PLAN FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE. Nordlandet barneskole Blåskjellet barnehage Fosna barnehage Juulenga barnehage

Transkript

1 PLAN FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Nordlandet barneskole Blåskjellet barnehage Fosna barnehage Juulenga barnehage

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5 Side 6 Side 7 8 Side 9-11 Side Lovgrunnlag Årshjul for overgangbarnehage/skole Mal for foreldremøte Mal for besøk i skolen Mal for overføringsmøte skolestartere Besøk i barnehagen Snart klar for å lese Infoskriv til foreldre Rammeplan for språk Evalueringsmaler

3 LOVGRUNNLAG Krav til sammenheng ved overgang fra barnehagen til skolen. Lovverket setter følgende krav: Rammeplanen for barnehagen sier i kapittel 5.1. Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til 1. trinn og skolefritidsordningen. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Planer for barns overgang til skolen må være nedfelt i barnehagens plan. Rammeplanen er en prosessorientert plan hvor det legges vekt på at barna skal gis mulighet til erfaringer, opplevelse og medbestemmelse. Kunnskapsløftet Under prinsipper for opplæring finner vi: Godt og systematisk samarbeid mellom barnehage og barnetrinn, barnetrinn og ungdomstrinn, ungdomstrinn og videregående opplæring skal bidra til å lette overgangen mellom de ulike trinnene i opplæringsforløpet. Samarbeid med andre offentlige instanser med ansvar for barn og unges læring, utvikling og oppvekstmiljø er også en sentral oppgave for skolen. Dette gjelder særlig for elever med behov for særskilt tilrettelegging. Kunnskapsløftet er en resultatorientert plan.

4 ÅRSHJUL FOR OVERGANG BARNEHAGE / SKOLE AKTIVITET MND. ANSVAR Info til skolen vedr. barn med spesielle behov året før skolestart, samt info om minoritetsspråklige barn. Planlegging av foreldremøte for skolestartere. Foreldremøte for skolestartere året før skolestart. Alle 5-åringer som skal starte ved Nordlandet barneskole påfølgende år. Vedlegg 1 Besøk i skolen Vedlegg 2 Møte vedr. barn med spesielle behov. PPT(Pedagogisk,psykologisk tjeneste) KO(Kristiansund opplæringssenter), skole, bhg. og evt. andre instanser. AUGUST SEPTEMBER OKTOBER JANUAR Styrer/enhetsleder NB! samtykke fra foresatte. Rektor Rektor, styrer, pedagogiske ledere og ressursteam ved skolen Pedagogiske ledere tar kontakt med 1.trinnslærerne KO Møte vedr. minoritetsspråklige barn. Kopi av informasjonsskriv til skolestartere sendes alle barnehager. FEBRUAR Styrer/enhetsleder Rektor Innhente liste fra Folkeregisteret. Overføringsmøte med skole/sfo, foresatte vedr. barn med spesielle behov. MAI KO Send skjema vedr. minoritetsspråklige barn til Allanengen skole. Styrer/enhetsleder Møte vedr. barn som har behov for ekstra stimulering i forhold til språkutvikling. Vedlegg 3 Besøk i barnehagen Vedlegg 4 JUNI Styrer/enhetsleder 1.trinnslærere for påfølgende år tar kontakt med barnehagen i mai.

5 HØST TIDSPUNKT/ TIDSBRUK: HVEM: MÅLET MED HOSPITERINGEN: Uke Personalet som har den eldste gruppa. Pedagogisk leder for den forrige eldste gruppa. Opp til barnehagen hvor mange de sender. Oppleve Språk i bruk, lek med språket HVA: Få med samling/språkinnlæring. FORBEREDELSE: EVALUERING: HVEM TAR KONTAKT: Eksempler på ukeplan utleveres fra lærere når vi er på besøk. Barnehagene og skolen evaluerer hospiteringen og foretar evt. korrigeringer på mal til neste observasjonshospitering. Pedagogisk leder for den eldste gruppa i barnehagen tar kontakt med 1. trinnslærerne.

6 VEDLEGG 3. MAL FOR OVERGANGSSAMTALE OM SKOLESTARTERE VÅR MÅL / HVORFOR: Tidlig identifisering av barn med behov for videre oppfølging innenfor språkutvikling. Minoritetsspråklige barn Sikre barna en god sammenheng og overgang mellom barnehage og skole TIDSPUNKT: A) Mai HVEM: A) Styrer i barnehage og rektor på skolen - Styrer tar kontakt for å avtale møte UTGANGSPUNKT: B) Pedagogisk leder for på den største lekegruppa (skolestarterne)+ 1.klasselærer (e) - Lærer tar kontakt for å avtale møte Samtykkeskjema fra foreldrene er undertegnet, og opplysningene som skal overbringes er godkjent ( j.fr. BARNELOVEN 30) HVILKE OPPLYSNINGER SKAL OVERBRINGES: Hva barnet har opplevd, lært og gjort i barnehagen EVALUERING: Formidle barnets sterke sider og generelle funksjonsnivå (Hva barnet mestrer og på hva det kan trenge særskilt støtte til) - Ovenstående avklares med foreldrene i foreldresamtale på våren Hva barnehagen som helhet har arbeidet med faglig og pedagogisk Barnehagene og skolen evaluerer møtet og foretar evt. korrigeringer på mal til neste overgangssamtale

7 VEDLEGG 4 MAL FOR BESØK I BARNEHAGEN TIDSPUNKT: Begynnelsen av juni HVEM: Kommende 1.trinns-lærere TIDSBRUK: HVA: FORBEREDELSE: Se hvordan barnegruppa fungerer i ulike aktiviteter i barnehagen (for eksempel lek, samlingsstund, aktivitet), hvordan barna forholder seg til fellesbeskjeder m.m. Skolen får utdelt barnehagens periodens månedsplan/14.dagersplan. EVALUERING: Barnehagene og skolen evaluerer hospiteringen og foretar evt. korrigeringer på mal til neste observasjonshospitering HVEM TAR KONTAKT: 1. trinns -lærere i begynnelsen mai

8 Nordlandet barneskole Snart klar for å lese?

9 HVORDAN BYGGE OPP UNDER BARNS SPRÅK-UTVIKLING FRAM MOT SKOLESTART? Jeg tar meg tid til å snakke med barnet mitt hver dag. Jeg avsetter tid til å lytte til barnet og svare på de utallige spørsmålene som det stiller. Jeg lære barnet mitt ordenes betydning,hvordan de sies, og gjerne også hvordan det kjennes i munnen å si ordene. Jeg leser rim og regler for barnet og synger enkle vers for det. Jeg leser noe til barnet hver dag for å vise hvor viktig lesing er. VI besøker biblioteket for å finne passende bøker til lesing i hjemmet. Sammen ser vi på bøker, magasiner og blader og snakker om hva vi ser, og hva vi leser. Jeg bygger opp under barnet leselyst. Jeg ber barnet mitt fortelle noe som har hendt i løpet av dagen, beskrive ulike forhold, osv. Jeg skriver innimellom nøyaktig ned det barnet har fortalt og leser det opp etterpå. Jeg legger til rette for lekeskriving, og lar barnet skrive på egne premisser. Jeg samtaler med barnet om hva det har skrevet. Barnet har sin egen bokhylle/bokkasse. Jeg oppmuntrer alle i familien til å lese for barnet mitt. Jeg bygger opp barnets selvfølelse slik at det skal ha et godt grunnlag for senere leseopplæring. Jeg prøver å lære barnet mitt lydene og bokstavene når det har lyst til det Jeg utsetter ikke barnets tilfredsstillelse av nysgjerrighet for lesing og skriving. Jeg stimuler og bygger opp under barnets lærelyst. Jeg er bevisst min rolle som språkmodell for barnet mitt. Husk: Barn begynner sjelden å lese og skrive spontant av seg selv. Skriftspråklige ferdigheter utvikles gjennom modellæring, egen aktivitet, samhandling og veiledning fra nære omsorgspersoner.

10 RAMMEPLAN FOR SPRÅK

11 Form/ Språklig bevissthet Klappe stavelser i navn Finne rimord Kunne si ei regle utenat, med variasjon i stemmebruk. Kunne lytte ut første lyd i ord med hjelp av en voksen. Lekeskrive huskelapper og lignende Tegning knyttet til tekst. En voksen skriver ned det barnet sier slik at de skjønner det er en sammenheng mellom det som blir sagt og det som blir skrevet ned. Kjenne igjen navnet sitt og kan skrive noen bokstaver i navnet. ( 1. bokstav) Møte bokstavene i naturlige situasjoner. Innhold/ Begreper Kunne noen samlebegreper som blant annet frukt, bær, grønnsaker, redskap, yrker, møbler, klær og kunne sortere billedkort etter samlebegreper. Kunne sette ord på følelser som sinne, redsel, glede og trist.. Kunne begreper knyttet til kropp, familie, lekeplass, hjemmet, barnehagen og nærmiljøet. Kunne fargene. Beskrive mønster som rutete, stripete, prikkete, ensfarget Preposisjoner: Det å kunne beskrive plassering av en gjenstand. F eks. over, under, på mellom, bak, foran og ved siden av. Begreper knyttet til tid som f. eks. i dag, i morgen, i går, dag, natt, døgn, kveld, morgen og ettermiddag. Årstider. Finne ord som har motsatt betydning: Mørk- lys, kort- lang, stor- liten, bredsmal, tykk tynn. ( S. Ostad) Gradbøye adjektiv: stor- større størst, liten- mindre minst. Sortere gjenstand etter størrelser, form og farge.

12 Innhold/ Matematiske begreper Se også begreper om tid, sortering og mønster ovenfor. Se momenter under oppgavebevissthet. Kunne telle til ti. Finne mengder opp til 5. Elevene skal kunne hente fem legoklosser, vise fem fingre og lignende. Kjenne igjen terningen og knytte øynene på terningen til antall. Geometriske figurer: Trekant, firkant og sirkel Bruk/ Aktivt ordforråd Jobbe med å gjenfortelle en enkel fortelling slik at andre forstår den. Dikte en historie ut fra bilder, får erfaring i å dikte historier i fortid, nåtid. Få erfaring med å gjenfortelle noe om innholdet i ei bok som noen har lest høyt for dem. Alle barn bør bli lest for og få delta i samtale hver dag. Oppgavebevissthet/ Selvstendighet Mestrer det å fullføre en aktivitet (små oppgaver). Greier å følge spilleregler i enkle terning- og kortspill, som f. eks stigespill, lotto og lignende. Alle barn bør få erfaring i å både vinne og tape i spill. Her tenker vi på turtaking, spilleretning, telle og flytte brikker og lignende. Ta imot veiledning av en voksen. Blyantgrep Kunne tegne menneske, hus, bil. Holde i saks og klippe i papir. Selvstendighet i av- og påkledningssituasjon. Mestrer rutinesituasjoner som garderobe, toalettbesøk (med håndvask). Mestrer overganger fra en situasjon til neste, som f. eks ta avskjed med foreldre, skifte av aktivitet og lignende. Greier å ta imot og utføre enkle beskjeder gitt i felleskap.

13 EVALUERING: Foreldremøte for skolestartere - høst Hvem: pedagogiske ledere i barnehagen og 1.klasselærere Dato: Hva fungerte bra Hva fungerte ikke bra Forslag til endringer Underskrift:

14 EVALUERING: Observasjonshospitering i skolen - høst Hvem: pedagogiske ledere i barnehagen og 1.klasselærere Dato: Hva fungerte bra Hva fungerte ikke bra Forslag til endringer Underskrift:

15 EVALUERING: Observasjonshospitering i barnehagen Hvem: pedagogiske ledere i barnehagen og 1.klasselærere Dato: Hva fungerte bra Hva fungerte ikke bra Forslag til endringer Underskrift: