Grunnskolelærerutdanning for trinn

Transkript

1 PROGRAMPLAN og EMNEPLANER Kull 2013 Bachelornivå 240 stp HiBu Høgskolen i Buskerud Postboks Kongsberg Tlf.: Faks.: e-post: info.drammen@hibu.no

2 Programplan Dato Sign Endring TSTR Revidert programplan for GLU TSTR Revidert programplan for 2011-kullet - utkast Godkjent i utdanningsutvalget TSTR Ny programplan og nye fagplaner for ny grunnskolelærerutdanning for trinn KWC Revidert programplan for GLU2-13 INNHOLDSFORTEGNELSER Programplan s Innledning... 4 Utdanning for interkulturell kompetanse, menneskerettigheter og inkludering... 4 Læringsutbytte... 5 Opptakskrav... 6 Kvalifikasjoner... 7 Informasjonskompetanse... 8 Grunnleggende prinsipper... 8 Skikkethetsvurdering... 8 Språk... 8 Studielitteratur... 8 Krav om deltakelse... 9 Progresjon... 9 Læringsformer Vurderingsformer Karaktersystem Studiemodell Praksis Tverrfaglige perspektiver og temaer Arbeid med grunnleggende ferdigheter Fritaksbestemmelser Studiekvalitet og studentmedvirkning Side 2

3 Programplan Emneplaner s NB! Planer for emner som starter senere enn studieåret kan bli revidert våren før emnet starter for kullet. Praksisopplæring for trinn Pedagogikk og elevkunnskap Matematikk 1 for trinn Matematikk 2 for trinn Norsk 1 for trinn Norsk 2 for Naturfag 1 for Naturfag 2 for Samfunnsfag 1 for Samfunnsfag 2 for trinn Side 3

4 Programplan INNLEDNING trinn (GLU2) er en 4-årig profesjonsutdanning som utgjør 240 ECTS/studiepoeng. Utdanningen er et heltidsstudium som omfatter obligatorisk praksisopplæring alle fire studieår. GLU2 gir undervisningskompetanse for grunnskolens trinn med vekt på faglig fordypning og grunnleggende ferdigheter i normalt tre undervisningsfag. Utdanningen er forskningsbasert og profesjonsrettet. Alle fag er forankret i praksis. Didaktikk/fagdidaktikk, grunnleggende ferdigheter og interkulturelle perspektiv er integrert i alle fag. Både teoriundervisning og praksisopplæring vektlegger arbeid med fagene på mellom- og ungdomstrinn. Utdanningen er regulert i Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn av 1.mars Rammeplanforskriften finnes på Programplanen må sees i sammenheng med planene for det enkelte fag og for praksis. Utdanning for interkulturell kompetanse, menneskerettigheter og inkludering Grunnskolelærerutdanningen for trinn ved Høgskolen i Buskerud legger vekt på å kvalifisere lærere for en flerkulturell skole i et samfunn som preges av mangfold og endring. Studentene lærer å forstå forskjellige uttrykk for mangfold (f. eks. etnisitet, kjønn, funksjonsevne og sosial bakgrunn) og se dem i politiske, kulturelle, juridiske og strukturelle perspektiver. Studentene skal utvikle evne til å anerkjenne, respektere og gi rom for ulike uttrykk for mangfold i klasserommet og i samfunnet, og evne til å skape et inkluderende læringsmiljø som legger til rette for den enkelte elevs læring og utvikling. Studentene lærer om menneskerettigheter og spesielt barns rettigheter i profesjonsetisk sammenheng. Gjennom refleksjon, kunnskap og forståelse for mangfold i samfunnet, i utdanning og i individet, skal studenten utvikle ferdigheter og holdninger som kan skape et godt grunnlag for god kommunikasjon med barn og foreldre. Dette innebærer et aktivt og bevisst arbeid for barnets rettigheter i skolen. I tillegg til at disse perspektivene skal trekkes fram og drøftes som en naturlig del av alle emner i utdanningen, skal studentene delta i obligatoriske seminarer/verksteder som trekker fram ulike sider ved mangfold og inkludering i utdanning. Disse omfatter: Kulturkompetanse, mangfold og identitetsdannelse Verdipluralisme og verdiformidling i skolen Flerspråklighet som berikelse i klasserommet Konflikter og konflikthåndtering mellom elever FNs barnekonvensjon, urbefolkning og minoriteters rettigheter, og skolens forpliktelser Skole-hjem-samarbeid Systematisk og helhetlig arbeid mot mobbing, rasisme, og diskriminering på bakgrunn av elevers etniske, religiøse eller kulturelle tilhørighet Migrasjonsperspektiver på skole og utdanning Side 4

5 Programplan LÆRINGSUTBYTTE Læringsutbyttet fra grunnskolelærerutdanningen skal danne fundamentet for lærerens arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling i læreryrket. Rammeplanforskriften for grunnskolelærerutdanningene spesifiserer hvilket læringsutbytte utdanningen skal gi. Forskriften danner utgangspunkt for følgende læringsutbyttebeskrivelse: Kandidaten skal etter fullført grunnskolelærerutdanning ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling. KUNNSKAP Kandidaten har solid faglig og fagdidaktisk kunnskap i fagene som inngår i utdanningen og kunnskap om fagene som skolefag og forskningsfag kunnskap om arbeid med videreutvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever i en flerkulturell skole kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter og læringsressurser og om sammenhengen mellom innhold, arbeidsmåter og de enkelte elevenes forutsetninger har demokratiforståelse, kunnskap om demokratisk deltakelse og forståelse for betydningen av kritisk refleksjon kunnskap om barns og unges læring, om utvikling og om danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster kunnskap om mangfoldet i barns og unges oppvekstmiljø, om likestilling og om identitetsarbeid kunnskap om menneskerettigheter og spesielt barns rettigheter i profesjonsetisk sammenheng kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv kunnskap om læreplanarbeid og om skolen som organisasjon kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet og om skolens formål, verdigrunnlag, lovgrunnlag, gjeldende læreplaner og ulike elevers rettigheter kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen kunnskap om hvordan egen sosiokulturelle bakgrunn og personlige kommunikasjons- og samspillmønstre innvirker på elevenes utvikling, læring og modningsprosess, og på etablering av læringsmiljøer med plass for alle FERDIGHETER Kandidaten kan tilrettelegge for progresjon i de grunnleggende ferdighetene i opplæringen tilpasset elever på trinn kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse kan tilpasse opplæringen til elevers ulike evner og anlegg, interesser og sosiokulturelle bakgrunn, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene Side 5

6 Programplan kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og medieutviklingen (trygg bruk, personvern, ytringsfrihet) og kan bidra til at barn og unge utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater i læringsarbeidet, og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen evner å anerkjenne, respektere og gi rom for ulike uttrykk for mangfold i klasserommet og i samfunnet, og på bakgrunn av dette skape et inkluderende læringsmiljø som legger til rette for den enkelte elevs læring og utvikling kan arbeide aktivt og bevisst for barnets rettigheter i skolen GENERELL KOMPETANSE Kandidaten kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket er bevisst hvordan egen sosiokulturelle bakgrunn og personlige kommunikasjons- og samspillsmønstre innvirker på elevenes utvikling, læring og modningsprosess, og på etablering av læringsmiljøet innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole har god forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling forstår forskjellige uttrykk for mangfold (f. eks. etnisitet, kjønn, funksjonsevne og sosial bakgrunn) og kan betrakte dem i politiske, kulturelle, juridiske og strukturelle perspektiver OPPTAKSKRAV Det er krav om generell studiekompetanse for opptak til studiet. I tillegg kommer karakterkrav: Minimum 35 skolepoeng (karakterpoeng og eventuelle realfagspoeng) Minimum gjennomsnittskarakter 3 i norsk og matematikk Norsk: Gjennomsnitt av hovedmål, sidemål og muntlig, standpunktkarakter og eksamen. Matematikk: Gjennomsnitt av alle matematikkurs som står på vitnemålet, standpunktkarakter og eksamen. Alle studenter må ved semesterstart første og fjerde studieår legge fram politiattest for å kunne delta i utdanningens praksisopplæring. Attesten må ikke være eldre enn tre måneder ved oppstartsdato. Attesten er kun gyldig i tre år fra og med studiestart, og ny attest må derfor leveres før fjerdeårspraksis. Side 6

7 Programplan KVALIFIKASJONER Ved fullført 4-årig utdanning oppnår studenten tittelen «Grunnskolelærer for trinn» og får da formell undervisningskompetanse for grunnskolens trinn forutsatt at omfanget av det enkelte fag tilsvarer de krav Forskrift til opplæringslova, kap.14, spesifiserer. Etter fullført bachelorgrad har studenten mulighet til å gå over til en mastergradsutdanning. De ulike mastergradsutdanningene har forskjellige opptakskrav mht fagsammensetning og fagenes omfang i bachelorgraden. Studentens fagvalg de første tre årene vil derfor avgjøre hvilke mastergradutdanninger det blir mulig for vedkommende å få opptak på i fjerde studieår. Det er selvsagt også mulig å ta en mastergradsutdanning etter fullført grunnskolelærerutdanning. INTERNASJONALISERING Flerkulturelle, globale og internasjonale perspektiver er viktige elementer i grunnskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Buskerud. Høgskolen i Buskerud har samarbeid med utdanningsinstitusjoner over hele verden. I grunnskolelærerutdanningen oppmuntrer vi til og legger aktivt til rette for et internasjonalt semester i 4. studieår. Planleggingen for et internasjonalt semester bør begynne senest ett år før planlagt utenlandsopphold. Utenlandsoppholdet bør være relevant i forhold til studentens valg av faglig fordypning eller tematisk fokus. Faglærere og studieleder kan bistå i valg av egnet studiested ut fra studentens faglige målsettinger. Internasjonal koordinator vil være behjelpelig med veiledning omkring utvekslingsordninger, stipend, og finansieringsordninger. Bruk av engelskspråklige forelesninger og engelskspråklig litteratur i ulike emner skal forberede studenten til å se norsk skole i internasjonalt perspektiv, og foreberede til utenlandsopphold. Innen enkelte fag og emner i lærerutdanningen kan obligatoriske studieturer til utlandet forekomme. Disse er nærmere beskrevet i emneplaner og semesterplaner. En av praksisperiodene i 3. eller 4. studieår kan gjennomføres ved en internasjonal skole i Norge, eller ved en grunnskole i utlandet. Studenter som ønsker å søke om en slik praksisplass må ha bestått tidligere praksisperioder i utdanningen, ha normal studieprogresjon i både fag og praksis, og gjennomsnittskarakter C eller bedre i alle fag. Praksis i utlandet skal planlegges og godkjennes på forhånd, og skal gjennomføres ved en skole Høgskolen i Buskerud har samarbeidsavtale med, eller ved en skole som er praksisskole for en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Læringsutbytte for internasjonal aktivitet i lærerutdanningen: Studenten tenker globalt og inkluderende, og kan drøfte saker og problemstillinger i lys av forskjellige perspektiver forstår hvilken betydning lokale beslutninger og handlinger kan ha i internasjonal og global sammenheng har forståelse for norsk skole og utdanning i et internasjonalt og komparativt perspektiv ser betydningen av internasjonale og globale perspektiver i egen yrkesutøvelse har kritisk bevissthet om dimensjoner i egen kulturell identitet verdsetter språklig og kulturelt mangfold og forstår hvordan disse kan utnyttes positivt i utøvelsen av læreryrket Side 7

8 Programplan INFORMASJONSKOMPETANSE Studenten må kjenne til aktuelle informasjonskilder, både elektroniske og trykte, for fagene i egen utdanningsplan og kunne vurdere disse kildene kritisk. Studenten må vite hvilke krav som stilles til siteringer og annen bruk av kildene og kunne oppgi kildeopplysninger korrekt i skriftlige fremstillinger i henhold til de kravene som stilles i utdanningen. I løpet av de første årene i utdanningen forventes det at studenten, gjennom undervisning, oppgaveskriving og veiledning, tilegner seg kompetanse i å bruke søkestrategier og kilder. Utdanningen samarbeider med høyskolebiblioteket om en progresjonsbasert opplæring i litteratursøk og kildekritikk (se obligatoriske emner i studiemodellen). GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER I grunnskolelærerutdanning for skal studentene gjennomgå dannelsesprosesser som fører til at de blir faglig og didaktisk kompetente og reflekterte praktikere. Deltakelse i forskjellige læringsfellesskap og på forskjellige læringsarenaer fremmer den individuelle lærings- og dannelsesprosessen. Studiet forutsetter derfor tilstedeværelse og aktiv deltakelse av den enkelte student. Med tanke på virke i grunnskolen legger studiet opp til læringsformer basert på stor grad av samarbeid og også noe tverrfaglighet. Kompetanse i arbeid med grunnleggende ferdigheter ivaretas i alle fag. Gjennom egen deltagelse er studentene ansvarlige for å bidra til et åpent og trygt læringsmiljø som fremmer en analytisk og kritisk reflekterende holdning til teori og praksis. Skikkethetsvurdering Grunnskolelærerutdanningen er underlagt skikkethetsvurdering i henhold til Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 30.juni 2006 ( I følge forskriftens 2 skal det foregå løpende skikkethetsvurdering av alle studenter gjennom hele studiet. Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Ved begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Ved studiestart informerer studieleder nye studenter om skikkethetsforskrift og høgskolens skikkethetsprosedyrer. Alle studenter plikter å sette seg inn i skikkethetsforskriften. Språk Undervisningen i de fleste fag, bortsett fra engelsk, foregår primært på norsk. Det kan likevel forekomme i alle emner at enkelte forelesninger blir gitt på engelsk eller et av de andre skandinaviske språkene. Alle fag vil ha noe pensumlitteratur på engelsk. For å åpne studiet for studenter og forelesere fra andre land, kan enkelte emner i sin helhet gis med engelsk som undervisningsspråk. Dette vil da fremgå av emneplanen. Studielitteratur Litteraturlister i det enkelte emne skal være oppdatert ved undervisningsstart. Konkrete sidetall/kapitler vil bli oppgitt i litteraturlisten. I noen tilfeller fastsettes pensumlitteraturen i samarbeid med studentene. Litteraturomfanget er omtrent 100 sider per studiepoeng i teoretiske emner, noe varierende med litteraturtype og fagets egenart. For eksempel kan emner med mye skjønnlitteratur ha et litteraturomfang på mer enn det dobbelte av emner med kun faglitteratur. I tillegg er forelesninger og ekskursjoner å anse som pensum. Side 8

9 Programplan Studielitteraturen vil primært være på norsk, både bokmål og nynorsk, men også dansk-, svensk- og engelskspråklig litteratur kan oppgis på litteraturlistene. Det forutsettes at studenten skaffer til veie og leser studielitteraturen i takt med studieprogresjonen, slik at aktiv deltakelse i undervisning og andre læringsprosesser blir mulig. Læringsplattform Grunnskolelærerutdanningen benytter Fronter som læringsplattform og informasjonskanal. Det er den enkelte students plikt å holde seg daglig oppdatert på den informasjon som publiseres i studentens Fronter-rom. Det forutsettes at studenten har egen bærbar PC som er egnet til studiebruk og daglig Internettilgang. Krav om deltakelse Grunnskolelærerutdanningen har ansvaret for å fremme studentens dannelse til yrket og for å foreta løpende skikkethetsvurdering av studenten. Dette forutsetter at studenten er til stede i undervisningen og deltar aktivt i læringsfellesskapet. Det er derfor obligatorisk for alle studenter å delta i all semesterplanlagt undervisning/læringsaktivitet. Gyldig fravær er egen og barns sykdom, samt innvilget velferdspermisjon. Studenten plikter å benytte seg av faglig veiledningstilbud og å møte til andre veiledningssamtaler det innkalles til. For å få adgang til å fremstille seg til vurdering et semester, må studenten ha deltatt i minst 80 % av semesterplanlagte økter i studiet generelt og i det enkelte fag. Studenten har selv ansvar for å få sin tilstedeværelse registrert og for å holde oversikt over eget fravær. Studenten skal ta kontakt med studieleder, trinnleder og faglærere ved langvarig fravær. For øvrig bør studenten varsle den ansvarlige faglærer også ved kortere fravær. Ved dokumentert langvarig sykdom eller andre særskilte forhold som vil føre til at tilstedeværelsen synker til under 80 %, kan studenten søke høyskolen skriftlig om å få beholde eksamensretten eller å få endret utdanningsplan. Slike søknader behandles individuelt. I tillegg til undervisning som har et generelt tilstedeværelseskrav, vil noen økter være merket spesielt som obligatorisk på semesterplanen, dette gjelder også praksis. Slike økter må gjennomføres. Ved dokumentert gyldig fravær på slike økter i et fag, kan studenten søke skriftlig om å få anledning til å «ta igjen» økten ved å gjøre et ekstra arbeidskrav, slik at studieprogresjonen kan opprettholdes. Studiet har også noen tverrfaglige seminarer som ligger som obligatoriske emner i utdanningsplanen og som fremgår av overordnet semesterplan. Disse kan ikke tas igjen ved ekstra arbeid, men studenten kan ved dokumentert gyldig fravær søke skriftlig om å få anledning til å delta neste studieår. Unntak fra dette er førstehjelpskurs, som må avvikles før høstpraksis første og tredje studieår. Ved dokumentert gyldig fravær i praksis får studenten mulighet til å fullføre ved å ta igjen tapte dager (se plan for praksis). Progresjon Studiemodellen viser hva som er forventet progresjon for kullet. Ved spesielle behov kan en student søke om å få utarbeidet en utdanningsplan som avviker fra studiemodellen, for øvrig skal studenten delta i undervisning og fremstille seg til vurdering til de tider studiemodellen spesifiserer. Studenter som uten dokumentert gyldig grunn unnlater å fremstille seg til vurderinger i henhold til utdanningsplanen, må påregne minst ett års permisjon fra studiet for å komme à jour før de kan gå videre med studiet. Første praksisperiode må være fullført og bestått før studenten kan begynne på sitt andre studieår. Fag fra første studieår og praksis fra andre studieår må være bestått før studenten kan begynne på sitt Side 9

10 Programplan tredje studieår. Studenten må ha fullført alle emner fra første og andre studieår, samt ha bestått PEL 3 for å kunne fremstille seg til vurdering i PEL4 (G2PEL104). Fjerde studieår kan påbegynnes når studenten har minst 90 studiepoeng i undervisningsfag, har bestått tredjeårspraksis og har levert bacheloroppgave (G2PEL104) til vurdering. Ved ikke bestått praksisperiode må studenten gjøre et nytt forsøk påfølgende år, men kan da ikke gå videre med hverken fagstudier eller nye praksisperioder. Dette innebærer at studenter som ikke består praksis må ta ett års permisjon fra utdanningen for å gjøre et nytt forsøk på å bestå praksisperioden. En student som tar permisjon, vil få overgang til nytt kull ved gjenopptakelse av studiene og må følge dette kullets program- og emneplaner. Studenten er da ikke garantert å kunne følge sin opprinnelige utdanningsplan i resten av utdanningen og risikerer å få forsinkelser pga endringer i emnesammensetning og/eller fagtilbud. Læringsformer I løpet av studiet vil studentene opparbeide seg inngående kjennskap til forskjellige læringsformer de kan benytte seg av som lærere i grunnskolen. Studentene vil gjennom studiet møte varierte læringsformer, fra sterkt lærerstyrte til meget studentaktive, fra selvstudium og individuelle arbeider til læringsfellesskap og gruppearbeider. Læringsformene vil omfatte bl.a. forelesninger, seminarer, skriftlige og muntlige gruppearbeid, selvstudium, litteraturstudier, mappearbeider, reflekterende dialoger, oppgaveløsning, prosjektoppgaver og fordypningsoppgaver, fremlegg av eget arbeid, praksisopplæring, erfaringsdeling, veiledning og deltakelse i forskningsprosjekt i grunnskolen. Vurderingsformer Studentene vil møte varierte vurderingsformer, både som underveisvurdering og sluttvurdering. Vurderingen vil i mindre grad basere seg på individuelle, skriftlige prøver og i stedet legge mer vekt på mappevurdering og gruppearbeider der dokumentasjon, refleksjon og læring står sentralt. Muntlig høring, praktiske prøver og praksisrelaterte vurderingsformer benyttes også. Studentene skal gjennom studiets vurderingsformer og utarbeidelse av vurderingskriterier bli kjent med aktuelle vurderingsformer og arbeid med vurderingskriterier i grunnskolen. Samarbeid mellom faglærerne og studentene vil gjøre at studentene også får innflytelse på ulike deler av vurderingsordningene og vurderingskriteriene i de ulike fagene. Det framgår av fagplanene for hvert enkelt fag hvilke konkrete vurderingsformer som benyttes. Arbeidskrav blir gitt i alle fag. Et emnes arbeidskrav må være levert innen angitt frist og godkjent av faglærer før studenten får adgang til vurdering i emnet. Studentens rett til vurdering i emnet inndras dersom ett eller flere arbeidskrav ikke leveres innen fristen, eller ikke godkjennes. Grunnskolelærerutdanningen skal fremme studentens evne til refleksjon, danning, egen vekst og læring. Studentene har krav på veiledning i tilknytning til praksis, det enkelte fag og studiet som helhet. Studentene har plikt til å ta i mot veiledning i de situasjoner og det omfang som emneplanene fastsetter. Utdanningen er forpliktet til å sikre at kandidatene mestrer norsk på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng. Dette gjelder muntlig, samt både bokmål og nynorsk skriftlig. Alle fag vil derfor vektlegge studentens språklige fremstillingsevne ved vurdering i faget. Studenter som ikke følger norskfaget i utdanningen må i et annet fag levere et arbeidskrav skrevet på den målformen studenten normalt ikke benytter. Side 10

11 Programplan Karaktersystem I henhold til eksamensforskriften ved Høgskolen i Buskerud kan vurdering gis i form av karakteren Bestått/Ikke bestått eller gradert karakter fra A-F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått. Karakter Betegnelse A Generell beskrivelse av vurderingskriterier Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. STUDIEINNHOLD Rammeplanforskriften fastsetter at studenten, i tillegg til PEL (60 stp), normalt skal ha tre undervisningsfag på 60 stp. Det åpnes likevel for at studenten i fjerde studieår velger et undervisningsfag og et skolerelevant fag på hver 30 stp, alternativt to undervisningsfag på 30 studiepoeng hver. Studiemodell 1. studieår 2. studieår 3. studieår 4. studieår* 1. sem høst 2. sem vår 3. sem høst 4. sem vår 5. sem høst 6. sem vår 7. sem høst 8. sem vår Praksis 30 dager på mellomtrinnet 10 timer leksehjelp Praksis 30 dager på ungdomstrinnet Skoleovertakelse Praksis 20 dager på mellomtrinnet Forskningsprosjekt Praksis 20 dager på ungdomstrinnet PEL 1 (15 stp) PEL 2 (15 stp) PEL 3 (15 stp) PEL 4 (15 stp) Norsk 1 / Matematikk 1 ( stp) Norsk 2 / Matematikk 2 ( stp) Eventuelt internasjonalt semester Naturfag 1 / Samfunnsfag 1 (15 stp) Naturfag 1 / Samfunnsfag 1 (15 stp) Naturfag 2 / Samfunnsfag 2 ( stp) Fag III Engelsk1/ Fag? (30 stp) FagII/IV Engelsk2 Fag? (30 stp) G2OBL100: G2OBL200: G2OBL300: G2OBL400: FL1:Identitet F1: Førstehjelp BiB1: Bibsys FL2:Verdipluralisme TRA: Trafikkopplæring FL3:Fremmedspråk beriker BIK: Barn i krise BiB2: Artikkelsøk ENT: Entreprenørskap FL4: Konflikthåndtering FL5:barnekonvensjonen F2: Førstehjelp SH:Syn&hørsel BiB3: Litteratursøk SFSamiske forhold FL6: skole-hjemsamarbeid FL7: arbeid mot mobbing og rasisme FL8: migrasjonsperspektiver på skole og utdanning * I stedet for å fortsette på fjerde studieår, kan studenten etter fullført tredje studieår (bachelorgrad) velge å gå over til et mastergradsstudium som vil gi lektorkompetanse. Det første året i mastergraden vil da erstatte fjerde studieår i grunnskolelærerutdanningen, forutsatt at praksis inngår. Alternativt: Overgang til mastergradsstudium Side 11

12 Programplan Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) undervises hvert semester de tre første årene. Studentene kan i tillegg velge enten norsk eller matematikk som gir 60 stp over de to første årene pluss naturfag eller samfunnsfag som gir 30 stp i løpet av de to første årene pluss 30 stp det tredje året. I fjerde studieår skal studenten velge et nytt undervisningsfag, ordinært i omfang av 60 stp. Rammeplanen åpner likevel for at det fjerde studieår kan velges to fag på 30 stp hver, hvorav ett kan være i kategorien «skolerelevant» (ikke undervisningsfag). Ved Høgskolen i Buskerud tilbys Engelsk (60 stp) fjerde studieår. Resten av fagtilbudet vil være klart senest høsten Studenter som da ønsker fag som ikke tilbys ved HIBU, vil ha mulighet til å overflytte til andre lærerutdanningsinstitusjoner. Det tilrettelegges også for internasjonal utveksling i fjerde studieår. Praksisopplæring Læring og danning i grunnskolelærerutdanningen foregår knyttet til både teori og praksis. Praksisfeltet generelt, og praksisopplæringen spesielt, skal være en læringsarena for studentene på lik linje med høyskolens forelesninger. I løpet av de fire studieårene skal studentene ha veiledet praksisopplæring på til sammen 100 dager. Avdeling for lærerutdanning, HIBU, har partnerskoler i Drammen og nabokommunene. Praksisopplæringen foregår på disse partnerskolene. Studentene blir utplassert på en ny skole og et nytt årstrinn på mellom- eller ungdomstrinnet hvert studieår. Studentene settes sammen i grupper og får én eller flere praksislærere som har kompetanse til å veilede i gruppens studiefag. Gruppesammensetningen skifter også fra år til år. Praksisperiodene består av 30 dager fordelt på høst og vår de to første årene, 20 dager de to siste årene. I tillegg til 100 dager veiledet praksisopplæring skal studenten i løpet av studiet ha praksis i form av aktiv deltakelse i leksehjelp, en skoleovertakelse og et forskningsprosjekt i grunnskolen. Praksis har egen emneplan som beskriver organisering og læringsutbytte av praksisopplæringen i tråd med nasjonale retningslinjer. Tidspunktene for de forskjellige årskullenes praksisperioder fastsettes for ett år av gangen i samarbeid med praksisskolene, og nedfelles i årsplan for praksis. Tverrfaglige perspektiver og temaer Det er flere tverrfaglige perspektiver og temaer som behandles gjennomgående av alle fag i utdanningen. Dette gjelder blant annet flerkulturelle og internasjonale perspektiver, tilpasset opplæring, vurdering, grunnleggende ferdigheter som definert i Kunnskapsløftet og bruk av IKT som pedagogisk verktøy. I tillegg kommer enkelte tverrfaglige temaer som ligger som obligatoriske emner i studentens utdanningsplan. Disse må være godkjent for at studenten skal kunne uteksamineres. Temaene bearbeides gjennom forelesninger, seminarer eller kurs holdt av interne eller eksterne gjesteforelesere: Mangfold og interkulturalitet 8 seminarer (se s.3) Førstehjelpskurs Trafikkopplæring Barn i krise Entreprenørskap Samiske forhold og samiske elevers rettigheter Elever med nedsatt syn og hørsel For å få et emne godkjent, må studenten ha deltatt aktivt i det aktuelle seminaret og gjort de tilhørende arbeidskravene på en måte som tilfredsstiller de kriterier som blir gitt. Side 12

13 Programplan Arbeid med grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter omfatter muntlighet, lesing, skriving, regning og å kunne bruke digitale verktøy. Elevene i grunnskolen skal i arbeidet med fagene tilegne seg de grunnleggende ferdighetene, som er forutsetninger for videre utvikling og læring. Elevenes nivå i de fem ferdighetene må stige i takt med økende faglige krav i skoleløpet. Utdanningen skal gjøre studentene bevisste på de grunnleggende ferdighetenes betydning for læring, og kompetente til å vurdere og å høyne elevenes kompetanse i disse ferdighetene i alle grunnskolefag og på alle trinn fra Alle fag i utdanningen har ansvar for å ivareta dette. Arbeid med grunnleggende ferdigheter i studiet skjer i alle fag gjennom alle fire studieår, med størst omfang de to første årene. Spredt utover første studieår holdes det ett tverrfaglig innføringsseminar for hver av de grunnleggende ferdighetene. Hvert fag arbeider deretter spesielt med den gjennomgåtte ferdigheten frem til neste seminar. I andre studieår gjentas seminarrekken, da med større ansvar på studentene for gjennomføringen av seminarene. For å bli lærere som er kompetente til å arbeide med de grunnleggende ferdighetene, kreves det at grunnskolelærerstudentene gjennom studiet arbeider aktivt med å høyne sitt eget ferdighetsnivå i lesing, skriving, muntlig fremføring, regning og bruk av digitale verktøy. Alle lærerutdannere er derfor ansvarlige for å gi studenten tydelig tilbakemelding hvis ferdighetsnivået på et område synes for lavt. Fritaksbestemmelser Studenter som ikke har vurdering i begge norske målformer fra videregående skole kan gis fritak fra prøve i en av målformene i alle fag bortsett fra norsk. Søknad om fritak må vedlegges vitnemål fra videregående skole eller eventuell annen dokumentasjon. Tidligere utdanning som ikke er grunnskolelærerutdanning kan gi grunnlag for fritak for emner eller fag dersom de omfatter fagdidaktikk og praksisopplæring. Fritakssøknader behandles individuelt ut fra disse retningslinjene, kombinert med rammeplanforskriftens krav til utdanningens sammensetning. Offisielle karakterutskrifter og fagplaner som bekrefter omfang og innhold av den aktuelle utdanningen må vedlegges søknaden. Fritak føres på vitnemålet. (Jfr.rammeplanforskriften av ) STUDIEKVALITET OG STUDENTMEDVIRKNING Studentene blir vanligvis organisert slik: Kullet/Trinnet: alle studentene som går samme studieår på studieprogrammet GLU5-10 Praksisgruppe: gruppe på fire studenter fra samme kull som gjennomfører praksis sammen. Praksisgruppene endres hvert år. Arbeidsgrupper: studentene kan inndeles i større eller mindre arbeidsgrupper for faglig arbeid, disse kan variere fra fag til fag, eller fra oppgave til oppgave. Alle studenter er medansvarlige for å utvikle studiekvaliteten ved å bidra aktivt i undervisning, være i dialog med faglærere og studieledelse, samt delta i evaluering av emner, læringsmiljø og praksisopplæring. STUDENTREPRESENTANTER Årskullet velger hvert år to tillitsvalgte til å representere hele kullet overfor fakultetet og i studentrådet, og i tillegg to fagkontakter for hvert fag de har undervisning i. De tillitsvalgte deltar i trinnmøter og fagkontaktene i fagutvalg (se neste side). Side 13

14 Programplan TRINNMØTER 1-2 ganger i semesteret skal det holdes et trinnmøte der trinnleder, faglærere og studentrepresentanter/tillitsvalgte deltar. Studieleder og praksisrådgiver skal inviteres. Formålet med trinnmøte er å evaluere undervisningen underveis i semesteret og sørge for kontinuitet i planlegging, gjennomføring og videreutvikling av studiet. Aktuelle arbeidsoppgaver for årstrinnsmøtet er: Generell informasjon, medansvar for samordning, samhold og trivsel på årstrinnet; for- og etterarbeid i forbindelse med praksis og generell studieevaluering. Studentrepresentantene referatfører trinnmøtene, referatet godkjennes av trinnleder. Tillitsvalgte kan selvsagt også be om møte med studieleder og/eller trinnleder utenom de fastlagte møtene for å ta opp forhold som berører hele kullet. FAGUTVALG Minst én gang i semesteret skal det holdes fagutvalgsmøte der faglærerne i det aktuelle emnet møter fagkontaktene for å evaluere undervisningen. Fagutvalgsmøter bør avholdes når omtrent en tredel av semesterets økter i faget er gjennomført, slik at man har et godt grunnlag for evaluering av undervisningen og muligheter til å gjøre endringer for resten av semesteret. Fagkontaktene referatfører møtene i fagutvalget, referatene godkjennes av fagansvarlig før utsending. Side 14

15 Praksisopplæring for trinn G2-PRAK100 Praksisopplæring for trinn 0 Studiepoeng G2PRAK årspraksis - 30 dager på mellomtrinnet 1.år høst og vår G2PRAK årspraksis - 30 dager på ungdomstrinnet 2.år høst og vår G2PRAK årspraksis - 20 dager på mellomtrinnet 3.år høst og vår G2PRAK årspraksis - 20 dager på ungdomstrinnet 4.år høst og vår G2-PRAK200 Annen praksis 0 Studiepoeng G2PRAK timer leksehjelp 1.år høst og vår G2PRAK202 Skoleovertakelse med entreprenørskap 2.år vår G2PRAK203 Deltakelse i forskings- og utviklingsprosjekt i grunnskolen 3.år høst og vår Norsk Grunnskolelærerutdanning trinn HØST/VÅR Praksis i grunnskolelærerutdanningen er en læringsarena på lik linje med undervisning ved høyskolen. I praksis skal studenten få innsikt i alle sider ved yrket og utvikle forståelse for hva en helhetlig lærerrolle innebærer. Studenten skal i praksisperiodene inngå i arbeids- og læringsfellesskap som bidrar til profesjonsdanning gjennom felles planlegging, erfaringsutveksling, analyse og refleksjon. 100 dager av praksisopplæringen er veiledet. I tillegg kommer andre praksisformer som gir et utvidet læringsutbytte. Det kreves gyldig politiattest for studenter som skal ha praksis i grunnskolen. En student som har normal progresjon i studiet skal levere politiattest ved semesterstart første og fjerde høstsemester. VALG AV PRAKSISSKOLE Studentene må være innstilt på å akseptere praksisplass ved hvilken som helst av høgskolens praksisskoler. Studenten skal så langt mulig ikke plasseres på en skole hvor han/hun har vært ansatt, har barn, foreldre eller annen nær tilknytning som kan gi problemer i forhold til objektivitet i praksissituasjonen. Det er studentens ansvar å gi høgskolen beskjed om slike forhold ved studieårets begynnelse. I løpet av de fire veiledete praksisperiodene skal den enkelte student være i praksis på fire forskjellige praksisskoler, veiledes av minst fire forskjellige praksislærere og så langt mulig ha vært på to forskjellige trinn innenfor mellomtrinnet og tilsvarende innenfor ungdomstrinnet. INTERNASJONAL PRAKSIS 3. eller 4. årspraksis kan gjennomføres ved en av HIBUs samarbeidende grunnskoler i utlandet. Det kan også søkes om å få praksisplass ved en internasjonal skole i Norge som HIBU har praksisavtale med. Studenter som ønsker dette, må søke innen mai året før utveksling og kunne dokumentere normal studieprogresjon med gjennomsnittskarakter C i alle fag. Side 15

16 Praksisopplæring for trinn LÆRINGSUTBYTTE: 1. årspraksis LÆRINGSUTBYTTE Læringsutbyttet i de ulike praksisperiodene må vurderes ut fra at studiet er en progresjonsbasert grunnutdanning. En nyutdannet grunnskolelærer vil ha behov for å videreutvikle sin lærerkompetanse gjennom å praktisere i yrket, samarbeide med kolleger og delta i veiledning av nyutdannede. 1. årspraksis KUNNSKAP Studenten har kunnskap om lærerens rolle i en mangfoldig og flerkulturell kontekst har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer som er utviklingsstøttende for alle elever har kunnskap om grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring har kunnskap om observasjonsmetoder FERDIGHET Studenten kan sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i mangfoldige elevgrupper kan legge til rette for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i arbeidet med fagene kan bruke ulike arbeidsmåter og læremidler i undervisningen tilpasset trinn kan med utgangspunkt i relevant teori velge og bruke aktuelle kartleggingsverktøy i opplæringen kan bruke vurdering som del av læringsarbeidet og legge til rette for elevenes egenvurdering kan observere og lede alle elevers læringsarbeid GENERELL KOMPETANSE Studenten kan diskutere undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle, yrkesetiske og flerkulturelle perspektiver kan vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning kan håndtere ulike typer tilbakemeldinger 2. årspraksis KUNNSKAP Studenten har kunnskap om elevenes utvikling og kulturelle og livssynsmessige bakgrunn som utgangspunkt for læring har kunnskap om elevvariasjoner og tilpasset opplæring har kunnskap om kulturelt mangfold og flerspråklighet har kunnskap om kommunikasjon, konflikt, samhandling og gruppeprosesser Side 16

17 Praksisopplæring for trinn LÆRINGSUTBYTTE: 3. og 4. årspraksis FERDIGHETER Studenten kan utvikle mål for opplæringen i ulike fag og vurdere elevenes måloppnåelse, og kan gjøre dette i samarbeid med elevene kan møte mangfold og elevvariasjon gjennom differensiert opplæring kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i et flerkulturelt læringsfellesskap kan være tydelig leder og lede læringsarbeid ved å differensiere og variere arbeidsmåter etter gruppestørrelse og undervisningens hensikt GENERELL KOMPETANSE Studenten har innsikt om grunnleggende ferdigheters betydning for læring av fag og elevenes forståelse av fagkunnskap har utviklet bevissthet rundt egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse har innsikt i egen utvikling som lærer kan vurdere egen lærerkompetanse og eget læringsbehov kan identifisere og reflektere over egne fordommer og samspillmønstre i møte med mangfoldige elevgrupper 3. og 4. årspraksis KUNNSKAP Studenten har kunnskap om kvalitetssystemer som verktøy for læring og skoleutvikling har kunnskap om lærerens rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen har kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon FERDIGHET Studenten kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevgrupper av ulik størrelse kan planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring i fagene kan planlegge undervisning med utgangspunkt i planer for ulike perioder kan planlegge og vurdere foreldremøter og utviklingssamtaler med elever kan delta i lokalt læreplanarbeid kan samhandle med kolleger, skoleledelse, foresatte og andre aktører i skolen kan med basis i teori og forskning identifisere mobbing, trakassering og rasisme, og drøfte måter dette kan håndteres på kan med basis i teori vurdere og bidra til utvikling av skolens læringsmiljø Side 17

18 Praksisopplæring for trinn INNHOLD: Innhold alle praksisperioder GENERELL KOMPETANSE Studenten kan vurdere skolen i forhold til samfunnsmandatet har utviklet kommunikasjons- og relasjonskompetanse har utviklet læreridentitet basert på profesjonelle og yrkesetiske perspektiver har kritisk distanse til egen yrkesutøvelse har utviklet innsikt i egne samspillmønstre basert på forståelse av egen kulturell og personlig bakgrunn har kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og framtidig arbeidsplass gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører INNHOLD I hver veiledete praksisperiode plasseres studentene i grupper på fire på en av HIBUs praksisskoler. I løpet av de fire studieårene vil en student dermed ha veiledet praksis på fire forskjellige skoler, veiledes av minst fire forskjellige praksislærere og praktisere på minst fire forskjellige klassetrinn to på mellomtrinnet og to på ungdomstrinnet. For de andre praksisformene, leksehjelp, skoleovertakelse og FoU-deltakelse, vil organisering og avtaleinngåelse i større grad være den enkelte students ansvar. Innhold alle praksisperioder Listen er ikke uttømmende. I alle praksisperioder skal hver studentgruppe utarbeide og inngå en gruppekontrakt basert på medlemmenes forventninger og ønsker for gruppearbeidet hver enkelt student og praksislærer inngå en praksiskontrakt som regulerer gjensidige forventninger basert på studentens ønsker for perioden studentgruppen gjøre seg kjent med elevene og klassemiljøet gjennom observasjon før de får ansvaret for undervisningsplanlegging og -gjennomføring det være progresjon fra planlegging sammen med praksislærer til mer selvstendig arbeid, både gruppevis og individuelt, fra undervisning for enkeltelever/elevgrupper til undervisning i fulle klasser studentene hver uke observere medstudenters, praksislærers og andre læreres undervisning reflektere over observasjoner og erfaring i veiledningssamtaler og knytte erfaringene opp mot teori studentkullet ha erfaringsdelings- og refleksjonsdager på høyskolen, jfr årsplan for praksis studentgruppe og praksislærer være seg bevisst elevmangfoldet i klasserommet og benytte forskjellige former for flerkulturelt perspektiv i veiledningssamtalene studentene sammen med praksislærer, i gruppe og individuelt utarbeide skriftlige didaktiske planer for undervisning med utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodellen studentene levere skriftlig veiledningsdokument til praksislærer i god tid før avtalt veiledning studentene sende veiledningsgrunnlag til faglærer minst 48 timer før faglærer kommer for å observere og delta i praksisveiledning Side 18

19 Praksisopplæring for trinn INNHOLD: 1. årspraksis 1. årspraksis G2PRAK101: 30 dager - primært på mellomtrinnet I første studieår er hovedtemaet for praksisopplæringen lærerrollen, lærerarbeidet og lærerens tilrettelegging for læring av fag for trinn. Dette omhandler: Utvikling av egen læreridentitet Lærerarbeidet i møte med elever på trinn, elevgrupper og klasser Læringsledelse i møte med elever; ledelse av, rutiner og regler for læringsarbeidet Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning Læringsrettet vurdering Aktuelle kartleggingsverktøy I FØRSTE PRAKSISUKE skal studenten, for å gjøre seg kjent med læreryrket, blant annet systematisk observere praksislærer(e) og elevgruppen, og reflektere over observasjonene i dialog med praksisgruppe og praksislærer bli kjent med elevgruppen og enkeltelever gjøre seg kjent med rutiner og regler for læringsarbeidet ved skolen få se forskjellige sider av lærerarbeidet utenfor undervisningsrommet I RESTEN AV HØSTPRAKSIS skal studenten blant annet sette seg inn i skolens planer for perioden (semesteret) samarbeide med praksisgruppen og praksislærer om å planlegge praksisopplæringen legge vekt på å skape relasjoner til elevene observere medstudenter, delta aktivt i veiledning og gi tilbakemeldinger til hverandre planlegge undervisning gruppevis og sammen med praksislærer ved bruk av den didaktiske relasjonsmodellen reflektere systematisk over erfaringer og teori gjennomføre undervisning gruppevis og evaluere undervisningen sammen I VÅRPRAKSIS skal studenten blant annet delta aktivt og vise engasjement i praksisfellesskapet gjennom å gi tilbakemeldinger, bidra i planlegging og forberedelser, bli kjent med lærerkollegiet og reflektere gruppevis over erfaringer, teori, verdier og holdninger. systematisk observere medstudenter, praksislærer og andre lærere ved praksisskolen planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning: Studenten skal sammen med gruppen utarbeide didaktiske planer for all undervisning. Studenten skal ha ansvar for å tilrettelegge noe læringsarbeid hver dag, gjerne sammen med gruppen og for små elevgrupper. I løpet av vårpraksis skal studenten ha individuelt ansvar for minst én læringsøkt i uken. i egen/gruppens undervisning tilrettelegge for elevenes arbeid og progresjon med grunnleggende ferdigheter i alle fag med utgangspunkt i læreplanene få erfaring med å vurdere elevarbeid og gi tilbakemeldinger med vekt på elevenes fremtidige læring videreutvikle relasjoner til elevene, veilede og vise omsorg delta i alle arbeidsoppgaver i og utenfor klasserommet, som rydding, organisering av dagen, inspeksjon, konfliktløsning, m.m. diskutere og reflektere over mangfoldet i klasserommet, og over hvordan man kan tilrettelegge undervisning med utgangspunkt i dette se, diskutere og få erfaring med ulike kartleggingsverktøy som skolen benytter, med sikte på å få erfaringer til teorigjennomgang andre studieår Side 19

20 Praksisopplæring for trinn INNHOLD: 2. årspraksis 2. årspraksis G2PRAK102: 30 dager på ungdomstrinnet Hovedtemaet for praksisopplæringen i andre studieår er eleven i trinn, elevmangfoldet og elevenes møte med skole og fag. Dette omhandler: Elevenes faglige, sosiale, kulturelle og personlige læring og utvikling på ungdomstrinnet Inkluderende læringsfellesskap Variert og tilpasset opplæring, ulike arbeidsmåter Lærerarbeidet i møte med elever på ungdomstrinnet, elevgrupper og klasser Lærerarbeid og læringsledelse i flerkulturelle klasserom og i møte med elever med spesielle behov Klasseromskunnskap/kunnskap om ulike læringsarenaer I HØSTPRAKSIS skal studenten blant annet systematisk observere elever, medstudenter, praksislærer(e) og andre lærere gjøre seg kjent med elevgruppen og enkeltelever, være bevisst egen kommunikasjonsmåte i relasjonsbygging med elevene sette seg inn i skolens planer for perioden (semesteret) og gjøre seg kjent med rutiner og regler for læringsarbeidet ved skolen gjøre seg kjent med læringsarbeidet på ungdomstrinnet delta aktivt i praksisfellesskapet for å bli kjent med elevenes faglige, sosiale, kulturelle og personlige læring og utvikling på ungdomstrinnet. Vektlegge dette i veiledning og refleksjon. arbeide med tilrettelegging av elevenes progresjon i grunnleggende ferdigheter i alle fag for å støtte opp under elevenes forståelse av egne læringsprosesser bruke læreplanmålene (LK06) aktivt i undervisningsplanlegging, kunne bryte dem ned i konkrete mål for elevenes læring og ut fra disse vurdere elevenes måloppnåelse gi læringsrettede tilbakemeldinger planlegge og gjennomføre læringsarbeid tilpasset elevmangfoldet i klassen I VÅRPRAKSIS skal studenten blant annet gjøre seg kjent med skolens arbeid med elever med særskilte behov for tilrettelagt opplæring få erfaring med utarbeidelse av en individuell opplæringsplan (IOP) sammen med elevene sette mål for læringsarbeidet, og utarbeide vurderingskriterier for måloppnåelsen. planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning med utgangspunkt i analyse av elevenes læringsstrategier og vurdering av elevenes læringsutbytte bruke varierte arbeidsmåter i opplæringen sammen med praksislærer og praksisgruppen skal studenten reflektere over egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse og egen utvikling som lærer arbeide med å være tydelig klasseleder for alle elever, i både store og små grupper bruke forskjellige læringsarenaer i undervisningen, eks. klasserom, grupperom, korridorer, bibliotek, utendørs, idrettshall, muséer, m.m. Side 20

21 Praksisopplæring for trinn INNHOLD: 3. årspraksis 3. årspraksis G2PRAK103: 20 dager på mellomtrinnet I tredje praksisår vil studentene arbeide videre med hovedtemaene fra første og andre studieår. Et nytt hovedtema for praksisopplæringen for tredje studieår er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre sentrale instanser utenfor skolen. Dette omhandler: Lærerens rettigheter og plikter, lærerarbeidet på organisasjonsnivå og i profesjonelle fellesskap Skole- og elevdemokrati, foresatte og elevers rettigheter Samarbeid med foresatte, PPT og andre aktører Kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling Samarbeid med lokalmiljøet med vekt på entreprenørskap Overganger mellom trinnene Lokalt læreplan- og utviklingsarbeid Forskningsbasert kunnskap som utgangspunkt for endring og utvikling i skolen I HØSTPRAKSIS skal studenten blant annet Systematisk observasjon av elever, gjøre seg kjent med skolen, elevene og kollegiet. Gjøre seg kjent med regler og rutiner. Gjøre seg kjent med skolens arbeid med mobbing og konflikthåndtering. Gjøre seg kjent med skolens rutiner for overgang mellom trinnene og for å sende elever til ungdomstrinnet. Planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning I VÅRPRAKSIS skal studenten blant annet delta i skolens utviklingstid og sette seg inn i lærerens rettigheter og plikter, lærerarbeidet på organisasjonsnivå og i profesjonelle fellesskap bli kjent med skole- og elevdemokrati, foresatte og elevers rettigheter, og hvis mulig, observere under elevrådsmøter, elev- og foreldresamtaler. gjøre seg kjent med skolens rutiner for samarbeid med foresatte, PPT og andre aktører bli kjent med skolens kvalitetssystem og hvordan dette brukes som verktøy for læring og skoleutvikling gjøre seg kjent med lokalt læreplan- og utviklingsarbeid og legge dette til grunn for egen undervisningsplanlegging. innhente data til bacheloroppgaven bli kjent med skolens samarbeid med lokalmiljøet med vekt på entreprenørskap 4. årspraksis G2PRAK104: 20 dager på ungdomstrinnet I fjerde studieår vil studentene arbeide videre med hovedtemaene fra de foregående studieårene med vekt på å ha større ansvar for planlegging og undervisning over en lengre sammenhengende periode. Praksisopplæring og veiledning skal i størst mulig grad knyttes til studentens studiefag fjerde studieår, men alle studenter bør også undervise og observere i sine to første undervisningsfag for å få stort nok omfang. Side 21