TILFREDSHET MED KOMMUNEN OG DEN KOMMUNALE TJENESTEYTING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TILFREDSHET MED KOMMUNEN OG DEN KOMMUNALE TJENESTEYTING"

Transkript

1 TILFREDSHET MED KOMMUNEN OG DEN KOMMUNALE TJENESTEYTING Dagens Holebilde Flott vær, bare man kommer seg noen meter over Steinsfjorden, Foto: Per Aa. Mandt RESULTAT FRA EN BEFOLKNINGS- OG BRUKERUNDERSØKELSE I HOLE KOMMUNE

2 FORORD Denne rapporten presenterer hovedresultatene fra en spørreundersøkelse der et utvalg av innbyggere i Hole gir sin vurdering av kommunen de bor i og av ulike offentlige tjenester. Oppdragsgiver har vært Hole kommune. Dataene er samlet inn i oktober/november Totalt ble det sendt ut spørreskjema til 1732 husstander som er alle husstander i Hole kommune med fasttelefon, og som ikke har reservert seg mot bruker/markedsundersøkelser. 857 av disse returnerte skjemaet i utfylt stand. Dette gir en svarandel på 49,5%, som ligger noe over gjennomsnittet for denne type undersøkelser. Resultatene sammenlignes så langt det er mulig med landsgjennomsnittet og med gjennomsnittsresultatene for kommuner med tilsvarende innbyggertall ( innbyggere). De grafiske framstillingene inneholder også gjennomsnittstall for Buskerud fylke. Sammenligningstallene er hentet fra Gallups nasjonale kommuneundersøkelse for Resultater fra undersøkelsen i Hole sammenstilles med denne undersøkelsene langs en rekke kjennetegn. Rapporten består av to hoveddeler. Del 1 inneholder en oppsummering av funnene i undersøkelsen. Først følger en generell vurdering av Hole kommune som bosted. Denne etterfølges av en spesifikk vurdering av det kommunale tjenestetilbudet. Del 2 inneholder grafiske framstillinger av resultatene. KOmmune-STat-Rapporteringssystemet (KOSTRA) er tatt i bruk i Hole kommune fra og med år Dette er et nasjonalt informasjonssystem for frembringing av styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Kapittel 3, som gir en nærmere vurdering av tjenestetilbudet i kommunen, er rapportert tematisk etter KOSTRA-funksjonene. KOSTRA-funksjonene er videre delt inn tematisk etter Statistisk sentralbyrås gruppering i det kommunale faktaark knyttet til KOSTRA-rapporteringen. Brukertilfredsheten for ulike kommunale tjenester kan dermed sammenstilles både med KOSTRA regnskapstall og med kommunens behovsprofil. Vi håper undersøkelsen og rapporten vil gi Hole nyttige innspill til diskusjonen om utviklingen av Hole som bostedskommune og i videreutviklingen av den kommunale tjenesteproduksjonen. De som har arbeidet med undersøkelsen i Gallup har vært Per J. Tehel, Ole Fr Ugland, Reidar Jenssen og Roar Hind. Tekstrapporten er skrevet sistnevnte. Oslo, Roar Hind Avdelingsleder 2

3 RESTRIKSJONER VED BRUK AV RESULTATENE GJENGITT I RAPPORTEN OG DE GRAFISKE PRESENTASJONENE Norsk Gallup Institutt AS har copyright til alle resultater for landsgjennomsnitt, fylkesgjennomsnitt og gjennomsnitt for kommuner med innbyggere som Hole kommune sammenlignes mot. Disse resultatene kan kun benyttes eller gjengis etter særskilt tillatelse fra Gallup. Sammenligningsgrunnlaget kan ikke benyttes i forbindelse med gjennomføring av lignende undersøkelser, uten at Gallup har gitt sin skriftlige tillatelse. Andre aktører har ikke anledning til å benytte sammenligningsresultatene hverken til eget formål eller i kommersiell sammenheng. 3

4 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1: Hovedoppsummering Innledning Undersøkelsens bakgrunn og problemstilling Undersøkelsesdesign og metode Disposisjon Helhetlig vurdering av kommunen som bosted Generell tilfredshet med kommunen som bosted Vurdering av ulike kvaliteter ved kommunen som bosted Vurdering av tjenesteproduksjonen i Hole kommune Innledning Administrasjon og sentralforvaltning Administrasjon Sentralforvaltning Kommunehelse, pleie og omsorg Kommunehelse Pleie og omsorg Kultur, kirke og asylmottak Kultur /3 Kirke, asylmottak og andre religiøse forhold (ikke undersøkt) Oppvekst Førskole og barnehage Grunnskole og skolefritidsordningen Voksenopplæring (ikke undersøkt) Spesialskoler Aktivitetstilbudet for barn og unge Samferdsel, bolig og næring, brann og ulykkesvern Samferdsel Brann og ulykkesvern (ikke vurdert) Bolig Kommunal næringsvirksomhet Sosialkontor og barnevern Sosialkontor Barnevern

5 3.8 Vann, avløp og renovasjon, natur og nærmiljø Vann avløp og renovasjon Natur og nærmiljø Vurdering av tjenesteproduksjoinens kvalitet Tjenestenes faglige innhold Tilgjengelighet og saksbehandlingstid Spesialtema Fremtidsutsikter Flytting Vurdering av egen arbeidsplass og arbeidsgiver Om undersøkelsen Bakgrunn Problemstillinger Spørsmålsformuleringer og presentasjonsmåte Hva måles i undersøkelser av denne typen? Oppfølging av resultatene...48 DEL 2: Grafisk framstilling av resultatene A. Helhetlig vurdering av bostedskommunen B. Innbyggernes vurdering av kommunen som bosted C. Evaluering av det kommunale tjenestetilbud D. Evaluering av kvaliteten i tjenesteproduksjonen E. Spesialtema: Oppvekstmiljø F. Spesialtema: Trafikk og miljø G. Spesialtema: Fremtidsutsikter, politisk deltakelse og kommunal informasjon H. Spesialtema: Flytteplaner I. Spesialtema: Egen arbeidssituasjon og forholdet til arbeidsgiver i kommunen J. Spesialtema: Holdninger til undersøkelsen Vedlegg: Usikkerhetsmarginer 5

6 DEL 1 HOVEDOPPSUMMERING Denne rapporten gjengir innbyggernes vurdering av Hole som bostedskommune og deres vurdering av det kommunale tjenestetilbud. Vurderingene sammenstilles på den ene side med andre relevante populasjoner som kommuner av tilsvarende størrelse, innbyggerne i hele Buskerud fylke samt med vurderingen for alle landets innbyggere langs de fleste indikatorene. På den annen side vurderes variasjonene etter sentrale bakgrunnskjennetegn ved kommunens egne innbyggere, slik som kjønn, alder, utdanningsnivå og bostedsområde. De fleste vurderingene gjøres ved at innbyggerne rangerer ulike bostedsegenskaper og offentlige tjenester langs en skala fra 1 (svært misfornøyd) til 6 (svært fornøyd). I tillegg til å beskrive fordelingen langs denne skalaen, omregnes den også til en tilfredshetsindikator, varierende fra en situasjon der alle er meget misfornøyde (score 0) til en situasjon der alle er meget fornøyde (score 100). 1. Vurdering av Hole som bostedskommune De fleste av kommunens innbygger er tilfredse med Hole som kommune å være bosatt - og å leve i (score 77). Mens 94% er tilfredse, er 69% meget eller svært tilfredse. Vurderingen er vesentlig bedre enn landsgjennomsnittet (8 prosentpoeng). Hole vurderes også betraktelig bedre enn andre kommuner når kommunen vurderes opp mot en tenkt idealkommune og når den vurderes på bakgrunn av i hvilken grad den hevder seg i konkurransen med andre kommuner. Vi finner også at innbyggerne i Hole har en større tilhørighet til egen kommune og til eget nærområde sammenlignet med et gjennomsnitt i andre kommuner. Blant de egenskapene ved kommunen som verdsettes høyest, finner vi natur- og friluftsmuligheter (score 93), trygghet i kommunen (score 84 og 79) og nærmiljøets barnevennlighet (score 77). Vi finner også at dekning hjemmehjelp, oppvekstmiljøet for barn, eldreomsorgstilbudet, klima og legedekningen rangeres relativt høyt (alle med score over 70 prosentpoeng). Forhold som rangeres relativt lavt (score under 50) er; utvalget av varer og butikker i kommunen, utseende på bygninger i sentrum, folkelivet i sentrum, kommunens avgifter i forhold til hva man får igjen, arbeidsmuligheter i kommunen, kollektivtransporten internt i kommunen, utdanningsmulighetene i kommunen, tilrettelegging for arbeidsplasser/næringsvirksomhet. Svakest vurderes kino/konsert/teatertilbudet (score Vurdering av de kommunale tjenestene - helhetlig vurdering Innbyggerne evaluerer 38 ulike kommunale tjenester. Det er til dels store forskjeller i tilfredshet mellom de ulike tjenestene, noe som dels reflekterer deres ulike art og dels reflekterer brukerfrekvens. For alle så nær som tre av de evaluerte tjenestene er det like mange, eller flere, fornøyde enn misfornøyde brukere. For 15 av tjenestene er mer enn halvparten av brukerne meget eller svært fornøyd. Ingen av tjenestene har et flertall av meget eller svært misfornøyde brukere. Når vi ser på tjenester som ikke benyttes av, finner vi at brukerfrekvensen (dvs. andelen husstander som oppgir seg som bruker i forhold til totalantallet husstander som har svart på undersøkelsen) er høyest for kommunal informasjon generelt (86%), allmennlege (51%), kommunens internett-sider (35%), bibliotek (34%) og idrettsanlegg (26%). Lavest 6

7 brukerandel observeres for tilrettelagte omsorgsboliger uten heldøgnspleie (3%), barneverntjenester (2%), eldresenter (1,8%) og tilbud for psykisk utviklingshemmede, hvor bare 2 brukere/husstander har svart. Den tjenesten som kommer best ut er hjemmehjelp-/hjemmesykepleie. 95% av innbyggerne er her fornøyde, hvor av 80% er meget eller svært fornøyd. Dette gir en score på 83 prosentpoeng. Brukertilfredsheten ligger også på samme nivå for musikkskolen, Hole sykehjem, fysioterapeut-tjenesten og omsorgsboliger uten heldøgnspleie (score mellom 83-80). Andre tjenester som kommer godt ut er barnehage (score 77), helsestasjon, bibliotek, drikkevann, lege og barneskole. Alle disse tjenestene oppnår en score over 70. Minst tilfredshet er innbyggerne med svømmehall-tilbudet (score 39), veitilbudet helhetlig sett i kommunen (score 41) og vedlikehold av lokal og hovedveier sommer og vinter (score mellom 44 58). 3. Hole sammenliknet med andre populasjoner Hole avviker på noen tjenester markant fra landsgjennomsnittet. Tilbudet til svømmehall og veitilbudet helhetlig sett oppfattes i Hole å være klart dårligere enn landsgjennomsnittet (16 og 8 poeng under hhv). Hole scorer også noe dårligere enn landsgjennomsnittet når det gjelder vedlikehold lokal og hovedveier sommer, idrettsanlegg, ungdomsskole, kunstutstillinger, renovasjon, skolefritidsordningen, museums-, konsert- og teatertilbudet og barnehagetilbudet. Forskjellene til landsgjennomsnittet er for enkelte tjenester små, og kan for disse skyldes tilfeldigheter i utvalget. Dette gjelder blant annet for ungdomsskolen, skolefritidsordningen, barnehagetilbudet, teater og konserttilbudet) På enkelte områder avviker Hole markant i positiv retning i forhold til landsgjennomsnittet. Hole er klart bedre når det gjelder for hjemmehjelp/-sykepleie (22 poeng over), sosialkontor (21 poeng over), omsorgsboliger ute heldøgnspleie (20 poeng over), pleie- og omsorg i institusjon med heldøgnspleie (20 poeng over), musikkskole og fritidsklubb (begge 10 poeng over). Ellers er avvikene mindre (0-9 poeng). 4. Variasjoner blant kommunens egne innbyggere Vurderingene varierer også mellom kommunens egne innbyggere. Tilfredsheten stiger for de aller fleste tjenestene med stigende alder. Det er mindre forskjeller etter utdanning, men de med grunnskole som høyeste utdanning synes å være gjennomgående mer tilfredse. Dette henger trolig sammen med alder. Vurderingene kan ellers synes å være lavere på Sollihøgda enn i de øvrige boligområdene for en rekke forhold. Men dette gjelder ikke gjennomgående for alle forhold. Innbyggerne på Røyse er eksempelvis langt mer misfornøyde med vedlikehold av veier enn de på Sollihøgda. Ellers er variasjonene gjennomgående små etter kjønn. 5. Brukertilfredshet og image I tillegg til at brukerne vurderer de ulike tjenester, er også ikke-brukerne bedt om å gi sin vurdering. Sammenstillingen av ikke-brukernes vurdering med de faktiske brukernes, angir således tjenestens image. Undersøkelsen viser at brukerne gjennomgående er mer tilfredse enn det ikke-brukerne er ut fra sitt inntrykk. Dette betyr at det finnes et negativt imagegap eller kommunikasjonsgap mellom hva tjenestene faktisk leverer og hvordan de oppfattes i befolkningen. For hele 22 av 24 tjenester der image måles er brukerne mer fornøyde. Størst forskjeller observeres i vurderingen av fritidsklubb-tilbudet (imagegap på 40 poeng) og med ulike kulturtilbud representert ved teater, museum, konserter, kunstutstillinger, bibliotek og 7

8 musikkskole. I tillegg er det store forskjeller i vurderingen av svømmehall og fysioterapeuttilbudet. For alle disse tilbudene er forskjellen mellom brukertilfredshet og image på 17 poeng eller mer. Positivt image, som indikerer at brukerne er mindre fornøyde enn ikke-brukerne, observeres for to tjenester: ungdomsskole og teknisk kontor. En kan imidlertid mistenke at det positive imaget vi finner på disse to områdene, nok heller skyldes at brukerne er spesielt misfornøyde og ikke at kommunen har kommunisert at disse to tjenestene er spesielt gode. 8

9 1. INNLEDNING Denne rapporten gir en vurdering av hvordan innbyggerne i Hole vurderer kommunen de bor i som bostedskommune generelt sett og vurdert gjennom deres tilfredshet med den kommunale tjenesteyting. 1.1 Undersøkelsens bakgrunn og problemstilling Den offentlige tjenesteproduksjon kjennetegnes ved fraværet av en markedsfunksjon som korrigerende faktor når det gjelder etterspørselens volum og tjenesteproduksjonens kvalitet. Samtidig har det i den senere tid vært øket fokus på behovet for å ivareta brukernes ønsker og behov på en best mulig måte. Blant annet pekes det på de betydelige forventninger og krav innbyggerne generelt vil stille til morgendagens offentlige forvaltning. Utviklingstrender i retning av mer bruker- individ og rettighetsorientering fremheves som særlig viktige, og forventes å stille forvaltningen overfor store utfordringer når det gjelder informasjon, kvalitet, fleksibilitet og effektivitet (NOU 2000: 22, 61 og 89). Dette eksemplifiseres i noen grad også gjennom utviklingen av kvalitetsindikatorer for den offentlige tjenesteproduksjon, eventuelt koplet opp mot offentlige service-erklæringer. Andre vil peke på at offentlig forvaltning er noe annet enn ren tjenesteproduksjon. Forvaltningen er et politisk styringsorgan, der brukeren som samfunnsborger i tillegg til å benytte seg av eller å være berørt av ulike tjenester også vil være en aktiv deltake r i prosessene omkring de politiske forhold som berører tjenesteproduksjonen (Aars 2000). I dette perspektivet vil brukernes synspunkter være avgjørende som politiske styringsverktøy. For å imøtekomme disse behovene, har Norsk Gallup siden 1992 systematisk gjennomført undersøkelser av brukernes tilfredshet med den offentlige tjenesteproduksjon. Undersøkelsene gjøres både for landet som helhet og for en rekke enkelt-kommuner. Undersøkelsesdesignet gjør det mulig for enhver Norsk kommune å vurdere egen tjenesteproduksjon helhetlig og langs en rekke sektorer, og inngår dermed som et sentralt styringsverktøy i kvalitets utviklingen av det lokale tjenestetilbud for den enkelte etat og kommunen generelt. Disse indikatorene benyttes nå for å vurdere brukernes tilfredshet med den offentlige tjenesteproduksjonen i Hole kommune i år Undersøkelsesdesign og metode Undersøkelsen er lagt opp som en tilfredshetsundersøkelse der et representativt tilfeldig utvalg innbyggere vurderer ulike sider ved Hole som bostedskommune, og hvor brukere av de kommunale tjenester vurderer de tjenestene de har benyttet. Brukererfaringer uttrykker en subjektiv kvalitetsvurdering Som bruker regnes en person som har benyttet den aktuelle tjenesten i løpet av de siste 12 månedene. For omsorgstjenestene regnes også nære pårørende som brukere. Innbyggerne rangerer videre sine vurderinger av de ulike forhold og tjenester langs en skala fra 1 (svært misfornøyd) til 6 (svært fornøyd). Vurderingene omregnes så til en score som går fra 0 til 100 poeng. Scoren kalles kvalitetsscore eller tilfredshetsscore. Den vil dels være basert på enkeltforhold, eller den summerer vurderingene av ulike egenskaper. En kvalitetsscore lik 100 innebærer at samtlige brukere er svært fornøyde, mens 0 betyr at all e er svært misfornøyde. 9

10 Undersøkelsen måler dermed innbyggernes og brukernes subjektive opplevelse og vurdering (subjektiv kvalitet). Kvalitetsdimensjonen uttrykker med andre ord brukerens egen oppfatning av og evaluering av de ulike forhold og tjenester. Denne vurderingen kan i enkelte tilfeller gå på tvers av det som ellers måtte være opplagt gitt andre objektive forhold ved kommunen eller tjenesteproduksjonen. Subjektiv kvalitet er derfor et kvalitetsmål som gir viktig supplerende informasjon ut over de mer vanlige kvalitetsmålene man opererer med, eksempelvis tjenesteproduksjonens volum eller driftsutgift. Brukerens karakteristikk av en tjeneste er dermed basert på egne erfaringer, sett i forhold til de forventningene vedkommende har. Forventningene er knyttet til tidligere erfaringer, hva man har hørt fra andre som har benyttet tjenesten, hva man har lest i media, løfter som er gitt fra kommunen, generell holdning til kommunen og tjenesten, brukssituasjonen o.l. Forventningene vil dessuten være preget av hvilken type tjeneste det er snakk om. F.eks. vil det være forskjeller mellom klientbaserte tjenester og de mer direkte servicepregede tjenestene (f.eks. sosialkontoret i forhold til biblioteket). Mange tjenester har også tilsynsoppgaver for fellesskapet i tillegg til å skulle yte individuell og god service for den enkelte (f.eks. teknisk kontor), noe som innebærer at tjenesteproduksjonen ikke i alle sammenhenger nødvendigvis skal optimere den enkelte brukers tilfredshet på alle områder. En uforbeholden sammenligning mellom ulike tjenester vil derfor ikke være helt rettferdig. Vurderingene sammenstilles med tidligere undersøkelser og med hele landet Ettersom vurderingene har betydelig innslag av subjektiv karakter, blir det viktig å vurdere dem opp imot et relevant sammenlikningsgrunnlag. Her vil som nevnt objektive harddata i form av budsjettstørrelser eller produksjonsvolum ikke nødvendigvis være de beste indikatorer. Hole har i samarbeid med Norsk Gallup gjennomført brukerundersøkelser både i 1994 og i 1997, og rapporten sammenstiller noen vurderinger i 2000 med de tidligere undersøkelsene. I tillegg sammenstilles tallene for Hole med Gallups årlige befolknings- og brukerundersøkelse, som gjør det mulig å sammenstille vurderingene i Hole både med alle landets kommuner samlet, med alle kommunene i Vestfold og med kommuner av tilsvarende befolkningsstørrelse. Undersøkelsen er tilpasset kommunens KOSTRA rapportering Ettersom brukernes vurderinger av tjenesteproduksjonen tjener som supplement til kommunens øvrige styringsverktøy, er det vesentlig at undersøkelsen tilpasses disse verktøyene. Evalueringen av de ulike tjenestene som inngår i det følgende er gruppert tematisk etter KOSTRA-funksjoner. KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem for frembringing av styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen om kommunale tjenester og bruken av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles på en måte som er relevant og interessant for beslutningstakere både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene til bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring, herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRAs siktemål er dels å forenkle innrapporteringen fra kommunesektoren, dels at det 1 innrapporterte materialet skal kunne nyttiggjøres på en mer effektiv måte. Det skal bemerkes i denne sammenheng at funksjonskontoplanen i KOSTRA 1 For nærmere beskrivelse av KOSTRA og SSBs fakttaark se og 10

11 fraviker en tradisjonell sektorinndeling. Grupperingen av funksjonene tar utgangspunkt i følgende tematiske inndeling, gruppert etter faktaarket for KOSTRA rapporteringen i Statistisk Sentralbyrå Nivå 1. Først kommer funksjoner knyttet til politisk styring og administrasjon. Deretter kommer behandlende funksjoner (barnevern, helse, sosial ) og pleieog omsorgsfunksjoner. Disse følges av funksjoner knyttet til oppholdstilbud og opplæring av barn (dvs. primært barnehager og grunnskole) samlet og funksjoner som har et uttrykkelig forebyggende formål. Deretter følger funksjonene som er knyttet til (hjelp til) bolig, sysselsetting og økonomi (sosialhjelp og bostøtteordninger). Til slutt følger funksjoner knyttet til tjenesteområdene samferdsel, kultur, kirke, VAR, natur og miljø samt økonomi. Brukervurderingene kan dermed knyttes direkte til den øvrige styringsinformasjonen som innrapporteres til og tilrettelegges av Statistisk Sentralbyrå. Relativt god respons Det ble i årets undersøkelse sendt ut spørreskjema til i alt husholdninger i Hole. Feltarbeidet ble gjennomført i oktober og november måned. Totalt sett er det mottatt svar fra 857 husstander, med en respons på 49%, noe som er noe bedre enn gjennomsnittet i forhold til hva som vanligvis oppnås for denne type undersøkelser. Svarkvaliteten er gjennomgående god. Resultatene i rapporten er veiet i h.h.t. kjønns- og aldersfordelingen i Hole. Dette innebærer bl.a. at vurderingene til de ungdommene som er med i undersøkelsen «veier tyngre» i totalresultatene enn svarene fra de andre aldersgruppene, fordi svarprosenten er lavere blant ungdom. 1.3 Rapportens disposisjon Rapporteringen går fra det generelle mot det konkrete. Analysen innledes med en helhetlig vurdering av kommunen som bosted, der vurderingen av en rekke ulike offentlige tjenester inngår som vurderingsgrunnlag (kapitel 2). Denne beskrivelsen følges opp av en nærmere analyse av tjenesteproduksjonen, gruppert tematisk etter KOSTRA-funksjoner (kapittel 3). Deretter vurderes ulike kvaliteter ved tjenesteproduksjonen på tvers av sektorer (kapittel 4). Endelig følger en kort presentasjon av tre enkelttema, med særskilt relevans for tjenesteproduksjonen i Hole i år 2000 (kapittel 5). En nærmere beskrivelse av undersøkelsens design og brukernytte finnes i kapittel 6. 11

12 2 VURDERING AV HOLE KOMMUNE SOM BOSTED Vi starter analysen med en vurdering av Hole som bostedskommune. Innbyggerne er først bedt om å gi uttrykk for hvor tilfreds man er med Hole generelt sett. Deretter er de stilt overfor en rekke kjennetegn som beskriver norske kommuner, og bedt om å vurdere dem for Holes vedkommende. 2.1 Generell vurdering av kommunen som bosted De aller fleste innbyggerne er tilfreds med Hole som kommune å være bosatt - og å leve i (score 77). Vurderingen er bedre enn kommuner av tilsvarende størrelse (score 69), i hele Buskerud fylke (score 67) og i landet som helhet (score 69). Vi finner relativt små forskjeller i oppfatning avhengig av kjønn og bosted. Ser vi på utdanning, finner vi at de med grunnskole som høyeste utdanning er noe mer tilfredse enn de med lengre formell skolegang. Største variasjoner finner vi imidlertid mellom de ulike aldersgruppene. Vurderingen er da betydelig lavere blant de yngste innbyggerne (score 72) enn blant de eldste (score 85). De samme vurderinger gjør seg gjeldende for vurderingen av Hole sett opp imot en ideell kommune å leve i, selv om vurderingen gjennomgående er noe lavere (score 73). Vurderingen er også her bedre enn vurderingen i kommuner av samme størrelse, i fylket og for landet som helhet (alle med scoreverdi 62). Vi ser også her at de med laveste utdannelse er mest fornøyde, mens kjønn betyr lite. Befolkningen på Røyse er ellers mest fornøyde (score 77), mens de på Sollihøgda er minst fornøyde (score 63). Igjen er det alder som er mest utslagsgivende. Den nest yngste aldersgruppen rangerer kommunen betydelig lavere (score 66) enn de eldste (score 82). Hvordan hevder Hole seg i konkurranse med andre kommuner? Innbyggerne gir Hole en gjennomgående positiv vurdering av kommunens attraktivitet som bosted sammenliknet med et gjennomsnitt av andre kommuner. 93% er tilfredse med Hole på dette området (score 78). Scoretallene for kommuner med samme størrelse, gjennomsnitt for Buskerud og for landet er hhv 59, 59 og 63. Vi observerer for øvrig det samme mønster av likhet i vurderingene i Hole etter kjønn, utdanning og bosted som over, der alder er mest utslagsgivende. Innbyggerne er videre bedt om å vurderer sin følelse av tilhørighet til kommunen og nærmiljøet. Her observerer vi en noe lavere rangering, selv om en betydelig majoritet påberoper seg tilhørighet til kommunen (score 70). Her observeres også de mest markerte variasjonene etter sosiale bakgrunnskjennetegn. Det er igjen de yngste under 25 år som gir de laveste vurderingene (score 57), mens de beste vurderingene gjøres av de eldste 67 år og eldre (score 83). Også her ser vi at de med grunnskole som høyeste fullførte utdannelse føler større tilhørighet til kommunen enn de med videregående skole og universitetsutdannelse, noe som delvis kan forklares i utdanningsvariasjoner mellom de yngste og eldste innbyggerne. Et markert funn er at befolkningen på Sollihøgda føler langt mindre tilhørighet til kommunen (score 41) sammenlignet med befolkningen på Vik/Steinsletta/Steinsletta/Steinfjerdingen, Sundvollen m/nes og Røyse m/helgelandsmoen (score mellom 68 og 72). Befolkningen på Vik/Steinsletta/Steinfjerdingen og Sundvollen m/nes viser omtrent samme tilhørighet til eget nærområde som til kommunen som helhet. Befolkningen på Røyse viser noe større tilhørighet til eget nærområde (score 81). Størst forskjell mellom tilhørighet til kommunen og eget nærområde finner vi hos de på Sollihøgda (score 73). Dette gir en forskjell i score på hele 32 prosentpoeng. 12

13 Når vi ser på innbyggernes trivsel i kommunen, så vurderes denne som god (score 80), også sammenlignet med kommuner på samme størrelse (score 74), Buskerud totalt (score 73) og nasjonalt (score 74). Det samme gjelder for trivsel med eget nærområde (score 83). Vi finner også de samme tendensen som over med hensyn til variasjoner mellom de ulike gruppene i befolkningen. 2.2 Vurdering av ulike aspekter ved kommunen som bosted For å presisere vurderingen av den helhetlige vurderingen av kommunen, er innbyggerne stilt overfor en rekke forhold knyttet til kommunen som bosted, og bedt dem vurdere hver enkelt for seg. I alt 31 ulike forhold legges under lupen, fra natur- og værforhold til tilfredshet med sykehusdekningen.. Generelt finner vi langt flere fornøyde enn misfornøyde innbyggere. Dette gjelder for 22 av de 31 forholdene som vurderes. Samtidig er mere enn halvparten av innbyggerene svært/meget fornøyd med 13 forhold. Ved ett forhold (kino/konsert/teater) finner vi at mer enn halvparten er svært/meget misfornøyd (score 24). Dette tilbudet vurderes også en del dårligere enn et gjennomsnitt av andre kommuner med samme størrelse (score 32), og ellers betydelig dårligere enn gjennomsnittet for Buskerud (score 41) og gjennomsnitt nasjonalt (score 53). Blant de forhold som får den beste vurdering finner vi natur og friluftsmuligheter (score 93), trygghet i bomiljøet (score 84), trygghet i sentrum (score 79) samt bomiljøets barnevennlighet (score 77). Øvrige forhold som scorer over 70 scorepoeng er; dekning hjemmehjelp, oppvekstmiljø for barn, eldreomsorgstilbudet, vær/klima og legedekningen. Sammenlignet med kommuner på samme størrelse scorer Hole bedre på områder innenfor helse, pleie og omsorg, mens resultatene er omtrent på samme nivå innenfor områdene oppvekstmiljø, barnevennlighet og trygghet ved å ferdes ute. De forhold som vurderes lavere enn score 50 er; utvalget av varer/butikker, utseende av bygninger i sentrum, folkeliv i sentrum, kommunale avgifter i forhold til hva en får igjen, arbeidsmulighetene, det kollektive transporttilbudet, utdanningsmulighetene, tilrettelegging for å etablere egen arbeidsplass og svakest kino-/konsert-/teatertilbudet nevnt over. Områder hvor Hole scorer betydelig dårligere enn sammenlignbare kommuner er; utseende bygninger, forurensningssituasjonen, utvalget av butikker, boligsituasjonen, muligheter for utdanning, mulighet for arbeid og etablering av egen arbeidsplass i kommunen. Hole scorer ellers svakest i forhold til et nasjonalt gjennomsnitt når det gjelder utdanningsmuligheter (prosentdifferanse på 30 prosentpoeng), kino/konsert/teatertilbudet (prosentdifferanse på 29 prosentpoeng) og utvalget varer/butikker (prosentdifferanse på 23 prosentpoeng). Vurderingene etter ulike bakgrunnskjennetegn viser gjennomgående små forskjeller mellom kvinner og menn, og etter utdanning og bosted. Størst variasjon observeres for alder, der den positive rangeringen av bostedsegenskapene stiger jevnt med innbyggernes alder, tilsvarende den generelle tilfredsheten med kommunen som bosted. Største forskjeller med bakgrunn i alder finner vi i vurderingen av utvalget butikker/varer, det sosiale miljøet i kommunen, folkeliv og aktiviteter i sentrum. Et unntak er vurderingen av utseende bygninger i sentrum. Her er vurderingene gjennomgående mindre tilfredse desto eldre innbyggerne blir. Ser vi på større geografiske forskjeller finner vi blant annet at; befolkningen på Sollihøgda er mindre tilfredse med utvalget av butikker/varer sammenlignet med beboere i andre bostedsområder, befolkningen på Røyse er langt mindre tilfredse med kollektivtransporten 13

14 innen kommunen og de er sammen med befolkningen på Sollihøgda lang mindre tilfredse med kollektivtransporten ut av kommunen enn innbyggerne i de øvrige områdene. Befolkningen på Sollihøgda er ellers generelt mindre tilfredse med flere forhold sammenlignet med andre geografiske områdene. Dette gjelder blant annet tilfredshet med folkeliv og aktiviteter i sentrum, trygghet til å ferdes ute i sentrum, det offentlige tjenestetilbudet totalt i kommunen og fritidsilbudet. 14

15 3 VURDERING AV TJENESTEPRODUKSJONEN I HOLE KOMMUNE 3.1 Innledning Med utgangspunkt i den generelle vurderingen av kommunen som bosted, presenteres nå en nærmere vurdering av de ulike enkelttjenestene. Mens vi ovenfor betraktet ulike egenskaper ved kommunen som bosted, vurderes nå de ulike kommunale tjenestene fra brukernes synsvinkel. Vi begynner igjen med en helhetlig sammenstilling. I alt 38 ulike tjenester rangers av brukerne. Denne vurderingen ses dels opp mot tilsvarende vurderinger blant ikke brukere (tjenestens image), og sammenliknes med vurderingene blant innbyggerne i hele Buskerud fylke, i kommuner av samme befolkningsstørrelse og med ale landets innbyggere. Vi starter med en vurdering av tjenestene samlet sett, og av innbyrdes forskjeller mellom de enkelte tjenestetypene. Deretter går vi nærmere inn på enkeltaspekter ved de tjenestene som er vurdert i detalj. Tjenestene er gruppert tematisk etter KOSTRAs funksjoner og funksjonsområder. 2 Først kommer funksjoner knyttet til politisk styring og administrasjon. Deretter har vi samlet funksjonene knyttet til oppholdstilbud og opplæring av barn (dvs. primært barnehager og grunnskole) og funksjoner som har et uttrykkelig forebyggende formål. Videre kommer behandlende funksjoner (barnevern, helse, sosial ) og pleie- og omsorgsfunksjoner. Så følger funksjonene som er knyttet til (hjelp til) bolig, sysselsetting og økonomi (sosialhjelp og bostøtteordninger). Til slutt følger funksjoner knyttet til tjenesteområdene samferdsel, kultur, kirke, VAR, natur og miljø samt økonomi. 3.2 Administrasjon og sentralforvaltning Administrasjon Funksjon 100: Politisk styring og kontrollorganer Indikatorer : Kommunale tjenester under ett Kommunal informasjon Kommunale avgifter Helhetlig brukertilfredshet Undersøkelsen vurderer som nevnt over i alt 41 ulike kommunale tjenester. Brukerandelen varierer imidlertid betydelig mellom tjenestene. Mens alle benytter drikkevann, hoved- og lokalveier samt renovasjon, utgjør andelen brukere av sosialkontor, skolekontor, fritidsklubb, teater, musikkskole etc. om lag 10% av befolkningen. Brukere av næringsrådgiver, tilbud til psykisk utviklingshemmede, eldresenter og av barnevernstjenester er for få til at vurderingene kan gjengis. Basert på sine egne erfaringer, er brukerne av de kommunale tjenestene i Hole godt fornøyd med de fleste tjenestene. Det er imidlertid betydelige variasjoner i vurderingene mellom ulike 2 For nærmere beskrivelse av KOSTRA og SSBs fakttaark se 15

16 tjenestetilbud, og vurderingene er til dels betydelig forskjeller mellom tjenester tilhørende samme sektor. I alt 10 tjenester viser meget høy tilfredshet (score over 70 poeng). Samtidig ligger 4 tjenester i det nedre sjikt (score rundt 50 eller lavere). For 14 tjenester er halvparten eller flere brukere meget/svært tilfredse. Vurderingen av de ulike enkelttjenester varierer dermed betydelig, fra score 39 til 83. Høyest score oppnår hjemmehjelp-/hjemmesykepleie og musikkskole (score 83), etterfulgt av sykehjem/boliger med heldøgnspleie (score 82), fysioterapeut (score 81), barnehage og helsestasjon (score 77). Blant tjenestene med minst tilfredse brukere finner vi teknisk kontor (score 57), vedlikehold hovedveier sommerstid (score 52) vedlikehold lokalveier vinter (score 48), vedlikehold lokalveier sommer (score 44), veitilbudet helhetlig (score 41) og svømmehall (score 39). Av de 40 tjenestene er 32 tjenester sammenliknbare med landet for øvrig, med kommuner av tilsvarende størrelse, og med Buskerud fylke. Vurdert etter et samlet gjennomsnitt for tjenestene (basert på 26 tjenester) plasserer Hole seg noe bedre enn disse. Mens gjennomsnittlige score i Hole kommune er 68 poeng, er tilsvarende for landet på 64 poeng, for Buskerud 62 poeng og for kommuner med tilsvarende størrelse 64 poeng. Brukerne av de ulike tjenester gir gjennomgående en mer positiv vurdering av tjenestene sammenlignet med ikke-brukerne (som ikke har benyttet tjenesten siste 12 måneder). Dette gjelder for alle tjenester med unntak av vurdering av ungdomsskole og teknisk kontor. Størst avstand i vurderingene mellom brukere og ikke-brukere finner vi for kulturaktiviteter som fritids-/ungdomsklubben (40 prosentpoeng), teater (37 poeng), museum (32 poeng), konserter (26 poeng), svømmehall og bibliotek (19 poeng). Disse tjenestene har alle (med unntak av bibliotek) en relativ lav andel brukere, og kan for mange fremstå som smale tilbud. Brukernes vurderinger er mest sammenfallende med ikke-brukernes vurderinger på områdene ungdomsskole, skolefritidsordningen, barneskole, PP-tjenesten og teknisk kontor. Kommunal informasjon I tillegg til vurderingen av de ulike kommunale tjenestene er innbyggerne også bedt om å ta stilling til den kommunale informasjon, samt vurdering av kommunens internettsider for de som har benyttet denne. Den kommunale informasjon rangeres i midten blant tjenestene som vurderes (score 64) helhetlig sett, men plasserer seg likevel litt i overkant av vurderingene i kommuner av tilsvarende størrelse (score 56), i fylket (score 57) og i hele landet (score 56). Ellers er variasjonene i vurderingene små etter sosiale bakgrunnskjennetegn hos innbyggerne og etter bosted. Unntaket er respondentenes alder, der de yngste innbyggerne er mindre tilfredse (score 56) enn de eldre (score 71). Dette gjelder både informasjonen generelt sett, og de ulike enkeltaspektene. Når det gjelder ulike aspekter ved informasjonsproduksjonen er det dekning i media generelt sett av det som skjer i kommunen som kommer best ut (score 62), etterfulgt av informasjon om kommunens satsingsområder (score 57), informasjon om kommunale vedtak (score 54). Vurderingene er svakere når det gjelder vurdering av egne muligheter for brukermedvirkning (score 47) og orientering fra kommunen om egne rettigheter som bruker (score 45). 16

17 Vurdering av tilgang til Internett og av kommunens internettsider Undersøkelsen viser at 56% av husstandene har tilgang til Internett hjemme eller på jobb/skole. 43% av disse har bare tilgang til Internett hjemme. Internett-tilgangen blant husstander i Norge ligger ellers rett i underkant av 50% (1 mill husstander) husstander (34%) av de som svarte har benyttet Hole kommunes internettsider siste 12 måneder. Av de som har benyttet internettsidene er 84% fornøyde med sidene (score 67). Vi merker oss imidlertid at så mange som 41% har gitt karakteren 4, og vi kan kanskje betrakte disse som noe fornøyde ( mellomfornøyde ). Det er ellers svært små forskjeller i vurderinger etter sosiale og geografiske bakgrunnskjennetegn i befolkningen. Tabell: Tilfredshet med kommunens internettsider, frekvens antall og i prosent. Prosent omregnet fra skala Svært misfornøyd Verdi Antall Prosent 1,00 2,7 2 2, ,0 3 3, ,6 4 4, ,9 5 5, ,2 6. Svært fornøyd 6, ,6 Total ,0 Ikke svart/ 556 vet ikke Total 857 Kommunale avgifter Innbyggerne er relativt lite fornøyde med de kommunale avgifter (vann, avløp, renovasjon) i forhold til de tjenester de får igjen (indeks 42). Nær 60% er misfornøyde med dette forholdet. Innstillingen til avgiftene skiller seg imidlertid lite fra holdningene i kommuner av samme størrelse, (score 42), i fylket (score 42) og i landet som helhet (score 43). Det er også små forskjeller i vurderinger for ulike grupper innbyggere etter kjønn, utdanningsnivå og bosted. Et unntak er muligens en relativt sett mer positiv vurdering blant de aller eldste innbyggerne over 67 år (score 55). Dessuten observeres noe lavere tilfredshet blant beboerne på Sundvollen (score 39) og noe høyere vurdering fra beboerne på Sollihøgda (47), men forskjellene er som nevnt små og kan muligens skyldes tilfeldigheter avhengig av hvem som har svart på undersøkelsen

18 3.2.2 Sentralforvaltning Funksjon 120. Administrasjon Indikatorer : Kulturkontor Teknisk kontor Kulturkontor Kulturkontoret har relativt lav brukerandel (6%), og rangeres omtrent i midten av tjenestene (score 64). Vurderingen ligger noe over både landsgjennomsnittet (score 60), gjennomsnittet for kommuner av samme størrelse (score 61) og i fylket (score 59), selv om det er usikkerhet knyttet til denne vurderingen grunnet lavt antall respondenter. Det er ellers en forskjell mellom brukere og ikke-brukere på 6 prosentpoeng, der brukerne altså gir en noe bedre vurdering. Teknisk kontor Brukerne av teknisk kontor rangerer denne tjenesten blant de dårligste i kommunen (score 57), samtidig som andelen brukere ikke er ubetydelig (26%). Dette er imidlertid ikke noe særtrekk ved Hole som sådan. Vurderingen er til og med betydelig bedre enn i landet ellers (score 48), for kommuner av tilsvarende størrelse (score 51) og for fylket (score 50). Ellers er variasjonene små mellom ulike grupper brukere etter kjønn, utdanning og mellom kommunens regioner. Størst variasjon finner vi etter alder, der de mellom år er langt mer kritiske (score 47) enn de i alderen år (score 63). Brukerne er imidlertid også for denne tjenesten bedt om å rangere en rekke enkeltfaktorer, i alt 19 forhold, knyttet til tjenestens innhold og til kundebehandling. To vurderinger oppnår svært gode scorer (høyere enn score 70). Dette er skrankepersonalets serviceinnstilling (score 76) og deres evne til å snakke et lett forståelig språk (score 70). Deretter vurderes muligheten til å snakke uforstyrret (score 69), ventetiden i ekspedisjonen (score 69), forståelig skriftlig informasjon (score 69), fysisk tilgjengelighet (score 68), ventetid sentralbord (score 67) samt saksbehandlers serviceinnstilling (score 65). Ingen indikatorer kommer svært dårlig ut (score under 50). Dårligst score oppnås for oppfølging av saken (score 55), saksbehandlingens forutsigbarhet (score 54) samt saksbehandlingstiden (score 51). Vurderingene langs disse kriteriene ligger for øvrig over landsgjennomsnittet for alle forhold (avvik poeng). Nærmest landsgjennomsnittet er man i vurderingene av åpningstid på kontoret og saksbehandlerresultatet. Dette er også forhold man heller ikke ville forvente å avvike mellom kommunene. 18

19 3.3 Kommunehelse, pleie og omsorg Kommunehelse Funksjon 241. Diagnose, behandling og rehabilitering Indikatorer: Legedekning Antall allmennleger benyttet Allmennlegen Helsestasjon Fysioterapeut Legedekning Legedekningen i kommunen er blant de forhold innbyggerne er godt tilfredse med (score 71 poeng), og rangerer som nummer 9 av de 31 indikatorene som måler tilfredshet med kommunen som bosted (score 48). Vurderingene er spesielt gode sammenlignet med gjennomsnitt av sammenlignbare kommuner (score 56), gjennomsnitt for Buskerud (score 52) og nasjonalt (score 56). Allmennlege Vi ser at de fleste brukere av legetjenester også er tilfredse med tjenesten. 84% er fornøyde, og 62% er svært/meget fornøyd (score 72). Brukerne er også mer tilfredse med tjenesten enn den allmenne tilfredsheten med legedekningen som sådan (score 60). Blant brukerne rangerer legetjenesten som nummer 9 av de 32 kommunale tjenestene (med nok respondenter til at vi kan rapportere disse). Ellers observeres relativt små variasjoner mellom ulike grupper i befolkningen. Vi ser imidlertid at de med grunnskole som høyeste utdannelse er mest tilfredse og at aller eldste er mer tilfredse enn blant de yngre alderskategorier. Samtidig er det verd å merke seg at forskjellen mellom brukere av offentlige og private leger er minimal (score 70 og 73 hhv). I tillegg til den generelle vurderingen har innbyggerne tatt stilling til 14 enkeltforhold ved legetjenesten. For alle forholdene så nær som to, er det en klar majoritet av fornøyde brukere. Scoreverdier over 70 observeres for den geografiske avstand til legekontoret, legens evne til å snakke et forståelig språk, legens fysiske tilgjengelighet og faglige dyktighet. Tilsvarende rangeres tre forhold fra 50 poeng og lavere. Dette gjelder legevaktens tilgjengelighet, ventetid ved timebestilling samt legens tilgjengelighet på telefon. Sammenliknet med vurderingene av legetjenesten i landet som helhet ligger Holeinnbyggernes vurdering noe over for de fleste enkeltforhold og også når vi ser på den helhetlige vurderingen av legetjenesten (score 70). Helhetlig vurdert scorer Hole også noe bedre enn gjennomsnitt i kommuner med samme innbyggerstørrelse (score 68) og gjennomsnittet for Buskerud (score 70). Men forskjellene til blant annet nasjonale gjennomsnitt er gjennomgående små, både mht delaspekter og helhetlige vurderinger. Helsestasjon Brukerne av helsestasjonen er hovedsakelig tilfredse. 87% av brukerne er fornøyde, og så mange som 71% er svært eller meget fornøyde (score 77). Forskjellen mellom image og brukertilfredshet er på 10 scorepoeng, der brukerne er mest fornøyd. 19

20 Ellers ser vi en høyere tilfredshet i Hole sammenlignet med kommuner av tilsvarende størrelse(score 70), i fylket (score 68) og i landet som helhet (score 69). Pådette områder finner vi en større forskjell basert på kjønn, hvor kvinnene er mer tilfredse enn mennene (hhv score på 83 mot 70). Vi finner også at innbyggerne i Røyse i gjennomsnitt er mer tilfredse (score 83) enn gjennomsnittet for de andre områdene. Fysioterapeut 4 Fysioterapi kommer ut som en av de tjenestene brukerne er mest fornøyd med (score 81), og rangeres som nummer 4 av de 32 tjenestene som rapporteres. Hele 92% av brukerne er fornøyde, samtidig som 76% av brukerne er meget eller svært fornøyde. Igjen er det et betydelig gap mellom brukernes og ikke-brukernes vurderinger. Forskjellen er på hele 17 scorepoeng. Vi finner også at innbyggerne i Hole er noe mer tilfredse i gjennomsnitt sammenlignet med innbyggere i sammenlignbare kommuner (score 74), Buskerud (score79) og nasjkonalt (score 77), men forskjellene her er små og kan skyldes tilfeldigheter. Fysioterapeutene er ellers ikke vurdert nærmere Pleie og omsorg Indikator: Eldreomsorgstilbudet generelt Funksjon 234: Aktivisering av eldre og funksjonshemmede Indikatorer: Eldresenter/aktivitetssenter Eldresenter 5 Bare 16 personer har vurdert eldresenteret ved kommunen. Vi bemerker at dette er svært få respondenter, slik at vi i utgangspunktet regner svarene her som noe mindre pålitelige. En eller to personer med ekstreme synspunkter, vil eksempelvis trekke gjennomsnittsvurderingene betydelig opp eller ned. Resultatene må derfor sees i sammenheng med antallet reelle brukere av eldresenteret i Hole. Kommunens eldresenter/aktivitetssenter rangeres som nr 9 av de 36 tjenestene som vurderes (score 75). Alle brukerne gir uttrykk for å være tilfredse, hvorav over halvparten er meget eller svært tilfredse. Kontrasten er relativt stor i forhold til ikke brukernes vurdering (score 64). Vurderingene av eldresentrene skiller seg ellers lite fra vurderingene i kommuner av tilsvarende størrelsen (score 74) og for landet forøvrig (score 75), men er noe høyere enn i fylket (score 66). 4 Denne tjenesten ble bare vurdert på helhetlig nivå. 5 Denne tjenesten ble bare vurdert på helhetlig nivå. 20

NASJONALT MULIGHET FOR ARBEID I KOMMUNEN TILFREDSHET RESULTAT 2004

NASJONALT MULIGHET FOR ARBEID I KOMMUNEN TILFREDSHET RESULTAT 2004 MULIGHET FOR ARBEID I KOMMUNEN TILFREDSHET ALLE N=11277 50 (49) [] 1 Små, middels bundne k. N=5 40 (37) [42] 2 Små, middels bundne k. N=2 42 (42) [45] 3 Små, middels bundne k. N=3 35 (38) [45] 4 Små, høye

Detaljer

Oppsummering av resultater

Oppsummering av resultater Stavanger kommunes innbyggerundersøkelse 2009 Oppsummering av resultater Presentasjon på Stavanger kommunes framtidsseminar, 01.04.09, Roar Hind, avdelingsleder Politikk & samfunn, TNS Gallup 1 Om undersøkelsen

Detaljer

INNBYGGERNES VURDERING: NORDRE LAND KOMMUNE OG KOMMUNENS TJENESTETILBUD 2006

INNBYGGERNES VURDERING: NORDRE LAND KOMMUNE OG KOMMUNENS TJENESTETILBUD 2006 INNBYGGERNES VURDERING: NORDRE LAND KOMMUNE OG KOMMUNENS TJENESTETILBUD 2006 1 RESTRIKSJONER VED BRUK AV RESULTATENE GJENGITT I RAPPORTEN OG DE GRAFISKE PRESENTASJONENE TNS Gallup har copyright til alle

Detaljer

INNBYGGERNES VURDERING: HAUGESUND KOMMUNE OG KOMMUNENS TJENESTETILBUD 2006

INNBYGGERNES VURDERING: HAUGESUND KOMMUNE OG KOMMUNENS TJENESTETILBUD 2006 INNBYGGERNES VURDERING: HAUGESUND KOMMUNE OG KOMMUNENS TJENESTETILBUD 2006 1 RESTRIKSJONER VED BRUK AV RESULTATENE GJENGITT I RAPPORTEN OG DE GRAFISKE PRESENTASJONENE TNS Gallup har copyright til alle

Detaljer

HVA MENER DU OM KOMMUNEN DIN? HOLEUNDERSØKELSEN 2000

HVA MENER DU OM KOMMUNEN DIN? HOLEUNDERSØKELSEN 2000 Hole kommune HVA MENER DU OM KOMMUNEN DIN? DIN VURDERING AV BOSTEDSKOMMUNEN OG ULIKE TJENESTER HOLEUNDERSØKELSEN 2000 HVORDAN VURDERER DU HOLE SOM BOSTEDSKOMMUNE? Husstanden din inviteres hermed til å

Detaljer

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2011/738 Saksbehandler: Unni Thingberg Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Bakgrunn Kommunestyret vedtok ved behandling

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen

Innbyggerundersøkelsen Innbyggerundersøkelsen Undersøkelse om innbyggernes syn på det å bo i kommunen og i Norge John Nonseid Hvorfor? Regjeringens fornyingsstrategi fra 2007 Det skal legges større vekt på innbyggernes opplevelse

Detaljer

Møteplass Medborgere/ Best på service. Innbyggernes holdninger til miljø, klima og trygghet/ Vurdering av kommunale tjenester 2009

Møteplass Medborgere/ Best på service. Innbyggernes holdninger til miljø, klima og trygghet/ Vurdering av kommunale tjenester 2009 Møteplass Medborgere/ Best på service Innbyggernes holdninger til miljø, klima og trygghet/ Vurdering av kommunale tjenester 2009 Om undersøkelsen Møteplass Medborgere/ Best på service Bakgrunn og formål

Detaljer

Vestfold fylkesbibliotek

Vestfold fylkesbibliotek Vestfold fylkesbibliotek Brukerundersøkelse 2013 Kvantitativ telefonundersøkelse Mai-juni 2013 Om undersøkelsen Oppdragsgiver, metode og utvalg: På vegne av Vestfold fylkeskommune ved Vestfold fylkesbibliotek

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen

Innbyggerundersøkelsen Innbyggerundersøkelsen Resultater fra del 2 Hans Christian Holte, direktør i Difi Virksomheter vi har undersøkt Oppvekst og utdanning Skolefritidsordning Barnehage Grunnskole Videregående opplæring Universitet

Detaljer

Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land. TNS Gallup 11.09.06 Politikk, samfunn, offentlig

Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land. TNS Gallup 11.09.06 Politikk, samfunn, offentlig Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land TNS Gallup 11.09.06 Innhold Om undersøkelsen s. 4 Oppsummering s. 5 Viktigste funn s. 6 Funn etter bakgrunn s. 7 Oppfølging s. 8 Hovedresultater

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr.

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. Innbyggerundersøkelse kommunereformen Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. 384 2016 Tittel: Undertittel: TF-rapport nr: 384 Forfatter(e):

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen 2009 - analysene

Innbyggerundersøkelsen 2009 - analysene Innbyggerundersøkelsen 2009 - analysene En presentasjon av analysene for Grimstad kommune Torunn S. Olsen Rapport 3 1 Innhold Sammendrag... 3 1 Innledning... 5 2 Hva innbyggerne i Grimstad kommune er mest

Detaljer

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen. John Nonseid Direktoratet for forvaltning og IKT

Innbyggerundersøkelsen. John Nonseid Direktoratet for forvaltning og IKT Innbyggerundersøkelsen John Nonseid Hvorfor en Innbyggerundersøkelse? Regjeringens fornyingsstrategi fra 2007 Det skal legges større vekt på innbyggernes opplevelse av det offentlige tjenestetilbud Svarprosent

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

Brukerundersøkelse institusjonstjenester 1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Rælingen kommune Opinion AS August 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Rælingen kommune Kontaktperson Wenche F. Rustad, wenche.freitag.rustad@ralingen.kommune.no,

Detaljer

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen som en plass

Detaljer

Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, 18.3.2013 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver

Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, 18.3.2013 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser Tromsø, 8.3.203 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver Hvorfor skal kommunen gjennomføre brukerundersøkelser? For å få svar på hva brukerne synes om tjenesten.

Detaljer

HEMNE KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

HEMNE KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT HEMNE KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen

Detaljer

[vår 2015] STORFJORD KOMMUNE INNBYGGERUNDERSØKELSE 2014. Storfjord kommune

[vår 2015] STORFJORD KOMMUNE INNBYGGERUNDERSØKELSE 2014. Storfjord kommune [vår 215] STORFJORD KOMMUNE INNBYGGERUNDERSØKELSE 214 Storfjord kommune Innhold Innledning...2 Sammendrag...2 Gjennomføring...3 Besvarelsene...3 Kommunal tjenesteproduksjon:...3 Tabell 1 a oversikt over

Detaljer

Brukerundersøkelsen 2009. Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO)

Brukerundersøkelsen 2009. Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO) Brukerundersøkelsen 2009 Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO) Innholdsfortegnelse 1. Om undersøkelsen s. 4 2. IKT s. 14 3. Tilpasset opplæring s. 21 4. Mobbing/ vold /rasisme s. 31 samfunn 5. Kunst-

Detaljer

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av pårørendes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy kommune. Det gis en kort oppsummering av undersøkelsesopplegg,

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen 2012 Innbyggernes syn på kommunen som tjenesteleverandør, kommunen som bosted og hvordan lokaldemokratiet fungerer.

Innbyggerundersøkelsen 2012 Innbyggernes syn på kommunen som tjenesteleverandør, kommunen som bosted og hvordan lokaldemokratiet fungerer. 1 Innledning Innbyggerundersøkelsen 2012 Innbyggernes syn på kommunen som tjenesteleverandør, kommunen som bosted og hvordan lokaldemokratiet fungerer. Sentral stab Rapport I 15.06.2012 2 Innledning INNLEDNING

Detaljer

KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016

KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016 KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016 Lindesnes kommune har i vår gjennomført en innbyggerundersøkelse. Denne viser at innbyggerne i kommunen vil anbefale andre å flytte til kommunen, de bor

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2014 Verdal kommune

Borgerundersøkelsen 2014 Verdal kommune Borgerundersøkelsen 2014 Verdal kommune Hva måler Borgerundersøkelsen? - Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen eller regionen som en plass å leve og bo i? - Hvordan ser innbyggerne på kommunens

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT FROSTA KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37 Medarbeiderundersøkelse - Lillehammer kommune INNLEDNING LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR OM RAPPORTEN SVARFORDELING BAKGRUNNSVARIABLENE HVEM MENER HVA? - SIGNIFIKANSANALYSE 6 OVERSIKT HOVEDSPØRSMÅL 1 HELHETSVURDERING

Detaljer

Bruker- og pårørende undersøkelse

Bruker- og pårørende undersøkelse Bruker- og pårørende undersøkelse Hjemmebaserte tjenester 8 Utarbeidet av Fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Kontaktperson: torbjorn.hanseth@lillehammer.kommune.no/6 5 549 Om undersøkelsen

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2015 MELAND KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2015 MELAND KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2015 MELAND KOMMUNE Oppsummering av resultatene Hovedmål Meland oppnår gode resultater i borgerundersøkelsen. Borgerskåren på 73 er god og viser at innbyggerne er meget fornøyd med

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport Sentio Research Norge AS November 2015 Innhold Innledning... 2 Metode, utvalg og gjennomføring... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Feilmarginer...

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT LEVANGER KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2012 SANDNES KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2012 SANDNES KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2012 SANDNES KOMMUNE Oppsummering av resultatene kommune gjør det bra i Borgerundersøkelsen, og skårer omtrent likt med snittet for Storbyene når det gjelder de tre hovedmålene Borgerskåre,

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Sola kommune Opinion AS Januar 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kommunene Sola, Sandnes og Stavanger Kontaktperson

Detaljer

RESULTAT AV BRUKERUNDERSØKELSEN FOR FROGN-BARNEHAGENE 2012 ORIENTERINGSNOTAT 44% 37% 73% 61%

RESULTAT AV BRUKERUNDERSØKELSEN FOR FROGN-BARNEHAGENE 2012 ORIENTERINGSNOTAT 44% 37% 73% 61% Notat Til: Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Kommunestyret Fra: Rådmann Harald K.Hermansen Kopi: Dato: 12.03. Sak: 13/545 Arkivnr : A10 RESULTAT AV BRUKERUNDERSØKELSEN FOR FROGN-BARNEHAGENE

Detaljer

Ny Gallup-undersøkelse. Har det skjedd noe på 2 år http://live.tnsgallup.no/fredrikstadkommune2011

Ny Gallup-undersøkelse. Har det skjedd noe på 2 år http://live.tnsgallup.no/fredrikstadkommune2011 Ny Gallup-undersøkelse Har det skjedd noe på 2 år http://live.tnsgallup.no/fredrikstadkommune2011 Bakgrunn og formål Måler målene satt i MSM- og Bps-prosjektene. MSMdelen måler samfunnsutviklingen. Sentrale

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen 2015 Hva mener brukerne? Difi-rapport 2015:6 ISSN 1890-6583

Innbyggerundersøkelsen 2015 Hva mener brukerne? Difi-rapport 2015:6 ISSN 1890-6583 Innbyggerundersøkelsen 2015 Hva mener brukerne? Difi-rapport 2015:6 ISSN 1890-83 Forord Denne rapporten går igjennom de viktigste resultatene fra brukerdelen av innbyggerundersøkelsen 2015, som ble gjennomført

Detaljer

Resultater fra brukerundersøkelse. Byggesaksbehandling 2005

Resultater fra brukerundersøkelse. Byggesaksbehandling 2005 Resultater fra brukerundersøkelse - Byggesaksbehandling 25 Tjenesteområde Areal og miljø Fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Innhold. Innledning... 3 2. Hvordan lese resultatene?... 3 2. Statistisk

Detaljer

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre RAPPORT Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre September 2014 Innhold Innledning... 3 Metode, utvalg og gjennomføring... 3 Beskrivelse av utvalget... 4 Feilmarginer... 5 Signifikanstesting...

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010

Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010 Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010 Et samarbeidsprosjekt mellom Høyskolen i Bodø og Sentio Research August 2010 Borgerundersøkelsen - Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen eller regionen

Detaljer

Noen tall fra KOSTRA 2013

Noen tall fra KOSTRA 2013 Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016 Beregnet til Oslo kommune Dokument type Rapport Dato Januar 016 BRUKERUNDERSØKELSE I HJEMMETJENESTEN 015 Innholdsfortegnelse 0 SAMMENDRAG 1 1. OM UNDERSØKELSEN 1.1 Bakgrunn 1. Metode og målgruppe. RESULTATER

Detaljer

Søndre Land levende og landlig

Søndre Land levende og landlig Søndre Land levende og landlig Rapport fra innbyggerundersøkelsen 2014 03.02.2015 Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Innledning... 3 3. Hvor representativ er undersøkelsen... 4 4. Resultater på temanivå...

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2014. Laget av Ipsos MMI

Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2014. Laget av Ipsos MMI Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2014 Laget av Ipsos MMI September 2014 Innholdsfortegnelse 1. Om undersøkelsen... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Hovedfunn... 2 1.3 Metode og målgruppe... 4 2. Resultater

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

Brukerundersøkelse i barnehagene i Hitra kommune 2012-13 - Resultater og analyse

Brukerundersøkelse i barnehagene i Hitra kommune 2012-13 - Resultater og analyse HITRA KOMMUNE Oppvekstsektoren Arkiv: Saksmappe: 2013/143-1 Saksbehandler: Kjell Roar Sæther Dato: 17.01.2013 Brukerundersøkelse i barnehagene i Hitra kommune 2012-13 - Resultater og analyse Utvalg Møtedato

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Melhus Wik Arkiv: 431 &32 Arkivsaksnr.: 12/363 Sign: Dato: 04.12.15 Utvalg: Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Forslag til vedtak:

Detaljer

Kommunesammenslåing. i Nordre Land kommune. Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing

Kommunesammenslåing. i Nordre Land kommune. Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing i Nordre Land kommune Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen TNS 2.0. 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 2 Oppsummering av hovedfunn Contents Tilknytning til steder Holdninger til kommunesammenslåing

Detaljer

Brukerundersøkelse i sykehjem 2009

Brukerundersøkelse i sykehjem 2009 Brukerundersøkelse i sykehjem 009 Innhold 1 Om undersøkelsene 1.1 Innledning 1. Målformulering 4 1. Metode og utvalg 6 1..1 Målgruppe og utvalg 6 1.. Datainnsamling 7 1..4 Spørreskjema 7 1..5 Rapportering

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2014 Levanger kommune

Borgerundersøkelsen 2014 Levanger kommune Borgerundersøkelsen 2014 Levanger kommune Presentasjon for kommunestyret 19.11.14 Hva måler Borgerundersøkelsen? - Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen eller regionen som en plass å leve og bo

Detaljer

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 22. januar 2009 Metode og gjennomføring Helgeland politidistrikt Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Politidirektoratet

Detaljer

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Molde kommune. April 2009

Innbyggerundersøkelse Molde kommune. April 2009 Innbyggerundersøkelse Molde kommune April 2009 Tema i undersøkelsen Tilfredshet med nærmiljø og boligområder Tilfredshet med jobb og utdanningsmuligheter Tilfredshet med kommersielle tilbud (uteliv, butikker

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

INNBYGGERUNDERSØKELSE STRAND, HJELMELAND OG FORSAND. Svartavatnet

INNBYGGERUNDERSØKELSE STRAND, HJELMELAND OG FORSAND. Svartavatnet INNBYGGERUNDERSØKELSE STRAND, HJELMELAND OG FORSAND Svartavatnet OM DATAINNSAMLING OG FREMSTILLING Resultatene som presenteres er basert på til sammen 804 telefonintervjuer, gjennomført av Ipsos MMI i

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Hvaler kommune Opinion AS November 205 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Hvaler kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren April 2007 Om undersøkelsen Bakgrunn Biblioteket ønsker å kartlegge hvorfor enkelte ikke bruker biblioteket. I forkant ble det gjennomført fokusgrupper

Detaljer

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200705124 : E: 031 F21 &32 : Frode Otto Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 07.05.2008 16/08 BRUKERUNDERSØKELSE

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

ORIENTERINGSNOTAT - BRUKERUNDERSØKELSER, PLEIE OG OMSORG I INSTITUSJON

ORIENTERINGSNOTAT - BRUKERUNDERSØKELSER, PLEIE OG OMSORG I INSTITUSJON Notat Til: Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Eldrerådet Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne Fra: Rådmann Kopi: Dato: 09.01.2013 Sak: 13/75 Arkivnr : 033 ORIENTERINGSNOTAT

Detaljer

MØTEINNKALLING. Ås Eldreråd har møte i Ås rådhus, store salong. 12.09.2006 kl. kl. 14.00

MØTEINNKALLING. Ås Eldreråd har møte i Ås rådhus, store salong. 12.09.2006 kl. kl. 14.00 ÅS KOMMUNE Ås Eldreråd Sak 13/06 MØTEINNKALLING Ås Eldreråd har møte i Ås rådhus, store salong 12.09.2006 kl. kl. 14.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

TRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

TRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 TRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Sør Odal R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref:

Sør Odal R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref: Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 02.12.2015 Deres ref: Sør Odal Vår ref: Gunn Kari Skavhaug Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av de foresattes perspektiver og erfaringer med barnehagene. Resultatene

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

Barnehageundersøkelsen 2010. Barnehageundersøkelsen 2012

Barnehageundersøkelsen 2010. Barnehageundersøkelsen 2012 Barnehageundersøkelsen Barnehageundersøkelsen Om undersøkelsen Lillehammer kommune gjennomførte i perioden 9. mars. april en brukerundersøkelse blant barnehagene i Lillehammer. Denne rapporten presenterer

Detaljer

Brukerundersøkelser barnevern 2011. 1.0 Om undersøkelsene... 3. 1.1 Innledning... 3. 1.3 Målgruppe... 3. 1.4 Utvalg... 3. 2.0 Rapportering...

Brukerundersøkelser barnevern 2011. 1.0 Om undersøkelsene... 3. 1.1 Innledning... 3. 1.3 Målgruppe... 3. 1.4 Utvalg... 3. 2.0 Rapportering... BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2011 1 Brukerundersøkelser barnevern 2011 Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Utvalg... 3 2.0

Detaljer