn kunnskap m sklens g lærerprfesjnens egenart, histrie, utvikling g plass i samfunnet g m sklens frmål, verdigrunnlag, lvgrunnlag, gjeldende læreplaner g ulike elevers rettigheter kunnskap m nasjnalt g internasjnalt frsknings- g utviklingsarbeid med relevans fr lærerprfesjnen kunnskap m hvrdan egen ssikulturelle bakgrunn g persnlige kmmunikasjns- g samspillmønstre innvirker på elevenes utvikling, læring g mdningsprsess, g på etablering av læringsmiljøer med plass fr alle FERDIGHETER Kandidaten kan tilrettelegge fr prgresjn i pplæringen av de grunnleggende ferdighetene tilpasset elever på trinn kan selvstendig g i samarbeid med andre planlegge, gjennmføre g reflektere ver undervisning i g på tvers av fag, med utgangspunkt i frsknings- g erfaringsbasert kunnskap kan tilrettelegge fr g lede gde g kreative læringsmiljøer kan tilrettelegge fr estetisk utfldelse, pplevelse g erkjennelse Side 5

6 Prgramplan kan tilpasse pplæringen til ulike elevers behv, interesser g ssikulturelle bakgrunn, mtivere til lærelyst gjennm å tydeliggjøre læringsmål g bruke varierte arbeidsmåter fr at elevene skal nå målene kan vurdere g dkumentere elevers læring g utvikling i frhld til pplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger g bidra til at elever kan vurdere egen læring kan kritisk reflektere ver egen g sklens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrllen g prfesjnsetiske spørsmål mestrer nrsk muntlig, nrsk skriftlig både bkmål g nynrsk, g kan bruke språket på en kvalifisert måte i prfesjnssammenheng kan vurdere g bruke relevante frskningsresultater i læringsarbeidet, g selv gjennmføre systematisk utviklingsarbeid kan i samarbeid med fresatte g faglige instanser identifisere spesielle behv hs elevene g iverksette nødvendige tiltak kan legge til rette fr utvikling av kmpetanse i entreprenørskap g fr at lkalt arbeids- g samfunnsliv invlveres i pplæringen evner å anerkjenne, respektere g gi rm fr ulike uttrykk fr mangfld i klassermmet g i samfunnet,g på bakgrunn av dette skape et inkluderende læringsmiljø sm legger til rette fr den enkelte elevs læring g utvikling kan arbeide aktivt g bevisst fr barnets rettigheter i sklen GENERELL KOMPETANSE Kandidaten kan bidra til prfesjnelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av gd praksis g yrkesetisk plattfrm kan stimulere til demkratifrståelse, demkratisk deltakelse g evne til kritisk refleksjn tilpasset aktuelle klassetrinn kan bidra til å styrke internasjnale g flerkulturelle dimensjner ved sklens arbeid g bidra til frståelse fr samenes status sm urflk kan identifisere egne lærings- g kmpetansebehv i tilknytning til læreryrket er bevisst hvrdan egen ssikulturelle bakgrunn g persnlige kmmunikasjns- g samspillmønstre innvirker på elevenes utvikling, læring g mdningsprsess, g på etablering av læringsmiljøet innehar en endrings- g utviklingskmpetanse sm grunnlag fr å møte framtidens skle har frståelse fr glbale spørsmål g bærekraftig utvikling frstår frskjellige uttrykk fr mangfld (f. eks. etnisitet, kjønn, funksjnsevne g ssial bakgrunn) g kan betrakte dem i plitiske, kulturelle, juridiske g strukturelle perspektiver OPPTAKSKRAV Det er krav m generell studiekmpetanse fr pptak til studiet. I tillegg kmmer karakterkrav: Minimum 35 sklepeng (karakterpeng g eventuelle realfagspeng) Minimum gjennmsnittskarakter 3 i nrsk g matematikk Nrsk: Gjennmsnitt av hvedmål, sidemål g muntlig, standpunktkarakter g eksamen. Matematikk: Gjennmsnitt av alle matematikkurs sm står på vitnemålet, standpunktkarakter g eksamen. Alle studenter må ved semesterstart første g fjerde studieår legge fram plitiattest fr å kunne delta i utdanningens praksispplæring. Attesten må ikke være eldre enn tre måneder ved ppstartsdat. Attesten er kun gyldig i tre år fra g med studiestart, g ny attest må derfr leveres før fjerdeårspraksis. Side 6

7 Prgramplan KVALIFIKASJONER Ved fullført 4-årig utdanning ppnår studenten tittelen «Grunnsklelærer fr trinn» g får da frmell undervisningskmpetanse fr grunnsklens småskle- g mellmtrinn. Etter fullført bachelrgrad har studenten mulighet til å gå ver til en mastergradsutdanning. De frskjellige masterutdanningene har frskjellige pptakskrav med hensyn til fagsammensetning g fagenes mfang i bachelrgraden. s fagvalg de første tre årene vil derfr avgjøre hvilke mastergradutdanninger det blir mulig fr vedkmmende å få pptak på i fjerde studieår. Det er selvsagt gså mulig å ta en mastergradsutdanning etter fullført grunnsklelærerutdanning. INTERNASJONALISERING Flerkulturelle, glbale g internasjnale perspektiver er viktige elementer i OFAs grunnsklelærerutdanning i Drammen. De tre høysklene i Oslfjrdalliansen har samarbeid med utdanningsinstitusjner i andre land. I grunnsklelærerutdanningen ppmuntrer vi til g legger aktivt til rette fr et internasjnalt semester i 4. studieår. Planleggingen fr et internasjnalt semester bør begynne senest ett år før planlagt utenlandspphld. Utenlandspphldet bør være relevant i frhld til studentens valg av faglig frdypning eller tematisk fkus. Faglærere g studieleder kan bistå i valg av egnet studiested ut fra studentens faglige målsettinger. Internasjnal krdinatr vil være behjelpelig med veiledning når det gjelder utvekslingsrdninger, stipend, g finansieringsrdninger. Bruk av engelskspråklige frelesninger g engelskspråklig litteratur i ulike emner skal frberede studenten til å se nrsk skle i internasjnalt perspektiv, g frberede til utenlandspphld. Innen enkelte fag g emner i lærerutdanningen kan bligatriske studieturer til utlandet frekmme. Disse er nærmere beskrevet i emneplaner g semesterplaner. En av praksisperidene i 3. eller 4. studieår kan gjennmføres ved en internasjnal skle i Nrge, eller ved en grunnskle i utlandet. Studenter sm ønsker å søke m en slik praksisplass må ha bestått tidligere praksisperider i utdanningen, ha nrmal studieprgresjn i både fag g praksis, g gjennmsnittskarakter C eller bedre i alle fag. Praksis i utlandet skal planlegges g gdkjennes på frhånd, g skal gjennmføres ved en skle Høgsklen i Buskerud har samarbeidsavtale med, eller ved en skle sm er praksisskle fr en av våre samarbeidsinstitusjner i utlandet. Læringsutbytte fr internasjnal aktivitet i lærerutdanningen: tenker glbalt g inkluderende, g kan drøfte saker g prblemstillinger i lys av frskjellige perspektiver frstår hvilken betydning lkale beslutninger g handlinger kan ha i internasjnal g glbal sammenheng har frståelse fr nrsk skle g utdanning i et internasjnalt g kmparativt perspektiv ser betydningen av internasjnale g glbale perspektiver i egen yrkesutøvelse har kritisk bevissthet m dimensjner i egen kulturell identitet verdsetter språklig g kulturelt mangfld, g frstår hvrdan disse kan utnyttes psitivt i utøvelsen av læreryrket Side 7

8 Prgramplan INFORMASJONSKOMPETANSE må kjenne til aktuelle infrmasjnskilder, både elektrniske g trykte, fr fagene i egen utdanningsplan g kunne vurdere disse kildene kritisk. må vite hvilke krav sm stilles til siteringer g annen bruk av kildene g kunne ppgi kildepplysninger krrekt i skriftlige fremstillinger i henhld til de kravene sm stilles i utdanningen. I løpet av de første årene i utdanningen frventes det at studenten, gjennm undervisning, ppgaveskriving g veiledning, tilegner seg kmpetanse i å bruke søkestrategier g kilder. Utdanningen samarbeider med høysklebibliteket m en prgresjnsbasert pplæring i litteratursøk g kildekritikk (se bligatriske emner i studiemdellen). GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER I grunnsklelærerutdanning fr trinn skal studentene gjennmgå dannelsesprsesser sm fører til at de blir faglig g didaktisk kmpetente g reflekterte praktikere. Deltakelse i frskjellige læringsfellesskap g på frskjellige læringsarenaer fremmer den individuelle lærings- g dannelsesprsessen. Studiet frutsetter derfr tilstedeværelse g aktiv deltakelse av den enkelte student. Med tanke på virke i grunnsklen, legger studiet pp til læringsfrmer basert på str grad av samarbeid g gså ne tverrfaglighet. Kmpetanse i arbeid med grunnleggende ferdigheter ivaretas i alle fag. Gjennm egen deltagelse er studentene ansvarlige fr å bidra til et åpent g trygt læringsmiljø sm fremmer en analytisk g kritisk reflekterende hldning til teri g praksis. Skikkethetsvurdering Grunnsklelærerutdanningen er underlagt skikkethetsvurdering i henhld til Frskrift m skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 30.juni 2006 ( I følge frskriftens 2 skal det fregå løpende skikkethetsvurdering av alle studenter gjennm hele studiet. Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige g persnlige frutsetninger fr å kunne fungere sm lærer. Ved begrunnet tvil m en student er skikket, skal det fretas en særskilt skikkethetsvurdering. Ved studiestart infrmerer studieleder nye studenter m skikkethetsfrskrift g høgsklens skikkethetsprsedyrer. Alle studenter plikter å sette seg inn i skikkethetsfrskriften. Språk Undervisningen i de fleste fag, brtsett fra engelsk, fregår primært på nrsk.. Det kan likevel frekmme i alle emner at enkelte frelesninger blir gitt på engelsk eller et av de andre skandinaviske språkene. Alle fag vil ha ne pensumlitteratur på engelsk. Fr å åpne studiet fr studenter g frelesere fra andre land, kan enkelte emner i sin helhet gis med engelsk sm undervisningsspråk. Dette vil da fremgå av emneplanen. Studielitteratur Litteraturlister i det enkelte emne skal være ppdatert ved undervisningsstart. Knkrete sidetall/kapitler vil bli ppgitt i litteraturlisten. I nen tilfeller fastsettes pensumlitteraturen i samarbeid med studentene. Litteraturmfanget er mtrent 100 sider per studiepeng i teretiske emner, ne varierende med litteraturtype g fagets egenart. Fr eksempel kan emner med mye skjønnlitteratur ha et litteratur- Side 8

9 Prgramplan mfang på mer enn det dbbelte av emner med kun faglitteratur. I tillegg er frelesninger g ekskursjner å anse sm pensum. Studielitteraturen vil primært være på nrsk, både bkmål g nynrsk, men gså dansk-, svensk- g engelskspråklig litteratur kan ppgis på litteraturlistene. Det frusettes at studenten skaffer til veie g leser studielitteraturen i takt med studieprgresjnen, slik at aktiv deltakelse i undervisning g andre læringsprsesser blir mulig. Læringsplattfrm Grunnsklelærerutdanningen benytter Frnter sm læringsplattfrm g infrmasjnskanal. Det er den enkelte students plikt å hlde seg daglig ppdatert på den infrmasjn sm publiseres i studentens Frnter-rm. Det frutsettes at studenten har egen bærbar PC sm er egnet til studiebruk g daglig Internettilgang. Krav m deltakelse Grunnsklelærerutdanningen har ansvaret fr å fremme studentens dannelse til yrket g fr å freta løpende skikkethetsvurdering av studenten. Dette frutsetter at studenten er til stede i undervisningen g deltar aktivt i læringsfellesskapet. Det er derfr bligatrisk fr alle studenter å delta i all semesterplanlagt undervisning/læringsaktivitet. Gyldig fravær er egen g barns sykdm, samt innvilget velferdspermisjn. plikter å benytte seg av faglig veiledningstilbud g å møte til andre veiledningssamtaler det innkalles til. Fr å få adgang til å fremstille seg til vurdering et semester, må studenten ha deltatt i minst 80 % av semesterplanlagte økter i studiet generelt g i det enkelte fag. har selv ansvar fr å få sin tilstedeværelse registrert g fr å hlde versikt ver eget fravær. skal ta kntakt med studieleder, trinnleder g faglærere ved langvarig fravær. Fr øvrig bør studenten varsle den ansvarlige faglærer gså ved krtere fravær. Ved dkumentert langvarig sykdm eller andre særskilte frhld sm vil føre til at tilstedeværelsen synker til under 80 %, kan studenten søke høysklen skriftlig m å få behlde eksamensretten eller å få endret utdanningsplan. Slike søknader behandles individuelt. I tillegg til undervisning sm har et generelt tilstedeværelseskrav, vil nen økter være merket spesielt sm bligatrisk på semesterplanen, dette gjelder gså praksis. Slike økter må gjennmføres. Ved dkumentert gyldig fravær på slike økter i et fag, kan studenten søke skriftlig m å få anledning til å «ta igjen» økten ved å gjøre et ekstra arbeidskrav, slik at studieprgresjnen kan ppretthldes. Studiet har gså nen tverrfaglige seminarer sm ligger sm bligatriske emner i utdanningsplanen g sm fremgår av verrdnet semesterplan. Disse kan ikke tas igjen ved ekstra arbeid, men studenten kan ved dkumentert gyldig fravær søke skriftlig m å få anledning til å delta neste studieår. Unntak fra dette er førstehjelpskurs, sm må avvikles før høstpraksis første g tredje studieår. Ved dkumentert gyldig fravær i praksis får studenten mulighet til å fullføre ved å ta igjen tapte dager (se plan fr praksis). Prgresjn Studiemdellen viser hva sm er frventet prgresjn fr kullet. Ved spesielle behv kan en student søke m å få utarbeidet en utdanningsplan sm avviker fra studiemdellen, fr øvrig skal studenten delta i undervisning g fremstille seg til vurdering til de tider studiemdellen spesifiserer. Studenter sm uten dkumentert gyldig grunn unnlater å fremstille seg til vurderinger i henhld til utdanningsplanen, må påregne minst ett års permisjn fra studiet fr å kmme à jur før de kan gå videre med studiet. Side 9

10 Prgramplan Første praksisperide må være fullført g bestått før studenten kan begynne på sitt andre studieår. Fag fra første studieår g praksis fra andre studieår må være bestått før studenten kan begynne på sitt tredje studieår. må ha fullført alle emner fra første g andre studieår, samt ha bestått PEL 3 fr å kunne fremstille seg til vurdering i PEL4 (G1PEL104). Fjerde studieår kan påbegynnes når studenten har minst 90 studiepeng i undervisningsfag, har bestått tredjeårspraksis g har levert bachelrppgave (G1PEL104) til vurdering. Ved ikke bestått praksisperide må studenten gjøre et nytt frsøk påfølgende år, men kan da ikke gå videre med hverken fagstudier eller nye praksisperider. Dette innebærer at studenter sm ikke består praksis må ta ett års permisjn fra utdanningen fr å gjøre et nytt frsøk på å bestå praksisperiden. En student sm tar permisjn, vil få vergang til nytt kull ved gjenpptakelse av studiene g må følge dette kullets prgram- g emneplaner. er da ikke garantert å kunne følge sin pprinnelige utdanningsplan i resten av utdanningen g risikerer å få frsinkelser pga endringer i emnesammensetning g/eller fagtilbud. Læringsfrmer I løpet av studiet vil studentene pparbeide seg inngående kjennskap til frskjellige læringsfrmer de kan benytte seg av sm lærere i grunnsklen. e vil gjennm studiet møte varierte læringsfrmer, fra sterkt lærerstyrte til meget studentaktive, fra selvstudium g individuelle arbeider til læringsfellesskap g gruppearbeider. Læringsfrmene vil mfatte bl.a. frelesninger, seminarer, reflekterende dialger, skriftlige g muntlige gruppearbeid, selvstudium, litteraturstudier, mappearbeider, ppgaveløsning, prsjektppgaver g frdypningsppgaver, fremlegg av eget arbeid, praksispplæring, erfaringsdeling, veiledning g deltakelse i frskningsprsjekt i grunnsklen. Vurderingsfrmer e vil møte varierte vurderingsfrmer, både sm underveisvurdering g sluttvurdering. Vurderingen vil i mindre grad basere seg på individuelle, skriftlige prøver g i stedet legge mer vekt på mappevurdering g gruppearbeider der dkumentasjn, refleksjn g læring står sentralt. Muntlig høring, praktiske prøver g praksisrelaterte vurderingsfrmer benyttes gså. e skal gjennm studiets vurderingsfrmer g utarbeidelse av vurderingskriterier bli kjent med aktuelle vurderingsfrmer g arbeid med vurderingskriterier i grunnsklen. Samarbeid mellm faglærerne g studentene vil gjøre at studentene gså får innflytelse på ulike deler av vurderingsrdningene g vurderingskriteriene i de ulike fagene. Det framgår av fagplanene fr hvert enkelt fag hvilke knkrete vurderingsfrmer sm benyttes. Arbeidskrav blir gitt i alle fag. Et emnes arbeidskrav må være levert innen angitt frist g gdkjent av faglærer før studenten får adgang til vurdering i emnet. s rett til vurdering i emnet inndras dersm ett eller flere arbeidskrav ikke leveres innen fristen, eller ikke gdkjennes. Grunnsklelærerutdanningen skal fremme studentens evne til refleksjn, danning, egen vekst g læring. e har krav på veiledning i tilknytning til praksis, det enkelte fag g studiet sm helhet. e har plikt til å ta i mt veiledning i de situasjner g det mfang sm emneplanene fastsetter. Utdanningen er frpliktet til å sikre at kandidatene mestrer nrsk på en kvalifisert måte i prfesjnssammenheng. Dette gjelder muntlig, samt både bkmål g nynrsk skriftlig. Alle fag vil derfr vektlegge studentens språklige fremstillingsevne ved vurdering i faget. Side 10

11 Prgramplan Karaktersystem I henhld til eksamensfrskriften ved Høgsklen i Buskerud kan vurdering gis i frm av karakteren Bestått/Ikke bestått eller gradert karakter fra A-F, hvr A er beste karakter g F er ikke bestått. Karakter Betegnelse Generell beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjn sm klart utmerker seg. Kandidaten viser svært gd vurderingsevne g str grad av selvstendighet. B Meget gd Meget gd prestasjn. Kandidaten viser meget gd vurderingsevne g selvstendighet. C Gd Jevnt gd prestasjn sm er tilfredsstillende på de fleste mråder. Kandidaten viser gd vurderingsevne g selvstendighet på de viktigste mrådene. D Nkså gd En akseptabel prestasjn med nen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne g selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjnen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne g selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjn sm ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne g selvstendighet. STUDIEINNHOLD Rammeplanfrskriften fastsetter at studenten, i tillegg til PEL (60 stp), nrmalt skal ha minst fire undervisningsfag hvrav minst ett har et mfang på 60 stp. Det er gså mulig å ta et sklerelevant fag på 30 stp i stedet fr et undervisningsfag fjerde studieår. Studiemdell 1. studieår 2. studieår 3. studieår 4. studieår* 1. sem høst 2. sem vår Praksis 30 dager i småsklen 10 timer leksehjelp PEL 1 (15 stp) Nrsk 1 (15 stp + 15 stp) RLE (15 stp) 3. sem høst 4. sem vår Praksis 30 dager på mellmtrinnet Sklevertakelse PEL 2 (15 stp) 5. sem høst 6. sem vår Praksis 20 dager i småsklen Frskningsprsjekt PEL 3 (15 stp) PEL 4 (15 stp) Matematikk 1 (15 stp + 15 stp) Nrsk2 eller Matematikk2 (15 stp + 15 stp) RLE (15 stp) 7. sem høst 8. sem vår Praksis 20 dager på mellmtrinnet Fag IV (30 stp) Fag V (30 stp) G1OBL100: G1OBL200: G1OBL300: G1OBL400: FL1:Identitet F1: Førstehjelp BiB1: BibSys FL2:Verdipluralisme TRA: Trafikkpplæring FL3:Fremmedspråk beriker BIK: Barn i krise BiB2: Artikkelsøk ENT: Entreprenørskap FL4: Knflikthåndtering FL5:barneknvensjnen F2: Førstehjelp SH:Syn&hørsel BiB3: Lit.søk SF: Samiske frhld FL6: sklehjemsamarbeid FL7: arbeid mt mbbing g rasisme FL8: migrasjnsperspektiver på skle g utdanning * I stedet fr å frtsette på fjerde studieår, kan studenten etter fullført tredje studieår g bachelrgrad velge å gå ver til et mastergradsstudium sm vil gi lektrkmpetanse. Det første året i mastergraden vil da erstatte fjerde studieår i grunnsklelærerutdanningen, frutsatt at praksispplæring inngår. Alternativt: Overgang til mastergradsstudium Side 11

12 Prgramplan Pedaggikk g elevkunnskap (PEL, 60 stp) undervises hvert semester de tre første årene. Nrsk 1 (30 stp) undervises i begge semestre første året, Matematikk 1 (30 stp) undervises begge semestre andre året g RLE (30 stp) undervises alle semestre de t første årene. I tredje studieår kan studenten i tillegg til PEL velge 30 stp påbygning i nrsk eller matematikk. Studenter sm ønsker andre fag tredje studieår, må sannsynligvis verflytte til en annen høyskle. I fjerde studieår åpner rammeplanen fr at studenten kan ta t fag på 30 stp hver, hvrav ett kan være sklerelevant, eller ett undervisningsfag på 60stp. Fagtilbudet i Drammen fr fjerde studieår vil være klart senest høsten Studenter sm da ønsker fag sm ikke tilbys ved HiBu, vil ha mulighet til å verflytte til andre lærerutdanningsinstitusjner. Det tilrettelegges gså fr internasjnal utveksling i fjerde studieår Praksispplæring Læring g danning i grunnsklelærerutdanningen fregår knyttet til både teri g praksis. Praksisfeltet generelt, g praksispplæringen spesielt, skal være en læringsarena fr studentene på lik linje med høysklens frelesninger. I løpet av de fire studieårene skal studentene ha veiledet praksispplæring på til sammen 100 dager. Avdeling fr lærerutdanning, HIBU, har partnerskler i Drammen g nabkmmunene. Praksispplæringen fregår på disse partnersklene. blir utplassert på en ny skle g et nytt årstrinn på småskle- eller mellmtrinnet hvert studieår. e settes sammen i grupper g får én eller flere praksislærere sm har kmpetanse til å veilede i gruppens studiefag. Gruppesammensetningen skifter gså fra år til år. Praksisperidene består av 30 dager frdelt på høst g vår de t første årene, 20 dager de t siste årene. I tillegg til 100 dager veiledet praksispplæring skal studenten i løpet av studiet ha praksis i frm av aktiv deltakelse i leksehjelp, en sklevertakelse g et frskningsprsjekt i grunnsklen. Praksis har egen emneplan sm beskriver rganisering g læringsutbytte av praksispplæringen i tråd med nasjnale retningslinjer. Tidspunktene fr de frskjellige årskullenes praksisperider fastsettes fr ett år av gangen i samarbeid med praksissklene, g nedfelles i årsplan fr praksis. Tverrfaglige perspektiver g temaer Det er flere tverrfaglige perspektiver g temaer sm behandles gjennmgående av alle fag i utdanningen. Dette gjelder blant annet flerkulturelle g internasjnale perspektiver, tilpasset pplæring, vurdering, grunnleggende ferdigheter sm definert i Kunnskapsløftet g bruk av IKT sm pedaggisk verktøy. I tillegg kmmer enkelte tverrfaglige temaer sm ligger sm bligatriske emner i studentens utdanningsplan. Disse må være gdkjent fr at studenten skal kunne uteksamineres. Temaene bearbeides gjennm frelesninger, seminarer eller kurs hldt av interne eller eksterne gjestefrelesere: Mangfld g interkulturalitet 8 seminarer (se s.3) Førstehjelpskurs Trafikkpplæring Barn i krise Entreprenørskap Samiske frhld g samiske elevers rettigheter Elever med nedsatt syn g hørsel Side 12

13 Prgramplan Fr å få et emne gdkjent, må studenten ha deltatt aktivt i det aktuelle seminaret g gjrt de tilhørende arbeidskravene på en måte sm tilfredsstiller de kriterier sm blir gitt. Arbeid med grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter mfatter muntlighet, lesing, skriving, regning g å kunne bruke digitale verktøy. Elevene i grunnsklen skal i arbeidet med fagene tilegne seg de grunnleggende ferdighetene, sm er frutsetninger fr videre utvikling g læring. Elevenes nivå i de fem ferdighetene må stige i takt med økende faglige krav i skleløpet. Utdanningen skal gjøre studentene bevisste på de grunnleggende ferdighetenes betydning fr læring, g kmpetente til å vurdere g å høyne elevenes kmpetanse i disse ferdighetene i alle grunnsklefag g på alle trinn fra Alle fag i utdanningen har ansvar fr å ivareta dette. Arbeid med grunnleggende ferdigheter i studiet skjer i alle fag gjennm alle fire studieår, med størst mfang de t første årene. Spredt utver første studieår hldes det ett tverrfaglig innføringsseminar fr hver av de grunnleggende ferdighetene. Hvert fag arbeider deretter spesielt med den gjennmgåtte ferdigheten frem til neste seminar. I andre studieår gjentas seminarrekken, da med større ansvar på studentene fr gjennmføringen av seminarene. Fr å bli lærere sm er kmpetente til å arbeide med de grunnleggende ferdighetene, kreves det at grunnsklelærerstudentene gjennm studiet arbeider aktivt med å høyne sitt eget ferdighetsnivå i lesing, skriving, muntlig fremføring, regning g bruk av digitale verktøy. Alle lærerutdannere er derfr ansvarlige fr å gi studenten tydelig tilbakemelding hvis ferdighetsnivået på et mråde synes fr lavt. Fritaksbestemmelser Studenter sm ikke har vurdering i begge nrske målfrmer fra videregående skle kan gis fritak fra prøve i en av målfrmene i emnet Nrsk 1. Søknad m fritak må vedlegges vitnemål fra videregående skle eller eventuell annen dkumentasjn. Et slikt fritak utelukker studenten fra å ta Nrsk 2. Studenter sm har fått innvilget fritak g sm likevel ønsker å ha Nrsk 2 sm valgfag i utdanningen, må pp til særskilt prøve i sidemålet slik at vedtaket kan mgjøres. Tidligere utdanning sm ikke er grunnsklelærerutdanning kan gi grunnlag fr fritak fr emner eller fag dersm de mfatter fagdidaktikk g praksispplæring. Fritakssøknader behandles individuelt ut fra disse retningslinjene, kmbinert med rammeplanfrskriftens krav til utdanningens sammensetning. Fritak føres på vitnemålet. (Jfr.rammeplanfrskriften av ) STUDIEKVALITET OG STUDENTMEDVIRKNING e blir vanligvis rganisert slik: Kullet/Trinnet: Praksisgruppe: alle studentene sm går samme studieår på studieprgrammet GLU1-7 gruppe på fire studenter fra samme kull sm gjennmfører praksis sammen. Praksisgruppene endres hvert år. Arbeidsgrupper: studentene kan inndeles i større eller mindre arbeidsgrupper fr faglig arbeid, disse kan variere fra fag til fag, eller fra ppgave til ppgave. Alle studenter er medansvarlige fr å utvikle studiekvaliteten ved å bidra aktivt i undervisning, være i dialg med faglærere g studieledelse, samt delta i evaluering av emner, læringsmiljø g praksispplæring. Side 13

14 Prgramplan STUDENTREPRESENTANTER Årskullet velger hvert år t tillitsvalgte til å representere hele kullet verfr fakultetet g i studentrådet, g i tillegg t fagkntakter fr hvert fag de har undervisning i. De tillitsvalgte deltar i trinnmøter g fagkntaktene i fagutvalg (se neste side). TRINNMØTER 1-2 ganger i semesteret skal det hldes et trinnmøte der trinnleder, faglærere g studentrepresentanter/tillitsvalgte deltar. Studieleder g praksisrådgiver skal inviteres. Frmålet med trinnmøte er å evaluere undervisningen underveis i semesteret g sørge fr kntinuitet i planlegging, gjennmføring g videreutvikling av studiet. Aktuelle arbeidsppgaver fr årstrinnsmøtet er: Generell infrmasjn, medansvar fr samrdning, samhld g trivsel på årstrinnet; fr- g etterarbeid i frbindelse med praksis g generell studieevaluering. Studentrepresentantene referatfører trinnmøtene, referatet gdkjennes av trinnleder. Tillitsvalgte kan selvsagt gså be m møte med studieleder g/eller trinnleder utenm de fastlagte møtene fr å ta pp frhld sm berører hele kullet. FAGUTVALG Minst én gang i semesteret skal det hldes fagutvalgsmøte der faglærerne i det aktuelle faget møter fagkntaktene fr å evaluere undervisningen. Fagutvalgsmøter bør avhldes når mtrent en tredel av semesterets økter i faget er gjennmført, slik at man har et gdt grunnlag fr evaluering av undervisningen g muligheter til å gjøre endringer fr resten av semesteret. Fagkntaktene referatfører møtene i fagutvalget, referatene gdkjennes av fagansvarlig før utsending. Side 14

15 Praksispplæring fr trinn Læringsutbytte G1PRAK100 G1 PRAK101 G1PRAK102 G1PRAK103 G1PRAK104 G1PRAK200 G1PRAK201 G1PRAK202 G1PRAK203 Praksispplæring fr trinn 1. årspraksis - 30 dager i småsklen 2. årspraksis - 30 dager på mellmtrinnet 3. årspraksis - 20 dager i småsklen 4. årspraksis - 20 dager på mellmtrinnet Annen praksis 10 timer leksehjelp første studieår Skle-/Klassevertakelse med entreprenørskap 2. år Deltakelse i frskning/utviklingsprsjekt i grunnsklen 0 Studiepeng 1. år høst g vår 2. år høst g vår 3. år høst g vår Nrsk OFA Grunnsklelærerutdanning 1-7 HØST/VÅR Praksis i grunnsklelærerutdanningen er en læringsarena på lik linje med undervisning ved høysklen. I praksis skal studenten få innsikt i alle sider ved yrket g utvikle frståelse fr hva en helhetlig lærerrlle innebærer. skal i praksis inngå i arbeids- g læringsfellesskap sm bidrar til prfesjnsdanning gjennm felles planlegging, erfaringsutveksling, analyse g refleksjn. 100 dager av praksispplæringen er veiledet. I tillegg kmmer andre praksisfrmer sm gir et utvidet læringsutbytte. Det kreves gyldig plitiattest fr studenter sm skal ha praksis i grunnsklen. En student sm har nrmal prgresjn i studiet skal levere plitiattest ved semesterstart første g fjerde høstsemester. VALG AV PRAKSISSKOLE e må være innstilt på å akseptere praksisplass ved hvilken sm helst av høgsklens praksisskler. skal så langt mulig ikke plasseres på en skle hvr han/hun har vært ansatt, har barn, freldre eller annen nær tilknytning sm kan gi prblemer i frhld til bjektivitet i praksissituasjnen. Det er studentens ansvar å gi høgsklen beskjed m slike frhld ved studieårets begynnelse. I løpet av de fire veiledete praksisperidene skal den enkelte student være i praksis på fire frskjellige praksisskler, veiledes av minst fire frskjellige praksislærere g så langt mulig ha vært på t frskjellige trinn innenfr småskletrinnet g tilsvarende innenfr mellmtrinnet. INTERNASJONAL PRAKSIS 3. eller 4. årspraksis kan gjennmføres ved en av HIBUs samarbeidende grunnskler i utlandet. Det kan gså søkes m å få praksisplass ved en internasjnal skle i Nrge sm HIBU har praksisavtale med. Studenter sm ønsker dette, må søke innen mai året før utveksling g kunne dkumentere nrmal studieprgresjn med gjennmsnittskarakter C i alle fag. Side 15

16 Praksispplæring fr trinn Læringsutbytte LÆRINGSUTBYTTE Læringsutbyttet i de ulike praksisperidene må vurderes ut fra at studiet er en prgresjnsbasert grunnutdanning. En nyutdannet grunnsklelærer vil ha behv fr å videreutvikle sin lærerkmpetanse gjennm å praktisere i yrket, samarbeide med klleger g delta i veiledning av nyutdannede. 1. årspraksis KUNNSKAP har kunnskap m lærerens rlle i en mangfldig g flerkulturell kntekst har kunnskap m læring, læreprsesser, arbeidsmåter, læremidler g vurderingsfrmer sm er utviklingsstøttende fr alle elever har kunnskap m grunnleggende ferdigheter sm grunnlag fr læring har kunnskap m bservasjnsmetder FERDIGHET kan sammen med andre planlegge, gjennmføre g vurdere undervisning i mangfldige elevgrupper kan sammen med andre planlegge, gjennmføre g vurdere begynnerpplæring kan legge til rette fr utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter kan bruke ulike arbeidsmåter g læremidler i undervisningen tilpasset småskletrinnet kan med utgangspunkt i relevant teri velge g bruke aktuelle kartleggingsverktøy i pplæringen kan bruke vurdering sm del av læringsarbeidet g legge til rette fr elevenes egenvurdering kan bservere g lede alle elevers læringsarbeid GENERELL KOMPETANSE kan diskutere undervisning g læring, fag g elever i lys av prfesjnelle, yrkesetiske g flerkulturelle perspektiver kan vurdere egen g andres praksis med referanse til teri g frskning kan håndtere ulike typer tilbakemeldinger fra veileder 2. årspraksis KUNNSKAP har kunnskap m elevenes utvikling g kulturelle g livssynsmessige bakgrunn sm utgangspunkt fr læring har kunnskap m elevvariasjner g tilpasset pplæring har kunnskap m kulturelt mangfld g flerspråklighet har kunnskap m kmmunikasjn, knflikt, samhandling g gruppeprsesser Side 16

17 Praksispplæring fr trinn Læringsutbytte FERDIGHETER kan utvikle mål fr pplæringen g vurdere elevenes målppnåelse, g kan gjøre dette i samarbeid med elevene kan møte mangfld g elevvariasjn gjennm differensiert pplæring kan selvstendig g sammen med andre planlegge, gjennmføre g vurdere undervisning i et flerkulturelt læringsfellesskap kan være tydelig leder g lede læringsarbeid ved å differensiere g variere arbeidsmåter etter gruppestørrelse g undervisningens hensikt GENERELL KOMPETANSE har innsikt i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter g frståelse av fagkunnskap har utviklet bevissthet rundt egen kmmunikasjns- g relasjnskmpetanse har innsikt i egen utvikling sm lærer kan vurdere egen lærerkmpetanse g eget læringsbehv kan identifisere g reflektere ver egne frdmmer g samspillmønstre i møte med mangfldige elevgrupper 3. g 4. årspraksis KUNNSKAP har kunnskap m kvalitetssystemer sm verktøy fr læring g skleutvikling har kunnskap m lærerens rettigheter g plikter g m lærerarbeidet på rganisasjnsnivå har kunnskap m frsknings- g utviklingsarbeid i sklen har kunnskap m sklen sm rganisasjn g samfunnsinstitusjn FERDIGHET kan selvstendig g sammen med andre planlegge, gjennmføre g vurdere undervisning fr elevgrupper av ulik størrelse kan selvstendig g sammen med andre planlegge, gjennmføre g vurdere begynnerpplæring kan planlegge undervisning med utgangspunkt i planer fr ulike perider kan planlegge g vurdere freldremøter g utviklingssamtaler med elever kan delta i lkalt læreplanarbeid kan samhandle med klleger, skleledelse, fresatte g andre aktører i sklen kan med basis i teri g frskning identifisere mbbing, trakassering g rasisme, g drøfte måter dette kan håndteres på kan med basis i teri vurdere g bidra til utvikling av sklens læringsmiljø Side 17

18 Praksispplæring fr trinn INNHOLD GENERELL KOMPETANSE kan vurdere sklen i frhld til samfunnsmandatet har utviklet kmmunikasjns- g relasjnskmpetanse har utviklet læreridentitet basert på prfesjnelle g yrkesetiske perspektiver har kritisk distanse til egen yrkesutøvelse har utviklet innsikt i egne samspillmønstre basert på frståelse av egen kulturell g persnlig bakgrunn har kunnskap, engasjement g metder fr å videreutvikle seg selv, sitt yrke g framtidig arbeidsplass gjennm kllegialt samarbeid g samhandling med eksterne aktører INNHOLD I hver veiledete praksisperide plasseres studentene i grupper på fire på en av HIBUs praksisskler. I løpet av de fire studieårene vil en student dermed ha veiledet praksis på fire frskjellige skler, veiledes av minst fire frskjellige praksislærere g praktisere på minst fire frskjellige klassetrinn t på mellmtrinnet g t på ungdmstrinnet. Fr de andre praksisfrmene, leksehjelp, sklevertakelse g FU-deltakelse, vil rganisering g avtaleinngåelse i større grad være den enkelte students ansvar. Innhld alle praksisperider Listen er ikke uttømmende. I alle praksisperider skal hver studentgruppe utarbeide g inngå en gruppekntrakt basert på medlemmenes frventninger g ønsker fr gruppearbeidet hver enkelt student g praksislærer inngå en praksiskntrakt sm regulerer gjensidige frventninger basert på studentens ønsker fr periden studentgruppen gjøre seg kjent med elevene g klassemiljøet gjennm bservasjn før de får ansvaret fr undervisningsplanlegging g -gjennmføring det være prgresjn fra planlegging sammen med praksislærer til mer selvstendig arbeid, både gruppevis g individuelt, fra undervisning fr enkeltelever/elevgrupper til undervisning i fulle klasser studentene hver uke bservere medstudenters, praksislærers g andre læreres undervisning reflektere ver bservasjner g erfaring i veiledningssamtaler g knytte erfaringene pp mt teri studentkullet ha erfaringsdelings- g refleksjnsdager på høysklen, jfr årsplan fr praksis studentgruppe g praksislærer være seg bevisst elevmangfldet i klassermmet g benytte frskjellige frmer fr flerkulturelt perspektiv i veiledningssamtalene studentene sammen med praksislærer, i gruppe g individuelt utarbeide skriftlige didaktiske planer fr undervisning med utgangspunkt i den didaktiske relasjnsmdellen studentene levere skriftlig veiledningsdkument til praksislærer i gd tid før avtalt veiledning studentene sende veiledningsgrunnlag til faglærer minst 48 timer før faglærer kmmer fr å bservere g delta i praksisveiledning Side 18

19 Praksispplæring fr trinn INNHOLD 1. årspraksis G1PRAK101: 30 dager i småsklen I første studieår er hvedtemaet fr praksispplæringen lærerrllen, lærerarbeidet g lærerens tilrettelegging fr læring av fag fr 1.-7.trinn. Dette mhandler: Utvikling av egen læreridentitet Lærerarbeidet i møte med elever på trinn, elevgrupper g klasser Læringsledelse i møte med elever; ledelse av, rutiner g regler fr læringsarbeidet Planlegging, gjennmføring g vurdering av undervisning Læringsrettet vurdering Aktuelle kartleggingsverktøy I FØRSTE PRAKSISUKE skal studenten, fr å gjøre seg kjent med læreryrket, blant annet systematisk bservere praksislærer(e) g elevgruppen, g reflektere ver bservasjnene i dialg med praksisgruppe g praksislærer bli kjent med elevgruppen g enkeltelever gjøre seg kjent med rutiner g regler fr læringsarbeidet ved sklen få se frskjellige sider av lærerarbeidet utenfr undervisningsrmmet I RESTEN AV HØSTPRAKSIS skal studenten blant annet sette seg inn i sklens planer fr periden (semesteret) samarbeide med praksisgruppen g praksislærer m å planlegge praksispplæringen legge vekt på å skape relasjner til elevene bservere medstudenter, delta aktivt i veiledning g gi tilbakemeldinger til hverandre planlegge undervisning gruppevis g sammen med praksislærer ved bruk av den didaktiske relasjnsmdellen reflektere systematisk ver erfaringer g teri gjennmføre undervisning gruppevis g evaluere undervisningen sammen I VÅRPRAKSIS skal studenten blant annet delta aktivt g vise engasjement i praksisfellesskapet gjennm å gi tilbakemeldinger, bidra i planlegging g frberedelser, bli kjent med lærerkllegiet g reflektere gruppevis ver erfaringer, teri, verdier g hldninger. systematisk bservere medstudenter, praksislærer g andre lærere ved praksissklen planlegge, gjennmføre g vurdere undervisning: skal sammen med gruppen utarbeide didaktiske planer fr all undervisning. skal ha ansvar fr å tilrettelegge ne læringsarbeid hver dag, gjerne sammen med gruppen g fr små elevgrupper. I løpet av vårpraksis skal studenten ha individuelt ansvar fr minst én læringsøkt i uken. i egen/gruppens undervisning tilrettelegge fr elevenes arbeid g prgresjn med grunnleggende ferdigheter i alle fag med utgangspunkt i læreplanene få erfaring med å vurdere elevarbeid g gi tilbakemeldinger med vekt på elevenes fremtidige læring videreutvikle relasjner til elevene, veilede g vise msrg delta i alle arbeidsppgaver i g utenfr klassermmet, sm rydding, rganisering av dagen, inspeksjn, knfliktløsning, m.m. diskutere g reflektere ver mangfldet i klassermmet, g ver hvrdan man kan tilrettelegge undervisning med utgangspunkt i dette se, diskutere g få erfaring med ulike kartleggingsverktøy sm sklen benytter, med sikte på å få erfaringer til terigjennmgang andre studieår Side 19

20 Praksispplæring fr trinn INNHOLD 2. årspraksis G1PRAK102: 30 dager på mellmtrinnet Hvedtemaet fr praksispplæringen i andre studieår er eleven i trinn, elevmangfldet g elevenes møte med skle g fag. Dette mhandler: Elevenes faglige, ssiale, kulturelle g persnlige læring g utvikling i trinn Inkluderende læringsfellesskap Variert g tilpasset pplæring, ulike arbeidsmåter Lærerarbeid g læringsledelse i flerkulturelle klasserm g i møte med elever med spesielle behv Klassermskunnskap g kunnskap m ulike læringsarenaer I HØSTPRAKSIS skal studenten blant annet systematisk bservere elever, medstudenter, praksislærer(e) g andre lærere gjøre seg kjent med elevgruppen g enkeltelever, være bevisst egen kmmunikasjnsmåte i relasjnsbygging med elevene sette seg inn i sklens planer fr periden (semesteret) g gjøre seg kjent med rutiner g regler fr læringsarbeidet ved sklen gjøre seg kjent med læringsarbeidet på mellmtrinnet delta aktivt i praksisfellesskapet fr å bli kjent med elevenes faglige, ssiale, kulturelle g persnlige læring g utvikling på mellmtrinnet, g vektlegge dette i veiledning g refleksjn planlegge g gjennmføre læringsarbeid tilpasset elevmangfldet i klassen bruke lærerplanmålene (LK06) aktivt i undervisningsplanlegging, kunne bryte dem ned i knkrete mål fr elevenes læring g ut fra disse vurdere elevenes målppnåelse arbeide med tilrettelegging av elevenes prgresjn i grunnleggende ferdigheter i alle fag fr å støtte pp under elevenes frståelse av egne læringsprsesser gi læringsrettede tilbakemeldinger I VÅRPRAKSIS skal studenten blant annet gjøre seg kjent med sklens arbeid med elever med særskilte behv fr tilrettelagt pplæring få erfaring med utarbeidelse av en individuell pplæringsplan (IOP) sammen med elevene sette mål fr g utarbeide vurderingskriterier fr læringsarbeidet planlegge, gjennmføre g evaluere undervisning med utgangspunkt i analyse av elevenes læringsstrategier g vurdering av elevenes læringsutbytte bruke varierte arbeidsmåter i pplæringen bruke frskjellige læringsarenaer i undervisningen, eks. klasserm, grupperm, krridrer, biblitek, utendørs, idrettshall, muséer, m.m. arbeide med å være tydelig klasseleder fr alle elever, i både stre g små grupper sammen med praksislærer g praksisgruppen skal studenten reflektere ver egen kmmunikasjns- g relasjnskmpetanse g egen utvikling sm lærer Side 20

21 Praksispplæring fr trinn INNHOLD 3. årspraksis G1PRAK103: 20 dager i småsklen e arbeider i tredje praksisperide videre med hvedtemaene fra første g andre studieår. Et nytt hvedtema fr praksispplæringen tredje studieår er sklen sm rganisasjn, det prfesjnelle fellesskapet g samarbeid med fresatte g andre sentrale instanser utenfr sklen. Dette mhandler: Lærerens rettigheter g plikter, lærerarbeidet på rganisasjnsnivå g i prfesjnelle fellesskap Skle- g elevdemkrati, fresatte g elevers rettigheter Samarbeid med fresatte, PPT g andre aktører Kvalitetssystem sm verktøy fr læring g skleutvikling Samarbeid med lkalmiljøet med vekt på entreprenørskap Overganger mellm trinnene Frskningsbasert kunnskap sm utgangspunkt fr endring g utvikling i sklen Lkalt læreplan- g utviklingsarbeid I HØSTPRAKSIS skal studenten blant annet bservere, bli kjent med sklen, elevene g kllegiet. gjøre seg kjent med regler g rutiner fr sklen gjøre seg kjent med regler g rutiner fr trinnet/klassen gjøre seg kjent med sklens arbeid med mbbing g knflikthåndtering Gjøre seg kjent med sklens rutiner fr vergang mellm trinnene g fr å sende elever til ungdmstrinnet. Planlegge, gjennmføre g vurdere undervisning I VÅRPRAKSIS skal studenten blant annet delta i sklens utviklingstid g sette seg inn i lærerens rettigheter g plikter, lærerarbeidet på rganisasjnsnivå g i prfesjnelle fellesskap bli kjent med skle- g elevdemkrati, fresatte g elevers rettigheter, g hvis mulig, bservere under elevrådsmøter, elev- g freldresamtaler. gjøre seg kjent med sklens rutiner fr samarbeid med fresatte, PPT g andre aktører bli kjent med sklens kvalitetssystem g hvrdan dette brukes sm verktøy fr læring g skleutvikling gjøre seg kjent med lkalt læreplan- g utviklingsarbeid g legge dette til grunn fr egen undervisningsplanlegging. bli kjent med sklens samarbeid med lkalmiljøet med vekt på entreprenørskap innhente data til bachelrppgaven G2PRAK104: 4. ÅRSPRAKSIS - 20 DAGER PÅ MELLOMTRINNET I fjerde studieår vil studentene arbeide videre med hvedtemaene fra de fregående studieårene med vekt på å ha større ansvar fr planlegging g undervisning ver en lengre sammenhengende peride. Praksispplæring g veiledning skal i størst mulig grad knyttes til de undervisningsfag studenten studerer dette studieåret, men studenten kan i tillegg bservere g undervise i alle sine fag fra de tre første studieårene. Side 21

22 Praksispplæring fr trinn INNHOLD Leksehjelpspraksis G1PRAK201: 10 timer leksehjelp første studieår Elever på trinn har rett til gratis leksehjelp. Utver dette er leksehjelpsrdninger en frivillig, samfunnsnyttig tjeneste. I tillegg til grunnskler er det flere private g ideelle rganisasjner sm tilbyr leksehjelp fr elever i grunnsklen. Ved deltakelse i leksehjelpsrdningen gir studenten et samfunnsnyttig bidrag, samtidig sm deltakelsen gir studenten mulighet til å få et utvidet innblikk i hvrdan lekser gis g hvrdan frskjellige elever er i stand til å mestre frskjellige vanskelighetsgrader g leksemengder. ppfrdres derfr, hvis mulig, til å bidra ved en leksehjelpsrdning sm ikke hører til en skle, eller i det minste ved en annen skle enn praksissklen fr førsteårspraksis. skal i løpet av første studieår aktivt delta minst 10 timer i en leksehjelpsrdning fr småskle g/eller mellmtrinn. står selv fritt til å velge hvr g har selv ansvaret fr å inngå avtaler g sørge fr å gjennmføre leksehjelpspraksis innen vårens eksamensperide starter. VURDERING leverer skriftlig dkumentasjn på fullført deltakelse til praksiskrdinatr i mai første studieår. Aktuelle dager g siste frist fr dkumentasjnsinnlevering vil fremgå av vårens semesterplan. Hvis G2PRAK201 ikke fullføres i sin helhet innen dkumentasjnsfristen første studieår, blir emnet vurdert til «Ikke bestått» g studenten må gjennmføre hele leksehjelpspraksis andre studieår. Sklevertakelse G1PRAK202: Sklevertakelse / trinnvertakelse andre studieår I andre studieår skal studentkullet ta ansvaret fr driften av en skle, eventuelt et trinn i tre-fem sammenhengende dager. Sklevertakelsen kan finne sted i samarbeid mellm 2.årskullene fra GLU1 g GLU2. Utnevning av en ledergruppe skjer ved en søknads- g intervjuprsess sm er praksissklens ansvar. Organisering g tilrettelegging av selve vertakelsen skjer i samarbeid mellm studentenes ledergruppe g praksissklens ledelse. På høysklen rganiseres frberedelse til g ppsummering av sklevertakelsen sm et tverrfaglig prsjekt. Entreprenørskap skal være tema fr deler av vertakelsen fr alle studenter. Detaljert ansvarsfrdeling g retningslinjer fr sklevertakelser er beskrevet i «Håndbk fr sklevertakelser». Denne g infrmasjn m hvert studieårs sklevertakelse publiseres i egen mappe i Praksisrmmet på Frnter. ARBEIDSKRAV: må ha deltatt på seminardagene m entreprenørskap. Arbeid med entreprenørskap under vertakelsen er gså arbeidskrav fr emnet. Både deltakelse g undervisningspplegg må være gdkjent fr at dette emnet skal kunne bestås. FOU-praksis G1PRAK203: Deltakelse i FU-prsjekt i grunnsklen tredje studieår I sitt tredje studieår skal studentene delta i/være tilknyttet et frsknings- g/eller utviklingsprsjekt i grunnsklen. Deltakelsen skal gi nærmere kjennskap til aksjnslæring g -frskning sm metde fr skleutvikling. kan velge å knytte bachelrppgaven til prsjektet. Deltakelse i prsjekt kan være individuell eller gruppevis, tilknyttet et av høysklens FU-prsjekter eller et prsjekt sm drives alene av en praksisskle. Uansett rganiseringsfrm, får student/studentgruppe veiledning i tilknytning til prsjektet. Side 22