Områdereguleringsplan for Vestby sentrum

Transkript

1 Områdereguleringsplan for Vestby sentrum Vedlegg 14, Handelsanalyse, IKEA Vestby konsekvenser for sentrum Oktober 2014 Planavdelingen, Vestby kommune 1

2 Handelsanalyse IKEA Vestby Konsekvenser for sentrum Balanza Gruppen AS Oktober 2014 Geir Myklebust Cand. Polit. 1

3 Innhold Konsekvenser for sentrum... 1 Balanza Gruppen AS Konklusjon Innledende om oppdraget Tiltaket Metodisk tilnærming Modell for faglig vurdering av konsekvenser for sentrum... 5 Differensiering av detaljhandelstilbudet... 6 Offisielle data... 6 Comtrack metoden Geografiske og bransjemessige inndelinger Inndeling i geografiske soner Inndeling i bransjegrupper Befolkningsutviklingen Detaljhandelens utvikling i Vestby Detaljhandelen i Vestby kommune Detaljhandelsutviklingen i Vestby sentrum Omsetningsutviklingen i første tertial i Vestby sentrum Detaljhandelsutviklingen i Randsonen Detaljhandelsutviklingen i Ytre sone Erfaringer med IKEA etableringer andre steder IKEA s egne sentre Erfaringer fra Norge Hva kan vi lære av forskning og litteratur? Andre empiriske undersøkelser konsekvenser av større etableringer Analyse av IKEA s konsekvenser for handelen i Vestby sentrum Spredt bosetting IKEA kan bidra til sentrumsdannelse Vurdering av konsekvenser etter modell Hva er sentrums utgangspunkt Hvor stor blir overspill effekten fra kundestrømmen til IKEA? Konklusjon Inndeling i geografiske soner

4 0. Konklusjon Vi har gjennomført en utredning av befolkningsutvikling, detaljhandels- og service utvikling i Vestby kommune samt en beskrivelse av relevante erfaringer med IKEA etableringer fra andre steder. På dette grunnlag har vi foretatt en faglig vurdering av effektene IKEA etablering vil få for Vestby sentrum. Konklusjonen er at vi ikke har funnet effekter som kan føre til hemming av utviklingen i Vestby sentrum/vestby storsenter. I denne forbindelse har undertegnede drøftet mulighetene for at IKEA kan få en substitueringseffekt i forhold til lokale butikker, serverings og serviceenheter. Tvert i mot har vi kommet fram til at IKEA varehuset vil ha en kompletterende effekt i forhold til handel og service i Vestby sentrum. Økningen i besøkende og økningen i sysselsettingen som følge av IKEA etableringen vil bidra til økt omsetning også i sentrum. Vi har laget anslag som viser at de sentrumsdannende næringene (lettere faghandel, servering og personlig service) vil få en betydelig vekst de nærmeste årene etter etableringen. Til en viss grad vil dette også gjelde tyngre faghandel. Her vurderes at selve IKEA etableringen med økning av omsetningen basert på et regionalt marked vil ha størst effekt. Konsekvenser for Vestby sentrum: Det antas at sentrumsdannende næringer vil få en årlig vekst på 7-12% rett etter etableringen. Tyngre faghandel vil i selve etableringsåret få en vekst på mellom 150 og 200% som følge av IKEA etableringen. Deretter vil veksten gå ned til om lag 5% årlig vekst. 3

5 1. Innledende om oppdraget 1.1 Tiltaket IKEA planlegger å etablere et varehus på Delijordet litt syd-vest for sentrum i Vestby. Beliggenheten er så nær sentrumskjernen at varehuset vil ligge i gang- og sykkelavstand. Slik sett kan det ut fra undertegnedes syn være naturlig å innlemme det fremtidige IKEA varehuset i den utvidede sentrumsdefinisjonen. Vestby er bevisst valgt ut fra mulighetene til å nå varehuset med kollektiv trafikk (buss og jernbane). Målet er at 15% av kundene skal komme til varehuset med kollektiv transport. IKEA regner med at antall besøkende i året vil komme opp i om lag 1,6 mill. Ut fra undersøkelser vet IKEA at gjennomsnittskunden besøker varehuset ca 7 ganger pr år. Det planlegges et varehus av standard størrelse (ca m2) og standard utforming. Kilde: Asplan Viak AS. IKEA har allerede innhentet etableringstillatelse fra overordnede myndigheter. Regional handelsanalyse er allerede utført. Vårt oppdrag er å undersøke hvilke effekter IKEA etableringen vil få på Vestby sentrum. I forslaget til planprogram heter det: En utredning av planens virkninger for lokalt næringsliv og sysselsetting, det vil si hvordan et IKEA varehus bidrar til å fremme eller hindre annen handelsvirksomhet kan være et viktig bidrag til det tilgrensende reguleringsarbeidet med Vestby sentrum. Tiltakshaver har derfor foreslått at Balanza utarbeider en enkel handelsanalyse for IKEA/Vestby sentrum. Beregninger og faglige vurderinger gjennomføres med utgangspunkt i erfaring fra etablering av IKEA varehus. Fra referat fra oppstartmøte har vi sakset følgende: 4

6 Virkninger for Vestby sentrum Anleggets virkninger for nye Vestby sentrum må beskrives. Det vil være viktig at varehuset integreres i det nye sentrumsområdet i Vestby og tilfører området positive elementer. Tiltakshaver ønsker at den planlagte handelsanalyse særlig fokuserer på IKEAs påvirkning på det øvrige handelsliv i Vestby. Tiltakshaver gjør oppmerksom på at analyser fra IKEAs etablering i Trondheim har påvist en økning av salget for nærliggende møbel- og interiørforretninger på opp mot 12 prosent. 2. Metodisk tilnærming 2.1 Modell for faglig vurdering av konsekvenser for sentrum Konsekvenser for sentrum Sentrum Enten/eller Overspill effekt Substituerende effekt Grad av Kompletterende effekt Forbruker bytter ut Sentrum med annet handlested Tiltak kompletterer sentrumshandelen og trekker flere kunder til kommunen fra et større omland 13 Figur 1. Vurderingsmodellen ovenfor er utarbeidet av Balanza Gruppen AS og er inspirert av svenske utredninger som det redegjøres for nærmere i et senere kapittel (ref bl a Rämme og Rosén, 2008 og Daunfeldt m.fl, 2013). I stedet for kvantitative økonometriske beregninger, vil vi heller utføre en helhetlig, handelsfaglig vurdering. Modellen er enkel og baserer seg på at tiltak (i dette tilfellet etablering av nytt IKEA varehus på jordet ved Deli) kan ha en substituerende effekt eller kompletterende effekt på detaljhandelen i sentrum. Ved bruk av denne modellen kan vi finne ut om tiltaket vil hemme eller fremme Vestby sentrum. Hemmende faktorer vil kunne opptre i de tilfeller tiltaket fører til at forbrukere bytter ut tilbudet i sentrum og heller handler i det nye IKEA varehuset. Da vil tiltaket ifølge modellen ha en substituerende effekt. På andre siden vil fremmende faktorer kunne 5

7 identifiseres som tilfeller der tiltaket utfyller handelen i sentrum og samtidig drar flere kunder til stedet. I det siste tilfellet sier vi at tiltaket har en kompletterende effekt på sentrumshandelen. Når tiltaket bidrar til å trekke flere kunder til stedet fra et større regionalt marked kaller vi det overspill effekt. Sistnevnte effekt opptrer i forbindelse med kompletterende tilbud i henhold til modellen. Differensiering av detaljhandelstilbudet For å benytte vurderingsmodellen som er skissert ovenfor, må vi skaffe oss innsikt i hvor differensiert handelstilbudet er i Vestby med fokus på handelen i sentrum. Det er mange måter detaljhandelstilbud kan skille seg fra hverandre. I denne analysen vil vi spesielt være opptatt av å vurdere tilbudet ut fra profil og målgrupper. En annen viktig skillelinje går mellom hvilke handlesituasjoner tilbudet er rettet inn mot. Sett fra forbruker side er handlesituasjonen en helt annen når du skal ut på shopping eller planlagte spesialinnkjøp enn når du bare trenger noe i en fart der og da (kvikt handleærend) eller trenger påfyll av noe som er brukt opp (melk og brød varer på mandag og tirsdag f.eks). En nærmere beskrivelse av handlesituasjonene finnes i vedlegg. Offisielle data Vi benytter offisielle data om detaljhandelen levert av Statistisk sentralbyrå (SSB). Vi anvender standard statistikk når det gjelder befolkning og detaljhandel på kommunenivå. Med hensyn til bransjeinndeling av handelen benytter Statistisk sentralbyrå standard for næringsgruppering som bygger på EU s NACE definisjoner. Når vi skal gå ned på kommunedeler, sentrum randsone ytre sone, kan vi for folketall benytte standard data på grunnkretsnivå. For detaljhandelen må vi imidlertid spesialbestille data på mer detaljert nivå enn kommune. Statistisk sentralbyrå kjører da ut data på oppdrag fra oss. I denne sammenheng benytter vi comtrack metoden. Uavhengig av om det gjelder standard statistikk eller spesialbestillinger er Statistisk sentralbyrå underlagt strenge publiseringsregler. Dette innebærer at byrået ikke leverer statistikk der det er mulig å identifisere enkeltvirksomheter. I praksis betyr dette at en statistisk enhet minst må innholde tre butikker eller virksomheter. Om det på et sted eksempelvis bare er to skobutikker, så offentliggjøres ikke tallene for butikkhandel med sko på det stedet. I stedet settes bare to prikker i den aktuelle tabellruten. Comtrack metoden Comtrack står for company tracking og med denne metoden kan vi definere statistiske enheter langt mer fritt. Vi kan tilpasse definisjonene av bransjegruppene mer til formålet. Vi står da uavhengig av byråets standard inndelinger. Comtrack metoden baseres på det offisielle virksomhetsregisteret. Vi henter ut dette registeret fra Andhøyregistrene hvor råregisteret fra Statistisk sentralbyrå er blitt bearbeidet. Vi kan deretter sette sammen bransjegrupper og geografiske enheter på basis av enkeltbutikker eller enkeltvirksomheter. Imidlertid må vi fortsatt ta hensyn til SSB s publiseringsregler. Det betyr at vi ikke kan få kjørt ut et alt for finmasket nett av data. 6

8 Likevel gir dette oss større fleksibilitet og vi kan tilpasse datasettet bedre i forhold til å analysere konsekvenser for Vestby sentrum. Bransjemessig og geografisk får vi nå en langt mer korrekt definisjon enn hva vi kan oppnå med standard definisjoner. Videre er vi ikke begrenset til kun å ta med detaljhandel. Vi kan også ta med andre sentrumsdannende bransjegrupper som servering og personlig service. Metoden gir imidlertid noen begrensninger i forhold til å dekke handelsutviklingen tilbake i tid. Vi definerer butikk og virksomhets universet i forhold til slik det ser ut pr 2013/14. Vi kan spore disse butikkene med hensyn til antall og omsetning bakover i tid til Det betyr at vi får fram utviklingen for dagens butikkmasse. Tallene blir korrekte for 2013 og De butikker eller serverings- service virksomheter som har skallet av (lukket) i tidligere år blir ikke med i disse beregninger. Det betyr at vi dekker utviklingen for de butikker som har vist seg levedyktige i perioden. Vi må ta hensyn til dette ved tolkingen av utviklingsdata. 3. Geografiske og bransjemessige inndelinger 3.1 Inndeling i geografiske soner Ved inndeling i tre geografiske soner har vi tatt utgangspunkt i Vestby sentrum, området fra Jernbanestasjonen og ned til området ved Vestbytorget. Befolkningsmessig har vi kun tatt med grunnkretsen Sentrum i definisjonen av sentrum. Næringssmessig er butikker og virksomheter i Vestby storsenter inkludert sammen med de som ligger i sentrumskjernen. Vi har notert oss at det lokalt opereres med begrepet utvidet sentrum. Geografisk inndeling har skjedd med utgangspunkt i sentrum Ytre sone Randsonen Sentrum 1 grunnkrets 20 grunnkretser 21 grunnkretser Figur 2. Inndeling av Vestby i tre geografiske soner. Randsonen er definert av 20 grunnkretser hvor befolkningen har lett adgang til sentrum enten med bil, sykkel eller kollektiv transport (buss). Sonen omfatter Vestby Nord og andre omliggende kretser fra Hvitsten til Pepperstad Skog osv. Den nøyaktige inndeling 7

9 kan observeres i vedlegg. Næringsmessig er handel i kommunens nordområder og i området rundt Norwegian Outlet, Bauhaus osv inkludert i denne sone. Ytre sone er de 21 kretsene som ligger lengst fra Vestby sentrum. Her er steder som Son, Hølen og Brevik med. For nøyaktig inndeling vises også i dette tilfellet til vedlegg. Handelsmessig er det Son som skiller seg ut i denne sone. Det er Balanza Gruppen AS som har ansvaret for den geografiske inndeling, men arbeidet er utført i nært samarbeid med Asplan Viaks kontor i Ås. Vi har hatt god nytte av den detaljkunnskap medarbeidere der besitter om Vestby Inndeling i bransjegrupper Siden vi har benyttet comtrack metoden ved definisjon av bransjegrupper har vi valgt å ta med servering og publikumsrettet service i tillegg til ren detaljhandel. For detaljhandelens del har vi i grove trekk basert oss på næringsgruppene til SSB slik at vi kan sammenligne detaljhandelen lokalt med landet som helhet. Dog har vi gjort noen unntak som f. eks å plassere Plantasjen som tyngre faghandel og ikke sammen med små blomsterbutikker (lettere faghandel). Det samme har vi gjort med multivarekjeder hvor Clas Ohlson legges under tyngre faghandel og Nille som lettere faghandel. Vi har med andre ord skilt de små sentrumsorienterte butikkene fra de store som i økende grad lokaliseres utenfor sentrumskjernene. Siden det er IKEA lokalisering som er i fokus har vi valgt å holde både store og små møbelbutikker samlet i én bransjegruppe; tyngre faghandel. Dagligvarebutikker danner sammen med lettere faghandel samt servering og personlig service det vi kaller de sentrumsdannende bransjegrupper. Tyngre faghandel har som regel et så stort plassbehov at det er vanskelig å finne plass til denne type handel i sentrum. Dagligvarer / Mat og drikke 10 Dette er relativt en bred bransjegruppe som består av dagligvarebutikker, kiosker og spesialbutikker på mat og drikke som slakter, bakeri, Vinmonopolet, helsekost, fisk osv. Dagligvarebutikker opptrer både frittstående i og utenfor sentrum og i tilknytning til kjøpesenter. Lettere Faghandel 20 Er den bransjegruppe av butikker som opptrer mest både i sentrum og i kjøpesenter. Denne bransjegruppe blir derfor meget sentral i forbindelse med analysen for sentrum. Den består av dels detaljhandel til personlig bruk som kosmetikk, apoteker, klær, sko, vesker og reiseeffekter, sport pluss lettere varer til å ha rundt seg hjemmet som kjøkkenutstyr, tekstiler og utstyrsvarer, bøker, leker, blomster og planter, gull, sølv, optikk, IKT utstyr, telekommunikasjon m.v.. Servering 30 Servering omfatter alle typer serveringsbedrifter fra kaffebarer og fastfood til kaféer, restauranter samt catering og kantiner. Vi skal være klar over at serveringstilbud er viktige enheter som bidrar til å gjøre så vel kjøpesentre og tettstedssentre attraktive. Service 40 Her finner vi den type publikumsrettede tjenester som vi vanligvis finner i sentrum eller kjøpesentre. Det dreier seg om frisører, skjønnhetspleie, kroppspleie, lege- og 8

10 tannlegetjenester, begravelsesbyråer, reparasjon av husholdningsvarer, datamaskiner, sko og lær osv samt eiendomsmeglere, treningssentre m.m. Tyngre Faghandel 50 Denne bransjegruppe består av den handel som de siste 20 år er flyttet utenfor sentrum. Det gjelder byggevarehus, møbler, elektrisk, multivarehandel (bredt vareutvalg ellers), Større innredningsartikler (Kjøkken, Baderom etc) og fritidsbåter. Tyngre Faghandel har utviklet seg mye senere år og vi finner at butikkene, varehusene eller stormarkedene i denne gruppe stadig tar nye veier når det gjelder bransjemiks og handelsenhetene blir stadig større i areal. Denne bransjegruppe opptrer enten som Big Box eller plasskrevende handel som det gjerne heter i forhold til regelverket for etablering av kjøpesentre. Motor hører også med under sistnevnte gruppe. Motor og drivstoff er inkludert i tyngre faghandel omfatter omsetning av biler og andre motorkjøretøyer samt drivstoff som i hovedsak består av bensinstasjoner. Da er hele omsetningen til bensinstasjonen med, ikke bare drivstoffsalget, men også kioskvarer, servering, dagligvarer og bilpleie produkter samt bilvask. Motor er heller ikke en helt ren bransje her finner vi alt fra bil og motorsykkelhandel til bilverksteder samt dele- og rekvisita salg. Agentur og engroshandel er holdt utenfor. Distansehandel, internetthandel og annen handel utenom utsalgssted er ikke inkludert. 4. Befolkningsutviklingen Vestby Folketall Folketall Folketall Folketall Folketall Folketall Folketall Soner Sentrum Randsonen Ytre sone Sum Vestby Tabell 1. Folketallet pr 1. januar Kilde: SSB/Balanza Gruppen AS I begynnelsen av året 2014 var det bosatte personer i Vestby kommune. Fordelingen på geografiske soner var 1679 personer i Sentrum, 6652 personer i Randsonen og 7613 personer i Ytre sone. Ut fra denne fordeling forstår vi at bosettingsmønsteret i kommunen er spredt. 9

11 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 Prosent årlig endring i folketall Sentrum Randsonen Ytre sone Sum Vestby Norge Figur 3. Årlig endring i folketall, soner, Vestby kommune og Norge. Kilde: SSB/Balanza Gruppen AS I den perioden vi har målt folketallet ligger Vestbys befolkningsvekst markert over tilsvarende utvikling i Norge som helhet. På sonenivå har Sentrum den sterkeste utviklingen, mens Randsonen og Ytre sone ligger mer eller mindre på nivå med kommunen som helhet. Sentrum har de siste fire årene hatt en årlig vekst som ligger mellom 4 og 6%. Endring i prosent Norge 7,9 Sum Vestby 15,3 Ytre sone 15,1 Randsonen 13,6 Sentrum 24,1 Figur 4. Folketall. Endring i prosent perioden Kilde: SSB/Balanza Gruppen AS Måler vi utviklingen for hele 6-årsperioden , blir det enda tydeligere at Vestby er en vekstkommune. Vestby s befolkningsutvikling er nesten dobbelt så høy som for landet som helhet (figur 4). Sentrum har en vekst som ligger på det tredobbelte av gjennomsnittet i landet. Svakest er veksten i Randsonen med 13,6%. 10

12 5. Detaljhandelens utvikling i Vestby 5.1 Detaljhandelen i Vestby kommune Detaljhandels omsetning i Tyngre faghandel 61 % Dagligvarer 20 % Lettere faghandel 19 % Figur 5. Detaljhandelsomsetning i Vestby i 1000 kroner. Omsetning er inklusiv motor, bensinstasjoner og bilverksteder, men eksklusiv distansehandel. Kilde: SSB. Vestby viser seg å være en stor detaljhandelskommune med en omsetning på mer enn 2,2 milliarder kroner. Av fordelingen ser vi at tyngre faghandel dominerer bildet i kommunens handel. Dagligvarer og lettere faghandel utgjør i sum det vi kaller den sentrumsdannende handel. Sistnevnte er den type butikkhandel vi finner i sentrum av kommuner eller i kjøpesentre. I Vestby utgjør den sentrumsdannende handelen omlag 40% av total detaljhandel i kommunen. 11

13 Endring i prosent ,6 12,7 12,4 12,5 3,5 Figur 6. Omsetningsendring i prosent mellom 2012 og Vestby. Kilde: SSB Lettere faghandel var den bransjegruppe som økte mest i perioden 2012 til En sterk økning i denne bransjegruppe var forventet ettersom Vestby storsenter åpnet dørene i mars På grunn Statistisk sentralbyrås publiseringsregler er standard omsetningsstatistikk på kommunenivå mangelfull. Selv med så grove bransjegrupper som her er definert, oppstår det feil. Som følge av dette antar vi endringene for dagligvarer er underestimert i figuren ovenfor. Videre ser vi at tyngre faghandel også viser kraftig vekst mellom 2012 og Det henger nok sammen med at Vestby storsenter i tillegg til klesbutikker mv også inneholder en del tyngre faghandelsbutikker som Møblia, Clas Ohlson, Expert, Uno X samt Vestby bilvask og bilpleie. Detaljhandel Vestby kommune Omsetning Endring i % Dekningsgrad Dagligvarer ,5 77,9 Lettere faghandel ,6 122,1 Sentrumsdannende handel ,7 99,3 Tyngre faghandel ,4 157,9 Total detaljhandel ,5 127,6 Detaljhandel uten motor ,9 126,9 Tabell 2. Detaljhandelen i Vestby kommune. Kilde: SSB. I ovenstående tabell har vi beregnet dekningsgrad for Vestby kommune som helhet. Dekningsgrad er her beregnet som en indeks hvor gjennomsnittshandelen i riket som helhet er satt til 100. Dekningsgrad over hundre betyr at Vestby er overdekket eller dekker mer enn det kommunens egen befolkning står for. Dekningsgrad under hundre betyr at kommunen er underdekket eller at befolkningen i Vestby til en viss grad dekker seg inn med handelsvarer utenfor kommunens grenser. Som nevnt ovenfor er omsetningstallet for dagligvarer unøyaktig og inneholder ikke mat og drikke i spesialforretninger (helsekost, Vinmonopolet osv). Siden disse 12

14 næringsgrupper er med tallene for hele landet, blir den beregnede underdekning noe større enn hva som er tilfelle i virkeligheten. I begrepet sentrumsdannende handel har vi slått sammen dagligvarer og lettere faghandel. Der har vi klart å beregne et mer nøyaktig omsetningstall slik at en dekningsgrad nær 100, betyr at denne bransjegruppe reelt sett er i balanse i Vestby. Det innebærer også at det er en overdekning av lettere faghandelsvarer. I størrelsen tyngre faghandel er motor og bilverksteder inkludert sammen med byggevarer, møbler osv. I beregningen for landet som helhet er agentur- og engroshandel med biler og andre motorkjøretøyer trukket ut. Grunnet lite detaljert standard statistikk for Vestby kommune, har vi ikke kunnet gjøre sistnevnte for Vestby sin del. Det får som resultat at den beregnede overdekning for tyngre faghandel er noe overdrevet for Vestby sin del. Som en kontroll har vi tatt med næringsgruppen Detaljhandel uten motor som er likt definert både i landet som helhet og i Vestby kommune. Vi ser at Detaljhandel uten motor (men inklusiv bensinstasjoner) viser en overdekning på 126,9. Det er nesten identisk med indeks for total detaljhandel (hvor motor er inkludert). Kontrollberegningen viser at tallene for Vestby kommune gir et noenlunde korrekt bilde av detaljhandelen. Dog skal vi være klar over de unøyaktigheter som er nevnt ovenfor. I de videre analysene av detaljhandelsutviklingen i de ulike kommunedelene i Vestby, har vi benyttet en statistikkmetode som gir mer nøyaktige tall på de ulike bransjegruppene. 5.2 Detaljhandelsutviklingen i Vestby sentrum Detaljhandel og publikumsrettet service hadde i 2013 en samlet omsetning på 723 mill kroner i Vestby sentrum. Siden 2008 har omsetningen i sentrum økt med 300 mill kroner. 200 av disse millionene er kommet som økning i de sentrumsdannende bransjegruppene. Omsetning Sone Sentrum kr 10 Mat og drikke Lettere faghandel Servering service Tyngre faghandel, motor mm Sum detaljhandel og service Sentrumsdannende næringer Tabell 3. Omsetning i sentrum Avgrenset etter comtrack metoden. Kilde: SSB/IBA. 13

15 Årlig endring i prosent 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 Sum detaljhandel og service Sentrumsdannende næringer 5,0 0, Figur 7. Prosentvise årlige endringer for bransjegruppene i sone sentrum. Kilde: SSB/IBA. Endring i % Sone Sentrum Mat og drikke 13,1 9,4 3,6 5,2 18,8 20 Lettere faghandel 2,2 1,1 0,9 2,0 202,1 30 Servering 73,9 6,9 28,4 137,7 40 service 3,9 25,7 37,8 15,5 7,4 50 Tyngre faghandel, motor mm 5,9 0,8 3,2 20,3 27,1 Sum detaljhandel og service 9,3 4,9 1,5 11,1 33,1 Sentrumsdannende næringer 12,2 9,7 5,1 4,7 37,9 Tabell 4. Årlig prosentvis endring i omsetningen i sentrum. Kilde: SSB/IBA. Både tabellen og figuren ovenfor viser at den største omsetningsveksten kom i 2013 og kan knyttes til åpningen av Vestby storsenter i mars samme år. Av figuren nedenfor, som viser utviklingen i antall butikker, forstår vi at det er nyetableringer som har bidratt til den sterke veksten i Eksempelvis er antallet lettere faghandelsbutikker firedoblet mellom 2012 og Vi gjør oppmerksom på at det utviklingsbilde som tegnes ikke er fullstendig. Beregningen skjer med utgangspunkt i dagens butikkmasse. Butikker og andre virksomheter som har falt fra tidligere i perioden er ikke tatt med. Likevel oppfatter vi at utviklingen som her trekkes opp gir en interessant beskrivelse av handel, servering og service i Vestby sentrum. Den viser hvordan dagens virksomhetsmasse er skapt. Det er den samme massen som er grunnlaget for videre utvikling i framtiden. 14

16 Antall butikker i Vestby sentrum 10 Mat og drikke 20 Lettere faghandel 30 Servering 40 service Tyngre faghandel, motor mm Sum detaljhandel og service Sentrumsdannende næringer Figur 8. Antall butikker/virksomheter i Vestby sentrum. Kilde:IBA/SSB. Tabellen over omsetning pr butikk viser en interessant utvikling. I perioden etter finanskrisen i 2008/09 fikk alle bransjegruppene med unntak av servering en økning i omsetning pr butikk i sentrum av Vestby. Dette innbærer at butikker og andre enheter har styrket seg og blitt mer robuste. I 2013 går omsetning pr butikk eller pr tjenesteenhet tilsynelatende ned. Vi antar at det henger sammen med at mange av de nye butikkene i Vestby storsenter ikke har hatt et helt år med omsetning. Senteret åpnet i mars. Med andre ord behøver ikke de tallene vise at omsetning pr butikk går ned. De må bare få et helt år på seg for å vise det. Dette forhold skal vi senere sjekke ved å undersøke omsetningsutviklingen i første tertial Omsetning pr butikk i Sentrum kroner 10 Mat og drikke Lettere faghandel Servering service Tyngre faghandel, motor mm Tabell 5. Omsetning pr butikk i Vestby sentrum. Kilde: SSB/IBA Omsetningsutviklingen i første tertial i Vestby sentrum 15

17 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Tertial 1 endring i prosent Sum detaljhandel og service Sentrumsdannende næringer Figur 9. Prosentvis endring for Tertial 1 i årene Kilde: SSB/IBA Omsetning Tertial Sentrum 10 Mat og drikke Lettere faghandel Servering service Tyngre faghandel, motor mm Sum detaljhandel og service Sentrumsdannende næringer Tabell 6. Omsetning i Tertial 1 i Vestby sentrum for årene Kilde: SSB/IBA. Første tertial 2014 er i skrivende stund de ferskeste offisielle omsetningstallene vi har for detaljhandelen. Både tabellen og figuren over utviklingen i første tertial 2014 viser at veksten i omsetning fortsetter i Det bekrefter antagelsene ovenfor om at omsetning pr butikk (eller skal vi heller si effektiviteten) ikke er gått ned. Når vi studerer utviklingstallene er det imidlertid slående at utviklingen hadde vært laber for sentrum sin del om ikke Vestby storsenter hadde kommet. Med unntak av dagligvarer, mat og drikke er utviklingstallene svake forut for De sentrumsdannende næringene økte i første tertial 2014 med 27 mill kroner. Til sammenligning økte tyngre faghandel med 40 mill kroner. Dette viser at det framover ikke bare vil være de lettere sentrumsnæringene som er drivkraft for utvikling i Vestby sentrum. Vi må også regne med tyngre faghandel Detaljhandelsutviklingen i Randsonen Randsonen til sentrum i Vestby hadde i 2013 en samlet omsetning for detaljhandel, servering og service på 918 mill kroner. Det betyr at Randsonen hadde nærmere 200 mill 16

18 mer i omsetning enn sentrumssonen. Mesteparten av omsetningen i Randsonen kan tilskrives tyngre faghandel. Med andre ord er strukturen i Randsonen dominert av tung handel. Til forskjell fra sentrum som er dominert av lettere, sentrumsdannende bransjegrupper. Det er ikke uvanlig at vi finner en slik arbeidsdeling mellom sentrum og randsonen i mellomstore byer og kommuner i Norge. Omsetning Randsonen 10 Mat og drikke Lettere faghandel Servering service Tyngre faghandel, motor mm Sum detaljhandel og service Sentrumsdannende næringer Tabell 7. Omsetning i randsonen i Vestby Omsetning i 1000 kroner. Kilde: SSB/IBA Av endringsfiguren nedenfor ser vi at det var i 2010 veksten kom til Randsonen. Det året ble både Bauhaus og Norwegian Outlet etablert. I 2010 økte tyngre faghandel med nesten 200 mill kroner og lettere faghandel gjorde et byks fra om lag 0 til 65 mill kroner. Figuren som viser årlige endringer i prosent lyver litt. Med en vekstrate på 550% for sentrumsdannende næringer i 2010 blir utviklingen i årene etter nesten usynlig. Et blikk på tabellen viser imidlertid solide veksttall for alle de tre sentrumsdannende bransjegruppene både i 2011, 2012 og Også tyngre faghandel viser flott vekst i 2011 og 2012, men stagnerer i

19 600,0 Årlig endring i prosent 500,0 400,0 300,0 200,0 Sum detaljhandel og service Sentrumsdannende næringer 100,0 0, Figur 10. Årlig omsetningsendring i prosent. Randsonen. Kilde: SSB/IBA. Endring i % Randsonen Lettere faghandel 60,2 49,3 5,8 30 Servering 9,4 126,1 15,2 28,0 19,1 40 service 18,5 233,8 50,2 32,2 20,2 50 Tyngre faghandel, motor mm 3,8 63,3 15,3 21,3 0,2 Sum detaljhandel og service 3,8 88,6 20,8 26,0 2,5 Sentrumsdannende næringer 3,1 549,5 46,4 42,9 9,8 Tabell 8. Årlige omsetningsendringer i prosent. Randsonen. Kilde: SSB/IBA. Studerer vi figuren nedenfor over utviklingen i antall butikker, ser vi at nyetableringer har vært en viktig drivkraft for omsetningsveksten. Antallet butikker økte ikke bare i det store etableringsåret 2010, de fortsatte å øke også i 2011, 2012 og Dette gjaldt først og fremst lettere faghandel. Nye butikker fortsatte å komme til og det har vel vært noe som har karakterisert utviklingen i området rundt Norwegian Outlet. Tyngre faghandel har ikke vært like avhengig av nyetableringer. Her er det nok heller den store Bauhaus maskinen som har kommet i fart. Spesielt i 2011 økte omsetning pr butikk innenfor tyngre faghandel. Omsetningsøkningen pr butikk har også hatt en fin vekst både for lettere faghandel, servering og service. Omsetning pr butikk ligger nesten dobbelt så høyt i enhetene i Randsonen enn i sentrum. Det forteller at tilbudet i Randsonen, kanskje først og fremst i området i og rundt Norwegian Outlet, har en annen karakter enn de sentrumsdannende bransjegruppene i sentrum. Outlet butikkene opererer på et større regionalt marked og trekker til seg kjøpesterke kundegrupper. 18

20 Antall butikker i Randsonen Mat og drikke 20 Lettere faghandel 30 Servering 40 service 50 Tyngre faghandel, motor mm Sum detaljhandel og service Sentrumsdannende næringer Figur 11. Antall butikker/virksomheter i Randsonen av Vestby sentrum. Kilde: IBA/SSB. Omsetning pr butikk i Randsonen 20 Lettere faghandel Servering service Tyngre faghandel, motor mm Tabell 9. Omsetning pr butikk i Randsonen kroner. Kilde: SSB/IBA. 5.4 Detaljhandelsutviklingen i Ytre sone Omsetning i Ytre sone Mat og drikke Lettere faghandel Servering service Tyngre faghandel, motor mm Sum detaljhandel og service Sentrumsdannende næringer Tabell 10. Omsetning i Ytre sone kroner. Kilde SSB/IBA 19

21 Sum detaljhandel og service i Ytre sone utgjør i 2013 en omsetning på 511 mill kroner. Slik sett er Ytre sone den sonen i Vestby som har lavest omsetning. De sentrumsdannende næringene er dominerende med en omsetning på 302 mill kroner. Mellom 2008 og 2013 økte omsetningen i de sentrumsdannende næringer med i overkant av 100 mill kroner. Det er nok enhetene i Son som står for størstedelen av denne utviklingen. Vi gjør oppmerksom på at Quality hotell og spa er holdt utenfor i denne sammenheng. 25,0 Årlig endring i prosent 20,0 15,0 10,0 5,0 Sum detaljhandel og service Sentrumsdannende næringer 0, ,0 Figur 12. Årlig endring i prosent i Ytre sone. Kilde: SSB/IBA Endring i % Ytre sone Mat og drikke 6,2 2,2 10,9 30,5 1,7 20 Lettere faghandel 14,9 7,1 9,2 14,3 17,7 30 Servering 5,9 5,6 9,2 15,5 1,7 40 service 2,6 3,7 6,8 2,5 3,0 50 Tyngre faghandel, motor mm 36,3 7,0 6,0 5,3 9,0 Sum detaljhandel og service 19,6 2,6 8,1 9,7 5,8 Sentrumsdannende næringer 7,0 1,8 9,9 22,5 3,7 Tabell 11. Årlig endring i prosent i Ytre sone. Kilde: SSB/IBA Før vi går videre og analyserer de årlige endringer, vil vi igjen gjøre oppmerksom på at utviklingstallene tilbake i tid gjelder dagens butikkmasse. Vi har ikke tall for de virksomheter som har falt fra i årene før De utviklingstall vi ser både i tabellen og figuren ovenfor gjelder de enheter som fører fram til dagens struktur. Vi tolker det slik at vi her ser utviklingen for de livskraftige virksomhetene i Ytre sone. Datautvelgelsen er gjort på samme måte i alle tre geografiske soner slik at tallene er sammenlignbare. Det kan virke som om de store etableringene i Vestby Nord påvirket omsetningen også i Ytre sone i året Både lettere faghandel og tyngre faghandel fikk en nedgang i Vi kan ikke være sikre på at det var en slik sammenheng. Vi skal huske at de 20

22 sydlige deler av Ytre sone ligger nær Moss og kan ha blitt påvirket av hendelser herfra også. Imidlertid har vi merket oss at det er et sammen fall i tid med det som skjedde i Vestby Nord Antall butikker i Ytre sone 10 Mat og drikke 20 Lettere faghandel 30 Servering service Figur 13. Utviklingen i antall butikker i Ytre sone. Kilde SSB/IBA. 50 Tyngre faghandel, motor mm Sum detaljhandel og service Sentrumsdannende næringer Om effekten av de store etableringene i Vestby Nord var tilstede i 2010, ser den ikke ut til å ha påvirket utviklingen i årene deretter. Både lettere og tyngre faghandel har hatt en bra årlig veksttrend i så vel 2011 som 2012 og Omsetning pr butikk i Ytre sone 10 Mat og drikke Lettere faghandel Servering service Tyngre faghandel, motor mm Tabell 12. Omsetning pr butikk i Ytre sone kroner. Kilde: SSB/IBA. Vi merker oss at etableringen av Vestby storsenter ikke har hatt effekt på omsetningen i Ytre sone. I 2013 øker lettere faghandel med hele 17% og tyngre faghandel med 9%. Av tallene for omsetning pr butikk ser vi at lettere faghandel ligger lavere i Ytre sone enn tilsvarende i Sentrum og Randsonen. For servering er det omvendt omsetning pr serveringsvirksomhet ligger på et mye høyere nivå i Ytre sone. Dette forteller oss at butikktilbudet i Ytre sone i stor grad er et servicehandelstilbud for den lokale befolkningen. I butikkene får du tilfredstilt dine behov for ved kvikke handleærender og påfyll av varer du er gått tom for. Serveringsvirksomhetene derimot ser ut til å betjene et større marked antagelig nyter denne sektoren godt av et fritidsmarked langs denne delen av kysten i Vestby syd. 21

23 Fritidsbefolkningen er nok også med på å holde butikkhandelen oppe i denne sonen. Ut fra disse antagelser kan det se ut som om handel og service i Ytre sone lever sitt eget liv og blir lite påvirket av hva som skjer i Vestby sentrum. 6. Erfaringer med IKEA etableringer andre steder IKEA s egne sentre Erikslund i Vesterås kommune ligger mellom Stockholm og Ørebro på nordsiden av Mälaren. Senteret ble i 2013 kåret til Sveriges mest populære. Shoppingsenteret er bygd inntil IKEA varehuset. Et stort antall lettere faghandelsbutikker, hvorav mer enn 20 butikker innenfor klær og sko. Her finner vi alt fra H&M til Carlings og Cubus. Selvfølgelig er tjenester som frisører, servering osv representert. I tillegg finner vi tyngre faghandelsbutikker som Clas Ohlson, Ikea selv og et stort hypermarked med hovedvekt på mat, City Gross. Senteret er etablert og eies av IKANO Retail Centres. Noe som tyder på at IKEA selskaper er bevisste på at kundestrømmen til IKEA varehuset også har positiv betydning for handel og service i de nære omgivelsene til IKEA. IKANO har satset på sentre i forbindelse med IKEA på 7 steder i Sverige og i 2 lokaliseringer i Finland. Figur 14. Erikslund Shopping Centre + IKEA, Vesterås, Sverige. I Tyskland eier og driver IKEA selv (Inter IKEA Centre Deutschland) 12 kjøpesentre som ligger i tilknytning til IKEA varehus. Sentrenes lokalisering er listet opp nedenfor: Essen Hamburg - Moorfleet Köln - Am Butzweilerhof Köln - Godorf Koblenz Lübeck Mannheim Oldenburg 22

24 Saarlouis Ulm Wallau Würzburg Figur 15. Wallau De tyske IKEA sentrene minner om det vi på 1990-tallet kalte Power Centres, sammen med Ikea finner finner vi storbutikker eller Big Box på sport (ref bildet ovenfor fra Wallau), byggevarer, kjøkkeninnredning, store leketøybutikker, elektro varehus, osv. Til sammen utgjør disse store enhetene en handelspark med sterk tiltrekningskraft på forbrukere. De har det til felles at IKEA er anker og de øvrige butikkenhetene profiterer på kundestrømmen til IKEA varehuset. Som følge at samlokaliseringen økes tiltrekningskraften og tilbudet når ut til et omfattende regionalt marked. Figur 16. Köln - Am Butzweilerhof Hvor store de tyske sentrene er, varierer fra kun 1 storbutikk i tillegg til IKEA i Hamburg og Essen til 5 storbutikker i Køln (bildet ovenfor) og et helt senter av store og små butikker i Lübeck, se bildet nedenfor. Lübeck 23

25 Figur 17. Lübeck Key Retailers: IKEA Villeroy & Boch Intersport Vosswinkel Spielemax IN by CB-Mode C&A Görtz Schuhe BabyOne Saturn EDEKA Martens Freßnapf Niederegger Junge Die Bäckerei Tchibo Prozente Depot Idee Creativmarkt Figur 18. Oldenburg: IKEA, OBI og KüchenMeyer I Oldenburg finner vi byggemarkedskjeden OBI sammen med det store kjøkkeninnredningssenteret KüchenMeyer. I sentrene utfyller IKEA og de andre storbutikkene hverandre bransjemessig slik at tilbudet til forbruker blir mer komplett. I de tilfeller det er butikker med samme bransjeområder (f.eks kjøkkeninnredning) som IKEA, så er profilen forskjellig slik at de er attraktive for ulike målgrupper. Kundene får større valgmulighet. 24

26 Erfaringer fra Norge Vi har ikke tilsvarende senteretableringer i tilknytning til IKEA her hjemme som i Sverige og Tyskland. IKEA finnes på følgende steder i Norge: Forus i Sandnes kommune Åsane i Bergen kommune Leangen i Trondheim kommune Slependen i Asker kommune Furuset i Oslo kommune Ringsaker kommune (Hamar) (under bygging) Sørlandet i Lillesand kommune Med unntak av Åsane i Bergen kommune ligger IKEA stort sett lokalisert for seg selv uten storbutikker eller kjøpesenter i umiddelbar nærhet. Åsane er et stort område med flere mellomstore kjøpesentre, byggevarehus og hypermarked i nærheten. Det meldes om at skal bygges et nytt kjøpesenter mellom Åsane Storsenter og IKEA. Bak planene står blant annet Coop og Profier. Det kan virke som om man også i Norge ser fordelen av å ha beliggenhet nær IKEA. Figur19. Bilde viser nedkjøring til IKEA s parkering samt tidligere Smart Club Slependen Foto: Balanza Gruppen AS. Streng håndheving av kjøpesenterstopp har nok sinket utbygging i naboområdene til IKEA i Norge. Det kan imidlertid opplyses at det rundt IKEA på Slependen har vokst fram flere storbutikker i eksisterende lokaler. I det tidligere Smart Club lokalet har vi fått Coop Extra, Elkjøp, G-Max, Clas Ohlson, Lampeland, Nille og Ditt Apotek. På andre siden av IKEA finner vi i de tidligere lokalene til Sportshuset, en stor Expert, Baby Care og Kvik kjøkken. Litt bortenfor har vi Staples og Mega Flis og Flisekompaniet. I samme nabolag finner vi kjøkkeninnredningsbutikk på Billingstadsletta samt en forretningsgård med bl a Rema 1000 og Europris. 25

27 Butikkene rundt Ikea Slependen er ikke like systematisk organisert som i de tyske IKEA sentrene, men det er samme type storbutikker. Vi tolker det slik at også storbutikkaktører i Norge finner det attraktivt å være samlokalisert med IKEA. I forbindelse med en handelsanalyse for IKEA Forus på Sør-Vestlandet gjorde vi noen interessante funn på fylkesnivå for bransjegruppen Møbel og interiør. Vi undersøkte omsetning pr person for næringsgruppen Møbel og interiør i Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal samt Sør-Trøndelag. Fylkestallene ble sammenlignet med gjennomsnittlig omsetning pr person i landet som helhet. I Rogaland, Sør-Trøndelag og Hordaland som har IKEA lokalisering, ligger omsetning pr person henholdsvis 30%, 40% og 7% over landsgjennomsnittet. At Hordaland ikke ligger like langt over landsgjennomsnittet som de to andre fylkene kan skyldes at Bergen i sin kommuneplan ikke har satt av tilstrekkelig areal for etablering av storbutikker. Det oppsiktsvekkende er imidlertid at Møre og Romsdal ligger -20 % under snittet for landet som helhet. Disse fire fylkene har det til felles at de er kystfylker langs vestkysten av Norge. Forskjellen på disse fire fylkene når det gjelder detaljhandel med Møbel og interiør er at Møre og Romsdal mangler IKEA lokalisering. Vi kan legge til at Møre og Romsdal er et fylke som er aktuelt for etablering av IKEA varehus. I disse enkle tallberegninger finner vi igjen lignende trekk som nyere svensk forskning viser. Vi skal komme tilbake til dette forhold nedenfor. Hva kan vi lære av forskning og litteratur? Professor Per Egil Pedersen ved Høyskolen i Buskerud og Vestfold har gått gjennom vitenskapelige studier av Big Box etableringer. Resultatet av litteraturstudien foreligger i rapporten Skriftserien nr 1, 2014, HBV med tittelen: Når IKEA kommer til by n, En gjennomgang av forskningslitteraturen om Big Box etableringer. Studien baserer seg på 46 artikler fra internasjonale anerkjente vitenskapelige tidsskrifter. Professor Pedersen peker på at flere av studiene er amerikanske og omhandler Wal Mart etableringer (stort amerikansk hypermarked). I oppsummeringen kommer følgende fram (side 3 og, Skriftserien nr1, 2014, HBV): 1. Big Box etableringer reduserer prisen på varer i den kategorien etableringen gjelder. 2. Total omsetningsøkning (usikkerhet) i etableringsområdet har mest støtte i de empiriske studiene. Omsetningsnedgang relateres kun til der det er direkte konkurranse på varekategori. 3. Usikkerhet om effekt på antall butikker. Mange studier viser null-effekt. 4. Som et svar på lavere priser, øker forbruker sitt konsum innenfor den aktuelle kategori samt i mange tilfeller også innenfor komplementære kategorier. 26

28 Kilde: Sandefjords Blad, I et referat fra Sentrumskonferansen i Sandfjord nå i høst avviser Professor Pedersen IKEA mytene. Fra visse hold hevdes det at store hypermarkeder eller Big Box skaper negativ sentrumsutvikling, nedgang i sentrumshandelen og slutten for små uavhengige butikker. Under henvisning til den vitenskapelige litteraturstudie avviser Pedersen disse argumenter som myter. Tvert imot representerer IKEA etablering muligheter for handelen lokalt. Han viser i denne sammenheng til at forbruket innenfor interiørvarer mest sannsynlig vil gå opp som følge av at IKEA kommer til by n. I Norden er det gjort én empirisk undersøkelse av IKEA etableringer. I oktober 2013 ble det presentert resultater fra den ferske undersøkelse med tittelen What happens when IKEA comes to town. Forfattere er Sven-Olov Daunfeldt, Oana Mihaescu, Helena Nilsson og Niklas Rudholm. Dette var et samarbeid mellom HUI Research, Stockholm og Dalarna University, Falun. Den empiriske studien tar for seg virkninger av IKEA etableringer i 4 svenske kommuner på 2000 tallet. Resultatene er sammenlignet med 16 matchende kontrollkommuner. Hovedfunnene de svenske forskerne kom frem til var: Et nytt IKEA varehus får følgende konsekvenser for etableringskommunen: Økt omsetning for varige forbruksvarer med 20% Økt sysselsetting tilknyttet varige forbruksvarer med 17% Det ble ikke funnet signifikante effekter for nabokommunene. 27

29 Andre empiriske undersøkelser konsekvenser av større etableringer I tillegg til de studier som er nevnt i arbeidene til Høyskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) finnes en del interessante undersøkelser både i Norge og Sverige. I Norge er det dessverre gjort svært lite på denne fronten og det som finnes har mest journalistisk karakter. I Sverige derimot er det på hele 2000 tallet blitt utført relevante empiriske undersøkelser som er publisert i rapportserien til HUI (Handelns Utredningsinstitutt i Stockholm). Vi skal i det videre referer fra en del av disse undersøkelsene. Ålesund versus Moa I Ålesund finner vi landets tredje største kjøpesenter, Moa, som ligger eksternt i forhold til Ålesund sentrum. Blant fylkespolitikere har frykten for at Ålesund sentrum skulle bli drenert for detaljhandel vært stor. Journalist Arnfinn Mauren har interessert seg for denne problemstillingen og samlet data i en årrekke. Han konkluderer sin analyse på følgende måte: 1. Nei, det er ikke slik at det bor færre mennesker i sentrum. De siste 20 år har folketallet økt fortere i sentrum enn i kommunen som helhet. 2. Nei, butikkene flytter ikke fra sentrum til Moa. Det er flere butikker i sentrum enn på Moa, og det er flere butikker i sentrum nå enn det var da Moa ble etablert. 3. Nei, det er ikke tynt på kulturfronten i Ålesund. Ut fra solgte billetter er det en kulturaktivitet som er klart høyere enn sammenlignbare byer. I likhet med etterlysning av å få et yrende liv i sentrumsgatene generelt, har man også i Ålesund vært opptatt av at det var mye mer liv i Kongens gate på lørdager for noen tiår siden. Ifølge Mauren glemmer man da at butikkene den gang kun hadde åpent i et begrenset tidsrom. I dag har butikkene lengre åpningstider og det er folk der hele dagen. Konsekvenser av kjøpesenteretableringer i 23 norske kommuner Forsker og tidligere rektor ved Varehandelens Høyskole, Per Gunnar Rasmussen, presenterte i Senterboken 2011, (Institutt for bransjeanalyser) en analyse som fulgte detaljhandelsutviklingen i 23 norske kommuner som alle hadde det til felles at de hadde fått etablert et nytt kjøpesenter. Forskeren undersøkte konsekvensene ved etablering av disse kjøpesentrene i perioden De 23 kjøpesentrene var spredd i alle landsdeler og han vurderte utviklingen både for senterets egen del og for vertskommunens del. Av de 23 sentrene ble 6 etablert i kommuner med under 5000 innbyggere, 9 sentrer i kommuner med innbyggere og 8 sentrer i kommuner med mer enn innbyggere. Funnene var for det første at de nyetablerte kjøpesentrene oppnår sterk omsetningsvekst, men beregningene viser også at øvrig handel i kommunene vanligvis vokser, selv om veksten er noe lavere enn for kjøpesentrene. Som leseren forstår, finner vi ikke støtte for påstander om at nyetablerte sentre eller annen ekstern handel vil radere ut handelen i sentrum. Til tross for at de nyetablerte sentrene får vekst, fortsetter også den allerede etablerte detaljhandelen å vokse. Sistnevnte blir ikke slått ut. Konsekvenser av eksternetableringer i 36 svenske kommuner Vi vil videre referere til en svensk undersøkelse av 2008 fortatt av Ulf Rämme og Erika Rosén, Handelens Utredningsinstitutt i Stockholm. Studien behandler konsekvensene av ekstern etablering av stormarkeder i 36 svenske kommuner. 28

30 I hver av disse kommunene har de klart å avgrense detaljhandelen i sentrum, eksternt og andre steder i kommunen. Med andre ord en lokaliseringsmessig tredeling. Alle de 36 kommunene har en by med sentralortsfunksjon. Forfatterne konkluderer på følgende måte: Externhandel med dagligvaror är framförallt en angelägenhet som berör centralortskommunen så till vida att den leder till stora substitutionseffekter mellan olika marknadsplatser i kommunen. Stadskärnan påverkas inte så mycket i miljoner kronor, men i relation till den totala omsättningen i stadskärnan blir effekterna relativt stora eftersom de skall fördelas på färre enheter än i den övriga kommunen. Kranskommunernas dagligvaruhandel berörs i relativt begränsad omfattning. Externhandel med sällanköpsvaror är en mellankommunal angelägenhet så till vida att substitutionseffekterna mellan kranskommuner och centralortskommuner blir stora. Stadskärnan och detaljhandeln i stadsdels- och bostadsområdescentrum i centralortskommunen klarar sig relativt bra i konkurrensen från externhandeln, vilket förklaras av att detaljhandelns utbud på dessa marknadsplatser har ett komplementärt förhållande till externhandeln. Sett till den totala omsättningen på respektive marknadsplats blir effekterna olika stora. I sin analyse viser de svenske analytikerne til to effekter av utvidelse av eksternhandelen i en by. Det kan enten skje en substitusjonseffekt dvs at innbyggerne til en viss grad bytter sitt handlested fra ett sted i kommunen til heller å benytte seg av det utvidede tilbudet eksternt. Ifølge de svenske undersøkelsene er dette mest tilfelle for dagligvarehandelen. Funnene viser imidlertid at sentrumshandelen med dagligvarer blir lite berørt i mill kroner det er gjerne den største eksisterende dagligvarebutikken som får merke den nye konkurransen mest. Sistnevnte kommer tydelig fram i Ranhagens studier tidlig på 2000 tallet. Den andre effekten de svenske forskerne har identifisert i sitt materiale er overspilleffekten. Her viser data at et utvidet eksternhandelstilbud trekker flere kunder fra omlandet til kommunen og det viser seg at de både benytter seg av detaljhandelstilbudet eksternt og i sentrum. Dette er særdeles tydelig for faghandelens del (= sällanköpshandel) i de svenske undersøkelsene. De svenske analytikerne forklarer dette med at varetilbudet eksternt og i sentrum kompletterer hverandre. 7. Analyse av IKEA s konsekvenser for handelen i Vestby sentrum 7.1 Spredt bosetting IKEA kan bidra til sentrumsdannelse Vestby har et meget spredt bosettingsmønster og i tidligere tider har sentrum vært svakt utbygget. Handel og tjenester er etablert en rekke steder rundt i kommunen der folk bor - fra de nordligste områder til Son i syd. Befolkningens fordeling på soner viser at knapt 1700 personer bor i sentrum, 6650 i randsonen og 7600 i ytre sone. Med så få mennesker lokalt i sentrum er grunnlaget for å bygge ut handel i selve sentrumskjernen sparsomt. Vi ser at de handelsetableringer som lykkes, er de som evner å tiltrekke seg kunder fra et regionalt marked. Spørsmålet er om IKEA etableringen vil bidra til å øke attraktiviteten til Vestby storsenter og tilbudet i selve sentrumskjernen. Undertegnede deler synet til Professor Jan Egil Pedersen som uttaler at IKEA etablering kan bidra positivt til utvikling av handelen lokalt. Dette gjelder ikke bare for Sandefjord, der uttalelsen falt. Det gjelder selvfølgelig for Vestby også. 29