Studieplan Grunnskolelærerutdanning for trinn. Kull 2014

Transkript

1 Studieplan Grunnskolelærerutdanning for trinn Kull 2014 HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks Drammen

2 Side 2/70 STUDIEPLAN Dato Sign Endring Tone Strøm Opprettelse av studieplan GLU1-14 Drammen Innholdsfortegnelse Studieplanen Innledning... 4 Utdanning for flerkulturell kompetanse, menneskerettigheter og inkludering... 4 Læringsutbytte bachelorgrad (1.syklus)... 5 Opptakskrav... 7 Kvalifikasjoner... 7 Internasjonalisering... 7 Læringsutbytte for internasjonal aktivitet i lærerutdanningen:... 8 Informasjonskompetanse... 8 Prinsipper for utdanningen... 8 Skikkethetsvurdering... 8 Språk... 9 Studielitteratur... 9 Læringsplattform... 9 Krav om deltakelse... 9 Progresjon Læringsformer Vurderingsformer Karaktersystem Studieinnhold Studiemodell Praksisopplæring Tverrfaglige perspektiver og temaer Arbeid med grunnleggende ferdigheter Fritaksbestemmelser Studiekvalitet og studentmedvirkning... 14

3 Side 3/70 STUDIEPLAN Emneplanene Praksisopplæring for trinn Pedagogikk og elevkunnskap PEL1: Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling PEL2: Elevens faglige, sosiale og personlige læring og utvikling PEL3: Lærerens profesjonelle rolle i skolen som organisasjon PEL4: Bacheloroppgave, vitenskapsteori og forskningsmetode Norsk 1 for trinn Matematikk Religion, livssyn og etikk Norsk 2 for trinn Matematikk 2 for 1.-7.trinn... 66

4 Side 4/70 STUDIEPLAN Innledning Grunnskolelærerutdanning for trinn (GLU1-7) er en 4-årig profesjonsutdanning som utgjør 240 ECTS/studiepoeng. Utdanningen er et heltidsstudium som omfatter obligatorisk praksisopplæring alle fire studieår. Programplanen for grunnskolelærerutdanning trinn (GLU 1-7) bygger på Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn og Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn. e skal gjøre seg kjent med programplanen ved studiestart og ved oppstart av det enkelte semester for å se programplanen i sammenheng med det enkelte fag, praksis og profesjonsstudiets progresjon. GLU1 gir undervisningskompetanse for grunnskolens trinn og legger vekt på arbeid med begynneropplæring og kontaktlærerfunksjonen. skal bli god i fag og god til å undervise, slik at alle barn opplever faglig, sosial og personlig utvikling. Studiet er en integrert lærerutdanning, der de enkelte fagstudier i tillegg til å gi faglige kunnskaper har ansvar for å utvikle studentenes identitet som lærer. For å få et faglig og sosialt godt studium kreves aktiv deltakelse på alle læringsarenaer. Utdanningen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV), skal utdanne klasselæreren og kontaktlæreren, som skal lære alle barn å lese, skrive og regne. Vår grunnskolelærerprofil gir derfor solid profesjonskompetanse med ledelse av læringsprosesser i studieprogrammets fag og med vekt på mangfoldet i grunnskolen. Læreren skal ivareta det enkelte barns utvikling i de fem grunnleggende ferdigheter - lesing, skriving, muntlig, regning, digital kompetanse - fra nybegynneren trinn til den mer viderekomne på trinn for læring i skolen og i personlig, faglig og sosial utvikling. I praksisopplæringen gis konkrete øvingssituasjoner med tett oppfølging primært fra praksislærer og faglærer /profesjonsveileder. Kunnskap om grunnskolens læremidler og ferdigheter i variert læremiddelbruk er sentrale kompetanser i klasserommet. I mange tilfeller knyttes grunnleggende ferdigheter til læremiddelbruk, slik at elevens faglige utvikling kobles til utvikling av grunnleggende ferdigheter. Studieprogrammet har tydelig progresjon gjennom profesjonsfaget pedagogikk og elevkunnskap (PEL) og praksis. Programplanen må sees i sammenheng med planene for det enkelte fag og for praksis. Utdanning for flerkulturell kompetanse, menneskerettigheter og inkludering HBVs grunnskolelæerutdanning for trinn i Drammen legger vekt på å kvalifisere lærere for en flerkulturell skole i et samfunn som preges av mangfold og endring. e lærer å forstå forskjellige uttrykk for mangfold (f. eks. etnisitet, kjønn, funksjonsevne og sosial bakgrunn) og se dem i politiske, kulturelle, juridiske og strukturelle perspektiver. e skal utvikle evne til å anerkjenne, respektere og gi rom for ulike uttrykk for mangfold i klasserommet og i samfunnet, og evne til å skape et inkluderende læringsmiljø som legger til rette for den enkelte elevs læring og utvikling. e lærer om menneskerettigheter og spesielt barns rettigheter i profesjonsetisk sammenheng. Gjennom refleksjon, kunnskap og forståelse for mangfold i samfunnet, i utdanning og i individet, skal studenten utvikle ferdigheter og holdninger som kan skape et godt grunnlag for god kommunikasjon med barn og foreldre. Dette innebærer et aktivt og bevisst arbeid for barnets rettigheter i skolen. I tillegg til at disse perspektivene skal trekkes fram og drøftes som en naturlig del av alle fag i utdanningen, skal studentene delta i obligatoriske seminarer/verksteder som trekker fram ulike sider ved mangfold og inkludering i utdanning.

5 Side 5/70 STUDIEPLAN Disse omfatter: FL1. Kulturkompetanse, mangfold og identitetsdannelse FL2. Verdipluralisme og verdiformidling i skolen FL3. Systematisk og helhetlig arbeid mot mobbing, rasisme, og diskriminering på bakgrunn av elevers etniske, religiøse eller kulturelle tilhørighet FL4. Konflikter og konflikthåndtering mellom elever FL5. FNs barnekonvensjon, urbefolkning og minoriteters rettigheter, og skolens forpliktelser FL6. Mangfold og medborgerskap Læringsutbytte bachelorgrad (1.syklus) Læringsutbyttet fra grunnskolelærerutdanningen skal danne fundamentet for lærerens arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling i læreryrket. En nyutdannet lærer fra HBV skal etter endt lærerutdanning dokumentere eget læringsutbytte til en kommende arbeidsgiver både når det gjelder faglig, sosial og personlig utvikling, og når det gjelder egne ferdigheter for tilrettelegging for den enkelte elevs læring. Den nyutdannede lærerens kjennskap til egne vekstområder og utfordringer vil også være viktig. Rammeplanforskriften for grunnskolelærerutdanningene spesifiserer hvilket læringsutbytte utdanningen skal gi. Forskriften danner utgangspunkt for følgende læringsutbyttebeskrivelse som er særskilt for GLU for trinn: En nyutdannet lærer har faglige og fagdidaktiske kunnskaper i matematikk, norsk og øvrige fag som inngår i utdanningen, og solid kunnskap om begynneropplæring for de yngste elevene i fagene og i lesing, skriving og regning har kunnskap om arbeid med grunnleggende ferdigheter i å utrykke seg muntlig og skriftlig, lesing og regning, samt i å bruke digitale verktøy i og på tvers av fag kan tilrettelegge for progresjon i opplæringen av disse ferdighetene tilpasset elever på trinn har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnehage til skole og barnetrinn til ungdomstrinn Læringsutbyttet skal ses i sammenheng med fagenes innhold og arbeidsmåter rettet mot trinn KUNNSKAP Kandidaten har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever i en flerkulturell skole kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter og læringsressurser og om sammenhengen mellom innhold, arbeidsmåter og elevenes forutsetninger har demokratiforståelse, kunnskap om demokratisk deltakelse og forståelse for betydningen av kritisk refleksjon kunnskap om mangfoldet i barns og unges oppvekstmiljøer, om likestilling og om identitetsarbeid kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster kunnskap om menneskerettigheter og spesielt barns rettigheter i profesjonsetisk sammenheng kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv kunnskap om læreplanarbeid og om skolen som organisasjon

6 Side 6/70 STUDIEPLAN kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet og om skolens formål, verdigrunnlag, lovgrunnlag, gjeldende læreplaner og ulike elevers rettigheter kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen kunnskap om hvordan egen sosiokulturelle bakgrunn og personlige kommunikasjons- og samspillmønstre innvirker på elevenes utvikling, læring og modningsprosess, og på etablering av læringsmiljøer med plass for alle FERDIGHETER Kandidaten kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse kan tilpasse opplæringen til ulike elevers behov, interesser og sosiokulturelle bakgrunn, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater i læringsarbeidet, og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere spesielle behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids- og samfunnsliv involveres i opplæringen evner å anerkjenne, respektere og gi rom for ulike uttrykk for mangfold i klasserommet og i samfunnet, og på bakgrunn av dette skape et inkluderende læringsmiljø som legger til rette for den enkelte elevs læring og utvikling kan arbeide aktivt og bevisst for barnets rettigheter i skolen GENERELL KOMPETANSE ETTER FULLFØRT STUDIUM Kandidaten kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket er bevisst hvordan egen sosiokulturelle bakgrunn og personlige kommunikasjons- og samspillmønstre innvirker på elevenes utvikling, læring og modningsprosess, og på etablering av læringsmiljøet innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole har forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling forstår forskjellige uttrykk for mangfold (f. eks. etnisitet, kjønn, funksjonsevne og sosial bakgrunn) og kan betrakte dem i politiske, kulturelle, juridiske og strukturelle perspektiver

7 Side 7/70 STUDIEPLAN Opptakskrav Det er krav om generell studiekompetanse for opptak til studiet. I tillegg kommer karakterkrav: Minimum 35 skolepoeng (karakterpoeng og eventuelle realfagspoeng) Minimum gjennomsnittskarakter 3 i norsk og matematikk Norsk: Gjennomsnitt av hovedmål, sidemål og muntlig, standpunktkarakter og eksamen. Matematikk: Gjennomsnitt av alle matematikkurs som står på vitnemålet, standpunktkarakter og eksamen. Alle studenter må ved semesterstart første og fjerde studieår legge fram politiattest for å kunne delta i utdanningens praksisopplæring. Attesten må ikke være eldre enn tre måneder ved oppstartsdato. Attesten er kun gyldig i tre år fra og med studiestart, og ny attest må derfor leveres før fjerdeårspraksis. Godkjent utdanning fra andre læresteder kan innpasses i grunnskolelærerutdanningen etter søknad. Utdanning som skal innpasses må ha klar relevans til pedagogisk arbeid i grunnskolen. Søknad om godkjenning sendes etter at tilbud om studieplass er mottatt. Se avsnitt om fritaksbestemmelser. Kvalifikasjoner Ved fullført 4-årig utdanning oppnår studenten tittelen «Grunnskolelærer for trinn» og får da formell undervisningskompetanse for grunnskolens småskole- og mellomtrinn. Etter fullført bachelorgrad har studenten mulighet til å gå over til en mastergradsutdanning. De forskjellige masterutdanningene har forskjellige opptakskrav med hensyn til fagsammensetning og fagenes omfang i bachelorgraden. s fagvalg de første tre årene vil derfor avgjøre hvilke mastergradutdanninger det blir mulig for vedkommende å få opptak på i fjerde studieår. Det er selvsagt også mulig å ta en mastergradsutdanning etter fullført grunnskolelærerutdanning. Det kan også bygges videre på lærerutdanningen, som kan være aktuell i ulike yrker og på mange felt i arbeidslivet. Noen grunnskolelærere velger å arbeide med kurs- og opplæringsvirksomhet for voksne, informasjon, personaloppgaver, fagpolitisk arbeid eller innenfor skoleadministrasjon. Internasjonalisering Flerkulturelle, globale og internasjonale perspektiver er viktige elementer grunnskolelærerutdanningene i Drammen. Bruk av engelskspråklige forelesninger og engelskspråklig litteratur i ulike emner skal forberede studenten til å se norsk skole i internasjonalt perspektiv, og forberede til utenlandsopphold. Det legges også aktivt til rette for et internasjonalt semester høsten 4. studieår. Planleggingen for et internasjonalt semester bør begynne senest ett år før planlagt utenlandsopphold. Utenlandsoppholdet bør være relevant i forhold til studentens valg av faglig fordypning eller tematisk fokus. Faglærere og studieleder kan bistå i valg av egnet studiested ut fra studentens faglige målsettinger. Internasjonal koordinator vil være behjelpelig med veiledning når det gjelder utvekslingsordninger, stipend, og finansieringsordninger. Innen enkelte fag og emner i lærerutdanningen kan obligatoriske studieturer til utlandet forekomme. Disse er nærmere beskrevet i emneplaner og semesterplaner. En av praksisperiodene i 3. eller 4. studieår kan gjennomføres ved internasjonale skoler i Norge eller en grunnskole i utlandet. Praksis i utlandet skal planlegges og godkjennes på forhånd, og skal gjennomføres ved en skole Høgskolen i Buskerud og Vestfold har samarbeidsavtale med, eller ved en skole som er praksisskole for en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet.

8 Side 8/70 STUDIEPLAN Studenter som ønsker å søke om en slik praksisplass må ha bestått tidligere praksisperioder i utdanningen, ha normal studieprogresjon i både fag og praksis, og gjennomsnittskarakter C eller bedre i alle fag. Læringsutbytte for internasjonal aktivitet i lærerutdanningen: tenker globalt og inkluderende, og kan drøfte saker og problemstillinger i lys av forskjellige perspektiver forstår hvilken betydning lokale beslutninger og handlinger kan ha i internasjonal og global sammenheng har forståelse for norsk skole og utdanning i et internasjonalt og komparativt perspektiv ser betydningen av internasjonale og globale perspektiver i egen yrkesutøvelse har kritisk bevissthet om dimensjoner i egen kulturell identitet verdsetter språklig og kulturelt mangfold, og forstår hvordan disse kan utnyttes positivt i utøvelsen av læreryrket Informasjonskompetanse må kjenne til aktuelle informasjonskilder, både elektroniske og trykte, for fagene i egen utdanningsplan og kunne vurdere disse kildene kritisk. må vite hvilke krav som stilles til siteringer og annen bruk av kildene og kunne oppgi kildeopplysninger korrekt i skriftlige fremstillinger i henhold til de kravene som stilles i utdanningen. I løpet av de første årene i utdanningen forventes det at studenten, gjennom undervisning, oppgaveskriving og veiledning, tilegner seg kompetanse i å bruke søkestrategier og kilder. Utdanningen samarbeider med høyskolebiblioteket om en progresjonsbasert opplæring i litteratursøk og kildekritikk (se obligatoriske emner i studiemodellen). Prinsipper for utdanningen I grunnskolelærerutdanning for trinn skal studentene gjennomgå dannelsesprosesser som fører til at de blir faglig og didaktisk kompetente og reflekterte praktikere. Deltakelse i forskjellige læringsfellesskap og på forskjellige læringsarenaer fremmer den individuelle lærings- og dannelsesprosessen. Studiet forutsetter derfor tilstedeværelse og aktiv deltakelse av den enkelte student. Med tanke på virke i grunnskolen, legger studiet opp til læringsformer basert på stor grad av samarbeid og også noe tverrfaglighet. Kompetanse i arbeid med grunnleggende ferdigheter ivaretas i alle fag. Gjennom egen deltagelse er studentene ansvarlige for å bidra til et åpent og trygt læringsmiljø som fremmer en analytisk og kritisk reflekterende holdning til teori og praksis. Skikkethetsvurdering Grunnskolelærerutdanningen er underlagt skikkethetsvurdering i henhold til Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 30.juni 2006 ( I følge forskriftens 2 skal det foregå løpende skikkethetsvurdering av alle studenter gjennom hele studiet. Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Ved begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering.

9 Side 9/70 STUDIEPLAN Ved studiestart informerer studiekoordinator nye studenter om skikkethetsforskrift og høgskolens skikkethetsprosedyrer. Alle studenter plikter å sette seg inn i skikkethetsforskriften. Språk Undervisningen i de fleste fag, bortsett fra engelsk, foregår primært på norsk. Det kan likevel forekomme i alle emner at enkelte forelesninger eller større deler av et emne blir gitt på engelsk eller et av de andre skandinaviske språkene. Alle fag vil ha noe litteratur på engelsk. For å åpne studiet for studenter og forelesere fra andre land, kan enkelte emner i sin helhet gis med engelsk som undervisningsspråk. Dette vil da fremgå av emneplanen. Studielitteratur Litteraturlister i det enkelte emne skal være oppdatert ved undervisningsstart. Konkrete sidetall/kapitler vil bli oppgitt i litteraturlisten. I noen tilfeller fastsettes litteraturen i emnet i samarbeid med studentene. Litteraturomfanget er omtrent 100 sider per studiepoeng i teoretiske emner, noe varierende med litteraturtype og fagets egenart. For eksempel kan emner med mye skjønnlitteratur ha et litteraturomfang på mer enn det dobbelte av emner med kun faglitteratur. I tillegg er forelesninger og ekskursjoner å anse som pensum. Studielitteraturen vil primært være på norsk, både bokmål og nynorsk, men også dansk-, svensk- og engelskspråklig litteratur kan oppgis på litteraturlistene. Det forutsettes at studenten skaffer til veie og leser studielitteraturen i takt med studieprogresjonen, slik at aktiv deltakelse i undervisning og andre læringsprosesser blir mulig. Læringsplattform Grunnskolelærerutdanningen benytter Fronter som læringsplattform og informasjonskanal. Det er den enkelte students plikt å holde seg daglig oppdatert på den informasjon som publiseres i studentens Fronter-rom. Det forutsettes at studenten har egen bærbar PC som er egnet til studiebruk og daglig Internettilgang. Krav om deltakelse Grunnskolelærerutdanningen har ansvaret for å fremme studentens dannelse til yrket og for å foreta løpende skikkethetsvurdering av studenten. Dette forutsetter at studenten er til stede i undervisningen og deltar aktivt i læringsfellesskapet. Det er derfor obligatorisk for alle studenter å delta i all semesterplanlagt undervisning/læringsaktivitet. Gyldig fravær er egen og barns sykdom, samt innvilget velferdspermisjon. plikter å benytte seg av faglig veiledningstilbud og å møte til andre veiledningssamtaler det innkalles til. For å få adgang til å fremstille seg til vurdering et semester, må studenten ha deltatt i minst 80 % av semesterplanlagte økter i studiet generelt og i det enkelte fag. har selv ansvar for å få sin tilstedeværelse registrert og for å holde oversikt over eget fravær. skal ta kontakt med studieleder, trinnleder og faglærere ved langvarig fravær. For øvrig bør studenten varsle den ansvarlige faglærer også ved kortere fravær. Ved dokumentert langvarig sykdom eller andre særskilte forhold som vil føre til at tilstedeværelsen synker til under 80 %, kan studenten søke høyskolen skriftlig om å få beholde eksamensretten eller å få endret utdanningsplan. Slike søknader behandles individuelt.

10 Side 10/70 STUDIEPLAN I tillegg til undervisning som har et generelt tilstedeværelseskrav, vil noen økter være merket spesielt som obligatorisk på semesterplanen, dette gjelder også praksis. Slike økter må gjennomføres. Ved dokumentert gyldig fravær på slike økter i et fag, kan studenten søke skriftlig om å få anledning til å «ta igjen» økten ved å gjøre et ekstra arbeidskrav, slik at studieprogresjonen kan opprettholdes. Studiet har også noen tverrfaglige seminarer som ligger som obligatoriske emner i utdanningsplanen og som fremgår av overordnet semesterplan. Disse kan ikke tas igjen ved ekstra arbeid, men studenten kan ved dokumentert gyldig fravær søke skriftlig om å få anledning til å delta neste studieår. Unntak fra dette er førstehjelpskurs, som må avvikles før høstpraksis første og tredje studieår. Ved dokumentert gyldig fravær i praksis får studenten mulighet til å fullføre ved å ta igjen tapte dager (se plan for praksis). Progresjon Studiemodellen viser hva som er forventet progresjon for kullet. Hvert studieår består av 60 studiepoeng og praksisopplæring. Ved spesielle behov kan en student søke om å få utarbeidet en utdanningsplan som avviker fra studiemodellen, for øvrig skal studenten delta i undervisning og fremstille seg til vurdering til de tider studiemodellen spesifiserer. Krav ved overgang til nytt studieår 2. studieår Første praksisperiode må være fullført og bestått før studenten kan begynne på sitt andre studieår. må også ha fulgt undervisning og fremstilt seg til vurdering i PEL1 og undervisningsfagene fra første studieår. 3. studieår Emnene fra første studieår og praksis fra andre studieår må være bestått før studenten kan begynne på sitt tredje studieår. må også ha fulgt undervisning i og fremstilt seg til vurdering i emnene fra andre studieår. PEL4 Bacheloroppgaven må ha fullført alle emner fra første og andre studieår, samt ha fulgt undervisning i og fremstilt seg til vurdering i PEL 3 og undervisningsfaget høsten tredje studieår for å kunne fremstille seg til vurdering i PEL4. 4. studieår må ha fullført minst 150 studiepoeng, tredjeårspraksis og ha levert bacheloroppgave til vurdering for å kunne begynne på 4. studieår. Studenter som uten dokumentert gyldig grunn unnlater å fremstille seg til vurderinger i henhold til utdanningsplanen, må påregne minst ett års permisjon fra studiet for å komme à jour før de kan gå videre med studiet. Praksisopplæring og fag henger sammen i utdanningen. En spesielt tilrettelagt utdanningsplan med nedsatt fagprogresjon, vil derfor også få innvirkning på når studenten får gå ut i praksisopplæring. Studenter som slutter å følge undervisning i et fag, kan ikke regne med å få følge eller fullføre praksisopplæringen samme studieår. Ved ikke bestått praksisperiode må studenten gjøre et nytt forsøk påfølgende år, men kan da ikke gå videre med hverken fagstudier eller nye praksisperioder. Dette innebærer at studenter som ikke består praksis må ta ett års permisjon fra utdanningen for å gjøre et nytt forsøk på å bestå praksisperioden. En student som tar permisjon, vil få overgang til nytt kull ved gjenopptakelse av studiene og må følge dette kullets program- og emneplaner. Uansett årsak til permisjon, kan HBV ikke garantere at studenten kan følge samme utdanningsplan eller få samme fag ved gjenopptakelse av studiet. risikerer ved permisjon å få forsinkelser og endringer i utdanningen pga endringer i studiemodell, emnesammensetning og/eller fagtilbud.

11 Side 11/70 STUDIEPLAN Læringsformer I løpet av studiet vil studentene opparbeide seg inngående kjennskap til forskjellige læringsformer de kan benytte seg av som lærere i grunnskolen. e vil gjennom studiet møte varierte læringsformer, fra sterkt lærerstyrte til meget studentaktive, fra selvstudium og individuelle arbeider til læringsfellesskap og gruppearbeider. Læringsformene vil omfatte bl.a. forelesninger, seminarer, reflekterende dialoger, skriftlige og muntlige gruppearbeid, selvstudium, litteraturstudier, mappearbeider, oppgaveløsning, prosjektoppgaver og fordypningsoppgaver, fremlegg av eget arbeid, praksisopplæring, erfaringsdeling, veiledning og deltakelse i forskningsprosjekt i grunnskolen. Vurderingsformer e vil møte varierte vurderingsformer, både som underveisvurdering og sluttvurdering. Vurderingen vil i mindre grad basere seg på individuelle, skriftlige prøver og i stedet legge mer vekt på mappevurdering og gruppearbeider der dokumentasjon, refleksjon og læring står sentralt. Muntlig høring, praktiske prøver og praksisrelaterte vurderingsformer benyttes også. e skal gjennom studiets vurderingsformer og utarbeidelse av vurderingskriterier bli kjent med aktuelle vurderingsformer og arbeid med vurderingskriterier i grunnskolen. Samarbeid mellom faglærerne og studentene vil gjøre at studentene også får innflytelse på ulike deler av vurderingsordningene og vurderingskriteriene i de ulike fagene. Det framgår av fagplanene for hvert enkelt fag hvilke konkrete vurderingsformer som benyttes. Arbeidskrav blir gitt i alle fag. Et emnes arbeidskrav må være levert innen angitt frist og godkjent av faglærer før studenten får adgang til vurdering i emnet. s rett til vurdering i emnet inndras dersom ett eller flere arbeidskrav ikke leveres innen fristen, eller ikke godkjennes. Grunnskolelærerutdanningen skal fremme studentens evne til refleksjon, danning, egen vekst og læring. e har krav på veiledning i tilknytning til praksis, det enkelte fag og studiet som helhet. e har plikt til å ta i mot veiledning i de situasjoner og det omfang som emneplanene fastsetter. Utdanningen er forpliktet til å sikre at kandidatene mestrer norsk på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng. Dette gjelder muntlig, samt både bokmål og nynorsk skriftlig. Alle fag vil derfor vektlegge studentens språklige fremstillingsevne ved vurdering i faget. Karaktersystem I henhold til eksamensforskriften ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold kan vurdering gis i form av karakteren Bestått/Ikke bestått eller gradert karakter fra A-F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått. Karakter Betegnelse Generell beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

12 Side 12/70 STUDIEPLAN Studieinnhold Rammeplanforskriften fastsetter at studenten, i tillegg til PEL (60 stp), normalt skal ha minst fire undervisningsfag hvorav minst ett har et omfang på 60 stp. Det er også mulig å ta et skolerelevant fag på 30 stp i stedet for et undervisningsfag fjerde studieår. Studiemodell 1. sem høst 1. studieår 2. studieår 3. studieår 4. studieår* 2. sem vår 3. sem høst 4. sem vår 5. sem høst 6. sem vår 7. sem høst 8. sem vår Praksis 30 dager i småskolen 10 timer leksehjelp PEL 1 (15 stp) Skoleovertakelse Matematikk 1 (15 stp) Norsk 1 (15 stp + 15 stp) FL1:Kultur og identitet Førstehjelp FL2:Verdipluralisme Trafikkopplæring Praksis 30 dager på mellomtrinnet Praksis Matematikk 1 (15 stp) PEL 2 (15 stp) RLE (15 stp + 15 stp) FL3:Mobbing Barn i krise 20 dager i småskolen PEL 3 (15 stp) Norsk2 el. Matematikk2 (15 stp + 15 stp) FL4: Konflikthåndtering Entreprenørskap FL5:Barnekonvensjonen Syn&hørsel Praksis 20 dager på mellomtrinnet «Demokratipraksis» PEL 4 (15 stp) Bacheloroppgave Fag IV Fag V Førstehjelp FL6: Demokrati og medborgerskap * I stedet for å fortsette på fjerde studieår, kan studenten etter fullført tredje studieår og bachelorgrad velge å gå over til et mastergradsstudium som vil gi lektorkompetanse. Det første året i mastergraden vil erstatte fjerde studieår i grunnskolelærerutdanningen, forutsatt at 30 stp undervisningsfag og praksisopplæring inngår i mastergraden. * Overgang til mastergradsstudium Pedagogikk og elevkunnskap (PEL, 60 stp) undervises hvert semester de tre første årene. Norsk 1 (30 stp) undervises i begge semestre første året, Matematikk 1 (30 stp) undervises begge semestre andre året og RLE (30 stp) undervises alle semestre de to første årene. I tredje studieår kan studenten i tillegg til PEL velge 30 stp påbygning i norsk (kan ikke ha hatt fritak for nynorsk i Norsk1) eller matematikk. Studenter som ønsker andre fag enn norsk og matematikk tredje studieår, må sannsynligvis overflytte til en annen høyskole. I fjerde studieår åpner rammeplanen for at studenten kan ta to fag på 30 stp hver, hvorav ett kan være skolerelevant, eller ett undervisningsfag på 60stp. Fagtilbudet i Drammen for fjerde studieår vil være klart senest høsten Studenter som da ønsker fag som ikke tilbys ved HBV, vil ha mulighet til å overflytte til andre lærerutdanningsinstitusjoner. Det tilrettelegges også for internasjonal utveksling i fjerde studieår Praksisopplæring Læring og danning i grunnskolelærerutdanningen foregår knyttet til både teori og praksis. Praksisfeltet generelt, og praksisopplæringen spesielt, skal være en læringsarena for studentene på lik linje med høyskolens forelesninger. I løpet av de fire studieårene skal studentene ha veiledet, vurdert og variert praksisopplæring på til sammen 100 dager. Fakultet for humaniora og har partnerskoler i Drammen og nabokommunene Lier og Nedre Eiker. Praksisopplæringen foregår på disse partnerskolene.

13 Side 13/70 STUDIEPLAN blir utplassert på en ny skole og et nytt årstrinn på småskole- eller mellomtrinnet hvert studieår. e settes sammen i grupper og får én eller flere praksislærere som har kompetanse til å veilede i gruppens studiefag. Gruppesammensetningen skifter også fra år til år. Praksisperiodene består av 30 dager fordelt på høst og vår de to første årene, 20 dager de to siste årene. I tillegg til 100 dager veiledet praksisopplæring skal studenten i løpet av studiet ha praksis i form av aktiv deltakelse i leksehjelp, en skoleovertakelse og et utviklingsprosjekt i praksis knyttet til demokrati og medborgerskap. Praksis har egen emneplan som beskriver organisering og læringsutbytte av praksisopplæringen i tråd med nasjonale retningslinjer. Tidspunktene for de forskjellige årskullenes praksisperioder fastsettes for ett år av gangen i samarbeid med partnerskolene, og nedfelles i årsplan for praksis. Tverrfaglige perspektiver og temaer Det er flere tverrfaglige perspektiver og temaer som behandles gjennomgående av alle fag i utdanningen. Dette gjelder blant annet flerkulturelle og internasjonale perspektiver, tilpasset opplæring, vurdering, grunnleggende ferdigheter som definert i Kunnskapsløftet og bruk av IKT som pedagogisk verktøy. I tillegg kommer enkelte tverrfaglige temaer som ligger som obligatoriske emner i studentens utdanningsplan. Temaene bearbeides gjennom forelesninger, seminarer eller kurs: Mangfold og flerkulturalitet 6 seminarer (se s.3) Førstehjelpskurs Trafikkopplæring Barn i krise Entreprenørskap Samiske forhold og samiske elevers rettigheter Elever med nedsatt syn og hørsel For å få et emne godkjent, må studenten ha deltatt aktivt i det aktuelle seminaret og gjort de tilhørende arbeidskravene på en måte som tilfredsstiller de kriterier som blir gitt. Arbeid med grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter omfatter muntlighet, lesing, skriving, regning og å kunne bruke digitale verktøy. Elevene i grunnskolen skal i arbeidet med fagene tilegne seg de grunnleggende ferdighetene, som er forutsetninger for videre utvikling og læring. Elevenes nivå i de fem ferdighetene må stige i takt med økende faglige krav i skoleløpet. Utdanningen skal gjøre studentene bevisste på de grunnleggende ferdighetenes betydning for læring, og kompetente til å vurdere og å høyne elevenes kompetanse i disse ferdighetene i alle grunnskolefag og på alle trinn fra Alle fag i utdanningen har ansvar for å ivareta dette. Arbeid med grunnleggende ferdigheter i studiet skjer i alle fag gjennom alle fire studieår, med størst omfang de to første årene. Arbeidet kan foregå både i tverrfaglige seminarer og i det enkelte fag. For å bli lærere som er kompetente til å arbeide med de grunnleggende ferdighetene, kreves det at grunnskolelærerstudentene gjennom studiet arbeider aktivt med å høyne sitt eget ferdighetsnivå i lesing, skriving, muntlig fremføring, regning og bruk av digitale verktøy. Alle lærerutdannere er derfor ansvarlige for å gi studenten tydelig tilbakemelding hvis ferdighetsnivået på et område synes for lavt.

14 Side 14/70 STUDIEPLAN Fritaksbestemmelser Studenter som ikke har vurdering i begge norske målformer fra videregående skole kan gis fritak fra prøve i en av målformene i emnet Norsk 1. Søknad om fritak må vedlegges vitnemål fra videregående skole eller eventuell annen dokumentasjon. Et slikt fritak utelukker studenten fra å ta Norsk 2. Tidligere utdanning som ikke er grunnskolelærerutdanning kan gi grunnlag for fritak for emner eller fag dersom de omfatter fagdidaktikk og praksisopplæring. Søknad om innpasning av tidligere utdanning sendes etter at tilbud om studieplass er mottatt. Fritakssøknader behandles individuelt ut fra disse retningslinjene, kombinert med rammeplanforskriftens krav til utdanningens sammensetning. Fritak føres på vitnemålet. (Jfr.rammeplanforskriften av ) Studiekvalitet og studentmedvirkning e blir vanligvis organisert slik: Kullet/Trinnet: alle studentene som går samme studieår på studieprogrammet GLU1-7 Praksisgruppe: gruppe på fire studenter fra samme kull som gjennomfører praksis sammen. Praksisgruppene endres hvert år. Arbeidsgrupper: studentene kan inndeles i større eller mindre arbeidsgrupper for faglig arbeid, disse kan variere fra fag til fag, eller fra oppgave til oppgave. Alle studenter er medansvarlige for å utvikle studiekvaliteten ved å bidra aktivt i undervisning, være i dialog med faglærere og studieledelse, samt delta i evaluering av emner, læringsmiljø og praksisopplæring. STUDENTREPRESENTANTER Trinnet velger hvert år to tillitsvalgte til å representere hele kullet overfor fakultetet og i studentrådet, og i tillegg to fagkontakter for hvert fag de har undervisning i. De tillitsvalgte deltar i trinnmøter og fagkontaktene i fagutvalg (se neste side). TRINNMØTER 1-2 ganger i semesteret skal det holdes et trinnmøte der trinnleder, faglærere og studentrepresentanter/tillitsvalgte deltar. Studiekoordinator og praksisrådgiver skal inviteres. Formålet med trinnmøte er å evaluere undervisningen underveis i semesteret og sørge for kontinuitet i planlegging, gjennomføring og videreutvikling av studiet. Aktuelle arbeidsoppgaver for årstrinnsmøtet er: Generell informasjon, medansvar for samordning, samhold og trivsel på årstrinnet; for- og etterarbeid i forbindelse med praksis og generell studieevaluering. Studentrepresentantene referatfører trinnmøtene, referatet godkjennes av trinnleder. Tillitsvalgte kan selvsagt også be om møte med studieleder og/eller trinnleder utenom de fastlagte møtene for å ta opp forhold som berører hele kullet. FAGUTVALG Minst én gang i semesteret skal det holdes fagutvalgsmøte der faglærerne i det aktuelle faget møter fagkontaktene for å evaluere undervisningen. Fagutvalgsmøter bør avholdes når omtrent en tredel av semesterets økter i faget er gjennomført, slik at man har et godt grunnlag for evaluering av undervisningen og muligheter til å gjøre endringer for resten av semesteret. Fagkontaktene referatfører møtene i fagutvalget, referatene godkjennes av fagansvarlig før utsending.

15 Side 15/70 STUDIEPLAN TILLITSVALGTMØTER Ledelsen ved HUT, normalt representert ved studiekoordinator og instituttleder for programmets vertsinstitutt, holder jevnlig møter med alle studentrådsrepresentantene fra GLU for å drøfte generelle forhold rundt studieprogrammene. Studiekoordinator er ansvarlig for å kalle inn til disse møtene.

16 Side 16/70 PRAKSIS G1PRAK100 G1PRAK101 G1PRAK102 G1PRAK103 G1PRAK104 Praksisopplæring for trinn 1. årspraksis - 30 dager i småskolen 2. årspraksis - 30 dager på mellomtrinnet 3. årspraksis - 20 dager i småskolen 4. årspraksis - 20 dager på mellomtrinnet 0 Studiepoeng 1. år høst/vår 2. år høst/vår 3. år høst/vår 4. år høst/vår G1PRAK200 G1PRAK201 G1PRAK202 G1PRAK203 Annen praksis 10 timer leksehjelp første studieår Skole-/Klasseovertakelse med entreprenørskap 2. år FoU-praksis med vekt på demokratiopplæring 1. år høst/vår 2. år vår 4. år høst/vår Praksis i grunnskolelærerutdanningen er en læringsarena på lik linje med undervisning ved høyskolen. I praksis skal studenten få innsikt i alle sider ved yrket og utvikle forståelse for hva en helhetlig lærerrolle innebærer. skal i praksis inngå i arbeids- og læringsfellesskap som bidrar til profesjonsdanning gjennom felles planlegging, erfaringsutveksling, analyse og refleksjon. 100 dager av praksisopplæringen er veiledet. I tillegg kommer andre praksisformer som gir et utvidet læringsutbytte. Det kreves gyldig politiattest for studenter som skal ha praksis i grunnskolen. En student som har normal progresjon i studiet skal levere politiattest ved semesterstart første og fjerde høstsemester. VALG AV PRAKSISSKOLE e må være innstilt på å akseptere praksisplass ved hvilken som helst av høgskolens praksisskoler. skal så langt mulig ikke plasseres på en skole hvor han/hun har vært ansatt, har barn, foreldre eller annen nær tilknytning som kan gi problemer i forhold til objektivitet i praksissituasjonen. Det er studentens ansvar å gi høgskolen beskjed om slike forhold ved studieårets begynnelse. I løpet av de fire veiledete praksisperiodene skal den enkelte student være i praksis på fire forskjellige praksisskoler, veiledes av minst fire forskjellige praksislærere og så langt mulig ha vært på to forskjellige trinn innenfor småskoletrinnet og tilsvarende innenfor mellomtrinnet. For de andre praksisformene, leksehjelp, skoleovertakelse og FoU-praksis, vil organisering og avtaleinngåelse i større grad være den enkelte students ansvar.

17 Side 17/70 PRAKSIS LÆRINGSUTBYTTE Læringsutbyttet i de ulike praksisperiodene må vurderes ut fra at studiet er en progresjonsbasert grunnutdanning. En nyutdannet grunnskolelærer vil ha behov for å videreutvikle sin lærerkompetanse gjennom å praktisere i yrket, samarbeide med kolleger og delta i veiledning av nyutdannede. 1. årspraksis KUNNSKAP har kunnskap om lærerens rolle i en mangfoldig og flerkulturell kontekst har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer som er utviklingsstøttende for alle elever har kunnskap om grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring har kunnskap om observasjonsmetoder FERDIGHET kan sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i mangfoldige elevgrupper kan sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere begynneropplæring kan legge til rette for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter kan bruke ulike arbeidsmåter og læremidler i undervisningen tilpasset småskoletrinnet kan med utgangspunkt i relevant teori velge og bruke aktuelle kartleggingsverktøy i opplæringen kan bruke vurdering som del av læringsarbeidet og legge til rette for elevenes egenvurdering kan observere og lede alle elevers læringsarbeid GENERELL KOMPETANSE kan diskutere undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle, yrkesetiske og flerkulturelle perspektiver kan vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning kan håndtere ulike typer tilbakemeldinger fra veileder 2. årspraksis KUNNSKAP har kunnskap om elevenes utvikling og kulturelle og livssynsmessige bakgrunn som utgangspunkt for læring har kunnskap om elevvariasjoner og tilpasset opplæring har kunnskap om kulturelt mangfold og flerspråklighet har kunnskap om kommunikasjon, konflikt, samhandling og gruppeprosesser

18 Side 18/70 PRAKSIS FERDIGHETER kan utvikle mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse, og kan gjøre dette i samarbeid med elevene kan møte mangfold og elevvariasjon gjennom differensiert opplæring kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i et flerkulturelt læringsfellesskap kan være tydelig leder og lede læringsarbeid ved å differensiere og variere arbeidsmåter etter gruppestørrelse og undervisningens hensikt GENERELL KOMPETANSE har innsikt i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter og forståelse av fagkunnskap har utviklet bevissthet rundt egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse har innsikt i egen utvikling som lærer kan vurdere egen lærerkompetanse og eget læringsbehov kan identifisere og reflektere over egne fordommer og samspillmønstre i møte med mangfoldige elevgrupper 3. og 4. årspraksis KUNNSKAP har kunnskap om kvalitetssystemer som verktøy for læring og skoleutvikling har kunnskap om lærerens rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen har kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon FERDIGHET kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevgrupper av ulik størrelse kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere begynneropplæring kan planlegge undervisning med utgangspunkt i planer for ulike perioder kan planlegge og vurdere foreldremøter og utviklingssamtaler med elever kan delta i lokalt læreplanarbeid kan samhandle med kolleger, skoleledelse, foresatte og andre aktører i skolen kan med basis i teori og forskning identifisere mobbing, trakassering og rasisme, og drøfte måter dette kan håndteres på kan med basis i teori vurdere og bidra til utvikling av skolens læringsmiljø

19 Side 19/70 PRAKSIS GENERELL KOMPETANSE kan vurdere skolen i forhold til samfunnsmandatet har utviklet kommunikasjons- og relasjonskompetanse har utviklet læreridentitet basert på profesjonelle og yrkesetiske perspektiver har kritisk distanse til egen yrkesutøvelse har utviklet innsikt i egne samspillmønstre basert på forståelse av egen kulturell og personlig bakgrunn har kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og framtidig arbeidsplass gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører INNHOLD ALLE PRAKSISPERIODER I alle praksisperioder skal hver studentgruppe utarbeide og inngå en gruppekontrakt basert på medlemmenes forventninger og ønsker for gruppearbeidet hver enkelt student og praksislærer skal inngå en individuell praksiskontrakt som regulerer gjensidige forventninger basert på studentens ønsker for perioden studentgruppen gjøre seg kjent med elevene og klassemiljøet gjennom observasjon før de får ansvaret for undervisningsplanlegging og -gjennomføring det være progresjon fra planlegging sammen med praksislærer til mer selvstendig arbeid, både gruppevis og individuelt, fra undervisning for enkeltelever/elevgrupper til undervisning i fulle klasser studentene hver uke observere medstudenters, praksislærers og andre læreres undervisning reflektere over observasjoner og erfaring i veiledningssamtaler og knytte erfaringene opp mot teori studentkullet ha erfaringsdelings- og refleksjonsdager på høyskolen, jfr årsplan for praksis studentgruppe og praksislærer være seg bevisst elevmangfoldet i klasserommet og benytte forskjellige former for flerkulturelt perspektiv i veiledningssamtalene studentene sammen med praksislærer, i gruppe og individuelt utarbeide skriftlige didaktiske planer for undervisning med utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodellen. Didaktisk relasjonsmodell levers til praksislære i god tid før avtalt veiledning

20 Side 20/70 PRAKSIS 1. årspraksis G1PRAK101: 30 dager i småskolen I første studieår er hovedtemaet for praksisopplæringen lærerrollen, lærerarbeidet og lærerens tilrettelegging for læring av fag for 1.-7.trinn. Dette omhandler: Utvikling av egen læreridentitet Lærerarbeidet i møte med elever på trinn, elevgrupper og klasser Læringsledelse i møte med elever; ledelse av, rutiner og regler for læringsarbeidet Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning Læringsrettet vurdering Aktuelle kartleggingsverktøy I FØRSTE PRAKSISUKE skal studenten, for å gjøre seg kjent med læreryrket, blant annet systematisk observere praksislærer(e) og elevgruppen, og reflektere over observasjonene i dialog med praksisgruppe og praksislærer bli kjent med elevgruppen og enkeltelever gjøre seg kjent med rutiner og regler for læringsarbeidet ved skolen få se forskjellige sider av lærerarbeidet utenfor undervisningsrommet I RESTEN AV HØSTPRAKSIS skal studenten blant annet sette seg inn i skolens planer for perioden (semesteret) samarbeide med praksisgruppen og praksislærer om å planlegge praksisopplæringen legge vekt på å skape relasjoner til elevene observere medstudenter, delta aktivt i veiledning og gi tilbakemeldinger til hverandre planlegge undervisning gruppevis og sammen med praksislærer ved bruk av den didaktiske relasjonsmodellen reflektere systematisk over erfaringer og teori gjennomføre undervisning gruppevis og evaluere undervisningen sammen I VÅRPRAKSIS skal studenten blant annet delta aktivt og vise engasjement i praksisfellesskapet gjennom å gi tilbakemeldinger, bidra i planlegging og forberedelser, bli kjent med lærerkollegiet og reflektere gruppevis over erfaringer, teori, verdier og holdninger. systematisk observere medstudenter, praksislærer og andre lærere ved praksisskolen planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning: skal sammen med gruppen utarbeide didaktiske planer for all undervisning. skal ha ansvar for å tilrettelegge noe læringsarbeid hver dag, gjerne sammen med gruppen og for små elevgrupper. I løpet av vårpraksis skal studenten ha individuelt ansvar for minst én læringsøkt i uken. i egen/gruppens undervisning tilrettelegge for elevenes arbeid og progresjon med grunnleggende ferdigheter i alle fag med utgangspunkt i læreplanene få erfaring med å vurdere elevarbeid og gi tilbakemeldinger med vekt på elevenes fremtidige læring videreutvikle relasjoner til elevene, veilede og vise omsorg delta i alle arbeidsoppgaver i og utenfor klasserommet, som rydding, organisering av dagen, inspeksjon, konfliktløsning, m.m. diskutere og reflektere over mangfoldet i klasserommet, og over hvordan man kan tilrettelegge undervisning med utgangspunkt i dette se, diskutere og få erfaring med ulike kartleggingsverktøy som skolen benytter, med sikte på å få erfaringer til teorigjennomgang andre studieår