INNHOLDSFORTEGNELSE:

Transkript

1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Velkommen 2. Årsplanen 3. Fosna barnehage 4. Personalet 5. Foreldresamarbeid a. Foreldreråd b. Samarbeidsutvalget c. Samarbeid barnehage hjem d. Kontaktperson e. Foreldresamtaler f. Andre former for samarbeid g. Forventninger barnehagen har til foreldrene 6. Generell informasjon 7. Dagsrytmen 8. Lekegrupper 9. Visjoner og verdier 10. Rammeplan for barnehagen a. Omsorg, lek, læring og oppdragelse b. Barns medvirkning c. Likestilling d. Dokumentasjon e. Vurdering 11. Målsetninger og satsingsområder a. Hovedmål - Utviklingsmål b. Natur og miljø c. Språkstimulering i. Språksprell ii. TRAS iii. Snakkepakken iv. Mattemeisen v. Fra ord til handling vi. Sosial kompetanse vii. Steg for steg 12. Kvalitetsutvikling 13. Overgang barnehage skole 14. HMS arbeid 15. Progresjon innenfor fagområdene Barnehagens logo er tegnet av Synnøve Kitdal etter inspirasjonen fra steinalderboplassene like ved barnehagen. Boplassene ble oppdaget av Anders Nummedal i ca 1910 og fikk senere navnet Fosnakulturen

3 1. VELKOMMEN TIL FOSNA BARNEHAGE! Vi vil ønske alle nye og gamle foreldre velkommen til et nytt barnehageår. Vi håper at det skal bli et utviklende og lærerikt år både for store og små. 2. ÅRSPLANEN Årsplanen er et arbeidsredskap for oss som arbeider i barnehagen. Samtidig skal den være et dokument for Foreldre Politikere Andre samarbeidspartnere Slik kan interesserte følge med på hva vi i Fosna barnehage gjør i løpet av et år. 3. FOSNA BARNEHAGE Åpnet i 1992 Ligger i hjertet av nye Kristiansund med flotte friområder utenfor porten, nært mange arbeidsplasser Vi har tre garderober: Oma, Vollvatnet og Kvennberget Barnegruppa består av barn i alderen 0-6 år Vi har egne småbarnsgrupper for barn 0 3 år Åpningstid: Førskolelærer Liv J. Aksnes 50% konstituert vikar for Torunn Assistent Solveig Dahl 90% Assistent Bente Dullum 100% Fagarbeider Bente Lise Gjuvsland 100% Fagarbeider Liv J. Aksnes 50% Assistent Therese Bjerkeseth 90% Assistent Åse Hendseth 100% Assistent Ronja I. Eide 90% Assistent Elizabeth L. Napud 50% Praksiselev/lærling Linda Vassvik 96% Assistent Heidi O. Hannasvik 50% Assistent Christopher Rognskaug 50% Assistent May Aksnes 100% Personalet har taushetsplikt 4. PERSONALET Stilling Navn % Enhetsleder Veronica Breivik 100% Ped. leder Hege Yvonne Karlsen 100% perm til jan 14 Ped.leder Siv Elisabeth Svendsli 100% perm til mars 14 Ped. leder Ellen H. Misund 100% Ped. leder Torunn Ervik 50% permisjon til april 14 Ped. leder (student) Elisabeth Kristiansen 100% konstituert ped leder, vikar for Siv Elisabeth Ped.leder Linn Ersnes 100%, vikar for Hege

4 5. FORELDRESAMARBEID Foreldreråd Alle foreldrene i barnehagen er barnehagens foreldreråd. Foreldrerådet velger 2 representanter til samarbeidsutvalget. Samarbeidsutvalgets medlemmer 2013/2014 Foreldrerepresentanter: Kristian Hansen Juvik Marit Risan (leder) Elisabeth Jordahl (vara) Gunnar Bjerkestrand (vara) Ansattes representanter: Ellen H. Misund (nestleder) Liv J. Aksnes Linn Ersnes(vara) Bente Dullum (vara) Eiers representant og sekretær: Veronica Breivik Samarbeidsutvalgets oppgaver: Ivareta samarbeidet mellom hjem og barnehage Fastsette årsplanen for barnehagens pedagogiske innhold Evaluere driften Økonomi Samarbeid barnehage hjem. Foreldrene har hovedansvaret for barnets omsorg, utvikling og oppdragelse. Barnehagen skal være et supplement til dette. Gjennom daglig kontakt og i ulike møter utveksler foreldre og personalet informasjon om barnet og drøfter spørsmål og problemer som kan oppstå. Personalet ved Fosna barnehage ønsker at utgangspunktet for samarbeidet med foreldrene skal være åpenhet, tillit og trygghet. Kontaktperson Hvert enkelt barn har en kontaktperson på sin avdeling. Denne følger opp barnet, og er bindeleddet mellom barn, foreldre og barnehagen i oppstarten. Foreldresamtaler Vi gir foreldre og foresatte tilbud om to foreldresamtaler med pedagogisk leder (høst og vår). I samtalene utarbeides mål for det enkelte barns barnehageopphold, samt at det utveksles erfaringer om barnet, dets utvikling og trivsel. Andre former for samarbeid: Introduksjonssamtale Måneds planer En til to foreldremøter pr barnehageår Årlig brukerundersøkelse Dugnad hvis behov Forventninger barnehagen har til foreldre: Gjøre seg kjent med rutiner, vedtekter og info som sendes ut. Sette av tilstrekkelig tid ved oppstart Gi beskjed om andre enn foreldre henter barnet Informere barnehagen om barnets helse, vaner, behov, fravær, ferie, adresseendring med mer. Møter til oppsatte samtaletimer. Tar kontakt, stiller spørsmål og gir tilbakemeldinger Deltar i foreldremøter og er med å påvirke hvordan barnehagen skal gi best mulig oppdragelse og omsorg for deres barn Kontakte personalet hvis spesielle behov oppstår Overholde åpningstid og stengetid Overholde månedlig betalingsfrist

5 6. GENERELL INFORMASJON Barnehagene i Kristiansund drives etter bestemmelse i lov om barnehager med tilhørende forskrifter. Barnehagens lokaler, uteområde og lekeplass er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om lekeplassutstyr. Barnehagene gir et tilbud på dagtid for barn i alderen 0-6 år. Barnehageopptak er samordnet i Kristiansund. Servicekontoret koordinerer opptak av barn til samtlige barnehager både kommunale og private i Kristiansund. Barnehageplasser tildeles i samsvar med gjeldende opptakskriterier. Funksjonshemmede barn og barn anbefalt av barneverntjenesten har fortrinnsrett. Det er ventelistegaranti på to måneder for 5 åringer innenfor de kommunale barnehagene. Barn som fyller ett år innen utgangen av august i det året det søkes plass for har lovfestet rett til barnehageplass. Det kan kjøpes heltids eller deltidsplasser. Deltidsplasser må tilpasses barnehagens drift. Barnehagen har for tiden åpent hverdager fra Åpent alle virkedager, unntatt jule- og nyttårsaften samt 5 kursog planleggingsdager. 3 er i august, 1 i januar og 1 i mai. Kan endres etter søknad til samarbeidsutvalget og kommune. Ved planleggingsdager kan foreldrene drive barnepark i lokalene. Barnehagen har en enhetsleder som er pedagogisk og administrativ leder. I barnegruppene består bemanningen av pedagogiske ledere, fagarbeidere og assistenter. Ansatte har taushetsplikt og skal ha levert politiattest. Behandlingen av barnehagesøknadene følger bestemmelsene i lov om barnehager, og foresatte har klagerett dersom de mener det er gjort forvaltningsfeil. Tildelt plass kan beholdes til barnet kommer i skolepliktig alder, flytting mellom barnehagene kan forekomme. Egenandel er for tiden kr 2330,- pr heltidsplass pr måned. I tillegg kommer kostpenger. Egenandelen er forholdsvis mindre for de som har deltidsplass. Det gis søskenmoderasjon på 30 % for barn nummer 2, og 50% for barn nummer 3 evt. 4. Det kan søkes sosialkontoret om redusert betaling for de som har særskilt behov for det. Fosna barnehage En kommunal heldagsbarnehage i bydelen Røssern, like ved Futurasenteret, høgskolesenteret og flere større bedrifter. Vi har tilgang på flere flotte turområder som Kvernberget, Vollvatnet og steinalderboplassen (Fosnakulturen). Vi har 47 plasser for barn i alderen 0-6 år. Barnehagen drives med 2 grupper for barn 0-3 år, og 1 gruppe for barn 3-6 år. Barna deles inn i mindre lekegrupper ut fra alder og modning.

6 7. DAGSRYTMEN 06.45/07.00 Barnehagen åpner (åpningstiden tilpasses behovet det enkelte driftsår) Mottak på kjøkkenet frem til Frilek Mottak i garderobene Frokost, smøremåltid Lekegrupper: plan for hva som skal foregå blir utlevert første uke i hver måned Barna får frukt/grønnsaker, knekkebrød/skive ved behov, kler på seg og går ut Utelek Garderobestund (vasker hender, opprop, sang mm) Lunsj- smøremåltid, varm lunsj på fredager Lek ute/inne, barna får frukt/grønnsaker Barnehagen stenger Barna hviler etter behov gjennom dagen 9. VISJONER OG VERDIER Fosna barnehages visjon En trygg barnehage for lek og utvikling Fosna barnehage vil bidra til en god barndom og gi et variert pedagogisk tilbud til hvert enkelt barn der humor, glede og trygghet står sentralt. Vi har et miljø med rom for mangfold og respekt for det som er forskjellig. Dette innebærer blant annet: Barna skal få prøve selv slik at de vet at de mestrer ulike ferdigheter Barna skal ha innflytelse på egen hverdag blant annet gjennom valg av lekekamerater og lekeaktiviteter 8. GRUPPENE/AVDELINGENE Vi deler barna inn i lekegrupper ut fra modning og alder. Vi starter opp med lekegruppene med en gang nytt driftsår starter og vi holder på helt til sankthans. Alle barn får gå på tur minst en gang pr uke. De voksne på de ulike gruppene er: ØRN/HJORT - VOLLVATNET: Elisabeth, Bente Lise, Therese og Linda. MUS - VOLLVATNET: Linn, Åse og Elizabeth REV - KVENNBERGET: Ellen, Solveig og Bente EKORN - OMA: Torunn, Liv, Ronja og Heidi I løpet av året går gruppene gjennom ulike temaer. Dere får informasjon om hva deres barns lekegruppe skal gjøre på gjennom månedsplanene vi sender ut. Planene blir også lagt ut på vår hjemmeside: Her legger vi ut bilder, artikler og hverdagsgløtt fra aktiviteter og turer som foregår i barnehagen. Andre visjoner og verdier KRISTIANSUND KOMMUNES VISJON I medvind uansett vær i et hav av muligheter. VERDIER I KRISTIANSUND KOMMUNE Samhandling, Nyskaping, Optimisme og raushet LEVEREGLER I KRISTIANSUND KOMMUNE Vi holder ord Vi gir ros Vi griper hverandre i å lykkes Vi snakker med hverandre, ikke om Vi har humør og temperament Vi gjør hverandre gode

7 10. RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN Barnehagene fikk i 2011 en revidert Rammeplan som vi jobber etter. Rammeplanen er en forskrift til 2 i lov om barnehager og er den pedagogiske plattformen vi bygger vårt arbeid på. Vi innarbeider denne som en hovedmålsetting innenfor kvalitetsutvikling i barnehagen. Den påvirker det pedagogiske arbeidet og vi bruker den som rettesnor når vi jobber i forhold til aldersmessig progresjon. Omsorg, lek, læring og oppdragelse Rammeplanen sier at barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig syn på læring, hvor omsorg, lek, læring og oppdragelse står sentralt. Innholdet er delt inn i 7 fagområder og vi jobber med disse i vår barnehage hver dag gjennom hele året: Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Kommunikasjon, språk og tekst Kunst, kultur og kreativitet Antall. rom og form Natur, miljø og teknikk Kropp, bevegelse og helse Hvordan vi jobber med de ulike fagområdene innenfor alderstrinn?, se punkt 15 bakerst i årsplanen.. Lek Leken skal ha en fremtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. I et lekefellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. (Rammeplan for barnehagen, kap 2.2) I Fosna barnehage ivaretar vi leken slik: Lekegrupper 4 dager i uken Voksne som engasjerer seg i barnas lek Frilek inne på morgen og ettermiddag Frilek ute alle dager Barna får være med å velge lekeaktiviteter og lekekamerater Barns medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barna skal få delta i planlegging og vurdering og barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modning. For oss i Fosna er dette et tema som preger hverdagen. De voksne vurderer barnas synspunkter gjennom hele dagen Der det er mulig tar vi hensyn til det individuelle barnets ønsker og behov. Vi legger til rette for at barna skal få velge lekeaktivitet Vi legger til rette for at barna skal få velge lekekamerat Barna får velge mat/pålegg selv i måltidene Barnas interesser tas med i planlegging av det pedagogiske arbeidet Barnas innspill til tema tas med i planlegging av det pedagogiske arbeidet. Likestilling Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom kjønnene. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntret til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet reflekterer over og er bevisst på sine egne holdninger til, og samfunnets forventninger til gutter og jenter. Dokumentasjon Viten om personalets arbeid og barnas virksomhet i barnehagen er viktig som grunnlag for barnehagens utvikling. Dokumentasjon kan være et virkemiddel for å få frem ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende

8 praksis. Barnehagens dokumentasjon kan gi foreldrene, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. For oss er dokumentasjon et grunnlag for læring og utvikling, for å gjøre barnehagehverdagen enda bedre for barn, foreldre og personalet. Eksempler på måter vi dokumenterer barnas hverdag på Fosna er blant annet gjennom månedsplaner og evalueringer av dagen eller måneden, bildedokumentasjon og informasjon på hjemmesiden. Vurdering Vurderingen av den pedagogiske virksomheten ved Fosna barnehage skal være helhetlig, allsidig og omfatte både det enkelte barns utvikling og hvordan barnegruppen fungerer. Observasjon er systematisk å samle inn opplysninger for å reflektere over det som skjer. Dokumentasjon utgjør en viktig del av grunnlaget. Oppmerksomheten må både rettes mot samspillet barna imellom, mellom barn og personale og mellom barnehagens ansatte. Barns erfaringer og vurderinger skal inngå i vurderingsgrunnlaget. Resultatet av vurderingen bør legges til grunn for arbeidet med neste års årsplan. Foreldre skal ifølge rammeplanen delta i vurderingsarbeid. Dette ivaretas gjennom daglig kontakt og brukerundersøkelser. Arenaer hvor vurdering og evaluering skjer For personalet i barnehagen: Observasjon av enkelt barnet og barnegruppa Personalmøter/ Ledermøter Planleggingsdager Planlegging i lekegrupper og ansvarsgrupper For barna: I samlingsstunder I hverdagsaktiviteter Ved eget initiativ For foreldre/foresatte: Foreldresamtaler Foreldremøter Brukerundersøkelser Uformell kontakt i hente- og bringesituasjonen. 11. MÅLSETNINGER OG SATSNINGSOMRÅDER Hovedmål - Utviklingsmål Som et ledd i kvalitetsutvikling har barnehagene i Kristiansund utarbeidet felles utviklingsmål. Utifra disse målene har vi kommet frem til tegn på god praksis og barnehagene jobber selv frem tiltak til hvordan de skal oppnå målene. Disse er også våre hovedmål for virksomheten. Utviklingsmål nr 1: Barnehagen skal gi barna gode utviklingsog aktivitetsmuligheter Utviklingsmål nr 2: Det skal være et gjensidig samarbeid mellom barnehagen og hjemmet Vi har i kommende periode videreført to hovedsatsningsområder: naturog miljø, og språkstimulering. Disse to områdene vil vi fortsette å jobbe med i løpet av de neste årene. Våre økonomiske prioriteringer vil stå i sammenheng med våre satsningsområder. 1. Natur- og miljø: Foreldrene har, i samarbeid med personalet, gjennom brukermedvirkning bestemt at barna ved Fosna barnehage aktivt skal ta i bruk naturen i nærmiljøet. Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter, til alle årstider og i all slags vær. Vi vil innarbeide gode holdninger til hvordan vi ferdes i og tar vare på naturen. Vi har opparbeidet baseplass med gapahuk, benker og grue. Her er det kjekt å være! Vi har også en grillhytte inne på barnehagens område. Denne vil være et fint turmål for de minste barna eller hvis

9 planlagte turer ikke lar seg gjennomføre. Vi kommer også til å bruke denne hytten i gruppetiden. Smågrupper kan være der inne og lese eller leke. 2. Språkstimulering: Språk er avgjørende for læring, sosiale relasjoner og vennskap. Den grunnleggende utviklingen skjer i barnehagealderen. (Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen, Kunnskapsdepartementet 2009). I forhold til språkstimulering har barnehagen flere verktøy som de ansatte bruker sammen med barna for å fremme god språutvikling. TRAS: De ansatte har gjennom tre år blitt kurset i TRAS. TRAS står for Tidlig Registrering Av Språk. Gjennom teorisamlinger og praktiske øvelser blir vi voksne bevisstgjort på hvordan vi best mulig kan stimulere barns språk og dermed forebygge lese og skrivevansker ved skolestart. TRAS har et eget registreringsskjema som gjenspeiler sentrale områder i barns språkutvikling og er til hjelp for oss voksne. TRAS er ikke en test. Språksprell: er et pedagogisk opplegg med språkleker for barn i alderen 3-6 år. Målet er å stimulere barnas språklige bevissthet. Opplegget er delt i fire deler: Oppmerksomhet på lyd Rim og regler Stavelsesdeling Førstelydsanalyse. Hos oss er det Hjortene, Ørnene og Mus som driver med dette. Snakkepakken: er et språkverktøy som har til hensikt å hjelpe alle barn uansett språkferdigheter og morsmål med å tilegne seg språk. Snakkepakken består av syv hovedtema som er aktuelle i barnas hverdag: mat, kropp, klær, hus, dyr, farger og eventyr. Dette verktøyet brukes både i samlingsstund og lek av alle aldersgrupper. Lær meg norsk før skolestart: Dette er en metode med språkkofferter og eget mestringsskjema utarbeidet spesielt med tanke på minoritetsspråklige barn. Metoden går ut på å fordype seg i en fortelling eller eventyr over en lengre periode med en samling konkreter samlet i en koffert som bidrar til å bygge opp et begrepsapparat knyttet til fortellingen/eventyret. Barna får ved bruk av denne metoden en grundig forståelse av begrepene som de oppmuntres til å bruke i lek og aktivitet sammen med andre barn og voksne. Vi organiserer denne jobbingen i språkgrupper med små samlinger to dager i uken. Vi ser at dette er en god metode for å sikre begrepsforståelse på og målet er at vi skal bruke denne arbeidsformen på alle barna i barnehagen. Mattemeisen: er et verktøy som skal fremme barnas forståelse for matematikk. Vi må stimulere til nysgjerrighet, refleksjon og samtaler. Barna må selv undersøke, utforske og beskrive. Gjennom at barna selv gjør seg disse erfaringene, vil de både få et bedre grunnlag for matematiske forståelse, samtidig som de ser nytteverdien av faget. Fra ord til handling: Kommunen er i gang med et prosjekt som startet i november 2010 og skal avsluttes i 2013, med hensikten å bedre barnas leseferdigheter, basert på resultater fra barneskolens nasjonale leseprøver. Prosjektet er todelt og i samarbeid med skolen. Vi har utarbeidet en overgangsplan mellom barnehage og skole. Vi har også utarbeidet en språkplan som viser barnas språklige progresjon fra de er ett til de er seks år. Denne skal vi bruke i pedagogisk planlegging i forhold til språk og språkutvikling og den er vår kvalitetskontroll på at alle barna får en god språkopplæring i barnehagen og et solid grunnlag for lese og skriveopplæring på skolen. Planene ligger vedlagt bakerst. Sosial kompetanse: Den viktigste læringsarenaen for utvikling av barnas sosiale kompetanse er gjennom lek og her og nå situasjoner i hverdagslivet. Voksne som aktive deltagere i leken og som rollemodeller står sentralt. Utvikling av sosial kompetanse henger tett sammen med barnas språkutvikling. Steg for steg: er et pedagogisk opplegg hvor målet er å styrke barnas sosiale kompetanse. Dette vil også være viktig for å forebygge mobbing. Steg for steg bidrar til å øke barnas kompetanse i å: Leke sammen Bruke språket for å løse konflikter Sette ord på følelser Sette sine egne grenser

10 12. KVALITETSUTVIKLING Fosna barnehages viktigste ressurs er menneskene som jobber her. Det er da viktig at alle føler at de har en mulighet for å utvikle seg. Gjennom kurs, planleggingsdager og veiledning foregår det en kontinuerlig kompetanseheving av personalet. Behovet for kompetanseheving må sees i sammenheng med våre satsningsområder. Gjennom kollegaveiledning og intern og ekstern kursing søker vi å øke kvaliteten på vårt pedagogiske arbeide. Årlige brukerundersøkelser vil bli brukt i arbeidet med å evaluere driften. Vi håper dere benytter denne anledningen til å komme med synspunkter på vårt arbeid. Vi har bl.a. utarbeidet Rutiner for tap, sorg og krisesituasjoner Mål for aktiviteter og hverdagssituasjoner gjennom dagen Skriftlige rutiner for måltid, turer, mottak av nye barn, oppfølging av enkeltbarn, sikkerhet ute og inne og informasjonshefte for nytilsatte Konkretisering av progresjon innenfor fagområdene i rammeplanen Utarbeiding av strategiplan for kompetanseheving i barnehagen Språkplan og overgangsplan i hvordan det jobbes med blant annet språk i første klasse. Skolen kommer på observasjonsbesøk i barnehagen om våren. Her får de møte barna, og se hvordan vi i barnehagen jobber med barnas språkutvikling og selvstendighet. Vi tilbyr et skolebesøk for enkeltbarn i regi av barnehagen samt at hele barnegruppa drar på en fellestur til hver skole. Om skolen ønsker flere besøksdager må foreldrene selv bringe barna til og fra disse. 14. HMS-ARBEID Hver måned går vi HMS-runder, både inne i barnehagen og på utelekeplassen, for å sikre at alt er etter forskriftene. Hver dag sjekkes utelekeplassen før barna går ut. I år vil vi jobbe med å samle og systematisere HMS arbeidet vårt. Kristiansund kommune er en IA bedrift. Gjennom avtalen om Inkluderende Arbeidsliv er vi pliktig til å arbeide med å holde sykefraværet nede, tilrettelegge arbeidsoppgaver samt tett oppfølging av eventuelle sykmeldte. Vi har høyt fokus på arbeidsmiljø og trivsel. Vi fortsetter arbeidet med HMS som omfatter både barn og voksne Kommunens utviklingsmål med tiltak Innarbeide lær meg norsk før skolestart som arbeidsmåte i forhold til alle barn i språkgrupper Plan for fysisk og psykisk helse og for barns sosiale utvikling 13. OVERGANG BARNEHAGE-SKOLE Som tidligere nevnt har barnehagen og skolen i samarbeid utviklet en overgangsplan i forbindelse med prosjektet fra ord til handling. Her skal vi ha et tettere samarbeid, dette for å sikre alle barn en god overgang. Skolen og barnehagen vil samarbeide om et felles møte for skolestartere allerede høsten før de skal begynne på skolen. Hensikten vil være at også foreldrene kan begynne med skoleforbredelser sammen med barna året i forkant av skolestart. Foreldre får også invitasjon til å besøke skolen, som regel på våren, sammen med barnet. Barnehagen skal ha et observasjonsbesøk på skolen om høsten. På denne måten vil vi få innsyn

11 15. SLIK JOBBER VI MED FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN INNENFOR DE ULIKE ALDERSTRINN/ PROGRESJON Språk, tekst og kommunikasjon (språkplanen i tillegg) 1-2 åringen 2-3 åringen 4 åringen 5 åringen Gjentakelser Benevner pålegg, leker, klær, kroppsdeler, følelser, farger. Ser i bøker Synger, rim og regler Ta imot barnas innspill, tolke kroppsspråk, lyder og gester Lar barna hjelpe til i mange situasjoner. Kan ta imot enkel instruksjoner; hent støvlan dine. Tilrettelegger for situasjoner der barna får bruke språket sitt. Lek Som 1-2 åringen samt: Tilrettelegger for rollelek Deltar i leken sammen med barna Dramatiserer Arenaer hvor barna får fortelle og synge alene for gruppa Tegne/skrive på tavle Barna får sette ord på og får forklare Steg for steg Som 2-3 åringen samt: Språksprell Oppmerksom på lyder Oppmerksom på språkets form Rimer Leker med språket Lærer bokstavene i navnet sitt, kjenne igjen eget navn lekeskriver Spiller spill Som 4 åringen samt: Øve på å skrive navnet sitt Kjenne igjen flere bokstaver Kan klappe stavelser Kan lytte ut /identifisere første lyd i ord Kan fortelle noe om hva en ting er Forstår gradbøying Forteller vitser og gåter Gjenfortelling Deltar i regellek Kan gi og ta imot muntlige beskjeder Skoleforberedende aktiviteter Kropp bevegelse og helse 1-2 åringen 2-3 åringen 4 åringen 5 åringen Bli godt kjent på uteområdet til Som 1-2 åringen samt: Som 2-3 åringen samt: Som 3-4 åringen samt: barnehagen, bruke alle sider. Forflytter seg i ulendt terreng Kler på seg selv med litt hjelp Kan hoppe på ett bein Lærer å bevege seg i ulendt på hensiktsmessig måte Begynner å kjenne selv når de Går på do selv terreng Bli kjent i nærmiljøet må på do Selvstendig i påkledning Prøve å smøre på maten sin selv samt spise selv Begynner med do/potte trening Kroppsbeherskelse: løper, hopper, bråstopper uten å Bruker naturen gjennom alle årstider Velger selv pålegg Klarer å smøre på egen mat falle Ta stor og liten ball med hendene Deltar i bakeaktivitet Kjenner navn og funksjon på Sykler på trehjulsykkel Balanserer på en kant Begynner å kle av seg selv kroppsdeler Disser alene Går på dagstur Begynner å kle på seg selv Springe på jevnt underlag Kan stå på ett bein Blir kjent i nærmiljøet 1,5 km Barnehagen tilbyr sunn og Er med på matlaging og Naturen som lekeplass rundt barnehagen variert mat borddekking Oppleve kroppslig mestring God kroppsbeherskelse Tilrettelegger for ulike søvn og Tur minst en gang i uken utifra egne forutsetninger Hoppe tau/strikk matbehov Lærer om sansene Vet hvorfor god håndhygiene er Lek viktig

12 Kunst, kultur og kreativitet 1-2 åringen 2-3 åringen 4 åringen 5 åringen Ser i bøker med barna Synger med/for barna Utforsker materialer som fingermaling, kitt, leire Gir barna muligheter til å undersøke ting, se på, kjenne på, lytte til Tilrettelegger for tegne/male aktiviteter Lytter til musikk Benytte musikk, dans, dramaleker Fortelle eventyr Lek Som 1-2 åringen samt: Blitt trygg på ulikt materiale som maling, leire, kitt, mold Synger med på sanger på sitt vis Synger mens de leker Eksperimenterer med materiale Tegner noe Lager dyrelyder Er med og dramatiserer Som 2-3 åringen samt: Eksperimenterer med farger, maling og lignende Tøysesynger/ dikter egne sanger Liker å kle seg ut Bruker fantasien Får prøve å fotografere Stimulere til kreativitet og fantasi gjennom å undre oss sammen Som 4 åringen samt: Deltar på barnas festuker/ teater/ forestilling hvis mulig Tegner gjenkjennelige bilder Blir kjent med lokal kultur Blir kjent med steinalderboplassen i nærmiljøet Benytter biblioteket Behersker ulike formings teknikker Kan klippe med saks Natur, miljø og teknikk 1-2 åringen 2-3 åringen 4 åringen 5åringen Lære hva som er søppel/skal kastes og hva som ikke skal kastes Blir trygg på å oppholde seg ute i all slags vær opplever naturen med alle sanser Får gode opplevelser ved å oppholde seg i naturen Utforsker tekniske leker Lek Som 1-2 åringen samt: Undrer seg over mangfold i naturen Får erfaringer med dyr, innsekter og vekster i naturen Begynnende innsikt i miljøvern Utelek hver dag i all slags vær Som 2-3 åringen samt: Erfaring med og innsikt i miljøvern Planter frø, høster frukt Kjenner årstidene Oppdager alt som finnes i naturen Følger endringer i naturen gjennom et år Benytte div. hjelpemidler som oppslagsbøker, forstørrelsesglass Erfare bruk av forskjellig verktøy Som 3-4 åringen samt: Innsikt i samspillet i naturen Vet hvorfor vi resirkulerer og kildesorterer Ivareta naturen, rydde opp etter oss når vi har vært på tur Kan bruke enkle digitale verktøy Kan se på været og skjønner hvilke klær man bør ha på seg

13 Nærmiljø og samfunn 1-2 åringen 2-3 åringen 4 åringen 5åringen Bli kjent med rutiner i barnehagen Bli kjent i nærmiljøet rundt barnehagen Utforske det nære Er med på nærbutikken Føler gruppetilhørighet på avdelingen Tema Familien min/ meg selv Bursdagsfeiring Som 1-2 åringen samt: Bli kjent i nærmiljøet 1 km rundt barnehagen Vet at de er del av et fellesskap Opplever at gutter og jenter får like muligheter i barnehagen Får innsikt i ulike bomiljø og familiesammensetninger Bordskikk Lærer å leke sammen/ lekeregler Vennskap 1,5 km rundt barnehagen Kjenner til flere bedrifter i nærmiljøet. Feirer samefolkets nasjonaldag og kjenner igjen flagget Har kjennskap til trafikkregler Har kunnskap om brannvern og nødnummer 1,5-2 km rundt barnehagen Besøker bedrifter i nærmiljøet, får innsikt i hva de gjør/ lager Utvikler forståelse for ulike kulturer, tradisjoner og levesett Kjenner til at samene er urbefolkning i Norge og vet noe om denne kulturen Har kjennskap til Fosnakulturen Antall, rom og form 1-2 åringen 2-3 åringen 4 åringen 5 åringen Får erfaringer med ulike størrelser og mengder Begynnende mengdeforståelse Utforsker rom og form Puslespill Enkle lottospill Begrepslæring i hverdagsaktiviteter. De voksne bruker riktige begreper/ navn på former og fasonger Bygger med klosser og duplo Lek Som 1-2 åringen samt: Får erfaringer innenfor sortering og kategorisering Sammenlikner størrelser Kan telleregle 1-10 Begynnende romforståelse Konstruksjonslek, duplo, lego og klosser med mer Som 2-3 åringen samt: Sorterer Leker med form og mønster Kan telle 10 objekter Forstår preposisjoner (foran, bak, øverst, nederst, på, under med mer) Bakeaktiviteter med fokus på vekt og mengde Som 4 åringen samt: Er oppmerksom på former i naturen og i nærmiljøet Kjenner riktige matematiske begrep på former Bruker riktige preposisjoner (foran, bak, øverst, nederst, på, under med mer). Har god forståelse for måleenheter Har god tallforståelse Kan kjenne igjen tallene 1-10

14 Etikk, religion og filosofi 1-2 åringen 2-3 åringen 4 åringen 5 åringen Begynnende utvikling av sosiale ferdigheter Steg for steg Vise omsorg for andre Kunne trøste Gi uttrykk for egne meninger Delta i feiring av norske høytider og tradisjoner Lek Som 1-2 åringen samt: Erfare at forskjellige mennesker har ulike behov Lære respekt for det som lever Forskjell på rett og galt Som 2-3 åringen samt: Bidra til å løse konflikter Se andres behov og handle positivt ut fra dette Kan argumentere for egne meninger Lære om kristne grunnverdier og grunnleggende verdier i samfunnet Som 4 åringen samt: Tilrettelegge for gode samtaler Kjenner til norske tradisjoner og høytider Få innsikt i andre livssyn Hjelper et barn som er mindre

15 PLAN FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE LOVGRUNNLAG Krav til sammenheng ved overgang fra barnehagen til skolen. Lovverket setter følgende krav: PLAN FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Rammeplanen for barnehagen sier i kapittel 5.1. Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til 1. trinn og skolefritidsordningen. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Planer for barns overgang til skolen må være nedfelt i barnehagens plan. Rammeplanen er en prosessorientert plan hvor det legges vekt på at barna skal gis mulighet til erfaringer, opplevelse og medbestemmelse. Kunnskapsløftet Under prinsipper for opplæring finner vi: Godt og systematisk samarbeid mellom barnehage og barnetrinn, barnetrinn og ungdomstrinn, ungdomstrinn og videregående opplæring skal bidra til å lette overgangen mellom de ulike trinnene i opplæringsforløpet. Samarbeid med andre offentlige instanser med ansvar for barn og unges læring, utvikling og oppvekstmiljø er også en sentral oppgave for skolen. Dette gjelder særlig for elever med behov for særskilt tilrettelegging. Kunnskapsløftet er en resultatorientert plan. ÅRSHJUL FOR OVERGANG BARNEHAGE / SKOLE Nordlandet barneskole Blåskjellet barnehage Fosna barnehage Juulenga barnehage AKTIVITET DATO / MND. ANSVAR Info til skolen vedr. barn med spesielle behov året før skolestart, samt info om minoritetsspråklige barn. AUGUST Styrer Barnehagen sørger for å innhente skriftlig samtykke fra foresatte. Foreldremøte for skolestartere året før skolestart. SEPTEMBER Pedagogiske ledere og 1.trinns lærere. Alle 5-åringer som skal starte ved Nordlandet barneskole. Besøk i skolen OKTOBER Pedagogiske ledere tar kontakt med 1.trinnslærerne. Møte vedr. barn med spesielle behov. PPT, KO, skole, bhg. og evt. andre instanser. Møte vedr. minoritetsspråklige barn. Barnehage/skole. JANUAR KO Styrer Kopi av informasjonsskriv til skolestartere sendes alle barnehager. FEBRUAR Rektor

16 Behov liste skolestartere fra Folkeregisteret Overføringsmøte med skole/sfo, foresatte vedr. barn med spesielle behov. Barnehagen sender over eget utfylt skjema vedr. minoritetsspråklige barn Overføringsmøte vedr. barn som har behov for ekstra stimulering i forhold til språkutvikling. MAI KO Styrer Besøk i barnehagen JUNI 1.trinnslærere tar kontakt med barnehagen i mai. Fosna barnehage tilbyr et skolebesøk med det enkelte barn til de ulike skolene samt et skolebesøk hvor hele barnets gruppe er med. Det er stas å vise fram skolen sin til de andre i gruppa! Skolene sender ut info om når de har foreldremøte og besøksdager slik at vi får følge opp alle skolestarterne våre. Denne informasjonen videresender vi til foreldrene. Dersom skolene har lagt opp til flere enn ett skolebesøk må foreldre påregne å dra med barna selv.

17 SPRÅKPLAN FOR FOSNA BARNEHAGE Språkplan for 1-2 ÅRINGEN OMRÅDE HVA HVORDAN VERKTØY HVORFOR Begrep Ordproduksjon/ Setningsproduksjon/ Uttale Språkforståelse/ Språklig bevissthet Matematikk Kan enkle ord fra dagliglivet (mamma, pappa, bil) Babling Minimum 1-2 ords-ytringer Forenklinger De spør spørsmål ( hva er det? ) Imiterer Situasjonsavhengig forståelse/språk Peker ut dagligdagse gjenstander Lære å ta imot enkle instruksjoner Begynnende lytteforståelse (forstå det som blir lest/fortalt) Introduksjon til telling og tall Introduksjon til former og farger Introduksjon til størrelse og mengde Benevning( vil du ha prim eller pølse ikke vil du ha den eller den ) Gjentakelser Rim og regler Sanger Eventyr Enkle instruksjoner (hent støvlene dine) Bruk konkreta som støtte Samlingsstund Hverdagssituasjoner Benevning Gjenta ordene riktig Rim og regler Sanger Eventyr Bilder Enkle instruksjoner Samlingsstund Hverdagssamtaler Benevning Bilder Gjenstander/konkreta Gi enkle instruksjoner Stille spørsmål Bøker Gjentakelser Eventyr Bruke telling (1-2-3) Eventyr Bruke telling/tall bevist (to føtter, hent to sko osv) (konkreter) Steg for steg Lær meg norsk før skolestart Pekebøker Flanellograf Steg for steg Pekebøker Flanellograf Singsangkort Steg for steg Pekebøker Flanellograf Hverdagssituasjoner Tilrettelagte aktiviteter Bøker Flanellograf Rim og regler Det at de voksne er språkbevisste gir barna et godt grunnlag for begrepslæring, dette er viktig for barnas videre språkutvikling. Barna får her erfaring helt fra før de begynner å snakke med begreper, de riktige navnene på gjenstander, følelser, farger og lignende som legger et godt grunnlag. De voksne skal her være gode språkmodeller, og bruke språket bevist i alle situasjoner gjennom hele dagen. Vi skal fremme barnas språk, ikke si at noe de sier er feil men gjenta riktig. Vi skal oppmuntre og veilede barna til et godt språk, for at de skal få uttrykke seg både til andre barn og voksne. Vi skal jobbe med språkforståelsen hele tiden slik at vi sikrer oss at barna forstår innholdet i hva som blir sagt. Dette er viktig i forhold til samspill med andre barn og voksne. Samt det å kunne henge med i hverdagen. Introduksjon til tall, telling, form, farger, størrelse og mengde så tidlig som mulig er viktig for barnas videre forståelse av dette. Her utvider vi innholdet i læringen i takt med barnas alder og modning, slik at de får en jevn progresjon i sin matematiske forståelse og læring.

18 Språkplan for 3 4 ÅRINGEN OMRÅDE HVA HVORDAN VERKTØY HVORFOR Kan grunnleggende vokabular Begynnende forståelse av overbegrep Kan sette ord på følelsene sine (sint, lei meg, Begrep glad) Ordproduksjon/ Setningsproduksjon/ Uttale Språkforståelse/ Språkbevissthet Matematikk Setninger med 4 ord i riktig rekkefølge Kan uttale alle stavelsene i ord Bruker preposisjoner, pronomen, verb og spørreord Kan fortelle ting som har skjedd Kan binde sammen setninger med f.eks og, men Synge med på kjente sanger Forstår preposisjoner Forstår 3-4 fargenavn Forstår nektende setninger Lytteforståelse (forstå hva som blir lest/fortalt) Stiller svar og spørsmål riktig Turtaking Interesse for bokstaver Kan følge instruksjoner fra voksen Kjenner igjen bokstaven sin Kan telleremsa (1 10) Kan forskjell på stor og liten, mange og få. Forståelse for former og farger. Bruke konkreter Benevning og beskrivende språk Eventyr Hverdagssamtaler Samlingsstund Rim og regler Gi gode svar (voksne) Samtale med barna og gi barna mulighet til å fortelle Snakke om ting som har skjedd Klappe stavelser Øve på turtaking Samlingsstund Introduksjon til bokstaver Starte med tekstskaping Rom for samtaler Rimlotto Bokstaver Bøker Samlingsstund Ut på tur Rim og regler Eventyr Tilrettelagte aktiviteter Steg for steg Lær meg norsk før skolestart Bøker Flanellograf Kari Lamer Tras Steg for steg Bøker Flanellograf Sanger Rim og regler Tras Bøker Mattemeisen Kari Lamer Tras Språksprell Mattemeisen Flanellograf Bøker Det at de voksne er språkbevisste gir barna et godt grunnlag for begrepslæring, dette er viktig for barnas videre språkutvikling. Barna får her erfaring helt fra før de begynner å snakke med begreper, de riktige navnene på gjenstander, følelser, farger og lignende som legger et godt grunnlag. De voksne skal her være gode språkmodeller, og bruke språket bevist i alle situasjoner gjennom hele dagen. Vi skal fremme barnas språk, ikke si at noe de sier er feil men gjenta riktig. Vi skal oppmuntre og veilede barna til et godt språk, for at de skal få uttrykke seg både til andre barn og voksne. Vi skal jobbe med språkforståelsen hele tiden slik at vi sikrer oss at barna forstår innholdet i hva som blir sagt. Dette er viktig i forhold til samspill med andre barn og voksne. Samt det å kunne henge med i hverdagen. Introduksjon til tall, telling, form, farger og størrelse og mengde så tidlig som mulig er viktig for barnas videre forståelse av dette. Her utvider vi innholdet i læringen i takt med barnas alder og modning, slik at de får en jevn progresjon i sin matematiske forståelse og læring.

19 Språkplan for 5 6 ÅRINGEN OMRÅDE HVA HVORDAN VERKTØY HVORFOR Har kjennskap til overbegreper Samlingsstund Kan sette ord på følelsene sine Tilrettelagte aktiviteter Steg for steg Kan beskrive mønster (stripete, prikkete) Bøker Lær meg norsk før Det at de voksne er språkbevisste gir barna et godt grunnlag for begrepslæring, Begrep Preposisjoner (kunne beskrive plasseringen av skolestart dette er viktig for barnas videre en gjenstand) Kari Lamer Finne ord som har motsatt betydning (mørk språklek (bok) lys) Tras språkutvikling. Barna får her erfaring helt fra før de begynner å snakke med begreper, de riktige navnene på gjenstander, følelser, farger og lignende som legger et godt grunnlag. Ordproduksjon/ Setningsproduksjon/ Uttale Språkforståelse/ Språklig bevissthet Matematikk Ha et rikt språk med god uttale Kunne fortelle fra hverdagen, i nåtid, fortid og fremtid Kunne holde en samtale over lengre tid Kunne gjenfortelle historier og bøker Kunne sortere ting i kategorier Forstå gradbøying av en del adjektiv(mindre, kortere, lengre) Kan fortelle hva en ting er (Hva er en bok?) Kan klappe stavelse i navn Kjenner igjen navnet sitt (bokstaver) Viser interesse for lekeskriving Kunne telle Har kjennskap til tid (i morgen, i går, i natt osv) Gradbøying av adjektiv (stor-større- størst) Finne mengder opptil 5 (hent 5 legoklosser) Kjenne til geometriske figurer (trekant, firkant, sirkel) Kjenne igjen tall Hverdagssamtaler Bøker Tilrettelagte aktiviteter Samlingsstund Rim og regler Prosjektarbeid Samlingsstund Tilrettelagte aktiviteter Lekeskriving Tekstskaping Spille spill (yatzy) Bruke naturen Samtaler Samlingsstund Rim og regler Eventyr Språklek (bok) Språksprell Kari Lamer Flanellograf Steg for steg Tras Kari Lamer Språksprell Flanellograf Tras Språksprell Mattemeisen Språklek (bok) De voksne skal her være gode språkmodeller, og bruke språket bevist i alle situasjoner gjennom hele dagen. Vi skal fremme barnas språk, ikke si at noe de sier er feil men gjenta riktig. Vi skal oppmuntre og veilede barna til et godt språk, for at de skal få uttrykke seg både til andre barn og voksne. Vi skal jobbe med språkforståelsen hele tiden slik at vi sikrer oss at barna forstår innholdet i hva som blir sagt. Dette er viktig i forhold til samspill med andre barn og voksne. Samt det å kunne henge med i hverdagen. Introduksjon til tall, telling, form, farger og størrelse og mengde så tidlig som mulig er viktig for barnas videre forståelse av dette. Her utvider vi innholdet i læringen i takt med barnas alder og modning, slik at de får en jevn progresjon i sin matematiske forståelse og læring.

20 Fosna barnehage, Industriveien 16 b, 6517 Kristiansund, Tlf: / 92, E-post: